Sagbladet - Norsk Bygdesagforening

More documents

Recommendations

Info

Bransjenytt Energi og fleksibel tømmerlagring Trä och Teknik messen i Gøteborg i august hadde sagbrukene som hovedtema. <strong>Sagbladet</strong> peker på noen nyheter og løsninger som er på vei inn svensk sagbruksindustri. Tekst: Per Øyvind Berg Mindre slitasje og bedre tømmerflyt - For fem år siden bestemte vi oss for å gjøre flyten av tømmer inn til saglinja bedre, og øke kapasiteten på sagtomta med ti prosent. Det har vi klart med god margin, fortalte Olov Martinson ved Martinson Såg AB. Ved å ta i bruk trådløs informasjon med GPS mellom sag og truck, kjører truckene mere effektivt og med mindre fare for å plassere tømmer feil. Dynamisk facksetting som systemet kalles, har ikke faste plasseringer av dimensjonssortert tømmer. Systemet gir mulighet til å lagre der det er plass, og oppdaterer informasjon tilbake til truckene. Bedriften har spart flere millioner kroner til utbygging av tømmerbane og nye trucker. En utnytter sagtomta bedre, sparer drivstoff på truckene, og ikke minst er slitasjen på trucker og innmating til saga redusert fordi stresset på truckførerne er mindre. har stor interesse blant større svenske sagbruk. Der forventer en sortering av flere tømmerklasser i framtida, også etter kvalitet. Mer bruk av industriell røntgenteknikk gjør det mulig å sortere etter tømmerets indre egenskaper, og ikke bare på dimensjonsklasser. Et prosjekt har mål om å skanne tømmerstokker i en fart av 2 meter i sekundet. Informasjonen kan så brukes til å utnytte trelastverdiene bedre i tømmeret, i følge svensk forskning. Fokus på riktig energibruk Flere foredrag tok for seg hvordan nye eller eksisterende sagbruk blir utviklet til gode kombinasjoner med kraft- og varmeproduksjon og en best mulig intern gjenvinning av energi. Firmaer som Opcon Bioenergy sammen med Svensk Røkgasenergi og Svenska Rotormaskiner arbeider internasjonalt med slik teknikk. Opcon Powerbox er en type turbiner som utvikler elektrisk strøm fra kjeler som brenner flis og spillvirke og gir damp. Anleggene er i bruk ved flere svenske sagbruk, ned til 100 -150 0000m 3 i tømmervolum. Men dette er ikke avgjørende, det er snarere størrelsen på brenneren/kjelen som teller. De fleste er i størrelsen 5-6 Megawatt, men også ned i 3-4 MegaW. Dette tilsvarer forbrenning av hunmengder ned til et tømmervolum på ca 5 000 kubikkmeter, med normalt skurutbytte. Riktig tørking – nok et spørsmål om energi Også i tørker er søkelyset på riktig energibruk stor. Fra diskusjoner om korte tørketider, stor kapasitet og til kvalitetstørking med sikrere prosess, har fokuset vendt seg mot energibruken totalt. Tørking med tanke på helheten var tema for Valutec, et større svensk firma innen trelasttørking under ett av de mange fagseminarene på Trä og och Teknik. Mer røntgen på sag Systemet med dynamisk plassering VI KAN VERKTØY OG SERVICE! «SAMMEN ER VI SKARPEST» Vi har fokus på fremtiden og står sammen om å tilby våre kunder et komplett verktøyprogram fra ledende produsenter. Og på vår service-stasjon tilbyr vi fullservice av alt verktøy for sagbruk og høvlerier, samt for tre, aluminium og metallbearbeiding. ● Båndsagblad ● Hugg- og reduserkniver ● Sirkelsagblad ● Personlige tekniske besøk ● Diamant-verktøy ● Optimalisering og opplæring ● Høvel- og fresverktøy ● Service og sliping av alt verktøy Kvarnstrands Verktøy Norge AS Tlf 62 54 06 50 - Fax 62 54 06 51 www.kvarnstrands.no Stridsbergs Norge AS Tlf: 62 58 53 33 - Fax: 62 57 30 17 www.stridsberg.no 25 år 1987 –2012 20 Forum for norske bygdesager
Bransjenytt UNDERLAG: Talle i husdyrrom kan bli bra med riktig fliskvalitet. Stor flis er egnet til bærelag utendørs. Treflistalle krev nok flis av god kvalitet Kan treflis brukast som talle i husdyrrom?, har ein spurd seg i prosjektet ”Treflistalle i Møre og Romsdal”. Konklusjonen er at ved rett bruk kan treflis fungere godt som talle. Vilkåret er at ein har god tilgang på flis av god kvalitet og at tjukkelsen på flislaget må vere passande. Sju forsøksvertar har vore med i prosjektet. Seks av desse har brukt flis i husdyrrom, medan den siste berre har nytta flisa som berelag utandørs. Landbruk Nordvest har drifta prosjektet. Ein av konklusjonane er at det ikkje eignar seg med flis inntil fôrhekken fordi underlaget blir for vått. Her må det vere sjølvdrenerande golv eller skrapeareal. Dyretalet må tilpassast arealet og grovfôret må ikkje vere for vått. Kilde: Fylkesmannen i Møre og Romsdal Trengs det et løft? Et forprosjekt ser på behovet for å investere i oppgradering av skogsbilveger i tradisjonelle skogstrøk, med Hedmark som eksempel. Det er investert store summer i skogsbilveger. I Hedmark er det bygd nærmere 12 000 km, som tilsvarer en investering på 3,6 milliarder kroner. Årlig vedlikeholdes skogsbilvegene for 12-15 millioner kroner. Dette tilsvarer kun 0,4 prosent av investeringen. Dette beløpet er for lavt til å ivareta investeringene på en god måte. Fylkesmannen i Hedmark har delfinansiert og deltatt aktivt i et prosjektet som Glommen Skog SA har gjennomført. Vegene er i hovedsak bygd med stedegne masser og etter vegnormaler som ikke tilfredsstiller dagens krav. Det foreligger ikke nyere forskning som sier noe om hvordan dagens kjøremønster påvirker standarden, heller ikke hvordan dagens veger vil bli påvirket av et mildere og våtere klima. Det er søkt om midler for å gå videre med problemstillingene. Hele rapporten kan leses på Fylkesmannen i Hedmarks hjemmeside. Dramatisk nedgang i Skogens tømmerpriser Etter et års tid med jevnt fallende tømmerpriser, melder det svenske tidsskriftet Skogen også om prisfall i Nord-Sverige, der kjøperne lenge har holdt høye tømmerpriser. I september gikk Billerudkonsernet 80 kroner ned på sine priser for furu, fra et nivå på mye over 500 svenske kroner pr. kubikkmeter. Fortsatt har Billerud høyeste pris for furu på 493 kroner, mens de laveste prisene i oversikten er under 400. Et gjennomsnitt for gran er ca 350 kroner. Alle priser refererer seg til normalbestand der ulike toppmål, lengder og andel massevirke veies inn. Det er den internasjonale situasjonen for skogindustri som nå har nådd Nord-Sverige, skriver tidsskriftet. Store tap for skogeiere Norra Skogsägarnas resultat etter finansposter for årets første åtte måneder ble et tap på 64,1 milioner svenske kroner. Av dette var 35,7 millioner en nedskrivning av verdien på rotstående lager. Skogeierkonsernets nettoom-setning økte og likviditeten er fortsatt god, skriver Norra skogsägarna i en pressemelding referert på atl.nu. De har tidligere meldt at en skal gjennom en besparingsplan som på årsbasis reduserer selskapets kostnader med 28 millioner kroner. Norra Skogsägarna vurderer at den svake skogkonjunkturen kommer til å holde seg i de nærmeste årene. Vil bli verdensledende på å bygge i tre - En felles bransjesammenslutning og satsing for å bygge mer i tre hadde kunnet bidra til å minske utslippene og samtidig bli verdensledende på industriell bygging i tre, mener ledende personer i et svensk trehusbyggende selskap og forskningsmiljø. Tre er fornybart, treprodukter fungerer som CO2-bremser og kan utnyttes med nokså liten energi-innsats, mener de. Boliger og leiligheter står for en tredjedel av verdens utslipp av CO2. Det gjøres mye først og fremst på oppvarming i eksisterende boliger og bygningsmasse, men ikke på nybygging og selve byggeprosessen, skriver atl,nu. Gode eksempler Fylkesmannen i Møre og Romsdal har plukka ut sju gardar som eksempel på ny bruk av ledige driftsbygningar. Gardane er presenterte på eigne nettsider. Der finst det gode eksempel på bygningar som anten med enkle grep eller med meir omfattande ombygging har tilført ekstra inntekt og gjeve nytt liv på dei gardane dei høyrer til. Gjennom arbeidsgruppa ”Ny bruk av ledige landbruksbygg” har Fylkesmannen i Møre og Romsdal fått tildelt midlar til å lage ei eksempelsamling frå fylket. Nettsida til Fylkesmannen i Møre og Romsdal har eksempel på bygningar som har fått ny bruk. Det kan vere til husdyrhald, spesialisert matproduksjon, turisme, sals- og servicebedrifter, musikkproduksjon. Kjelde: Fylkesmannen i Møre og Romsdal www.sag.no 21
Page 1 and 2: Sagbladet Forum for Norske Bygdesag
Page 3 and 4: Sagbladet Frå redaktørkrakken Den
Page 5 and 6: Sagbladet Tingretten mener maskiner
Page 7 and 8: Medlemsbedriften I ei tid med låge
Page 9 and 10: Annonse www.sag.no Prøv oss når d
Page 11 and 12: Sagbladet Tradisjonelt har virke fr
Page 13 and 14: Sagbladet Eiendomsskatt kan omfatte
Page 15 and 16: Sagbladet ge har noe ekstra leiesku
Page 17 and 18: Sagbladet store mengder Rogalandst
Page 19: Annonser www.sag.no Tenker du å kj
Page 23 and 24: Bygdesagenes leverandørguide Tlf:

Sagbladet - Norsk Bygdesagforening

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?