Sagbladet - Norsk Bygdesagforening

OrganisasjonsnyttDyreparken Hotell som ligg heilt inntilDyrparken. Det er litt utanforKristiansand Sentrum. Vi arbeidermed å få program på plass. Detvil bli innhaldsrike dagar, men oghøve til sosial aktivitet. Det endeligeprogrammet blir trykt i nestemedlemsblad når vi har det mesteav detaljane klare, men vi kan loveei herleg blanding av bedriftsbesøk,foredrag og årsmøte. Kan nemneat vi blant anna skal besøkje ÅksetSag som har moderne Kara-sag, tørke,impregneringsanlegg og heiltny CNC-høvel. Det vil bli demonstrasjonav høvelen. Vi bed dykksetje av 1. helga i februar til dettearrangementet og ta gjerne med“din bedre halvdel”.Leveransar av flis og hunDet har blitt mindre spørsmål ang.leveringsmuligheter for hun og flisden siste tida. Dette tyder på at deifleste medlemmane har kome segut av denne krisa. De må gjerne takontakt, så kan vi i alle fall hjelpetil å sjå på mulighetene som finnsi ditt område. Ta gjerne kontakt medlandbruksavdelingane i ditt fylkefor å høyre om dei kjenner til nokonsom er interessert i å ta imot sliktråstoff. Det kan og vere nyttig å taein telefon til Innovasjon Norge ifylka for å høyre kvar det er anleggunder planlegging. Tenkjer då påfyringsanlegg. Det skjer mykje idenne marknaden for tida. Dei spørsmålasom kontoret har fått innden siste tida på dette området erfrå Vestlandet (Sogn og Fjordaneog Møre og Romsdal). Her er detenno ikkje gode stabile leveringsavtalarfor alle medlemmane våre,men vi vil arbeide vidare med dettetil vi finn løysingar.SynketømmerVi har fått spørsmål frå eit medlemom dokumentasjon på kvalitet ogbruksområde på Synketømmer. Hanønskjer å satse på å ta opp mengderav synketømmer, og satse på dettesom eit spesialprodukt. Vi har forsøktå skaffe informasjon og dokumentasjonpå denne typen tømmer,men det er lite å finne både pånett og hos våre utdannings- ogforskningsinstitusjonar. Kanskjenokon av våre medlemmar har godinformasjon om dette? Vi veit atdet mange stader har vore brukt ogframleis blir brukt synketømmer ogat dette er eit godt råstoff til blantanna møbelproduksjon. Spenninganei treet er borte og ein får eitsærs stabilt råstoff å arbeide med.Nokon som har erfaringar som deivil dele med medlemmane? Sendtil kontoret. Sjå adresse på side 2.Medlemstal og medlemsfordelar:Verving av nye medlemmar går omlag som dei siste åra. Dette året harvi fått 24 nye medlemmar, men dettotale antalet medlemmar er pr.dato ikkje høgare enn 304. Vi hartatt ein ringerunde til alle som ikkjehar betalt kontingenten for 2007.Det er ulike grunnar til at dei ikkjehar betalt, men dei aller fleste sommelder seg ut av foreininga hartrappa ned aktiviteten. Dette erstort sett små bedrifter. Ein av deimedlemmane som har meldt ut haroppgitt at grunnen er at han synsat dei får for lite igjen for medlemsskapet.Dette er meiningar vi måta på alvor, og for å belyse dettelitt ønskjer vi å fokusere litt påmedlemsfordelar som vi har pr. datoog prosjekt vi arbeider med for tida:I medlemskapet i Norsk Bygdesagforeningfår du:• Medlemsbladet ”Sagbladet” 6utgåver a 24 sider pr. år (abonnementspris:500 kr.)• Tilbod om alle relevante kurs forbygdesagene. Dette sjølvsagt littgeografisk spreidd, men vi prøvarå arrangere alle kurs som er etterspurnadetter i dei ulike landsdelane.Desse kursa får du no til halvertdeltakaravgift (ca. 1000 kr.) fordi vihar fått sentral støtte frå InnovasjonNorge.• Du blir presentert på Norsk Bygdesagforeningsine nettsider medbedrift, kontaktopplysningar, ogprodukt. På denne sida kan ogsåkundane våre legge inn førespurnadarsom medlemmane går innog gir tilbod direkte til kunden på.Her har vore mange gode ordrarfor våre medlemmar.• Vi arrangerer fagdag for våremedlemmar i samband med årsmøtet.Dette er ein fredag i februarkvar år, som er gratis for medlemmane.• Du får 1 gratis annonse i vårt medlemsbladtil for eksempel sal av bruktutstyr (verdi på annonsa 1.100 kr. )• HMS-plan som er tilpassa vårebedrifter. Denne får medlemmane500 kr. billegare enn ordinær pris.Denne er utarbeidd i samarbeid medArbeidstilsynet.• Tilbod om bestilling av faglitteraturtil innkjøpspris. Vi finn framaktuelt fagstoff til medlemmane.Norsk Bygdesagforening arbeiderfor å forbetre rammevilkåra forbransjen vår gjennom presentasjonog informasjon overfor offentlegeinstansar. Eit godt ekempel er nostøtteordninga for kursa våre. NorskBygdesagforening prøvar å støttealle sine medlemmar fagleg og viønskjer ein organisasjon med stortakhøgde og god informasjonsflyt.Mange av dei sakene vi arbeidermed for enkeltmedlemmar blir informertom i bladet, slik at det kjemalle til gode. Du som medlem skalføle at du er i eit nettverk med godekollegaer som arbeider for bygdesagenesbeste.Nye medlemsfordelar er høgt prioriterthos styret og dagleg leiar:Som nemnt over arbeider vi for tidamed å få til ei gunstig forsikringsavtalefor våre medlemmar.Vi arbeider og med 2 ulike prosjekt:1. Lage ei bransjenormer for:ujustert kledning, ukanta kledningog for kjerneved.2. Det andre er å få til ei ”konsulenthjelp”til medlemmar som ønskjernokon å drøfte faglege problemstillingarmed. Det kan vere altfrå plasseringar av sagbenkar tilmarknadsføring.Til desse to prosjekta er det søktom midlar frå Innovasjon Norge.Bruk desse punkta i arbeidet medå skaffe nye medlemmar, så skal visaman få denne lista så lang sommulig!www.sag.no 5

SagbladetProsjekt i TrøndelagDesign - muligheter for trebearbeidendeindustri og håndverk iTrøndelag!Treprogrammet i InnovasjonNorge tar nå et initiativ til å fremmeprodukt-, emballasje -oggrafisk design i trenæringa.Dette vil skje i form av et prosjektsom gjennomføres medoppstart i år og hele 2008. Detskal velges ut et antall bedrifteri Trøndelag.Tekst: Inger-Marie Svingeset.Formålet er å hjelpe næringens bedriftertil økt markedsadgang ogkonkurransekraft ved forbedretdesign på eksisterende og nye produkter,emballasje samt grafisk kommunikasjonsmateriell.Dette skalgjøres ved å hjelpe fram bedriftersom er motivert og vil gå foran.Framgangsmåten er i korthet:• Skaffe oppmerksomhet og mobiliseredeltagelse ved å gjøre prosjektetkjent for aktuelle trebedrifteri Trøndelag.• Gjennomføre en work-shop for åinformere og kople Norsk Designrådog Innovasjon Norge sammen medinteresserte bedrifter som ønskerog evner å anvende og utvikle designbevisst i sin virksomhet. Workshopener planlagt til 5.desember.Velge et antall bedrifter og gjennomføreen designprosess i bedriftene.Intensjonen er å gjennomføresdenne etter en forenklet mal.Det er et ønske å bidra til at bedriftenekobler sammenhengen mellomgrafisk design, produktdesignog emballasjedesign, og utviklerdette. Arbeidet i bedriftene vil forberedesvåren 2008 og foregå medhøyest intensitet i bedriftene i høsthalvåret2008. Innovasjon Norgedekker inntil 50 % av kostnadenetil design.I prosjektperioden er det også etmål å stimulere til produktinnovasjonmed trefokus i designmiljøenesom velges ut til å bistå bedriftene.De bedriftene som blir med i satsningenvil bli fulgt opp med råd ogveiledning innenfor forretningsutvikling.Prosjektarbeidet gjennomføres isamarbeide mellom designgruppeni Innovasjon Norge og Norsk Designråd,med prosjektledelse fra“Verdiskaping i Trebransjen Trøndelag”.Erfaring fra trebransjen tilsier atdet er behov for å utvikle en enkelog bransjetilpasset modell for designutviklingsom er gjennomførbarfor små og mellomstore bedrifter.Representerer du en interessertbedrift i trebransjen, så er vilkårenefor å delta:• Bedriften er lokalisert i Trøndelag• Virksomheten er en tremekaniskbedrift med høy ferdigstillingsgradpå produktene.• Bedriften er vel etablert i markedetog har fokus på sluttprodukt.• Bedriften har god økonomiskgjennomføringsevne og er bevisst istrategivalg.• Bedriften har utviklingspotensial,alene eller sammen med andre, ogvilje til å satse på design.Kriterier for utvalg av designeresom skal bistå bedriftene er:• Interesse for tre som materiale.• Evne til å kombinere produkt ogprofilering.Ole Petter Wullum er industridesigner i Wullum AS. Han kommer til seminaret og vil fortelle hvordan en industridesignerjobber. Her er et av hans produkt.6Forum for norske bygdesager

SagbladetProsjekt i Trøndelag• Ønske om å bidra til å heve interessenfor design innenfor skog- ogtrebransjen.Same type prosjekt har blitt sett igang i Oslo/Østlandsområdet landettidligere. Ola Øyen er en av de somhar jobba med dette prosjektetgjennom Innovasjon Norge. Vi spurtehan om de erfaringene de harmed prosjektet så langt:• God respons i initierende fase,annonsering gir alle lik mulighet.• 40 respondenter etter annonsering• 21 deltagende bedrifter på Work-Shop• 13 bedrifter jobber fortsatt meddesign i bedriften gjennom prosjektet.• Bransjekunnskap og bedriftskunnskaper avgjørende når man satserpå en utvalgt næring. Dette skapertroverdighet, presisjon og størrenytte.Norsk Bygdesagforeningarrangerte den 23. og24. november kurs i sorteringav konstruksjonsvirke.Ein flott gjeng med15 deltakarar var samlapå Holmestrand Hotell ogpå Hvalberg Gard og Sag.Sigrid M. Jansen er en av foredragsholderne.Ho er grafisk designer iForm til Fjells AS• Strategisk design er nøkkelen tilresultatnytte, og går igjen i allesammenhenger. Må bli en selvfølgeligoppfølging, som en del av kvalitetssikringenav innsatsen. Alle bedriftenehar ytret ønske om dette.• Begrepsforståelse design ikommunikasjonen mellom bedrifteneog designere må bedres – altformye misforståelser, utydeligheterog usikkerhet. Hva får man?SMB bedriftene er ”enkle” og praktikere.• Denne satsningen sammen medtiltaksområdet ”leverandørutvikling”i Treprogrammet gir bedrifterbedre grunnlag for innovasjon ogleverandørutvikling. Den totale effektenav denne kombinasjonen;Design & Leverandørutvikling” skalbli spennende å evaluere i 2009.Kurs i VestfoldKombinasjonsprosessen er markedsdrevetinnovasjon.• Dette er direkte morsomt i samspilletmellom Innovasjon Norge,Næringsdepartementet, bedrifteneog bransjekunnskapen.Prosjektarbeidet i Trøndelag gjennomføresi samarbeid mellom designgruppeni Innovasjon Norge ogNorsk Designråd, med prosjektledelsefra ”Verdiskaping i TrebransjenTrøndelag”. Første møtet medbedriftene blir arrangert på QualityHotell i Stjørdal den 5. desember.På programmet står da:Design som verktøy i merkevarebyggingog produktutvikling.- Erfaringer frå lignende prosjekt iSør Norge- Fokus på merkevarebygging ogdesign- Erfaringer frå bedrift som harfokusert på marked og design fråide til sluttprodukt.- Produktutvikling og design.- Grafisk design og profilering.Kan prosjektet være en ide ogsåtil andre landsdeler?Kursleder var Leif Grøndahl.Deltakerliste: Roar Sørgård, LarsWisur, Arve Strømstad, Stein ArneFjågesund, Jostein Undrum,JonAnders Westby, Dag Morten Wisth,Leif Nielsen, Geir Arild Romset, OleKolkind, Ole Reidar Lode, EgilGåseby, Tor Lund, Evald Skyer ogAnders FrøstrupGlade kursdeltakarar på sorteringskurs i Vestfold.www.sag.no 7

SagbladetFrå Husmessa tilFalkenbergHusmesse hos Falkenberg17. – 20 oktober 2007Hos Falkenberg er det to år mellomhver Husmesse. I år var det115 år siden A. Falkenberg blestiftet og ekstra grunn til å feirebedriften. Styret og daglig lederi Norsk Bygdesagforening besøktemessa den første dagen, dåvi var samla til møter i Oslo. Herfikk vi mulighet til å se de sistenyhetene på maskinfronten itillegg til masse verktøy og rekvisita.Kort historieA. Falkenberg Eftf. AS ble etablerti 1892 av Anton Falkenberg og CarlFredrik Hemsen. De første salgsvarenebestod av Cognac, sigarer,amerikansk røkelaks, sement og myeannet. Utover 1920 - årene skjeddeen gradvis spesialisering i retningav maskiner.I dag er A. Falkenberg Eftf. AS totalleverandørav anlegg, maskinerog utstyr til norsk møbel, trevareog sagbruksindustri. Falkenberg har40 ansatte, og selskapet holder tilpå Billingstad utenfor Oslo. Salgetgår så bra at det nå vil bli ansattenda flere hos Falkenberg. OrganisasjonFalkenberg har tre hovedlinjer;Salg, Service og Administrasjon.Flotte høvlar frå Falkenberg var av storinteresse for flere av styremedlemmane.Ein slik type vert demonstrert på underårsmøtearrangementet i IKristiansand.Foto: Jostein Ljones.Tom Opåsen som har vore bygdesagforeninga sin kontaktperson hos Falkenbergi mange år, tok vel imot oss på Husmessa. Her var det topp service og godinformasjon. Takk Tom. Foto: Jostein LjonesSalgsavdelingen består av 10 selgere/produktansvarlige som aktivtbearbeider sine distrikter. Tre avdisse bor utenfor Oslo-området. PåBillingstad sitter produktspesialistenesom saksbehandlere for sinerespektive områder.Serviceavdelingen har ansvar formontering og i gangkjøring av solgtemaskiner, reparasjoner og service.Servicesenter er kundenes kontaktpunktfor kjøp av verktøy, reservedelerog rekvisita.Falkenberg har permanent utstillingpå 1.300 m 2 i Falkenbergbygget påBillingstad. Her stiller de ut en rekkeforskjellige maskiner i deres omfattendemaskinprogram til treindustrien.Det være seg standardmaskiner,konvensjonelle maskiner ellerCNC-styrte maskiner. En god del avmaskinene kobles til strøm, luft ogavsug, slik at de kan demonstrereseller testkjøres. Av og til kommerkunder med helt spesielle behov somdermed vil prøve disse ut i praksis.Maskinene brukes også i forbindelsemed kurs og opplæring avkunder eller andre innen bransjen.I tillegg kan vi bruke dem for internopplæring av våre egne serviceteknikereeller medarbeidere i vårtservicesenter.Vi har også regelmessig besøk avskoler, bransjeforeninger eller andresamarbeidspartnere som får enkomplett gjennomgang og demonstrasjonav maskiner og utstyr tiltreindustrien.Vi prøver å fornye utstilling jevnligslik at vi til enhver tid kan vise denyeste maskiner som tilbys markedet,forklarer vår mann hos Falkenberg,Tom Opåsen. Utstillinga haddemange maskiner og mange av dehadde kjente merker for oss fråbygdesagene. Typer som Vollmer,Vaco, Weining, Justsen, Holtec varå finne på den flotte messa.8Forum for norske bygdesager

SagbladetRyfylke BioenergiRogaland er på full fart inn ibioenergi-tidsalderen og den 6.november vart Vestlandets størsteflisproduksjonsanlegg påVikaneset Sør i Hjelmeland opna.Anlegget ble formelt opna avkommunal- og regionalministerMagnhild Meltveit Kleppa ogdet var mange frammøtte gjesterunder opninga. Gledeleg atein av medlemmane i NorskBygdesagforening, MagnusHovda er den eine av to eigararav nettopp dette anlegget.I regionen er det fleire biovarmeanleggunder planlegging, og nåsom råstoffsida er på plass, er måletat 30.000 rogalendingar og hordalendingarskal få kjenne biovarmepå kroppen. ”Dette er ei verksemddet lyser framtid av, men kortreist,fornybar energi er også viktig i vårsamtid. Det nyttar ikkje å vedtakutt i CO – utsleppa i Storting ogregjering om ikkje nokon gjer nokomed det. Lokale tiltak som dette ernødvendige for å nå klimamåla mehar sett oss” sa Meltveit Kleppaunder opninga.Anlegget skal kunne vidareforedle30-40.000 fastkubikk tømmer årligved full drift. Dette vil gi ei energimengdepå 50 GWh pr år, noe somdekker behovet for oppvarming ogvarmt vann i 3500 einebustadar og4500 leilegheiter. Det ligger i plananeei utviding av anlegget slik atproduksjonsvolumet aukast til 60-80.000 fastkubikk og da vil årsproduksjonenligge i overkant av 100GWh. Enova har vært med på åfinansiere investeringa mens InnovasjonNorge Rogaland har bidregemed etablerarstipend til dette anlegget.Anlegget ligger i et industriområdemed kort avstand til djupvasskai,tømmerkai og riksveg. Tomta er på17000 m 2 stor og vi har høve tilframtidige utvidingar av bedrifta.Tomta ligger luftig, men samtidigtilbaketrekt og er ideell for naturligtørking av virke før flising. Produksjonshallener på 1375m 2 , 25 mbred og 55 m lang med ei takhøgdpå 7 m. Langs bygget er det montertei vekt på 18 m, for å kunne vegevogntog inn og ut av anlegget.Tømmer- og flispris bereknast ettervekt og fuktighet. Dette er helt nyttfor skogbruket!Flishoggaren vår drives av ein kraftiglandbrukstraktor. Det skal installerastet soll for å sortere ut stikker.Det skal etter kvart investerast i eikvern for å kunne bruke alt reintskogsavfallsvirke. Vi har som mål ålevere høgkvalitetsflis til enkeltpersonarog bedrifter, som startaropp egne biovarmeanlegg i Rogalandog Sunnhordland. Det er totaltinvestert rundt 5 millionar kroner ianlegget så langt. Ryfylke BioenergiA/S har i dag liggjande nok tømmertil å dekkje behovet for flisproduksjonminst eitt år fram i tid. Menbehovet kan endre seg på kort tid,og vi ber deg difor ta kontakt omdu ønskjer å levere tømmer til oss,oppmodar Robijne Verstegen. Sjølvom dei ikkje har endelege avtalarpå plass om levering til mange anlegger dei i forhandlingar på fleireplassar. Vi er blant anna i forhandlingarmed eit slakteri, med HjelmelandKommune, og eit hyttefeltunder planlegging. Tidlegare i åropna dei også et biobrenselanleggi tilknytning til Fister Smolt. Anleggetskal levere omlag 1,6 GWh til oppvarmingav Marin Harvest sitt smoltanleggmed bygningar på Fister iHjelmeland. Kjelen på 600kW blestarta opp våren 2007, og kan levereinntil 2 GWh årlig. Utan omleggingatil fornybar energi ville FisterSmolt ha mista internasjonale kundar.Produksjonshallen til Ryfylke Bioenergi.Nå er situasjonen den at bedriftaskal utvide produksjonen, og vilbruke meir ren energi de komandeåra. Flisproduksjonen til anleggetpå Fister har føregått under provisoriskeforhold ute. Den komandesmoltsesongen vil produksjonenføregå i bedriftas nye produksjonsanleggfor flis på Vikaneset Sør iHjelmeland. Ryfylke Bioenergi ASbestår av Gunnar Breivik og MagnusHovda. Breivik er bonde og hartidligare etablert biobrenselanleggpå garden, som forsyner bla. driftsbygningenog hytter i nærleikenmed varme. Ryfylke bioenergi ereit aksjeselskap der aksjane er fordeltlikt mellom to aksjonærar.Robijne Verstegen er no tilsett i100% stilling som daglig leder vedRyfylke Bioenergi A/S.I de andre nordiske landa er detikkje uvanlig at einebustadar blirbygd med eige mini bioenergianleggi eit lite rom under garasjen,med flisbinge nedgreven i bakkenvegg i vegg med garasjen. Taketpå flisbingen har hydraulisk løft,som gjør fylling enkelt og lagringtrygt. Det mest vanlige er likevelbiovarmesentralar der større byggeller fleire einebustadar får vassborenvarme frå ein felles sentral. Da vilkunden være biovarmebrukar utanat han trenger å medvirke til driftaav sentralen. Det er slike sentralarvi ser for oss at skal etablerast påVestlandet av energiselskap, bustadbyggjelag,kommunar, gardbrukarar,bedrifter, fortel ein optimistiskdagleg leiar ved RyfylkeBioenergi A/S.www.sag.no 9

MedlemsbedriftenLien Sag og Høvleri A/SVinner av BU prisen 2007Per Arne Jostad har vore medlemi Norsk Bygdesagforening sidanstarten. Han har vore ein aktivmedlem som har blitt lagt merketil også tidlegare. No i novembermottok bedrifta BU- prisen iOppland 2007. Ei utmerkingsom eigaren set svært høgt.Tekst: Inger-Marie Svingeset.Ved overrekkinga av BU-prisen, somgjekk føre seg på Lillehammer saPer Arne:” Tildelinga er veldig inspirerandeog sender signal til småbedrifteneinnanfor landbruket omå ha troen på det man driver med”Vi har tidlegare skrive om dennebedrifta i vårt medlemsblad og deter artig å slå opp på ein artikkel frå2002 der vi skreiv om bedrifta pågrunn av at han bygde ny lagerhall.Per Arne Jostad hadde då ein kommentarsom høver å ta fram no nårhan fekk BU prisen: ”Selv om vidriver i liten skala er det viktig åfølge med i utviklinga!”. Det er nettoppderfor han har fått denne utmerkinga.”Lange dagar og mykje slit blir littgløymd på slike festdagar, men atdette er inspirerande også i kvardagenPer Arne Jostad hadde ikkje drøymt om at kontorarbeidet ville bli ein så stordel av bedrifta då han starta i 1988. Her får han god hjelp av kona Gunn-Hilde.er det ingen tvil om. Vi har jobbamålretta og har ikkje vore reddefor å satse, men det er viktig åinvestere etter lommeboka og taeit skritt om gongen fortel Jostad.Han veit kva han snakkar om for70 timers arbeidsveke i 25 år skalgi resultat, om ein ikkje har gjortalt feil, smiler den glade vinnerenav BU-prisen.Innovasjon Norge deler kvart år utBygdeutviklingsprisen. Prisen er einnæringsutviklingspris for kundar iInnovasjon Norge som har etablertei vellukka bedrift med basis ibygdenes og landbrukets ressursar.Lien Sag og Høvleri AS er den andrebedrifta innan skog og tre som fårtildelt bygdeutviklingsprisen i Opplandfylke. Prisen består av et pengebeløppå kr 50 000 og et diplom.Dette ble overrekt av direktør TorunnAass Taralrud i Innovasjon Norge,Oppland på et arrangement påBreiseth Hotel i Lillehammer den8.11.2007.Grove dimensjoner er eit av spesialprodukta på Lien Sag og Høvleri ASI tildelingsbrevet står det blantanna:På Lien sag er det de siste 20 åreneutvikla ein god inntektskjelde utfrå e liten lokal bygdesag. Fra å væreei tilleggsnæring til husdyrdrift fortjue år sidan er saging og høvlingnå utviklet til å være hovudnæringapå garden. For få år sidan investerteogså Jostad i flishoggaranleggog hadde blant anna Huntonfabrikker i Gjøvik som stor kunde.Elles er hovudartiklane villmarkspanel,profilert listverk og grove10Forum for norske bygdesager

MedlemsbedriftenLien Sag og Høvleri A/SVinner av BU prisen 2007firkantboksar i forskjellige dimensjonar.I tillegg til sag og høvleridrives det på garden med mjølkeproduksjonmed 14 mjølkekyr, medtotalt 50 dyr på garden.Juryens begrunning er blant anna:”Jostad har vært fremtidsrettet oginnovativ innenfor tradisjonell produksjonmed landbrukstilknytning”.Det gjelder så vel teknologi- ogproduktutvikling, som organiseringog markedsposisjonering”.På spørsmål om kva pengane skalgå til svarar Per Arne at det er behovfor merkevarebygging, marknadsføringog kompetansebygging ibedrifta. Per Arne har ikkje nokosterkt ønskje om å gjere Lien Sagog Høvleri A/S til ei større bedrift.Vi er lykkelige som små og vi seringen grunn til å bli store fortelhan. I dag er dei 3 heiltids-tilsettepå bedrifta og kona, Gunn Hilde,hjelper til når det trengs på kontoret.Hele tomta.Per Arne har med seg sonen Amundog og sambygdingen Egil Engh påsagbruk og høvleri. Samarbeidet påsaga fungerer godt og dei to tilsetteskal så absolutt ha sin del av ærafor BU-prisen gjekk til Lien Sag ogHøvleri A/S understrekar Jostad.Viktigaste arbeidet som har blittgjort er å følgje med i marknadenog å tilpasse oss den innrømmerPer Arne.Vi har gjort mange investeringar ogpå bakgrunn av dette spesialisert oss.Dette skal vi gjere også i framtida.Kvalitet og særpreg kjem framforkvantum understrekar han. Sisteinvesteringa som er gjort på bruketer ein robot om stablar panelar.Dette er ein prototype som ikkjefinns andre stadar. Kostnaden erpå kr. 250.000 kr. og den skal fjernemange av dei tunge og einsformigearbeidsoperasjonane på høvleriet.Utviklinga er gjort på ei bedrift iGjøvik som heiter Teknopartner.Utgangspunktet for oppstarten avLien Sag var at Per Arne ville ha”fleire bein å stå på”. Han dreivtradisjonelt jordbruk med mjølk ogkjøttproduksjon. Han ville skjærematerialar frå eigen skog og ha littleigeskjæring. Dette har ”balla påseg”, og blitt ein heiltidsjobb for 3personar. I dag er jordbruket tilleggsnæringtil sagbruket og ikkje omvendt.Vi ventar i spenning på nyeutviklingsprosjekt ved Lien Sag.www.sag.no11

www.logosol.noAnnonserToppklyvfor grove stokkerMonteres på sirkelsaga5kw motor, 40 cm sverdPris kr. 15.950,- + mvaPanelhøvelPH 2605 motorer, 5 matevalser,41cm bredde,egen katalogover profilstålwww.sag.noGodeog effektivesagmaskinerSirkelsager • Utrustning for sirkelsagerKantverk • Slipemaskiner • SaglinjerKapsagerPris kr. 59.500,- + mvaSe video av produktene på nettsiden.Røra, 7670 InderøyTlf. 74 15 52 51Faks. 74 15 47 12E-post: arve@logosol.noKARA har produsert smasagbruk siden 1918Kallion Konepaja Oywww.karasaw.comKJØSNES MASKINArn Olav Kjøsnes7580 SELBU, Tlf. 915 97357www.k-maskin.noSAGTEKNIKKIng. Carl H. Svensen3425 REISTAD, Tlf. 952 37460www.sagteknikk.noPrøv oss når det gjelder•Fuktmålere• Rundkuttere, profilkuttere•Rillestål, rundkutterstål•Laserlys•Strammeverktøy•Binol smøre/renseolje•Titac plaststifter, stiftemaskiner•Barkriverstål•Huggerkniver og barkriverstål•Tømmerkritt•Stempel, fargeruller m.m•KjedekappsagerDessuten nye og brukte maskinerfor sagbruk og høvleri.Hegdal Næringspark, 3261 LarvikTlf. 33 16 56 50Fax 33 16 56 60e-post info@fonhus.nowww.fonhus.no12Forum for norske bygdesager

SagbladetTur til Russland Del 1Fakta om RusslandRussland er verdens tiende mestfolkerike land med i overkant av140 millioner innbyggere. Landarealeter 16.888 000 kvadratkilometer- 55 ganger Norges, og omtrenthalvparten av landarealet erdekket av skog. Totalt stående volumer anslått til 80.500 millioner m 3på bark, årlig avvirkning i 2005 var130 millioner m 3 industrielt virkeog ca. 50 millioner m 3 ved. Produksjonav treprodukter gikk kraftigned under avviklingen av Sovjetunionen,men i de siste fem årenehar produksjonen økt. I 2005 vartotal produksjon av skur- og høvellastca. 20 millioner m 3 , og Russlandvar, etter Canada, verdens nest størsteeksportør av trelast med 15millioner.Vladimir Putin ønsker nå at folketskal ut av storbyene/blokkene ogut til forstedene. Folk trenger rimeligehus, og trebyggeri er billigst.Vi så en rekke nye trehus underoppføring, og mange gamle husfikk nå sin 2. etg. i tre. I stedet forå eksportere tømmer skal råstoffetforedles i eget land. Derfor kommerdet nå store tollsatser på tømmer.Fra 1. april 2008 blir tollen 120 krpr m 3 , - og fra 1. januar 2009 blirden 400 kr pr m 3 !Manuell dobbelkant.Russlands økonomiske vekst harsnudd, fra negativ vekst på nittitallet,til positive tall etter årtusenskiftet.I perioden 2002-2006 øktebrutto nasjonalproduktet (BNP) med6,4% årlig. Høy vekst til tross, levestandardener betydelig lavere iRussland enn i Norge. I 2006 levdeca. 17% av befolkningen underfattigdomsgrensen, og BNP per capitavar på 12.180 dollar (tilsvarendetall for Norge var 53.450 dollar).Forventet levealder er 65 år forbefolkningen sett under ett, mendet er stor forskjell mellom kjønnene.Kvinner lever i gjennomsnitttil de blir 70 år, menn til de blir 58år. Det er 10 millioner for mangekvinner! Etter vårt syn fra bussen,så var de unge damene meget pyntetog med altfor fine sko og klæri forhold til føret. De eldre så hellermistrøstige ut.De siste års økonomiske vekst harskjedd til tross for beskjedne utenlandskeinvesteringer. I perioden2002-2006 var årlige utenlandskedirekte investeringer i gjennomsnittbare 2% av BNP. Det er flereårsaker til dette, hovedårsaken ernok at investorer oppfatter Russlandsom et risikabelt investeringsmiljø.Landet har vært gjennom en periodemed høy inflasjon og korrupsjoner et alvorlig problem. Russlandligger på 121-plass på listen oververdens mest korrupte land. Norgeer det åttende minst korrupte.Swedwood TikhvinSwedwood Tikhvin ligger ca. 20 miløst for St. Petersburg. Med russiskveistandard betyr det fire timerskjøring på humpete veier. Vi kjørtegjennom et flatt skoglandskap medsmå landsbyer. Tikhvin viste seg åvære en gammel by med aner helttilbake til 1200-tallet, men bar pregav kommunistenes moderniseringsprosjekter.Swedwood-konsernet ble etablerti 1991. IKEA er eneste eier, og selskapetleverer utelukkende til fabrikkeri IKEA-konsernet. For tidenhar Swedwood 14.000 ansattefordelt på 36 produksjonsenheteri ni land og en omsetning på 1,3milliarder EURO. Tre fjerdedeler avkonsernets omsetning kommer frafabrikker i Øst-Europa. Swedwoodsforretningside er, med IKEAs egneord, å ”Integrere bakover i verdikjeden”for å kunne utnytte billigråstoff og arbeidskraft der dettefinnes. Swedwood Tikhvin ble etablerti 2002 og har i dag 1.100ansatte og en omsetning på 30millioner dollar. I etableringsfasenomfattet aktiviteten i Tikhvin skogsdrift,trelast- og elementproduksjon,men fabrikken har nå utvidet medoverflatebehandling, produksjonav biobriketter og møbelproduksjon.Neste planlagte investering erå bygge ett anlegg for sponplateproduksjon.Da vi ankom fabrikken, ble vi blemøtt av sikkerhetsansvarlig på anlegget.Før besøket kunne begynnemåtte vi gjennomgå Swedwoodssikkerhetspolicy mht. HMSog fotograferingsforbud. Fabrikkenvar delt i fem avdelinger: Skog, trelast,laminering og emneproduksjon,møbler samt en sentral administrasjonsenhet.Filosofien om integrasjonbakover i verdikjeden vargjennomført i fabrikken. Tømmeretkom fra skoger som Swedwood selvwww.sag.no13

SagbladetTur til Russland Del 1forvaltet/leaset. Det beste tømmeretkom fra Karelen. All produksjon avtrelast, emneproduksjon biobriketterog møbler foregikk i anlegg somvar lokalisert på samme tomt. Selvsagtvar området inngjerdet og medegen vakt med adgangskontroll.Parkeringsplassen hadde høye gjerdermed kraftig piggtråd!SagbruketSagbruket skjærer bare furutømmer.Anleggets tømmerforbruk var 320000 m3 i året. Produksjonen er ihovedsak basert på foredling avtømmer som Swedwood Tikhvinhøster selv. Selskapet har en konsesjonfor forvaltning av statlig skogmed 50-års varighet, og kan høsteca. 250 000 kbm furutømmer i året(200 000 kbm sluttavvirkning og30-40 000 kbm tynningsvirke). Restenkjøpes inn fra lokale tømmerhandlere.Transportavstand fra egenskog til fabrikken er i gjennomsnitt150 km. Skogsdriften er i tråd medIKEAs prinsipper om miljøvennligdrift, og skogen har vært FSC-sertifisertsiden oktober 2006. Sagbruketvar en tradisjonell sirkelreduserlinjemed automatisk kantverk. Saglinjavar levert av Söderhamn Erikssonog Vislanda. Maskinene var 17Tømmertomt.år gamle og hadde opprinnelig ståtti Boden i Nord-Sverige. I tillegg vardet en Esterer rammelinje. Et Oddensorterverk var i full drift. Det skullevise seg at det var svært vanlig åflytte brukt, i mange tilfeller utrangert,utstyr fra Sverige eller Finlandtil Russland. Sagbruket gikk 24 timeri døgnet, 7 dager i uka. Driften varrasjonell og effektiv, – som mankunne vente seg å se på et lignendesagbruk i Norge. Her skar man medrota først. Tørking foregikk i nyekammertørker. Men produksjonenvar mer arbeidsintensiv enn vi varvant til, for eksempel ble strøleggingutført manuelt. Det var også mangekvinner som arbeidet i produksjonen.Det er flere årsaker til dette,blant annet Russlands demografi;det er flere kvinner enn menn iRussland.LamineringLaminering og emneproduksjonforegikk i en egen, klimaregulerthall (RF 45-55 %). Her var det linjersom splittet og høvlet trelast fraBandsag uten flisavsug og motormating.14Forum for norske bygdesager

SagbladetTur til Russland Del 1En sager med hvit jakke og en sager med blå jakke.saga. Maskinene var topp moderne.Geir Østerud fra H-Profil troddeetter å ha investert 30 millioner,så var de meget langt framme teknologisk.Det er bare småtteri i forholdtil det vi fikk se her. Produktenefra denne avdelingen var i allhovedsak laminerte treplater avulik lengde og bredde – tilpassetIKEAs produktspekter. Råvaren frasaga ble optimalisert ved kappingi lengder og kapping av virkesfeilfor deretter å bli fingerskjøtt oglaminert. Ferdige produkter blekontrollert manuelt og eventuellefeil ble sparklet for hånd. Deler avproduksjonen ble vidreforedletpå fabrikken, dessuten gikk femtrailerlass daglig til andre Swedwood-fabrikkeri Russland og Polen.Vegg i vegg med emneproduksjonenble det produsert trebriketteri 8 RUF maskiner til bruk ivedovner (brennverdi 4,8 kWh/kgved 7% fuktighet). Brikettproduksjonenutnyttet alt treavfall frafabrikken. (Varedeklarasjonen varpå dansk.) De laminerte emneneble videreforedlet til møbler vedfresing og overflatebehandling (beisog transparent lakk). De russiskeSwedwood-fabrikkene produserergarderobeskap, bokhyller og bord.Da vi var der ble Leksvik garderobeskapprodusert. Også her var produksjoneneffektiv, men arbeidsintensiv.Til slutt ble delene pakket i karakteristiskeflate IKEA-pakker, for utsendelsetil IKEAs butikker. Nærmere30 stk. jobbet i pakkeriet!Markedene for produksjonen iSwedwood Tikhvin var IKEA-utsalgverden over. I tillegg gikk en del avproduksjonen til Swedwood-fabrikkeri Russland og Polen. Biobrenselbrikettene(allá brødformen)ble solgt til Vest-Europa, mens industrifilsble eksportert til treforedlingsbedrifteri Finland. Det var planlagtå øke kapasiteten i møbelproduksjonenslik at all emneproduksjonenkunne bli foredlet iTikhvin.Gammelsagbruket!Sagbruket Balada ligger sentralt iTikhvin. Balada er et gammelt russisksagbruk med et tømmerforbrukpå 25.000 kbm gran- og bjørketømmer.Årsproduksjon var 12.000ferdig skur- og høvellast, hvorav30% var bjørk og 70% var gran.Hovedproduktene var justert konstruksjonsvirke,utvendig kledningog plank av bjørk. Gran ble eksporterttil Finland, mens bjørk gikk tilUSA. Tømmerprisen var 50 EURO/kubikkmeter og lønnskostnadenepå 8000?,- NOK/mnd før skatt.Skattenivået var vist bare 13%?Produksjonen var, som vanlig, basertpå utrangerte maskiner fra blantannet Finland. Og disse maskinenevar virkelig gamle! Sagbruket haddeto saglinjer. Kantramme, delerammeog dobbelkanter skar grantømmer.Nærmest manuell håndtering mellommaskinene. Bjørka ble skåret påto horisontale bandsager og en sirkelkantbenk for kløving. Kantingforegikk på et manuelt kantverkmed to sirkelsager. En del av denferdige trelasten ble videreforedlettil utvendig kledning med not ogfjær i et gammelt høvlerianlegg.Tørking foregikk i åtte små kammertørker.All eksport gikk gjennomtrelastagenter som formidlet handelen,og også garanterte for betaling.I følge vår russiske guidebetaler finske kjøperne først tomåneder etter at en leveranse harfunnet sted. Agenten som formidlerhandelen, betaler på forskuddslik at sagbruket ikke havner i likviditetsskvis.I tillegg til å formidlehandler, hadde altså trelastagenteneen oppgave som kredittgivere.Ved å garantere sagbrukene betalingfor deres leveranser tok deogså all risiko forbundet med reklamasjonerog eventuelle problemermed utenlandske kjøpere.Av Anders Quale Nyrud, ChristofferAas Clementz og Per Skogstad vedTreindustriens Tekniske Forening.www.sag.no 15

SagbladetLom stavkyrkje 850 årI 2008 vert det feira 850-års jubileumfor Lom stavkyrkje i Lomi Gudbrandsdalen. Det er ikkjesikkert at denne høgreiste, vakrestavkyrkje var ferdig i 1158, menvi veit sikkert at det eldste tømmereti kyrkja er felt i 1157-58.Dermed veit vi og at arbeide medkyrkja var i full gang for 850 årsidan, og det er det verdt å feire!Lom stavkyrkje høyrer med til deistørste stavkyrkjene vi har att, ogho er bygd som ein treskipa kyrkjemed heva midtrom. Stavkyrkjene iNoreg er eit godt bevis på kor fantastiskeit materiale tre er å byggjei. Då stavkyrkjebyggarane ein gongtidleg på 1100-talet fann ut at deiskulle byggje ein grunnmur undertrebygningen, for at treet skulle haldebetre, gjorde dei ei revolusjonerandeoppdaging. Fleire av dei kyrkjenedei bygde frå midt på 1100-talet står framleis i dag! Dei syneross at med godt trevirke, ein gjennomtenktbyggjeteknikk og godtvedlikehald, kan trebygningar varesærs lenge.Den gjennomtenkte og spesiellebyggeteknikken i stavkyrkjene serut til å ha gått i gløymeboka ettersvartedauden og den lange nedgangstidai Noreg etterpå. Sjølv omdyktige handverkarar har lært segdei fleste av dei tekniske hemmelegheitenetil stavkyrkjene, er det framleisnoko vi ikkje veit.Stavkyrkjer med heva midtrom, sliksom Lom stavkyrkje, har eit saltakover midtskipet, som vert halde oppeav kraftige stavar inne i kyrkjerommet.Øvst oppe vert desse stavanehalde saman av ein stutt veggi stavteknikk og ein stavlegje i heileveggens lengde. Dei fleste er einigeom at stavane, stavveggen og stavlegjenvart bygd saman på bakken.Dei innvendige stavane i Lom stavkyrkjeer ca. 8 meter høge, og deter 8 stk på kvar side.Spørsmålet vi framleis ikkje har svarpå, er korleis dei klarte å reise oppdesse lange og høge stavrekkene.Lafte- og vølings-firmaet Stokk ogStein her i Lom bygde i 1999/2000 denstavkyrkja, som den norske stat gavsom gåve til Island i høve 1000 årsjubileetfor kristninga av Island i 2000.Sverre Sørumgård, ved dette firmaet,har i mange år hatt ein teori om korleisdesse stavane vart reist opp.I høve Lom stavkyrkje sitt 850-årsjubileum, ynskjer Jubileumsnemndafor Lom stavkyrkje 850 år og Stokkog Stein å gjøre eit fullskala forsøkpå å reise 2 stavrekker, som dei iLom stavkyrkje, etter Sverre Sørumgardsin teori. Dette forsøket vertstøtta fagleg av NIKU (Norsk instituttfor kulturminneforskning), ogTV har vist stor interesse for å dekkeeit slikt forsøk.For å kunne gjennomføre detteforsøket, må vi be om økonomiskstøtte. Vi er særs glade for alle økonomiskebidrag, men vi er og gladefor gåver i ”naturalia”, dvs. saktevaksne furustokkar av grovaste dimensjonog på minst 8 m! Når forsøketer ferdig vil vi og sitje att med tostavrekker, som kan danne grunnlagfor ein stor hall. Dersom nokon kanvere interessert i å overta dessestavrekkene til ein passeleg pris,kan det og vere ein måte å støtteforsøket på. Då det vil ta litt tid åordne alle stavane og byggja deisaman, må vi be om tilbakemeldingsnarast. Dette forsøket vil kunnerette søkjeljoset mot tre som byggjematerialeog gamle, så vel som nyebyggeteknikkar. Vi vonar derfor atdet er interessant for dykk å støtteoss.Mvh.Anne-Mette Kolden - Jubileumsnemndafor Lom stavkyrkje 850 år,Sverre Sørumgård - Stokk og SteinGode råd frå Ryfylke Bioenergi A/S- Styr unna fallgruvene. Det sparerdeg for mykje pengar og mangefrustrasjonar! Nedanfor finn du eikortfatta oversikt over noko av detdu bør vere obs på i fasen frå idétil drift av ferdig biovarmesentral.Kunnskap – Du må vite nok til åstille dei rette spørsmåla. Besøk anleggsom liknar på det du planlegg.Snakk med erfarne folk. Gå på kurs.Bruk rettleiarane og tipsa du finn irettleiaren for biovarmeanlegg “Veientil biovarme” og rettleiaren forgards- og småanlegg på ved eller flis.Skaff deg gode konsulentar til å teikneog rekne på kjel, røyrnett, flislager,pris per levert kWh, leveranseavtalarmed kunde osv. Kontrollererfaringsbakgrunnen til konsulentane.Be om referansar og avtal pris.Drivarar i prosjektet – I eit kvartbiovarmeprosjekt vil det jamt ogtrutt dukke opp uventa utfordringar.Prosjektet treng difor personar somkan trø til når det trengs, og dei børvere like involvert for å unngå misnøye.Eit selskap med mange småeigarar og eit par eldsjeler vil overtid vere utfordrande. Det er viktigå avklare frå starten kva ansvar deiulike eigarane har og korleis innsatsblir honorert.Kunde som vil – Ønskjer du til dømeså varme opp offentlege bygg utanat eigaren viser snev av interesse?Trenerer og motarbeidar kundendeg? Då kan du alliere deg medpersonar og/eller bedrifter som kanpåverke kunden. Held kunden påsitt, bør du finne deg ein annan.16Forum for norske bygdesager

SagbladetGode råd frå RyfylkeBioenergi A/SIntensjonsavtalar og kontraktar –Er kunden positiv, bør du få han tilå signere ein intensjonsavtale meddato for når de skal setje dykk nedog vurdere eit felles prosjekt. Deter også lurt å sikre seg leveransarav tømmer gjennom bindande, fleirårigekontraktar. Til slutt er detavtalen med kunden som avgjer heileframtida for prosjektet. Få alle avtalarog munnlege løfte skriftleg!Ver skeptisk når nokon ikkje vil setjeløfta på papir. Ver tru mot magefølelsendin! Banken din og InnovasjonNorge set stor pris på alt somer sikra gjennom kontraktar.Ettverk – Skaff deg velvilje hjå kommunen,kunden, naboar, finansinstitusjonarosv. Send avtalar vidaretil alle som bør vite om dei. Ikkjegå ut ifrå at utbyggjar har informertgrøftegravaren om at det i tilleggtil el-kabel, vatn og kloakk ogsåskal leggjast vassboren varme i grøfta.Eller at den eine avdelinga ikommunen veit kva den andre avdelingahar lova. Kontroller at deisom lovar noko har mandat for løftasine. Sjekk at alle veit det du meinerdei bør vite!Kommunen/naboar/tilsette – Sørgfor at tomta du skal bruke er stornok, regulert til føremålet, tillet høgnok pipe og er lett tilgjengeleg fortrygg flis- og osketøming. Inkluderog informer naboar og kundenstilsette i heile utbyggingsprosessen.Skap velvilje og interesse undervegs!Økonomien – Ein gjennomarbeidasøknad til Innovasjon Norge ellerEnova, med framdriftsplan, gir degein god køyreplan for vala du ogkonsulentane skal ta i prosjektet.Søknaden er også eit bra dokumentå bruke i kontakt med banken. Tapersonleg kontakt med banken ogInnovasjon Norge/Enova i forkant avsøknaden/tidleg i prosjektet. Det erikkje sjølvsagt at banken er med sjølvom du har eit godt prosjekt. Lokalbankarhar vist seg å vere dei enklasteå få med på laget!Energital – Prosjektet står og fell påom du får gitt korrekte tal for energibrukentil oppvarming og eventueltvarmt vatn. Dersom det er anbod -ikkje stol på tala i anbodspapira - sjekkdei sjølv! Få totaltala for årlegenergibruk og så eigne tal for lys,anna elektrisitetsbruk, oppvarmingog varmt vatn. Be om ei oversikt overtoppar/botnar i energibruken gjennomåret, samt effektbehovet overdøgnet og året.Leveringsplikt og backup – Kan kundensjølv stå for backup ved å brukeeksisterande oljekjel eller dobbeltmantlavarmtvassbehaldar? Du sparermykje på å ikkje ha leveringsplikt.Då slepp du ansvaret for backupog reperasjonar på ukurantetider på døgnet, i helger og feriar.Med backupansvar har du driftsansvarogså i lågsesongen, når inntekteneer små.Prissetjing – Kva er den eigentlegeenergiprisen kunden betaler i dag,inkl. utgifter til drift og vedlikehald,betaling for effektbruk for storestraumkundar, nettleige osv.? Utfrå dette må du gje kunden ein konkurransedyktigpris. For å sikre degei garantert årleg minimumsinntektkan du i kundekontrakten definereein botnpris per kWh levert biovarme.Gulerota kan vere at du ogsådefinerer ein makspris. Stig prisenover denne, avtaler du med kundenat de delar prisstigninga. Både bankog Innovasjon Norge er glade fordei sikre inntektene!Flis – tilgong, kvalitet, lagring - Vel kjeltilpassa flisa du har tilgong på ogikkje omvendt. Mindre anlegg ermeir følsame for rett fliskvalitet– fukt og storleik på flisa – enn størreanlegg. Å unngå driftsstans er eigod investering! Bruk av fuktig flisgir mykje vassdamp, lågare brenntemperaturog evt. lukt av kokt tre.Dette gir behov for høgare pipe vedstørre anlegg. Bruk av fuktig flis aukarbehovet for flis og dermed fyllingsfrekvensenav lager. Vurder omdet løner seg å kjøpe høgkvalitetsflis,i sær til oppstartsfasen, eller om duskal produsere ho sjølv. Før flisingmå tømmeret ha vore ned i rundt25% fukt for at flisa skal vere lagringsstabilover tid. Svært småskalaflisproduksjon er sjeldan lønsamtog kvaliteten blir ofte dårleg. Einmå opp i eit visst volum for å forsvareein god nok flishoggar, samtbygging av lagerhall for flisa.Kjøp alt utstyr på ein stad – Vi kjennertil folk som har brent seg på å”shoppe” rundt for så å prøve åsetje i hop eit ”rimeleg” biovarmeanleggsjølv. Store oppstarts- ogdriftsproblem, ingen som vil ståansvarleg for feil, ubrukelege garantiarog missnøgde kundar er då meirregel enn unntak. Dette er ein høgpris å betale. Kjøp alt på ein stad.Då kjem du raskare i gong og sleppunna mykje elende.Oppstartstidspunkt – Det kan ta langtid å få alle opplysningane du måha i prosjektet. I tillegg kjem sakshandsamingstidfor å få lån og tilskot,kommunens tid på å handsamebyggjesøknaden og evt. dispenserefrå reguleringsplan, personell sommå lærast opp, evt. kunden sine tilpassingartil vassboren varme, leveringstidpå utstyr osv. Til dømes kanstørre kjelar ha rundt eitt års leveringstid!Prøv å få til oppstart avbiovarmelevering i starten av fyringssesongen.Det gir best økonomi.Ver sikker på at du ikkje forpliktardeg til eit oppstartstidspunkt duikkje kan halde!Driftsfasen – Rekn med ekstra arbeidi oppstartfasen av kjelen. Det tek tidå lære seg utstyret. Det kan verelurt å skaffe seg automatisk feilvarslingtil mobil og sørge for at detalltid er ein som har vakt. Ver fleireom drifta – minst tre. Loggfør allekontrollar og alle feil/alarmar. Førnøye rekneskap med kor mykje flisdu bruker og tal kWh biovarme einseld. Alt driftspersonell bør sjå korleisanlegget blir bygd/ skrudd i hop.Media og marknadsføring - Brukmedia til å skape velvilje gjennompositive oppslag og informasjon.Men hugs at dei følgjer deg medargusauge, særleg i oppstartsfasenav anlegget. Det er difor spesieltviktig at den skjer mest moglegsmertefritt. Ein nøgd kunde er denbeste marknadsføringa du kan få!www.sag.no 17

Annonserwww.sag.noBygdeMart`nSELGESLaimet 130 selges, stillmaskin, hyd aggregat,bakgutt, stokklofter, flisvifte,9 meters benk.Pris kr. 160.000. Henv:Lei av dårlig tørking?Tor AassveMob.: 918 19 349E-mail: tor.aassve@online.noBygdeMart`nGedigen gammel vertikal stokkvogn båndsag forsaging av overgrovt og ekstra langt virke selges.Drivhjul dia. 1,2 m. Sagbladlengde ca. 8,4 m. Stokkvognlengdeca. 6m. Saglengde avh. av lengde skinnegang.En del restaureringsarbeide må påberegnes,da dette ikke har vært i bruk på mange år. Enunik mulighet for den som ser potensialet. Regnermed at den klarer stokker på 1 m. i dia.SpydebergTlf.: 907 77 875E- post: thor@slabbingmill.noVi kan trelasttørking!• IM Kondensasjonstørker• Kondensasjonstørker• Vacumtørker• Vi har både nytt og brukt tørkerutstyr• Fuktighetsmålere - flere modellerINMARK ASBoks 17, 3163 Borgheim Tlf: 333 82000 - 900 82004e-post: e-post@inmark.noSe vår hjemmeside: www.inmark.no- MaskinerVi leverer tømmersagblader og verktøyav beste kvalitet• Rillestål• Not og fjær• Høvleverktøy• Kutterstål• Borer• Vendeskjær• Båndsagblad• service, sliping og reparasjonLIEDS Verktøy ASPostboks 80406022 ÅlesundTelefon: 70 17 28 00Fax: 70 17 28 01E-post: post@lieds.no- Verktøy- RekvisitaVi har detdu trenger!Innpostning av stålLinjelaserMeterteller18Forum for norske bygdesager

KuttersponSkalldyravfall blir treimpregneringSkog og landskap har fåttgodkjent et patent med brukav kitosan til impregneringav trevirke. Kitosan blir hovedsakeligfremstilt av skall frareker og krabber og er etbiprodukt i næringsmiddelindustrien.Forsker Erik Larnøyer oppfinner av impregneringsmetoden.Kitosan er et ikke-giftig, spiseligprodukt av kitin, som det finnesmye av i skalldyr, sopp og insekter.Trebeskyttende midler som inneholderarsenikk og krom, er de senereår blitt forbudt eller har møttsterke restriksjoner i en rekke land.Nå er det midler med kobber somdominerer markedet. Krav til redusertkobberinnhold vil fremtvingenye og mer naturbaserte midler.Kitosan kan være et aktuelt ogmiljøvennlig alternativ, skriver Skogog landskap.Ved å varme opp virke som er impregnertmed kitosan, like etter impregneringog uten tilgang på oksygen,får man et produkt som hargode egenskaper. Det får en estetiskbrun farge og en vannavvisendeoverflate. Behandlingen har dessutenen brannhemmende effekt.Virket kan for eksempel benyttestil terrassebord, tak eller ytterkledning.Den videre forskningen vil vise omimpregnering med kitosan gjør trevirketbestandig i jord. Her er detnødvendig med flere forsøk og mertesting, skriver Skog og landskap.(skog.no)Teroteknisk Service ASTelefon 62 57 46 00Telefaks 62 58 25 59Sagtomta, 2337 TangenMedlemstilbod• Særtrykk: Strekking og Retting av Sirkelsagblad kr. 100,-• Særtrykk: Tørking av trelast kr. 100,-• Sorteringsreglar for båtbord og hudplank kr. 50,-• Dimensjonstabellar kr. 100,-• Trelastkalkulator (elektronisk utg.) kr. 700,-• HMS perm. for medlemmar kr. 2.000,-• HMS-perm for ikkje-medlemmar kr. 2.500,-Prisane er eks. mva.Ring til Norsk Bygdesagforening, 57 87 66 60eller send E-post til norbygd@online.no for bestilling.Prisene gjelder NBF`s medlemmer og abonnenter. Porto kommer i tillegg.Wood-Mizer Nordic ASVardelia 172020 SkedsmokorsetStehle SML for fressliping m/delehodeCa 25 cm vandring. Mod år/mnd: 1976/9Vollmer Cana SL m/sidesliperVenstre maskin mod 1981Sidesliper EMSL mod 1982Kjører egne sliperuterwww.teroteknisk.noKomplett Wood-Mizer trelasttørkewww.woodmizer.noLeveres komplett montertog ferdig til bruk i en bruktisolert container. Tørkingeller varemebehandling.Kapasitet fra 6 - 8 m 3Effektbehov 9,5 kWPris fra kr. 106.500,- eks.mva og frakt.Telefon 63 87 49 89Telefaks 63 87 37 66firmapost@woodmizer.noStridsbergs Norge A/S, Stensrudvn. 3, 2335 StangeTrenger du nytt sagblad - Vi har sagblad i de fleste størrelserpå lager! Trenger du sliping av sagblad. Vi sliper alle typer!Kontakt oss: Tlf.: 62 58 53 33 Fax: 62 57 30 17 e-mail: stridbergs.norge@c2i.netwww.sag.no 19

AnnonserVerv nye medlemmar og få gratis årsmøtehelg i Kristiansand 2008!Vi arbeider med å få fleire medlemmar til vår organisasjon, og den som vervar flest medlemmar vil få eiårsmøtehelg gratis (verdi ca. 2500 kr.) Vi oppfordrar med dette alle våre medlemmar om å marknadsføre ossog hjelpe å gjere oss sterkare.___________________________________________________________________________Send tilbod om medlemskap/Bladabonnement til:Namn:________________________________________Adresse:_______________________________________Postnr.__________ Poststad_______________________Telefon:_______________Mobil: ________________E-post:________________Namn på deg som vervar:___________________________________________Når vi mottek innbetaling frå den nye medlemmen vil du bli registrert som vervar.Send slippen til Norsk Bygdesagforening, Ytrehorn Industriområde, 6763 HornindalOpplysningane kan og sendast på E-post: norbygd@online.noVI HAR FOR SALG FØLGENDE BRUKTUTSTYR:• Avlegger etter høvel med kappbenker• Kjeder med og uten medbringere• Diverse tverrtransportører• Inn/utmating tørrkløve• Endefresapparater• Kapptransportører• Reimtransportører• Endefreseverktøy• Skaketransportør• Komplett høvleri• Høvelinnmatere• Rulleskinnerm. m.Alt bruktutstyr skal bort!Kontakt Dag eller Steinar på telefon: 33165574/33165576steinar@john-flessum.no20Forum for norske bygdesager

Bransjenyttwww.sag.noHybridmaskin skal testes i Norge.I Sverige er det utviklet en skogsmaskinsom går på både strøm og diesel.«El-Forest» har 30 % lavere drivstofforbrukenn en tilsvarende tradisjonellmaskin. Den skal nå gå ipraktisk drift hos tre svenske skogsselskaper.Forskere i Norge samarbeiderog vil teste hybridmaskineni norsk skogsterreng og klima.Denne maskinelle utviklingen avhybridløsninger, lektrisk strøm ogdiesel, er interessant for flere land.Både Norge, Frankrike og Portugalsamarbeider med Sverige for å fåetablert et større EU-finansiert forskningsprosjekt,forteller overingeniørMorten Nitteberg ved Skog og landskap.Et av målene med videre forskninger å senke forbruket av dieselytterligere, fra dagens 30 % til oppmot 50 %.Trenger entreprenørFor å finne ut om en slik skogsmaskinkan bli aktuell å bruke i Norge,er det nødvendig at maskinen blirtestet ut i norsk terreng og klima.Til dette trengs en norsk entreprenørsom ønsker å delta i et viktig utviklingsprosjektder miljø- og klimapolitikkenhar høy prioritet. Interessertebes ta kontakt med Skogog landskap, ved Morten Nitteberg.Mindre skader og driftsutgifterPrisen på lassbæreren er ikke avskrekkendesammenlignet med tilsvarendelassbærere. Driftsutgifteneblir vesentlig redusert, og vektenav maskinen er lavere. Foreløpigtesting viser at kjøreskadene i markablir mindre. I Sverige skal maskinennå gå i praktisk drift hos tre sentralesvenske skogs og industriselskap,opplyser Nitteberg.Halvere utslippet?Et av målene med hybriddrift er atutslippene av nitrogenoxider blir såsmå som mulig. Det er gjort målingerved Skogforsk i Sverige som viserat utslippet kan reduseres med 50%.En norsk forhandler eller entreprenørvil være en viktig medspillerfor å gå videre med denne utviklingenunder norsk skogsforhold.Elektromotorer leverer strømSkogsmaskinen/lassbæreren heterElForest og er utviklet i et solidverkstedsmiljø i Ørnskiöldsvik i Sverige.Den veier 8 tonn, har en lasteevnepå 12 tonn, tre aksler og separateelektromotorer ved hvert avde 6 hjulene. (skog.no)Nâssjô svenske kvalitets sagbladerAlle typer sagblader, kapp og kløv m/stellite og HM. Vedkapp.Service og sliping av sagblader, fresere, kuttere, kniver og stål.Ove Ødegård AS, P.b. 40, Bekkevn. 202,Vear Industriomr., 3108 Vear (Tønsberg)Tlf: 33 36 51 56 - Fax: 33 36 59 91www.sag.no21

KuttersponSeks nye skogområder frivilligvernetSom et ledd i det frivillige skogvernet,hvor skogeiere tilbyr arealerfor vern, har regjeringenvedtatt å verne seks skogområdersom naturreservater. Samletnytt verneareal er ca. 4,5 kvkm,hvorav 3,4 kvkm er produktivskog.Fire av de vernede skogområdeneligger i Trøndelag og er lokalitetermed kystgranskog, en skogtype somNorge har et internasjonalt ansvarfor å sikre. Områdene er Fiskumfoss,Solumsmoen og Øvermoen i Grongi Nord-Trøndelag, samt Høydalmoani Åfjord i Sør-Trøndelag.De to siste områdene er den verneverdigebekkekløften Juveruddaleni Buskerud og Grenimåsan i Akershus.Vernevedtaket innebærer genereltat det ikke kan drives skogbruk i devernede områdene. Utmarksbeite,jakt og fiske vil i stor grad kunnefortsette som tidligere. (skog.no)Tar opp halvparten av NorgesklimagassutslippNorsk skog tar årlig opp nær 27mill. tonn CO2. Dette er halvpartenav Norges menneskeskapteklimagassutslipp som liggerpå 54 mill. tonn CO2-ekvivalenter,viser tall fra Skog oglandskap.Tallene er fremkommet i samarbeidmed Statistisk sentralbyrå (SSB)oginngår i en rapport som Statens forurensningstilsyn(SFT) har sendt FNsklimakonvensjon “National InventoryReport 2007 - Norway. GreenhouseGas Emissions 1990-2005”.Skog i vekst fjerner klimagasser fraluften ved at den binder CO2. Dentotale bindingen av klimagasser harøkt med ca. 85 prosent fra 1990 til2005. Dette skyldes i hovedsak denbetydelige tilveksten i norske skoger,som aldri har vært større i nyere tid,skriver Skog og landskap.Rapporten er en del av et overvåkingsprogram,med årlig rapporteringtil FNs klimakonvensjon. Talleneer beregnet etter FNs retningslinjerfor god praksis i forbindelsemed beregning av utslipp og opptakav klimagasser som følge av arealbruksendringerog endringer i skog.Rapporten fra Skog og landskapbeskriver datagrunnlaget og metodenesom er benyttet for å fremskaffeslike resultater for skogen i Norgefra 1990. (skog.no)Et lovforslag uten forankring ivirkelighetenI et brev til Direktoratet forNaturforvaltning (DN) avviserSkogeierforbundet forslaget tilnytt regelverk for motorferdseli utmark. - Etter vår oppfatningstrider forslaget mot den alminneligerettsfølelsen hos folkog vil kunne undergrave respektenfor lovverket, skriver Skogeierforbundet.Skogeierforbundet mener at lovforslagethar alt for lite fokus på grunneiersrett til ferdsel knyttet til sinnæringsutøvelse, inklusive rett tilferdsel på egen eiendom.- Dette må i større grad gjenspeilesi loven. Samlet sett vil DNs forslagtil definisjon av landbruksbegrepet,om gebyr, dokumentasjonskrav, kravtil kjøretøy og søknadsplikt på flereområder bety store byråkratiskeulemper for næringsutøvere i skogbruket.Forslaget er på flere punkteruten forankring i den praktiskevirkelighet, heter det i Skogeierforbundetshøringsbrev.Skogeierforbundet er i prinsippetfor en mer restriktiv politikk nårdet gjelder motorferdsel i utmarkog vassdrag. Det utsendte lovforslageter imidlertid uegnet til å nådette målet i og med at det ikkeskiller godt nok mellom de problemenesom skyldes fritidskjøringog reell nyttekjøring som må væretillatt.På bakgrunn av dette mener Skogeierforbundetat lovforslaget måavvises, men uttrykker håp om atDN vil ta en dialog med næringsorganisasjonenefor å bidra til etbedre lovverk på dette området.Lavere formuesskatt først neste årRegjeringen innrømmer i statsbudsjettetfeil når det gjelderomleggingen av formuesskatteni skogbruket, men ser seg ikkei stand til å legge om før til nesteår. Dette er både tafatt og skuffende,sier adm. direktør GudbrandKvaal i Skogeierforbundet.I forslaget til statsbudsjett for 2008innrømmer Finansdepartementetat den nye modellen for fastsettingav formuesverdier i skog gir høyereverdier enn forutsatt.Man mener dette kan rettes oppved å redusere skogfaktoren fra 8til 5, noe som innebærer atverdien av skog fortømmerproduksjon reduseres medsnaut 40 prosent.Imidlertid sier departementet at deter for sent å endre ligningen for2006. Derfor foreslås det en ”kompensasjon”ved at skogfaktoren forinntektsåret 2007 reduseres til 4, forså å økes til 5 i 2008.Festen over for svenske sagbruk?Etter noen gode år for svenskesagbruk er det nå tegn som tyderpå en nedgang. Salget av trelaster gått ned etter et år medsterk etterspørsel, og lagrenehoper seg opp ved sagbrukene.Det siste året har trelastkundergjort store innkjøp i frykt for ikkeå få nok på lengre sikt. Dette resultertei en uforutsigbar etterspørsel,men nå er tralstlagrene fulle ogsalgstallene peker nedover.2008 ser langt mindre lyst ut ennde senere årene. En av grunneneer bl.a. min-dre byggeaktivitet iUSA. I stedet sikter sagbrukene seginn mot det europeiske ogjapanske markedet. (skog.no)22Forum for norske bygdesager

Bygdesagenes leverandørguideTlf.: 33 42 05 05www.stihl.noStridsberg Norge ASStensrudveien 3, 2335 StangeTlf.: 62 58 53 33Fax: 62 57 30 17Heggdal Næringspark, 3261 LarvikTlf.: 33 16 56 50 Fax: 33 16 56 60e-post: info@fonhus.no www.fonhus.noSagtomta2337 TangenTlf.: 62 57 46 00 Fax: 62 58 25 59Mob.: 907 38 655www.teroteknisk.noTeroTeknisk Service asLieds Verktøy ASPostboks 8040 Spjelkavik, 6022 ÅlesundTlf.: 70 17 28 00 Fax: 70 17 28 01www.lieds.no e-post: post@lieds.no2607 VingromTlf.: 61 26 74 85 Fax: 61 26 23 58e-post: arne-even@owren.nonettadresse: www.owren.noPostboks 2293251 Larvikwww.buland.noTlf.: 33 11 57 71e-post: inge@buland.noGunnestadveien 6, 3140 BorgheimTlf.: 33 38 20 00 - Mob. 900 82004www.inmark.no- En stokklengdeforanKjøsnes Maskin SAGTEKNIKKArn Olav Kjøsnes Ing. Carl H.Svendsen7580 Selbu Reistad-SentretTlf.: 915 97 357 3425 REISTADFax:73 81 60 49 Tlf.:95 23 74 60Fax: 32 84 23 316763 HornindalTlf.: 57 87 66 60www.sag.no 23

BReturadresse:Norsk Bygdesag Forening6763 HornindalTenk sikkerhet - bruk verneutstyr!Til brukmed motorsag erdet påkrevet følgende(godkjent) verneutstyr:Hode/hørselvern, vernebukseog vernestøvler.STIHL tilbyr et bredt sortiment avverneutstyr og tilbehør tilpassetde fleste bruksområder. Gjennomkontinuerlig produktutviklingønsker STIHL til enhver tid å væresitt ansvar bevisst, og ligge i forkantav utviklingen.NYHET:STIHL ForestWear Comfort:En helt ny serie verneklær for degsom vil ha det aller beste. Ekstremtslitesterkt materiale med 13%stretch, noe som gir en unik passformog bevegelighet.Kvalitet og sikkerhet!STIHL sager til all slags arbeide!Stell, opprettholdelse, men samtidig utnyttelse av skogens ressurser så skånsomt ogøkonomisk som mulig, hører til blandt vår tids utfordringer. Siden 1926 har STIHL gåttforan med nyskapende teknikk og stadig sikrere produkter, tilpasset vår tids profesjonelleskogsarbeid- og landskapspleie.STIHL - verdens desidert største produsent av motorsager, er din garanti for kvalitet, driftsikkerhetog brukervennlighet. Sagene utmerker seg med høy motoreffekt, kompakt ogergonomisk riktig konstruksjon, lav vekt og høy grad av sikkerhet.MOTORSAGDIN KJØPFAGHANDELENKUNNSKAP &ISERVICEDu får kjøpt STIHL hos faghandelenHos din STIHL faghandel er du sikker på å motta den beste mulige oppfølging - både før, under og etter at du harkjøpt et STIHL produkt. For nærmeste STIHL faghandel, gå inn på www.stihl.no eller ring oss på tlf: 33 42 05 05.Forum for norske bygdesager