Sagbladet - Norsk Bygdesagforening

More documents

Recommendations

Info

Sagbladet Kjernevedgutta Prosjektet er gjennomført som et bedriftsutviklingsprosjekt med utvikling av et felles produkt - malmfuru - og en del samarbeidstiltak for å markedsføre og bygge kunnskap om dette produktet. Tekst og foto: Roar Flatland 1. Bakgrunn og formål I prosjektet har følgende bedrifter deltatt: Bedrift Adresse Høye sag 4534 Marnardal Songe sag 4820 Froland Gryting sag 4993 Sunde bru Norsk Spesialskur 4865 Åmli / Odeltre I tillegg har Hornnes sagbruk vært med på en del av møtene i nettverket. Prosjektet har stor grad av nettverksbygging mellom disse fire (fem) sagbrukene på Agder med tilnærmet like forutsetninger for driften. I tillegg har fire sagbruk fra Telemark i en periode også deltatt i felles markedsføring av kjerneved som produkt. AT Treutvikling har i en viss grad deltatt i prosjektet med hensyn på utvikling av eget tømmersortiment samt bidratt til organisering av prosjektet. 2. Gjennomføring og nytte A) Merkvarebygging Gjennom samarbeidet er det utviklet en felles forståelse for hva malmfuruprosjektet skal inneholde. Kriteriet er et det skal være 100% rein kjerneved. Det er førsøkt bygget opp et merkenavn rundt navnet ”malmfuru”med 100% kjernevedandel. Bakgrunnen for dette valget er at malmfuru fra disse sagbrukene er sortert for hånd og har således spesielle kvaliteter. Det enkelte sagbruk kan imidlertid selge kjernevedprodukter med mindre andel kjerneved, men det bør da ikke kalles malmfuru. Sagbrukene har gjennom prosjektperioden utviklet grafisk profil, laget brosjyrer og drevet aktiv informasjon om produktet inn i markedet. Det er kostbart å annonsere for ”nye produkt” så dette er gjort på en bevisst måte i ”bygg og bo” -bilagene i avisene, på nettet osv. Annonsering er Her ser vien blid bukett av “kjernevedgutta”. Fra høyre Erling Torfinn Tveit fra Odeltre i Åmli, Kjetil Bjørn Olsbu, Songe sag i Froland, Torbjørn Pedersen i Gryting trelast i Gjerstad og Arne Høye i Høye Sag As. 16 Forum for norske bygdesager
Sagbladet Kjernevedgutta gjennomført når det er mulighet for å få en redaksjonell omtale i tillegg i avisene. B) Markedet, omsetning og salg Det er vanskelig å måle nytten av tiltakene som er gjennomført. Markedet har ikke ”tatt av” for dette produktet i løpet av den perioden. Det er store variasjoner i salget fra sagbruk til sagbruk og mellom distrikt. Markedet og kundene er blitt mer bevisst på at det finnes alternativ til standard produkter fra de store byggevarekjedene. I utgangspunktet er det to typer markeder til dette produktet. Det er restaureringsmarkedet hvor det ofte stilles krav til at materialene skal være mest mulig identisk med slik materialene var tidligere. Og så er på nye bygg/hytter der kundene ofte har et klart ønske om å velge kjerneved framfor andre produkter selv om de et er litt dyrere. Sagbrukene har også blitt mer bevisst sin profil som spesialsagbruk og satset mer på spesielle produkter. Høye sag i Vest-Agder er de som har rendyrket dette mest ved at de primært skal satse på kjerneved. De andre sagbrukene har det som en del av sin virksomhet. Omsetningen av kjernevedprodukter har gått noe opp ved alle sagbrukene. Men mest ved Høye Sag der det i perioder har vært veldig stor etterspørsel etter kjernevedprodukter til større byggeprosjekter. Songe sag i Froland hadde betydelig salg av malmfuru i løpet av våren og sommeren 2006. Før det har det vært litt av og til. Gryting trelast og Odeltre har hatt kjerneved som en del av sitt produktspekter i tillegg til mye leveranser av villmarkspanel med videre for det lokale hyttemarkedet. Det har vært en del leveranser til lokale restaureringsprosjekter. Det er ikke så stor etterspørsel etter kjerneved til lokale nybygg akkurat nå. Det er ofte ryktebørsen og gode oppslag i media som er den beste måte å markedsføre produktene på. Sysselsettingen har økt noe da en har brukt mer sesonghjelp for å avhjelpe arbeidstoppene ved virksomhetene. C) Produktene I utgangspunktet er det tre typer kjernevedprodukter som det er satset på og markedsført: • Kledning • Terassebord • Takbord I tillegg selges det mye lekter og grove dimensjoner til stolper med videre. Det er vanskelig å ha alle typer og dimensjoner av kjernevedprodukter på lager. Det er ofte spørsmål om spesielle dimensjoner, spesielt grove. Det er kledning i ulike varianter som er den største salgsvaren. Sagbrukene har bevisst satset på materialer som blir mye brukt utvedning. Kjernevedprodukter blir sammenlignet i pris med andre produkter og faller nok noe dyrere enn impregnerte materialer. Dette fører nok til at mange velger impregnerte materialer. D) Tømmer og tømmertilgang AT-skog har utviklet et eget tømmersortiment som gjelder malmtømmer. Mange sagbruk har valgt å kjøpe etter andre typer sortiment. En del sagbruk i Telemark har kjøpt etter laftetømmer - sortiment. I Agder er det ingen som kjøper tømmer etter malmfurusortimentet pr. i dag. De fleste får tilgang på parti med furutømmer som er grovt og har stor malmandel (malmdiameter bør være 20 cm i topp) Det viser seg at det best egna tømmeret finner en litt innenfor kysten. Det er mye svartkvist og margsprekk i tømmer som har vokst nær kysten. Det er god tilgang på tømmer da det er stor andel grov furu i Agder. Det kan være sesongmessig vanskelig å få ta i furutømmer. Det er gjennomført egne skurforsøk av Treteknisk institutt. Gjennom disse forsøkene fikk sagbrukene også en videre opplæring i sortering av trelast. Det vises til egen rapport for dette. E) Markedsføring. Det er gjennom prosjektet gjennomført en rekke satsninger. Det er utviklet en del felles materiell (fakta-ark). Felles brosjyrer som er utviklet • Utvending kleding • Terassebord • Takbord • Tettvokst gran I tillegg er det utviklet en del materiell ved det enkelte sagbruk Det er egne brosjyrer og nettsider. Prosjektet har bidratt med noe støtte til disse tiltakene. 3. Videre utvikling Utviklingen er at kjernevedprodukter har kommet inn på markedet. Tillitt til produktet er en viktig forutsetning. (Det har vært et tilfelle av ”klage” på produkt levert som kjerneved. Dette var ikke 100% kjerneved og levert av en annen leverandør) Malmfuru bør brukes i et større bygg som vil stå som et merke i regionen. I det nye Tyholmen hotell i Arendal skal det brukes kjerneved av furu. En bevisst markedsføring av produktet fra de enkelte bedrifter er nødvendig. Det bør også jobbes ytterligere for å få informasjon om produktet på Internett. www.sag.no 17
Page 1 and 2: Sagbladet Forum for Norske Bygdesag
Page 3 and 4: Leiarar Frå redaktørkrakken Haust
Page 5 and 6: Organisasjonsnytt www.sag.no I Hedm
Page 7 and 8: Sagbladet Norsk Bygdesagforening fy
Page 9 and 10: Sagbladet Verv nye medlemmar og få
Page 11 and 12: Medlemsbedriften Bygdesag i pakt me
Page 13 and 14: Sagbladet Sommertreff i Østfold Ny
Page 15: Annonser www.sag.no Prøv oss når
Page 19 and 20: Kutterspon www.sag.no Bellona vil b
Page 21 and 22: Annonser www.sag.no www.sag.no 21
Page 23 and 24: Bygdesagenes leverandørguide Moelv

Sagbladet - Norsk Bygdesagforening

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?