Sagbladet - Norsk Bygdesagforening

More documents

Recommendations

Info

<strong>Sagbladet</strong> Erfaringer fra frustrert sagkjøper Jeg kjøpte meg en sag med forlenger i 1992, til å skjære kremen av eget tømmer på. Dette var en sag jeg var veldig fornøyd med, og hadde den frem til 2006. Jeg hadde etter hvert ønsker om å bytte til elektrisk og en sag med litt mer hjelpemidler på. Da falt valget på en ny stasjonær elektrisk sag. Som kunne skjære opp i 9 m lengder og opp til 95 cm i diameter. Fikk sagen levert i romjulen 2006, men startet ikke å bruke den før våren 2007. Sagen kom fra Polen og var bygd om fra 400V til 230V for å skulle brukes Norge. Det var i starten en del elektriske problemer pga ombyggingen men det fikk vi etter hvert orden på med kontakt på tlf med leverandøren og servicemann, og nye deler som måtte byttes. Men jeg var ikke fornøyd med skurkvaliteten, på den nye sagen. Var i kontakt med servicemann og vi prøvde å justere, så også at ikke vinkler, stoppere og benkforlenger var helt 100. Servicemann fra Norge og Polen var her høsten 2007 og så på problemene og lova å komme tilbake neste høst i forbindelse med Dyrsku’n i Seljord. Men når jeg startet opp igjen våren 2008 skjønte jeg at det ble for lenge å vente, når det var ujevn skur, dumper på forskjellige plasser og problemer med vinkel. Og kundene fra sist sesong hadde klaga. Jeg hadde etter hvert fått øynene opp for at det kunne være noe med skinna som sagen går på. Tok kontakt igjen på tlf men da hadde sagleverandøren her i Norge byttet til en ny servicemann. De kom fra leverandøren og så på problema og hadde mange teorier, med alt i fra ujevnt underlag, vanskelig tømmer evt. med kvist eller frossent, blad som var feil vigga osv. sette under flere bein for å gjøre skinne mer stødig. De prøvde å justere og rette opp litt, men det ble ikke noe bedre. De skulle komme og sette på et nytt bein til neste sesong. Jon Folsland. Sesongen 2009 kom og jeg hadde etterhvert begynt å bli mektig lei av ”vent å se metoden” til leverandøren. Jeg hadde i mellomtiden hatt flere maskinkyndige som hadde vert å sett på sagen og kommet med tips. Kjøpt laser, lang rettholt og skikkelig vinkel. Jeg gikk litt hardere på og begynte å kommunisere skriftlig i tillegg. Det resulterte i tre forskjellige besøk av servicefolk fra produsenten i Polen sammen med leverandøren i Norge. De prøvde mange forskjellige ting, men sagen ble ikke bra. De kom med forslag om å bytte sagbenk, som jeg synes var en god løsning. Ny sagbenk kom i november 2009 sammen med servicefolk fra Polen, og de jobba som best de kunne i 5 samfulle dager til sammen, men det ble dessverre ikke et vellykket resultat nå heller. Beslutningen etter det besøket var å sende hele sagen tilbake til Polen, for å finne ut av det. Sagen kom tilbake i februar 2010, med servicefolk fra Polen igjen. De monterte den opp og prøvde å skjære, men jeg var fortsatt ikke fornøyd med resultat når den ikke ble kjørt på den hastighet som var normalt å kjøre på og ikke kunne ta den lengden og diameteren som det var oppgitt i brosjyren. Etter å eid sagen i 3,5 år og fått til 220 driftstimer, halvparten av timene har gått til tomgangskjøring, frustrasjon og målinger på benk. Og dusiner av blad som er byttet. Det har i denne perioden blitt mye ødelagt sagskur, så i to år har jeg måttet leieskjært tømmeret. Leverandøren kom med et forslag om å kjøpe tilbake sagen til en redusert pris. Jeg var ikke fornøyd med tilbudet, men etter en tenkepause ble det godtatt for å slippe og ha noe mer med leverandøren å gjøre. Men jeg så med skrekk og gru at den sagen låg ute til halv pris på leverandørens hjemmesider kort tid etter sagen var transportert bort fra meg. Jeg har etter dette lært at en må være mer kritisk fra første stund og ikke godta vent å se, og skriv klagene skriftlig. Etter dette hadde jeg en ny type sag på prøve, som sto til forventningene og det var en fryd å handtere og legge vekk materialer som var nøyaktig skjært. Tekst og foto: Jon Folsland. Når diameteren ble 30 cm og oppover ble avvikene større og mange. På det verste var det opp i 2 cm. 18 Forum for norske bygdesager
<strong>Sagbladet</strong> Laftekurs i Lofoten Interessen for rehabilitering og rekonstruksjon av eldre trebygninger har øket betydelig gjennom de siste åra. Det er for å kunne ta vare på eldre bygg til kommersielt formål som er mye av hensikten. Dette er aktuelt både i reiselivssammenheng og for å bevare lokal byggeskikk og kultur. Denne vinteren har Lofoten og Vesterålen Bygdesaglag gjennomført nytt laftekurs. Denne gangen er det teknikken ”tapplaft” som var tema. Dette er den mest krevende metode som nyttes for å sikre god tetting og solid binding i knuten. Foruten lafteknuten har kurset omhandlet ”dømling” lage vindu og døråpning med innfelling av ”beitski”. Nedfelling av takåser og inntapping av ”raftesperrer” eller ”skaftunger” som er et annet navn Tapplaft heter denne knuten. Med innvendig tapp og kinning som sikrer god binding og god tetting. på denne bygningsdelen. Legging av stående taktro med liggende avsluttnig ble omtalt. Tømret vi benyttet var femtoms sideskåret plank av sitkagran. Siden sitka er litt grovkvisten og følgelig slitsom å medrag for hand, ble Logosol laftefreser benyttet til dette. Vi kunne dermed legge vekt på å lære og å øve på selve knuten. Åtte mann har gjennom åtti timer med god veiledning av lokale laftere ferdigstillet en 12 kvm tømmerkasse som nå skal selges for å dekke kostnad til materialer og husleie. Til høsten planlegger vi kurs om stavlinebygg, mulig grindeverk, legging av torvtak, rehabilitering av vinduer og dører skal vi også prøve oss på. Vi skal også prøve å få til forelesninger om kvalitetskrav til tømmer for rehabilitering. Vårt mål med denne satsningen er å kunne lære handverket både for å nytte det i egen produksjon. Ikke minst for å kunne levere riktig material med riktig dimensjon til kunder som skal nytte det til rehabilitering. Sist men ikke minst, se at lokal skog også er egnet til lafting. Raftesperre (saktunge) er festet til takås med “svalehale”. Sikker hand med laftebila sikrer et godt resultat. Laftekassen begynner å ta form. Dører og vindusåpning blir skåret når den er flyttet til der den skal være. www.sag.no 19
Page 1: Sagbladet Forum for Norske Bygdesag
Page 4 and 5: Organisasjonsnytt Forsikringsavtale
Page 6 and 7: Medlemsbedriften Sagbruket i Inndal
Page 8 and 9: Medlemsbedriften Sagbruket i Inndal
Page 10 and 11: Sagbladet Gamle tradisjonar inn i e
Page 12 and 13: Sagbladet Konferansen Skog og Tre 2
Page 14 and 15: Sagbladet Møre Tre A/S - ei stor b
Page 16 and 17: Annonser www.sag.no Norsk Bygdesagf
Page 20 and 21: Sagskratten Hei alle likesinnede! E
Page 22 and 23: Kutterspon PRESSEMELDING Møre og R
Page 24: B Returadresse: Norsk Bygdesag Fore

Sagbladet - Norsk Bygdesagforening

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?