Sagbladet - Norsk Bygdesagforening

SagbladetLandbruksbygg i tregode løsninger for bonde, dyr og klimaLokale produsenter og kortreistetrematerialer i landbruksbygger noe av formåletmed en større satsning i regiav Treprogrammet i InnovasjonNorge. Resultatenekommer i regi av pilotfjøs medforskjellige bønder og leverandører.Tekst og foto: Ola Øyen.Felles for alle de gjennomførtepilotene er at det er penger å sparefor bonden og at det gir større produksjonhos dyra. Leverandørutviklinger ett av hovedtiltakene iTreprogrammet for å kunne økebruken av tre. I dette tiltaket børlandbruket selv gå foran. Responsener god og kunnskapen høy hos depilotene som er ferdige og de sompågår. Leverandørene er kreativepå nye gode løsninger og sammenhengenmellom IMEK (innendørsmekanisering), grunnarbeider ogselve bygget blir mer optimal vedå sette partene med bonden i sentrumrundt samme bord. Vanligvisplanlegges IMEK først og så blirresten som det blir. Ved å gjøredette settes norske trebaserte leverandøreri stand til å konkurrere medimport av betong og stål. I mangeav pilotene er det lokale leverandørerav takstoler, veggelementerog treinnredninger. Flere fjøs erblitt bygd i slepplaft og i stolpekonstruksjon.Begge disse løsningenegir aktivitet hos bygdesager ogkan bety nytt marked for flere.TrefjøsprosjektetNHO Innlandet, Trefylket i Hedmark,Nortura, DnB og Gjensidige satte igang ett forprosjekt om landbruksbyggi tre for å møte behovet forrimeligere bygg, bedre produksjonsmiljøer,mer tre og mindre brannfeller.Dette forprosjektet endte uti ett konsept for utvikling av norskeklimafjøs i tre. Etter dette ble detsatt i gang søk etter pilotfjøs. Dettearbeidet ble så vellykket at det blebesluttet av trebasert Innovasjonsprogrami Innovasjon Norge etterpåtrykk fra landbruksdepartementetå definere en egen satsning på trei landbruksbygg.Dette prosjektet skal gå ut 2012 ogskal utvikle gode treløsninger medlokale norske leverandører i byggsom er gode for både lommebokaog folk og fe.Resultater så langtLøsninger så langt har vært 4 ulikeløsninger iht konseptet for klimafjøsi tre. I tillegg har det vært samarbeidetmed Nortura fjøset – ettstolpefjøs i tømmer. De 5 ulike løsningenehar vært:• Massivtrefjøs for melkeku medlimtre søyler og dragere og massivtreplaterpå vegg og tak.Utviklet av Fjøssystemer, medleveranser fra Moelven. Bonde erOle Tollefsrud, Toten.• Elementlaftfjøs for kjøttfe medlimtre søyler, fagverks stoler i bunter og elementer av laftestokkermellom søylene. Taket er massivtmed stående 2x6” skrudd sammen.Utviklet av Sætersmoen Sag.Bonde er Ole Stensrud, Gausdal.Domen i Vingelen er en avart avdenne løsningen med enklereelementer.• Lett element i reisverkfjøs formelkeku med omvendte takstoleri fagverk, kledd inn, og lette uisolerteytterveggselementer medavstiving i søyler. Utviklet avMøre Tre. Bonde er Finn RogerTrodal, Averøy.• Spikret/skrudd massivtre tak av2x6” plank fortløpende for åbufre fukt og ta støy i fjøset.Utviklet av professor Nils I Bovimi samarbeid med Terje Strand.Leverandør Møre Tre. Bonde LeifKongshaug, Averøy.• Stolpefjøs i heltømmer, utvikletav Nortura for kjøttfe. Stolper ivegg og delsøyler inne i fjøsetog tømmer som bærer taket.Stor grad av egen innsats frabonden. Bygger er ”Biffringen”Solør.Felles for alle fjøsene er at de erlettisolerte eller kalde. De har naturligventilasjon over tak med luftinntakøverst på langveggen entengjennom gardin, luker eller tre sjalusi.Lett elementfjøset med omvendte takstoler.Videre er det i alle fjøsene arbeidetmed IMEK løsninger for å optimaliserearealet og konstruksjoner. Visier at trefjøs prosjekteres ovenfraog ned, mens betongfjøs prosjekteresnedenfra og opp. Største årsakentil dette er mye lettere konstruksjonermed tre og at veggeneer forbundet til søyler, som barekrever punktfundament i motsetningtil betong som krever kontinuerligbærende ringmur. Dettegir rimerigere løsninger for tre somkonstruksjon. I tillegg til dette har10Forum for norske bygdesager