Sagbladet - Norsk Bygdesagforening

Sagbladet 

Forum for Norske Bygdesager 

s 4-5 

NBF fyller 20 år 

s 6-7 

Bioenergi 

s 8 

Organisasjonsnytt 

Medlemsbedriften 

s 10-11 

Sommartreff 

i Østfold 

s 12-13 

Kjernevedgutta 

s 16-17 

Medlemsblad 

for Norsk 

Bygdesagforening. 

Årgang 20, Nr. 4 

06. september 2006 

ISSN-nr.: 0804-4066 

Skreddersydd 

skurd fra 

egen skog 

www.sag.no


Norsk Bygdesagforening 

Sagbladet er et medlemsblad 

for Norsk Bygdesagforening 

og utkommer med 6 nummer 

i året. Bladabonement er kr 500 

pr. år. Ved flere abonementer til 

samme adressat betales kr 250 

pr. år for første tilleggsabonement, 

og kr 125 pr. år 

for alle ytterligere abonementer. 

Opplag 600. Redaksjonen 

avsluttet: 6. september 2006. 

Ansvarlig redaktør: 

Inger-Marie Svingeset 

6763 Hornindal 

Tlf.: 57 87 66 60 

e-post: norbygd@online.no 

Lay-out: Forglemmegei, 

Parkveien 11, 2500 Tynset 

Tlf.: 62 48 10 02 

www.forglem-meg-ei.no 

Trykk: Tusenben Media, 

Parkveien 11, 2500 Tynset 

Tlf.: 62 48 10 02 

e-post: media@tusenben.no 

Redaksjonen: 

Samson Hjortland 

Leif Grøndahl 

Einar Morken 

Johan Skammelsrud 

Arnold Øverås 

Utgivelse 2006 

NR.: Materiellfrist Utgivelse 

Nr. 1. 20.feb. 05. mars 

Nr. 2. 30. mars 15. april 

Nr. 3. 15.mai 31. mai 

Nr. 4. 20. aug. 05. sep. 

Nr. 5. 15. okt. 30 .okt. 

Nr. 6 30. nov. 15. des. 

Annonsepriser: 

1/1 bakside 2750,- 

1/1 side: 2530,- 

1/2 side: 1650,- 

1/4 side: 1100,- 

1/8 side: 770,- 

Prisene er eks mva. 

Rabatter: Ved minimum 3 

innrykk: 10%. Ved minimum 6 

innrykk: 20% 

Forsidebilde: 

Svein Tore Ljøstad på Nedre 

Songe Gård utenfor Arendal 

driver en skikkelig bygdesag av 

den ”gamle” sorten. 

NBF ble stiftet i 1987. 

Foreningen har pr. 01.01 2006 

336 medlemmer. Ordinært 

medlemsskap: kr 1500 pr. år. 

Medlemsskap første år kr 750. 

SEKRETARIAT 

Inger-Marie Svingeset, 

daglig leder 

6763 Hornindal, 

tlf. 57 87 66 60 

Fax 57 87 66 62 

norbygd@online.no 

www.sag.no 

STYRET 

Johan Skammelsrud, 

formann 

1892 Degernes, 

tlf. 69 22 77 36 

skammels@online.no 

Samson Hjortland, 

5635 Hatlestrand, 

tlf. 53 48 88 23 

sam-hjort@c2i.net 

Einar Morken, 

2667 Lesjaverk. 

tlf. 90 56 70 77 

ei-mork@fjellnett.no 

Leif Grøndahl, 

2340 Løten, 

tlf. 62 59 00 05 

leif-gda@online.no 

Arnold Øverås, 

Øveråsvn., 

9360 Bardu 

tlf: 77 18 45 59 

bardutre@online.no 

FYLKESKONTAKTER 

Østfold 

Johan Skammelsrud , 

Degernes, tlf. 69 22 77 36 

Akershus 

Roar Sørgård 

Hurdal, tlf. 909 96 273 

Hedmark 

Ivar Grøndahl, 

Løten, tlf. 62590005 

Oppland 

Ole Jonny Kalstad og 

Per Arne Jostad, Snertingdal 

Buskerud 

Svein Granheim, 

Gol, tlf. 48 02 32 50 

Vestfold 

Runar Bekkeseth, 

Holmestrand, tlf. 33 05 16 12 

Telemark 

Asbjørn Roheim, 

Bø i Telemark, tlf. 35 95 45 79 

Agder 

Harald Mo Birkenes 

Birkeland, mob. 481 58 950 

Rogaland 

Audun Jøssang, 

Jørpeland, tlf. 51 74 93 20 

Hordaland 

Jostein Ljones, 

Tørvikbygd, tlf. 56 55 82 66 

Sogn og Fjordane 

Alf Steinhovden, 

Eikefjorden, tlf. 57 74 81 86 

Møre og Romsdal 

Torbjørn Stavset, 

Skodje, tlf. 70 27 40 48 

Sør-Trøndelag 

Geir Håvar Ingdal, 

Lensvik, tlf. 72 49 18 32 

Nord-Trøndelag 

Ottar Staberg, 

Utøy, tlf. 74 15 58 15 

Nordland 

Per Kristian Helgesen, 

Røkland, tlf. 75 69 39 87 

Troms 

Arild K. Hansen, 

Harstad, tlf. 77 06 08 60 

2 

Forum for norske bygdesager

Leiarar 

Frå redaktørkrakken 

Hausten har meldt sin ankomst 

på Vestlandet i dag og etter 

ein kjempefin sommar er det 

greitt å vere tilbake på 

kontorstolen. Sommarmånadane 

er forholdsvis 

rolege her på kontoret, men 

så snart sagblada begynner 

å surre og gå igjen aukar 

aktiviteten. 

Eit ”brennhett” tema for tida er 

straumkrisa og prisar på straum. 

Mange av våre medlemmar er 

store forbrukarar av straum 

gjennom trelasttørker, høvel, 

barking osv. Det er sjølvsagt ei 

stor bekymring for mange og 

spesielt i dei områda der det er 

Så har høsten kommet etter 

en god og varm sommer med 

mye fint vær. Det er ofte man 

har godt vær om sommeren, 

men kanskje ikke i så lange 

strekk. Jeg har en følelse av 

at landet vårt blir delt i to 

vær-messig. Når det er fint 

og tørt vær her sør, så er det 

fuktig der nordpå og omvendt. 

Det ser ut som om vi får en del 

regn i år, likevel blir strømprisene 

høye. Høyere enn på lenge og det 

vil ta på likviditeten. Vi må derfor 

være flinke til å ta ut den prisen 

vi må ha på våre varer når 

kostnadene til strømmen øker. 

Inger-Marie har sett på dette med 

strøm og strømavtaler, se artiklene 

i Sagbladet. Vi har fortsatt med å 

se på bakhôn-problemet, dette 

kan i disse tider bli sett på som en 

ressurs. Det er noen prosjekt som 

ligger i ”støpeskjeen” som kan gi 

oss muligheter. 

Vi her i Østfold har hatt en aktiv 

periode med et hyggelig sommertreff. 

Vi har deltatt på to messer 

sammen med andre skogrelaterte 

grupperinger, på Markens Grøde 

og Momarkedet. Vi ser at nytten 

av å ha samarbeid og å profilere 

stor konkurranse, og ein vegrar 

seg for å setje opp prisen på sine 

produkt. Her er det duka for prisauke! 

Andre tankar er sjølvsagt å 

redusere forbruket av straum 

utan å redusere produksjonen. 

Bioenergi er i vinden som aldri 

før. Støtteordningane ligg til rette 

og biprodukta våre bør bli 

attraktive igjen etter ein ”tur i 

kjellaren”. Bioenergianlegg på 

eige bruk bør vurderast av dei 

med størst straumrekningar og 

høve for omlegging/utbygging. 

Bruk nettsidene www.sag.no er ei 

klar oppfordring til medlemmane. 

Her kjem det inn førespurnader 

frå kundar frå heile landet. 

Kjære lesere! 

oss er stor. Det er viktig å ha en 

god felles markedsføringslinje. Vi 

har nå gjennomført en ”logo”- 

konkurranse, der det kom inn 

flere forskjellige alternativ til 

logoer. Vi har forandret navn på 

bladet og ”webben” er nå snart 

ferdig. Håper dere nå er fornøyd 

med dette, slik at folk ”utenfor” 

forstår noe av hva vi gjør og står 

for. Vi håper at dette kan gi oss 

muligheten til å lage forskjellige 

felles brosjyrer, visittkort og 

lignende. 

Det er alltid hyggelig å lese om 

medlemmer som blir intervjuet i 

andre medier, det viser utad det 

mangfold vi har i sagbruks- 

Norge. Det er fint at vi er imøtekommende 

når vi får en slik 

mulighet som Lars Inge Korsfur 

fikk i magasinet ”Treindustrien”. 

Det har blitt høst og dermed har 

vi startet planleggingen av neste 

årsmøte. Det er blitt bestemt å ha 

dette i Ålesund, en av de to første 

helgene i februar. Det er lagt frem 

noen punkt allerede, men ting 

kommer til etter hvert. Høsten er 

en fin tid for planlegging. Så 

håper vi at våre ”sagvenner” 

bruker tiden til det, slik at 

fremtiden er mer forutsigbar. 

www.sag.no 

Kanskje du fort kan tene inn igjen 

medlemskontingenten på denne 

tenesta. Det er viktig at alle 

kundane får respons slik at desse 

igjen kan spreie rykte om vårt 

gode servicenivå! 

Oppmodar alle om å kome med 

innspel og gode forslag til utvikling 

av foreininga. Husk at vi 

har lova kvarandre at bygdesaga 

er best på verdiskaping, kvalitet 

og miljø! 

Ha ein aktiv og fin haust! 

Inger-Marie 

Det er steder i landet hvor vi 

holder kurs i høst, håper det er 

kurs etter ditt behov og i ditt 

nærområde. Er det ikke det, kan 

dere ta kontakt med oss, så skal vi 

se hva vi kan gjøre. 

Det er kanskje noen som lurer på 

hvem han Johan er Jeg har kone 

og en sønn på ni år, og vi bor i 

Rakkestad kommune, hvor jeg har 

en Kara sag som ble installert i 

1982. Vi har egen skog på ca. 500 

mål og leier nå ut jorda til en 

slektning. Vi sager all egen skog 

til spesielle bestillinger, kjøper 

normaltømmer og skurslip til 

vanlig salg av materialer. Det blir 

også noe leieskur. Vi har i tillegg 

lært oss noe om å stå på ”stand” 

med Aloe Vera produkter fra 

Forever Living Products. Disse produktene 

blir brukt til mennesker 

og dyr. Han som tok kontakt med 

meg for å starte med dette, var 

med å stifte Norsk Bygdesag 

Forening på Høvringen i 1987, 

det var en spesiell kobling! 

Med dette ønsker jeg dere en 

fin høst og jaktsesong. Det hadde 

vært hyggelig å få se noe stort 

i ”kornet”! 

Hilsen Johan 

3


www.sag.no 

Frå NBF-NYTT til ”Sagbladet” 

Nytt namn på bladet: NBF-Nytt har 

skifta namn til Sagbladet. Styret 

bestemte på styremøte den 24. 

august NBF-Nytt blir historie og 

etter forslag frå medlemmane 

kallar bladet ”Sagbladet”. Saka 

har vore oppe tidlegare utan at 

det har blitt fatta vedtak, men i 

samband med andre endringar 

som logo og web-side var tida 

inne. Håpar namnet vert teke i 

bruk og at det fell i smak blant 

våre lesarar! 

Ny logo 

I sist medlemsblad utlyste vi 

konkurranse om utarbeiding av 

ny logo. Styret fekk inn ein del forslag, 

men har enno ikkje vedteke 

kven av forslaga som vert vinnaren. 

Vi vil presentere den nye 

logoen i neste medlemsblad. 

Kurs 

NBF ønskjer å halde kursaktiviteten 

på eit høgt nivå, og vi bed om at 

medlemmar kjem med ønskjer om 

kva type kurs dei har behov for. 

Sorteringskurs: Sortering etter NS- 

142 (visuell styrkesortering) vert 

halde på Egge vidaregåande skule, 

Steinkjer i løpet av november. Vi 

kjem tilbake med dato og opplegg 

i neste blad. Trøndelagsmedlemmane 

vil få eige brev i posten. 

Kurs i drift av sagbruk: Eit 

generelt kurs som tek føre seg 

heile prosessen frå tømmeret kjem 

på sagtomta til planken er komen 

i stabel. Vi skal arrangere dette 

kurset i Akershus i løpet av 

oktober/november. Medlemmar i 

Oppland, Hedmark, Akershus, Oslo 

og Østfold vil få eige brev om 

kurset når detaljane er på plass. 

Tremodulen er ein kursserie som 

Norges Byggskole arrangerer. NBF 

organiserer medan Byggskolen 

held kursleiar. Vi håpar å få dette 

kurset i gang i november i 

Oppland. Dette kurset tek føre 

seg: treteknologi, trevirke sine 

eigenskapar, sortering, sagbruket, 

tørking, høvling, tre som byggemateriale, 

salsteknikk, leiing og 

samarbeid m.m. Hedmark, 

Oppland, Akershus og Buskerud vil 

få brev i posten. 

Ta kontakt med sekretariatet om 

du vil delta på nokon av kursa og 

ikkje er blant dei som får tilsendt 

brev. 

Alle desse 3 kursa går over 2 

dagar. Prisen på kursa varierer 

mellom 1500 og 2000 kr, pluss evt. 

kost og losji. 

Medlemsstatistikk 

Medlemstalet er litt synkande, 

men vi håpar enno på at ein del 

av dykk som har fått giro i posten 

kjem til å betale. Vi har i år 22 nye 

medlemmar og vi håpar sjølvsagt 

på fleire. 

Minner om den store vervekampanjen 

med premie som vi har 

gåande. Premien er gratis opphald 

årsmøtehelga. Ein verdi på nær 

3000 kr.! 

Neste styremøte 

Styret skal møtast til fysisk styremøte 

den 23. oktober i samband 

med konferansen ”Tre for Fremtiden”. 

Program for konferansen 

er med lenger bak i bladet. 

Kanskje vi treffast der 

Prosjektet ”Tradisjonsbasert 

Trevirke” 

Framdrifta i prosjektet har ikkje 

vore rask nok etter dei første 

målsetningane, men i haust skal vi 

kome i mål. Det som har blitt gjort 

gjennom prosjektet er at vi har 

fått nye nettsider www.sag.no der 

vi har lagt inn dei produkta som 

medlemmane våre produserer. 

Vidare har vi brukt Trefokus 

og deira nettsider til å legge 

ut informasjon om tradisjonell 

bruk av tre. Roar Flatland i Skogselskapet 

i Aust-Agder har vore 

prosjektleiar medan NBF har vore 

prosjekteigar. Det som gjenstår 

er produksjon av ein foldar der 

vi samlar vesentleg informasjon 

og viser til informasjonskanalar 

innanfor temaet Tre og Tradisjon. 

Neste møte i styringsgruppa er sett 

til 6. september. 

Årsmøte i Ålesund 

Sett av 1. helga i februar til årsmøte 

i Ålesund. Vi kjem tilbake til 

program, men styret har bestemt 

at det også i år vil verte fagdag på 

fredagen og årsmøte på laurdagen. 

Vi har fått inn tilbod frå 

dei 4 aktuelle hotella i Ålesund, 

men enno ikkje tatt avgjerda om 

kven av dei vi skal velje. 

Straumavtale 

I vår arbeidde styret og dagleg 

leiar med å prøve å skaffe våre 

medlemmar ei gunstig straumavtale. 

Dette har vi dessverre 

måtte legge på is for ei stund då 

dette er et svært komplisert system 

å orientere seg i. Forutsetningane 

endrar seg frå time til time og her 

er mange ulike avtalar å velje 

mellom. Avhengig av kva risiko ein 

kan leve med. Kvar enkelt medlem 

må difor ta denne avgjerda. 

Norsk Bygdesagforening vil framover 

prøve å informere om det 

som skjer i denne marknaden og la 

kvar enkelt ta avgjerder ut frå det. 

Straumprisane gjer oppgåva enda 

meir aktuell enn før og det er 

grunn til å legge ressursar i 

nettopp denne problematikken. 

Det ligg mykje informasjon om 

straum/straumprisar bl.a. på 

Norges Vassdrags- og Energidirektorat 

sine sider, www.nve.no. 

Ny fylkeskontakt i Akershus 

og Hedmark 

Etter at Thomas Øvrum har sagt 

frå seg vervet som fylkeskontakt 

i Akershus har vi fått på plass 

ein ny mann med namnet, Roar 

Sørgård frå Hurdalen. Roar 

Sørgård reiser rundt med ei 

mobilsag i Hurdal og området 

omkring. 

Vi takkar Thomas for innsatsen og 

ønskjer Roar velkomen som fylkeskontakt 

i Norsk Bygdesagforening. 

4 



www.sag.no 

I Hedmark har Hallstein Risbakken 

etter lang og god innsats bedt om 

å bli avløst av nye og yngre krefter. 

Ivar Grøndahl frå Løten Bygdesag 

har no tatt på seg vervet, og vi 

håpar han vil trivast med jobben. 

Tusen takk til Hallstein som har 

lagt ned mange timar med 

dugnadsarbeid gjennom mange 

år for foreininga. 

Leveranse av hôn og flis 

Vi har jobba med dette problemet 

ei tid og mange av våre medlemmar 

slit framleis med å få leveransar 

på sine biprodukt. Norsk 

Bygdesagforening har vore i 

kontakt med blant anna Innovasjon 

Norge og Skogeierforbundet 

om dette temaet, for å få ressursar 

til å arbeide vidare med saka. 

Vi har blitt oppfordra til å handle 

lokalt (fylkesvis) og i slutten av 

august starta vi med eit møte i 

Hedmark. Der inviterte vi offentlege 

instansar som kommune, 

Innovasjon Norge, skogeierforeninga, 

og dei vi kunne tenkje 

oss hadde interesser nettopp med 

tanke på bruk av våre biprodukt. 

Møtet vart svært positivt, og vi 

håpar at problemet vert løyst i 

løpet av kort tid for medlemmar 

i Østlandsområdet. 

Vi treng ein del meir kunnskap 

om både logistikk, marknad og 

kvalitet på dette området og det 

kan sjå ut som vi vil få midlar til 

dette føremålet gjennom Innovasjon 

Norge i Hedmark. 

Vår oppgåve vidare vil verte å 

motivere sagbrukarane i andre 

fylker til å arrangere liknande 

møter i dykkar region og gjennomgå 

same prosessen der. Hedmark 

vart eit prøvefylke denne gongen. 

Erfaringane frå dette møtet og 

gjennom besøk på ulike anlegg 

er at biobrensel blir eit etterspurt 

produkt i løpet av kort tid. Straumprisane 

har sett skikkelig fortgang 

i denne prosessen. 

Vi tek gjerne imot spørsmål frå 

medlemmane om dette og har de 

fulle lager som de ikkje får omsatt 

skal vi prøve å hjelpe så langt vi 

klarar. 

BygdeMart`n 

Mobil Båndsag 

Type: Jämtsagen 

Modell: 2002 

15 kw el. motor 

Stokklengder: 10,8 meter 

Telefon: 95211103 

Grovt skurtømmer til lafting eller kledning 

Moelven Soknabruket AS 

Vi har et lager av overgrov gran som ikke passer til vår produksjon. 

Dette ønsker vi å videreselge. For tilbud - henvendelse: 

Moelven Soknabruket AS, Bjørn Sorteberg, tlf. 32 14 45 00, 

mobil 908 31 376 eller E-post: bjorn.sorteberg@moelven.com 


NO-3534 Sokna 

www.wood.moelven.com 

www.sag.no 5


I 2007 kan Norsk Bygdesagforening 

feire sine første 20 år. 

I den forbindelse ønskjer vi 

å utfordre medlemsmassen 

vår om meiningar, minner, 

erfaringar osv. Vi startar i dette 

bladet med å oppsummere litt 

av fakta kring historia og håpar 

dette vil gje inspirasjon til gode 

historier frå medlemmar. Det er 

også viktig for å dokumentere 

historia til foreininga for ettertida. 

Alvor og humor hand i 

hand. 

Nokon hovudpunkt frå 

administrasjon dei første 20 år 

• Møte på Høvringen 30. januar 

1987, der eit interimstyre blir valgt. 

Leiar for interimstyret var Ola 

Sveine frå Otta. Medlemmar av 

styret elles var Oddvar Skogstad, 

Åsmund Haugnes, Johan Gjøby og 

Gunnar Thorstad. Namn på foreininga 

vart Norges Bygdesagforening. 

Medlemskontingenten vart 

fastsett til kr. 200,- Det møtte 32 

stk. på dette første møtet. 

• I 1990 ble Åshild Skogstad ansatt 

som sekretær med betent kontor 1 

dag i veka. Ho var sekretær i 2 år. 

1/1-93 overtok Kjellaug Øverby 

sekretariatet, og ho satt i denne 

stillinga i 2 år. 

• Sissel Kjustad vart ny sekretær 

frå 1995. Det var også skifte i 

redaktørjobben på same tid. Knut 

Øverby gav seg medan Tor Magnus 

Hansen kom inn. 1. juli 1998 vart 

sekretær-stillingen økt frå 20 til 

30%. August 1998 overtok Inger- 

Marie Svingeset sekretærstillinga 

etter Sissel Kjustad. Stillinga vart 

oppgradert 

til dagleg leiar i 2003, då 

redaktøransvaret også vart tillagt 

stillinga. 


fyller 20 år 

År Formann Årsmøtestad 

1987 Ola Sveine Høvringen (interimstyre valgt) 

1988 Åsmund Haugnes Høvringen (1. ordinære årsmøte, juni: 1. 

NBF-Nytt) 

1989 Åsmund Haugnes Hummelfjell (betjent kontor 1 dag i veka. 

Åshild Skogstad) 

1990 Åsmund Haugnes Golsfjellet 

1991 Petter Berg Biri 

1992 Petter Berg Oppdal 

1993 Per Michael Thøring Øyer 

1994 Olav Arnegård Elverum 

1995 Olav Arnegård Lillehammer 

1996 Olav Arnegård Helsfyr 

1997 Torbjørn Stavset Hell, Stjørdal 

1998 Torbjørn Stavset Kristiansand 

1999 Torbjørn Stavset Ålesund 

2000 Torbjørn Stavset Gardermoen 

2001 Knut Lilleberre Bergen 

2002 Samson Hjortland Trondheim 

2003 Samson Hjortland Stavanger 

2004 Samson Hjortland Elverum 

2005 Samson Hjortland Tromsø 

2006 Johan Skammelsrud Sandefjord 

kontingenten. 

Vi finn eksempel på dette då det 

er registrert 63 ubetalte medlemskontingentar 

ved årskiftet i 1999. 

Medlemstalet vart difor justert 

dette året. 

Medlemskontingenten har auka 

frå 200 kr. første året til 1500 kr 

i dag. Det var i på årsmøtet 2003 

det største ”hoppet” kom, då 

kontingenten vart heva frå 1000 kr 

Utvikling av medlemstal 

til 1500 kr (kontingent gjeldande 

for 2004). Truleg forklaringa til at 

vi vart færre medlemmar. 

Lærerik historie 

Det er lærerikt å bla i protokollar 

og det burde ein sikkert gjort litt 

oftare for å ta med seg historia 

på ein betre måte. Foreininga har 

tross alt hatt ei positiv utvikling, 

men det viser seg at ting alltid tek 

lenger tid enn forventa sjølv om 

Medlemstal 

For å få ei oversikt over utvikling 

av medlemstalet har vi laga ei 

oversikt, men vi trur at nokon av 

tala er litt kunstig høge, i og med 

at medlemmar ikkje vart sletta 

etter kvart som dei ikkje betalte 

6 




fyller 20 år 

ein meinar framdriftsplanane er 

realistiske i det ein planlegg oppgåver. 

Det er for eksempel slåande 

likskap mellom dei problema 

ein hadde på byrjinga av nittitalet 

og dei vi har i dag. Problem med 

leveranse av biprodukt vart det 

også jobba med den gongen. 

Problem med å dokumentere 

aktivitetsnivå og produkt (les 

aktivitetsskjema) ein annan ting. 

Marknadsføring og medlemsverving 

er også nemnt i kvar 

arbeidsplan eg har sett gjennom. 

Når ein ser på organisering har 

vi heldigvis ein meir stabil organisasjon 

i dag, enn det vi hadde 

i starten. Frå protokollane frå dei 

første 10-åra kan ein lese om 

dårleg økonomi, oppsigelsar, 

”rabalder” på årsmøte osv., noko 

som tyder på at vi har klart å 

innarbeide litt betre system i dag, 

heldigvis. 

Når det gjeld økonomi har vi dei 

siste åra klart oss bra, men vi 

hadde ein tung bølgjedal i 

2000/2001 med relativt store 

underskot. 

Prosjektarbeid 

Det har blitt gjennomført mange 

prosjekt direkte og indirekte 

gjennom foreininga. Her er eit 

utdrag: 

• ”Opplandsfoldaren” 

presentasjon av bygdesagene 

i Oppland. 

• Utarbeiding av ”prisguiden” 

• Opptrykking av særtrykk 

(sagblad og tørking) 

• Kurstilbod (først sorteringskurs, 

no 6-7 ulike kurstypar). 

danne grunnlag for ein strategisk 

plan. 

• HMS-system for bygdesagene 

• Strategisk plan 1998-2003 

• Utvikling av nettside 

• Strategisk plan 2006-2011 

• Utvikling av ny nettside 

• Tradisjonsbasert Trevirke 2006 

Medlemsbladet vårt som har blitt 

kalla NBF-Nytt fram til no har vore 

med sidan 1988 då med styret som 

redaktørar. 

Håpar dette set i gang litt mimring 

rundt om blant medlemmane, og 

at vi får ei litt meir komplett foreiningshistorie 

fram mot jubiléet. 

Alt stoff mottas med takk! 

3628 Veggli Tlf./fax 32 74 63 05 

Vi står til tjeneste med omtanning med rombe stellite og 

trapesslip (meget god kvalitet) eller med hardmetall. 

Strekking og retting til oppgitt turtall. Vi kan også 

varmrette vanskelige blader. Nye blader i de fleste 

størrelser og tannantall. Vi har fornøyde kunder over 

hele Norge. 

Nâssjô svenske kvalitets sagblader 

Alle typer sagblader, kapp og kløv m/stellite og HM. Vedkapp. 

Service og sliping av sagblader, fresere, kuttere, kniver og stål. 

Ove Ødegård AS, P.b. 40, Bekkevn. 202, 

Vear Industriomr., 3108 Vear (Tønsberg) 

Tlf: 33 36 51 56 - Fax: 33 36 59 91 

Kontakt oss når det gjelder 

Vi rydder lageret og selger følgende JAJOD-maskiner til høyestbydende: 

• 4 stk. Kløvsag G-230 Venstre • 1 stk. Kløvsag G-230 Høyre • 1 stk.Tørrkløvsag G- 

120 Høyre • 1 stk. Tømmerkantsag D-210 Høyre • 1 stk. Tømmerkantsag D-110 Høyre 

• 1 stk. Kantsag D-240 Høyre Sagene selges som de er. 

2607 Vingrom 

Tlf. 61 26 74 85 

Fax 61 26 23 58 

arne-even@owren.no 

Stehle SML for fressliping m/delehode 

Ca 25 cm vandring. Mod år/mnd: 1976/9 

• Småskala sagbruksverkemd-2003 

(Norsk Treteknisk Institutt i samarbeid 

med Norsk Bygdesagforening) 

eit prosjekt som skulle 

kartlegge status til bygdesagene 

med omsyn på produksjon, 

produkt, sysselsetjing osv. Skulle 

Teroteknisk Service AS 

Telefon 62 57 46 00 

Telefaks 62 58 25 59 

Sagtomta, 2337 Tangen 

Vollmer Cana SL m/sidesliper 

Venstre maskin mod 1981 

Sidesliper EMSL mod 1982 

Kjører egne sliperuter 

www.teroteknisk.no 

www.sag.no 7


Bioenergi 

Som omtala ved fleire høve 

i bladet tidlegare i år er leveranse 

av hôn/flis eit stort 

problem i store deler av landet. 

Krisa er sjølvsagt størst hjå dei 

bruka med små tomter for 

lagring og dei med størst 

produksjon. 

Hedmark ut av 

hôn/flisproblematikken 

I vår prøvde vi å skaffe oss ei 

oversikt over moglege mottakarar 

og publiserte desse i medlemsbladet 

vårt. Ein del har fått levert 

gjennom dei som då vart nemnt 

og på kort sikt løyst krisa. Men 

leveringsavtalane er stort sett 

kortsiktige og vi arbeider framleis 

med å få mulege mottakarar på 

banen. 

Den svært uheldige straumkrisa 

har sett fart i både bioenergimarkedet 

og i straumprisane. 

No er det viktig at vi er på 

”hugget” og følgjer med i timen. 

For å orientere seg i kvar enkelt 

region kan det vere lurt å ta 

kontakt med Fylkesmannen si 

Landbruksavdeling i dei ulike 

fylka, Innovasjon Norge i dei ulike 

fylka eller Skogeigarlaga. Desse 

instansane bør kjenne til kva for 

type anlegg som er etablert i det 

siste. Vi ber dykk og om å følgje 

godt med i aviser og andre media 

om planer om nye anlegg og tilby 

produkta dokkar. På denne måten 

kan de vere med på avgjerda om 

type anlegg som blir planlagde slik 

at ein sikrar at dei kan bruke råstoffet 

vi kan levere. 

Eit av dei områda som er hardast 

råka etter leveringsstoppen på 

Hunton er Hedmark. Etter initiativ 

frå Løten Bygdesag har vi hatt eit 

møte med ulike instansar i Hamarområdet 

som arbeider med biobrensel. 

Løten Bygdesag var møtetad 

og eit godt og ryddig møte 

vart gjennomført. Målet var å få 

gode råd i kva ein skal foreta seg 

i ein slik marknad. Kor stort skal 

ein tenkje og kva produkt skal ein 

levere (rå hun, halvtørr hun, rå flis, 

halvtørr flis, tørr flis, briketter, 

pellets eller ferdig varme). 

For ”mindre” bruk med behov for 

varme/redusert straumrekning ser 

det ut til at bygging av anlegg i 

kategorien ”Gardsvarmeanlegg” 

er det ein må satse på. Desse er i 

utgangspunktet tenkt til eigen 

oppvarming, evt. levering av 

varme til naboar (hus i nærleiken). 

For ”større” bruk er anbefalinga 

så langt å bygge anlegg for å 

redu-sere strømforbruket på 

bruket (t.d. til tørkene) og 

samstundes tørke flis ned til 20- 

30%. Når flisa er så-pass tørr, får 

ein forholdsvis betre betalt enn 

ved leveranse av fersk flis. Eit 

alternativ er lagring over tid i 

buntar/haugar, for å få fuktigheten 

ned, for dei som har lagerplass/tomt 

for det. For dei med 

større kvanta må ein og sjå på om 

det er behov for oppvarming til 

bygg i nærleiken av tomta. Finns 

det ein skule, forretningsbygg e. l. 

som i dag fyrer med straum/olje 

Er desse interessert i å inngå 

samarbeid/leveringsavtale 

Etter møtet reiste vi på besøk til 

3 ulike brenselanlegg i Norge og 

1 i Sverige. Dette var to lærerike 

dagar med godt resultat. Anlegga 

var ulike både i storleik og 

produksjon, men brensel var alle 

interessert i. Vi var innom Glåmdal 

Bioenergi A/S, Skarnes, Norsk 

Pellets A/S, Vestmarka, Karlstad 

Energi, Karlstad og Solør Bioenergi, 

Kirkenær. Det er ulike 

behov ved dei ulike anlegga. 

Nokon vil ha alt utan bark, noko 

som krev at ein har barkemaskin. 

Nokon krev fuktighet ned mot 20- 

30%, nokon vil ha berre flis, ikkje 

honbuntar osv. 

Når det gjeld mottakarar i 

Hedmark er det alt no kome 

konkrete tilbod på flis til Løten 

Bygdesag. Dette gjeld frå Glåmdal 

Bioenergi v/Carl Holm og Karlstad 

Energi. Frå Glomdal Bioenergi har 

ein fått eit tilbod på 70 kr./m 3 rå 

flis, opplest på Løten. 

Rekneeksempel/Pris som vi har fått 

frå Karlstad viser denne prisen på 

eit trailerlass med rå flis: 

Leveransens nettovekt: 34 tonn 

Blir målt ved innvegning til Hedenverket, 

Karlstad. 

Leveransens fuktinnhold: 50% 

Varmeverdi:19,2 MJ/kg (TS) 

Dette blir lagt til grunn ved 

utrekninga av energimengda. 

Leveransen sitt energiinnhold er 

76,4 MWh. 

Betaling ved brenselpris på 

160SEK/MWH er 12.228 SEK. 

Det skjer veldig mykje i marknaden 

og fleire plassar er det under planlegging 

nye anlegg. Løten, Flisa, 

Elverum, Ål i Hallingdal, veit vi er 

konkrete planar om nye anlegg. 

På Hønefoss er det eit nytt anlegg 

som er interessert i hon og flis. Det 

er Tore Mellerud som tidlegare var 

ansatt på Hunton som står for 

innkjøp der. 

Når det gjeld resten av Noreg vil vi 

anbefale at ein kallar inn instansar 

med interesse nettopp for bioenergi 

for å i fellesskap sjå på 

løysingar som er verdt å arbeide 

vidare med. Malen frå Hedmark er 

absolutt å anbefale, der ein først 

har eit diskusjonsmøte og seinare 

orienterer seg blant aktuelle 

mottakarar og forhandlar pris, 

før ein evt. investerer sjølv. 

Aktuelle nettsider for å finne fram 

i jungelen av nye anlegg: 

• Norsk Bioenergiforening 

www.nobio.no 

• Grønn varme frå Hedmarkskogene 

www.gronvarme.no 

• De enkelte kommuner 

• De enkelte skogeierforeninger 

• Skogbrukets Kursinstitutt 

www.skogkurs.no 

Finansieringsordninger: 

• ENOVA 

www.enova.no 

• Innovasjon Norge 

www.invanor.no 

8 



Verv nye medlemmar og 

få gratis årsmøtehelg! 

Vi arbeider med å få fleire medlemmar 

til vår organisasjon, og 

den som vervar flest medlemmar 

vil få ei årsmøtehelg gratis (verdi 

ca. 2500 kr.) Vi oppfordrar med 

dette alle våre medlemmar om 

å marknadsføre oss og hjelpe å gjere 

oss sterkare. Skriv her litt informasjon 

som de kan bruke i jakta på 

nye medlemmar. Lykke til! 

Norsk Bygdesagforening er ein 

medlemsorganisasjon for små og 

mellomstore sagbruk, og har ca. 

340 medlemmer fordelt over hele 

landet. Foreininga har distriktsrepresentantar 

i alle fylker unntatt 

Finnmark og mange fylker har 

eigne fylkeslag. Du treng ikkje ha 

eige sagbruk for å teikne medlemskap 

i NBF. 

Foreininga vart skipa i 1987, og 

har som formål å arbeide for medlemmenes 

faglige interesser ved 

å arrangere kurs, seminar, utferder 

og fagdagar. NBF har eit bredt 

utval av produkt og tenester. Vi 

har eige medlemsblad, Sagbladet, 

som kjem ut 6 gongar i året à 24 

sider. Her gjer vi vårt beste for å gi 

ut den mest aktuelle informasjonen 

til bygdesagene til ein kvar tid. 

Dette gjeld både på utstyrssida, 

produkt, sal og marknadsføring, 

reportasjar frå fagdagar, kurs og 

andre arrangement, samt nytt 

frå offentlege institusjonar som 

forsking, prosjekt osv. Vi kan òg 

tilby eigenutvikla programvare, 

faglitteratur og forskrifter. 

Vi arrangerer kurs i alle delar av 

landet etter behov og ønskje frå 

medlemmane. Dei mest populære 

kursa er: Drift av bygdesag, høvelkurs, 

styrkesortering, HMS, Sal og 

Marknadsføring, tørking. Vi skreddarsyr 

også kurs for medlemmane 

etter ynskje og vi utviklar stadig 

nye kurstypar. 

Sal for medlemmane 

Alle medlemmane er no registrert 

på våre nettsider: www.sag.no 

Her marknadsfører vi våre medlemmar 

og deira produkt. Her er 

det også høve for kundar å legge 

inn førespurnader. Medlemmar 

kan dermed gå inn og gje tilbod 

til den enkelte kunde. På sidene 

ligg også anna relevant informasjon 

om bransjen vår. 

Administrasjonen til foreininga er 

plassert i Hornindal, og vi har i dag 

tilsett dagleg leiar i full stilling. 

Dersom ein ikkje vil vere medlem, 

er det eit alternativ å abonnere på 

medlemsbladet om det er av interesse. 

Vi tilbyr no nye medlemmar 

medlemsskap ut 2006 for 

kr. 500 og bladabonnement ut 

2006 for kr. 300! Vi sender gjerne 

tilbod i posten med prøveeksemplar 

av vårt medlemsblad. 

Ta gjerne kontakt dersom du lurer 

på noko. 

Sekretariatet held opent alle 

kvardagar frå 08.30 til 15.30. 

Vervingsblankett 

Namn på deg som 

vervar:___________________________________________ 

Send tilbod om medlemskap/bladabonnement til: 

Namn:________________________________________ 

Adresse:_________________________ 

Postnr.________________ 

Telefon:_______________ 

Poststad_____________________ 

Mobil:________________ 

E-post:________________ 

Opplysningane kan og sendast på E-post: norbygd@online.no 

www.sag.no 9


Bygdesag i pakt 

med naturen 

Jeg går en del i skogen, og ser 

etter passelige emner. Det 

meste jeg skjærer, kommer fra 

egen skog. Derfor kan jeg ta ut 

det virket som passer til oppgaven. 

Kanskje det er derfor 

samarbeidet med Riksantikvaren 

går så godt Svein 

Tore Ljøstad på Nedre Songe 

Gård utenfor Arendal driver en 

skikkelig bygdesag av den 

”gamle” sorten. 

Tekst og bilder: 

Jørn Wad 

Magasinet Treindustrien 

Bygget selv 

Han jobber bare deler av året med 

saga, og han produserer ytterst 

skreddersydd skurd. Altså blir ikke 

volumet særlig stort, men 

kundetilfredsheten blir desto 

høyere. Og han trives! Når man 

kommer inn i en prosess som 

dette, blir hver eneste stokk en 

utfordring, men også en belønning, 

forteller han. Neste år har 

han et lite jubileum: Da er det 

nemlig 10 år siden han bygget 

saghuset han jobber i fra de første 

hustrige aprildagene, gjennom en 

varm og travel sørlandssommer og 

til julefreden senker seg over 

kystbyene. Det er nemlig dette 

som utgjør sesongen: I 

vintermånedene og mars synes han 

det er for kaldt å holde på i 

sagbruket, dessuten skal jo også 

virket hentes ut fra skogen. 

I tillegg til at slektsgården skal 

driftes gjennom vinterkulda, med 

kuer som skal fôres, stelles og 

melkes. For ikke å snakke om 

entreprenørvirksomheten hans, 

som også tar en god del tid. Dette 

er flerbruksvirksomhet av god, 

gammeldags type, forteller han. 

Og legger til at det er ganske 

bevisst. Ikke bare har han fått 

prediket dette av flere han har 

søkt råd hos: han ser også i praksis 

at det er denne driftsformen som 

gir mest penger i kassen. 

Svein Tore Ljøstad på Nedre Songe Gård utenfor Arendal driver en skikkelig 

bygdesag av den ”gamle” sorten. 

Du må komme litt senere, sier han 

på mobiltelefon, og forklarer at 

han må innom et par steder for å 

se på ny traktor. Den forrige veltet 

nemlig her om dagen, og motoren 

skar seg. Dermed ble det nødvendig 

å nyinvestere. Neida, han 

skadet seg ikke, men en nifs opplevelse 

var det jo, kan han betro 

oss. Han er en sindig kar, men 

uhellet har nok preget ham litt. 

Sagbruket har han bygget selv, og 

sammen med et godt kjøp på en 

Kara-sag, har investeringene 

stanset på rundt 300 000 kroner. I 

alle fall foreløpig. Og nå føler han 

at han er ganske godt utrustet for 

jobbene han har lyst til å gjøre. 

Riksantikvaren 

Jeg har en kompis hos Riksantikvaren, 

og han har kommet 

flere ganger til meg med de helt 

spesielle oppdragene. Blant annet 

når det er svært lange bjelker som 

skal skjæres. Det er ikke så lett å 

finne noen som både kan skjære 

så lange bjelker, og som kan hente 

virket ut fra egen skog, slik at 

oppdragsgiveren kan få nøyaktig 

det man er ute etter, forklarer 

Ljøstad. Det er stadig flere som 

Håndverket blir virkelig viktig når Riksantikvaren skal ha sin spesialskurd. Men 

naturpanel står også på menyen for Svein Tore Ljøstad. 

10 



Bygdesag i pakt 

med naturen 

600 kubikkmeter 

Ljøstad selger ikke til grossister, 

til det er produksjonen hans alt 

for liten. Omsetningen skjer rett 

fra produsenten til brukerne. 

Totalt er det da heller ikke snakk 

om mer enn 400 – 600 

kubikkmeter, alt etter sesongen 

og vanskelighetsgraden på 

arbeidene. 

Jeg synes det er trivelig å virkelig skreddersy det jeg lager. Dette er faktisk den 

triveligste jobben jeg kan tenke meg, smiler Svein Tore Ljøstad. 

hører om at han kan levere den 

helt spesielle skurden, og de siste 

par årene har han vært nødt til å 

leie inn litt hjelp når det har vært 

som travlest. Om dette vil øke på 

eller ikke, har han ikke noen sikre 

tanker om, men han ser ikke bort 

fra det. Det er tydelig at det er 

behov for de små, men fleksible 

og høyst spesialiserte sagbrukene 

også, og det synes jo jeg er veldig 

hyggelig, sier han fornøyd. Han 

understreker at den skånsomme 

håndteringen, som starter allerede 

når han er ute i skogen og ser seg 

ut virke, gjennom felling og 

transport til sagbruket og 

gjennom hele skjære- og tørkeprosessen 

gjør skurden hans ekstra 

attraktiv. 

Det blir jo ganske spesielt, da. 

Stort sett dreier det seg om bjelker 

og naturpanel. Men når investeringene 

ikke er større enn de 

har blitt for meg, er det mulig å 

bygge seg litt opp over tid. Og når 

nå folk får øynene opp for at det 

virkelig går an å få tak i spesialskurd 

som passer akkurat til deres 

formål, tror jeg at etterspørselen 

kommer til å øke i takt med dette, 

smiler han. 

Så blir han litt fjern i blikket, 

skutter seg og reiser seg og rusler 

bort til saga igjen. Det er der han 

liker seg best. Skrittene er lette, 

og han liksom lysner opp der han 

setter i gang drivverket. Denne 

gang er det naturpanel som står 

på skjæreprogrammet. Ikke så 

store utfordringene det, kanskje. 

Men også det skal gjøres fagmessig, 

og ikke minst på en måte 

som gjør at man får optimal 

utnyttelse av stokken. 

Stor eller liten, det blir alltid 

dette ene som kommer i fokus: 

Når virket ligger der klar til 

bearbeiding, er det hva du får ut 

av det i form av ferdig skurd som 

bestemmer lønnsomheten i 

bedriften din. 

Svein Tore Ljøstad trives godt på saga si. 

www.sag.no 11


Sommertreff 

i Østfold 

Fredag 30. juni var “gutta” 

med sine familier i bygdesagforeningen 

innbudt til 

sommertreff hos Thor 

Hesleskaug i Spydeberg. 

Bilder og tekst: 

Hilde Skammelsrud 

“Monstersaga” 

Kvelden startet med å beskue den 

selvlagde “Monstersaga” til Thor. 

Det var imponerende å se denne i 

drift, tror ikke det finnes tømmer 

som ikke kan skjæres på den. 

Saga var virkelig kreativt laget, 

selv damene, inkludert meg selv, 

ble en smule imponert over dette 

prakteksemplaret!! 

Der er grove dimmensjoner man kan skjære på saga til Thor Hesleskaug 

Vi fikk også se svært langt 

tømmer som ble skåret på en 

Sollidsag, tømmeret skulle brukes 

til lafting av en stor og lang hytte. 

Hyttebefaring i Lyseren 

Så forflyttet vi oss videre til 

nærmere bestemt Lyseren, en 

innsjø som var omkranset av 

hytter på alle kanter. 

Her ser vi “Monstersaga” til Thor 

12 



Sommertreff 

i Østfold 

Nyoppsatt hytte laget av forskjellig løvtre 

Der fikk vi se en nyoppsatt hytte 

som familien Ole Svenneby har 

nylig skaffet seg. Hytta var laget 

av forskjellig løvtre. En såkalt 

vedlikeholdsfri hytte med en så 

flott beliggenhet kan friste 

mange. Det var dyktige håndverkere 

som hadde gjort et 

gjennomført godt arbeid der. 

Videre dro vi til hytta til Thor som 

også ligger i samme område, en 

flott “perle” med panoramautsikt 

til Lyseren. Der hadde vi en 

hyggelig kveld med god mat og 

drikke og en båttur på Lyseren for 

de som ønsket det. 

En stor takk til Thor og hans fru 

for at vi fikk komme og tilbringe 

en solrik sommerkveld på dette 

flotte stedet!! 

Et slikt treff er absolutt å anbefale 

for flere “bygdesaggutter”, med 

damer selvsagt! 

En liten rast i stilige og gjennomførte omgivelser 

www.sag.no 

13


Program for 

Treff-Konferansen 

TRE FOR FREMTIDEN 

Dato: 24. - 25. okt.2006 

Sted: SAS Radisson Airport Hotell, 

Gardermoen 

Arrang.: Norgesforskningsråd, 

Utviklingsfondet for skogbruket, 

Innovasjon Norge, 

Skogtiltaksfondet, SSFF (Skog 

og landskap, PFI, Treteknisk) 

24. oktober 

1130-1230 Lunch og 

registrering 

Hvis avvirkningen 

skal økes- Hvilke 

behov har vi for ny 

kunnskap og FoU 

1230-1240 Innledning og 

møteledelse v/ adm. 

dir. Jostein Byhre 

Baardsen, Treteknisk 

1240-1315 Regjeringens satsing 

på skog og tre 

v/ Landbruks- og 

matminister Terje Riis- 

Johansen 

1315-1340 Utredningsarbeidet 

vedrørende ny 

nasjonal strategi for 

økt avvirkning 

v/ forsker Birger 

Vennesland, Norsk 

institutt for skog og 

landskap 

1340-1405 Råstoffutfordringer 

innen trelastindustrien 

v/ styreform.i 

Treindustrien, adm. dir. 

Reidar Bergene Holm, 

Bergene Holm AS 

1405-1435 Pause 

1435-1500 Råstoff-leverandørenes 

utfordringer 

v/ markedssjef Ole 

Lauglo, Allskog BA 

1500-1525 Råstoffutfordringer for 

treholdig trykkpapir 

v/ produksjonssjef 

råstoff Kjell Arve Kure, 

Norske Skog 

Saugbrugs 

1525-1555 Finlands skogpolitik 

och revideringen av 

Finlands Nationella 

Skogsprogram 

v/ biträdande avd.chef 

Pentti Lähteenoja, 

Jord- och skogbruksministeriet, 

Finland 

1555-1615 SSFF-prosjektet – 

oppsummering og 

resultater 

v/ prosjektleder Knut 

Magnar Sandland, 

Treteknisk 

1615-1630 Pause 

1630-1730 Paneldebatt: Hva kan 

FoU bidra med for å 

løse utfordringene 

Debattleder: Daglig 

leder Aasmund 

Bunkholt, Trefokus AS 

Deltagere: 

•Avd.direktør Kristin 

Danielsen, Norges 

forskningsråd, 

•Direktør Morten 

Kristiansen, Moelven 

ASA 

•Repr. fra Viken Skog 

BA 

•Ekspedisjonssjef Ellen 

Hambro, 

•LMDForskningsdirektør 

Georg 

Carlberg, Norske Skog 

1900 Middag 

m/underholdning 

25. oktober 

(møteleder adm. dir. 

Jostein Byhre 

Baardsen, Treteknisk) 

0830-0855 Database for 

råstoffegenskaper – 

verktøykasse eller 

smykkeskrin 

v/ forsker Jan 

Bramming, Treteknisk 

0855-0920 Flybåren laser: et 

metodisk 

gjennombrudd for 

effektiv 

kvalitetsbeskrivelse av 

skogen som grøntlager 

v/ professor Erik 

Næsset, Inst. for 

naturforvaltning, UMB 

0920-0945 Foredling basert på 

kunnskap og regionale 

fortrinn 

v/ disponent Sverre 

Kværner, 

Stangeskovene AS 

0945-1010 Fra FoU til industriell 

virksomhet – ny 

bedrift, nytt produkt, 

nytt marked – 

Moelven Utvikling AS 

v/ adm. dir. Åge 

Holmestad, Moelven 

Limtre AS 

1010-1040 Pause med kaffe og 

kake/frukt 

1040-1105 Forenklet og mer 

effektiv 

trelastdistribusjon 

v/ konserndirektør 

Forsyning Bård Strand 

Jacobsen, Optimera 

AS, og forsker Erlend 

Ystrøm Haartveit, 

Norsk institutt for skog 

og landskap 

1105-1130 Fra skog til drivstoff – 

aktuelle prosesser og 

produkter 

v/ seniorforsker Karin 

Øyaas, PFI 

1130-1155 Hydro / Norske Skog: 

Bio-drivtstoff fra 

trevirke 

v/ direktør Helle Brit 

Mostad, New Energy 

Business Development, 

Hydro 

1155-1220 Furu eller gran i 

mekanisk masse 

v/ forsker Oddbjørn 

Eriksen, PFI 

1220-1245 CTMP-fiber fra furu – 

nyttig i 

nisjeproduksjon 

v/ teknisk produktsjef 

Robert Kolsing, Södra 

Cell Folla 

1245-1300 Oppsummering og 

avslutning 

Avsluttes med lunsj kl. 1300 

Konferansen er gratis, unntatt 

overnatting. Dersom overnatting 

ønskes, må deltakerne selv bestille 

dette ved henvendelse til SAS 

Radisson Airport Hotell, Gardermoen, 

med referanse til TREFFkonferansen. 

Vær raskt ute med 

påmeldingen! 

Påmeldingsskjemaet sendes til: 

Norges forskningsråd v/ 

Betty Jakobsen, 

Postboks 2700 

st. Hanshaugen 

0131 Oslo 

tlf.: 22037068 

e-post: eja@forskningsradet.no 

Påmeldingsfrist 15. oktober 2006 

14 


Annonser 

www.sag.no 

Prøv oss når det gjelder 

•Fuktmålere 

• Rundkuttere, profilkuttere 

•Rillestål, rundkutterstål 

•Laserlys 

•Strammeverktøy 

•Binol smøre/renseolje 

•Titac plaststifter, stiftemaskiner 

•Barkriverstål 

•Huggerkniver og barkriverstål 

•Tømmerkritt 

•Stempel, fargeruller m.m 

•Kjedekappsager 

Dessuten nye og brukte maskiner 

for sagbruk og høvleri. 

Hegdal Næringspark, 3261 Larvik 

Tlf. 33 16 56 50 

Fax 33 16 56 60 

e-post info@fonhus.no 

www.fonhus.no 

www.logosol.no 

Toppklyv 

for grove stokker 

Monteres på sirkelsaga 

5kw motor, 40 cm sverd 

Pris kr. 15.950,- + mva 

Panelhøvel 

PH 260 

5 motorer, 5 matevalser, 

41cm bredde, 

egen katalog 

over profilstål 

Maskiner til salgs 

• 1 stk. Stenner båndsag (tørrklyv) m/rullebaner inn/ut 

• 1 stk. Tegle pendelsag m/rullebaner inn/ut 

• 1 stk. Hildebrand tørke HD 74 C med El.skap og data. 

Alle maskiner er lite brukt. 

Telefon: 45 48 33 33 

Fax: 62 94 69 20 

Pris kr. 59.500,- + mva 

Se video av produktene på nettsiden. 

Røra, 7670 Inderøy 

Tlf. 74 15 52 51 

Faks. 74 15 47 12 

E-post: arve@logosol.no 

www.sag.no 15



Prosjektet er gjennomført som 

et bedriftsutviklingsprosjekt 

med utvikling av et felles 

produkt - malmfuru - og en del 

samarbeidstiltak for å markedsføre 

og bygge kunnskap om 

dette produktet. 

Tekst og foto: Roar Flatland 

1. Bakgrunn og formål 

I prosjektet har følgende bedrifter 

deltatt: 

Bedrift 

Adresse 

Høye sag 4534 Marnardal 

Songe sag 4820 Froland 

Gryting sag 4993 Sunde bru 

Norsk Spesialskur 4865 Åmli 

/ Odeltre 

I tillegg har Hornnes sagbruk vært 

med på en del av møtene i nettverket. 

Prosjektet har stor grad av nettverksbygging 

mellom disse fire 

(fem) sagbrukene på Agder med 

tilnærmet like forutsetninger for 

driften. I tillegg har fire sagbruk 

fra Telemark i en periode også 

deltatt i felles markedsføring av 

kjerneved som produkt. AT Treutvikling 

har i en viss grad deltatt 

i prosjektet med hensyn på utvikling 

av eget tømmersortiment 

samt bidratt til organisering av 

prosjektet. 

2. Gjennomføring og nytte 

A) Merkvarebygging 

Gjennom samarbeidet er det 

utviklet en felles forståelse for hva 

malmfuruprosjektet skal inneholde. 

Kriteriet er et det skal være 

100% rein kjerneved. Det er 

førsøkt bygget opp et merkenavn 

rundt navnet ”malmfuru”med 

100% kjernevedandel. Bakgrunnen 

for dette valget er at malmfuru fra 

disse sagbrukene er sortert for 

hånd og har således spesielle 

kvaliteter. 

Det enkelte sagbruk kan imidlertid 

selge kjernevedprodukter med 

mindre andel kjerneved, men det 

bør da ikke kalles malmfuru. 

Sagbrukene har gjennom prosjektperioden 

utviklet grafisk 

profil, laget brosjyrer og drevet 

aktiv informasjon om produktet 

inn i markedet. Det er kostbart å 

annonsere for ”nye produkt” så 

dette er gjort på en bevisst måte i 

”bygg og bo” -bilagene i avisene, 

på nettet osv. Annonsering er 

Her ser vien blid bukett av “kjernevedgutta”. Fra høyre Erling Torfinn Tveit fra Odeltre i Åmli, Kjetil Bjørn Olsbu, Songe 

sag i Froland, Torbjørn Pedersen i Gryting trelast i Gjerstad og Arne Høye i Høye Sag As. 

16 




gjennomført når det er mulighet 

for å få en redaksjonell omtale i 

tillegg i avisene. 

B) Markedet, omsetning og salg 

Det er vanskelig å måle nytten av 

tiltakene som er gjennomført. 

Markedet har ikke ”tatt av” for 

dette produktet i løpet av den 

perioden. Det er store variasjoner 

i salget fra sagbruk til sagbruk og 

mellom distrikt. 

Markedet og kundene er blitt mer 

bevisst på at det finnes alternativ 

til standard produkter fra de store 

byggevarekjedene. I utgangspunktet 

er det to typer markeder 

til dette produktet. Det er 

restaureringsmarkedet hvor det 

ofte stilles krav til at materialene 

skal være mest mulig identisk med 

slik materialene var tidligere. Og 

så er på nye bygg/hytter der 

kundene ofte har et klart ønske 

om å velge kjerneved framfor 

andre produkter selv om de et er 

litt dyrere. 

Sagbrukene har også blitt mer 

bevisst sin profil som spesialsagbruk 

og satset mer på spesielle 

produkter. Høye sag i Vest-Agder 

er de som har rendyrket dette 

mest ved at de primært skal satse 

på kjerneved. De andre sagbrukene 

har det som en del av 

sin virksomhet. 

Omsetningen av kjernevedprodukter 

har gått noe opp ved 

alle sagbrukene. Men mest ved 

Høye Sag der det i perioder har 

vært veldig stor etterspørsel etter 

kjernevedprodukter til større 

byggeprosjekter. Songe sag i 

Froland hadde betydelig salg av 

malmfuru i løpet av våren og 

sommeren 2006. Før det har det 

vært litt av og til. Gryting trelast 

og Odeltre har hatt kjerneved som 

en del av sitt produktspekter i 

tillegg til mye leveranser av villmarkspanel 

med videre for det 

lokale hyttemarkedet. Det har 

vært en del leveranser til lokale 

restaureringsprosjekter. Det er ikke 

så stor etterspørsel etter kjerneved 

til lokale nybygg akkurat nå. Det 

er ofte ryktebørsen og gode oppslag 

i media som er den beste 

måte å markedsføre produktene 

på. Sysselsettingen har økt noe da 

en har brukt mer sesonghjelp for 

å avhjelpe arbeidstoppene ved 

virksomhetene. 

C) Produktene 

I utgangspunktet er det tre typer 

kjernevedprodukter som det er 

satset på og markedsført: 

• Kledning 

• Terassebord 

• Takbord 

I tillegg selges det mye lekter og 

grove dimensjoner til stolper med 

videre. 

Det er vanskelig å ha alle typer 

og dimensjoner av kjernevedprodukter 

på lager. Det er ofte spørsmål 

om spesielle dimensjoner, 

spesielt grove. Det er kledning i 

ulike varianter som er den største 

salgsvaren. Sagbrukene har bevisst 

satset på materialer som blir mye 

brukt utvedning. 

Kjernevedprodukter blir sammenlignet 

i pris med andre produkter 

og faller nok noe dyrere enn 

impregnerte materialer. Dette 

fører nok til at mange velger 

impregnerte materialer. 

D) Tømmer og tømmertilgang 

AT-skog har utviklet et eget 

tømmersortiment som gjelder 

malmtømmer. Mange sagbruk 

har valgt å kjøpe etter andre typer 

sortiment. En del sagbruk i Telemark 

har kjøpt etter laftetømmer - 

sortiment. 

I Agder er det ingen som kjøper 

tømmer etter malmfurusortimentet 

pr. i dag. De fleste får 

tilgang på parti med furutømmer 

som er grovt og har stor malmandel 

(malmdiameter bør være 20 

cm i topp) Det viser seg at det best 

egna tømmeret finner en litt 

innenfor kysten. Det er mye svartkvist 

og margsprekk i tømmer som 

har vokst nær kysten. Det er god 

tilgang på tømmer da det er stor 

andel grov furu i Agder. Det kan 

være sesongmessig vanskelig å få 

ta i furutømmer. 

Det er gjennomført egne skurforsøk 

av Treteknisk institutt. 

Gjennom disse forsøkene fikk 

sagbrukene også en videre 

opplæring i sortering av trelast. 

Det vises til egen rapport for 

dette. 

E) Markedsføring. 

Det er gjennom prosjektet 

gjennomført en rekke satsninger. 

Det er utviklet en del felles 

materiell (fakta-ark). 

Felles brosjyrer som er utviklet 

• Utvending kleding 

• Terassebord 

• Takbord 

• Tettvokst gran 

I tillegg er det utviklet en del 

materiell ved det enkelte sagbruk 

Det er egne brosjyrer og nettsider. 

Prosjektet har bidratt med noe 

støtte til disse tiltakene. 

3. Videre utvikling 

Utviklingen er at kjernevedprodukter 

har kommet inn på 

markedet. Tillitt til produktet er en 

viktig forutsetning. (Det har vært 

et tilfelle av ”klage” på produkt 

levert som kjerneved. Dette var 

ikke 100% kjerneved og levert 

av en annen leverandør) 

Malmfuru bør brukes i et større 

bygg som vil stå som et merke i 

regionen. I det nye Tyholmen 

hotell i Arendal skal det brukes 

kjerneved av furu. 

En bevisst markedsføring av 

produktet fra de enkelte bedrifter 

er nødvendig. Det bør også jobbes 

ytterligere for å få informasjon om 

produktet på Internett. 

www.sag.no 17

Annonser 

www.sag.no 

Kløvlinje til salgs 

Frå høvleri sentralt i Østfold selges 

kløvlinje med inntak til tørrkløve med 

sidetransportør og hydraulisk vippe, 

bandsag Stenner VHL 48, materem, 

utmatingsbane, sidetransportører og rem 

for retur, samt sidetransportør til høvel 

og materem til høvel. 

Lei av dårlig tørking 

I meget bra stand. Kan selges enkeltvis. 

Frå lager: Høvel Weinig H 25 R 9 spindlet. 

Arnt Lindstad A/S 

Are Maskin A/S 

Mob. 908 23 012 

Mob. 958 04 390 

Vi kan trelasttørking! 

• IM Kondensasjonstørker 

• Kondensasjonstørker 

• Vacumtørker 

• Vi har både nytt og brukt tørkerutstyr 

• Fuktighetsmålere - flere modeller 

INMARK AS 

Boks 17, 3163 Borgheim Tlf: 333 82000 - 900 82004 

e-post: e-post@inmark.no 

Se vår hjemmeside: www.inmark.no 

- Maskiner 

- Verktøy 

Innpostning av stål 

- Rekvisita 

Vi har det 

du trenger! 

Linjelaser 

Meterteller 

18 


Kutterspon 

www.sag.no 

Bellona vil bygge 

biokraftverk 

Stiftelsen Bellona har presentert 

et forslag som kan bøte på 

kraftmangelen i Møre og 

Trøndelag. To eller flere storskala 

kraftvarmeverk basert på 

bioenergi kan til sammen levere 

480 MW effekt med en årlig 

produksjon på 3,5 TWh elektrisk 

kraft. Skogeierforbundet støtter 

utspillet fra Bellona. 

Adm. direktør Gudbrand Kvaal i 

Skogeier-forbundet sier til 

Nationen at det finnes nok av 

energivirke i Norge til å fyre opp 

slike anlegg. Et anlegg av den 

størrelse Bellona lanserer vil 

etter deres beregning trenge 

800 kubikkmeter biomasse og 

110 kull i timen. Det vil i så fall 

innebære et behov for nærmere 

sju millioner kubikkmeter flis i 

året - tilsvarende 2,5 mill. 

kubikkmeter trevirke. 

For å komme i gang er det et 

spørsmål om vilje og pris på 

bioråstoffet, sier Kvaal, som imidlertid 

mener råstoffanslaget er 

for høyt. - Våre beregninger 

viser at en million kubikkmeter 

trevirke gir 2 TWh. 

Jeg kan love at ingen 

miljøvernere vil klage på konsesjonsbehandlingen. 

Siden 

bioenergi tar opp like mye CO2 

fra atmosfæren som den avgir 

ved forbrenning, gir ikke dette 

netto utslipp, sier Frederic 

Hauge i Bellona. 

(skog.no) 

Medlemstilbud 

Strekking og retting av sirkelsagblad. O. Bekkeseth. NBF-særtrykk kr. 60.- 

Tørking av trelast. R.O. Ullevålseter. NBF-særtrykk kr. 60.- 

Sorteringsreglar for båtbord og hudplank. Kopi kr. 20.- 

Tidligere nr. av NBF-nytt 

kr. 12.- pr. stk. 

Prisliste for trelast. Papirutgave av NBF`s trelastkalkulator. 

Dimensjonstabeller og regneeksempler kr. 50.- 

Prisene gjelder NBF`s medlemmer og abonnenter. Porto kommer i tillegg. 

6763 Horningdal 

Tlf.: 57 87 66 60 

Stridsbergs Norge A/S, Stensrudvn. 3, 2335 Stange 

Trenger du nytt sagblad - Vi har sagblad i de fleste størrelser 

på lager! Trenger du sliping av sagblad. Vi sliper alle typer! 

Kontakt oss: Tlf.: 62 57 30 06 Fax: 62 57 30 17 e-mail: stridbergs.norge@c2i.net 

Sarmek Maskinforretning 

Nye og brukte sagbruk 

•100 Laimet stasjonær sag kr. 120.000,- 

•Kara mobilsag 1982, mye utstyr kr. 160.000,- 

•Flishogger Laimet HP 21 - 2004 kr. 75.000,- 

•Flishogger Laimet HP 25-2005 kr. 150.000,- 

•Valmet traktor 1988 2105 DW 170 HK med tvillinghjul kr. 70.000,- 

•Nye og brukte Laimet og Slidetec sagbruk 

Tjønnvollveien 6, 4700 Vennesla - tlf: 38 15 46 20 

Sagbruksutstyr til salgs 

Fra lager selges diverse høvler, tørrkløver, 

transportører, slipemaskiner for sagblad og høvelstål. 

Videre komplett fyranlegg med pipe, kap. 800 KW. 

Arnt Lindstad A/S 

908 23 012 

www.sag.no 19

Bransjenytt 

www.sag.no 

Eik har vært i fokus i det siste, 

bl.a. i forbindelse med byggingen 

av den nye operaen i Oslo. 

Sagbrukene greier imidlertid 

ikke å få tak i norsk eik. På 

bakgrunn av dette er det nå 

satt i gang et eikeprosjekt på 

Sørlandet, skriver AT Skog. 

Eikeprosjektet på Sørlandet 

Initiativtakere til prosjektet er 

Grimstad og Lillesand kommuner, 

Fylkesmannen i Aust-Agder, Landbruksavdelingen 

og AT Skog. Formålet 

er å øke avvirkningen av eik. 

Grimstad skogeierlag sammen med 

Høvåg og Vestre Moland skogeierlag 

er også aktive parter i dette 

prosjektet.Avsetningsmuligheter 

for lauvtrevirke har vært sterkt 

begrenset de senere årene, spesielt 

for de dårligste kvalitetene. Det 

har hele tiden vært mottak av de 

beste sagtømmerkvalitetene av 

lauv, men noe variabelt gjennom 

året, og for en del til vilkår og 

priser som ikke har gitt noen stor 

interesse for hogst. 

Leveringsbeting-elsene for sagtømmer 

av lauvtrevirke har imidlertid 

blitt bedre det siste året. Disse 

forhold gjør at det er ønskelig å 

få til et betydelig større uttak fra 

skogen, spesielt av eik sagtømmer. 

Det er fra sommeren 2006 også 

etablert gode leveringsmuligheter 

av eikeslip til Norsk Biobrensel i 

Kristiansand for produksjon av 

smelteverksflis, skriver AT Skog. 

Eika har en lang historie på Agder 

og er et viktig treslag langs 

Sørlandskysten. Det er store volumer 

tilgjengelig i Agder. Hele 

70 % (4,1 millioner m 3 ) av det 

stående volumet finnes her, med 

størst andel i Aust-Agder. 

Eikeskogen er lokalisert langs kysten 

med høyest andel i Grimstad, 

Lillesand og Birkenes.Eika har et 

stort behov for skjøtsel og stell for 

å få god kvalitet. Det er ikke stor 

andel av dagens eikeskoger som 

har god nok kvalitet til skurlast. 

Den krever hyppige tynningsinngrep 

for å få god kvalitet. Det er 

derfor behov for økt fokus på stell 

av eikeskogen. 

Anne-Sofie Havstad fra Grimstad 

er engasjert i 40 % stilling som 

prosjektleder i eikeprosjektet i ni 

måneder fra 1. september 2006. 

Hun skal oppsøke de skogeiere 

som har størst eikeandel i sin skog 

i bestemte områder i Lillesand og 

Grimstad. Det vil også være viktig 

å kunne tilby driftskapasitet både 

for de store driftene (hogstmaskin) 

og for mindre drifter (motormanuelle 

driftslag). 

(skog.no) 

VI HAR FOR SALG FØLGENDE BRUKTUTSTYR: 

• Avlegger etter høvel med kappbenker 

• Kjeder med og uten medbringere 

• Diverse tverrtransportører 

• Inn/utmating tørrkløve 

• Endefresapparater 

• Kapptransportører 

• Reimtransportører 

• Endefreseverktøy 

• Skaketransportør 

• Komplett høvleri 

• Høvelinnmatere 

• Rulleskinner 

m. m. 

Alt bruktutstyr skal bort! 

Kontakt Dag eller Steinar på telefon: 33165574/33165576 

steinar@john-flessum.no 

20 


Annonser 

www.sag.no 

www.sag.no 21

Kutterspon 

Program for forskning på tre 

Nytt program styrker 

samarbeidet for økt 

FoU i skog og tre. Trebasert 

innovasjonsprogram skal 

fremme innovasjon og 

produktutvikling og bidra til 

økt avvirkning. Samarbeidet 

med Forskningsrådet og 

Fellessatsing TRE videreutvikles. 

Økt bruk av tre og økt lønnsomhet 

i hele verdikjeden er hovedmålet 

for Trebasert innovasjonsprogram. 

Programmet skal bidra til å finne 

det nye og unike, både i form 

av talenter, ideer og nye koblinger 

mellom marked og verdikjeden 

bakover. 

Bedre samhandling mellom 

aktørene er også et viktig mål, 

forteller Andreas Sundby, som er 

ansvarlig rådgiver i Innovasjon 

Norges nye tresatsing. 

Tett samarbeid 

Innovasjon Norge og Forskningsrådet 

har tidligere innledet et tett 

samarbeid for å støtte prosjekter 

som både har en forsknings- og en 

utviklingsdel, og som bidrar med 

ny kunnskap som næringslivet 

trenger. 

Dette samarbeidet skal 

videreutvikles, med Trebasert 

innovasjonsprogram og Fellessatsing 

TRE som sentrale verktøy. 

Målet er gode synergieffekter av 

koblingenmellom utvikling og 

forskning, sier seniorrådgiver 

Olav Gislerud i Forskningsrådet. 

I siste søknadsrunde i Fellessatsing 

TRE gikk Innovasjon Norge inn 

med nærmere 2 millioner kroner 

i støtte til brukerstyrte innovasjonsprosjekter. 

Hele verdikjeden 

Noen av de mest aktuelle søkergruppene 

tilTrebasert innovasjonsprogram 

er bedrifter som 

driver med produksjon og 

utvikling, utbyggere og byggherrer, 

arkitekter, bransjeorganisasjoner 

og FoU-miljø. 

Regjeringen har satt av 35 

millioner kroner til programmet 

i 2006, og utfordrer skogsektoren 

til å bidra med både engasjement 

og utviklingsmidler. 

For å utnytte potensialet for 

verdiskaping og lønnsomhet, må 

produktene være kundetilpasset 

når det gjelder pris, kvalitet, 

design og krav til dokumentasjon, 

sier Sundby. 

Det er en overordnet strategi for 

Trebasert innovasjonsprogram at 

prosjekter som får midler skal 

være til støtte for hele verdikjeden. 

Tre konkrete tiltaksområder 

er definert for programmet: 

Industrielt byggeri, 

treprodukter og tradisjonstre samt 

innovasjonssystemer. 

Satsingen vil bli forvaltet i tråd 

med EØSavtalen. Dette innebærer 

at det vil bli gitt SMB-støtte, støtte 

til opplæring og støtte til FoU. 

(www.innovasjon.no) 

Ny utlysning fra 

Fellessatsing TRE 

12. oktober 2006 er frist for 

å søke midler til brukerstyrte 

innovasjonsprosjekt 

(BIP). Over Forskningsrådets 

budsjett er det ledig ca 4 

millioner kroner til nye prosjekt 

i 2007. 

I tillegg til midler fra Forskningsrådet, 

vil Innovasjon Norge 

gjennom sitt nye trebaserte 

innovasjonsprogram kunne bidra 

med bevilgninger til BIP-søknader. 

Midler fra Skogtiltaksfondet kan 

dekke delerav eller hele brukerandelen 

i prosjektene. 

Det er fire prioriterte områder i 

satsingen: Økt markedskunnskap; 

bedre trematerialer og –produkter; 

bærekraftig skogproduksjon og 

bedre lønnsomhet i verdikjedene. 

Blant temaene som Fellessatsing 

TRE gjerne ser bedre dekket 

inn i nye prosjekter er tre/miljø; 

effektivitet/økonomi; digitalisering 

i verdikjeden; makt/relasjoner i 

verdikjeden. 

Prosjektstøtte blir gitt i henhold 

til EØS-avtalen. Detaljer om 

maksimale støttegrenser og 

andre viktige moment fremgår av 

utlysningsteksten. 

(www.forskninsradet.no) 

Første Norwegian 

Wood-oppdrag tildelt 

Det første av mange arkitektoppdrag 

i Norwegian Woodprosjektet 

er nå tildelt. Det gjelder 

Brueland barnehage i Sandnes, et 

bygg på ca. 1300 m2 med 8 

avdelinger, beliggende nær 

Sandnes sentrum. 

Oppdraget er tildelt gruppen ONIX 

(Groeningen, NL) og HLM 

Arkitektur & Plan AS (Bergen) 

etter avholdt forhandlet 

konkurranse mellom 5 

prekvalifiserte deltakere. 

( Norske Arkitekters Landsforbund) 

22 


Bygdesagenes leverandørguide 


3534 Sokna, www.wood.moelven.com 

Tlf.: 33 42 05 05 

www.stihl.no 

Heggdal Næringspark, 3261 Larvik 

Tlf.: 33 16 56 50 Fax: 33 16 56 60 

e-post: info@fonhus.no www.fonhus.no 

Stridsberg Norge AS 

Stensrudveien 3, 2335 Stange 

Tlf.: 62 57 30 06 

Fax: 62 57 30 17 

Lieds Verktøy AS 

Postboks 8040 Spjelkavik, 6022 Ålesund 

Tlf.: 70 17 28 00 Fax: 70 17 28 01 

www.lieds.no e-post: post@lieds.no 

 

 

 

Sagtomta 

2337 Tangen 

Tlf.: 62 57 46 00 Fax: 62 58 25 59 

Mob.: 907 38 655 

www.teroteknisk.no 

TeroTeknisk Service as 

www.Lindqvist.no 

2607 Vingrom 

Tlf.: 61 26 74 85 Fax: 61 26 23 58 

e-post: arne-even@owren.no 

nettadresse: www.owren.no 

Oslo: 

Prof. Birkelandsv. 21 

1001 Oslo 

Tlf.: 23 14 04 52 

sliping@online.no 

Halden: 

Boks 162, 

1751 Halden 

Tlf.: 69 19 61 00 

Gunnestadveien 6, 3140 Borgheim 

Tlf.: 33 38 20 00 - Mob. 900 82004 

www.inmark.no 

- En stokklengde 

foran 

Kjøsnes Maskin SAGTEKNIKK 

Arn Olav Kjøsnes Ing. Carl H.Svendsen 

7580 Selbu Reistad-Sentret 

Tlf.: 915 97 357 3425 REISTAD 

Fax:73 81 60 49 Tlf.:95 23 74 60 

Fax: 32 84 23 31 

Nâssjô svenske kvalitets sagblader 

Ove Ødegård AS, 

P.b. 40, Bekkevn. 202, 

Vear Industriomr., 3108 Vear (Tønsberg) 

Tlf.: 33 36 51 56 - Fax: 33 36 59 91 

www.sag.no 23

Forum for norske bygdesager 

B 

Returadresse: 

Norsk Bygdesag Forening 

6763 Hornindal 

Tenk sikkerhet - bruk verneutstyr! 

Til bruk 

med motorsag er 

det påkrevet følgende 

(godkjent) verneutstyr: 

Hode/hørselvern, vernebukse 

og vernestøvler. 

STIHL tilbyr et bredt sortiment av 

verneutstyr og tilbehør tilpasset 

de fleste bruksområder. Gjennom 

kontinuerlig produktutvikling 

ønsker STIHL til enhver tid å være 

sitt ansvar bevisst, og ligge i forkant 

av utviklingen. 

NYHET: 

STIHL ForestWear Comfort: 

En helt ny serie verneklær for deg 

som vil ha det aller beste. Ekstremt 

slitesterkt materiale med 13% 

stretch, noe som gir en unik passform 

og bevegelighet. 

Kvalitet og sikkerhet! 

STIHL sager til all slags arbeide! 

Stell, opprettholdelse, men samtidig utnyttelse av skogens ressurser så skånsomt og 

økonomisk som mulig, hører til blandt vår tids utfordringer. Siden 1926 har STIHL gått 

foran med nyskapende teknikk og stadig sikrere produkter, tilpasset vår tids profesjonelle 

skogsarbeid- og landskapspleie. 

STIHL - verdens desidert største produsent av motorsager, er din garanti for kvalitet, driftsikkerhet 

og brukervennlighet. Sagene utmerker seg med høy motoreffekt, kompakt og 

ergonomisk riktig konstruksjon, lav vekt og høy grad av sikkerhet. 

MOTORSAG 

DIN KJØP 

FAGHANDELEN 

KUNNSKAP & 

I 

SERVICE 

Du får kjøpt STIHL hos faghandelen 

Hos din STIHL faghandel er du sikker på å motta den beste mulige oppfølging - både før, under og etter at du har 

kjøpt et STIHL produkt. For nærmeste STIHL faghandel, gå inn på www.stihl.no eller ring oss på tlf: 33 42 05 05.

Sagbladet - Norsk Bygdesagforening

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?