Radio- og TV-senter, RTV - Deltakerlandsby Lillehammer

farkiv.ol.no

Radio- og TV-senter, RTV - Deltakerlandsby Lillehammer

H o v e d p r e s s e s e n t e r , M P C

Hovedpressesenteret er eiet av

Lillehammer Presse- og Informasjonssenter

A/S (LPI), som ble stiftet

våren 1992.

Aksjonærer var LOOC AS

(37,2%), Planbygg AS (41,3 %),

ABBAS (18,6 %) og Oppland

Fylkeskommune (2,9 %).

Vinteren 1993 overtok Partek Østspenn AS 30 % av Planbyggs

aksjer og 1. april 1994 overtok Lillehammer kommune

LOOCs aksjer.

Det ble inngått egen disposisjonsrettsavtale mellom LOOC

og LPI. Denne trådte i kraft 1. august 1993 og LOOC skulle

overlevere bygget til LPI 1. april 1994.

For denne retten betalte LOOC leie som inngikk i finansieringen

av byggeprosjektet.

P r o s j e k t e r i n g / b y g g i n g

LOOC gjennomførte en programutredning med funksjons- og

arealanalyser basert på premisser gjennom IOCs Media Guide,

og tilpasset byggherrens krav om et fleksibelt bygg som kunne

ivareta fremtidige leietakeres ulike krav og behov. Dette ble

gjort fordi den spesialtilpassete innredningen skulle demonteres

etter vinterlekene.

Dette ga et bygg på 15 000 m 2 , fordelt på tre etasjer, orientert

omkring en glassoverbygget hall som skulle fungere som

hovedkommunikasjonsområde. Fire kontorfløyer i tre etasjer

får dagslys fra glassoverdekkete arealer. Denne oppdelingen

skulle sikre god kommunikasjon og oversiktlighet for både

media- og driftspersonell.

Pressesenteret skulle tjene som arbeidssted for opptil 3000

fotografer og journalister fra pressen, og ha et servicenivå som

sikret mediarepresentantene tilfredsstillende arbeidsbetingelser

og -forhold til enhver tid.

Senteret skulle ha 24 timers kontinuerlig drift og inneholdt

blant annet pressekonferansesal med 650 sitteplasser, felles

arbeidsrom med 450 plasser, restaurant for 550, fotolaboratorium

for Kodak, egen kopieringsanstalt, servicefunksjoner som

bank, post, reisebyrå, kiosk etc., samt egne kontorer for pressebyråer

og ulike olympiske komitéer.


Bygget skulle ha nøktern standard, men sikring av stabil

strømforsyning ble gitt høyeste prioritet, med nødvendige nødsystemer,

høy standard på telekommunikasjonsnettet og tilfredsstillende

inneklima.

P l a s s e r i n g

Senteret ble vedtatt lagt til Storhove, gjennom egen reguleringsplan

sommeren 1991, og som en integrert del av en mediepark

bestående av tre medielandsbyer og et radio- og TV-senter.

Avstand til Lillehammer sentrum var 3,5 km.

Beliggenheten gav en nærhet disse arenaene imellom slik at

felles servicefunksjoner som transport, sikkerhet, bespisning

og telekommunikasjonstjenester kunne løses på en så rasjonell

måte som mulig.

Videre bidro senterets beliggenhet til at hovedtyngden av

medieoperasjonen ble konsentrert utenfor bykjernen, og transporten

til og fra øvrige arenaer ikke belastet de sentrale områder

av byen. Arkitekt for bygget var Lysaker Mølle AS og

hovedkonsulent var Ivar Flodberg.

Utbyggingen ble gjennomført i tre ulike faser, med parallell

prosjektering og bygging. I første fase foresto utbyggingsselskapet

oppføringen av bygget, eksklusiv nødvendig innredning

for arrangementet. Byggestart var 1. juni 1992 med ferdigstillelse

1. august 1993. I den andre fasen ble innrednings- og

installasjonsarbeidene gjennomført. Oppstart var 15. mai 1992

med ferdigstillelse 1. februar 1994. Den tredje fasen inneholdt

alle installasjonsarbeider av løst utstyr så som møbler og kontorinnredning,

datautstyr, telekommunikasjonsutstyr, storkjøkken,

samt innflytting av 75 ulike leietakere. Oppstart var 15.

oktober 1993, og senteret var fullt operativt fra 9. februar 1994.

Prosjekt- og byggeledelse, samt planlegging for de tre fasene,

ble ivaretatt av LOOC utbygging.

Senteret ble finansiert gjennom aksje- og ansvarlig lånekapital

fra byggets eiere, byggelån, og leietilskudd fra LOOC.

Omfattende innrednings– og installasjonsarbeider for avviklingen

av vinterlekene ble direkte finansiert av LOOC.

Totalkostnaden for disse arbeidene var NOK 106,5 millioner.

T e k n i s k e d a t a

Senterets 15 000 m 2 er fordelt på tre etasjer med 4900 m 2 i

underetasjen, 5100 m 2 i første og 5000 m 2 i tredje etasje.

Parkeringsplass til 420 biler.

Strømforsyning ble ivaretatt fra to transformatorer i underetasjen

på til sammen 2500 kW, og tre ventilasjonsaggregater

plassert på taket sørget for luftforsyningen.

Separate tekniske rom i underetasjen inneholdt tele- og datatekniske

installasjoner. Dette var basen for ISDN-nettet med

totalt 1250 linjer.

I n n r e t n i n g / t e k n i s k u t s t y r

Erfaringer etter gjennomføring av lekene gjorde oss spesielt

oppmerksom på følgende:

Sikkerhetskontrollen ved inngangen til MPC burde hatt dobbel

kapasitet med to rullebånd for effektiv gjennomlysning av

utstyr (spesielt fotografenes) i perioder med stort innrykk i

senteret.

Behovet for bærbart telekommunikasjonsutstyr burde vært

kartlagt. Minimum fem mobiltelefoner, fem walkie-talkies og ti

personsøkere burde vært tilgjengelig for utlån for MPC-funksjonærene.

Kapasitet på 600 sitteplasser i kafeteria/restaurant virket riktig.

Løsningen med at de nærmeste innkvarteringsstedene for

media skulle spise frokost i MPC-kantinen, fungerte også bra.

Gulvet i auditoriet, det store pressekonferanserommet,

burde hatt helling for å oppnå bedre kontakt mellom media og

deltakerne på pressekonferansene. Lyssetting og TV-teknisk


utstyr for produksjon av TV-bilder fra pressekonferansene kan

med fordel gjøres enkelt. Kulisser er det derimot svært viktig å

ta hensyn til.

Egne tribuner inne i pressekonferanserommet for fotografer

og egne tribuner for ENG-team på TV-siden, viste seg å være

svært ettertraktede plasser. For arrangøren ble avviklingen av

pressekonferansene mye ryddigere ved at disse to

gruppene hadde dedikerte plasser borte fra podiet

og vertskringkasters TV-opptak.

M i l j ø h e n s y n

Pressesenteret som et element i en miljøbetraktning,

må primært ses i lys av samlokaliseringen

med RTVog medielandsbyene på Storhove, og

dette områdets beliggenhet i forhold til de øvrige arenaer og

bykjernen:

f Minimalt transportarbeid med presse- og mediefolk mellom

bolig og arbeidssted, og derigjennom redusert drivstoffforbruk.

f Slik samlet plassering resulterte i en mediepark i utkanten

av byen, og lagt inntil eksisterende trafikkårer medførte

dette minst mulig trafikkbelastning i byområdene.

f Bruk av restaurant og kjøkkenfasiliteter og øvrige servicefunksjoner

av beboerne i medielandsbyene, både på RTV og

MPC, medførte betydelig reduksjon i arealbehov i landsbyene.

E t t e r b r u k

1. april 1994 ble bygget tilbakeført fra LOOC til LPI, som arbeidet

med utleie av lokalene.


R a d i o - o g T V - s e n t e r e t , R T V

P r o s j e k t e r i n g / b y g g i n g

I Lillehammers søknad til IOC om

å få tildelt vinterlekene 1994, var én

av forutsetningene at Radio- og TVsenteret

skulle legges til Oppland

distriktshøgskole (ODH), ca. 5 km

nord for Lillehammer sentrum.

Etterbruken var da sikret ved at skolen skulle bruke den nye

bygningen til sin undervisning.

Kultur- og vitenskapsdepartementet ga Statsbygg byggherreoppdraget.

Samtidig ble Norsk Rikskringkasting (NRK),

Televerket, Oppland distriktshøgskole, Det regionale høgskolestyret,

Lillehammer kommune, Oppland fylkeskommune og

LOOC bedt om å delta i programmeringsarbeidet.

Grunnlaget for programmeringsarbeidet var IOCs Minimum

Requirements, departementets oppdragsbrev, RTV-sentrene i

Calgary og i Albertville og NRKs solide erfaring fra tilsvarende

sportsarrangementer.

RTV-senteret skulle gi plass til ca. 60 internasjonale radio- og

TV-selskaper. Romprogrammet konkluderte med at bygningens

bruttoareal måtte bli 27 000 m 2 med ca. 8500 m 2 i provisorier.

Kostnadsrammen ble satt til NOK 540 millioner, men med en innsparing

på NOK 70 millioner ble kostnadsrammen til slutt NOK

470 millioner.

Byggearbeidene startet i februar 1991. Utvendige arbeider

ble ferdigstilt høsten 1993, mens senteret i sin helhet sto

klart i begynnelsen av februar 1994.

Byggesystemet måtte være:

f Tilpasningsdyktig i byggeperioden

f Lett å konvertere til permanent anlegg uten store

ombygginger

f Et funksjonelt og tilpasningsdyktig skoleanlegg for fremtiden.

T e k n i s k e d a t a

Under vinterlekene var RTV et av verdens største kommunikasjonssentre.

Det representerte teknologi på høyeste internasjonale

nivå både med hensyn til utstyr og installasjoner. Spesielt

ble det bemerket fra de ulike kringkastingsselskapene hvor behagelig

det var å oppleve noe så sjeldent som et senter med

vinduer, glasstak og mye dagslys.


Senteret ble bygget i fem etasjer

som fulgte det fallende terrenget.

For å oppnå størst mulig fleksibilitet,

ble det vedtatt å gå inn for store,

åpne områder. Bærende konstruksjoner

består av betong. Installasjoner

som skapte støy og vibrering, ble

separert fra resten av bygget. Ned

mot terrenget er ytterveggene forblendet

med okerfarget betong,

øvrige tette fasadefelter er kledd

med skiferplater. Taket er i glass

med sagtagget form. En spesiell

type glass gir glassgården godt inneklima,

gode lysforhold, god energiøkonomi og sikkerhet ved

brann og ulykker.

Alle innvendige vegger og installasjoner i arealer til radio- og

TV-selskapene, ORTO ’94s tekniske rom og Televerket ble oppført

provisorisk. Disse var lite egnet for etterbruk.

Hovedanlegget for ventilasjon besto av et lavtrykksystem

med tilførsel og utsugingsventiler i taket. Kapasiteten var

ca. 350 000 m 3 pr. time.

Et pålitelig kraftsystem var avgjørende for radio- og fjernsynssendingene,

og tre 22 kV-linjer førte elektrisk kraft til senteret.

Tilførselen kom i to separate ruter fra hovedkraftstasjonen med

automatisk koblingssystem. Det forekom ingen strømbrudd

under lekene.

K r i n g k a s t i n g s s e l s k a p e n e s a r e a l e r

Selskapene fikk en tilbudsliste over standardutstyr og tjenester.

Øvrige løsninger kunne skaffes på forespørsel. Et felles bestillingskontor

sendte ut beskrivelser, prislister og bestillingsskjemaer.

f Tildelte arealer til kringkastingsselskapene 16 250 m 2

f NRK ORTO 94 3000 m 2

f LOOC administrasjon 1500 m 2

f Televerket 1300 m 2

f Fellestjenester 3450 m 2

f NRK, senderselskapet 1700 m 2

Samlet gulvflate som ble stilt til rådighet for at kringkastingsselskapene

kunne foreta egne innredninger, var 13 000 m 2

fordelt slik:

f ABU 120 m 2

f CBS 5000 m 2

f CTV 1000 m 2

f CH9 300 m 2

f EBU 4545 m 2

f NHK 850 m 2

f TELEVISA 25 m 2

f TVNZ 60 m 2

f Korridorer etc. 1100 m 2

M i l j ø h e n s y n

Tomten er omgitt av dyrket mark på alle sider og har fritt utsyn

over Gudbrandsdalslågen. Mellom tidligere bygninger og RTV

er tomten kultivert til en vakker park med trær, busker og allébeplantning.

Parken er en verdifull del av hele anlegget og

bestå eller styrkes også med tanke på etterbruk. Det var viktig

å gi den nye bebyggelsen er form som ikke dominerte, men

fremhevet landskapstrekkene. Bygningene er således lagt godt

inn i det skrånende terrenget med adkomst fra forskjel-lige

plan.


D e l t a k e r l a n d s b y L i l l e h a m m e r

Som en ny, liten bydel på et 230 mål

stort område i Skårsetlia, ca. 3 km

nordøst for bykjernen, lå deltakerlandsbyen

Lillehammer.

Den var bygd komplett med alle

servicetilbud en olympisk deltakerlandsby

skal ha, og med et totalt

gulvareal på ca. 55 000 m 2 . Under lekene huset denne landsbyen

ca. 2300 deltakere og ledere fra 67 nasjoner.

LOOC leide alle bygg og tomter for midlertidig innkvartering.

Landsbyen var ferdigstilt i desember 1993. De samlede

kostnadene for etablering av Deltakerlandsby Lillehammer

samt deltakerinnkvartering Hamar var ca. NOK 250 millioner.

For en liten by som Lillehammer ble det tidlig klart at det i

ettertid ikke var behov for så mye innkvartering/boliger som

et olympisk arrangement krevde. Det ble derfor bestemt at

knapt halvparten av landsbyen skulle være permanent, mens

resten skulle flyttes til andre kanter av landet.

Den permanente delen besto av 185 boliger. 141 boliger ble disponert

og solgt videre til private gjennom LOBAS. Resten ble

bygd som flyttbare enheter. Landsbyens senter på 7000 m 2 blir

i ettertid brukt til servicesenter for eldre, kafé, barnehage og

kirke.

Byggearbeidene i området startet våren 1992, og første hus

ble montert 10. august 1992. For at landsbyen skulle bli ferdig i

tide, måtte gjennomsnittlig produksjon pr. arbeidsdag være ca.

250 m 2 gulvareal. Denne aktiviteten oppnådde vi ved å benytte

flere utbyggere med forskjellige byggesystemer og grad av

prefabrikasjon.

Her benyttet vi alt fra tradisjonelt håndverk til prefabrikerte

moduler. Alle bygg ble oppført i tre.

Innenfor produksjon av store prefabrikerte elementer fikk vi

i landsbyen levert ca. 18 000 m 2 . Innenfor tradisjonelt bygghåndverk

vil man i første rekke legge merke til kirken og familieboligene.

Disse blir i hovedsak brukt som familieboliger i

Trøndelag og på Vestlandet. To av utbyggerne baserte seg på

bruk av seksjoner. Det ene området var midlertidig, og det

andre var en del av boligprosjektet for eldre med tilhørende

servicesenter.


I dette prosjektet ønsker vi spesielt å nevne deltakernes spisesal.

Den var midlertidig plassert i et atrium mellom de permanente

bygningene. Selve bærekonstruksjonen var som i mange

andre anlegg, i limtre. En stor glassvegg sørget for nærkontakt

med natur og snø. Med sine 2000 m 2 kunne salen bespise 1000

personer samtidig.

Ved ankomst til et innkvarteringsområde som deltakerlandsbyen

møtte man først nødvendige sikkerhetsmessige kontrollpunkter,

og deretter bussholdeplass, parkeringsplass og resepsjon.

Vår bussholdeplass var markert med et leskur for passasjerene,

det var også utført i limtre.

I resepsjonen/mottaket var byggematerialene i hovedsak aluminium.

Mottaket var et elementbygg som etter lekene ble

plassert et annet sted i Norge.

Deltakerlandsby Lillehammer

Opp Hoved- Lagledere Medisinsk Massasje- Lager Tørkerom

Lagstørrelse holdsrom lag- rom rom m 2 m 2

m 2

leder

m 2 Nr m 2 Nr m 2 Nr m 2

1-50 38 12 1 8 1 13 1 18 20 10

51-100 90 12 2 16 2 26 2 36 30 15

101-150 128 12 2 16 2 26 3 54 30 28

151-200 157 12 2 16 2 26 3 54 50 36

201-250 184 12 3 24 3 39 4 72 50 44

251 288 12 3 24 3 39 4 72 50 64


I denne landsbyen valgte vi fire former for energi til oppvarming

av husene: elektrisitet, gass, solenergi og bergvarme som

blir hentet 135 m nede i fjellet. Elektrisitet, solenergi og bergvarme

er også benyttet senere.Landsbyen på Lillehammer

startet sitt funksjonelle liv høsten 1993 da den ble testet som et

olympisk kurssenter, i hovedsak for opplæring av frivillige.

Høydepunktet var under De XVII olympiske vinterleker, men

landsbyen var også i full aktivitet under De VI Paralympiske

leker i mars ’94.

Ombyggingen/nedbyggingen startet for fullt i april 1994. De

permanente bygningene var klare for etterbruk høsten 1994,

mens jorda der den provisoriske delen av landsbyen sto, påny

vil være jordbruksland våren 1996.

Slik vil landsbyens syklus være endt, og et bilde fra våren

1992 kunne like gjerne vært tatt våren 1996.

E r f a r i n g e r

Dette er våre viktigste erfaringer i forbindelse med deltakerinnkvarteringen

i Lillehammer og på Hamar:

f Velg meget fleksible systemer for planbygging.

f Vent lengst mulig med byggestart, prioritering er nødvendig,

og bygg den internasjonale sonen først, da denne

sonen er uavhengig av delegasjonenes endelige størrelse.

f Bruk tid og penger på planlegging.

f Gi anleggets prosjektledelse utstrakte fullmakter, bruk personer

med erfaring i faget og gi dem nødvendige basiskunnskaper

om arrangementet.

f Dette er en morsom oppgave, og det er svært få forunt å få

delta i utbygging av en hel liten by fra A til Å.

D e l t a k e r i n n k v a r t e r i n g H a m a r

På Hamar ble deltakerinnkvarteringen lagt til Toneheim folkehøgskole.

Skolen er et utdanningssenter innenfor musikk i

Hedmark, og den disponerte bygninger som kunne brukes til

fellesrom og boligrom.

I tillegg disponerte Toneheim tomteområder som ga ytterligere

innkvarteringsmuligheter. Derfor ble også dette en landsby

med en blanding av permanente og midlertidige konstruksjoner.

Det totale gulvarealet var på 6450 m 2 . Under lekene bodde

rundt 500 deltakere og ledere her.

Toneheim innkvartering lå ca. 3 km fra Hamar Olympiahall,

og deltakerne som ble innkvartert her, skulle konkurrere på

denne arenaen eller i Hamar Olympiske Amfiteater.

Etter lekene ble landsbyen tatt ned, og skolen var klar til

bruk høsten 1994.


M e d i e i n n k v a r t e r i n g

Sørlia

Vormstuen

Lillehammers hotellkapasitet var

svært liten i forhold til innkvarteringsbehovet

under lekene. Av

mediepersonellet var det 6600 personer

som måtte innkvarteres på

annen måte. Dette løste vi ved å

etablere landsbyer på fire forskjellige

steder i og rundt Lillehammer, samt én på Hamar. Kravet til

Jorekstad

beliggenhet var at reisetiden skulle være maksimum 30 minutter

til hovedarbeidsstedet.

For å klare det innenfor et budsjett tilsvarende ca. 30 % av

samlet utbyggingskostnad, leide LOOC ca. 250 dekar tomteareal.

Dette ga LOOC kontroll over det reguleringsmessige

grunnlaget for landsbyetableringen.

Det ble inngått leieavtaler med private utbyggere av medielandsbyene

der LOOC betalte et fast beløp pr. rom med seng.

Som sikkerhet for prosjektgjennomføringen måtte utbyggerne

stille omfattende gjennomføringsgarantier, og utbyggingen

hadde svært strenge kontraktsbestemmelser i forhold til evt.

forsering og heving.

Samlet gulvareal i landsbyene var ca. 125 000 m 2 , og omtrent

halvparten var midlertidig. Fordi byen i ettertid ikke ville ha

behov for et så stort antall senger. Årsaken til at vi valgte landsbyer,

var at etterbruksmarkedet for boliger og hytter i Norge

er langt større enn for hoteller.

En del av landsbyboligene ble etter lekene flyttet til andre

kanter av landet og brukt som studentboliger.

De midlertidige landsbyene ble bygd og isolert som de permanente,

men fundamenteringen ble gjort enklere med tanke

på at boligene skulle demonteres og flyttes etter lekene.

Disse landsbyene ble lagt rundt eksisterende bygningskomplekser

som etter omgjøring/ombygging fungerte som

servicesenter.

B y g g e p e r i o d e

Byggingen av landsbyene startet tidlig våren 1992, og de sto

ferdig i november 1993. Det ble brukt ulike konstruksjonssystemer,

fra tradisjonell lafting til bruk av prefabrikerte elementer.

Totalkostnadene ved etableringen av alle medielandsbyene

ble ca. NOK 460 millioner.

Hafjelltoppen ➔


S ø r l i a

Nær målområdet til Lillehammer Olympiske

Alpinanlegg, Hafjell ble det bygd 145 hytter.

Hyttene har fire til åtte enkle rom, to eller fire bad

og et fellesrom. Det er i alt 580 enkeltrom. Driftsbygningene

til alpinsenteret ble utvidet og tjente

som servicesenter for landsbyen på 1200 m 2 .

110 hytter er permanente, 35 hytter var midlertidige,

disse ble demontert og solgt andre steder i

Norge.

Hafjelltoppen

A v v i k l i n g / d e m o n t e r i n g

Demontering og flytting av de midlertidige landsbyene startet i

mars 1994 og avsluttes våren 1995. I løpet av høsten 1995 vil alt

jordbruksland bli satt i stand slik det opprinnelig var.

L a n d s b y e n e

H a f j e l l t o p p e n

På et 700 dekar stort område ble det bygd 225 hytter med 1530

enkeltrom og 120 leiligheter med 470 enkeltrom. Hele hytteområdet

vil i ettertid ha rom for ca. 1500 mennesker. Dette blir

et sterkt bidrag til turistnæringen i Hafjellområdet og til alpinsenteret

spesielt.

Hafjelltoppen ligger ovenfor Lillehammer Olympiske

Alpinanlegg, Hafjell, ca. 950 meter over havet, 19 km fra RTVog

hovedpressesenteret. Både hytter, leiligheter og servicesenter

er permanente og selges på det åpne marked.

Hver enkelt enhet har fire eller ni enkle rom, to eller fire

baderom og et fellesrom. Romstørrelsen er 8,2 – 9 m 2 .

J o r e k s t a d

Jorekstad ligger ca. 2 km nord for Storhove og

RTV- og hovedpressesenteret. I sentrum av landsbyen

lå det en idrettshall som ble utvidet og restaurert og brukt

som servicesenter. Senteret inneholdt også svømmehall.

Området hadde 250 midlertidige hytter, tre permanente

hytter med fire enkle rom, to bad og et fellesrom. Landsbyen

hadde også 19 leiligheter, og dette utgjorde totalt 1058 enkeltrom.

De midlertidige hyttene ble flyttet etter arrangementet.

Leilighetene er permanente og skal brukes til ungdomsboliger,

eldreboliger og bofellesskap.

S t o r h o v e o m r å d e t

Storhoveområdet består av RTV- og hovedpressesenteret samt

medielandsbyer med totalt 2400 sengeplasser. Av disse er

ca. 200 i permanente studentboliger i tilknytning til ODH

(Oppland distriktshøgskole).

De resterende 2200 sengene

var av midlertidig

karakter.

Jorekstad


Storhove III

150 enkle rom i hybelhus og leiligheter,

nær RTV-senteret.

60 av rommene hadde eget bad. 12

rom delte tre kjøkken og tre fellesrom.

Romstørrelsen var på 11 m 2 .

Lundebekken

Det var 90 enkle rom i leilighetshus.

Tre rom delte to bad og et fellesrom.

Samtlige boliger var permanente og ble i ettertid brukt til

studentboliger.

Vormstuen

Vormstuen

På Vormstuen ble det bygd 124 toetasjes hus med 1000 enkle

rom og fellesrom som lå 500-700 meter fra RTV- og hovedpressesenteret.

Området hadde eget miniservicesenter på 1400 m 2 .

Samtlige hus og servicesenter var midlertidige og ble demontert

og solgt andre steder i Norge eller Sverige.

Storhove I

Nedenfor RTV-senteret og sør for pressesenteret lå det 25

toetasjes hus med 750 enkle rom og 220 doble. Fem enkle rom

delte to bad, og fem dobbeltrom delte tre bad. Romstørrelsen

var på 12 m 2 . Storhove I inneholdt et miniservicesenter. Husene

var midlertidige og ble senere benyttet til studentboliger i

Nord-Norge og Sogndal.

S n e k k e r s t u a

På Hamar var det et byggefelt med 89 permanente boliger.

Her var det 507 enkle rom, 1 km fra Hamar Olympiske

Amfiteater.

Boligene hadde fire eller åtte enkle rom med to eller fire bad

og et fellesrom. Eget servicesenter som for etterbruk ble gjort

om til leiligheter. Alle boligene ble solgt som små eller store leiligheter

på det åpne markedet. De fleste hyttene og husene som

ble benyttet til innkvarteringen, inneholdt ikke kjøkken under

arrangementet. De måtte derfor bygges om og kompletteres

etter lekene for å tilfredsstille bostandarden til familiebolig.

Snekkerstua, Hamar

Storhove II

48 enkle rom i studentboliger, beliggende tett inntil RTV-senteret.

Romstørrelsen var på 11 m 2 . Seks rom delte kjøkken,

fellesrom, to WC og to dusjer.

Dette er nå permanente studentboliger.


Vormstuen

Storhove I og II

More magazines by this user
Similar magazines