Terapianbefaling_Antibakterielle midler hund og katt_2014_N

Escherichia coli
Betydningen av enteropatogene, enterotoksiske eller enterohemoragiske E.coli i utviklingen av akutt eller kronisk diaré
hos hund og katt, er ennå ikke helt klarlagt. Patogene E.coli isoleres ofte fra feces hos tilsynelatende friske individer,
men også fra pasienter med diaré. Det er vanskelig å vurdere betydningen av et slikt funn. Spesielle tester må benyttes
for å skille invasive eller enterotoksiske stammer fra ikke-patogene stammer. Antibiotika er vanligvis ikke indisert ved
denne typen
Parasittære infeksjoner
Giardia spp.
Giardia spp. er en protozoo som kan infisere tynntarmen hos både hund og katt. De fleste infeksjoner er asymptomatiske.
Dersom symptomer opptrer kan disse variere fra mild, selvbegrensende akutt diaré til en mer alvorlig, langvarig
kronisk diarétilstand med vekttap. Ved utredning av kronisk diaré er det viktig å undersøke feces for forekomst av
parasitter, inkludert Giardia spp. En eksakt diagnose er avhengig av påvisning av cyster eller trofozoitter i feces, eller i
prøver fra intestinal-kanalen.
Til behandling av giardiasis hos hund og katt er førstevalget fenbendazol (50 mg/kg; PO en gang daglig i 5 dager).
Denne behandlingen gjentas dersom symptomer ikke opphører. I enkelte tilfeller kan fenbendazol behandling kombineres
med metronidazol (25 mg/kg, PO to ganger daglig i 5 dager, hd). Til katt anbefales en noe lavere dosering på
grunn av toksiske bieffekter (10 mg/kg PO to ganger daglig i 5 dager). Det er også beskrevet terapeutisk effekt ved bruk
av en kombinasjon av febantel, pyrantel og
praziquantel.
Koksidier
Koksidier forårsaker sjelden kliniske symptomer. Alvorlige infeksjoner kan imidlertid forårsake mukoid diaré, av og til
med blod, spesielt ved stress og dårlig hygiene.
Behandling vil være sulfonamider (50 mg/kg PO en gang daglig i 5-20 dager hd/kt) eller parasittmiddelet toltrazuril.
Inflammatorisk tarmsykdom
Inflammatorisk tarmsykdom (IBD)
Inflammatorisk tarmsykdom (IBD) er en fellesbetegnelse på en rekke kroniske enter-opatier karakterisert av persisterende
og tilbakevendende gastrointestinale (GI) symptomer og inflammasjon i GI-kanalen. Tilstanden antas å være et
resultat av et komplekst samspill mellom genetikk, bakterielle og dietære forhold i tarmen, immunsystemet og evt. ytre
triggere av inflammasjon i tarmen. Diagnosen stilles ut i fra histopatologisk undersøkelse av mage/tarmbiopsier.
Pasientene behandles initialt med en kombinasjon av diettendring og immunosupp-ressiva, som prednisolon.
Dersom dette ikke gir optimale resultater, kan behandlingen suppleres med antibiotika. Tylosin (10-15 mg/kg, PO to til
tre ganger daglig i 28 dager) er i dag angitt å være førstevalg eventuelt metronidazol (10–20 mg/kg, PO to til tre ganger
daglig i 10–14 dager hd, /kt). Antibiotikabehandling av så lang varighet bør kun igangsettes etter en grundig diagnostisk
utredning og verifisert diagnose.
15
Bruk av antibakterielle midler til hund og katt
Statens legemiddelverk 2014