Treteknisk, Rapport 81

Massivtre som byggekonsept
22 jan 2013 Sogndal
Sigurd Eide, Treteknisk

Massivtreelementer er mange planker som er
satt sammen til et stort treelement,
så enkelt er det !!
Forbindelse:
lim, skruer, tredybler eller spiker

Eksempel på typer elementer
• Krysslagte limte elementer
• Flatlimt
• Både flatlimt og kantlimt
• Krysslagte dyblede elementer
• Krysslagt både 45 og 90 grader

Argumenter for å bygge i massivtre
• Rask montasje tid = tett bygg
= lite byggefukt
• Inneklima (varmelagring, fuktbuffring)
• Letter enn betong,
reduserte fundamenteringskost.
• Miljøvennlig (Co2)
• Gode brann og lydløsninger
er dokumentert

Bruksområder
• Innervegg eksp.* begge sider / bærende
• Yttervegg eksp. innside + isolasjon + vindsperre +
kledning
eks. 250mm MT + 35 mm trefiberplate = U= 0,25
eks. 250mm MT + 100 mm trefiberplate = U= 0,17
eks. 100mm MT + 200 mm trefiberplate = U= 0,15
• Etasjeskille eksp. over + underside / MT+overgulv / MT+himling
• Tak eksp. innside + isolasjon + tekking

Lyd
• Treteknisk, Rapport 81, Knutepunktforbindelser i fleretasjers trehus
• www.treteknisk.no -
rapporter

Lydisolering
• Treteknisk, Rapport 81, Knutepunktforbindelser i fleretasjers trehus
• Lydoverføring i fleretasjes trehus

DEFINISJONER Lyd
Luftlyd:
Gjennom konstruksjon
Luftlydisolajon R’w > 55 dB
Trinnlyd:
Gjennom konstruksjon
Trinnlydninå L’,n,w < 53 dB
Flanke:
Via konstruksjoner / innstalasjoner.
Konstruer med tanke på å redusere denne.
(Grensekrav for boliger klasse C)

Lydisolering
• Treteknisk, Rapport 81, Knutepunktforbindelser i fleretasjers trehus (tabell 3)
• Lydforhold og aktiviteter

Lydisolering
• Treteknisk, Rapport 81, Knutepunktforbindelser i fleretasjers trehus, tabell 4
• Grenseverdier for lydklasse C og B i NS 8175

Tilslutningsdetaljer
• Treteknisk, Rapport 81,
Knutepunktforbindelser i fleretasjers trehus
• FULLSKALA
TESTING AV
LYDGJENNOMGANG
• PRØVEHUS
Foto: Jarle Aarstad, Treteknisk

Lydisolering
• Ulike produkkter for demping av opplager, testet
• Treteknisk, Rapport 81, Knutepunktforbindelser i fleretasjers trehus, tabell 5
(Eksempel: Luftlydisolajon krav: R’w > 55 dB bolig kl C og >58 for bolig kl B)

• Treteknisk, Rapport 81, Knutepunktforbindelser i fleretasjers trehus, figur 4

• Konstruksjon uten tiltak mot flanketransmisjon (til
venstre) og med tiltak mot flanketransmisjon (til høyre)

Detaljer - Eksempler
• Produkter for vibrasjons- og strukturlydisolasjon

• Produkter for vibrasjons- og strukturlydisolasjon

• Produkter for vibrasjons- og strukturlydisolasjon

• Produkter for vibrasjons- og strukturlydisolasjon

Detaljer - Eksempler
• Prosjekt: Røa Miljøboliger, Oslo

Detaljer er viktig!
• Ingen kjede er sterkere enn det svakeste ledd,
dette gjelder også innvendige vegger og lyd!

Brann

Generelt om tre og brann
• Tre brenner, men tre brenner forutsigbart !
• Tre forkuller med tilnærmet konstant
hastighet
• Tre har lav varmeledningsevne
• Bygging med massivtreelementer
muliggjør bygging UTEN hulrom. Hulrom er
brannteknisk utfordrende
• Massivtreelementer har gode egenskaper
mht. bæreevne (R), integritet (E) og
isolasjon (I)

R = bæreevne
E = integritet
I = varmeledning

Forkulling og Innbrenningshastighet
• Varmeledningsevne
• Tre 0,14 W/m°C
• Kull 0,07 W/m°C
• Innbrenningshastighet
avhengig av elementtype
• Økende i følgende
rekkefølge:
‣ Limte krysslagte elementer
‣ Dyblede krysslagte elementer
‣ Kantstilte elementer
• krysslagte elementer
• fra 0,7 mm/min (limt)

Brannspredning
• Erfaring viser at innvendig røyk- og
brannspredning først og fremst sprer seg:
‣via dører som er åpne eller utette
‣via rør- og kanalgjennomføringer
‣via sjakter
• Utvendig brannspredning skjer primært:
‣via takkonstruksjon
‣via vindu
‣via hulrom i yttervegger

Sprinkling
• Mange fordeler med sprinkling
• Slokke/kontrollere en brann/branntilløp (de
første min er viktigst !!!)
• Forhindre overtenning og brannspredning
• Bæreevnen
• Rømning av personer i bygget
• Muliggjør teknisk bytte
• Brannmann på vakt 24 t i døgnet
• Erfaringer fra Scottsdale, Arizona (innførte
krav om sprinkling av alle nye boliger i
1985) viser
• Ingen dødsfall der sprinkling er installert
• Mat. skader redusert med mer enn 90 % i
forhold til usprinklede boliger

• HUSK !
• Det er inventaret som
antennes og deretter
”kledning” og tilslutt
konstruksjonssystemet.
• HVOR HAR DU
BRANNSLUKKING -
APPARATET DITT
• Trekonstruksjoner
beregnes for brann etter
NS-EN 1991-1-2
Eurokode 5 del 2 brann

Statikk

Generelt om tre som
konstruksjonsmateriale
• Stor styrke i forhold til vekt
• Lett å skaffe, frakte og bearbeide
• Brennbart
• Sopp, råte, og insektsangrep
• Anisotropt
• Dimensjonsendringer

Beregningsregler for
Trekonstruksjoner
• NS-EN 1990
Norsk Standard NS-EN 1990:2002+NA:2008
Grunnlag for prosjektering av konstruksjoner
Pålitelighetsklasse. Lastfaktorer
• NS-EN 1991-1 Eurocode 1 laster
Del 1-1: Allmenne laster, Egenvekt, nyttelast bygninger.
Del 1-3: Allmenne laster, Snølaster
Del 1-4: Allmenne laster, Vindlaster
• NS-EN 1995-1 Eurokode 5 Trekonstruksjoner
Del 1-1: Allmenne regler og regler for bygninger
Del 1-2: Brann

Beregningsregler for
Trekonstruksjoner
• NBI Byggdetaljblader
-520.222 Bjelker i tre, dimensjonering
- 520.233 Søyler i tre, dimensjonering
- 520.238 Skivekonstruksjoner av tre
• Treteknisk institutt
-Håndbok: Mekaniske treforbindelsesmidler
-Håndbok: Bygge med massivtreelementer

NBI 520.238
Skivekonstruksjoner av tre

Svensk håndbok.
Massivtre Handboken 2006
www.solidwood.nu/

Dimensjonering av fleretasjes
trehus
• For høye hus blir horisontale
krefter store
• Horisontale krefter oppstår fra:
1. Vind
2. Jordskjelv
Fullskala test
Søk wood + earthquake på You Tube

Horisontale
laster

Oppslagsverk
Håndbok
Treteknisk

• Bransjestrategi og næringspolitikk
www.treindustrien.no
• Markedsføring og treinformasjon
www.trefokus.no
• Ingeniørfag og arkitektur
www.tresenter.no
• Teknisk fagskole
www.byggskolen.no
• Forskning, utvikling. Testing
www.treteknisk.no

Noen eksempler

16 leiligheter, ungdomsboliger i Hokksund

• Legoklosser for voksne

Studentboliger ÅS

Fleretasjers trehus Østerrike