Terapianbefaling_Antibakterielle midler hund og katt_2014_N

Følgende symptomer kan gi mistanke om skadet tarmmukosa med påfølgende sepsis:
• hemoragisk diaré
• feber
• høy puls
• allmenpåkjenning
• uttalt nøytropeni (< 1000/μL)
• leukocytose med venstreforskyvning
• leukopeni
• positiv blodkultur
Forekomst av «ferske blodstriper» i feces av og til er ingen indikasjon for behandling med
antibiotika. I de tilfeller der det påvises patogener i feces, og dyret ikke viser tegn
til allmenpåkjenning, vil antibiotikabehandling ikke nødvendigvis resultere i raskere
helbredelse enn bruk av støtteterapi i form av væskebehandling og evt. probiotika.
Dersom behandling må iverksettes før dyrkings og resistensresultater foreligger, bør
det velges et antibiotikum som er effektivt mot grampositive, gramnegative og helst
også anaerobe bakterier, for eksempel;
Faktarute
Forekomst av «ferske blodstriper»
i feces av og til er ingen
indikasjon for behandling med
antibiotika.
• trimetoprim-sulfa (12-15 mg/kg PO to ganger daglig, eller 15 mg / kg IV en gang daglig) eller
• ampicillin /amoksicillin (10-20 mg/kg, IV, hver 6.-8. time).
• Ved manglende respons eller forverring kan disse kombineres med metronidazol
(10-20 mg/kg, IV to ganger daglig).
• Fluorokinoloner (5 mg/kg, IV, en gang daglig) skal reserveres til behandling av
livstruende tilstander, men ikke til dyr i vekst.
Bakterieinfeksjoner
Ventrikkel
Helicobacter spp.
Betydningen av Helicobacter spp. i forbindelse med gastritt hos hund og katt er fortsatt uklar. Flere ulike arter er isolert.
Bakterien observeres ofte i ventrikkelslimhinnen hos klinisk friske dyr, men også hos pasienter med gastritt.
Bakteriene påvises ved histopatologisk undersøkelse av biopsier fra ventrikkel mukosa, der de er lokalisert i mukus,
krypter eller i parietalcellene, evt ved dyrking. Sistnevnte er en svært vanskelig prosess. Artsdiagnostikk kan utføres
ved PCR analyser. Rutine-behandling med antibiotika er på nåværende tidspunkt ikke indisert.
Tarm
Salmonella spp.
Klinisk salmonellose forekommer sjelden sammenliknet med asymptomatiske eller subkliniske tilstander. Symptomene
er som oftest milde og går over av seg selv. I alvorlige tilfeller kan det forekomme feber, anoreksi, slapphet, buksmerter,
diaré, oppkast og en progressiv dehydrering. Diaréen er gjerne vandig eller mukoid og kan være blodig. Enkelte individer
vil også presenteres i en kronisk, febril tilstand uten spesifikke gastrointestinale symptomer. Diagnosen baserer seg
på kliniske symptomer kombinert med positive dyrkingsresultater, sammen med mulige predisponerende risikofaktorer
som nylig hospitalisering, alder, antibiotikabruk og eventuelt smitte i omgivelsene. Isolering av Salmonella spp.
kan også gjøres fra friske individer, og påvisning av bakterien behøver derfor ikke bety at den er involvert i den aktuelle
sykdomstilstanden. Salmonella- infeksjoner er meldepliktige på grunn av bakteriens zoonotiske egenskaper.
13
Bruk av antibakterielle midler til hund og katt
Statens legemiddelverk 2014