St.prp. nr. 1 (2008-2009) - Statsbudsjettet
St.prp. nr. 1 (2008-2009) - Statsbudsjettet
St.prp. nr. 1 (2008-2009) - Statsbudsjettet
You also want an ePaper? Increase the reach of your titles
YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.
<strong>2008</strong>–<strong>2009</strong> <strong>St</strong>.<strong>prp</strong>. <strong>nr</strong>. 1<br />
Miljøverndepartementet<br />
31<br />
Boks 4.1 Klimaforliket: Auka satsing på klimatiltak i <strong>2009</strong><br />
Som følgje av regjeringa sine ambisiøse mål i<br />
klimapolitikken og klimaforliket på <strong>St</strong>ortinget,<br />
aukar klimasatsinga på mange departement<br />
sine budsjett, både til tiltak og til forsking.<br />
Over Uta<strong>nr</strong>iksdepartementet sitt budsjett<br />
blir det føreslått 1,5 mrd. kroner i løyving til tiltak<br />
mot avskoging i utviklingsland. Samtidig<br />
blir det gitt 1,5 mrd. kroner i tilsegnfullmakt til<br />
same føremål.<br />
Rammene til generell forsking på fornybar<br />
energi og karbonfangst og lagring aukar med<br />
300 mill. kroner. I tillegg blir det føreslått 150<br />
mill. kroner til oppretting av eit demonstrasjonsprogram<br />
for utvikling og introduksjon av<br />
nye fornybare energiteknologiar offshore.<br />
Løyvingane til investeringar, vedlikehald og<br />
drift i jernbanenettet aukar med om lag 1,3 mrd.<br />
kroner frå <strong>2008</strong> til <strong>2009</strong>. Det blir òg gjort framlegg<br />
om å etablere eit prøveprosjekt innanfor<br />
Samferdsledepartementet – Transnova, som<br />
skal fremje utvikling og bruk av meir miljøvennlege<br />
transportmiddel.<br />
Regjeringa skal leggje fram ein handlingsplan<br />
for det internasjonale arbeidet for karbonfangst<br />
og lagring som klimatiltak i løpet av<br />
<strong>2008</strong>. Det blir gjort framlegg om 20 mill. kroner<br />
over Olje- og energidepartementet sitt budsjett<br />
til dette i <strong>2009</strong>.<br />
Miljøverndepartementet får ein auke på 129<br />
mill. kroner til klimatiltak i <strong>2009</strong>. Det vil m.a. bli<br />
løyvd 22 mill. kroner til eit nytt kompetansesenter<br />
for auka kunnskap om is og klima ved Norsk<br />
Polarinstitutt i Tromsø. Senteret blir mellom<br />
anna eit viktig norsk bidrag til samarbeid med<br />
verdas «bre-statar» for å auke forståinga av korleis<br />
klimaendringane påverkar breane.<br />
Klimainnsatsen i polarstroka blir òg styrkt<br />
med 13,3 mill. kroner, gjennom auka løyvingar<br />
til Zeppelin målestasjon, til styrking av infrastrukturen<br />
i Ny-Ålesund og til gje<strong>nr</strong>eising av<br />
den norske forskingsstasjonen på Bouvetøya i<br />
Antarktis.<br />
Kampanjen «Klimaløftet» får auka løyvinga<br />
med 8 mill. kroner som ledd i satsinga på informasjon.<br />
Samtidig aukar løyvingane med 5 mill.<br />
kroner til innanlands tilpassing til klimaendringane.<br />
Det blir gjort framlegg om ei samla løyving<br />
på meir enn 1,83 mrd. kroner til CO 2 -handtering.<br />
Desse midla går m.a. til arbeidet med<br />
nasjonale CCS-prosjekt (Carbon Capture and<br />
<strong>St</strong>orage), forsking, utvikling og demonstrasjon<br />
av CO 2 -handteringsteknologi og drift av statsføretaket<br />
Gassnova SF.<br />
Det blir gjort framlegg om ei løyving på 715<br />
mill. kroner til kjøp av klimakvotar som utgjer<br />
ein auke på 210 mill. kroner og ei fullmakt til å<br />
inngå avtaler om kjøp av utsleppskvotar utover<br />
denne løyvinga for inntil 6,3 mrd. kroner som er<br />
ein auke på 2,7 mrd. kroner. Til kjøp av klimakvotar<br />
for statstilsette sine internasjonale tenestereiser<br />
med fly, blir det føreslått 8,4 mill. kroner<br />
og ei fullmakt på inntil 10,5 mill. kroner til å<br />
inngå avtaler utover denne løyvinga.<br />
Nedbryting av ozonlaget<br />
Trusselen mot ozonlaget er ikkje borte, men Montrealprotokollen<br />
har effektivt redusert bruken og<br />
utsleppa av KFK og andre ozo<strong>nr</strong>eduserande stoff<br />
frå dei rike industrilanda. Ei hovudutfordring internasjonalt<br />
er å gjere utviklingslanda i stand til å oppfylle<br />
forpliktingane sine under protokollen.<br />
Noreg har oppfylt krava i Montrealprotokollen<br />
og gjennomført EU-forordninga om ozo<strong>nr</strong>eduserande<br />
stoff. Det nasjonale arbeidet er no retta mot<br />
kontroll med at føresegnene blir etterlevde, og<br />
overvaking av miljøtilstanden.<br />
Langtransporterte luftforureiningar<br />
Internasjonale avtaler og nedlegging av forureinande<br />
industri i Europa har redusert forsuringsproblema<br />
i Noreg. Tolegrensene for forsuring av<br />
overflatevatn var overskridne på 42 pst. av arealet<br />
vårt i 1980 og 23 pst. i 2000, jf. ny kunnskap presentert<br />
i <strong>St</strong>.meld. <strong>nr</strong>. 26 (2006-2007) Regjeringens miljøpolitikk<br />
og rikets miljøtilstand. Med full effekt av<br />
Gøteborgprotokollen vil tolegrensene venteleg<br />
vere overskridne på om lag 11 pst. av Noregs areal<br />
i 2010. Noreg var og er avhengig av omfattande<br />
reduksjonar av utslepp i Europa for å løyse miljøproblema<br />
som skriv seg frå langtransportert luftforureining.<br />
Gøteborgprotokollen krev at dei årlege norske<br />
svovelutsleppa er maksimalt 22 000 tonn frå 2010.<br />
Regjeringa legg opp til at dette kravet skal oppfyllast<br />
gjennom nye utsleppskrav til industrien, jf.<br />
intensjonsavtala med Norsk Industri (tidlegare<br />
Prosessindustriens Landsforeining).
Change language