Radio- og TV-senter, RTV - Deltakerlandsby Lillehammer

H o v e d p r e s s e s e n t e r , M P C
Hovedpressesenteret er eiet av
Lillehammer Presse- og Informasjonssenter
A/S (LPI), som ble stiftet
våren 1992.
Aksjonærer var LOOC AS
(37,2%), Planbygg AS (41,3 %),
ABBAS (18,6 %) og Oppland
Fylkeskommune (2,9 %).
Vinteren 1993 overtok Partek Østspenn AS 30 % av Planbyggs
aksjer og 1. april 1994 overtok Lillehammer kommune
LOOCs aksjer.
Det ble inngått egen disposisjonsrettsavtale mellom LOOC
og LPI. Denne trådte i kraft 1. august 1993 og LOOC skulle
overlevere bygget til LPI 1. april 1994.
For denne retten betalte LOOC leie som inngikk i finansieringen
av byggeprosjektet.
P r o s j e k t e r i n g / b y g g i n g
LOOC gjennomførte en programutredning med funksjons- og
arealanalyser basert på premisser gjennom IOCs Media Guide,
og tilpasset byggherrens krav om et fleksibelt bygg som kunne
ivareta fremtidige leietakeres ulike krav og behov. Dette ble
gjort fordi den spesialtilpassete innredningen skulle demonteres
etter vinterlekene.
Dette ga et bygg på 15 000 m 2 , fordelt på tre etasjer, orientert
omkring en glassoverbygget hall som skulle fungere som
hovedkommunikasjonsområde. Fire kontorfløyer i tre etasjer
får dagslys fra glassoverdekkete arealer. Denne oppdelingen
skulle sikre god kommunikasjon og oversiktlighet for både
media- og driftspersonell.
Pressesenteret skulle tjene som arbeidssted for opptil 3000
fotografer og journalister fra pressen, og ha et servicenivå som
sikret mediarepresentantene tilfredsstillende arbeidsbetingelser
og -forhold til enhver tid.
Senteret skulle ha 24 timers kontinuerlig drift og inneholdt
blant annet pressekonferansesal med 650 sitteplasser, felles
arbeidsrom med 450 plasser, restaurant for 550, fotolaboratorium
for Kodak, egen kopieringsanstalt, servicefunksjoner som
bank, post, reisebyrå, kiosk etc., samt egne kontorer for pressebyråer
og ulike olympiske komitéer.

Bygget skulle ha nøktern standard, men sikring av stabil
strømforsyning ble gitt høyeste prioritet, med nødvendige nødsystemer,
høy standard på telekommunikasjonsnettet og tilfredsstillende
inneklima.
P l a s s e r i n g
Senteret ble vedtatt lagt til Storhove, gjennom egen reguleringsplan
sommeren 1991, og som en integrert del av en mediepark
bestående av tre medielandsbyer og et radio- og TV-senter.
Avstand til Lillehammer sentrum var 3,5 km.
Beliggenheten gav en nærhet disse arenaene imellom slik at
felles servicefunksjoner som transport, sikkerhet, bespisning
og telekommunikasjonstjenester kunne løses på en så rasjonell
måte som mulig.
Videre bidro senterets beliggenhet til at hovedtyngden av
medieoperasjonen ble konsentrert utenfor bykjernen, og transporten
til og fra øvrige arenaer ikke belastet de sentrale områder
av byen. Arkitekt for bygget var Lysaker Mølle AS og
hovedkonsulent var Ivar Flodberg.
Utbyggingen ble gjennomført i tre ulike faser, med parallell
prosjektering og bygging. I første fase foresto utbyggingsselskapet
oppføringen av bygget, eksklusiv nødvendig innredning
for arrangementet. Byggestart var 1. juni 1992 med ferdigstillelse
1. august 1993. I den andre fasen ble innrednings- og
installasjonsarbeidene gjennomført. Oppstart var 15. mai 1992
med ferdigstillelse 1. februar 1994. Den tredje fasen inneholdt
alle installasjonsarbeider av løst utstyr så som møbler og kontorinnredning,
datautstyr, telekommunikasjonsutstyr, storkjøkken,
samt innflytting av 75 ulike leietakere. Oppstart var 15.
oktober 1993, og senteret var fullt operativt fra 9. februar 1994.
Prosjekt- og byggeledelse, samt planlegging for de tre fasene,
ble ivaretatt av LOOC utbygging.
Senteret ble finansiert gjennom aksje- og ansvarlig lånekapital
fra byggets eiere, byggelån, og leietilskudd fra LOOC.
Omfattende innrednings– og installasjonsarbeider for avviklingen
av vinterlekene ble direkte finansiert av LOOC.
Totalkostnaden for disse arbeidene var NOK 106,5 millioner.
T e k n i s k e d a t a
Senterets 15 000 m 2 er fordelt på tre etasjer med 4900 m 2 i
underetasjen, 5100 m 2 i første og 5000 m 2 i tredje etasje.
Parkeringsplass til 420 biler.
Strømforsyning ble ivaretatt fra to transformatorer i underetasjen
på til sammen 2500 kW, og tre ventilasjonsaggregater
plassert på taket sørget for luftforsyningen.
Separate tekniske rom i underetasjen inneholdt tele- og datatekniske
installasjoner. Dette var basen for ISDN-nettet med
totalt 1250 linjer.
I n n r e t n i n g / t e k n i s k u t s t y r
Erfaringer etter gjennomføring av lekene gjorde oss spesielt
oppmerksom på følgende:
Sikkerhetskontrollen ved inngangen til MPC burde hatt dobbel
kapasitet med to rullebånd for effektiv gjennomlysning av
utstyr (spesielt fotografenes) i perioder med stort innrykk i
senteret.
Behovet for bærbart telekommunikasjonsutstyr burde vært
kartlagt. Minimum fem mobiltelefoner, fem walkie-talkies og ti
personsøkere burde vært tilgjengelig for utlån for MPC-funksjonærene.
Kapasitet på 600 sitteplasser i kafeteria/restaurant virket riktig.
Løsningen med at de nærmeste innkvarteringsstedene for
media skulle spise frokost i MPC-kantinen, fungerte også bra.
Gulvet i auditoriet, det store pressekonferanserommet,
burde hatt helling for å oppnå bedre kontakt mellom media og
deltakerne på pressekonferansene. Lyssetting og TV-teknisk

utstyr for produksjon av TV-bilder fra pressekonferansene kan
med fordel gjøres enkelt. Kulisser er det derimot svært viktig å
ta hensyn til.
Egne tribuner inne i pressekonferanserommet for fotografer
og egne tribuner for ENG-team på TV-siden, viste seg å være
svært ettertraktede plasser. For arrangøren ble avviklingen av
pressekonferansene mye ryddigere ved at disse to
gruppene hadde dedikerte plasser borte fra podiet
og vertskringkasters TV-opptak.
M i l j ø h e n s y n
Pressesenteret som et element i en miljøbetraktning,
må primært ses i lys av samlokaliseringen
med RTVog medielandsbyene på Storhove, og
dette områdets beliggenhet i forhold til de øvrige arenaer og
bykjernen:
f Minimalt transportarbeid med presse- og mediefolk mellom
bolig og arbeidssted, og derigjennom redusert drivstoffforbruk.
f Slik samlet plassering resulterte i en mediepark i utkanten
av byen, og lagt inntil eksisterende trafikkårer medførte
dette minst mulig trafikkbelastning i byområdene.
f Bruk av restaurant og kjøkkenfasiliteter og øvrige servicefunksjoner
av beboerne i medielandsbyene, både på RTV og
MPC, medførte betydelig reduksjon i arealbehov i landsbyene.
E t t e r b r u k
1. april 1994 ble bygget tilbakeført fra LOOC til LPI, som arbeidet
med utleie av lokalene.

R a d i o - o g T V - s e n t e r e t , R T V
P r o s j e k t e r i n g / b y g g i n g
I Lillehammers søknad til IOC om
å få tildelt vinterlekene 1994, var én
av forutsetningene at Radio- og TVsenteret
skulle legges til Oppland
distriktshøgskole (ODH), ca. 5 km
nord for Lillehammer sentrum.
Etterbruken var da sikret ved at skolen skulle bruke den nye
bygningen til sin undervisning.
Kultur- og vitenskapsdepartementet ga Statsbygg byggherreoppdraget.
Samtidig ble Norsk Rikskringkasting (NRK),
Televerket, Oppland distriktshøgskole, Det regionale høgskolestyret,
Lillehammer kommune, Oppland fylkeskommune og
LOOC bedt om å delta i programmeringsarbeidet.
Grunnlaget for programmeringsarbeidet var IOCs Minimum
Requirements, departementets oppdragsbrev, RTV-sentrene i
Calgary og i Albertville og NRKs solide erfaring fra tilsvarende
sportsarrangementer.
RTV-senteret skulle gi plass til ca. 60 internasjonale radio- og
TV-selskaper. Romprogrammet konkluderte med at bygningens
bruttoareal måtte bli 27 000 m 2 med ca. 8500 m 2 i provisorier.
Kostnadsrammen ble satt til NOK 540 millioner, men med en innsparing
på NOK 70 millioner ble kostnadsrammen til slutt NOK
470 millioner.
Byggearbeidene startet i februar 1991. Utvendige arbeider
ble ferdigstilt høsten 1993, mens senteret i sin helhet sto
klart i begynnelsen av februar 1994.
Byggesystemet måtte være:
f Tilpasningsdyktig i byggeperioden
f Lett å konvertere til permanent anlegg uten store
ombygginger
f Et funksjonelt og tilpasningsdyktig skoleanlegg for fremtiden.
T e k n i s k e d a t a
Under vinterlekene var RTV et av verdens største kommunikasjonssentre.
Det representerte teknologi på høyeste internasjonale
nivå både med hensyn til utstyr og installasjoner. Spesielt
ble det bemerket fra de ulike kringkastingsselskapene hvor behagelig
det var å oppleve noe så sjeldent som et senter med
vinduer, glasstak og mye dagslys.

Senteret ble bygget i fem etasjer
som fulgte det fallende terrenget.
For å oppnå størst mulig fleksibilitet,
ble det vedtatt å gå inn for store,
åpne områder. Bærende konstruksjoner
består av betong. Installasjoner
som skapte støy og vibrering, ble
separert fra resten av bygget. Ned
mot terrenget er ytterveggene forblendet
med okerfarget betong,
øvrige tette fasadefelter er kledd
med skiferplater. Taket er i glass
med sagtagget form. En spesiell
type glass gir glassgården godt inneklima,
gode lysforhold, god energiøkonomi og sikkerhet ved
brann og ulykker.
Alle innvendige vegger og installasjoner i arealer til radio- og
TV-selskapene, ORTO ’94s tekniske rom og Televerket ble oppført
provisorisk. Disse var lite egnet for etterbruk.
Hovedanlegget for ventilasjon besto av et lavtrykksystem
med tilførsel og utsugingsventiler i taket. Kapasiteten var
ca. 350 000 m 3 pr. time.
Et pålitelig kraftsystem var avgjørende for radio- og fjernsynssendingene,
og tre 22 kV-linjer førte elektrisk kraft til senteret.
Tilførselen kom i to separate ruter fra hovedkraftstasjonen med
automatisk koblingssystem. Det forekom ingen strømbrudd
under lekene.
K r i n g k a s t i n g s s e l s k a p e n e s a r e a l e r
Selskapene fikk en tilbudsliste over standardutstyr og tjenester.
Øvrige løsninger kunne skaffes på forespørsel. Et felles bestillingskontor
sendte ut beskrivelser, prislister og bestillingsskjemaer.
f Tildelte arealer til kringkastingsselskapene 16 250 m 2
f NRK ORTO 94 3000 m 2
f LOOC administrasjon 1500 m 2
f Televerket 1300 m 2
f Fellestjenester 3450 m 2
f NRK, senderselskapet 1700 m 2
Samlet gulvflate som ble stilt til rådighet for at kringkastingsselskapene
kunne foreta egne innredninger, var 13 000 m 2
fordelt slik:
f ABU 120 m 2
f CBS 5000 m 2
f CTV 1000 m 2
f CH9 300 m 2
f EBU 4545 m 2
f NHK 850 m 2
f TELEVISA 25 m 2
f TVNZ 60 m 2
f Korridorer etc. 1100 m 2
M i l j ø h e n s y n
Tomten er omgitt av dyrket mark på alle sider og har fritt utsyn
over Gudbrandsdalslågen. Mellom tidligere bygninger og RTV
er tomten kultivert til en vakker park med trær, busker og allébeplantning.
Parken er en verdifull del av hele anlegget og må
bestå eller styrkes også med tanke på etterbruk. Det var viktig
å gi den nye bebyggelsen er form som ikke dominerte, men
fremhevet landskapstrekkene. Bygningene er således lagt godt
inn i det skrånende terrenget med adkomst fra forskjel-lige
plan.

D e l t a k e r l a n d s b y L i l l e h a m m e r
Som en ny, liten bydel på et 230 mål
stort område i Skårsetlia, ca. 3 km
nordøst for bykjernen, lå deltakerlandsbyen
på Lillehammer.
Den var bygd komplett med alle
servicetilbud en olympisk deltakerlandsby
skal ha, og med et totalt
gulvareal på ca. 55 000 m 2 . Under lekene huset denne landsbyen
ca. 2300 deltakere og ledere fra 67 nasjoner.
LOOC leide alle bygg og tomter for midlertidig innkvartering.
Landsbyen var ferdigstilt i desember 1993. De samlede
kostnadene for etablering av Deltakerlandsby Lillehammer
samt deltakerinnkvartering Hamar var ca. NOK 250 millioner.
For en liten by som Lillehammer ble det tidlig klart at det i
ettertid ikke var behov for så mye innkvartering/boliger som
et olympisk arrangement krevde. Det ble derfor bestemt at
knapt halvparten av landsbyen skulle være permanent, mens
resten skulle flyttes til andre kanter av landet.
Den permanente delen besto av 185 boliger. 141 boliger ble disponert
og solgt videre til private gjennom LOBAS. Resten ble
bygd som flyttbare enheter. Landsbyens senter på 7000 m 2 blir
i ettertid brukt til servicesenter for eldre, kafé, barnehage og
kirke.
Byggearbeidene i området startet våren 1992, og første hus
ble montert 10. august 1992. For at landsbyen skulle bli ferdig i
tide, måtte gjennomsnittlig produksjon pr. arbeidsdag være ca.
250 m 2 gulvareal. Denne aktiviteten oppnådde vi ved å benytte
flere utbyggere med forskjellige byggesystemer og grad av
prefabrikasjon.
Her benyttet vi alt fra tradisjonelt håndverk til prefabrikerte
moduler. Alle bygg ble oppført i tre.
Innenfor produksjon av store prefabrikerte elementer fikk vi
i landsbyen levert ca. 18 000 m 2 . Innenfor tradisjonelt bygghåndverk
vil man i første rekke legge merke til kirken og familieboligene.
Disse blir i hovedsak brukt som familieboliger i
Trøndelag og på Vestlandet. To av utbyggerne baserte seg på
bruk av seksjoner. Det ene området var midlertidig, og det
andre var en del av boligprosjektet for eldre med tilhørende
servicesenter.

I dette prosjektet ønsker vi spesielt å nevne deltakernes spisesal.
Den var midlertidig plassert i et atrium mellom de permanente
bygningene. Selve bærekonstruksjonen var som i mange
andre anlegg, i limtre. En stor glassvegg sørget for nærkontakt
med natur og snø. Med sine 2000 m 2 kunne salen bespise 1000
personer samtidig.
Ved ankomst til et innkvarteringsområde som deltakerlandsbyen
møtte man først nødvendige sikkerhetsmessige kontrollpunkter,
og deretter bussholdeplass, parkeringsplass og resepsjon.
Vår bussholdeplass var markert med et leskur for passasjerene,
det var også utført i limtre.
I resepsjonen/mottaket var byggematerialene i hovedsak aluminium.
Mottaket var et elementbygg som etter lekene ble
plassert et annet sted i Norge.
Deltakerlandsby Lillehammer
Opp Hoved- Lagledere Medisinsk Massasje- Lager Tørkerom
Lagstørrelse holdsrom lag- rom rom m 2 m 2
m 2
leder
m 2 Nr m 2 Nr m 2 Nr m 2
1-50 38 12 1 8 1 13 1 18 20 10
51-100 90 12 2 16 2 26 2 36 30 15
101-150 128 12 2 16 2 26 3 54 30 28
151-200 157 12 2 16 2 26 3 54 50 36
201-250 184 12 3 24 3 39 4 72 50 44
251 288 12 3 24 3 39 4 72 50 64

I denne landsbyen valgte vi fire former for energi til oppvarming
av husene: elektrisitet, gass, solenergi og bergvarme som
blir hentet 135 m nede i fjellet. Elektrisitet, solenergi og bergvarme
er også benyttet senere.Landsbyen på Lillehammer
startet sitt funksjonelle liv høsten 1993 da den ble testet som et
olympisk kurssenter, i hovedsak for opplæring av frivillige.
Høydepunktet var under De XVII olympiske vinterleker, men
landsbyen var også i full aktivitet under De VI Paralympiske
leker i mars ’94.
Ombyggingen/nedbyggingen startet for fullt i april 1994. De
permanente bygningene var klare for etterbruk høsten 1994,
mens jorda der den provisoriske delen av landsbyen sto, påny
vil være jordbruksland våren 1996.
Slik vil landsbyens syklus være endt, og et bilde fra våren
1992 kunne like gjerne vært tatt våren 1996.
E r f a r i n g e r
Dette er våre viktigste erfaringer i forbindelse med deltakerinnkvarteringen
i Lillehammer og på Hamar:
f Velg meget fleksible systemer for planbygging.
f Vent lengst mulig med byggestart, prioritering er nødvendig,
og bygg den internasjonale sonen først, da denne
sonen er uavhengig av delegasjonenes endelige størrelse.
f Bruk tid og penger på planlegging.
f Gi anleggets prosjektledelse utstrakte fullmakter, bruk personer
med erfaring i faget og gi dem nødvendige basiskunnskaper
om arrangementet.
f Dette er en morsom oppgave, og det er svært få forunt å få
delta i utbygging av en hel liten by fra A til Å.
D e l t a k e r i n n k v a r t e r i n g H a m a r
På Hamar ble deltakerinnkvarteringen lagt til Toneheim folkehøgskole.
Skolen er et utdanningssenter innenfor musikk i
Hedmark, og den disponerte bygninger som kunne brukes til
fellesrom og boligrom.
I tillegg disponerte Toneheim tomteområder som ga ytterligere
innkvarteringsmuligheter. Derfor ble også dette en landsby
med en blanding av permanente og midlertidige konstruksjoner.
Det totale gulvarealet var på 6450 m 2 . Under lekene bodde
rundt 500 deltakere og ledere her.
Toneheim innkvartering lå ca. 3 km fra Hamar Olympiahall,
og deltakerne som ble innkvartert her, skulle konkurrere på
denne arenaen eller i Hamar Olympiske Amfiteater.
Etter lekene ble landsbyen tatt ned, og skolen var klar til
bruk høsten 1994.

M e d i e i n n k v a r t e r i n g
Sørlia
Vormstuen
Lillehammers hotellkapasitet var
svært liten i forhold til innkvarteringsbehovet
under lekene. Av
mediepersonellet var det 6600 personer
som måtte innkvarteres på
annen måte. Dette løste vi ved å
etablere landsbyer på fire forskjellige
steder i og rundt Lillehammer, samt én på Hamar. Kravet til
Jorekstad
beliggenhet var at reisetiden skulle være maksimum 30 minutter
til hovedarbeidsstedet.
For å klare det innenfor et budsjett tilsvarende ca. 30 % av
samlet utbyggingskostnad, leide LOOC ca. 250 dekar tomteareal.
Dette ga LOOC kontroll over det reguleringsmessige
grunnlaget for landsbyetableringen.
Det ble inngått leieavtaler med private utbyggere av medielandsbyene
der LOOC betalte et fast beløp pr. rom med seng.
Som sikkerhet for prosjektgjennomføringen måtte utbyggerne
stille omfattende gjennomføringsgarantier, og utbyggingen
hadde svært strenge kontraktsbestemmelser i forhold til evt.
forsering og heving.
Samlet gulvareal i landsbyene var ca. 125 000 m 2 , og omtrent
halvparten var midlertidig. Fordi byen i ettertid ikke ville ha
behov for et så stort antall senger. Årsaken til at vi valgte landsbyer,
var at etterbruksmarkedet for boliger og hytter i Norge
er langt større enn for hoteller.
En del av landsbyboligene ble etter lekene flyttet til andre
kanter av landet og brukt som studentboliger.
De midlertidige landsbyene ble bygd og isolert som de permanente,
men fundamenteringen ble gjort enklere med tanke
på at boligene skulle demonteres og flyttes etter lekene.
Disse landsbyene ble lagt rundt eksisterende bygningskomplekser
som etter omgjøring/ombygging fungerte som
servicesenter.
B y g g e p e r i o d e
Byggingen av landsbyene startet tidlig våren 1992, og de sto
ferdig i november 1993. Det ble brukt ulike konstruksjonssystemer,
fra tradisjonell lafting til bruk av prefabrikerte elementer.
Totalkostnadene ved etableringen av alle medielandsbyene
ble ca. NOK 460 millioner.
Hafjelltoppen ➔

S ø r l i a
Nær målområdet til Lillehammer Olympiske
Alpinanlegg, Hafjell ble det bygd 145 hytter.
Hyttene har fire til åtte enkle rom, to eller fire bad
og et fellesrom. Det er i alt 580 enkeltrom. Driftsbygningene
til alpinsenteret ble utvidet og tjente
som servicesenter for landsbyen på 1200 m 2 .
110 hytter er permanente, 35 hytter var midlertidige,
disse ble demontert og solgt andre steder i
Norge.
Hafjelltoppen
A v v i k l i n g / d e m o n t e r i n g
Demontering og flytting av de midlertidige landsbyene startet i
mars 1994 og avsluttes våren 1995. I løpet av høsten 1995 vil alt
jordbruksland bli satt i stand slik det opprinnelig var.
L a n d s b y e n e
H a f j e l l t o p p e n
På et 700 dekar stort område ble det bygd 225 hytter med 1530
enkeltrom og 120 leiligheter med 470 enkeltrom. Hele hytteområdet
vil i ettertid ha rom for ca. 1500 mennesker. Dette blir
et sterkt bidrag til turistnæringen i Hafjellområdet og til alpinsenteret
spesielt.
Hafjelltoppen ligger ovenfor Lillehammer Olympiske
Alpinanlegg, Hafjell, ca. 950 meter over havet, 19 km fra RTVog
hovedpressesenteret. Både hytter, leiligheter og servicesenter
er permanente og selges på det åpne marked.
Hver enkelt enhet har fire eller ni enkle rom, to eller fire
baderom og et fellesrom. Romstørrelsen er 8,2 – 9 m 2 .
J o r e k s t a d
Jorekstad ligger ca. 2 km nord for Storhove og
RTV- og hovedpressesenteret. I sentrum av landsbyen
lå det en idrettshall som ble utvidet og restaurert og brukt
som servicesenter. Senteret inneholdt også svømmehall.
Området hadde 250 midlertidige hytter, tre permanente
hytter med fire enkle rom, to bad og et fellesrom. Landsbyen
hadde også 19 leiligheter, og dette utgjorde totalt 1058 enkeltrom.
De midlertidige hyttene ble flyttet etter arrangementet.
Leilighetene er permanente og skal brukes til ungdomsboliger,
eldreboliger og bofellesskap.
S t o r h o v e o m r å d e t
Storhoveområdet består av RTV- og hovedpressesenteret samt
medielandsbyer med totalt 2400 sengeplasser. Av disse er
ca. 200 i permanente studentboliger i tilknytning til ODH
(Oppland distriktshøgskole).
De resterende 2200 sengene
var av midlertidig
karakter.
Jorekstad

Storhove III
150 enkle rom i hybelhus og leiligheter,
nær RTV-senteret.
60 av rommene hadde eget bad. 12
rom delte tre kjøkken og tre fellesrom.
Romstørrelsen var på 11 m 2 .
Lundebekken
Det var 90 enkle rom i leilighetshus.
Tre rom delte to bad og et fellesrom.
Samtlige boliger var permanente og ble i ettertid brukt til
studentboliger.
Vormstuen
Vormstuen
På Vormstuen ble det bygd 124 toetasjes hus med 1000 enkle
rom og fellesrom som lå 500-700 meter fra RTV- og hovedpressesenteret.
Området hadde eget miniservicesenter på 1400 m 2 .
Samtlige hus og servicesenter var midlertidige og ble demontert
og solgt andre steder i Norge eller Sverige.
Storhove I
Nedenfor RTV-senteret og sør for pressesenteret lå det 25
toetasjes hus med 750 enkle rom og 220 doble. Fem enkle rom
delte to bad, og fem dobbeltrom delte tre bad. Romstørrelsen
var på 12 m 2 . Storhove I inneholdt et miniservicesenter. Husene
var midlertidige og ble senere benyttet til studentboliger i
Nord-Norge og Sogndal.
S n e k k e r s t u a
På Hamar var det et byggefelt med 89 permanente boliger.
Her var det 507 enkle rom, 1 km fra Hamar Olympiske
Amfiteater.
Boligene hadde fire eller åtte enkle rom med to eller fire bad
og et fellesrom. Eget servicesenter som for etterbruk ble gjort
om til leiligheter. Alle boligene ble solgt som små eller store leiligheter
på det åpne markedet. De fleste hyttene og husene som
ble benyttet til innkvarteringen, inneholdt ikke kjøkken under
arrangementet. De måtte derfor bygges om og kompletteres
etter lekene for å tilfredsstille bostandarden til familiebolig.
Snekkerstua, Hamar
Storhove II
48 enkle rom i studentboliger, beliggende tett inntil RTV-senteret.
Romstørrelsen var på 11 m 2 . Seks rom delte kjøkken,
fellesrom, to WC og to dusjer.
Dette er nå permanente studentboliger.

Vormstuen
Storhove I og II