Terapianbefaling_Antibakterielle midler hund og katt_2014_N
Terapianbefaling_Antibakterielle midler hund og katt_2014_N
Terapianbefaling_Antibakterielle midler hund og katt_2014_N
You also want an ePaper? Increase the reach of your titles
YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.
Urinveier hos <strong>hund</strong><br />
Bakterielle urinveisinfeksjoner er en av de vanligst forekommende infeksjonssykdommer hos <strong>hund</strong>. Undersøkelser har<br />
vist at mellom 5–17 % av alle <strong>hund</strong>er får urinveisinfeksjon i løpet av livet. Cystitter hos unge hann<strong>hund</strong>er er ikke vanlig.<br />
Hos eldre hann<strong>hund</strong>er med urinveisinfeksjon bør en mistenke at <strong>og</strong>så prostata kan være involvert.<br />
Ukomplisert cystitt<br />
Etiol<strong>og</strong>i: Ukompliserte cystitter er karakterisert av enkeltstående episoder som responderer på behandling <strong>og</strong> ikke<br />
residiverer. Ved denne tilstanden mangler predisponerende defekter eller de er reversible. Avhelning skjer raskt etter<br />
innsatt antibakteriell behandling. Infeksjonen kan i enkelte tilfeller avhele spontant.<br />
Diagnostikk: Hematuri, dysuri, stranguri, ikke obstruksjon, blakket urin, vond lukt <strong>og</strong> hyppig urinering.<br />
Terapi: Som behandling etter førstegangskonsultasjon uten allmennpåkjenning velges amoksicillin. Alternativt kan<br />
trimetoprim-sulfa eller nitrofurantoin velges. Ved mycoplasmacystitt er tetrasykliner førstevalg.<br />
Behandlingslengde: Det anbefales å bruke skandinavisk praksis med behandling i en uke (6).<br />
Komplisert, ikke primær cystitt<br />
Etiol<strong>og</strong>i: En komplisert cystitt kjennetegnes av gjentatte residiv til tross for adekvat antibakteriell behandling, <strong>og</strong><br />
skyldes underliggende sykdom (for eksempel en dypt-liggende infeksjon i nyre(r) eller vagina/prostata) eller en defekt<br />
i de lokale forsvarsmekanismene i urinveiene. Disse infeksjonene krever ofte vesentlig lenger behandlingstid enn<br />
ukompliserte cystitter <strong>og</strong> uretritter.<br />
Diagnostikk: Det er viktig med god diagnostikk som identifiserer bakenforliggende årsaker som kan være polypper,<br />
steiner, kronisk prostatitt, vaginitter, pyelonefritt, eller systemiske lidelser som hyperadrenokortisisme eller diabetes<br />
mellitus. Infeksjoner sekundært til systemisk sykdom kan være asymptomatiske (7). Det bør alltid gjennomføres full<br />
urinundersøkelse, inklusive sedimentundersøkelse <strong>og</strong> mikrobiol<strong>og</strong>isk undersøkelse med resistensbestemmelse av<br />
cystocenteseurin.<br />
Terapi: Valg av antibakterielt middel bør alltid gjøres på grunnlag av dyrkingsresultat <strong>og</strong> resistensbestemmelse.<br />
Dersom behandling må igangsettes før resistensbestemmelsen foreligger bør amoksicillin eller trimetoprim-sulfa<br />
velges. Hos hanndyr med urinveis-infeksjon bør en mistenke at <strong>og</strong>så prostata kan være involvert, <strong>og</strong> en bør velge et<br />
basisk middel som lett diffunderer over i prostatasekretet som trimetoprim-sulfa. Det foreligger ikke studier på<br />
behandlingslengde ved kompliserte cystitter. Internasjonalt brukes 4 uker, mens man i Skandinavia tradisjonelt har<br />
valgt kortere behandlingstid på 3 uker. Behandlingen følges opp med ny dyrking en uke etter avsluttet behandling.<br />
Nefritt <strong>og</strong> pyelonefritt hos <strong>hund</strong> <strong>og</strong> <strong>katt</strong><br />
Etiol<strong>og</strong>i: Nefritt <strong>og</strong> pyelonefritt kan komme av hemat<strong>og</strong>en spredning av bakterier, men vanligere er en ascenderende<br />
infeksjon. De dominerende agens er E. coli, Proteus, Staphylococcus spp., Streptococcus spp. <strong>og</strong> Klebsiella.<br />
Diagnostikk: Ved akutt pyelonefritt sees symptomer relatert til systemisk sykdom med feber, dehydrering, letargi <strong>og</strong><br />
anoreksi. Ved palpasjon av buken kan en få frem smerteytring ved palpasjon av nyrene. Ved kronisk pyelonefritt kan<br />
både symptomer <strong>og</strong> laboratorieparametre i blod <strong>og</strong> urin være mindre uttalte. Diagnostikk utføres som beskrevet over,<br />
med full urinundersøkelse <strong>og</strong> blodprøve, i tillegg til billeddiagnostikk. Ved kroniske pyelonefritter kan det mikrobiol<strong>og</strong>iske<br />
dyrkningssvaret være negativ, noe som fører til en diagnostisk utfordring.<br />
45<br />
Bruk av antibakterielle <strong>midler</strong> til <strong>hund</strong> <strong>og</strong> <strong>katt</strong><br />
Statens legemiddelverk <strong>2014</strong>
Change language