Terapianbefaling_Antibakterielle midler hund og katt_2014_N

Borreliose
Borreliabakterien er en spiralformet stavbakterie tilhørende familien Spirochetaceae. Bakteriene er ikke synlige ved
gramfarging, men kan sees ved mørkefelt -eller fase-kontrastmikroskopi. En rekke subspecies i Borrelia burgdorferi s.l.
er angitt å kunne føre til sykdom hos både mennesker og dyr. Gnagere, ville drøvtyggere og fugl er reservoar for bakterien.
Under norske forhold, er det B. afzelii og B. garinii som oftest påvises i I. ricinus.
Antistoffer mot borreliabakterien er funnet hos katt, men kliniske symptomer hos katt etter naturlig infeksjon er ikke
rapportert.
Kliniske symptomer
Eksperimentelle infeksjoner med borreliabakterien har vist at sykdommen hos hund kan ha lang inkubasjonstid, opptil
2 til 6 måneder. Hvorvidt det utvikles symptomer eller ikke etter infeksjon, avhenger i stor grad av dyrets respons på
bakterien. Borrelia-bakterien er antatt å kunne migrere i vevet og etablere seg i vev med mye kollagen, blant annet ledd.
De vanligste symptomer ved infeksjon er feber, intermitterende, ofte vekslende halthet (polyartritt) og nedsatt allmenntilstand.
En rekke andre symptomer er beskrevet, blant annet relatert til sykdom i nyrer (glomerulinefritt),
CNS (meningitt), øyne (uveitt) og hjerte (myokarditt). Erytema migrans er ikke beskrevet hos hund.
Det er også viktig å merke seg at majoriteten av studier som beskriver symptomer ved Borrelia-infeksjon hos hund har
opprinnelse i Nord-Amerika og rapporterer symptomer ved infeksjon med Borrelia burgdorferi sensu stricto.
Diagnostikk
Diagnosen kan være vanskelig å stille, og det er viktig å understreke at en høy andel av hunder som er seropositive aldri
utvikler kliniske symptomer på borreliose. Diagnosen må derfor stilles på bakgrunn av en forenlig anamnese og
kliniske symptomer og utelukkelse av andre sykdommer som kan gi lignende symptomer.
Høye nivåer av IgG eller IgM antistoffer mot borreliabakterien sammen med forenlige kliniske symptomer, etter
eksklusjon av aktuelle differensialdiagnoser, kan støtte mistanken om borreliose. En stor andel hunder vil imidlertid
utvikle seropositivitet, men ikke sykdom etter infeksjon, og antistoffene kan persistere i lang tid. I hundepopulasjoner
hvor det vaksineres mot borreliose, kan det også være vanskelig å skille mellom naturlig infiserte dyr og vaksinerte dyr.
Såkalt C6-peptid ELISA benytter et syntetisk C6 peptid som er derivert fra lipoproteinet VlsE (variable major proteinlike
sequence). Metoden er fundamentert på kunnskap om at VLsE kun uttrykkes i pattedyrverten (ved infeksjon) og
er angitt å skille mellom naturlig infiserte dyr og vaksinerte dyr. C6 ELISA finnes nå tilgjengelig både som en hurtigtest
(SNAP test) og som en kvantitativ test. Sistnevnte er også angitt å kunne benyttes for i monitorering av behandlingsrespons.
C6 -antistoffresponsen vil ikke alltid samsvare med klinisk sykdom hos hund.
PCR kan benyttes for å påvise agens fra hud og leddvæske. Et negativt PCR -resultat utelukker imidlertid ikke
borreliose. PCR-undersøkelse utført på blod eller cerebro-spinalvæske anbefales ikke.
Hos hund skal diagnosen borreliose stilles på grunnlag av anamnese (kjent eller sannsynliggjort eksponering for flått),
forenlige symptomer og eksklusjon av differens-ialdiagnoser, positiv serologisk undersøkelse eller PCR. En hurtig innsettende
effekt av igangsatt behandling med antibiotika doksycyklin vil støtte diagnosen.
Behandling
Førstevalg er doksycyklin peroralt 10 mg/kg en gang daglig i 28 til 30 dager.
52
Bruk av antibakterielle midler til hund og katt
Statens legemiddelverk 2014