Sagbladet - Norsk Bygdesagforening

OrganisasjonsnyttKurs• 25. og 26. okt. Kurs i Drift av sagbruk, Mosjøen vgs.• Sortering av konstruksjonsvirke,28. og 29. okt. Tjeldsundbrua/Harstad, Leif Grøndahl.• Virke til Restaurering, 25., 26. og27. okt. Dovre, Steinar Moldal.• Virke til Restaurering, veke 44.Oppland, Steinar Moldal.• Drift av sagbruk/Bandsag, 4. og 5.nov. Bø i Telemark, Jens Kr.Berglund/Leif Grøndahl.• Tørkekurs, 8. og 9. nov. Sør-Trøndelag, Leif Grøndahl.Påmelding alle kursa seinast 5. dagarfør kursstart til Norsk Bygdesagforening,Ytrehorn Industriområde,6763 Hornindal, e-post: norbygd@online.no eller telefon 918 86 113.BygdeMart`nArneberg dobbelkante,komplett med 4 bra blad,selges kr.13.000,-Pris kan diskuteresved hurtig avgjørelse.N.Lomsdal sagv/Andreas LomsdalMobil: 957 87 408Andre arrangement23. september er Norsk Bygdesagforeninginvitert til Mosjøen (VefsnLandbrukskule) for å fortelje ombygdesagene i Norge. Det er Nortrev/Arnold Forbergskog som har tekeinitiativet til møtet der tema er satsingpå bygdesager i regionen. Medbakgrunn i at Bergene Holm har lagtned Nesbruket i Mosjøen er detgrunnlag for å satse på trelastproduksjoni området. Dette er eitspennande prosjekt som vi gjernedeltek på. Det blir referat i nesteSagbladet.Eit anna arrangement som vi er inviterttil er ein konferanse i Sverigeder Skogsgårdens Potentialer skalvere tema og ”Tjäna pengar på trä”er hovudtema. Vi er invitert i lagmed Trevekst i Oppland til dettearrangementet. Vi skal der haldeforedrag om organiseringaav Norsk Bygdesagforeningog om detprosjektet som er i gongmed tanke på ein betrekompetanse og betreflyt i verdikjeda mellomtre på rot og ferdigematerialer til restaureringsformål.StyremøteNytt styremøte i NorskBygdesagforening blirden 10. – 11. november.Dei som har saker deiønskjer styret skal taopp må sende dei tilorganisasjonen. Det ersjeldan vi har fått innsaker til handsamingfrå enkeltmedlemmar,men vi vil gjerne at deLedende leverandør av sagbruksmaskiner!Telf. 62 82 15 55Fax. 62 82 15 50e-post: info@se-saws.nowww.se-saws.nokjem med innspel slik at vi kan gjereein betre jobb. I ein landsomfattandeorganisasjon er det ikkje alltidlike lett å få oversikt over deiutfordringane kvar enkelt medlemhar i kvardagen.MedlemstalDet er ingen store endringar i medlemstaletså langt i år, men håparalle som er registrert som medlemmarbetalar kontingenten. Det ernokon som enno ikkje har betaltfor 2010 og som vi dessverre måslette om dei ikkje betalar innankort tid. Purring vil bli sendt ut idesse tider.Studietur i NordI desse dager (22. – 23. september)gjennomføres det ein spennande 2dagers studietur i Nordland/Troms.På turen skal dei påmelde som iskrivande stund er 23. stk. besøkje:Bogen Trevare, allsidig trevarefabrikk,Sjøvegan Hyttefabrikk ogLarsen Laft, Fossmotunet, MidtTroms Museum (Ei samling av byggmed mykje interessant tradisjonshandverk),Vikensenter (Nord Norgessvar på Modum bad. Foruten etinteressant sted er bygningen sattopp av massivtre levert av MoelvenBruk, Vikgården (Historisk gård fratida da Østerdølingene kom til IndreTroms, både byggeskikk og tradisjonshandverk),Vikbekken (elv hvorder er rekonstruert vanndrevnemaskiner: oppgangssag, kvern,el.verk, og stampe), Medlemsbesøkhos Ulf Lasen (Har oppdrag fra fylkeskonservatormed rehabiliteringav dører og vinduer. Lager kopi avlister, utvendig og innvendig kledningtil restaurering av verneverdigebygg).Vi ønskjer alle ein fin tur og håparpå godt referat i neste Sagblad.Lokale studieturar er ein svært godmåte å bygge kompetanse og åbygge nettverk på. Her er det plasstil både det faglege og sosiale. Eioppmoding til andre lokallag/fylkeslagom å sjå på slike alternativ.4Forum for norske bygdesager

OrganisasjonsnyttBandsagkursetnytt kurstilbudi foreningenInnstilling, stell og vedlikeholdav bandsag og bandsagblad.Produksjon og salg av bandsagersom gådssag har øket kraftig. Forskningog utvikling av sag og sagbladhar skjedd i takt med øketetterspørsel. Mye nytt er kommetde senere åra. Utfordringene ermange, alt fra å takle bølgeskur tilbladvalg og bladvedlikehold.Vi ser at der er kommet et størreutvalg av sagblad, og man blir usikkerpå hva man skal velge til sitt bruk.For å kunne få vite mer om detteog en del andre forhold som innvirkerpå resultat og driftsøkonomi,ble det den 3. juni gjennomførtkurs hos Kjell Jensen i Vik i Sortlandsom samtidig mottok ny bandsag.Kursleder under kurset var JensBerglund fra Miljøsaga. I alt ellevestykker fra Lofoten og VesterålenBygdesaglag deltok.Sliping med en enkle automatisk slipemaskin. Her stiller man inn både vinkel ogdybde. En enkel datamaskin sørger for å stoppe når alle tindene er ferdig slipt.I bakgrunne nysaga til Kjell Jensen. Den er beregent til å kunnen sage stokkerpå opptil 110 cm i diameter. Foto: Mona Berglund.Temaer underkurset• Innstilling av saghjulog bandstyring.• Valg av sagbladi forhold til hvilketvirke manskal sage.• Bladstramming.• Tilsetnigsveske.• Kvaproblemet.• Avspenning avsagblad, slipingog viging.Lei av dårlig tørking?Kjell Jensen og datter får vist hvordanman viger sagblad av jens Berglund.Dette vigeutstyret tar både høyre ogvenstre tinde i samme operasjon.Foto: Mona Berglund.Under oppsummeringkom det framat her var det myenyttig lærdom.Mange ting vi harslitt med fikk sinforklaring. Vi kantrygt anbefaleandre å arrangeretilsvarende opplegg.Vennlig hilsenTrygve Brenna.Vi kan trelasttørking!• IM Kondensasjonstørker• Kondensasjonstørker• Vacumtørker• Vi har både nytt og brukt tørkerutstyr• Fuktighetsmålere - flere modellerINMARK ASBoks 17, 3163 Borgheim Tlf: 333 82000 - 900 82004e-post: e-post@inmark.noSe vår hjemmeside: www.inmark.nowww.sag.no 5

OrganisasjonsnyttMarkens Grøde 2010– med deltagelse fråBygdesagforeningai ØstfoldMarkens Grøde blir arrangertannenhvert år midt i Østfold,nærmere bestemt Rakkestad.Dette er ei mat- og landbruksmessesom har besøksantallpå mellom 12 og 15.000 personer.Denne helga (13-15 august) komdet litt over 14 tusen besøkende.Vi i Bygdesagforeningen i Østfoldbestemte oss for å ha utstilling forå reklamere litt om oss selv. ThorLund var primus motor for å drai gang dette.Det teltet vi holdt til i, hadde fokuspå bio energi og energi sparing.Vi fikk en plass i sammen med Vikenskogeierforening og Havass skogeierlagog Østfold Skogselskap, noesom vi synes passet veldig bra. Vilagde stand med bakgrunn av villmarkspanel,utstoppet gaupe, beverog elg i go harmoni til skogsrelatertblikkfang.På utstillinga hadde vi høvel eksemplerpå de forskjellige lauvtreRagnar Sønstegård ved utstillinga til Norsk Bygdesagforening på Markens Grøde.slag som bjørk, ask, or, svartor, alm,osp, poppel, bøk, lerk, eik. Vi haddeogså en rekke eksempler på andreprofiler som medlemmene vårelager. John Anders Westby lagde etskilt med påskriften: Norsk Bygdesagforeningavd. Østfold, den blelaget av alm som ble sponset avThor Hesleskaug (driver med spesialskur innen stort lauvvirke). LarsWizur kom med et spesialprodukt,en kjempe fin tømret krakk som hanlager for salg. Den ble solgt på lørdagen(se bilde).Vi fikk snakket med mange personersom var interessert i hva vi drivermed og hva vi kan levere av spesielleprodukter. Vi fikk laget 500visittkort fra bygedsagforeningensom ble delt ut under arrangemanget.(takk til Inger-Marie som hjalposs på kort varsel). Vifikk også banner tilsendtfra Norsk Bygdesagforeningog en delmedlemsblad og annainformasjonsmateriell.Det ble flere besøkendesom blir fremtidigekunder av oss iØstfold. Og vi regnermed at det blir fleresom oppsøker oss pgadenne fremtredenen.Dette var et bra arrangementder vi fikkmarkedsført oss påen veldig god måte.Lars Wisur hadde produsert dette populære møbelet til utstillinga. ”Krakken” vart selt underutstillinga.Mvh styret i NorskBygdesagforeningavd. Østfold.6Forum for norske bygdesager

MedlemsbedriftenKvam Bygdesag,Vang i ValdresAndris J. Kvam har drive sagbruksidan 1988, då han bygdeopp nytt saghus og sette innein Karabenk av typen YS 10.Eit anna sagbruk i bygdahadde nettopp lagt ned driftaog Andris såg då behov forat eit nytt sagbruk tok overnoko av aktiviteten. Det varforøvrig eit gamalt sagbrukpå garden frå før, som haddevore nytta til produksjon aveigne materialar. Denne gamletrebenken var klar for utskitningog med god etterspørselfor leigeskjæring vartKvam Bygdesag etablert.Tekst og foto: Inger-Marie SvingesetSagbruket utgjer i dag om lag 25%av omsetninga på garden. Andriser bonde og har mjølkeproduksjonsom hovudinntekt i tillegg til mangeandre gjeremål. Når vi møter hanpå gardstunet på Kvam Gard i Vangi Valdres, kjem han rett frå åkeren,der han har nytta tida etter fjøsstellettil å plukke eple. Ja, for epleblir potetene kalla i Vang. Dei fruktenevi vanlegvis kallar eple heitersøteple i Valdres, forklarar Andrismed eit smil.På saga er det hovudsakleg leigeskjæringsom føregår, Andris anslårat leigeskjæringa utgjer 90% av aktivitetenpå sagbruket. Det er hovudsaklegfolk i bygda som ønskjer åskjære tømmer til eige bruk. Dethar vore stor etterspørsel i den seinaretid, fortel han. Volumet harvariert frå år til år, men i år har hanskore om lag 500 kubikk. Underleigeskjæringa ønskjer han at 1 til2 mann er med under produksjonen.Det er mange gode medhjelpararein får, men ein må drive ein delmed opplæring når ein driv pådenne måten. Vi har blant annahatt fleire polakkar som har voremed på saga, fortel Andris. Flinkefolk, men med null erfaring frå sagbruk,må ein vere oppmerksame såein ikkje skapar nokon farar.Ei anna utfordring med leigeskjæringer at det ofte er varierandekvalitet på tømmeret. Trea er oftehogge nær gardsbruket eller inntilein veg. Største utfordringa er grovedimensjonar og spikar/framandlegemei stokken. Det verste tilfelleeg har vore borte i var ein stokk derdet var 24 stk. 4” spikar i ein stokk.Den var visst brukt som stige til eileikehytte litt lenger oppe i treet.Andris fakturerer kunden kr. 100 forkvar spikar, men dette vil han auketil komande sesong. Problem medAndris og sonen Erik, framfor Kara-saga som hovudsakleg er brukt til leigeskjæring.Spikar og andre framandlegeme erikkje uvanleg under leigeskjæring.Her illustrert ved ei kule til eit Kraggevær. Hardmetallblad tåler kuler,men ikkje spikar, fortel Andris Kvam.spikar førekjem nesten i kvart lassog fører til mykje ekstraarbeid ogekstrakostnadar, meddeler Andris.Han har vore godt nøgd med Karasaga,men er litt i tenkjeboksen påkva han skal gjere framover. Sagahar fått noko slitasje på vinklanepå sagbrettet. Desse må skiftast uteller ein må investere i nytt brett.Andris vurderer også å skifte utheile saga med ein nyare modell,med noko meir ekstrautstyr. Det harblitt auka etterspørsel i sambandmed finanskrisa. Fleire trur dei hardårlegare råd og reiser til skogs forå ta ut eigen skog og få produsertbillegare materialar, forklarar Kvam.Han trur og at det er ein smitteeffekt,slik at når ein først reiser tilskogs, vil gjerne naboen også hogge.På Kvam Gard høgg dei og skog tileige bruk. Det er hovudsakleg gransom står på eigedomen, men ògandre treslag som osp og lerk. Detvar planta fleire forsøksfelt på KvamGard rundt 1920. Desse kan dei nohauste. Andris forbrukar om lag 50m 3 tømmer pr. år til eige forbruk,sjølv om det varierer ein del frå årtil år. Desse høgg han av eigen skog.Andris er noko usikker på kva balansekvantumetpå skogeigedomenligg på, men meinar det ligg rundt200 m 3 pr. år no. Eigedomen harfått Miljøregistreringar på sin eigedomsom fører til redusert aktiviteti nokon område, men heldigvis i deiområda med dårlegast tilgjenge.Det er mykje ospeskog i Vang, somer interessant for biologarwww.sag.no 7

MedlemsbedriftenKvam Bygdesag,Vang i Valdresforklarar Kvam som sjølv har voremed i ei gruppe som skulle vurdereMiljøregisteringar. Han sat då somrepresentant for skogeigarane (Vikenskogeigarforening). Eit interessantarbeid, men han vedgår at hanikkje er einig i alt som skjer pådenne fronten for tida. Det er fleireskogeigarar som har fått bandlagtstore områder i kommunen og sjølvom dei har blitt tilbydd erstatning,er dette for små summar, meinarAndris.BiproduktaHunen frå saga blir selt til gjerdingog til ved. Heile hunbuntar blir hentaav kjøparane og mykje går unnaetter kvart som ein skjær, fortelKvam. Vi brukar også ein del hun tiloppvarming av eigne hus. Vi harstort forbruk av ved til eige bruk, dåvi har fleire gamle hus på gardensom skal oppvarmast. Vi har kjøptei vedmaskin av typen Bille frå Sverige.Den tek dimensjonar opp til22 cm diameter og deler i to. Denhar automatisk inn- og utmating ogeignar seg godt til kløyving av hunogså. Andris er godt nøgd med maskinasom har stor kapasitet.Sagflisa er det veldig stor etterspørseletter, til strø hjå bøndene.Det er ikkje så mange som har flisfor sal lenger, så når dei ikkje får taki her i bygda, må bøndene reise tilBegna Bruk, Land Sag eller til Golfor å hente.Skisse over tunet slik husa er plassert. Husa med stipla linje er borte, men resten avhusa er restaurerte. Berre “Arrestanten og Låvetuft” er borte frå det gamle tunet.Andris overtok garden i 1987 etterfar sin. Første gjeremål var å byggenytt bustadhus på garden. Valetvart ikkje eit nytt hus av nye materialar,men eit gamalt tømmerhuskjøpt ”på rot” på Hedmark. Husetvart merka, plukka ned og sett oppigjen på Kvam. Eit spennande prosjektsom enno ikkje er heilt fullført,men no er det berre 3. etasjen somskal delast av i litt fleire rom og innreiastigjen, understrekar Andris.På Kvam Gard er det eit eldgamaltgardstun som har blitt restaurertgjennom mange år. Garden er eingamal lensmannsgard og tingstadmed historie tilbake til 1500-talet.Den var “Presteenkesete” - bustadfor presteenkene i bygda og namnetKvam tyder stutt dal eller vik ilendet, med høge bakkar på sidene.Gardstunet er i dag eit levandekulturminne med ni små og storehus bygde mellom 1780 og 1846.No for tida er fjøsen frå 1780 underrestaurering. Den har blitt plukkaned og støypt under, reparert ogTre av dei restaurerte husa på den gamle Lensmannsgarden.8Forum for norske bygdesager

Medlemsbedriftensett opp igjen. Dei arbeider no medtaket. Prosjektet har ei kostnadsråmepå 700.000 kr. og dei har fått200.000 kr. i støtte til prosjektet medrestaurering av fjøset. Sagbruket erein viktig del av restaureringsarbeidetog ein får produsert det eintreng. Breie vindskiebord i lerk erdet siste som er kome på plass påfjøsen.Bildet viser eit hjørne i den nyrestaurertefjøsen, der ein har reparert eindel av stokkane.Det gamle gardstunet blir brukt tilbygdeturisme. Servering av tradisjonsmatog omvisning står mor ogfar til Andris for. I hovedhuset er detòg selskapslokaler som blir nytta tilmøter, konfirmasjonar, utstillingarosv. Det er eit nydeleg tun med kjempefinutsikt, mot Vestlandsfjellai vest og skogkledde åsar mot aust.På tunet møter vi geiter, som ermiljøskaparar i tunet. Les meir omkulturlivet på Kvam gard på nettsidenewww.kvamgard.net. Ingen tvilom at det er gjort mykje arbeid idet gamle tunet. Alle husa, 9 stk,har blitt restaurert og sikra mot forfall,men dette er ein kontinuerlegprosess der ein aldri kan seie segferdig, forklarar Andris. Det er hovudsaklegforeldra til Andris somhar teke seg av denne delen avgardsdrifta til no, men eg kan ikkjeforvente at dei kan drive i mangeår til, vedgår bonden. Det tek utrulegmykje tid å drifte dette gamlegardstunet så eg er spent på korleisframtida blir med tanke på drift.Sjølv om han er heiltidsbonde er detvanskeleg å få tida til å strekke til.Kona har fulltidsjobb i helse ogsosialetaten i Vang Kommune ogstuderer litt ved sidan av. Saman hardei 3 ungar som krev sitt, sjølv omdei hjelper til på garden.Framtida på Kvam BygdesagKvam bygdesag investerte i einhøvel av typen Jajod samtidig medat han starta opp sagbruket. Planenvar då at han skulle få på plass eithøvleri og. Dette har måtte ventedå andre oppgåver måtte prioriterastførst. Høvelen står såleis i saghusetenno og er ikkje montert. Deter andre bruk i bygda som har høvleriog som tek på seg leigehøvling.Andris vil bygge på saghuset og lage”grav” under høvelen, samstundessom høvelen blir bygd inne. Detteer det første som skal gjerast i avinvesteringar på sagbruket. Andrismeinar bestemt at det ville aukalønsemda på sagbruket dersom hankunne tilby justert/høvla materialar.Han ville då hatt hand om eit leddvidare i verdikjeda og få dennedelen av verdiskapinga.Ein enkel sagbenk med motorsagtil deling av grove stokkar er ogsåhøgt på ønskjelista til Andris. Påsikt ønskjer også Andris seg eit fellesfyringssystem for husa på gardensom er kombinert med trelasttørke.Med fleire hus på garden som trengoppvarming hadde det vore gunstigmed eit felles fyringsanlegg medkombinasjon med trelasttørke, meneg har enno ikkje konkrete planarpå dette. Største utfordringa tilAndris er tid. Han har ikkje marknadsførtKvam Bygdesag, bortsettfrå i ein lokal kalendar. Slik situasjonener no ønskjer eg ikkje størremengde oppdrag, men på sikt håpareg å kunne satse meir på saga, seierKvam. Å kunne produsere materialartil eit nytt fjøs i tre er og på ønskjelistatil Kvam.Andris om NorskBygdesagforeningAndris har vore medlem i NorskBygdesagforening nesten gjennomalle åra organisasjonen har eksistert.Han syns det er ein triveleg organisasjonog han les medlemsbladetnøye. Han har også arkivert alleblada han har motteke! Foreiningahar hatt ei fin utvikling og det erviktig med møteplassar for bransjenvår, understrekar Kvam. Eg har dessverrenytta meg lite av tilboda, menhar delteke på nokon kurs. Dettehar vore veldig bra, det sosiale erspesielt viktig for oss som driv åleineog det er flott å ha ein møteplassder ein kan diskutere faglege spørsmål.Han har også kjøpt HMS-planensom er produsert av Norsk Bygdesagforening.Eg brukar den aktivt påein del område, men ikkje alt harblitt brukt enno, vedgår Kvam. Isamband med leigeskjæring er detviktig å bruke ein del av permen,meinar han, og siktar til den delensom går på opplæring.Vi spør om det er noko han ønskjerat foreininga skulle arbeide meirmed? Svaret kjem fort og tydeleg:”Største utfordringa er prissettingpå produkt, det hadde vore ein storfordel for oss medlemmar om vihadde hatt nokon ”rettesnorer”i forhold til prissetting. Eg skullegjerne sett at vi hadde nokon prisundersøkingarein gong imellom,gjerne presentert i bladet, for å fåeit gjennomsnitt for kvar landsdel”.Bodskapen er motteken og vi lovarå ta opp igjen saka i foreininga.Andris har nytte av HMS permen hanhar kjøpt gjennom Norsk Bygdesagforening.www.sag.no 9

SagbladetLandbruksbygg i tregode løsninger for bonde, dyr og klimaLokale produsenter og kortreistetrematerialer i landbruksbygger noe av formåletmed en større satsning i regiav Treprogrammet i InnovasjonNorge. Resultatenekommer i regi av pilotfjøs medforskjellige bønder og leverandører.Tekst og foto: Ola Øyen.Felles for alle de gjennomførtepilotene er at det er penger å sparefor bonden og at det gir større produksjonhos dyra. Leverandørutviklinger ett av hovedtiltakene iTreprogrammet for å kunne økebruken av tre. I dette tiltaket børlandbruket selv gå foran. Responsener god og kunnskapen høy hos depilotene som er ferdige og de sompågår. Leverandørene er kreativepå nye gode løsninger og sammenhengenmellom IMEK (innendørsmekanisering), grunnarbeider ogselve bygget blir mer optimal vedå sette partene med bonden i sentrumrundt samme bord. Vanligvisplanlegges IMEK først og så blirresten som det blir. Ved å gjøredette settes norske trebaserte leverandøreri stand til å konkurrere medimport av betong og stål. I mangeav pilotene er det lokale leverandørerav takstoler, veggelementerog treinnredninger. Flere fjøs erblitt bygd i slepplaft og i stolpekonstruksjon.Begge disse løsningenegir aktivitet hos bygdesager ogkan bety nytt marked for flere.TrefjøsprosjektetNHO Innlandet, Trefylket i Hedmark,Nortura, DnB og Gjensidige satte igang ett forprosjekt om landbruksbyggi tre for å møte behovet forrimeligere bygg, bedre produksjonsmiljøer,mer tre og mindre brannfeller.Dette forprosjektet endte uti ett konsept for utvikling av norskeklimafjøs i tre. Etter dette ble detsatt i gang søk etter pilotfjøs. Dettearbeidet ble så vellykket at det blebesluttet av trebasert Innovasjonsprogrami Innovasjon Norge etterpåtrykk fra landbruksdepartementetå definere en egen satsning på trei landbruksbygg.Dette prosjektet skal gå ut 2012 ogskal utvikle gode treløsninger medlokale norske leverandører i byggsom er gode for både lommebokaog folk og fe.Resultater så langtLøsninger så langt har vært 4 ulikeløsninger iht konseptet for klimafjøsi tre. I tillegg har det vært samarbeidetmed Nortura fjøset – ettstolpefjøs i tømmer. De 5 ulike løsningenehar vært:• Massivtrefjøs for melkeku medlimtre søyler og dragere og massivtreplaterpå vegg og tak.Utviklet av Fjøssystemer, medleveranser fra Moelven. Bonde erOle Tollefsrud, Toten.• Elementlaftfjøs for kjøttfe medlimtre søyler, fagverks stoler i bunter og elementer av laftestokkermellom søylene. Taket er massivtmed stående 2x6” skrudd sammen.Utviklet av Sætersmoen Sag.Bonde er Ole Stensrud, Gausdal.Domen i Vingelen er en avart avdenne løsningen med enklereelementer.• Lett element i reisverkfjøs formelkeku med omvendte takstoleri fagverk, kledd inn, og lette uisolerteytterveggselementer medavstiving i søyler. Utviklet avMøre Tre. Bonde er Finn RogerTrodal, Averøy.• Spikret/skrudd massivtre tak av2x6” plank fortløpende for åbufre fukt og ta støy i fjøset.Utviklet av professor Nils I Bovimi samarbeid med Terje Strand.Leverandør Møre Tre. Bonde LeifKongshaug, Averøy.• Stolpefjøs i heltømmer, utvikletav Nortura for kjøttfe. Stolper ivegg og delsøyler inne i fjøsetog tømmer som bærer taket.Stor grad av egen innsats frabonden. Bygger er ”Biffringen”Solør.Felles for alle fjøsene er at de erlettisolerte eller kalde. De har naturligventilasjon over tak med luftinntakøverst på langveggen entengjennom gardin, luker eller tre sjalusi.Lett elementfjøset med omvendte takstoler.Videre er det i alle fjøsene arbeidetmed IMEK løsninger for å optimaliserearealet og konstruksjoner. Visier at trefjøs prosjekteres ovenfraog ned, mens betongfjøs prosjekteresnedenfra og opp. Største årsakentil dette er mye lettere konstruksjonermed tre og at veggeneer forbundet til søyler, som barekrever punktfundament i motsetningtil betong som krever kontinuerligbærende ringmur. Dettegir rimerigere løsninger for tre somkonstruksjon. I tillegg til dette har10Forum for norske bygdesager

Sagbladetdet vært jobbet med betong løsningene,og det er i flere av fjøseneredusert betongvolumet i gulvmed inntil 40%. Dette betyr mangekroner spart.Løsninger fra bygdesagerHva dette betyr for bygdesagene?Først og fremst er det mulighet forå kunne levere materialer til lokalebygg. Hvilke materialer er det aktueltå vurdere: Kanta tømmer tilstolpefjøset/ Norturafjøset, somsettes opp på byggeplass etter bestemtemaler. Enkel konstruksjon,som burde gi aktivitet til småsager.Elementlaft til veggseksjoner i bådekufjøs, kjøtt og småfe. Vanlig kantalaftetømmer satt sammen i elementersom heises på plass i veggen.Plank til tak; 2x6” usortert og muligujustert. Gjerne stygt virke, bare deter rett og bærer. Fallende lengder.Her må det samarbeides for det erofte større volumer. Enkle veggelementermed reisverk og kledning.Her burde bygdesagene samarbeidemed byggmester om å lage ytterveggelementene.Heltre søyler iyttervegg og som delende søylerinne i fjøset. Det arbeides nå medett pilotfjøs som har heltresøyler iyttervegg og inni. Treinnredninger.Dette er undervurdert i fjøs og kosterca 75% av stål.Dette er løsninger som mange bygdesagerkan ta del i. Finn en lokalStoplefjøset i heltømmer.Massivtrefjøs.bonde, finne en byggmester og takontakt med undertegnede i fjøsprosjektet,så ser vi hva vi får til.Markedet framoverMarkedet for landbruksbygg fra2009 til 2020 er stipulert til 20 milliarderkroner. Dette gjelder fjøs ogdriftsbygninger. Dette er ett lokalmarked, som ligger rett utenforsaga.Co2 bidragetCo2 binding kommer framover tilå bety mer og mer i politikken mhtføringer. Det vil høyst sannsynlig blipålegg og virkemidler for å fremmebruken av tre.En m 3 konstruksjonslast/tømmerbinder 1 tonn med CO2 fra skogen.I tillegg vil betong og stål i snittfrigi 1 tonn ekstra med CO2 i produksjon.Altså har trefjøs en klimaeffekt på 2 tonn positiv CO2 bidragpr m 3 trelast/tømmer. Ett Elementlaftfjøs på 20x50 meter har en positiveffekt på 900 tonn CO2. Dette ernoe bonden bør tenke på som forvalterav våre skoger og CO2 lagre.Landbruket responderer positivt påbruk av tre nettopp ut fra detteresonnementet.I tillegg kommer transport. Ett eksempelviser at det tar 2 trailere medbil og henger å transportete alleveggene til ett elementlaft fjøs på20x50 meter mens det tar 8 langtrailere å transportere betong elementene.Det er ett stort spørsmålstegnmht klima i riktig retning fortre og bygdesagene som lokaleleverandører.Så bygdesagene har en stor mulighet,men også ett ansvar for å bidratil mer trebruk. En egen web-sidevil bli utviklet i fjøsprosjektet. Vikommer tilbake til bladet meddenne adressen.www.sag.no 11

SagbladetBygdesagene i Rogalandpå offensiven - planlegger massivtreproduksjonBygdesagforeininga i Rogalandhar ei tid jobba med eitstort prosjekt. Dei ønskjer åsjå om det kan vere moglegå etablere ein massivtrefabrikki Rogaland.Tekst: Inger-Marie Svingeset.Foto: Treteknisk.Dei har gjennom sitt arbeid leigdinn hjelp frå Norsk Treteknisk Instituttfor utarbeiding av forprosjekt.Hovudmålet med forprosjektetvar å utarbeide grunnlagsmaterialetil eit beslutningsgrunnlag som kangje Bygdesagforeninga nok informasjontil å kunne ta valet om deiskal gå vidare med produktutviklingog detaljprosjektering av ei ny produksjonsverksemdfor massivtreelementeri Rogaland. Konklusjonaneav forprosjektet er positive og medlemmanehar no sagt at dei er villegetil å delta i hovudprosjektet.BakgrunnMassivtreelement er bygningselementlaga av plankar eller/og bordsom er samanføyd med tredyblar,boltar, skurar eller liming. Det eraukande interesse for bruk av massivtrei Noreg. Dette har blant annaBilde av deler av prosjektgruppa på studietur i Oslo.samanheng med aukande fokus påmiljøvenlege byggjesystem, kortarebyggetid og kostnadseffektive løysingar.I land som Austerrike og Tysklander bruk av massivtreelementer ibyggindustrien godt utbredt. Ogsåi f. eks. Sverige er det betydelig aktivitet.I Noreg har vi i dag nokonetablerte produsentar, der MoelvenMassivtre AS og Holz 100 er dei tostørste produsentane. Det blir ogsåimportert element frå andre landi Europa, heiter det i rapporten fråTreteknisk.Bakgrunnen for at 13 bygdesageri Rogaland ønskte å få utgreia muligheitenefor å etablere ein massivtrefabrikk,var at dei ville utnytteein større del av produksjonskapasitetenhjå dei enkelte sagbruk inni ein lokal massivtreproduksjon. Detoffentlege ønskjer meir trebruk ogbruk av fornybare ressursar: I handlingsplanenfor skogbruket i Rogalandsignaliserer ein eit ønskje ommeir bruk av lokalt tømmer og sterkareforedlingsrad av tømmeret. Pr.i dag blir 95% av alt tømmer somblir avvirka i Rogaland eksportertut av fylket. På denne måten er detfleire som bør vere med å dra lassetnår ein eventuell fabrikk skal etablerast.Tidspunktet må vere riktignår så mange instansar har dettesom målsetjing, understrekar SveinKjetil Rønnevik.Her blir ferdige element heist på plass i eit massivtrehus.Kort byggetid er ein av fordelane medå velje massivtre.12Forum for norske bygdesager

SagbladetForprosjektet har hatt følgjandeorganiseringRogaland Bygdesagforening sin arbeidsgruppehar bestått av ÅsmundBakka, Rune Skjørestad og SveinKjetil Rønnevik (leiar). Tretekniskhar hatt prosjektansvar og dennegruppa har bestått av. Anders Q.Nyrud, Jarle Aarstad og Brede Lesjø(prosjektleiar).I rapporten til forprosjektet harTreteknisk Institutt gjort greie fordei ulike måtane å produsere massivtreelementerpå, og har konkludertmed følgjande: Ein massivtrefabrikki Rogaland bør starte medproduksjon av massivtreelement avtrelast som krysslegges og festesmed spikar. Elementa bør kunneomarbeidast med relativt enkle midlar(fres og sag). Fabrikken skalnytte lokalt råstoff frå trelastprodusentari Rogaland, men vil ogsåkjøpe inn trelast frå andre delar avlandet og evt. utlandet ved behov.Denne type massivtreelement somher blir planlagt produsert eignarseg spesielt godt som veggelement.Dei kan brukast i alle typar bygg,for eksempel bustadar, hytter ellerlandbruksbygg. Det er begrensingarmed omsyn til bruk der elementasEksempel på korleis ein massivtrerom ser ut etter at det har kome på plass.overflater er synlege. Synlege overflatermå påregnast å behandlastfør montering. Det kan og vere aktueltå lage element for andre bruksområdesom for eksempel balkongartil montering på eksisterande bygg,element for å kle betongstrukturarog vindskjermar.Gjennom forprosjektet er det settpå ulike typar produksjonsutstyr,kvar er det mest hensiktsmessig åplassere fabrikken og kva vil dettekoste. På noverande tidspunkt vilikkje leiaren i fylkeslaget, Svein KjetilRønnevik gå ut med kostnadar ogkalkylar. Det er for tidleg i fasen,men han innrømmer at han har trupå prosjektet. Alle dei andre aktøraneer også positive og ønskjer ågå vidare med eit hovudprosjekt.Dette inneber at dei detaljplanleggereit massivtreanlegg og formalisererprosjektet.Å gå saman om eit så stort prosjekter sjølvsagt ei stor utfordring, seierSvein Kjetil, men å få hand om heileverdikjeda frå råstoff til ferdig produkter ein stor fordel for oss. Vi serat vi på denne måten kan få meirigjen for produkta som blir produsertepå sagene våre og at vi får utnyttaproduksjonskapasiteten påein mykje betre måte. At ein størredel av tømmeret som blir avverkai Rogaland blir vidareforedla innanforfylket er også veldig positivt,understrekar ein engasjert leiar ifylkeslaget.Her heises eit element til huset på plass.Vi har ein stor marknad i Rogalandog byggjeaktiviteten er stor.www.sag.no13

SagbladetBygdesagene i Rogalandpå offensiven - planlegger massivtreproduksjonMykje tyder også på at massivtreelementvil bli meir og meir tatt ibruk i tida framover. Mest med tankepå kort byggetid og at massivtreer eit svært miljøvenleg produkt. Imarknaden er det mange moglegheiteri Rogaland og det kan vertevanskeleg å velje eit segment å satsepå. Det er statistisk veldig høg aktiviteti Rogaland, godt over landsgjennomsnittet,godt fordelt overåret og på alle byggtypar. Innanforlandbruk og fritidsbygg er krav fråTEK mildare og kanskje enklare åbegynne å produsere element mot.Proffe utbyggarar er også proffepå å presse prisar, så her vil det krevjastmykje meir av seljar, skriv Tretekniski sin rapport.Dokumentasjon er og blir eit viktigkrav frå alle brukarar og som foralle byggjematerial blir det ytterlegareskjerpa krav i framtida. Byggjeaktivitetanei Rogaland tilseier atdet innanfor kategoriane fritidsbygg,garasje/uthus og landbruksbyggblir bygd årleg ca. 100.000 m 2ytterveggareal. Estimert produksjonpå 10.000 m 2 utgjer då 10% avdesse kategoriane. I tillegg kjeminnerveggar og etasjeskiller/golvelementog andre kategoriar innanformassivtreelement.Å bygge i massivtre er om lag som å bygge med lego. Veggane blir speisa i hopi det dei blir heisa på plass.Etter planen vil no hovudprosjetktetstarte opp i haust og vi ventar ispenning på resultatet av det.14Forum for norske bygdesager

Annonsewww.sag.nowww.sag.no 15

Annonserwww.sag.no16Forum for norske bygdesager

Annonserwww.sag.noPrøv oss når det gjelder•Fuktmålere• Rundkuttere, profilkuttere•Rillestål, rundkutterstål•Laserlys•Strammeverktøy•Binol smøre/renseolje•Titac plaststifter, stiftemaskiner•Barkriverstål•Huggerkniver og barkriverstål•Tømmerkritt•Stempel, fargeruller m.m•KjedekappsagerDessuten nye og brukte maskiner forsagbruk og høvleri.Hegdal Næringspark, 3261 LarvikTlf. 33 16 56 50Fax 33 16 56 60e-post info@fonhus.nowww.fonhus.noGodeog effektivesagmaskinerSirkelsager • Utrustning for sirkelsagerKantverk • Slipemaskiner • SaglinjerKapsagerKARA har produsert smasagbruk siden 1918Kallion Konepaja Oywww.karasaw.comKJØSNES MASKINArn Olav Kjøsnes7580 SELBU, Tlf. 915 97357www.k-maskin.noSAGTEKNIKKIng. Carl H. Svensen3425 REISTAD, Tlf. 952 37460www.sagteknikk.noVi leverer tømmersagblader og verktøyav beste kvalitet• Rillestål• Not og fjær• Høvleverktøy• Kutterstål• Borer• Vendeskjær• Båndsagblad• service, sliping og reparasjonLIEDS Verktøy ASPostboks 80406022 ÅlesundTelefon: 70 17 28 00Fax: 70 17 28 01E-post: post@lieds.nowww.sag.no 17

SagbladetBjørkheimstølen - eit spennanderestaurerings og formidlingsprosjekt i ValdresBjørkheimstølen står no ferdigetter at eit stort restureringsprosjekter gjennomført. Ispissen for arbeidet har Stipendiati Bygningsvern Else”Sprossa” Rønnevig stått. Hofortel her litt frå sine personlegeerfaringar med prosjektBjørkheimstølen.Store forandringer har skjedd i vårtlevesett siden stølsdriften tok til ifjellet for flere hundre år siden. Avden grunn er ikke bygninger ogkulturlandskapet som før i tiden.Mitt første møte med Bjørkheimstølenopplevde jeg på en utflukttil stølsområdet Kinnholt høsten2004. Plutselig fanget blikket mitten grå salrygga liten bygning innei et bjørkekratt. Dette måtte jeg senærmere på for aldri hadde jeg settnoe så vakkert i sin elendighet. Derog da ble jeg hodestups forelsketi stedet og denne forelskelsen varikke et lite blaff, den varte ved oger like sterk den dag i dag. Vi varrett og slett som skapt for hverandre.Fem år er gått siden vårt første møteog fra høsten 2010 blir vi samboerefor da er «kjæresten min» restaurertetter mange år som ensomDette gamle stølshuset falt Else “Sprossa” Rønnevig for. I dag er det ferdig restaurert,ved hjelp av storstilt dugnad fra mange. Alt restaureringsarbeidet erdokumentert og fotografert av “Sprossa”.«uteligger» i fjellheimen. Bjørkheimselethar med andre ord «rettetryggen», fått verdigheten tilbakeog gleder seg til å ta imot besøkendefra nær og fjern som er interesserti å høre historien om hvordandet gikk til at den ble «reddet». Vigleder oss allerede nå til å se derepå stølsvollen neste høst.For de av dere som ikke kjenner tilstedet så kan jeg fortelle at Bjørkheimstølenmed sel er fra 1800-taletog ligger på Kinnholt lengst sør-østi Vestre Slidre kommune mot Stølsviddai Nord-Aurdal i øst og motHemsedal i sør. Dette er en nedlagtstøl som ikke har vært i bruk sidensist på 60-tallet og der det ikke harvært stølsdrift på 11 år. Dette erhovedgrunnen til det sterke forfallet.Hovedbruket drives av sønnentil eieren. Gårdbrukeren driver i dagmed melkeproduksjon og stølsdriftpå Vistestølen ved Vaset, men harplaner om å bruke stølsjordene påBjørkheimstølen til storfebeite forungdyr.Slik såg stølshuset ut innvendig før restaureringa tok til.Eierne Astrid og Ola Nordli hartakket ja til å leige ut selet til megpå åremål i 10 år mot restaurering.Selve restaureringsarbeidet skalorganiseres av meg. Deler av restaureringsarbeidetskal gjennomføressom kurs, slik at mye av arbeidsinnsatseni restaureringa blir i formav dugnad. Kursene holdes i regi avValdres Folkemuseum. Organiseringaav tiltaket er støtta av detlokale prosjektet, ”Heime og påstøle”, som involverer eiere, fjellstyreog landbrukskontor i VestreSlidre. Prosjektet ”Heime og påstøle” ønsker å samarbeide medVerdiskapingsprogrammet når detgjelder gjennomføring, slik at detblir tilpassa de regionale satsingenei Valdres Natur- og Kulturpark ogVerdiskapingsprogrammet for kulturminner.18Forum for norske bygdesager

SagbladetDet er et ønske og mål for bådemeg og ”Heime og på støle” at tiltaketblir en modell som kan overførestil andre eiere og åremålsleiereav sel som ikke er i drift ogsom trenger restaurering. Dettegjelder spesielt innenfor arbeidetsom skal gjennomføres som kurs/kompetanseheving i Valdres. Aldrii mitt 30 årige arbeid med vern avkulturminner i Norge har jeg blittså godt ivaretatt når jeg har ønsketå gjennomføre et tiltak som det jegElse “Sprossa” Rønnevig håpar at prosjektet skal fåstor smitteeffekt i nærområdet, men også kunne vekkeinteresse andre stader i Norge.har blitt her i Vestre Slidre kommuneog Oppland Fylkeskommune. Deter med glede, takknemlighet og storinteresse jeg arbeider med detteformidlingsprosjektet.Vennlig hilsen Else Sprossa Rønnevig.Fakta om prosjektetRiksantikvaren med Verdiskapingsprogrammetfor Kulturminner harvore med å finansiert prosjektet.Hensikta med detteVerdiskapingsprogrammetfor kulturminneer å få kulturminneog kulturmiljøinn som ein del av utviklingai lokalmiljøaog næringsliv. Valdes ersaman med Nord- Gudbrandsdalenein avelleve pilotar for Verdiskapingsprogrammetfor kulturminne. Dettebetyr ei ekstra satsingpå tiltak som kan gjeauka vediskaping i Valdres. Hovudintensjonenmed programmet iValdres er å styrke kulturarvsdimensjonane,med vekt på stølsliv ogstavkyrkjer.Kompetansebygging har vore einvesentleg del av prosjektet rundtBjørkheimstølen og det blitt haldekurs i: Tørrmuring, overflatebehandling,restaurering av glas og dører,tekking med never og torv, restaureringav pipe og eldstad og taktekkingmed skifer.Norsk Bygdesagforening har voremed på denne dugnaden gjennomå skjære materialar til restaureringa.Det er Kvam Bygdesag v/AndrisKvam som har stått for produksjonenog vi har fått svært gode tilbakemeldingarpå kvaliteten påprodukta. Samarbeidet med Else”Sprossa” Rønnevig vil fortsetje eitid til, og ho blir truleg ein av foredragshaldarnepå fagdagen påRøros.917 26 975www.sag.no 19

SagskrattenHei!I en trøndelagsbygd satt to kareri badstua og renset kroppene sine.Den ene satt og stirret på denandre, og sa: - Du har så store fota?- Det kjæm se av at æ ha traska såmy i skog og mark, æ e skogsarbeider.- Jaha. Å så har du så store næva?- Det kjæm sæ av at æ ha holle timotorsaga så my når æ høgg tømmer.Det ble stille en stund; - Men, dupisse itj my nei?-------------------------------------------------En til:Det var kommet inn to meldingertil lokalavisa. Den ene var at eneldre ungkar i bygda hadde giftetseg med ei mye yngre dame, og nåskulle han bli far for første gang.Den andre meldingen var at dethadde vært en vådeskuddsulykkeunder jakta.Under settingen av avisen ble nyhetenestokket, og ble fremstilt slik:85 årig mann blir far for første gang.Han trodde ikke at børsa var ladd.-------------------------------------------------Her i Trøndelag har det regnet nåi 14 dager. Først i 8 dager så i 6Teroteknisk Service ASTelefon 62 57 46 00Telefaks 62 58 25 59Sagtomta, 2337 Tangendager. God jakt! Til neste sagskrattutfordres Bjørn Blokkum.Med vennlig hilsen Idar Sunnset.Stridsbergs Norge A/S, Stensrudvn. 3, 2335 StangeTrenger du nytt sagblad - Vi har sagblad i de fleste størrelserpå lager! Trenger du sliping av sagblad. Vi sliper alle typer!Kontakt oss: Tlf.: 62 58 53 33 Fax: 62 57 30 17 e-mail: stridbergs.norge@c2i.netKjører egne sliperuterwww.teroteknisk.no20Forum for norske bygdesager

BransjenyttSkog - en fornybarressursØkt hogst i Norge bør gjennomføresslik at det hogges overstørre områder enn i dag, ikkeved at omløpstiden forkortes,slik som det har vært fremførti den siste tids debatt om skogog karbon.Dette er fullt mulig fordi vi utnytterbare en tredjedel av den årlige tilveksteni skogen og fordi det erganske store arealer med skog ihogstklasse 4 og 5. Hadde vi gåttløs på den yngre skogen, ville resultatetvært en reduksjon i skogensevne til å binde karbon. Dette gårfram av en artikkel i Dagens Næringsliv13. juli, skrevet av forskerRasmus Astrup ved Skog og landskap.Skog som vokser binder karbonRapporten “Klimakur 2020” til regjeringenpeker blant annet på uliketiltak for å maksimere CO2-opptaketi skogen. Astrup og kollegene fraSkog og landskap bidrog til klimakurprosessenmed bakgrunnsinformasjonog prognoser om karbonbindingi skog.Skog som vokser binder karboni biomassen, d.v.s. i røtter, stammeog greiner. Trærnes vekst bestemmerhvor mye karbon som bindes. I ungskog øker biomassen langsomt. Ieldre skog, 30 til 60 år gammel, økertilveksten og bindingen mot et maksimum,for så å avta og gå mot nulli svært gammel skog.Internasjonale definisjonerI henhold til internasjonale definisjonersom brukes for de nasjonalekarbonregnskapene er bioenergiCO2-nøytral fordi det kommer fraen fornybar ressurs. I de nasjonalekarbonregnskapene regnes det somutslipp av CO2 fra skog hvis den totalemengde av biomasse reduseres- et scenario vi er veldig langt frai de norske skoger. I de nærmeste10-årene vil stor biomasse byggesopp selv med en økt hogst.I klimakurprosessen og den pågåendedebatt er mange gått et skrittvidere og regner på kortsiktige utslipptil atmosfæren. Dette betyr atman må regne på skogens vekst vedulike hogstintensiteter og hvor myefossilt brensel som substitueres avden økte hogsten. Antagelser rundttidshorisont, sortimentsfordeling vedhogst, utnyttelsen av dette sortimentetog hvor mye fossilt brenselsom erstattes, blir helt sentrale forkonklusjonene.Økt hogst kanbrukes på mangemåterDet er ikke tvil omat ulike scenarierfor økt hogst vil haulike klimaeffekter.Det viktige er atman husker at økthogst ikke bare blirgjennomført for økt bioenergiproduksjon,men også for økt tømmerproduksjon.Fra et skogbruksmessigsynspunkt gjør skogens aldersklassefordelingat man i Norge, med myeeldre skog, bør øke hogsten for åoppnå en jevnere aldersfordelingog på lang sikt optimalisere skogsmarkasevne til å produsere tømmer.En langsiktig løsningHvis man mener, som noen debattanteri den siste tids skog-karbondebatt gjør, at man ikke bør satsepå bioenergi fra skog, bør man væreganske sikker på at man har andrealternativer som i det lange løp erbærekraftig. På kort sikt bør utnyttelsenav skogen skje på en slik måteat substitusjonen av fossilt brenselmaksimeres. Dette vil kunne væreen viktig del av en langsiktig løsningpå utfordringen med å skapeet karbonnøytralt samfunn, skriverAstrup i artikkelen.Kjelde: www.skogoglandskap.no.26.08.2010.Fra hogst i Ski kommune. Foto: Svein Skøien.www.sag.no 21

KuttersponLandsskogtakseringen,2005-2009 - Mer tømmeri skogenDe siste beregningene fraLandsskogtakseringen viserat det står 823 millioner kubikkmetertømmer i skogenevåre. Det er 125 millionerkubikkmeter mer enn for 10år siden.For første gang inngår også skogover barskoggrensa i det totaletømmerkvantumet, som nå er beregnettil 823 millioner kubikkmeter.Av dette står 749 millioner kubikkmeterpå det produktive skogarealet.Den årlige tilveksten i den produktiveskogen var på 23,1 millionerkubikkmeter i 2009, mens den totaleårlige tilveksten var i underkant av24,8 millioner kubikkmeter. For fjerdeår på rad viser beregningene enliten nedgang i den årlige tilveksten.Mer lauvskogTakstresultatene viser at grana erdet vanligste treslaget, med 44 prosentav det stående tømmervolumet.Deretter følger furua med 32 prosent.Lauvskogen utgjorde 25 prosentav volumet i 2009.De siste ti årene har volumet avlauvskogen hatt den største relativeveksten, med 30 prosent økning. Isamme periode har volumet av furuskogenøkt med 11 prosent, mensgranvolumet har vokst med 17 prosent.I alt er det nå 125 millionerkubikkmeter mer trevirke i de norskeskogene enn for ti år siden.Det har altså vært en stor tilvekstselv om noe av økningen fra forrigeår skyldes at arealer over barskoggrensaogså er innlemmet.Større skogarealI alt er det beregnet et skogkleddareal på 123.840 kvadratkilometer.Det produktive skogarealet, somfra og med takstperioden 2005-2009også omfatter arealer over barskoggrensa,er beregnet til 79.963 kvadratkilometer.Produktivt skogarealsom er vernet eller båndlagt til annetformål enn skogbruk, inngår ikke.Det gjør heller ikke produktivt skogareali Finnmark, som ennå ikke erberegnet.Kjelde: Statistisk Sentralbyrå.1 mill. kubikkmeteri økning så langt i årHøsten har startet bra og detble gjennom skogeiersamvirkettotalt innmålt ca 488.000kubikkmeter i august. Dette eren økning på 121.000 kubikk(33%) sammenlignet medaugust 2009. Det er fortsattgran sagtømmer som bidrarmest til en positiv utvikling.I årets åtte første måneder er dettotalt målt inn i underkant av 4,3mill. kubikkmeter, hvilket gir enøkning å på nesten 1 mill (30%)sammenlignet med tilsvarende periodei 2009. Så langt i år har alleandelslag hatt en fin vekst, selv omdet selvsagt er regionale variasjoner.I tillegg til gran viser også innmålingenpå sagtømmer furu en fintendens så langt i 2010.Kjelde: www.skog.no.Skrå bredder, storebølgerNår Kilden kulturhus åpner i Kristiansandi 2012, blir den 4000 kvadratmeterbølgeformede veggen ieik noe av det mest spektakulærevi har sett innen moderne trebyggeri.Trebasert Innovasjonsprogramhar bidratt med utviklingsmidler.Eik hogd på Sørlandet, er videreforedleti Sveits med digitalstyrte fresereog fraktet til Risør Trebåtbyggerisom har montert eikestavene sammentil elementer. Siste strekningenfor bølgene har vært sjøveien tilKristiansand. Den bølgeformedeveggen blir montert i disse dager.Trebyggeriet AS er ansvarlig forutbyggingen av den bølgeformedeeikeveggen på nesten 4000 kvadratmeter.Trebasert Innovasjonsprogrami regi av Innovasjon Norge,har støttet bedriften med utviklingsmidlerfor konstruksjoner medkomplekse geometrier i tre.De finske ALA arkitekter har tegnetden spektakulære veggen i eik. ProsjektlederHans Olav Omnes hosentreprenøren AF Gruppen menerdette er det råeste puslespillet hannoen gang har sett. De 25.000 komponentenesom trengs til puslespilleter ulike både i størrelse og i krumming.I dette prosjektet hentes dethjem kompetanse på digitaliseringog ny bruk av tre som vil utvikletrenæringen i årene fremover.- Dette er et fremragende eksempelpå hvordan tre kan benyttes på nyeog innovative måter i modernebygg. I tillegg er dette prosjektetmed på å bringe ny og framtidsrettetkompetanse inn i norsk byggenæring,sier landbruks- og matministerLars Peder Brekk. Kilden kulturhusblir Sørlandets største kulturbygg,og skal huse både AgderTeater, Kristiansand Symfoniorkesterog Opera Sør.ByggefaktaSørlandets største kulturbygg på16.000 m 2 . Eiere: Kristiansand kommune(80 prosent) og Vest Agderfylkeskommune (20 prosent). Bygningsentreprenør:AF Gruppen ASmed underentreprenører. Montasjeansvarligvegg i eik: TrebyggerietAS med Risør trebåtbyggeri. Arkitekter:ALA Arkitekter AS, SMS ArkitekterAS og Multiconsult AS. Prosjektbudsjett:1,267 mrd indeksregulertekroner (2006).Kjelde: Landbruks ogMatdepartementet.Kilden kulturhus i Kristiansand blir etspektakulært bygg med en bølgeformeteikevegg. Foto: Tatt fra www.kilden.com.22Forum for norske bygdesager

Bygdesagenes leverandørguideStridsberg Norge AS, Stensrudveien 3,2335 StangeTlf.: 62 58 53 33 Fax: 62 57 30 17Sagtomta2337 TangenTlf.: 62 57 46 00 Fax: 62 58 25 59Mob.: 911 83 655www.teroteknisk.noTeroTeknisk Service asHegdal Næringspark, 3261 LarvikTlf.: 33 16 56 50 e-post: info@fonhus.no www.fonhus.noLieds Verktøy ASGunnestadveien 6, 3140 BorgheimTlf.: 33 38 20 00 - Mob. 900 82004www.inmark.noPostboks 8040 Spjelkavik,6022 ÅlesundTlf.: 70 17 28 00 Fax: 70 17 28 01www.lieds.noe-post: post@lieds.no Tlf. 450 39 404 • www.miljosaga.no- En stokklengdeforanKjøsnes Maskin SAGTEKNIKKArn Olav Kjøsnes Ing. Carl H.Svendsen7580 Selbu Reistad-SentretTlf.: 915 97 357 3425 REISTADFax:73 81 60 49 Tlf.:95 23 74 60Fax: 32 84 23 31Telf. 62 82 15 55 • Fax. 62 82 15 50e-post: info@se-saws.no • www.se-saws.nowww.sag.no 23

BReturadresse:Norsk Bygdesag Forening6763 HornindalSUPERSAGBLADfor tøff sagingStellitt eller hardmetallSuper frost med patentert tann.Overlegen i frossent tømmer, men suveren året rundt.Like enkelt å slipe som et standardblad.NB! Vi leverer også lavenergi sagblad!For bekymringsfri saging og høvling:Ring 4548 3333Postboks 44, 2261 KirkenærE-post: sliping@online.no • www.fhverktoy.noSLIPEVERKSTEDForum for norske bygdesager