Terapianbefaling_Antibakterielle midler hund og katt_2014_N

Mikrobiologisk undersøkelse:
I utgangpunktet anbefales bakteriologisk dyrkning og resistensbestemmelse fra alle pyodermier som krever
systemisk antibiotikabehandling. Dette vil også gi økt kunnskap om den nasjonale forekomsten av resistens hos
hund. Hvis dette ikke er mulig så skal en alltid dyrke og resistensbestemme ved:
(1) pyodermier som ikke har respondert på behandling med empirisk valgt antibiotika,
(2) dype pyodermier,
(3) funn av stavbakterier ved cytologi,
(4) residiverende pyodermier,
(5) pyodermier som nylig har vært behandlet med antibiotika og
(6) ved mistanke om infeksjon med MRSP eller MRSA. Avhengig av hvilke lesjoner som er til stede, tas det prøver fra
pustler (punksjon, svabres), papler (punksjon, svabres), skorper (fjernes og området under svabres), kollaretter
(svabres i randsonen), eller bullae (aspirer fra intakte lesjoner og overfør til svaber eller ta en vevsprøve/punch
biopsi).
Behandling
Topikal behandling er en viktig del av behandlingen i alle tilfeller. Overflate – og overfladiske
infeksjoner kan i mange tilfeller behandles utelukkende med topikale antibakterielle
midler, som finnes for eksempel i sjampoer, våtservietter, væsker, linimenter o.a.
I de tilfellene hvor systemisk antibiotikabehandling er indisert er samtidig bruk av topikale
midler, blant annet i form av sjampo, en viktig del av behandlingsregimet (Tabell 1).
Det er viktig at eier instrueres nøye i hvordan sjampoen brukes, for å øke etterlevelse
av behandlingen og derved bedre behandlingseffekten.
Faktarute
For å kunne identifisere pasienter
som ikke responderer på
igangsatt antibiotikabehandling
er det viktig med regelmessige
kontroller.
Tabell 1. Innholdsstoff, virkningsmekanisme og behandlingsregime for medisinske sjampoer. En evidensbasert gjennomgang av bruk av
medisinsk sjampo til behandling av hudinfeksjoner forårsaket av bakterier og sopp ble publisert av Mueller et al. 2012.
Innholdsstoff Virkningsmekanisme Regime Kommentar
Klorheksidin 0,5 – 4 %
Etyllaktat 10 %
Benzoylperoksid
2,5 – 3 %
Ødelegger celle-membranen
og fører til tap av osmotisk
funksjon. Høye konsentrasjoner
fører til at cellen koagulerer.
Hydrolyseres i huden til melkesyre
og etanol, som senker
hudens pH og løser opp lipider.
Brytes ned i benzosyre og oksygen.
Virker oksiderende, og
øker cellepermeabilitet eller
fører til ruptur av cellen.
Tilpasses den enkelte pasient:
Initielt hyppig bading (inntil
daglig) til effekt, deretter
gradvis reduksjon over tid til
en hyppighet på 7 til 14 dagers
intervaller. Noen hunder
bør klippes. En «vanlig»
hundesjampo kan eventuelt
brukes før den medisinske for
å fjerne fett, smuss og debris.
10 til 15 minutters kontakttid.
Skyll godt med rent vann.
Håndkle – og lufttørkes.
Lineær sammenheng mellom
effekt og
konsentrasjon in vitro.
Kan virke uttørkende eller
irriterende.
Ved systemisk antibiotikabehandling skal dyret alltid veies nøyaktig og antibiotika gis etter kroppsvekt. I behandlingen
av pyodermi skal doseringen av antibiotika være i den øvre enden av doseringsangivelsen. For å kunne identifisere
pasienter som ikke responderer på igangsatt antibiotikabehandling er det viktig med regelmessige kontroller. Det er
også riktig å instruere eier om å ta kontakt ved en tilsynelatende mangel på klinisk effekt.
31
Bruk av antibakterielle midler til hund og katt
Statens legemiddelverk 2014