Turisme og friluftsliv på Svalbard - Sysselmannen

Sysselmannens
rapportserie
Nr. 1/2006

BAKGRUNN ................................................................................................................................................................. 6
FORMÅL...................................................................................................................................................................... 7
METODE...................................................................................................................................................................... 7
DOKUMENTETS OPPBYGGING .................................................................................................................................... 7
TURISMEN PÅ SVALBARD .................................................................................................................................... 9
KORT HISTORIKK........................................................................................................................................................ 9
POLITISKE MÅL OG FØRINGER....................................................................................................................... 10
ST. MELD. NR. 39 (1974-75) VEDRØRENDE SVALBARD ........................................................................................ 10
ST.MELD. NR. 40 (1985-86) SVALBARD ................................................................................................................. 10
ST.MELD. NR. 50 (1990-91) OM NÆRINGSUTVIKLING PÅ SVALBARD ................................................................... 10
ST.MELD. NR. 22 (1994-95) OM MILJØVERN PÅ SVALBARD.................................................................................. 11
ST.MELD. NR. 9 (1999-2000) SVALBARD ............................................................................................................... 11
SAMMENFATNING AV OVERORDNEDE OG POLITISKE MÅLSETTINGER OG FØRINGER FOR TURISME OG
FRILUFTSLIV PÅ SVALBARD ..................................................................................................................................... 12
NOU 1999:21 LOV OM MILJØVERN PÅ SVALBARD OG .......................................................................................... 13
OT.PRP. NR. 38 (2000-2001) OM LOV OM MILJØVERN PÅ SVALBARD................................................................... 13
REISELIVSUTVIKLING......................................................................................................................................... 14
TURISME SOM VIRKEMIDDEL I NORSK SVALBARDPOLITIKK ................................................................................... 14
UTVIKLING SIDEN 1990............................................................................................................................................ 15
ANTALL TURISTER PÅ SVALBARD ........................................................................................................................... 15
CRUISETURISMEN ..................................................................................................................................................... 17
INDIVIDUELL FERDSEL ............................................................................................................................................. 20
Antall personer og antall meldinger ................................................................................................................. 21
Formål med reisen fordelt på personer ............................................................................................................ 21
Antall personer i felt fordelt på måned ............................................................................................................. 22
AKTØRER I REISELIVSNÆRINGEN............................................................................................................................. 22
Lokale aktører..................................................................................................................................................... 22
Eksterne aktører ................................................................................................................................................. 23
ORGANISERTE AKTIVITETER.................................................................................................................................... 23
ØKONOMI OG SYSSELSETTING ................................................................................................................................. 24
LOKAL ORGANISERING............................................................................................................................................. 24
FRILUFTSLIV ........................................................................................................................................................... 25
JAKT OG FANGST ...................................................................................................................................................... 25
FERSKVANNSFISKE................................................................................................................................................... 26
HYTTER..................................................................................................................................................................... 27
TURAKTIVITET.......................................................................................................................................................... 27
LOVVERKET OG FORVALTNINGSPLANER ................................................................................................. 28
SVALBARDMILJØLOVEN........................................................................................................................................... 28
Innledende bestemmelser og aktsomhetsplikt................................................................................................... 28
Verneområder ..................................................................................................................................................... 29
Flora og fauna .................................................................................................................................................... 29
Kulturminner....................................................................................................................................................... 29
Arealplanlegging ................................................................................................................................................ 30
Forurensning og avfall....................................................................................................................................... 30
Ferdsel................................................................................................................................................................. 30
Motorferdsel........................................................................................................................................................ 31
Motorkjøretøy ................................................................................................................................................................... 31
Motorfartøy ....................................................................................................................................................................... 31
Luftfartøy........................................................................................................................................................................... 31
Hytter................................................................................................................................................................... 31
FORSKRIFTER TIL SVALBARDMILJØLOVEN.............................................................................................................. 31
Forskrift om høsting ........................................................................................................................................... 31
3

Motorferdselforskriften ...................................................................................................................................... 32
Leirforskriften ..................................................................................................................................................... 32
Forskrift om konsekvensutredninger og avgrensing av planområdene på Svalbard..................................... 33
Virgohamna......................................................................................................................................................... 33
Magdalenefjorden............................................................................................................................................... 34
Verneområder ..................................................................................................................................................... 34
ANDRE RELEVANTE FORSKRIFTER........................................................................................................................... 35
Turistforskriften .................................................................................................................................................. 35
Forskrift om kontroll med passasjerskip på Svalbard av 29. juni 1984 nr. 1319 .......................................... 36
FORVALTNINGSPLANER ........................................................................................................................................... 36
Forvaltningsplan for friluftsliv og turisme ....................................................................................................... 36
Forvaltningsplaner for vernede områder ......................................................................................................... 37
Kulturminneplanen ............................................................................................................................................. 37
Reiselivsplan for Svalbard ................................................................................................................................. 38
ANDRE REISE- OG FRILUFTSLIVSRELATERTE TILTAK OG AKTIVITETER.................................. 39
SYSSELMANNEN PÅ SVALBARD............................................................................................................................... 39
Informasjonstiltak............................................................................................................................................... 39
Trykksaker......................................................................................................................................................................... 39
Internett.............................................................................................................................................................................. 40
Annet ................................................................................................................................................................................. 40
Ferdselsreguleringer.......................................................................................................................................... 40
Skilting og andre fysiske tilretteleggingstiltak.................................................................................................. 40
Miljøovervåking.................................................................................................................................................. 41
Feltinspektører.................................................................................................................................................... 41
Annen kontroll- og inspeksjonsvirksomhet ....................................................................................................... 42
Statistikk .............................................................................................................................................................. 43
NORSK POLARINSTITUTT ......................................................................................................................................... 43
MOSJ – Miljøovervåking for Svalbard og Jan Mayen..................................................................................... 43
NORDISK RÅDS PROSJEKTER ................................................................................................................................... 43
Integrering av miljøhensyn i turistsektoren ...................................................................................................... 43
Overvåking av natur og kulturminner............................................................................................................... 44
Integrering av miljøhensyn i forsknings- og undervisningssektoren .............................................................. 44
Naturveiledere i Arktis ....................................................................................................................................... 44
REISELIVSNÆRINGEN ............................................................................................................................................... 44
Svalbard Reiselivsråd......................................................................................................................................... 44
Guide- og turlederopplæringen på Svalbard ................................................................................................................... 45
Retningslinjer for organisert scooterferdsel .................................................................................................................... 45
Svalbardvettreglene .......................................................................................................................................................... 46
Prosjektengasjement ......................................................................................................................................................... 46
Gjesteundersøkelser.......................................................................................................................................................... 46
Miljørettet reiseliv Svalbard............................................................................................................................................. 47
Statistikk............................................................................................................................................................................ 47
Association for Arctic Expedition Cruise Operators (AECO)......................................................................... 47
MILJØVERNORGANISASJONER ................................................................................................................................. 48
WWF.................................................................................................................................................................... 48
SAMARBEIDET MELLOM SYSSELMANNEN OG REISELIVSNÆRINGEN...................................................................... 48
Svalbard Reiselivsråd......................................................................................................................................... 48
Turoperatørene................................................................................................................................................... 48
STATISTIKK............................................................................................................................................................... 49
SIKKERHET OG REDNINGSTJENESTE .......................................................................................................... 51
GENERELT OM SIKKERHET....................................................................................................................................... 51
Plikter og krav som følger av regelverk............................................................................................................ 51
Sikkerhet ved ferdsel til sjøs............................................................................................................................... 51
Sikkerhet ved ferdsel på land og is.................................................................................................................... 53
REDNINGSTJENESTE ................................................................................................................................................. 54
ANTALL SØK OG REDNING (SAR) OG AMBULANSEOPPDRAG................................................................................. 56
MULIG FREMTIDIG UTVIKLING...................................................................................................................... 56
VOLUM...................................................................................................................................................................... 56
4

FERDSEL OG AKTIVITETER ....................................................................................................................................... 58
UTFORDRINGER OG STRATEGIER ................................................................................................................. 58
VOLUM OG FERDSEL................................................................................................................................................. 58
Innledning ........................................................................................................................................................... 58
Volum – bør det settes begrensninger på antall turister til Svalbard ........................................................... 59
Ferdselsformer på Svalbard .............................................................................................................................. 60
Ferdsel i lufta..................................................................................................................................................................... 60
Ikke motorisert............................................................................................................................................................. 60
Motorisert..................................................................................................................................................................... 61
Ferdsel til lands................................................................................................................................................................. 61
Ikke motorisert - sommer............................................................................................................................................ 61
Motorisert – sommer................................................................................................................................................... 62
Ikke-motorisert – vinter .............................................................................................................................................. 63
Motorisert ferdsel – vinter .......................................................................................................................................... 63
”Scooterfrie” områder ................................................................................................................................................. 66
Ferdsel til vanns (båt- og cruisetrafikk)........................................................................................................................... 67
Ferdselsreguleringer.......................................................................................................................................... 72
Kulturminner ..................................................................................................................................................................... 72
Natur .................................................................................................................................................................................. 73
ANDRE AKTIVITETER................................................................................................................................................ 73
Leiretablering og andre overnattingsformer i terrenget.................................................................................. 73
Leiretablering .................................................................................................................................................................... 74
Bruk av hytter til turistformål - næringshytter ................................................................................................................ 75
Andre overnattingsformer i terrenget .............................................................................................................................. 78
Bruk av statens hytter ....................................................................................................................................................... 80
Utsetting av depoter ........................................................................................................................................... 81
Avfall og brenning av bål................................................................................................................................... 81
Jakt og fiske......................................................................................................................................................... 82
INFORMASJON OG TILRETTELEGGING ...................................................................................................................... 83
Informasjon ......................................................................................................................................................... 83
Brosjyrer............................................................................................................................................................................ 84
Internett.............................................................................................................................................................................. 84
Svalbardporten .................................................................................................................................................................. 84
Forholdet til media............................................................................................................................................................ 85
Annet ................................................................................................................................................................................. 86
Skilting og fysisk tilrettelegging ........................................................................................................................ 86
Skilting .............................................................................................................................................................................. 86
Merking av stier ................................................................................................................................................................ 87
Bålplasser .......................................................................................................................................................................... 88
Merker/suvenirer i terrenget............................................................................................................................................. 88
SAMARBEID .............................................................................................................................................................. 89
OVERVÅKNING OG KONTROLL................................................................................................................................. 90
Inspeksjoner og kontroller ................................................................................................................................. 90
Miljøovervåkning................................................................................................................................................ 91
Statistikk .............................................................................................................................................................. 92
SIKKERHET ............................................................................................................................................................... 92
Generelt............................................................................................................................................................... 92
Sikkerhetstiltak.................................................................................................................................................... 93
Nødpeilesender.................................................................................................................................................................. 93
Isbjørnsikring .................................................................................................................................................................... 93
Feltlogg.............................................................................................................................................................................. 94
Sikkerhetsbrosjyre ............................................................................................................................................................ 94
ANNET ...................................................................................................................................................................... 95
Markedsføring i reiselivsnæringen.................................................................................................................... 95
Sysselmannens prosjektengasjement ................................................................................................................. 96
Vedlegg: Oppsummering av høringsuttalelser
5

Bakgrunn
Siden St.meld. nr. 50 (1990-91) Om næringsutvikling på Svalbard utpekte turisme som en av
tre satsingsområder for næringsutvikling på øygruppen, har det vært en stor vekst innen
turisme til Svalbard. Antall gjestedøgn i Longyearbyen er nesten firedoblet fram til i dag, til i
underkant av 78 000 gjestedøgn i 2004.
Det er siden 1990 etablert en rekke lokale selskaper innen reiselivsnæringen og ca 230
arbeidsplasser i Longyearbyen var per 2003 direkte eller indirekte tilknyttet reiselivet. Antall
gjestesenger i Longyearbyen er over 700, mot drøyt 200 for 12 år siden. Flykapasiteten til og
fra Longyearbyen er økt fra 4-6 flygninger per uke på midten av 1990-tallet til 14-16 fly per
uke i høysesongen.
Turistene kommer ikke til Svalbard for å sitte på et hotell i Longyearbyen; de etterspør
aktiviteter og opplevelser. Reiselivsnæringen har derfor utviklet en rekke produkter,
hovedsakelig produkter hvor natur- og kulturopplevelser er hovedelementet. Dette fører til en
økt ferdsel ut i naturen både til lands og til vanns, en økt belastning på miljøet og nye
utfordringer knyttet til sikkerhet.
Cruiseturismen på Svalbard har mer enn 100 års tradisjon. Frem mot 1990-tallet hadde
trafikken en jevn økning, mens det de siste ti årene har vært en mer betydelig vekst. På
begynnelsen av 1990-tallet var antall personer om bord i cruisebåter til Svalbard 15 000 – 18
000 per år, et tall som rundt årtusenskiftet var kommet opp i 25 000 – 30 000. Cruisetrafikken
er i vekst på verdensbasis og trendene tilsier fortsatt økning til mer fjerntliggende områder,
som for eksempel Arktis.
På Svalbard har det også vært en økning i den såkalte ekspedisjons-/kystcruisetrafikken.
Lokale og eksterne turoperatører bruker passasjerbåter med plass til opp til 200 passasjerer for
ekspedisjonspregede reiser rundt på gruppen, hvor mange ilandstigninger utgjør en viktig del
av produktet. Dette har ført til at stadig flere steder, som tidligere sjelden eller aldri ble
besøkt, nå jevnlig besøkes av turister. Over 160 ilandstigningspunkter kan årlig kartfestes på
Svalbard.
Siden 1990 er det kommet to nye stortingsmeldinger om Svalbard og det er utarbeidet en ny
miljøvernlov. Her forsterkes føringene på at utviklingen som finner sted i reiselivet ikke må
komme i konflikt med miljømålene; mål som i samme periode er blitt høyere. Samtidig
framheves at det fortsatt skal legges til rette for at reiselivsnæringen skal være en av
basisnæringene på Svalbard. I tillegg er det fremhevet at det ikke må utvikles produkter som
kan medføre sikkerhetsmessig risiko.
I juli 2002 trådte Lov om miljøvern på Svalbard (svalbardmiljøloven) med tilhørende,
forskrifter, i kraft. Samtidig ble Forskrift om turisme og annen reisevirksomhet på Svalbard
revidert. Det nye lovverket har også konsekvenser for reiselivsutviklingen på øygruppen.
Lover, regler og reguleringer er viktige verktøy for forvaltningen av turisme og friluftsliv på
Svalbard. Alle utfordringene løses imidlertid ikke gjennom regelverket og reguleringer. Andre
tiltak som for eksempel informasjon, opplæring, tilrettelegging og samarbeid, er viktige og
kan i mange tilfeller gi bedre effekt enn forbud og påbud.
6

I kjølvannet av denne utviklingen dukker det stadig opp nye spørsmål og utfordringer som
forvaltningen må ta stilling til. Sysselmannen følte derfor behov for et strategidokument som
behandler dette temaet og som kan være et verktøy i forvaltningen av friluftsliv og turisme på
Svalbard.
Formål
Dette dokumentet har tittelen
Turisme og friluftsliv på Svalbard
Utvikling, politiske føringer, rammebetingelser, utfordringer og strategier
- og:
• Gir en beskrivelse av utvikling og status innen turisme og friluftsliv.
• Sammenfatter politiske mål og føringer.
• Gir en beskrivelse av lovverket, reguleringene og andre verktøy.
• Vurderer mulige fremtidige utfordringer.
• Behandler de mest sentrale utfordringene for forvaltningen av turisme og friluftsliv med
utgangspunkt i beskrivelsen av nåsituasjonen.
• Skal være et verktøy i forvaltning av turisme og friluftsliv generelt og i behandlingen av
enkeltsaker.
Metode
Høsten 2001 ble det nedsatt en arbeidsgruppe hos Sysselmannen bestående av fire personer
med miljøfaglig -, politifaglig -, informasjonsfaglig - og reiselivsfaglig kompetanse.
Reiselivsrådgiveren har hatt hovedansvaret for dokumentet. Deltakere i arbeidsgruppen og
andre fagpersoner hos Sysselmannen har bidratt med skriftlig materiale til dokumentet.
I oppstartsfasen ble det innkalt til et bredere tverrfaglig internt arbeidsseminar, hvor man
forsøkte å skaffe seg oversikt over de problemstillingene og utfordringene som er knyttet til
emnet.
Arbeidsprosessen ble etter hvert forlenget i påvente av ikrafttredelse av svalbardmiljøloven og
tilhørende forskrifter og i fortsettelsen har fagpersoner fått ansvaret for å skrive eller
kvalitetssikre temaer innenfor eget fagfelt.
Dokumentets oppbygging
Innledningsvis er det gitt en historisk beskrivelse av turismen på Svalbard. Mot slutten av
1980-tallet/begynnelsen av 1990-tallet skjedde det en betydelig endring i reiselivsutviklingen
på Svalbard. Dokumentet gir en beskrivelse av de politiske mål og føringer som lå til grunn
for denne endringen og videre en beskrivelse av utviklingen som har funnet sted siden, samt
utviklingstall tilknyttet lokalbefolkningens friluftsliv.
Lovverket som har betydning for turisme og friluftsliv, samt relevante planer er beskrevet.
Det samme er aktuelle tiltak og aktiviteter både i forvaltningen, reiselivsnæringen og
7

interesseorganisasjoner. Dokumentet inneholder også et kapittel om redningstjeneste og
sikkerhet.
I de avsluttende kapitler er det først gjort noen betraktninger om forventet utvikling i årene
som kommer. Deretter er det beskrevet utfordringer både ut fra dagens situasjon og mulig
fremtidig utvikling. For hver beskrevne utfordring er det forsøkt konkludert med hvordan
forvaltningen i tiden som kommer vil forholde seg til disse utfordringer og hvilke tiltak som
eventuelt er påkrevd.
8

Turismen på Svalbard
Kort historikk
Det er sannsynligvis mer enn 200 år siden de første turistene fant veien til Svalbard. Flere
reiseskildringer fra Svalbard ble skrevet og trykket i løpet av 1800-tallet, selv om antallet
turister på denne tiden var svært beskjedent.
I 1871 kom de første organiserte turistturene i gang med dampfartøy fra Hammerfest til
Svalbard. Fra 1890-tallet var det regelmessige organiserte turer fra fastlands-Norge til
Svalbard og enkelte år også fra andre land. Det første hotellet på Svalbard ble satt opp på
Hotellneset ved Longyearbyen i 1897. Hotellet hadde 30 senger og i et par sesonger blomstret
et organisert reiseliv. Etter noen sesonger ble imidlertid både turistruten og hotellet lagt ned.
I mellomkrigsårene fikk turisttrafikken til Svalbard ett nytt oppsving. Særlig populært ble
området for tyske turistfartøy, men også fra fastlands-Norge ble det igangsatt aktiviteter. Faste
båtruter beregnet for transport av personell til og fra gruvene på Svalbard, gjorde det også
mulig for turister å ta turen nordover. I tillegg var det ikke uvanlig at ishavsskippere skaffet
seg ekstra inntekter ved å ta med turister til Svalbard i forbindelse med transport av
fangstmenn og deres utstyr.
På 1950-tallet begynte turisttrafikken å ta seg opp igjen etter krigen. Det ble innledet en
periode med safarijakt på isbjørn. Frem til isbjørnen ble fredet i 1973, ble det felt ca 700
bjørner i forbindelse med turistturer.
I 1975 åpnet Svalbard lufthavn og tilgjengeligheten til øygruppen ble enklere. I og med at det
ikke fantes tilbud om overnatting og heller ikke spisesteder eller butikker hvor man kunne få
handle mat og utstyr, var det å være turist på Svalbard kun for de spesielt interesserte. Det
fantes ingen lokal reiselivsnæring med tilbud til turister.
Cruisetrafikken har holdt seg levende i mer enn 100 år. Da Andrée startet sin ulykksalige
ballongferd fra Virgohamna i 1897, var det flere cruiseskip som hadde ankret opp ved
Danskøya for å følge begivenheten. Pressedekningen av hendelsen bidro til økt interesse for
Svalbard.
I Kongsfjorden skal det mot slutten av 1930-tallet har vært registrert opp til 7 000 turister
ombord i cruisebåter. Interessen for området førte til at man åpnet hotell i Ny-Ålesund like før
andre verdenskrig, med de forestående krigsutbruddet gjorde at hotellet ble lagt ned etter kort
tid. Frem mot 1970-tallet var volumet på cruisetrafikken relativt lavt og stabilt. På
begynnelsen av 1970- tallet var det årlige antallet ca 6 000 turister, men i 1979 var steget til
ca 15 000.
9

Politiske mål og føringer
St. meld. nr. 39 (1974-75) Vedrørende Svalbard
Reiseliv som næring på Svalbard har vært gjenstand for behandling i en rekke
stortingsmeldinger de siste tiår. I St.meld. nr. 39 (1974-75) ble reiselivet viet betydelig plass
og mulige utviklingsbaner ble diskutert. Selv om meldingen gjorde det klart at man ikke
ønsket å utvikle Svalbard til et utpreget turistområde, ble det foreslått en rekke tiltak for å
møte den forventede økningen i turismen som følger av åpningen av Svalbard lufthavn i 1975.
Blant annet var planene for et hotell i Longyearbyen kommet langt, og man anså det som
mulig at det også ville bli behov for innkvartering andre steder. Tanken på å organisere turer
med kvalifiserte guider var også skapt. Regjeringen ønsket å innføre alminnelig melde- og
forsikringsplikt for individuell ferdsel, og fremla forslag om merkede turløyper,
selvbetjeningshytter og avmerkinger av turstier på kart.
Meldingens behandling av reiselivet var i hovedsak basert på at man måtte ta konsekvensene
av den forventede veksten og viet ikke større oppmerksomhet til de mulighetene turismen
hadde til å utvikle seg til en lønnsom næring.
St.meld. nr. 40 (1985-86) Svalbard
I St.meld. nr. 40 (1985-86) fulgte man opp mange av punktene fra den forrige meldingen,
men nå var det miljøvernproblemene som den økte turismen ville føre med seg, som ble viet
størst oppmerksomhet. I motsetningen til St.meld. nr. 39, så man nå for seg at turismen kunne
vise seg å representere et ikke ubetydelig ressurspotensiale, og ville kunne styrke og utvide
næringsgrunnlaget på Svalbard. Meldingen fortsatte diskusjonen omkring innkvartering,
registrering og kontroll.
St.meld. nr. 40 ble fulgt opp ved at det ble nedsatt en interdepartemental arbeidsgruppe som
skulle utrede mulighetene for, og ønskeligheten av å utvikle reiselivet som næring på
Svalbard. Gruppens innstilling ble oversendt Næringsdepartementet i 1988 og dannet
grunnlaget for behandlingen av reiselivet i St.meld. nr. 50 (1990-91).
St.meld. nr. 50 (1990-91) Om næringsutvikling på
Svalbard
I St.meld. nr. 50 var det en merkbar endring i holdningen til reiselivet som næring på
Svalbard. Fortsatt var problematikken rundt turisme kontra miljøvern et av hovedpunktene,
men diskusjonene var gått over i en vurdering av potensialet og økonomisk virkning av
reiselivet. Meldingens hovedinnhold var diskusjonen om ny næringsutvikling på Svalbard
som skulle erstatte arbeidsplasser som var forventet å gå tapt som følger av nedtrapping i
gruvedriften. Reiseliv, sammen med forskning og undervisning, ble utpekt som nye
satsningsområder.
Meldingen konkluderte med at det skulle utvikles en stedlig reiselivsnæring, men at denne
utviklingen skulle tilpasses de begrensninger som miljøet og gjeldende lover, forskrifter og
regler satte. Det ble påpekt at det hastet med å komme i forkant av utviklingen.
Justisdepartementet ville utarbeide en forskrift for turisme, mens Næringsdepartementet fikk
ansvaret for utarbeidelse av en reiselivsplan. Vertskapsfunksjonen og infrastrukturen skulle
10

ivaretas over offentlige budsjetter. Meldingen påpekte behovet for en betydelig
kompetanseheving i næringen og at det burde satses på kvalitet i alle deler av
reiselivsproduktet.
St.meld. nr. 50 har vært førende for den utviklingen innen reiselivet som har funnet sted de
siste 10-15 årene.
St.meld. nr. 22 (1994-95) Om miljøvern på Svalbard
Denne stortingsmeldingen hadde, som navnet tilsier, miljøvern som hovedfokus. I meldingen
ble det lagt opp til en styrket miljøvernpolitikk på Svalbard.
Det ble slått fast at et av Norges overordnede mål i svalbardpolitikken er bevaring av
områdets særegne villmarksnatur. De miljømessige rammebetingelsene som følger av dette,
setter rammer for all virksomhet på øygruppa.
Det ble vist til at Stortinget flere ganger har uttrykt sin støtte til regjeringens politikk om at
turismen skal styres og ikke bygges ut i et omfang som kan true områdets særegne
villmarksnatur.
I melding ble det slått fast at Norge bør ha et høyt ambisjonsnivå for miljøvernforvaltningen
på Svalbard og øygruppen skal, på bakgrunn av sine dokumenterte miljøverdier, framstå blant
de best forvaltede villmarksområdene i verden. Det ble lagt opp til at det skulle utarbeides en
samlet miljøforvaltningsplan for Svalbard. Planen skulle bygge på føre-var-prinsippet.
Stortingsmeldingen var den første som sidestilte natur- og kulturmiljøet på Svalbard, og som
påpekte kulturminnenes sårbarhet og viktigheten av å kontrollere ferdselen for å unngå for
store slitasjeskader på disse. Sidestillingen av hensynet til kulturminner og naturmiljø ble
fulgt opp i St.meld. nr. 9 (1999-2000) Svalbard, og i den nye miljøvernloven.
Ved behandling av St.meld. nr. 22 (Innst. S. nr. 11 – 1995-95) uttalte energi- og
miljøkomiteen at ved konflikt med andre interesser skal miljøhensyn veie tyngst. Det ble
påpekt at spesielt den økende turismen stiller krav til forvaltningen av området, og at det er
nødvendig at myndighetene styrer utviklingen. Komiteen uttalte også at reiselivsnæringen vil
komme til å utgjøre en svært viktig del av næringslivet på Svalbard i framtiden og at det
derfor er viktig å etablere et nært samarbeid mellom de ulike partene, slik at hensynet til både
vern og næringsutvikling ivaretas på en best mulig måte.
St.meld. nr. 9 (1999-2000) Svalbard
St.meld. nr. 9 (1999-2000) gav en helhetlig vurdering av svalbardsamfunnet, og miljø og
næringsvirksomhet ble sett i sammenheng. Reiselivsnæringen ble behandlet ut fra en
beskrivelse av nåsituasjonen og den utviklingen som har funnet sted siden næringen ble
utpekt som et satsingsområde.
Meldingen slo fast at det hadde vært en sterk vekst i reiselivsnæringen og at den var blitt et
viktig grunnlag for bosetning og virksomhet, spesielt i Longyearbyen. Samtidig ble det påpekt
det at økt besøksvirksomhet og ferdsel hadde ført til miljøeffekter som støy, slitasje på
vegetasjon, jordsmonn og kulturminner, forstyrrelse av dyrelivet m.v.
11

Det ble videre understreket at det hadde utviklet seg et svært positivt samarbeid mellom den
lokale reiselivsnæringen og myndighetene, og at dette samarbeidet burde utvikles videre.
Reiselivsnæringen ble gitt økt ansvar gjennom å skulle overta eierskapet til Info-Svalbard 1 .
Potensialet for en videre vekst i reiselivsnæringer ble ansett som stort, og det var derfor en
viktig utfordring for myndighetene å sikre at turismen utvikles og utøves i tråd med
overordnede mål for svalbardpolitikken. Selv om reiselivsnæringen selv hadde bidratt til å
dempe de negative konsekvensene av økt motorisert ferdsel, så myndighetene behov for
reguleringer.
Arealbruksmessig aksepterte man noe mer intensiv bruk av Longyearbyens nærområder enn
områder ellers på Svalbard. Regjeringen gikk videre inn for at det skulle være strenge
miljømessige rammebetingelser for den videre utviklingen av reiselivet og at det ikke skulle
utvikles produkter som innebærer en miljømessig eller sikkerhetsmessig risiko. Tiltak ville bli
vurdert i lys av forslaget til den nye svalbardmiljøloven. Turistforskriften, inkludert
størrelsene på forsikringene/bankgarantiene, skulle bli revidert.
Regjeringen så svært positivt på Svalbard Reiselivsråds guide- og turlederopplæring og
signaliserte at det ville bli vurdert om man i fremtiden skal stille krav til lokalkunnskap og
eventuelt bruk av godkjente guider i reiselivsnæringen.
Avslutningsvis mente regjeringen at det bør legges økt vekt på å utvikle organiserte turer med
guide.
Sammenfatning av overordnede og politiske
målsettinger og føringer for turisme og friluftsliv på
Svalbard
St.meld. nr. 22 og 9 slår fast at bevaring av Svalbards særegne villmarksnatur er ett av flere
overordnede mål for norsk svalbardpolitikk. Det skal sikres at menneskelig tilstedeværelse og
aktivitet holdes innenfor de rammer hensynet til bevaring av øygruppens særegne
villmarksnatur fastsetter. Svalbard skal fremstå som ett av verdens best forvaltede
villmarksområder og ved konflikt med andre interesser skal miljøhensyn veie tyngst.
Samtidig er det politisk slått fast at reiselivsnæringen i dag er et viktig grunnlag for bosetning
og virksomhet på Svalbard. Potensialet for næringen anses som stort og det skal legges til
rette for at næringen får utvikle seg innen visse rammer. Turismen skal styres og ikke
utbygges i et omfang som kan true områdets særegne villmarksnatur. Det skal satses på en
miljømessig og sikkerhetsmessig forsvarlig utvikling av turisme som næring på Svalbard.
Disse føringene er videreført blant annet gjennom Lov om miljøvern på Svalbard
(svalbardmiljøloven).
Andre politiske føringer:
- Det er ikke ønskelig at den masseturismen som man har i Magdalenefjorden får spre seg
til andre områder.
1 Info-Svalbard ble opprettet i 1992 som avdeling i Svalbard Samfunnsdrift AS, senere Svalbard
Næringsutvikling AS, for å ivareta vertskapsfunksjonen i reiselivet, herunder drift av turistinformasjon.
12

- Aktiv oppsøking av for eksempel isbjørn anses som en svært uheldig form for turisme.
- En bør søke å unngå at det legges opp til helikoptersightseeing for turister.
- Det er ikke ønskelig, verken av sikkerhetsmessige eller miljømessige årsaker, at
scooterturisme til mer fjerntliggende områder får utvikle seg.
- Det vil være nødvendig å styre og begrense den motoriserte ferdselen.
- Det er viktig å bygge videre på samarbeidet som eksisterer mellom reiselivsnæringen og
myndighetene.
- Nødvendige reguleringer skal settes direkte inn mot de aktivitetene som kan skade
naturmiljøet og kulturminnene
- Hjemmel til å stille krav om lokal tilknytning eller lokal kunnskap bør vurderes i revisjon
av turistforskriften. Det samme bør krav om at turer skal inngå i organiserte opplegg.
- Regjeringen vil se på muligheten for å pålegge turoperatører å benytte godkjente guider.
- Det bør innføres restriksjoner overfor turoperatører som ikke melder sin virksomhet etter
gjeldende regler, for eksempel ved å nekte turopplegg for kommende sesong.
NOU 1999:21 Lov om miljøvern på Svalbard og
Ot.prp. nr. 38 (2000-2001) Om lov om miljøvern på
Svalbard
Med bakgrunn i St.meld. nr. 22 Om miljøvern på Svalbard og Innst. S. nr. 11 hvor Stortinget
slutter seg til regjeringens forslag, ble det i 1996 nedsatt et utvalg som skulle utarbeide forslag
til en miljøvernlov for Svalbard. Utvalgets mandat inkluderte gjennomgang av eksisterende
regelverk for vurdering av behov for endringer, også sett i forhold til andre overordnede
politiske målsettinger. Et mål for lovarbeidet var dessuten å gi oversiktlige forhold i
miljøvernlovgivningen for øygruppen. I mandatet ble det også påpekt spesielle
problemstillinger, bl.a. hvordan strenge reguleringer kunne komme i konflikt med
næringsinteresser og lokalbefolkningens behov. Utvalget ble derfor bedt om å foreta en
vurdering av bestemmelser som regulerer ferdsel på land, til vanns og i luften og vurdere om
de gav en tilstrekkelig og hensiktsmessig beskyttelse av naturmiljøet og kulturminnene.
I utvalgets vurderinger heter det at målet om høy miljøstandard tilsier en streng regulering,
slik at en unngår ferdsel som kan ødelegge eller forstyrre naturmiljøet og kulturminnene.
Samtidig satses det imidlertid på næringsaktivitet og norsk tilstedeværelse på øygruppa. En
miljøvernlov for Svalbard må derfor være utformet på en slik måte at den ikke stenger for
ønsket aktivitet som må anses som miljømessig forsvarlig.
Lovutvalget påpeker at det mangler undersøkelser og forskningsresultater som påviser
skadevirkninger på en del områder. Dette gjelder for eksempel hvilke påvirkning motorisert
ferdsel har på vegetasjon og dyreliv. Føre-var-prinsippet skal imidlertid kunne brukes i
tilfeller hvor man er usikker på konsekvensene og bl.a. demme opp for en utvikling med nye
ferdselsformer i terrenget på Svalbard.
Snøscooterkjøringen er særskilt behandlet og utvalget går inn for at man stort sett
opprettholder de fastboendes mulighet for ferdsel med snøscooter, men innfører større
begrensninger på de tilreisendes ferdsel. Denne ferdselen bør i størst mulig grad foregå i
13

organiserte former, og utvalget forslår at det kun innenfor Forvaltningsområde 10 2 skal være
anledning å kjøre snøscooter på individuell basis for tilreisende. I tillegg påpeker utvalget
behovet for å skille mellom motorisert og ikke-motorisert ferdsel og at sistnevnte gruppe,
både individuelle og næringsdrivende, må få større muligheter i nærområdet til
Longyearbyen. Dette er også begrunnet i behovet for bevaring av villmarkskarakteren og
muligheten for naturopplevelser uten støy.
Når det gjelder ferdsel til vanns påpeker utvalget at faren for forurensning ved sjøulykker er
en av de største miljøtruslene på Svalbard. Økningen i cruisetrafikken er i denne
sammenhengen vesentlig. I lovforslag blir det derfor tatt inn en hjemmel for Sysselmannen til
å fastsette egen forskrift for sjøfart dersom denne aktiviteten utøves i tilknytning til aktivitet
på land, som for eksempel ilandstigninger fra cruiseskip.
Lovforslaget inkluderer også hjemmel til å fastsette forskrift som forbyr helikopter- og flysightseeing
i turistøyemed. Utvalget mener at slik trafikk ikke er forenlig med
miljøvernmålene for Svalbard.
For ikke-motorisert ferdsel legges allemannsretten til grunn, men det gis også rom for
reguleringer av fotturismen dersom denne utvikler seg og gir virkninger som ikke er forenlig
med opprettholdelse av den uberørte villmarken. Dette vil kunne innebære begrensninger i
forhold til merking av stier og andre tilretteleggingstiltak. I Ot.prp. nr. 38 (2000-2001)
understrekes det at slike begrensninger også kan gjelde terrengsykling og ridning. Videre
foreslås det at allemannsretten som prinsipp, lovfestes.
Også leiropphold over lengre tid foreslås regulert slik at man må gi melding eller få tillatelse
fra Sysselmannen dersom oppholdet har en viss varighet.
For ikke å øke presset på hyttebygging på Svalbard har lovforslaget en bestemmelse som
forbyr personer som ikke er eller har vært fastboende på Svalbard å eie eller leie fritidshytter.
Loven inneholder også hjemmel til å innføre et gebyr for tilreisende (turistgebyr) hvor
innkrevde penger skal inngå i et eget miljøvernfond som kan brukes til det beste for Svalbards
natur og miljø.
Reiselivsutvikling
Turisme som virkemiddel i norsk svalbardpolitikk
Mot slutten av 1980-tallet skjedde det en endring i norsk næringspolitikk på Svalbard.
Usikkerhet knyttet til gruvedriften førte til at norske myndigheter, for å opprettholde
bosetningen i Longyearbyen, gikk inn for at det satses på nye næringer. I St.meld. nr. 50
(1990-91) om næringsutvikling på Svalbard, ble det lagt opp til at turisme og
forskning/utdanning, i tillegg til gruvedrift, skulle utvikles til basisnæringer på Svalbard. Det
ble åpnet og lagt til rette for ny næringsetablering. Longyearbyen har derfor utviklet seg fra å
være en ”company town” til å bli et ”normalsamfunn”.
2 I Forvaltningsplan for turisme og friluftsliv på Svalbard (1995 – 1999) ble Svalbard inndelt i ulike
forvaltningskategorier og –områder. Forvaltningsområde 10 er sentrale deler av Spitsbergen, også kalt
turområde, og tilsvarer det området hvor tilreisende ikke har meldeplikt ved individuelle ferdsel.
14

Svalbard Samfunnsdrift AS (SSD) ble skilt ut fra Store Norske Spitsbergen Kulkompani AS i
1989 for å ivareta de infrastrukturelle oppgavene i samfunnet. Samtidig ble Svalbard
Næringsutvikling AS (SNU) etablert som et heleid datterselskap av SSD. SNU skulle aktivt
medvirke til nye etableringer i Longyearbyen, både med rådgivning og som aktiv pådriver
ovenfor ulike miljøer.
Det ble også åpnet for at selskaper på Svalbard kunne søke og motta lån og tilskudd fra
Statens Nærings- og distriktsutviklingsfond (SND). I perioden 1989-96 ble det gitt til sammen
ca 29 millioner kroner i lån og tilskudd til bedrifter på Svalbard. Av disse var ca 16 millioner
til reiselivsbedrifter.
Lokalt ble det lagt til rette for ny næringsetablering bl.a. med tilrettelegging av tomter og
oppføring av næringsbygg med kontorer for leie, samt bygging av ny kai som bl.a. gjorde
cruiseanløp med store skip til Longyearbyen mulig.
SSD/SNU fikk i St.meld. 50 (1990-91) også ansvaret for vertskapsfunksjonen i
reiselivsnæringen og etablerte i 1992 Info-Svalbard som en egen avdeling. Info-Svalbards
hovedoppgave var drift av turistinformasjonen og andre vertskapsoppgaver, samt rollen som
et felles organ for reiselivet på Svalbard. I tillegg skulle SNU/Info-Svalbard arbeide aktivt for
å få etablert en organisasjon for den lokale reiselivsnæringen. Gjennom et 2-årig forprosjekt
ble Svalbard Reiselivsråd formelt stiftet i 1996. Reiselivsrådet har hatt en sentral rolle siden
og deres aktivitet er nærmere beskrevet senere i dokumentet. SNU ble lagt ned i 1999, og
Info-Svalbard ble overført til SSD. Ett år senere, i tråd med føringer lagt i St.meld. nr. 9,
overtok Svalbard Reiselivsråd eierskapet til Info-Svalbard, som samtidig skiftet navn til
Svalbard Reiseliv AS.
Utvikling siden 1990
På midten av 1980-tallet åpnet den første vanlige kolonialbutikken i Longyearbyen og fra
slutten av 1980-tallet har det vært kommersielle overnattingstilbud i Longyearbyen. I en
startfase var Spitsbergen Travel, som da var et datterselskap av Store Norske Spitsbergen
Kulkompani, den dominerende aktøren med få lokale konkurrenter innenfor reiselivet. Fra
begynnelsen av 1990-tallet har det imidlertid skjedd en rekke bedriftsetableringer innen
reiselivsnæringen, antall sysselsatt har hatt stor økning, aktivitetstilbudet er betydelig utviklet
og ikke minst har det vært en stor økning i antall reisende til Svalbard. Som følge av økt antall
tilreisende er også flykapasiteten til og fra Svalbard økt fra to-tre regulære fly i uka på midten
av 1980-tallet til 14-16 fly per uke i høysesongen 2004. I tillegg trafikkeres Svalbard lufthavn
også av noen charterfly, men denne trafikken er begrenset.
I de påfølgende avsnitt vises en del tall som beskriver de siste års utvikling innen
reiselivsnæringen på Svalbard.
Antall turister på Svalbard
I perioden 1994 – 2004 har det vært følgende utvikling i gjestedøgn på hotell og gjestehus i
Longyearbyen.
1994 1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004
30 146 32 695 48 001 44 948 46 201 43 577 61 277 76 154 74 433 71 049 77926
15

Kilde. Svalbard Reiseliv
Antall gjestedøgn
90 000
80 000
70 000
60 000
50 000
40 000
30 000
20 000
10 000
0
1994 1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004
I 2004 ble det registrert 77 926 gjestedøgn i Longyearbyen. Dette var en økning på 9,7 % fra
året før. I perioden 1997 – 1999 var antall gjestedøgn relativt stabilt, mens det i 2000 og 2001
var en betydelig økning. Fra 2001 til 2003 var det nedgang, før en ny økning ble registrert i
2004. (Den store økningen fra 1995 til 1996 skyldes i hovedsak kampanjebilletter som
Braathens lanserte for 500 kr innenriks og som førte til en betydelig tilstrømming til
Svalbard.)
Gjestedøgn deles inn i grupper (segmenter) etter formålet med oppholdet. Tallene for 2004
viser en segmentsfordeling hvor ferie-/fritidsreisende utgjør 60,3 %, kurs- og
konferansetrafikk 18,1 % og yrkesreisende 21,6 %. Gjennomsnittlig overnattingstid for
gjestene var 2,5 døgn.
Gjestedøgn må ikke forveksles med antall ankomne gjester. I 2004 ble det registrert 31 004
ankomne gjester (som til sammen har oppholdt seg 77 926 gjestedøgn).
Yrkesreisende utgjør 21,6 %, og disse holdes utenfor beregningen av turismen på Svalbard.
Resterende, ca 24 300 personer, er kommet til Svalbard i forbindelse med ferie-/fritidsreise
eller i kurs- og konferansesammenheng. Kurs- og konferansedeltakere kombinerer i stor grad
faglige aktiviteter med ferie-/fritidsaktiviteter under oppholdet og regnes i denne
sammenhengen som en del av turismen til Svalbard.
I tillegg kommer antall turister som har bodd på campingplassen, reist direkte ut i felt eller
oppholdt seg på båt under hele perioden de har vært på Svalbard. Spesielt tallet for hvor
mange som har gått direkte om bord i kystcruise er usikkert, da noen programmer inkluderer
overnatting på hotell i Longyearbyen. Disse gjestene vil da være medregnet i
gjestedøgnsstatistikken og skal derfor ikke telles en gang til. Nye beregninger fra og med
16

2001 gjør at dette tallet er høyere enn det man tidligere har estimert. For de tre siste årene er
derfor estimatet for denne gruppen høynet.
Antar man at personer som bor på i telt på campingplassen eller reiser direkte ut i felt utgjør
ca 5 000 personer, betyr det at det i 2004 kom opp mot ca 29 300 turister og kurs-
/konferansedeltakere med fly til Svalbard. I tillegg er cruisetrafikken betydelig (se under).
1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004
Ferie/fritid –
12300 12400 11900 17700 20100 22900 22500 24300
kurs/konferanse
Andre 1200 1400 2000 2300 5000 4000 4000 5000
SUM 13500 13800 13900 20000 25100 26800 26500 29300
Kilde: Svalbard Reiseliv/Sysselmannen på Svalbard
I tillegg til i Longyearbyen finnes det mulighet for innkvartering for turister på Kapp Linné, i
Barentsburg og i Ny-Ålesund, men disse stedene har et beskjedent antall gjestedøgn som er
tilknyttet turismen. Turister som overnatter på disse stedene har som regel også hatt
overnatting i Longyearbyen. De er derfor statistisk medregnet i tallene ovenfor.
Besøkende til fastboende, som bor privat, utgjør et betydelig antall. Denne trafikken finnes
det ikke statistikk for. Volumet kommer i tillegg til det som er vist her.
Cruiseturismen
Nedenfor følger en oversikt over antall personer (passasjerer og mannskap) som årlig har vært i
Svalbards farvann.
Statistikken er inndelt som følger:
Dagsturbåter: Båter med utgangspunkt Longyearbyen som hovedsakelig går på dagsturer til
Barentsburg og indre deler av Isfjorden. Båtene fører opp til 75 personer og sesongen strekker
seg fra slutten av mai til midten av september. Trafikken har vært vanlig siden begynnelsen av
1990-tallet. I 2004 var det tre båter som gikk i dagsturtrafikk fra Longyearbyen.
Ekspedisjons-/kystcruisebåter: Båter som hovedsakelig har Longyearbyen som utgangspunkt
for cruise langs Svalbards kyster. Turenes varighet varierer mellom 3 dager og ca to uker.
Størrelsen varierer fra 10 personer til ca 200 personer om bord, gjennomsnittet er ca 65
personer om bord. Sesongen strekker seg fra primo/medio mai til primo september. De fleste
turene inkluderer flere daglige ilandstigninger og produktet er basert på gi gjestene en
opplevelse av og kunnskap om Svalbards natur, kulturminner (historie) og lokalsamfunn. Disse
båtene står for nesten alle seilinger og ilandstigninger på Øst-Svalbard og Sør-Spitsbergen.
Denne trafikken er økende sett over tid men de siste tre årene har den vært relativt stabil. I 2004
var det 16 båter som gikk i kyst-/ekspedisjonscruisetrafikk på Svalbard.
Oversjøiske cruiseskip: Dette er store skip som har Svalbard som ett av flere besøkssteder på en
lengre reise som gjerne har startet på kontinentet. En del inkluderer seilinger langs
norskekysten, mens andre kan komme direkte fra for eksempel Island eller Grønland. Skipenes
størrelse varierer fra ca 140 til 2200 personer om bord. Sesongen strekker seg normalt fra
medio juni til medio august. Oppholdet på Svalbard kan vare fra noen timer til et par dager.
Normalt vil de foreta 1 – 3 ilandstigninger totalt i løpet av oppholdet og nesten uten unntak vil
disse ilandstigningene finne sted i Magdalenefjorden, Møllerhamna (Krossfjorden), Ny-
Ålesund, Barentsburg og/eller Longyearbyen. Også den oversjøiske cruisetrafikken har økt på
17

Svalbard sett over tid, men den kan variere noe fra år til år. Oversjøiske cruiseskip har besøkt
øygruppen siden 1870-tallet.
Ca antall personer (passasjerer og mannskap) om bord i turistskip på Svalbard
2001 2002 2003 2004* Antall skip
2004
Oversjøiske cruiseskip 29991 25663 29974 32590 28
Ekspedisjons-/kystcruise 5100 7500 7300 7600 17
Dagscruise Isfjorden 5900 5900 3900 7800 3
Kilde: Sysselmannen på Svalbard
For oversjøiske cruiseskip fordeler andelen passasjerer og mannskap som føler
Antall passasjerer og mannskap på oversjøiske cruiseskip
Antall skip Antall passasjerer Antall besetning Totalt om bord
1997 24 15437 9057 24494
1998 21 17463 9505 26968
1999 31 17763 8150 25913
2000 29 16404 8964 25368
2001 25 20069 9922 29991
2002 22 16892 8771 25663
2003 28 19736 10238 29974
2004 28 21206 11384 32590
Kilde: Sysselmannen på Svalbard
Før 2001 har det vært noe manglende tilbakemeldinger fra en del oversjøiske cruisebåter.
Dette har ført til at de offisielle tallene for cruiseturismen på Svalbard sannsynligvis har vært
lavere enn realitetene. I perioden 2001 - 2004 har så godt som samtlige båter som hadde meldt
inn seilingsplaner gitt tilbakemeldinger med tall for personer om bord og opplysninger om
hvor det har vært foretatt ilandstigninger og hvor mange som har vært i land.
Samtidig har Sysselmannen fra og med 2001 lagt om registreringssystemet. Ekspedisjons-
/kystcruise i regi av eksterne cruiseoperatører som tidligere har vært registret som oversjøiske
cruise, er nå registrert som ekspedisjons-/kystcruise. Det vil si at tallene fra før og etter 2001
ikke er helt sammenlignbare.
Ilandstigninger er en viktig del av opplevelsen på ekspedisjons-/kystcruise og det er ikke
uvanlig at passasjerene om bord på disse båtene er i land 2-3 ganger daglig. Denne trafikken
er økende og i de senere årene har er det vært en spredning i trafikken og økning i volum på
nye steder. Tabellen nedenfor viser utviklingen i antall ilandstigningsplasser for alle typer
turistbåter, men som nevnt ovenfor begrenser ilandstigning fra oversjøiske cruisebåter seg til
en håndfull faste steder.
18

Antall steder det foretas ilandstigning fra turistbåter (”landingsplasser”)
1996 1977 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004
Antall ”landingsplasser” 63 76 98 111 104 138 153 162 164
Kilde: Sysselmannen på Svalbard
Kartet er en illustrasjon på hvor mange steder det har vært foretatt ilandstigninger fra båter,
19

I tabellen under vises eksempler på antall personer i land de ulike stedene. Dette varierer
svært mye, fra en håndfull til mellom 15 000 og 20 000 i bosetningene og Magdalenefjorden.
Antall personer i land
Lokalitet 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004
Gnålodden - Hornsund 110 76 178 276 610 647 601 395
Gåsbergodden - van
83 38 189 88 461 14
Mijenfjorden
Barentsburg 5477 3857 2479 2476 10769 9377 7032 9395
Trygghamna/
135 391 321 456 853 970 1182 1315
Alkhornet
Ny-Ålesund 11336 9149 9079 13727 14776 17286 13563 22031
Ny-London 37 88 159 196 729 739 589 847
14. julibukta -
168 362 43 220 637 1182 856 858
Krossfjorden
Møllerhamna – Krossfj. 1227 450 619 1912 2826 2097 1294
Magdalene-fjorden 11298 16965 12039 14744 17627 14554 11945 14535
Virgohamna 1309 710 633 660 874 1270 1110 689
Smeerenburg 81 272 324 466 1054 1145 664 869
Andøyane –
89 126 139 224 415 218 43 377
Liefdefjorden
Mushamna –
71 60 327 304 607 1160 241 426
Woodfjorden
Mosselbukta –
131 15 99 181 142 525 - 115
Wijdefjorden
Vibebukta – Hinlopen 169 122 82 308 283 78 193 123
Lågøya – Nordaustlandet 31 377 183 458 462 210 800
Andréeneset – Kvitøya 102 32 64 117 428 84 192 230
Halvmåneøya 29 49 277 178 66 565 156
Ækongen – Tusenøyane 28 81 177 279 109 147 -
Diskobukta – Edgeøya 18 75 373 513 234 222
Sundneset – Barentsøya 30 87 137 104 398 404 442 308
Individuell ferdsel
Selv om tilreisende til Svalbard i stor grad benytter seg av tilbud om organiserte aktiviteter, er
det også en del som ferdes på egenhånd. Spesielt om sommeren er det mange som går fotturer
i nærområdet til Longyearbyen. Vinterstid er ferdsel på egenhånd med leid scooter relativt
vanlig, mens mer ekspedisjonspregede skiturer, spesielt til Atomfjellene, skjer i begrenset
omfang. Stort sett hvert år er det også noen få grupper som går Spitsbergen på langs på ski.
I Forvaltningsområde 10 er det i henhold til turistforskriften 3 ikke melde- og forsikringsplikt
for slik ferdsel, og det finnes derfor ikke tall som viser volumet eller hvor de tilreisende ferdes
innenfor dette området. Vinterstid er imidlertid de mest besøkte stedene Barentsburg og
Fredheim/Von Postbreen (egentlig Tunabreen) og vi kan derfor anta at hovedtyngden av
trafikken går i disse retningene. Sommerstid er det fjellene og breene i nærheten av
3 Forskrift om turisme og annen reisevirksomhet på Svalbard, 18. oktober 1991
20

Longyearbyen som besøkes oftest, men fotturer og padleturer på Isfjordområdet er også
vanlig.
I de senere årene har det vært økning i antall private småbåter som seiler langs vestkysten av
Spitsbergen og av og til videre til nordsiden og rundt Spitsbergen. Fra å ha ligget på rundt ca
10-15 private båter per år, har antallet i løpet av få år steget til ca 50 i 2004.
Tilreisendes individuelle ferdsel utenfor Forvaltningsområde 10 skal meldes til
Sysselmannen. Fra 1996 er alle innmeldte turopplegg lagt inn i en database på enhetlig vis.
Statistikken nedenfor er hentet fra denne databasen. Det tas forbehold om at ikke alle melder
fra om sin ferdsel, og at feilføringer i meldeskjemaene og tilbakerapporteringene forekommer.
Den individuelle ferdselen meldes til Sysselmannen ved at det fylles ut et skjema. En gruppe
som reiser sammen fyller bare ut ett skjema, men av dette fremkommer det hvor mange
deltakere det er totalt i gruppen.
Antall personer og antall meldinger
År Meldinger Personer
1996 145 742
1997 120 473
1998 105 451
1999 138 747
2000 108 450
2001 124 648
2002 117 473
2003 112 473
2004 135 581
Kilde: Sysselmannen på Svalbard
Formål med reisen fordelt på personer
I meldingen skal man krysse av for hva som er formålet med ferdselen. Som det fremgår av
tabellen nedenfor dreier det seg oftest om rekreasjon, men ferdsel i forbindelse med
vitenskapelige oppdrag utgjør også en betydelig andel. Tallet for vitenskapelig formål er nok
for lavt, da en rekke prosjekter ikke fanges opp av det meldesystemet som denne statistikken
er basert på.
Formål 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004
Rekreasjon 340 518 339 375 379 276 428
Vitenskapelig 85 191 71 221 75 141 114
Næring 9 17 14 19 0 36 30
Annet/
Ikke fordelt
17 21 26 33 19 17 9
Kilde: Sysselmannen på Svalbard
21

Antall personer i felt fordelt på måned
Nesten all ferdsel finner sted i perioden mars – august. Som det fremgår av tabellen nedenfor,
er april måneden med størst ferdsel om vinteren, mens juli og august er de mest populære
månedene om sommeren.
Måned 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004
jan 0 0 0 0 0 5 0 0
feb 0 0 1 1 0 0 0 0 2
mars 50 40 7 67 42 10 36 12 23
april 143 106 120 138 164 99 88 91 67
mai 55 11 27 49 35 57 25 12 11
juni 38 14 27 57 28 93 55 50 89
juli 303 176 199 185 113 301 174 182 246
aug 142 138 56 234 69 77 90 119 122
sept 4 2 3 7 0 6 8 7 21
Kilde: Sysselmannen på Svalbard
Aktører i reiselivsnæringen
Det var noen spredte forsøk på etablering av aktivitet fra turoperatører i perioden 1960 –
1990, før den stedlige reiselivsnæringen skjøt fart. Det foreligger ikke registreringer som gir
god oversikt over hvor stor denne aktiviteten har var, men det dreier seg om noen kystcruise
og en del organiserte fot- og skiturer.
I det påfølgende gis en beskrivelse av dagens situasjon.
Lokale aktører
Med lokale aktører menes her virksomheter som er etablert og registrert som bedrifter på
Svalbard.
Etter at Spitsbergen Travel, Spitsbergen Safari og Svalbard Polar Travel ble slått sammen til
ett selskap høsten 2001, er dette blitt en svært dominerende aktør innen reiselivsnæringen i
Longyearbyen. Selskapets andel av omsetning som lokale operatører representerer, anslås til
mellom 70 og 80 %. Virksomheten er variert med aktiviteter som for eksempel ekspedisjons-
/kystcruise, fotturer, skiturer, scooterturer, grotteturer, gummibåtturer, totalarrangement for
grupper og reisebyråvirksomhet. De har også mellom 70 og 80 % av romkapasiteten med
SAS Radisson Hotel, Spitsbergen Hotel og Spitsbergen Guesthouse.
Det er i tillegg 10-12 andre lokale turoperatører som tilbyr forskjellige aktiviteter både
sommer og vinter; de fleste er små aktører. To av disse har i tillegg overnattingstilbud. Det er
for tiden fem serveringssteder (kaféer/puber) i Longyearbyen.
SAS/Braathens flyr i regulær passasjertrafikk til og fra Longyearbyen og lokalt er det to bussog
drosjeselskaper som har en vesentlig del av sin omsetning fra turisme.
Innen handels- og servicenæringen regner enkelte bedrifter med at så mye som 50 % av
omsetningen følger av turisttrafikken i Longyearbyen.
22

Det er to hovedattraksjoner i Longyearbyen. Svalbard Museum hadde i 2004 16 931
besøkende, mens Galleri Svalbard hadde 10 376 besøkende.
Eksterne aktører
Med eksterne aktører menes her virksomheter som er etablert et annet sted enn på Svalbard,
men som har aktivitet på Svalbard i deler av året.
Det er en rekke eksterne turoperatører som har virksomhet på Svalbard. Noen av disse har
drevet reiselivsvirksomhet på øygruppen i mange år, mens andre dukker opp ett år for så å
forsvinne igjen neste år. De kommer fra forskjellige land og fra fastlands-Norge. Aktiviteten
på Svalbard varierer svært mye. Hvert år dukker det opp flere nye operatører i denne
kategorien. Antall eksterne turoperatører har de siste årene vært i overkant av 20 per år.
Enkelte eksterne turoperatører har hatt betydelig aktivitet på Svalbard i flere år og er
representert hele sesongen. Eksempel på disse fra 2003 er Oceanwide Expedition
(nederlandsk – fire ekspedisjonscruisebåter, Lindblad Expedition (amerikansk – én
ekspedisjonscruisebåt), GNGL (fransk – skiturer om vinteren, kajakkturer om sommeren),
PolarQuest (svensk – én ekspedisjonscruisebåt) og Aurora Expedition (australsk – én
ekspedisjonscruisebåt). De selskapene som her er listet med båter representerer for eksempel
majoriteten av kyst-/ekspedisjonscruise trafikken på Svalbard.
Organiserte aktiviteter
Hovedtyngden av tilreisende til Svalbard benytter seg av tilbudene om organiserte aktiviteter.
Dette viser blant annet tre omfattende gjesteundersøkelser som Svalbard Reiselivsråd
gjennomførte i 1995, 1997 og 2000.
Vinterstid er dagsturer med snøscooter den mest solgte aktiviteten. Videre er hundesledeturer
og isgrotting populært, mens skiturer ikke trekker det store volumet. Mange aktører tilbyr
også lengre kombinasjonsturer med forskjellige aktiviteter, med overnatting i for eksempel
teltcamper, snøhuler og på faste overnattingssteder som i Barentsburg og på Kapp Linné.
I fire sesonger har det ligget en båt innefrosset i Tempelfjorden med tilbud om scooter- eller
hundeturer til båten, kombinert med overnatting og/eller servering.
Sommerstid er det (som vist i avsnittet om cruiseturisme), mange som drar på korte eller
lengre båtturer. Videre er det relativt stort volum på korte fotturer i nærområdet til
Longyearbyen. Også gummibåtturer og kajakkturer er populære aktiviteter. Som om vinteren,
er det flere selskaper som tilbyr kombinasjonsturer hvor overnatting i for eksempel telt og
ulike aktiviteter inngår.
Helikopterturisme har ikke fått utviklet seg på Svalbard, men det har tidligere vært drevet litt
sightseeingflyving med småfly. Slik flyging er nå forbudt ved forskrift. 4 I de senere år har
Svalbard også blitt brukt til mellomlanding for flyturer til Nordpolen. Atomdrevne båter har
4 Forskrift om ferdsel med motorkjøretøy i terrenget og om bruk av luftfartøy til turistformål på Svalbard, 15.
juni 2001.
23

ikke adgang i Svalbards farvann. Noen av disse har imidlertid byttet passasjerer med
helikopter, mens fartøyet har ligget utenfor territorialgrensen.
Økonomi og sysselsetting
Reiselivet har i løpet av de siste 10-15 årene utviklet seg til en betydelig stedlig næring.
Tallene nedenfor viser reiselivets økonomiske betydning i millioner kroner og betydning i
antall sysselsatte, sammenlignet med norsk kulldrift på Svalbard.
Omsetning i millioner kroner og årsverk i antall ansatte
1998 1999 2000 2001 2002 2003
Omsetning Reiseliv 122 136 187 215 242 215
Kulldrift 145 124 223 557 687 940
Årsverk
Reiseliv 126 123 158 212 192 165
Kulldrift 216 261 219 267 234 247
Avledede årsverk
Reiseliv 87 91 96 79 89 64
Kulldrift 60 66 180 216 196 240
I tall for reiselivsnæringen inngår primært overnatting, servering, aktiviteter og intern
transport. Flyreiser til og fra fastlands-Norge er holdt utenfor. Det samme er aktivitet generert
av de fastboende.
Avledet virksomhet er et mål på hvor store andeler av den lokale etterspørselen som kan
tilskrives lønnsutbetalinger og lokale kjøp.
Lokal organisering
Svalbard Reiselivsråd ble etablert i 1996. Info-Svalbard (SSD/SNU) hadde frem til 2001
sekretariatsfunksjonen for reiselivsrådet.
Fra januar 2001 overtok Svalbard Reiselivsråd eierskapet til Info-Svalbard som samtidig
skiftet navn til Svalbard Reiseliv AS. Svalbard Reiseliv har tre fulltids ansatte og har ansvaret
for drift av helårlig turistinformasjon og andre vertskapsoppgaver, samt iverksettelse av årlige
handlingsplaner vedtatt av Svalbard Reiselivsråd. Finansieringen av aktiviteten skjer gjennom
medlemskontingenter og offentlig bidrag fra Næringsdepartementet over Svalbardbudsjettet.
Svalbard Reiselivsråd teller i dag i overkant av 40 lokale medlemmer. Alle stedlige
reiselivsbedrifter er medlemmer i reiselivsrådet. I tillegg er en rekke bedrifter innen relatert
næring; handel, service og transport, medlemmer.
24

Friluftsliv
Det finnes i dag ingen kartlegging av omfanget og sammensetningen av den lokale fritidsaktiviteten.
Det er vanskelig å framskaffe statistikk på annet enn reinsdyrjakt og de siste års
småviltjakt og røyefiske. Fastboende har ikke meldeplikt ved ferdsel utenfor verneområdene
fra 1973 og det foreligger derfor ikke tall for denne ferdselen. I forbindelse med konsekvensutredningen
som ble utarbeidet i tilknytning til Plan for nye verneområder på Svalbard, ble
det i samarbeid med bl.a. Longyearbyen Jeger- og Fiskeforening likevel forsøkt å beskrive og
kvantifisere noe av den lokale fritidsaktiviteten.
Jakt og fangst
Tradisjonelt har jakt, fangst og ferskvannsfiske vært viktige fritidsaktiviteter for de som bor
på Svalbard. I dag er all fauna på øygruppa fredet, men det er åpnet for en begrenset og
kontrollert jakt. Det er 10 jaktbare fugle- og pattedyrarter, men det drives hovedsakelig jakt på
rein, rype og kortnebbgås. Jakt på rein er forbeholdt de fastboende. Rypejakta har vært
kvotebegrenset siden 1998. Fastboende kan felle inntil 10 ryper pr. dag, mens tilreisende har
en kvote på 5 ryper totalt pr. sesong. Det er krav om jaktkort med plikt til å rapportere hva og
hvor mye som jaktes og fangstes.
Reinsdyrjakta foregår i seks ulike områder; Sassendalen, Diabasodden/De Geerdalen,
Colesdalen, Kapp Laila/ Hollenderdalen, Grøndalen og Reindalen.
Fellingstillatelser Felt rein
1999 290 173
2000 292 175
2001 302 170
2002 288 150
2003 274 166
2004 301 188
Rype- og gåsejakt er tillatt utenfor verneområdene fra 1973. Fangstmennenes fangster av
småvilt og rein er ikke med i tallene nedenfor.
Totalt ant. Jaktkort Antall felte ryper
jaktkort fastboende
1998 296 231 1454
1999 269 196 1739
2000 274 193 1634
2001 221 168 1365
2002 255 182 824
2003 231 189 1181
2004 301 277 Ca 1300
Det blir årlig skutt i størrelsesorden 130-180 kortnebbgjess.
25

Det foregår fellefangst på rev med utgangspunkt i Longyearbyen og Svea.
År Ant. pers. Ant. rev
(ekskl. fangstmenn)
1998-99 24 70
1999-00 23 31
2000-01 26 59
2001-02 31 62
2002-03 23 110
2003-04 26 54
Flertallet av fangsterne driver fangst som ren fritids- og rekreasjonsaktivitet. Unntaket er de få
helårige fangstmennene.
Oversikten viser at mange løser jaktkort på rein, og at om lag 10 % av befolkningen i
Longyearbyen deltar aktivt i reinsdyrjakta. Tilsvarende tall gjelder også for småviltjakt. Det er
gjerne et stort overlapp mellom de som jakter rein og de som jakter småvilt, men mer enn 10
% av befolkningen er aktive jegere. Mange personer som ikke har drevet med jakt på
fastlandet, tar jegerprøven og begynner å jakte etter at de har flyttet til Svalbard. Årlig tar 35-
50 personer jegerprøven på Svalbard.
Den russiske befolkningen deltar i liten grad i jakt.
Ferskvannsfiske
Svalbardrøye er eneste reproduserende ferskvannsfisk på Svalbard og bestandene er de
nordligste i verden. Røya er fredet, men det er gitt adgang til et kontrollert fritidsfiske. Det er
krav om å løse fiskekort og å rapportere om fangstresultatet. Garnfiske er i dag forbeholdt de
fastboende. De mest populære fiskeformer er pilking på isen om våren og garnfiske i august.
En god del fiskere løser kort for stangfiske, men bare et fåtall rapporterer at de har fått røye på
stang.
Ant. fiskekort 5 Garnkort Ant. fisk rapporter Hvorav Bjørnøya
1998 56 9 175
1999 58 16 166 54
2000 48 6 162 113
2001 69 24 220 30
2002 115 26 324 98
2003 117 62 283 35
2004 117 46 200 30
Denne oversikten viser at det i dag er et svært begrenset fritidsfiske på Svalbard. Det er bare
drøye 5-6 % av befolkningen som løser kort, og få av disse er aktive fiskere. Dette henger
mye sammen med at de fleste fiskevannene ligger langt unna bosetningene. Ved tildeling av
garnkort prøver Sysselmannen å spre fisket på ulike vann og å motivere fiskerne til å utvise
5 Inkludert garnkort
26

forsiktighet, slik at bestandene ikke overbeskattes. Russerne driver også fiske, men omfanget
av dette er ikke kjent.
Hytter
Om lag 200 private hytter ligger konsentrert til hyttefelt innenfor Forvaltningsområde 10,
hovedsakelig i nærområdet til Longyearbyen. I tillegg finnes det om lag 300 hytter spredt
rundt på Svalbard. Ca. 25 av de sistnevnte eies av private eller eies eller disponeres (lånes fra
Staten) av ulike lokale foreninger, og 24 er Sysselmannens tjenestehytter. De resterende er
mer eller mindre brukbare hytter som står åpne og primært skal benyttes som nødhytter. De
fleste av disse er kulturminner. I tilknytning til de fire fangstområdene som pr. 2004 var i
drift, brukes om lag 20 hytter som hovedhytter og bistasjoner. Disse inngår i tallene som er
nevnt ovenfor.
Bruken av hyttene varierer sterkt. Mange av de private hyttene brukes jevnlig, både sommer
og vinter. De private hyttene og foreningshyttene har størst bruksfrekvens i mars/april og i
august/september, dvs. i snøscootersesongen og i forbindelse med jakt.
Turaktivitet
Endringene av befolkningssammensetningen i bosetningene på Svalbard har ført til endringer
i turaktiviteten. Tidligere var jakt og fiske hovedmotivet for å dra ut på tur. I dag er en stor
andel av turaktiviteten motivert ut fra naturopplevelse og trim.
Skigåing, fotturer og bruk av fritidsbåter synes å øke blant befolkningen generelt. Andre
friluftslivsaktiviteter som synes å øke i omfang er klatreturer, breturer, ”topp-turer”, snøbrettkjøring,
kajakkpadling og paragliding.
Å dra på snøscooterturer er en stor aktivitet blant de fastboende. Denne aktiviteten har vært
økende. Størstedelen av ferdselen skjer langs de etablerte løypetraséene til Sassendalen/Tunaog
Von Postbreen, Colesdalen/ Barentsburg/Kapp Linné, Reindalen/Svea og til hyttefeltene,
dvs. på Nordenskiöld Land. Det kjøres også turer til østkysten av Spitsbergen og langturer til
fjerntliggende områder som for eksempel Hornsund, Ny-Ålesund og Verlegenhuken. Det er
forholdsvis få som legger ut på de aller lengste turene.
Pr. 31.12.04 var det registrert 1 468 snøscootere på Svalbard. Dette inkluderer de anslagsvis
250 snøscooterne som benyttes som utleiescootere i reiselivsnæringen. Fastboende på
Svalbard har i dag mulighet til å få dispensasjon til å kjøre snøscooter i nasjonalparkene fra
1973.
År Antall søknader Antall scootere omfattet av
søknadene
Antall gjennomførte turer
(ant. scootere)
1998 87 268 184
1999 38 133 91
2000 42 151 120
2001 55 158 98
2002 50 164 92
2003 51 170 111
2004 46 150 96
27

Som tabellen viser, ble mange av dispensasjonene ikke benyttet. Den viktigste grunnen til
dette er dårlig vær.
1999 2000 2001 2002 2003 2004
Sør-Spitsbergen nasjonalpark 87 103 66 61 70 38
Nordvest-Spitsbergen
4 13 30 31 41 40
nasjonalpark
Forlandet nasjonalpark 0 4 2 0 0 18
Tabellen viser antallet snøscootere som ble benyttet i de ulike nasjonalparkene de aktuelle
årene.
De fleste av turene som ble gjennomført gikk altså til Sør-Spitsbergen nasjonalpark. Bamsebu
(privat hytte) og Slettebu (Norsk Polarinstitutt) ligger på sørsida av Van Keulenfjorden, dvs.
like innenfor nordgrensa for nasjonalparken. Calypsobyen ligger ved Recherchefjorden, også
helt nord i nasjonalparken. Mange av dispensasjonene blir gitt i forbindelse med turer til disse
hyttene. Mange har likevel Hornsund og Sørkapp som mål, men pga. vær- og snøforholdene
må mange snu ved Van Keulenfjorden.
Lovverket og forvaltningsplaner
Nedenfor presenteres de viktigste juridiske virkemidlene myndighetene har for håndtering av
utfordringer knyttet til turisme og friluftsliv på Svalbard.
Svalbardmiljøloven med tilhørende forskrifter og turistforskriften har en rekke bestemmelse
som har relevans for tiltak og aktiviteter knyttet til turisme og friluftsliv. Nedenfor er de mest
sentrale bestemmelsene omtalt, samt de som spesielt angår turisme og friluftsliv. I tillegg er
det kort redegjort for regler for sjøfart og passasjerbefordring på Svalbard.
Svalbardmiljøloven
Svalbardmiljøloven ble vedtatt 15.6.2001 og trådte i kraft 1.7.2002. Loven og tilhørende
forskrifter gjelder for Svalbards landområder med sjøområdet ut til territorialgrensen. Denne
ble fra 1.1.04 utvidet fra 4 nm til 12nm.
Innledende bestemmelser og aktsomhetsplikt
• Alle som oppholder seg eller har virksomhet på Svalbard, skal vise hensyn og opptre
varsomt så naturmiljø og kulturminner ikke påføres unødig skade eller forstyrrelse (§ 5).
• Tiltakshaver skal sørge for at alle som utfører arbeid i virksomheten eller deltar i
aktiviteten som virksomheten er ansvarlig for, er kjent med reglene i eller i medhold av
loven om beskyttelse av Svalbards flora, fauna, kulturminner og naturmiljøet for øvrig
(§ 5).
• Føre-var-prinsippet og den samlede belastning på naturmiljø og kulturminner skal legges
til grunn for forvaltningen (§§ 7 og 8).
28

Verneområder
Loven fastsetter at det skal være verneområder på Svalbard som omfatter variasjonsbredden
av naturtyper og landskapsformer, bidrar til å sikre områder med særskilte naturhistoriske
eller kulturhistoriske verdier, beskytter økosystemene på land og i havet og som bidrar til å
opprettholde villmark og uberørt natur (§ 11).
Det er egne fredningsforskrifter for de enkelte verneområdene, som forbyr eller regulere
virksomhet og ferdsel. Se nedenfor.
Flora og fauna
Flora og fauna på land og i sjøen skal forvaltes slik at artenes naturlige produktivitet,
mangfold og leveområder bevares, og Svalbards villmarksnatur sikres for fremtidige
generasjoner. Innenfor denne rammen kan det finne sted en kontrollert og begrenset høsting
(§ 24).
• All flora og fauna med egg, reir og bo er fredet og ingen må skade eller fjerne flora (§ 25).
• Fredningen av flora er ikke til hinder for lovlig ferdsel eller godkjent virksomhet (§ 28).
Innsamling av sopp, og av tang og tare til privat forbruk, er tillatt (§ 29).
• Ingen må bruke skipsfløyte, løsne skudd eller volde annen kraftig støy nærmere et
fuglefjell enn en nautisk mil i tiden 1. april til 31. august (§ 30).
• Det er forbudt å lokke til seg, forfølge eller ved annen aktiv handling oppsøke isbjørn slik
at den blir forstyrret eller det kan oppstå fare for mennesker eller isbjørn (§ 30).
• Fallvilt og skjelett eller skjelettdeler tilhører staten ved Svalbards miljøvernfond og kan
ikke tas med inn fra funnstedet (§ 94).
I tilknytning til dette kapitlet i loven er det vedtatt forskrift om høsting. Se nedenfor.
En egen forskrift om kvote for jakt på rein og rype ble vedtatt 4. august 2003. Den avløste
tidligere bestemmelser fra 1998.
Kulturminner
Svalbards kulturminner skal vernes og ivaretas som en del av Svalbards kulturarv og identitet
(§ 38).
Følgende kulturminner er automatisk fredet:
• faste kulturminner fra 1945 eller tidligere;
• løse kulturminner fra 1945 eller tidligere, når de kommer for dagen tilfeldig, ved
undersøkelse, utgraving eller på annen måte;
• kulturminner yngre enn 1945 med særskilt kulturhistorisk verdi, fredet ved vedtak av
direktoratet.
Spor etter menneskegraver av alle slag, herunder kors og andre gravmarkeringer, samt bein og
beinrester i og på markoverflaten og skjelettrester på slakteplasser for hvalross og hval, og i
forbindelse med selvskudd for isbjørn, er faste kulturminner som er fredet uavhengig av alder
Automatisk fredete kulturminner har en sikringssone på 100 m i alle retninger (§ 39).
Ingen må skade, grave ut, flytte, fjerne, forandre, tildekke, skjule eller skjemme et fredet
kulturminne med sikringssone, eller sette i gang tiltak som kan medføre fare for at slikt skjer.
29

I sikringssonen er det ikke tillatt å sette opp telt, brenne bål eller lignende.
Sysselmannen kan regulere, herunder forby, ferdsel innenfor sikringssonen (§ 42).
Arealplanlegging
Gjennom arealplaner skal arealbruken i planområdene avklares (byggeområder, hytteområder,
områder for veier, kaier m.m., kulturminne-, natur- og friluftsområder osv.).
• Bosetting og næringsvirksomhet skal som hovedregel lokaliseres til planområdene, og slik
at miljøulempene blir minst mulig (§ 56).
• Det skal utarbeides konsekvensutredning for tiltak som kan få mer enn ubetydelig
virkning for naturmiljøet utenfor planområdene eller kan få betydelig og langvarig
virkning for miljøet i et planområde (§ 59).
Det er vedtatt arealplaner for Longyearbyen, Svea og Ny-Ålesund. Disse ble vedtatt før
svalbardmiljøloven trådte i kraft, med hjemmel i Arealplanforskriften av 24.01.97. Arbeidet
med arealplan for Barentsburg og Colesbukta pågår.
I tilknytning til disse kapitlene i loven er det vedtatt forskrift om konsekvensutredninger og
avgrensing av planområdene. Se nedenfor.
Forurensning og avfall
• Ingen må ha, gjøre eller sette i verk noe som kan medføre fare for forurensning uten at
dette er lovlig etter svalbardmiljøloven (§ 65).
• Ingen må etterlate avfall utenfor planområdene (§ 71)
• Ingen må slippe ut avfall i sjøen fra skip eller annet fartøy.
Utslipp av rent matavfall fra småbåter eller av sanitært avløpsvann i åpen sjø, er likevel
Tillatt (§ 67).
• Dumping og forbrenning av avfall eller annet materiale fra skip eller annet fartøy er
forbudt (§ 68).
I tilknytning til dette kapitlet er det fastsatt en forskrift om miljøgifter, avfall og gebyrer for
avløp og avfall.
Ferdsel
All ferdsel på Svalbard skal foregå på en måte som ikke skader, forsøpler eller på annen måte
forringer naturmiljøet eller kulturminner eller fører til unødig forstyrrelse av mennesker eller
dyreliv (§ 73).
Sysselmannen kan:
• forby ferdselsformer eller fremkomstmidler som volder særlig belastning på naturmiljøet
(§ 74).
• utenom verneområdene forby eller regulere ferdsel i avgrensete områder i hele eller deler
av året når dette anses nødvendig for å beskytte naturmiljø, kulturminner, drikkevannsforsyning
eller vitenskapelige undersøkelser (§ 75).
30

Kongen kan gi forskrift om at den som besøker Svalbard, skal betale et gebyr. Gebyr kan ikke
pålegges fastboende. Gebyret går inn i Svalbards miljøvernfond (§ 78).
Motorferdsel
Motorkjøretøy
Motorferdsel utenom opparbeidet vei eller plass er i utgangspunktet forbudt (§ 79).
Ved forskrifter kan motorferdsel i terrenget tillates på:
• bar eller tint mark i særskilte traseer eller til bestemte formål (§ 80).
• snødekt og frossen mark samt på islagte vassdrag og sjøområder for bestemte formål og i
områder og traseer.
• De fastboende skal ha en mer omfattende adgang til motorferdsel på snødekt og frossen
mark samt på islagte vassdrag og sjøområder slik motorferdsel enn tilreisende (§ 81).
Motorfartøy
• Motorferdsel i vassdrag er bare lovlig med tillatelse fra Sysselmannen (§ 82).
• Motorferdsel med vannscooter er ikke tillatt (§ 82).
• Sysselmannen kan gi forskrifter om motorferdsel til sjøs, blant annet for å fastsette
seilingsleder eller områder hvor det ikke kan seiles, hastighetsbegrensninger og
bestemmelser om oppankring og ilandstigning (§ 82).
• Departementet kan gi forskrift om forbud mot bruk av bestemte typer farkoster (§ 82).
Luftfartøy
• Det er ikke tillatt for luftfartøy å lande på skip eller på land eller vann utenom
landingsplass som har konsesjon eller er godkjent etter luftfartsloven (§ 83).
• Ingen må fly nærmere enn en nautisk mil fra større, kjente konsentrasjoner av pattedyr og
fugl (§ 83).
• Sysselmannen kan gi forskrift om minstehøyder for luftfartøy og om forbud mot bruk av
luftfartøy til turistformål (§ 83).
Det er vedtatt forskrift om leiropphold og forskrift om ferdsel med motorkjøretøy i terrenget
og om bruk av luftfartøy til turistformål på Svalbard. Se nedenfor.
Hytter
Fritidshytter kan bare eies eller leies av:
• den som er eller har vært fastboende på Svalbard,
• sammenslutninger som har sitt hovedsete på Svalbard, og som har ansatte eller
medlemmer som i hovedsak er fastboende ( § 85)
Ingen kan eie eller leie mer enn to fritidshytter.
Forskrifter til svalbardmiljøloven
Forskrift om høsting
31

Forskriften regulerer utøvelse av jakt, fangst og ferskvannsfiske på Svalbard.
For sjøpattedyr (sel og hval) gjelder forskriften kun stedegne sjøpattedyr.
Det er lagt til grunn at dyrelivet skal forvaltes slik at artene gis anledning til å utvikle seg mest
mulig upåvirket av menneskelig virksomhet og at artenes naturlige produktivitet og mangfold
skal bevares. Adgangen til høsting er i hovedsak begrunnet med lokalbefolkningens
rekreasjonsbehov.
• Det er tillatt med jakt/fangst på fjellrev og jakt på svalbardrein, svalbardrype,
kortnebbgås, polarlomvi, ringsel og storkobbe og fiske etter svalbardrøye (§ 7).
• Jakt/fangst av fjellrev, jakt på svalbardrein og garnfiske etter røye er forbeholdt de
fastboende (§ 11).
• Det er innført kvote på jakt av svalbardrype: 10 ryper pr. dag for fastboende og 5 ryper
totalt for tilreisende.
• All høsting krever at det løses hhv. jakt- og fiskekort og krav om rapportering av fangst (§
12).
Forskriften inneholder detaljerte bestemmelser om generelle krav til utøvelse av høsting og
sanking, vilkår for jakt og fangst, om jegerprøve og skyteprøve, om utøvelse av fiske og jakt
og spesifikt om fellingstillatelser på svalbardrein.
Motorferdselforskriften
Ferdsel på Svalbard med motorkjøretøy eller luftfartøy skal foregå på en måte som ikke
skader, forsøpler eller på annen måte forringer naturmiljø eller kulturminner eller fører til
unødig forstyrrelse av mennesker eller dyreliv (§ 4).
I utgangspunktet er all ferdsel med motorkjøretøy i terrenget er forbudt (§ 5).
• I planområdene er det åpnet for nødvendig kjøring på bar og tint mark til visse formål,
men ikke i forbindelse med turisme og friluftsliv (§ 6).
• På snødekt og frossen mark samt på islagte vassdrag er det definert områder der hhv.
fastboende og tilreisende kan bruke snøscooter og beltevogn (§ 8). Området der
tilreisende kan kjøre er begrenset til Nordenskiöld Land, Bünsow Land og tilliggende
islagte sjøområder. Fastboendes mulighet for kjøring begrenses av verneområdene fra
1973 og to scooterfrie områder. (I det største scooterfrie området kan fastboende kjøre før
1. mars hver sesong).
• Bruk av luftfartøy til sightseeing er forbudt på Svalbard (§ 11).
• Når særlige grunner foreligger, kan Sysselmannen gi tillatelse til ferdsel med
motorkjøretøy i terrenget ut over det som er tillatt etter forskriften her og til bruk av
luftfartøy til turistformål (§ 12).
Leirforskriften
Forskriften gjelder enhver som planlegger eller gjennomfører telting eller leiropphold på
Svalbard. Ved telting eller leiropphold som organiseres av reisearrangør i henhold turistforskriften
er reisearrangøren ansvarlig for at bestemmelsene i forskriften blir fulgt (§ 2).
• Enhver som planlegger telting eller leiropphold utenfor planområdene og i planområder
uten godkjent arealplan skal ha tillatelse etter svalbardmiljøloven § 57 når slik telting eller
leiropphold inngår som et fast overnattingstilbud for allmennheten (§ 3).
32

• Enhver som planlegger telting eller leiropphold på samme lokalitet i en uke eller mer skal
melde fra om dette til Sysselmannen (§4).
• Sysselmannen kan kreve at meldte planer for telting eller leiropphold endres, herunder
stille bestemte krav til utstyret, plasseringen og organiseringen av leiren. Det samme
gjelder gjennomføring av telting eller leiropphold som er i gang. I særlige tilfelle kan
Sysselmannen nedlegge forbud mot planlagt telting eller leiropphold eller den videre
gjennomføringen av slik telting eller leiropphold som allerede er påbegynt (§ 5).
• Telting og leiropphold skal gjennomføres slik at skade eller slitasje på vegetasjon i størst
mulig grad unngås. Telt og andre installasjoner skal så langt det er mulig legges på
vegetasjonsfri mark (§ 6).
• Telting eller annet leiropphold er forbudt i en avstand av 100 meter fra hytter. Innenfor
sikringssonen rundt kulturminner er telting, leiropphold, bålbrenning og lignende forbudt
(§ 7).
• Steiner, stokker og annet som brukes på teltduk, eller til bardunering, levegg, sitteplass
samt andre installasjoner i forbindelse med leiroppholdet, skal ryddes og bringes tilbake
der de ble funnet. Alt utstyr og avfall skal fjernes når teltingen eller leiroppholdet
avsluttes (§ 8).
• Det skal ikke brennes bål på vegetasjonsdekket mark eller direkte på mark dekket av
moldjord. Bålplass skal ryddes og restene etter bålet skal så langt som mulig fjernes etter
bruk (§ 9).
• Enhver som gjennomfører telting eller leiropphold på Svalbard plikter å ha gjort seg kjent
med informasjon og anbefalinger om nødvendige tiltak for å unngå fare for angrep fra
isbjørn og for å kunne avverge et slikt angrep uten å skade eller avlive dyret (§ 10).
• Det skal iverksettes nødvendige tiltak for å unngå fare for angrep fra isbjørn og for å
kunne avverge et slikt angrep uten å skade eller avlive dyret. Det skal være
hensiktsmessige midler i leiren for skremming og jaging av isbjørn. Ved telting eller
leiropphold i meldepliktige leirer skal området sikres med minst ett anerkjent
hjelpemiddel for varsling av isbjørn (§ 11).
Forskrift om konsekvensutredninger og avgrensing av
planområdene på Svalbard
Formålet med en konsekvensutredning er å klargjøre mulige negative virkninger en
virksomhet kan ha for villmark, landskapselementer, flora, fauna og kulturminner (§ 2).
Virksomheter som trenger tillatelse etter svalbardmiljøloven og som kan få:
• mer enn ubetydelig virkning for naturmiljøet utenfor planområdene, eller
• betydelig eller langvarig virkning for miljøet i planområdene
skal konsekvensutredes av tiltakshaver (§ 3).
Virgohamna
Kulturmiljøet i Virgohamna er sårbart og preget av slitasje etter mange års ferdsel. Området
ble derfor fredet av Riksantikvaren 03.05.2000 med hjemmel i Kulturminneforskriftens § 20
og det ble innført et generelt ferdselsforbud, med mulighet for dispensasjon. Forskriften skal
omhjemles til svalbardmiljøloven.
Sysselmannen kan gi tillatelse til ferdsel i Virgohamna.
33

• Den som får tillatelse til ferdsel i Virgohamna kan ta med inntil 12 personer pr. gang inn i
kulturminneområdet, og skal påse at han/hun selv og de øvrige medlemmer av gruppen er
kjent med og overholder vilkårene for besøket og de forskrifter som for øvrig gjelder for
naturmiljøet og om kulturminner på Svalbard.
• Den enkelte turoperatør/reisearrangør kan søke på vegne av sine turguider. Disse må være
navngitte i søknaden. Søker er ansvarlig for at disse er gjort kjent med vilkårene i
tillatelsen.
• Den enkelte turguide er ansvarlig overfor sin gruppe av besøkende på plassen.
• Under oppholdet i Virgohamna må ingen trå på bygningsdeler eller andre etterlatenskaper,
som spekkovner, graver, tufter, treverk, gjenstander av jern, keramikk, glass, deponier
med jernfilspon, mm. I områder med særlig sårbare kulturminner er det et absolutt
ferdselsforbud.
• Det må ikke etterlates spor på stedet i forbindelse med besøket (søppel, flytting av
naturlige stein, drivtømmer, mm.).
Magdalenefjorden
Gravneset i Magdalenefjorden er pr. i dag det mest besøkte stedet på Svalbard utenfor
bosetningene. Summen av alle enkeltbesøkene hvert år innebærer skader på gravfeltet (tråkk,
grafitti, souvenirjakt på beinrester, bålbrenning i gravene, fjerning av trerester fra kistene med
mer). Gravfeltets tålegrense er overskredet, og området har tydelige ferdselsskader i form av
markerte stier, sandflukt og områder der vegetasjonen helt eller delvis er slitt bort.
På bakgrunn av dette besluttet Sysselmannen i 2002 å gjerde inn gravfeltet med hjemmel i
svalbardmiljøloven § 45.
I 2004 vedtok Sysselmannen ferdselsforbud innenfor inngjerdet område med hjemmel i
svalbardmiljøloven § 42, 3 ledd.
Verneområder
Til sammen er ca. 64 % av landarealet på Svalbard vernet i en eller annen form.
Følgende forskrifter er bestemmende for forvaltningen av verneområdene på Svalbard:
• Opprettelse av fuglereservater og større naturvernområder på Svalbard, 1973
• Bestemmelser for Sør-Spitsbergen nasjonalpark, Forlandet nasjonalpark, Nordvest-
Spitsbergen nasjonalpark, Nordaust-Svalbard naturreservat, Søraust-Svalbard
naturreservat og 15 fuglereservater langs vestkysten av Spitsbergen, 1973
• Fredningsbestemmelser for Moffen naturreservat på Svalbard, 1983.
• Forskrift om ferdselsforbud på Kong Karls Land, 1983.
• Bjørnøya naturreservat, fredningsforskrift. Kgl. res. av 16.08.02.
• Fredningsforskrift for Ossian Sars naturreservat på Svalbard, 2003.
• Fredningsforskrifter for Nordenskiöld Land nasjonalpark, Sassen-Bünsow Land
nasjonalpark, Nordre Isfjorden nasjonalpark, Hopen naturreservat og Festningen
geotopvernområde, 2003.
Fredningsforskriftene - verneområdene fra 1973
34

I disse områdene er det forbud mot tekniske inngrep, motorisert ferdsel og landing med
luftfartøy og dyre- og plantelivet og fossiler er fredet. På Kong Karls Land er det helårlig
ferdselsforbud, men det på Moffen er ferdselsforbud i tidsrommet 15. mai – 15. september.
Med hjemmel i fredningsforskriften kan Sysselmannen gi fastboende på Svalbard adgang til å
• kjøre snøscooter i nasjonalparkene
• jakte rype i nasjonalparkene
Sysselmannen kan i samråd med Direktoratet for naturforvaltning:
• fastsette bestemmelser om minstehøyde for luftfartøy og om ferdsel på sjøen i
naturreservatene og nasjonalparkene
• forby ferdsel på land eller sjø i naturreservatene når det anses nødvendig for å bevare
plante- og dyrelivet.
Fredningsforskriftene - verneområdene fra 2003
Fredningsforskriftene for disse verneområdene legger ikke restriksjoner som vil påvirke
turistnæringen og friluftslivet i nevneverdig grad, ut over det som følger av
svalbardmiljøloven og tilhørende forskrifter. Bruk av arealene i forbindelse med turisme og
friluftsliv og eksisterende hytter vil kunne foregå som før. Snøscooterkjøring på snødekt og
frossen mark og høsting er tillatt (med unntak av i Hopen naturreservat).
Andre relevante forskrifter
Turistforskriften
Med bakgrunn i den forventede utviklingen i reiselivsnæringen på Svalbard og overordnede
mål for denne utviklingen, fastslo man i St.meld. nr. 50 (1990-91) at en forskrift om turisme
på Svalbard ville være et viktig ledd i arbeidet med å utvikle og styre denne virksomheten.
turistforskriften ble vedtatt i 1991 og er senere revidert i 1998 og 2002.
Formålet med forskriften er å regulere turisme og annen reisevirksomhet på Svalbard, særlig
for å sikre
- de reisendes sikkerhet
- at reiseopplegget ikke forringer Svalbards miljø
- at turopplegget tar hensyn til allmennhetens opplevelse av villmark og lokalkultur
- at øvrige lover og forskrifter blir overholdt.
• Reisearrangør og turisttransportør har ansvar for deltakernes sikkerhet og skal påse at
deltakerne er kjent med og overholder aktuelle lover og bestemmelser, særlig
miljøbestemmelsene (§ 5).
• Reisearrangør skal ha forsikring/garanti for redningsutgifter. Også individuelle reisende
må ha forsikring/garanti i områder med meldeplikt (§ 6).
• Reisearrangør skal melde planlagte turopplegg i god tid før hver sesong og senest en
måned før opplegget markedsføres (§ 7).
• Turisttransportør skal melde fra om planlagte utsettinger av personer utenfor bebodde
områder (§ 7).
• Ved turer til sjøs skal det gis melding om seilingsplan og planlagte ilandstigninger (§ 7).
35

• Individuelle reisende som ikke er bosatt på Svalbard skal melde fra om turopplegg utenfor
forvaltningsområde 10 (§ 7).
• Individuelle reisende som er bosatt på Svalbard skal melde turopplegg til nasjonalparkene
og naturreservatene (§ 7).
Sysselmannen kan kreve:
• at turopplegg endres eller forby turopplegg dersom det er i konflikt med formålet med
forskriften.
• at reisearrangør dokumenterer tilstrekkelig og relevant kunnskap om lokale forhold og at
turoperatører gir Sysselmannen tilbakemelding etter gjennomført aktivitet (§ 7).
Forskrift om kontroll med passasjerskip på Svalbard av 29. juni
1984 nr. 1319
Sjødyktighetslovens bestemmelser får anvendelse for norske skip i fart på Svalbard.
Utenlandske skip blir i liten grad underlagt samme kontroll som på fastlandet. Regelverket for
havnestatskontroll (havne- og farvannsloven) gjelder ikke for Svalbard, men det er gitt en
egen forskrift om kontroll av passasjerskip.
Etter denne forskriften skal Sysselmannen kontrollere:
• at passasjerskip har sertifikat for å føre passasjerer i Svalbards territorialfarvann og
• at de er forsvarlig bygget og utrustet for den fart de benyttes til.
Forskriften gjelder kontroll av alle skip uansett nasjonalitet, men forskriftens krav er at de
oppfyller flaggstatens sertifikatkrav og krav til konstruksjon for fart i Svalbards farvann.
Forvaltningsplaner
Forvaltningsplan for friluftsliv og turisme
Som en oppfølging av St.meld. nr. 50 (1990-91) Om næringsutvikling på Svalbard, fikk
Miljøverndepartementet i 1995 utarbeidet en forvaltningsplan for friluftsliv og turisme på
Svalbard. Planens formål er å bidra til å sikre at utviklingen av turisme og friluftsliv skjer
innefor rammen av hva natur og kulturminner tåler og på en slik måte at Svalbards preg av
urørt villmark ikke endres. Planen er en rammeplan som setter opp langsiktige retningslinjer
for turisme og friluftsliv.
I praksis er planen en arealplan som fastsetter ”mål” for akseptabel bruk og belastning i ulike
geografiske områder på øygruppa.
Det er laget et klassifiseringssystem med fire forvaltningskategorier: naturreservat,
nasjonalpark, friluftslivsområde og turområde. På bakgrunn av disse kategoriene og forslag til
ulike forvaltningstiltak er Svalbard delt inn i 10 geografisk fastlagte forvaltningsområder.
Forvaltningsplanen forutsetter at Sysselmannen utarbeider en detaljert handlingsplan, som på
faglig grunnlag tar for seg den praktiske iverksettingen av forvaltningsplanen. En slik
handlingsplan er ikke utarbeidet og forvaltningsplanen er heller ikke revidert hvert fjerde år
slik det var lagt opp til.
36

Forvaltningsplanen har derfor ikke blitt den redskapen den var tiltenkt å være, men har likevel
hatt en funksjon. Forvaltningsområde 10, turområdet, har blitt brukt som grense for
meldeplikt i turistforskriften og som en avgrensing for det området der tilreisende kan kjøre
snøscooter.
I tillegg var Forvaltningsplanen med på å danne grunnlaget for en politisk beslutning om at
det kan legges til rette for utvikling av turisme innen turområdet, mens det i nasjonalparker og
spesielt naturreservater bør søkes å begrense turismen.
Forvaltningsplaner for vernede områder
En forvaltningsplan for et verneområde skal beskrive verneverdiene, bruken av området og
hvilke utfordringer dette skaper, formulere mål og strategier for forvaltningen, gi
retningslinjer for praktiseringen av fredningsforskriften og foreslå praktiske tiltak.
Det er utarbeidet en slik forvaltningsplan for Bjørnøya naturreservat. Planen inneholder mål,
strategier og tiltak for bl.a. oppsyn, miljøovervåking, jakt, fiske, hytter og informasjon.
På slutten av 1990-tallet ble det utarbeidet et utkast til forvaltningsplan for Nordvest-
Spitsbergen nasjonalpark. Planen ble imidlertid ikke ferdigstilt og vedtatt. Turisme, friluftsliv
og ferdsel er sentrale problemstillinger i denne nasjonalparken, men det ble vanskelig å lage
og iverksette en egen plan for dette området, uten de mer overordnede diskusjonene på dette
feltet.
I 2005 skal det lages forvaltningsplan for Hopen naturreservat.
Kulturminneplanen
Kulturminneplanen for Svalbard (2000-2010) er utarbeidet av Sysselmannen i samarbeid med
Riksantikvaren. Planen er et styringsdokument i forvaltningen av kulturminner og kulturmiljø
på Svalbard og er en statusrapport for og en evaluering av disse. Den er i liten grad en
detaljplan for tiltak, men angir hovedlinjene og prioriteringsrekkefølgene for den generelle
forvaltningen av kulturminner og kulturmiljø på Svalbard. Prioriteringene og
forvaltningstiltakene som ligger som føringer i planen har sitt utgangspunkt i
svalbardmiljøloven kap. 5 Kulturminner, men kulturminneplanen i seg selv er ikke juridisk
bindende.
37

I planen blir det lagt vekt på utfordringer relatert til kulturminneforvaltning, spesielt når det
gjelder
• forvaltningsprinsipp
• kunnskapsutvikling
• overvåking
• vedlikehold og skjøtsel
• informasjon og formidling
Reiselivsplan for Svalbard
I Stortingsmelding nr 50 (1990-1991) Om næringstiltak på Svalbard, ble
Næringsdepartementet gitt hovedansvaret for utvikling av reiselivet som næring på Svalbard.
Næringsdepartementet gav Svalbard Næringsutvikling AS (SNU) i oppgave å utarbeide en
Reiselivsplan for Svalbard. Planen ble skrevet i nært samarbeid med den lokale
reiselivsnæringen og var ferdig i 1994.
Planen tar for seg reiselivsutviklingen, beskriver lover og regler, politiske målsetninger, peker
på ressurspotensialet og markedssituasjonen, og lister en rekke tiltak som bør iverksettes.
Planen ble fulgt opp i 1997 med dokumentet ”Reiselivsplan for Svalbard, utfordringer og
strategier”.
For reiselivsnæringen har planen vært førende for utviklingen og holdninger i næringen.
Overordnede mål utarbeidet i 1994 er fortsatt gjeldende for Svalbard Reiselivsråd:
• Reiselivsnæringen skal tilpasses de overordnede mål for norsk Svalbardpolitikk
• Reiselivsnæringen skal være miljøvennlig.
• I profileringen av Svalbard skal høyarktisk natur, sikkerhet og miljøansvarlighet være
hovedelementer.
• Reiselivsnæringen skal utvikle helårig aktiviteter og sysselsetting.
• Reiselivsnæringen skal være forretningsmessig lønnsom.
• Longyearbyen skal være utgangspunktet for all reiselivsvirksomhet på øygruppen.
• Kunnskap og kompetanse skal være bærende produktelementer i turismen på Svalbard.
• For bedre å ta hensyn til miljøet og øke sikkerheten skal reiselivsproduktet i sin helhet
kvalitetssikres.
• Mest mulig av turismen skal foregå i organiserte former.
• Reiselivsutviklingen skal styres og evalueres.
En rekke av de tiltakene som ble skissert i 1994 er senere iverksatt, mens på andre områder
har situasjonen endret seg slik at gjennomføring ikke har vært aktuelt.
38

Andre reise- og friluftslivsrelaterte tiltak og
aktiviteter
Sysselmannen på Svalbard
Informasjonstiltak
Sysselmannen benytter ulike informasjonstiltak overfor tilreisende og fastboende som ferdes
på Svalbard. Målet med informasjonen er å gi kunnskap om øygruppas sårbare naturmiljø og
kulturminner, samt å fokusere på sikkerhet. Sysselmannen informerer også om hvordan man
skal opptre i felt på Svalbard.
Gjennom personlig kontakt med både fastboende, tilreisende og reisearrangører formidles
informasjon. Overfor individuelle tilreisende og reisearrangører er korrespondanse en viktig
kanal for å spre informasjon og kunnskap.
Andre informasjonstiltakene er i første rekke egenproduserte trykksaker som distribueres av
turoperatører, Svalbard Reiseliv og Sysselmannen, men fra januar 2000 ble også internett en
viktig informasjonskanal.
Trykksaker
Blant de mest sentrale trykksakene nevnes spesielt:
”Opplev Svalbard på naturens premisser”
Det relativt store informasjonsheftet gir en generell informasjon om Svalbard og fokuserer
spesielt på miljøvern, herunder lover og regler, samt veiledning for sikker og miljøforsvarlig
ferdsel i naturen på Svalbard.
”Ta isbjørnfaren på alvor”
Dette er en liten folder om isbjørn. Heftet fokuserer spesielt på sikkerhet i forhold til isbjørn.
”Scooterkjøring i Longyearbyen”
Folderen ble produsert i samarbeid med Longyearbyen lokalstyre og gir råd og veiledning om
hvordan man bør forholde seg når man skal kjøre snøscooter i Longyearbyen.
I forbindelse med at svalbardmiljøloven trådte i kraft ble det utarbeidet to nye
informasjonsfoldere som i første rekke fokuserer på lover og regler ved ferdsel på Svalbard.
Den ene retter seg mot fastboende og heter ”Ta vare på svalbardnaturen”, mens den andre
”Når du ferdes på Svalbard”, retter seg mot tilreisende. Det ble videre utarbeidet en
samleperm med relevante lover og forskrifter som er distribuert til reisearrangører, bedrifter
og relevante miljøer.
I tillegg til heftet ”Opplev Svalbard på naturens premisser” har Sysselmannen produsert en
serie hefter med samme layout. Disse formidler bred kunnskap om viktige kulturminner og
kulturmiljø på Svalbard. De seks stedene eller områdene som foreløpig har blitt omtalt i egne
hefter er valgt ut blant annet med bakgrunn i ferdselsmønstret til tilreisende og fastboende.
39

Disse er:
• Hiorthhamn – Kulldrift under vanskelige forhold
• Villa Fredheim – Hilmar Nøis fangststasjon og hjem
• Virgohamna – I lufta mot Nordpolen
• Smeerenburg, Gravneset – Europas første ”oljeeventyr”
• Isfjorden – En reise gjennom Svalbards natur- og kulturhistorie
Et hefte om Longyearbyen er under utarbeidelse.
Det er publisert en informasjonsbrosjyre om kulturminneområdet Ny-London. Brosjyren
distribueres av Kings Bay til ansatte og besøkende i Ny-Ålesund, og av Sysselmannen til de
som skal besøke stedet.
Internett
Internett er blitt en stadig viktigere informasjonskanal. Blant de som henvender seg til
Sysselmannen, har langt de fleste tilgang på internett og mange har besøkt Sysselmannens
hjemmesider.
Sysselmannen ønsker å gjøre hjemmesidene så fullstendig som mulig, slik at publikum skal
finne det de søker der. Også Sysselmannens store hefteserie om kulturminner og kulturmiljøer
er tilgjengelig på internett.
Annet
Sysselmannen gir også informasjon til turister og andre som ferdes på Svalbard gjennom
skriftlig korrespondanse og personlig kontakt ved besøk hos Sysselmannen. Ovenfor
fastboende brukes også annonser i enkelte sammenhenger. Foredragsvirksomhet og deltakelse
på ulike kurs og seminarer er også del av virksomheten.
Ferdselsreguleringer
I hele eller deler av enkelte verneområder er det ferdselsbegrensninger i form av
ilandstingningsforbud hele eller deler av året. Dette gjelder de 15 fuglereservatene, Moffen
naturreservat, Kong Karls Land og deler av Bjørnøya naturreservat. Dette følger av
fredningsforskriften for det enkelte område.
I tillegg har Sysselmannen innført ferdselsreguleringer i Virgohamna og på Gravneset i
Magdalenefjorden, se ovenfor.
Skilting og andre fysiske tilretteleggingstiltak
Fysiske tiltak for å regulere ferdsel har i liten grad vært brukt på Svalbard. Dette fordi slike
tiltak kan representerer et inngrep i naturmiljøet eller kulturminnene og redusere
opplevelsesverdien. Omfanget av skilting og annen fysisk tilrettelegging er derfor begrenset
til steder der slike tiltak er spesielt påkrevd.
Tidligere ble det satt opp en del plastbelagte standardskilter som viste at hytter eller andre
objekter var fredede kulturminner. Disse skilt informerer kun om fredningsstatus, ikke om de
40

miljøverdier kulturminnene representerer, og har liten holdningsskapende virkning. Slike skilt
fjernes i dag etter hvert som de forfaller eller synes å bryte for mye med det omkringliggende
landskap og kulturminnene der.
Informasjonstiltak i form av store skilt ble gjennomført på kulturminnelokalitetene Gravneset
i Magdalenefjorden, Virgohamna og Smeerenburg i 1996.
Miljøovervåking
Siden 1997 har Sysselmannen foretatt systematisk overvåking av enkelte utsatte og
høyprioriterte kulturminnelokaliteter på Svalbard. På disse lokalitetene er det satt opp et
permanent koordinatsystem hvor alle relevante strukturer måles inn. Overvåkingen skjer ved
gjentatte luftfotograferinger og supplerende bakkedokumentasjon med utgangspunkt i
koordinatsystemet og dokumentert referansetilstand. Avhengig av trusselbildet foregår
overvåkingen med 1-5 års intervaller.
Målet med overvåkingen er å følge med i prosesser som bryter ned kulturminnene. Kunnskap
om naturlig og menneskeskapt nedbrytning av kulturminner har tidligere vært mer eller
mindre fraværende som beslutningsgrunnlag i kulturminneforvaltningen. Økt innsyn i disse
prosessene vil gi grunnlag for sikrere og mer langsiktige prioriteringer av vernetiltak og
forvaltningsgrep.
Metoden overvåker:
• naturlig erosjon (strand, elveløp, masseglidning)
• ferdselsskader (slitasje og skade på kulturminner og vegetasjonsdekke, fjerning av løse
kulturminner og naturlige objekter, samt tilførsel av avfall og nye strukturer)
I 2003 var det etablert overvåkingsfelt på 30 lokaliteter. Programmet planlegges utvidet etter
hvert. Flere opplysninger om dette finnes i Sysselmannens rapporter: Overvåking av
kulturmiljø på Svalbard (rapport 3/1999) og Kulturminneplan for Svalbard 2000-2010
(rapport 2/2000).
Som ledd i gi et best mulig og oppdatert grunnlag for den årlige tildeling av fellingskort for
rein foretar Sysselmannen årlig tellinger i samtlige jaktområder ca. medio juli. De viktigste
data er antall dyr, kalveandel og dødelighet sist vinter. Som ledd i generell overvåking av
naturtilstanden telles også rein i utvalgte områder og hvalross på liggeplassene i forbindelse
med feltinspektørtjenesten og Sysselmannens årlige rundtokt. Det foretas også årlige tellinger
av gjess på ankomststedene på våren langs Spitsbergens vestkyst. Dette er primært for å øke
kunnskapen om betydningen av ulike lokaliteter og samtidig få data på ringmerka gjess,
spesielt av artene kortnebbgås og ringgås.
Feltinspektører
Feltinspektørvirksomheten hos Sysselmannen har eksistert siden 1994. I perioden fra
sankthans til midten av august er tre feltlag utplassert. Geografisk spenner deres
arbeidsområder fra nordvest i Isfjorden, opp langs nordvestkysten av Spitsbergen og østover
til Wijdefjorden. Formålet er oppsyn med turisme, natur og kulturminner, samt gjennomføring
av ulike naturfaglige gjøremål. For best mulig ressursutnyttelse, er feltlagene tverrfaglig
sammensatt med én tjenestemann med politifaglig bakgrunn og én med naturfaglig bakgrunn.
41

Sistnevnte må ha gjennomgått basiskurs for naturoppsyn, og får tildelt begrenset
politimyndighet ved tiltredelse hos Sysselmannen.
Feltinspektørtvirksomheten har vært konsentrert på nordvestkysten av Spitsbergen hvor
ferdselen har vært størst. Inspektørene skal blant annet kontrollere båter og individuelle
reisende i tillegg til å drive informasjon og veiledning.
Kontrollene skal i første rekke ha forebyggende virkning. Gjennom informasjon er det et mål
å øke kunnskapen og respekten for miljøbestemmelsene. Feltinspektørene kontrollere også at
ferdselsrestriksjoner og meldeplikt overholdes. Sistnevnte er bl.a. viktig i forhold til
muligheten for å finne frem til hvem som står bak miljøkriminalitet, og er med på å
opprettholde en reell følelse av oppdagelsesrisiko. Inspektørene har også fokus på at ferdselen
foregår på en sikkerhetsmessig forsvarlig måte.
Annen kontroll- og inspeksjonsvirksomhet
Årlig blir det på høsten gjennomført et tre-ukers inspeksjonstokt. Det blir da seilt rundt hele
Svalbardarkipelet (unntatt Bjørnøya og Hopen), med Sysselmannens tjenestefartøy og foretatt
ilandstigninger med båt/helikopter for inspeksjoner, ilandsetting av drivstoff til helikoptrene,
samt foretatt observasjoner, tellinger, fiske og registreringer. Videre blir det foretatt
inspeksjoner pr. helikopter over de mer fjerntliggende områdene. Hensikt med turen er:
• Som ledd i suverenitetshevdelsen skal alle områder på Svalbard overflys, eventuelt
inspiseres med ilandstigning med båt eller helikopter, minst en gang årlig.
• Utplassering av fueldepot for helikopter som ledd i redningsberedskapen på øygruppen.
• Overvåke miljøtilstanden på alle deler av øygruppen, inkludert registrering og innsamling
av miljødata.
• Reparasjon/vedlikehold av hytter etter nærmere angitte planer.
• Rydding av søppel i strandsonen. Videre rydding andre steder hvor det observeres ting
som skal fjernes.
• Inspeksjoner i bestemte områder etter aktivitet av politimessige interesse.
• Inspisere/registrere/dokumentere/vedlikeholde kulturminner i samsvar med særskilt plan.
• Sjekke synlige spor etter turister og annen ferdsel.
Utover dette hovedtoktet blir det i tiden mai til desember gjennomført en rekke andre
oppsyns- og inspeksjonstokt med Sysselmannens tjenestefartøy, inspeksjonsbåter og
helikoptre.
Oppsynstjenesten utføres ofte i et samarbeid mellom politi- og miljøvernavdelingen hos
Sysselmannen, for eksempel oppsyn og kontroll av jakt og fiske. Sysselmannen utfører også
kontroll med skip som anløper Longyearbyen. Det sjekkes at turister som påtreffes ute i
terrenget har overholdt melde- og forsikringspliktene i henhold til bestemmelsene i
turistforskriften, og at de ellers har tatt nødvendig hensyn til øvrige lover og regler.
I tillegg utfører bestillingen ulike andre former for kontroll og oppsyn på Svalbard gjennom
hele året. Av rene politifaglige kontroller nevnes kjøretøy- og førerkontroller i og utenfor
bosetningene. Under slike kontroller sjekkes både kjøretøyenes tekniske stand, førernes
kompetanse og det foretas dokumentkontroll. Ikke minst i forhold til scootertrafikken er dette
viktig med tanke på sikkerheten.
42

Statistikk
For å kunne tilby en kunnskapsbasert forvaltning av turisme og friluftsliv har myndighetene
behov for pålitelig og fullstendig informasjon om blant annet ferdsel. Det er derfor arbeidet
mye med utvikling og etablering av gode systemer for statistikkføring. Sysselmannen fører
statistikk på en del områder, men også andre bidrar eller har utviklet egne rutiner for
statistikk. Statistikk for turismen er nærmere omtalt til slutt i dette kapitlet.
Norsk Polarinstitutt
MOSJ – Miljøovervåking for Svalbard og Jan Mayen
MOSJ er en del av den statlige miljøovervåkingen i Norge. En viktig funksjon er å gi et
grunnlag for å se om man når de politiske målene som er satt for miljøutviklingen i
nordområdene.
MOSJ er et system for koordinering, presentasjon og evaluering av miljødata fra Svalbard
basert på utvalgte indikatorer. Systemet skal være et langsiktig, operativt verktøy for
forvaltningen. Det rapporteres årlig inn data for de fastsatte parametrene og det foretas tolking
av disse med sikte på å gi råd til forvaltningen hvordan ulik utvikling kan håndteres.
Norsk Polarinstitutt har hovedansvaret for utviklingen og driften av systemet. Dataene som
presenteres i MOSJ kommer fra ulike leverandører som utfører overvåking og samler inn
statistiske data.
Av parametre som innhentes i MOSJ av særlig relevans for overvåking av turisme og
friluftsliv kan nevnes: Antall overnattinger i Longyearbyen fordelt på formålet med
oppholdet, antall ilandstigninger og antall personer i land utenom Isfjorden og bosetningene,
bensinforbruket i Longyearbyen, antall registrerte snøscootere, miljøtilstanden på utvalgte
kulturminnelokaliteter (Gravneset, Virgohamna, Hiorthhamn og Smeerenburg) og
jaktstatistikk for rein, fjellrev og rype. Bestandene av de nevnte artene overvåkes også i
utvalgte områder. Data til de fleste av disse parametrene leveres av Sysselmannen og
Svalbard Reiseliv.
Norsk Polarinstitutt er også helt i startfasen av prosjekter som har som siktemål å belyse
virkningene av ferdsel på dyrelivet. Dette gjelder et pilotprosjekt på motorferdsel og
virkninger på isbjørn som ble igangsatt i 2003. Det er også planer om et prosjekt som skal
kartlegge hvilke konsekvenser ferdsel har på hvalross.
Nordisk Råds prosjekter
Det er utarbeidet en nordisk handlingsplan for natur- og kulturminnebeskyttelse i Arktis –
Grønland, Island og Svalbard. Med utgangspunkt i denne initierte Nordisk ministerråd våren
2000 en rekke prosjekter rettet mot miljøvernsamarbeidet i de arktiske deler av Norden. Flere
av arbeidsgruppene har relevans for de temaer som dette dokumentet omhandler.
Integrering av miljøhensyn i turistsektoren
43

Formålet med arbeidet er å innarbeide miljøhensyn i turistnæringen på Grønland, Island og
Svalbard. Prosjektet vil belyse problemstillinger, lovverk, indirekte styringsredskaper osv.
Arbeidet med rapport for prosjektet er ikke avsluttet.
Overvåking av natur og kulturminner
Målsetting for prosjektet er å utvikle felles prinsipper for forvaltningsrettet overvåking av
slitasje på kulturminner, geologi og vegetasjon forårsaket av ferdsel. Samtidig er det viktig å
utvikle det nordiske samarbeidet og styrke den samlede kunnskap og kompetanse i Norden
innen miljøovervåking. Hovedaktiviteter i prosjektet er fokusert mot identifikasjon og
målinger av ulike trusler og tilstand/tilstandsendringer i natur- og kulturminner. Det legges
vekt på å utvikle presise og kostnadseffektive overvåkingsmetoder. Et ledd i prosjektet er
dessuten å forslå tiltak som kan forhindre eller reparere eventuelle skader/slitasje på natur- og
kulturminner.
Integrering av miljøhensyn i forsknings- og
undervisningssektoren
Prosjektet skal foreslå tiltak som kan bidra til en bedre integrering av miljøvern i forskning og
undervisning på universitetsnivå. Gjennom prosjektet skal de viktigste miljøutfordringene
knyttet til feltbasert virksomhet og bygging/drift av infrastruktur identifiseres. En skal samle
gode eksempler på regler, retningslinjer og praktiske løsninger på slik virksomhet og om
mulig, fremme forslag til felles retningslinjer. Prosjektet kan også gi andre relevante
anbefalinger. Arbeidet skal gjennomføres i 2004 med trykking av rapport 1. kvartal 2005.
Naturveiledere i Arktis
Prosjektets formål er å fremstille felles grunnlagsmateriale/håndbok, inklusive for kulturmiljø,
for naturveiledere som arbeider i Arktis og å se på hvordan naturveiledere og guider kan bidra
til holdningsskapende arbeid både med hensyn til lokalbefolkningen, turister og
reiselivsnæringen.
Prosjektperioden er satt til juni 2005 og prosjektet har deltagelse fra forvaltningen og
næringen på Island, Grønland og Svalbard.
Reiselivsnæringen
Svalbard Reiselivsråd
Svalbard Reiselivsråd har iverksatt en rekke prosjekter og tiltak på egenhånd, i samarbeid
med Sysselmannen eller i samarbeid med andre. Nedenfor følger en kort beskrivelse av noen
av disse.
44

Guide- og turlederopplæringen på Svalbard
Guide- og turlederopplæringen på Svalbard ble startet i 1998 for å høyne produktkvaliteten,
øke sikkerheten og bygge opp om Svalbards profil som eksklusivt, eksotisk og sårbart.
Miljøvern, herunder lover, regler, opptreden, hensyn og holdning er en sentral del av
opplæringen.
Guide- og turlederopplæringen er bygd opp av flere moduler som gir deltakerne anledning til
å trinnvis gjennomgå forskjellige kurs.
Antall deltakere på kurs i Guide- og turlederopplæringen på Svalbard:
1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 Sum
Grunnkurs 48 19 41 28 20 26 8 190
Servicekurs 42 13 34 31 18 20 10 168
Sikkerhetskurs 11 13 24 17 10 15 9 99
Våpenkurs 13 12 22 12 7 15 9 90
Førstehjelp 12 13 20 13 8 7 7 81
Sommerfelt 8 8 10 - - 7 33
Vinterfelt 9 13 10 10 10 - 10 6
Guider som har gjennomgått kurs, har etter hvert opparbeidet seg nødvendig praksis for å
kunne søke om autorisering som svalbardguide. En guide kan ha flere autorisasjoner. Totalt er
det ca 35 personer som har en eller flere autoriseringer.
Oversikt over antall autoriseringer:
1999 2000 2001 2002 2003 2004 SUM
Longyearbyen 10 4 0 2 0 0 16
Dagstur-vinter 0 0 0 6 1 0 7
Felt-vinter 3 5 3 3 2 2 18
Dagstur-sommer 0 0 0 2 0 0 2
Felt-sommer 6 5 0 0 3 2 16
Kategoriene Dagstur-vinter og Dagstur-sommer ble først innført ved utgangen av 2000.
Retningslinjer for organisert scooterferdsel
Svalbard Reiselivsråd har utviklet egne retningslinjer for gjennomføring av guidede
scooterturer. Sysselmannen gav innspill i arbeidsprosessen. De mest sentrale elementene i
retningslinjene er som følger:
• En guide kan ikke ha ansvaret for mer enn 6 snøscootere. For hver 7. snøscooter skal det
være en ekstra guide. Det vil si at en gruppe med 22 snøscootere skal følges av 4 guider.
• En gruppe skal ikke bestå av mer enn 25 snøscootere. Dersom gruppen er større, skal den
splittes opp og man må starte på forskjellig tidspunkt.
• Til de mest besøkte stedene, Barentsburg og Von Postbreen (Tunabreen), skal man følge
en løypetrasé som gjør at trafikken i minst mulig grad møtes, og at den ikke er til sjenanse
for hytteområdene på Kapp Laila og Vindodden.
45

• Ved møte og passering av skigåere, hundesleder og andre ikke-motoriserte skal farten
senkes og gruppen ledes i en stor bue forbi.
• Fjellsidekjøring skal aldri forekomme på guidede scooterturer.
Det stilles i tillegg krav til guidens kompetanse og utstyret som skal være med på de ulike
turene.
Retningslinjene ble utarbeidet i 1998 og gjelder for medlemsbedriftene i Svalbard
Reiselivsråd. Det er frivillig om bedriftene vil følge retningslinjene, som på enkelte punkt
stiller strengere krav en gjeldende lover og forskrifter. Erfaringen så langt er imidlertid at de i
stor grad følges av bedriftene.
Svalbardvettreglene
For å formidle sentrale regler for ferdsel på Svalbard på en kortfattet og oversiktlig måte
utarbeidet Svalbard Reiselivsråd i samarbeid med Sysselmannen i 1999, de såkalte
”Svalbardvettreglene”. Disse er nå blant annet trykket på plakater og i brosjyrer:
”Den usynlige turist kan ingen være – men vi ser gjerne at du prøver
• Kast ikke søppel i naturen. Etterlat ingen varige spor.
• Forstyrr ikke dyr og fugler. Husk at det er du som er gjesten.
• Plukk ikke blomster. Ta vare på mangfoldet.
• Ikke ødelegg eller fjern kulturminner. Alle spor etter mennesker fra før 1946 er fredede
kulturminner.
• Det er forbudt å oppsøke eller tiltrekke seg isbjørn. Den kan være livsfarlig, men er også
sårbar.
• Forlat ikke bosetningene uten egnet våpen og erfaring med hvordan du bruker dette.
• Vis hensyn til andre
• Ta kontakt med Sysselmannen dersom du skal på langtur på egen hånd. Det er meldeplikt
for ferdsel over store deler av Svalbard.
• Sett deg inn i lover og regler for ferdsel og aktiviteter på Svalbard.
• I din og miljøets interesse anbefaler vi organiserte turer.
For mer informasjon kan du kontakte Svalbard Reiseliv eller Sysselmannen på Svalbard. Vi
ønsker deg et hyggelig opphold og håper ingen kan se du har vært her.”
Prosjektengasjement
Svalbard Reiseliv AS deltar som ”sparringspartner” i et prosjekt kalt Miljø og turisme i
Arktis. Prosjektet finansieres av Nordisk Industrifond, og inkluderer ulike destinasjoner på
Grønland, Island og Svalbard. Prosjektet er nå i ferd med å utvikle en verktøykasse, eller
retningslinjer, som skal være felles for alle som vil drive med turisme, eller som vil ferdes
som turist i arktiske områder.
Gjesteundersøkelser
I 2000 ble det for tredje gang gjennomført en større gjesteundersøkelse på Svalbard. De to
foregående fant sted i 1995 og 1997. Undersøkelsen ble gjennomført ved at det ble delt ut et
omfattende spørreskjema på alle overnattingsstedene i Longyearbyen. Spørsmålene skulle
46

kartlegge de tilreisendes bakgrunn, forhold rundt valg av destinasjon, hvilke tilbud de benytter
seg av, hvordan de bedømmer disse tilbudene, deres forhold til miljø og turisme på Svalbard.
Undersøkelsen ble gjennomført i samarbeid med Finnmarksforskning og med økonomisk
støtte fra Sysselmannen. Til sammen ble det delt ut 3 431 spørreskjema og man fikk inn 1 033
svar. Dette gir en svarprosent på ca 30, som må sies å være meget bra.
Som tidligere år viser undersøkelsen at gjennomsnittsturisten på Svalbard er mellom 20 og 50
år, reiser sammen med familie eller venner, er høyt utdannet, har god inntekt og er godt
fornøyd med oppholdet. Miljøengasjementet varierer, men ligger litt høyere enn
gjennomsnittet i øvrige deler av landet.
Miljørettet reiseliv Svalbard
Finnmarksforskning i samarbeid med Svalbard Reiselivsråd gjennomførte i 2000 et prosjekt
som skulle kartlegge miljøbevisstheten hos ansatte i reiselivsnæringen og tilreisende på
Svalbard.
Prosjektet var todelt, der den ene delen var gjennomføring og analyse av en
gjesteundersøkelse (omtalt tidligere) for å kartlegge miljøbevissthet hos de tilreisende, mens
den andre delen var rettet mot ansatte i reiselivsnæringen. Finnmarksforskning gjennomført ca
50 personlige intervjuer med ansatte i næringen for å kartlegge deres personlige og bedriftens
forhold til miljø og miljøtiltak.
En av hovedkonklusjonene i denne undersøkelsen, er en iboende dobbelthet både hos turister
og hos reiselivsnæringen. De fleste turister er bekymret for miljøet, men mange av dem er
imot reguleringer som begrenser turistenes handlefrihet. Mange er skeptiske til scooterbruken
på Svalbard, men ser ikke flyreisen til og fra Svalbard som et stort miljøproblem. De fleste
mener at vi alle har et moralsk ansvar for miljøet, men ser ikke sitt eget forbruk som en
miljøfaktor. Undersøkelsen viser at selve turproduksjonen er svært naturvennlig, men at
reiselivsnæringen er lite årvåken når det gjelder miljøsituasjonen i sin helhet.
Statistikk
I tillegg til statistikk som Svalbard Reiseliv AS fører på vegne av Sysselmannen foretar de
også statistikkføring av aktiviteter i reiselivsnæringen på eget initiativ, herunder statistikk for
gjestedøgn for overnatting i Longyearbyen.
Association for Arctic Expedition Cruise Operators (AECO)
AECO ble stiftet i oktober 2003 og er en internasjonal organisasjon som i første omgang
omfatter cruiseoperatører med skip fra 12 til 200 passasjerer med aktivitet på Svalbard. De
foreløpig 8 medlemsbedriftene har til sammen 11 fartøyer og representerer 90 % av
ekspedisjons-/kystcruise-aktiviteten på øygruppen.
Målet for organisasjonen er å koordinere og representere medlemmenes interesser og sikre at
deres aktivitet i minst mulig grad belaster Svalbards sårbare natur, kulturminner og
villmarkskvalitet, samt at virksomheten foregår innenfor sikkerhetsmessige forsvarlige
rammer.
47

Sysselmannen har motivert til etableringen av denne organisasjonen, da den anses som en
viktig samarbeidspartner for forvaltningen. Medlemmene representerer også vektig
kompetanse, da flere av disse selskapene har lang erfaring fra hele Svalbard. Dette er også i
tråd med St.meld. nr. 9 (1999-2000) Svalbard hvor det heter at for å nå aktører utenfor
Svalbard Reiselivsråd må andre virkemidler tas i bruk.
Miljøvernorganisasjoner
WWF
WWF startet i 1995 programmet ”Linking tourism and conservation in the Arctic”. I løpet av
1996 og 1997 arrangerte de to work-shops på Svalbard med deltakelse fra reiselivsnæringen,
miljøorganisasjoner, forskning og lokalsamfunn i Arktis. Resultatet fra disse møtene er ”Ten
priciples for Arctic Tourism”, ”Code of Conducts for Tour Opeartors” og ”Code of Conduct
for Arctic Tourists” som alle er retningslinjer for hvordan turisme i Arktis bør foregå. Enkelte
bedrifter markedsfører i dag at de følger disse retningslinjene i virksomhet.
I 2003 tok WWF initiativ til et nytt prosjekt som er rettet mot cruiseturismen på Svalbard.
Formålet er å foreta en gjennomgang av status og eksisterende regelverk for å vurdere
behovet for endringer i regelverk eller praksis. Målet er at de i samarbeid med forvaltningen
og reiselivsnæringen skal komme frem til metoder for utøvelse av cruiseturisme på Svalbard
som kan være en kombinasjon mellom juridisk regelverk og selvregulering i næringen.
Høsten 2004 framla WWF konkrete forslag til hvilke tiltak som bør iverksettes for å regulere
cruisetrafikken på Svalbard.
Prosjektet hadde i utgangspunktet også som formål å bidra til at cruiseoperatører på Svalbard
skulle danne en egen interesseorganisasjon. Cruiseoperatørene kom imidlertid prosjektet i
forkjøpet og dannet AECO (se over) i oktober 2003.
Samarbeidet mellom Sysselmannen og
reiselivsnæringen
Svalbard Reiselivsråd
Det har utviklet seg et relativt tett samarbeid mellom Sysselmannen på Svalbard, Svalbard
Reiselivsråd og deres sekretariat, Svalbard Reiseliv AS.
Uformelle møter og samtaler er en viktig del av dette samarbeidet. I tillegg har Sysselmannen
gjort avtale om kjøp av statistikk-tjenester fra Svalbard Reiseliv AS. Det er gjensidig kontakt
mellom Sysselmannen og reiselivsnæringen i forbindelse planarbeid og utarbeidelse av
informasjon/brosjyrer. Sysselmannen bidrar med forelesninger og transporttjeneste i
forbindelse med Guide- og turlederopplæringen og ved andre behov. Både
Svalbardvettreglene og Retningslinjer for guidede scooterturer har reiselivsnæringen utviklet i
samarbeid med Sysselmannen.
Turoperatørene
48

Kontakten med de fleste lokale turoperatørene er relativt tett og forholdene ligger til rette for
et godt samarbeid mellom dem og Sysselmannen. Tidligere har samarbeidet vært mer etter
behov, mens man i det siste også har fått mer formalisert samarbeid gjennom prosjekter.
Høsten 2001 startet planleggingen og forberedelsene av prosjektet Clean up Svalbard som ble
igangsatt sommeren 2002. Samtlige turoperatører som ble invitert til deltagelse i prosjektet
var positive. Dette gjelder også operatører som ikke er lokalt etablert. Til sammen 7
turoperatører er per 2004 deltakere i prosjektet, som går ut på at tilreisende turister er med på
å plukke søppel langs Svalbards strender.
Etter at både Sysselmannen og reiselivsnæringen hadde signalisert et behov for å formidle
informasjon om observasjoner som gjøres ute i felt og som kan være av sikkerhetsmessig
betydning, utviklet man vinteren 2002 i samarbeid en web-basert feltlogg. Når observasjoner
loggføres genereres det automatisk e-post melding til personer som har registret seg som
mottakere av slike meldinger. Per 2004 hadde over 400 personer registrert seg som mottakere.
Statistikk
For å kunne tilby en kunnskapsbasert forvaltning av turisme og friluftsliv har myndighetene
behov for pålitelig og relevant informasjon om blant annet ferdsel. Det er derfor arbeidet mye
med utvikling og etablering av gode systemer for statistikkføring. Fortsatt gjenstår noe, men
på en del områder har man nå god oversikt over aktivitetene.
Sysselmannen har samarbeidet tett med reiselivsnæringen om statistikk og Svalbard Reiseliv
fører en del statistikk på oppdrag fra Sysselmannen. I tillegg innhenter og bearbeider
Sysselmannen egne oversikter.
I det påfølgende gis en kort beskrivelse av de statistikkene som føres.
Passasjerer over Svalbard Lufthavn (1975 -)
Statistikken føres av Avinor og viser hvor mange passasjerer som har reist til og fra Svalbard
Lufthavn. Tallene sier ikke noen om hvorvidt de reisende er besøkende eller fastboende eller
om formålet med reisen.
Gjestedøgn i Longyearbyen (1991 -)
Statistikken innhentes og bearbeides av Svalbard Reiseliv. Tallene viser hvor mange gjester
som har bodd på overnattingsstedene i Longyearbyen i hvor mange døgn. Den viser også
formålet med oppholdet, om gjestene har vært på Svalbard i forbindelse med ferie,
kurs/konferanser eller i arbeidssammenheng. I tillegg viser den gjennomsnittlig oppholdstid
og kapasitetsutnyttelsen på overnattingsstedene. Statistikken har vært ført systematisk og etter
samme system i mange år og er en god indikator på utviklingen i reiselivsnæringen.
Turaktiviteter i regi av turoperatører (1997 -)
Turoperatørene skal føre statistikk over sin aktivitet, det vil si hvor mange personer og
feltdøgn de har hatt i de ulike forvaltningsområdene på Svalbard, fordelt på type aktivitet
(inkludert scooterferdsel). De skal også føre oversikt over personbesøk på noen utvalgte
steder. Tallene samles inn og bearbeides av Svalbard Reiseliv på oppdrag fra Sysselmannen.
Disse tallene har vært innhentet siden 1997 og selv om registreringsskjemaet er blitt noe
endret underveis, finnes det sammenlignbare tall for utviklingen i denne perioden.
49

Cruisetrafikk (1991 - )
Statistikken føres av Sysselmannen. Alle båtoperatører skal melde seilingsplaner i forkant av
en sesong. Etter at seilingene har vært gjennomført, skal operatørene rapportere hvor båtene
har vært, hvor mange som var om bord og hvor mange som har vært i land på ulike plasser.
Dette gir Sysselmannen oversikt over ferdsel og ferdselsmønster som følger av cruisetrafikk.
Tidligere rapporterte lokale turoperatører sin aktivitet som feltdøgn i de ulike
forvaltningsområdene på sammen måte som turaktiviteter slik beskrevet ovenfor. I 2001 ble
imidlertid systemet lagt om og alle cruisebåter rapporterer etter et enhetlig system. Det skilles
mellom oversjøiske cruise, kyst-/ekspedisjonscruise i regi eksterne operatører og kyst-
/ekspedisjonscruise i regi av lokale operatører. Hvordan cruisestatistikk har vært ført varierer,
men det finnes tall på noen områder fra ca 1991.
Individuell ferdsel (1996 - )
Statistikken føres av Sysselmannen. Tilreisende som skal ferdes på egenhånd utenfor
Forvaltningsområde 10 har melde- og forsikringsplikt. De skal fylle ut et eget skjema før
turen starter opp og rapportere ferdselen på et registreringskort etter at turen er avsluttet.
Informasjonene legges inn på en database hos Sysselmannen og gir oversikt over hvor mange
personer som har oppholdt seg hvor mange døgn i de ulike forvaltningsområdene. Den gir
også oversikt over ferdsel i de ulike månedene, formålet med turene, eventuelle
transportmidler og nasjonaliteten til de som ferdes.
Innenfor forvaltningsområde 10 er det ikke meldeplikt og oversikt over individuell ferdsel i
dette området hvor det er mest ferdsel, finnes derfor ikke.
Snøscooter i nasjonalparkene (1997 -)
Fastboende har anledning til å søke om dispensasjon for å kjøre snøscooter i nasjonalparkene.
Sysselmannen fører statistikk over denne ferdselen.
Jakt, fangst og fiske (1983/1997 - )
Sysselmannen fører statistikk for jakt og fangst inkluderer tall for reinsdyrjakt, revefangst,
småviltjakt, seljakt og fiske etter røye.
Annet
Også andre fører statistikk som kan være relevant for beskrivelsen av turisme og friluftsliv på
Svalbard. Blant annet fører Longyearbyen Lokalstyre statistikk for den økonomiske og
sysselsettingsmessige betydningen av ulike næringer på Svalbard, mens lokale attraksjoner
som Svalbard Museum og Galleri Svalbard fører besøksstatistikk.
Statistisk Sentralbyrå
Statistisk Sentralbyrå har laget en sammenstilling av tilgjengelig statistikk om Svalbard som
de har samlet inn. Publikasjonen heter ”Svalbardstatistikk” og utkom første gang i 2001.
50

Sikkerhet og redningstjeneste
Generelt om sikkerhet
Ferdsel på Svalbard stiller relativt strenge sikkerhetskrav til både reisearrangører og
individuelle reisende. Klimatiske forhold, avstander, isbjørnfare, bresprekker, usikker havis
og lav sjøtemperatur er noen utfordringer. Når man ferdes på Svalbard må man ta
forhåndsregler både i forhold til hva som kreves for å gjennomføre turen som planlagt og hva
som må til dersom noe uforutsett skulle oppstå.
Plikter og krav som følger av regelverk
Ferdsel i regi av reisearrangør, samt individuell ferdsel for tilreisende utenfor
Forvaltningsområde 10, er meldepliktig til Sysselmannen. Reisearrangører skal beskrive
hvilke sikkerhetstiltak som er planlagt ved alle sine turer, mens individuelle skal liste
sikkerhetsutstyr som våpen, andre skremmemidler for isbjørn, kommunikasjonsmidler m.m.
Sysselmannen har ved mottak av melding en viss mulighet til å vurdere det sikkerhetsmessige
aspektet ved de planlagte turene.
Dersom Sysselmannen vurderer det sikkerhetsmessige opplegget som direkte uforsvarlig, vil
det bli gitt pålegg om endring eller satt minimumskrav før turopplegget eller turen kan
gjennomføres. Det er likevel viktig å understreke at for eksempel turoperatører i henhold til
turistforskriften har et selvstendig ansvar for å ivareta sikkerheten i forbindelse med
turopplegg. Dette innebærer blant annet at turoperatøren kan stilles ansvarlig for mangler selv
om ikke Sysselmannen har påpekt disse i sin behandling av turopplegget. At Sysselmannen
stiller konkrete krav til turopplegget innebærer altså ikke at turopplegget som sådan
godkjennes av Sysselmannen. Sysselmannen er derfor noe tilbakeholden med å stille
detaljerte krav til sikkerheten med unntak av i særlige tilfeller.
De to siste sesongene har det i tillegg til krav om isbjørnsikring, også blitt stilt krav om at
nødpeilesender skal medbringes på turer utenfor Forvaltningsområde 10. Dette gjelder både
reisearrangører og individuelle reisende. En nødpeilesender kan ha avgjørende betydning for
berging av liv i visse situasjoner. Dersom det skjer en ulykke er en nødpeilesender enkel å
betjene og signalene fra nyere sendere vil fortelle redningssentralen den nøyaktige posisjon
for hendelsen og hvem som er i nød. I tillegg til tidsbesparelsen i forhold til livberging har
dette kravet også en økonomisk side, da letemannskaper, eventuelt helikopter, kan dirigeres
direkte til den nødstilte. Krav kan stilles med hjemmel i turistforskriften.
Sikkerhet ved ferdsel til sjøs
Skipstrafikken i farvannene rundt Svalbard er etter hver blitt relativt omfattende. Befraktning
av turister med båt foregår med nesten alle typer fartøyer, ikke minst i de kystnære
farvannene. Denne trafikken kan være en sikkerhetsmessig utfordring fordi fartøyene har en
stor aksjonsradius og en størrelse som gjør dem mer fleksible med hensyn til ilandstigninger.
Hurtig skiftende værforhold, urent farvann (isfjell og grunner), begrenset tilgang på sjøkart,
kaldt vann og vanskelige ilandstigningsforhold mange steder, tilsier at det kreves erfaring og
kunnskap for ferdsel med båt på Svalbard. Særlig for de større passasjerskipene kan ferdsel på
51

Svalbard være risikofylt. Dette gjelder spesielt hvis skipene beveger seg langt inn i fjordene
som verken er kartlagt eller egner seg for fart med større skip.
Sysselmannen har fra 1998 systematisk advart mot seilas med store og mellomstore cruiseskip
i Hinlopenområdet, dvs. skip med over 100 personer om bord. Siden 1999 har en håndfull
skip med flere enn 100 personer likevel seilt gjennom Hinlopen. Dette gjelder i hovedsak
ekspedisjonscruiseskip som kommer til Svalbard år etter år. Ingen av de største skipene, eller
skip i tradisjonell oversjøisk cruisefart har de senere år seilt denne strekningen.
I følge Sysselmannens oversikter ble det i 1994 registrert en grunnstøting med et mindre
passasjerskip i Svalbards territorialfarvann, mens det i 1996 ble registrert fire grunnstøtinger
av denne typen, to på vestkysten av Spitsbergen, en på nordkysten og en øst på
Nordaustlandet. I juli 1997 grunnstøtte et cruiseskip i Murchinsonfjorden på Nordaustlandet.
Skipet hadde 154 passasjerer om bord. I 1998 ble det meldt om to grunnstøtinger med mindre
passasjerskip, begge på vestkysten av Spitsbergen og sommeren 2000 gikk et mindre
passasjerskip på en sandgrunne, også dette på vestkysten. Sommeren 2002 ble det registrert
tre grunnstøtinger, alle med mindre skip. Sommeren 2003 grunnstøtte et cruiseskip med ca.
680 passasjerer og et mannskap på 329 i Magdalenefjorden på nordvest-Spitsbergen. Ingen av
grunnstøtingene har medført personskader eller skade på miljøet.
På bakgrunn av økningen i ferdselen til sjøs og en del ulykker og nesten-ulykker fra 1990-
tallet og fram til i dag, påla Stortinget i Innst. S. Nr. 196 (1999-2000) Regjeringen å legge
fram forslag til tiltak som kunne bidra til å bedre sjøsikkerheten på Svalbard.
Justisdepartementet nedsatte i 1999 en arbeidsgruppe som fikk i oppgave å vurdere
spørsmålet om sjøsikkerhet i farvannene ved Svalbard. Arbeidsgruppens rapport ble fremlagt
for Justisdepartementet i september 2002.
Tiltak som er foreslås av arbeidsgruppen er blant annet;
• Krav om los evt. kjentmann
• Tilbud/krav om kurs i isnavigasjon
• Systematisk sjøkartlegging av de kystnære farvann
• Innføring av differensiell GPS
• Oppdatering av forskrift om sertifisering og kontroll av passasjerskip på Svalbard
• Farvannsreglueringer, herunder vurdere risiko og tiltak for seiling i Hinlopenområdet.
Arbeidsgruppen anbefaler at aktivitet som har tilknytning til aktivitet på land, for
eksempel ilandstigninger, kan reguleres i medhold av svalbardmiljøloven, mens
sjøsikkerhet bør forvaltes etter samme system og regelverk som på fastlandet, dvs.
havne- og farvannsloven.
• Rapporteringsplikt til Kystovervåkingssentralene dersom disse overføres til sivilt
apparat eventuelt at meldeplikt til Svalbard radio ved passering territorialgrensen
til/fra Svalbard bør innføres.
Rapporten anbefaler at det enkelte fagdepartement tar ansvaret for å følge opp de ulike
områdene. Justisdepartementets polaravdeling koordinerer dette arbeidet gjennom
Polarutvalget.
52

Sikkerhet ved ferdsel på land og is
I Longyearbyen kan tilreisende leie transportmidler og utstyr for å ferdes ute i felt. Det er ikke
satt noen spesielle krav til egenferdigheter for å leie utstyret, og det medfører at også mange
uten tilstrekkelig erfaring på en enkel måte kan skaffe seg de nødvendige hjelpemidlene for å
oppleve Svalbard på egen hånd.
Særlig risiko er knyttet til snøskred, og ferdsel på bre og usikker sjøis. Ved slike ulykker
skjer en rask nedkjøling og tidsfaktoren for varsling, lokalisering og redning vil være
avgjørende.
• Ferdsel med snøscooter
Bruk av snøscooter krever førerkort for bil eller eget snøscootersertifikat. Fartsgrensen er 80
km/t i terrenget og 30 km/t på veiene i bosetningene. Hjelm ble påbudt ved kjøring av
snøscooter 1. januar 2003.
• Ferdsel på isbre
Bresprekker på Svalbard kan være svært dype. Ved fall i bresprekker oppstår det oftest også
store fysiske skader som forsterker ulykken. Redningsarbeidet er ofte forbundet med stor
risiko for redningsmannskapene, og selve arbeidet vil ofte være vanskelig og tidkrevende.
Mange av de mest brukte scootertraséene går over breer. De senere år har sommersmeltingen
på mange breer vært stor, og områdene med blåis har blitt større. Dette medfører at snøbroer
kan bli tynne og usikre om vinteren. Skiftende vær fører også til at forholdene kan endre seg
dramatisk på relativt kort tid, slik at farlige partier kan oppstå på antatt sikre traséer. Det er
derfor en utfordring å finne sikre traséer, både for individuelle turister, men ikke minst for
reiselivsnæringen.
Disse faktorene gjør at det på Svalbard kan være en høyere andel av ulykker ved ferdsel i
terrenget og til sjøs enn tilsvarende type turaktiviteter i fastlands-Norge. Dette setter større
krav til den organiserte redningstjenesten.
Det har vært arbeidet aktivt både fra reiselivets og Sysselmannens side med sikkerhet. I
tillegg til møter og gjennomgang av rutiner, er det nå blant annet etablert et samarbeid om en
web-basert feltlogg for registrering av observasjoner av sikkerhetsmessige betydning som
gjøres ute i felt.
• Dyreliv
Svalbard og Frans Josefs Land har en isbjørnpopulasjon på ca 3000 individer. Isbjørn er i stor
grad konsentrert til østlige deler av øygruppen, men kan påtreffes overalt til alle årstider.
Enkelte vintersesonger har spesielle isforhold ført til høy konsentrasjon av isbjørn også i
nærheten av bosetningene. Selv om isbjørn normalt vil sky mennesker, er den svært
uforutsigbar og kan være livsfarlig. I 1995 ble to mennesker drept av isbjørn. Årlig oppstår
det flere konfrontasjoner mellom mennesker og isbjørn, som i 1-2 tilfeller per år har ført til at
isbjørn har blitt avlivet.
Isbjørnfaren tas på alvor av de aller fleste reisearrangører, individuelle tilreisende og
fastboende, og forhåndsregler i form av våpen og skremmemidler er en naturlig del av utstyret
når man ferdes på Svalbard.
53

Våpen kan leies av enhver som fyller kravene til å erverve skytevåpen, selv om man ikke
tidligere har våpenerfaring eller jaktprøve. Det er grunn til å anta at en del som ferdes på
Svalbard ikke er tilstrekkelig forberedt på å håndtere farlige situasjoner, for eksempel p.g.a.
manglende skytetrening.
Gjennom informasjonsmateriell og opplæringsvirksomhet har både myndighetene og aktørene
i reiselivsnæringen fokus på sikkerhetstiltak i forhold til isbjørn.
De senere år har Sysselmannen fått en rekke rapporter om nærkontakt mellom hvalross og
personer i kajakk/gummibåt. Dette kan skyldes økende kajakkferdsel, økende
hvalrossbestand, og/eller en kombinasjon av dette. Disse situasjonene kan oppstå svært
uventet, og i situasjoner da personene i båten ikke verken har skremme-/sikringsmidler
tilgjengelig, eller rekker å iverksette tiltak. Slik nærkontakt innebærer en betydelig
sikkerhetsrisiko, og det er derfor grunn til å ha fokus på dette fremover.
• Værforhold og skredfare
Været skifter fort på Svalbard og snøskredfaren er reell og tidvis stor. Sommerstid er tåke en
utfordring og om vinteren kan man oppleve white out – dvs. fullstendig nullsikt.
Sysselmannen har i perioder med stor snøskredfare gått ut offentlig og advart mot dette. For
øvrig oppfordres alle, både det organiserte reiseliv og individuelle turister i forbindelse med
melding om turopplegg i henhold til turistforskriften om å planlegge virksomheten med tanke
på alle slags værforhold og medbringe utstyr og bekledning for å takle disse.
Redningstjeneste
Som på fastlandet utøves redningstjenesten som et samvirke mellom offentlige etater,
frivillige hjelpeorganisasjoner og private selskaper med egnede ressurser til redningsinnsats.
LRS-Svalbard (Lokal redningssentral) ledes av Sysselmannen, og er underlagt
Hovedredningssentralen i Nord-Norge.
På Svalbard er redningsapparatet materielt godt utstyrt og råder over ressurser som ansees
tilstrekkelig til de typer hendelser som normalt skjer, med visse unntak. Avstanden til
fastlandet gjør at redningstjenesten må håndtere alle typer aksjoner med de ressursene som
finnes på øygruppen, og at det ikke kan forventes bistand fra fastlandet før etter minimum 4-5
timer.
Som på fastlandet er redningstjenesten avhengig av frivillige organisasjoner for å stille
tilstrekkelig og kvalifiserte personellressurser. På Svalbard kan dette i perioder være
vanskelig på grunn av høy turaktivitet blant de frivillige og at personellet dermed ikke kan
nås, samt generelt stor gjennomtrekk i samfunnet.
Longyearbyen Røde Kors Hjelpekorps er en sentral aktør med høyt aktivitets- og
kompetansenivå. Reiselivsnæringen er også en god ressurs i slike sammenhenger, da de både
har mange ansatte med mye kompetanse og erfaring, og er velvillige til å stille personell til
rådighet under øvelser og aksjoner.
Årlig skjer det store og små ulykker på Svalbard som krever redningsaksjoner. Noen av disse
har vært store aksjoner med mye frivillig mannskap involvert. De fleste aksjoner krever
54

likevel et mindre antall frivillige, men stiller desto høyere krav til kompetanse. Under
krevende forhold kan man bare basere seg på å bruke de mest erfarne og kompetente
personene. Dette er situasjoner der den enkelte både må evne å ta vare på seg selv og utstyret
på en sikker måte, men i tillegg å kunne løse et oppdrag under de rådende forhold. I praksis er
denne gruppen personer ikke stor på Svalbard.
Redningsaksjoner må ofte utføres under ekstreme vær- og temperaturforhold, og hensynet til
redningsmannskapenes sikkerhet må alltid prioriteres og ivaretas. Hvert år skjer aksjoner der
søksaktiviteten i en pågående aksjon må innstille i påvente av bedre værforhold.
Redningstjenesten på Svalbard er dimensjonert for å kunne håndtere hendelser som normalt
skjer, og hvor antall involverte personer er forholdsvis lite. Utfordringene også i fremtiden er
uhell med mange involverte, og hvor rask innsats er nødvendig for å redde liv.
Historisk har det skjedd ulykker hvor ressursene har vært for små, og det har blitt anmodet om
bistand fra fastlandet. Her kan nevnes ulykken med cruiseskipet Maxim Gorkij i 1986 og
flyulykken på Operafjellet i 1996. Det er imidlertid vanskelig å dimensjonere et
redningsapparat på Svalbard etter slike typer ulykker, og man må påregne at det i enkelte
tilfeller vil være nødvendig å be om bistand fra fastlandet.
De fleste redningsoppdragene på Svalbard vinterstid er i forbindelse med snøscooterferdsel.
En betydelig del av disse oppdragene er søk, mens en mindre del av oppdragene er behandling
og transport av pasienter på grunn av snøscooteruhell og andre typer redningsoperasjoner.
På sommerstid er det henting av syke/skadede personer på båter, og søk etter savnede som
dominerer aksjonsbildet.
Redningstjenesten er en prioritert oppgave hos Sysselmannen på Svalbard. Det legges årlig
ned store ressurser i utvikling og vedlikehold av planverk, øvelser og samhandling med de
øvrige aktørene i redningstjenesten.
En søk- og redningsoperasjon er kostnadskrevende, og de største utgiftene er i de fleste
tilfeller knyttet til bruk av helikopter. Ved å begrense søksoperasjonen til et minimum vil man
kunne begrense aksjonens totale kostander. Dette har igjen betydning for hvor stor søk- og
redningsforsikring eller – garanti Sysselmannen krever for de ulike grupper reisende.
Beløpenes størrelse er nå fastsatt ut fra forutsetningen om at nødpeilesender medbringes
utenfor Forvaltningsområde 10.
Utvikling i antall rednings- og ambulanseoppdrag
Tabellen nedenfor viser antallet SAR- (search and rescue/søk- og redning) og
ambulanseoppdrag de siste årene. Redningsaksjoner er antall søk- og redningsaksjoner som
har vært initiert og koordinert av lokal redningssentral på Svalbard (LRS). Ambulanseoppdrag
er antall ambulansetransporter som er gjennomført med helikopter fra skip, bosetninger
utenfor Longyearbyen eller fra terrenget. Transportene omfatter ikke bare akuttskader, men
også sykdomstilfeller, selv om disse er i mindretall.
55

Antall søk og redning (SAR) og ambulanseoppdrag
35
30
Antall oppdrag
25
20
15
10
5
SAR
Ambulanse
0
1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004
Fra tiden før 1996 finnes ikke tilsvarende statistikk, bare omtale av spesielle og
alvorlige ulykker/aksjoner.
Mulig fremtidig utvikling
Volum
Dersom man tar utgangspunkt i antall turister som kommer til Svalbard med fly (men holder
cruisetrafikken utenfor) har endringene fra år til år variert. Ser man bort fra de to årene hvor
det har vært nedgang i antall gjestedøgn, har den gjennomsnittlige økningen ligget på ca 10
%. Dersom økningen hadde fortsatt i samme tempo i årene fremover, ville man kunne få en
utvikling som hadde sett tilnærmet slik ut:
2004 2005 2006 2010 2012
29 300 Ca 32 200 Ca 35 500 Ca 52 000 Ca 63 000
Det er vanskelig å forutse utviklingen, men en slik relativt høy gjennomsnittlig økning kan
virke usannsynlig av flere årsaker:
På 1990-tallet var den stedlige turistnæringen på Svalbard i startfasen og turismen hadde lite
omfang. En prosentvis stor årlig økning på dette tidspunktet utgjorde et relativt lavt antall
flere personer, selv med 10 % økning. Når tallene nå er blitt høyere er det mindre sannsynlig
at prosentandelen vil være like stor i årene fremover.
56

I Longyearbyen er det ca 720 gjestesenger. Kapasitetsutnyttelse var ca 39 % i 2004. Selv om
det er plass for adskillig flere gjester ved overnattingsstedene totalt per år, er kapasiteten godt
utnyttet i høysesongen. Det vil si at en større økning i antall gjester forutsetter at sesongen
utvides eller at kapasiteten på overnattingsstedene og flyseter til Longyearbyen økes.
Foreløpig foreligger det ingen større planer om bygging av ny overnattingskapasitet. Svalbard
lufthavn nærmer seg tålegrensen for handling av fly og passasjerer, men et nytt terminalbygg
er under planlegging.
Svalbard har hatt en mye sterkere vekst i turismen enn Norge for øvrig. Man kan også derfor
forvente at veksten vil flate ut.
Cruiseturismen på verdensbasis har hatt og forventes fortsatt å ha en høy årlig vekst. Det
bygges skip med høyere passasjerkapasitet og økt teknisk standard. Aksjonsradiusen blir
større. Samtidig er prisen på reisene gått ned, slik at cruisereiser er blitt mer interessant for
markeder som tidligere ikke hadde økonomi til slike reiser. I følge World Tourist
Organisation forventes det en vekst på minimum 10 % årlig i noen år fremover. De siste årene
har terrorsituasjonene medvirket til at cruise-operatørene vurderer nye destinasjoner og både
Antarktis og Arktis er blant disse. I 2004 var det ca 32 000 personer om bord på de
oversjøiske cruisebåtene som besøkte Svalbard. Dersom man forutsetter en årlig vekst på 10
% vil antallet være kommet opp i 50 000 innen år 2010.
Turismen er imidlertid utviklingsmessig lite forutsigbar, da folks reisevaner påvirkes av en
rekke ytre faktorer. Primærmarkedet for Svalbards landbaserte turisme er Norge. Da Svalbard
anses som et relativt dyrt reisemål, vil en negativ utvikling i norsk økonomi kunne resultere i
færre tilreisende. På samme måte vil økonomisk utvikling i andre land kunne påvirke for
eksempel cruisemarkedet.
Naturkatastrofer, krig og terror påvirker også folks reisevaner, slik man til en viss grad har
fått oppleve etter terrorangrepet i New York, 11. september 2001. Atomlekkasjer i
nordområdene eller et større oljeutslipp ved Svalbard er forhold som vil kunne innvirke på
folks valg av reisemål.
Også innføring av nye skatter, avgifter, restriksjoner og betydelige prisøkninger påvirker både
operatørenes og de individuelle reisendes valg av reisemål.
Et lavpris flyselskap, Norwegian, startet våren 2004 flygninger til Svalbard, men la ned igjen
etter få måneder. Dersom reisen til/fra Svalbard blir betydelig rimeligere enn den har vært, vil
dette kunne påvirke volumet på tilstrømningen av turister.
Fra tid til annen har det også kommet signaler om at russiske myndigheter har til hensikt å
utvikle turismen med utgangspunkt i de russiske bosetningene. Foreløpig er ikke dette
konkretisert, og det er derfor vanskelig å vurdere hvilken effekt en eventuell slik utvikling vil
kunne få.
Dette viser at det er svært vanskelig å si noe konkret om hvor stort volum man kan forvente
på turismen til Svalbard de kommende år. Under stabile forhold, både nasjonalt og
internasjonalt, kan man sannsynligvis forvente en viss økning, men ikke på samme nivå som
man har opplevd i de 10-15 siste årene. Ytre påvirkningsfaktorer kan på en annen side føre til
nedgang på kort sikt. Tilnærmet uberørt natur er i ferd med å bli et stadig mindre
knapphetsgode i verden. På lengre sikt kan man derfor være rimelig sikker på at Svalbard vil
57

tiltrekke seg stadig nye besøkende som vil oppleve naturen, - forutsatt at denne blir forvaltet
på en måte som fortsatt gjør den attraktiv for besøkende.
Ferdsel og aktiviteter
Som følge av økt antall turister til Svalbard kan man forvente utvikling av nye aktiviteter og
økt ferdsel. Bare i løpet av de siste 10 årene er antall ilandstigningspunkter fra båter langs
Svalbards kyster tredoblet. En økning i oversjøisk cruisetrafikk vil i første omgang øke
presset i Magdalenefjorden og bosetningene, men på sikt kan man forvente at presset her blir
så stort at operatørene velger andre anløpssteder. Dermed er det en risiko for at
”masseturismen” man nå opplever i Magdalenefjorden kan spre seg til andre områder.
For ekspedisjons-/kystcruisebåtene tyder mye på at de vil søke å finne nye steder for
ilandstigninger. De siste sesongene har isforholdene ligget til rette for relativt uproblematisk
seiling gjennom Hinlopenstretet og rundt Nordaustlandet, noe som påvirker ferdselsmønsteret
og blant annet har ført til at det har blitt flere ilandstigningspunkter på Øst-Svalbard.
I nærområdet til Longyearbyen vil man sommerstid kunne forvente en utvikling med økt
ferdsel i forbindelse med eksisterende produkter (fotturer, båtturer, kajakkturer, osv.) samt
tilvekst av nye produkter. Med relativt strenge rammebetingelser for motorisert ferdsel vil det
være en del begrensinger i forhold til hvilke nye produkter som kan utvikles, men sommeren
2001 dukket Deep Sea Rafting opp på markedet. Det er et visst potensiale for at det i årene
som kommer vil utvikles lignende produkter.
Om vinteren har dagsturer med snøscooter vært en av den mest solgte aktiviteten. Til tross for
økt etterspørsel er imidlertid antall snøscootere brukt til utleie og guidede turer relativt stabilt.
Snøscooterturer er dyre i produksjon og inntjeningen til reiselivsnæringen er relativt lav på
dette produktet. En alternativ utvikling kan være at man i fremtiden vil korte ned turene, slik
at man kan foreta to turer i løpet av én dag.
I de senere år har det vært en betydelig økning i hundesledetilbudet. Som følger av dette er
også antall polarhunder på Svalbard mangedoblet de siste årene. Hundespann kan bli et mer
vanlig syn i terrenget på Svalbard enn de har vært til nå.
Utfordringer og strategier
Volum og ferdsel
Innledning
Folketallet i Longyearbyen har økt fra ca 1 000 personer til over 1 800 i løpet av en
tiårsperiode. Med økt folketall følger også økt ferdsel i naturen. Lokalbefolkningen på
Svalbard utgjør likevel fremdeles en svært beskjeden andel av den totale ferdselen. På det
nåværende tidspunkt kan vi ikke se spesielle utfordringer knyttet til de fastboendes ferdsel og
aktiviteter.
58

Turismen til Svalbard er i vekst. Selv om ulike påvirkninger periodevis kan medføre
stagnasjon og nedgang på kort sikt, er det sannsynlig at Svalbard vil oppleve fortsatt økning i
turismen på lang sikt.
Volum – bør det settes begrensninger på antall turister til
Svalbard
Det har vært reist spørsmål om det bør settes et tak på antall turister som årlig får lov til å
besøke Svalbard. En slik antallsbegrensning på bakgrunn av en negativ påvirkning, er innført
noen steder i verden. Et av disse stedene er Galapagos i Ecuador, som er kjent for et unikt
naturmiljø med særegent dyreliv. En slik begrensing har imidlertid vist seg vanskelig å
gjennomføre og grensen som først ble satt på 15 000 turister årlig, har siden vært høynet flere
ganger.
Dersom man skulle innføre et slikt tak på turismen på Svalbard, vil man måtte ta stilling til
hvilket antall turister som skal tillates og hvordan begrensningen praktisk skulle
gjennomføres. Et alternativ er å innføre et strengt system med en form for innreisetillatelser
som alle besøkende til Svalbard må ha, enten individuelt eller gjennom turoperatørene.
Systemet ville få både administrative og økonomiske konsekvenser for forvaltningen, men
med et slikt opplegg ville antallet turister kunne holdes på et bestemt nivå.
En annen metode vil være å begrense antall seter på flyreiser til Svalbard og eventuelt også
overnattingskapasiteten. I tillegg ville man måtte ha en begrensning på antall turister som
kommer sjøveien. Et slikt system ville muligens ikke gi en helt effektiv begrensning, men
ville heller ikke være like ressurskrevende som et system med innreisetillatelser.
Lokale politikere vil gjennom arealplanlegging og byggetillatelser kunne begrense økningen i
overnattingskapasiteten i Longyearbyen. Sysselmannen har også anledning til å kreve
konsekvensutredning for tiltak innen arealplanområdene som antas å få konsekvenser utenfor
planområdene.
Uansett system vil en eventuell innføring av begrensning i antall tilreisende til Svalbard kreve
en grundig konsekvensvurdering, en politisk vilje både lokalt og sentralt og man vil måtte
vurdere hjemmelsgrunnlaget og forholdet til Svalbardtraktaten. Det har de siste 15 år vært ført
en bevisst politikk, og vært brukt offentlige midler for å utvikle turismen som en viktig
næring på Svalbard. I følge de gjeldende politiske føringer skal reiselivsnæringen fortsatt ha
rammebetingelser som gir rom for utvikling. Som følge av dette har private aktører satset
betydelige beløp på investering i reiselivsnæringen. Konsekvensene for næringen vil måtte tas
hensyn til i en diskusjon om antallsbegrensning.
Etter Sysselmannens vurderinger er ikke dagens hovedutfordring knyttet til det totale antall
turister til Svalbard, men til hvilken aktivitet som utøves i hvilke områder. Fra et
miljøperspektiv vil ikke nødvendigvis et relativt høyt antall tilreisende til bosetningene ha
store negative konsekvenser for miljøet. Det er deres ferdselsmønster og aktiviteter utenfor
bosetningene som gir hovedutfordringer. Sysselmannen mener derfor at reguleringer og
begrensninger i hovedsak bør rettes mot ferdsel og aktivitet og at det ikke på nåværende
tidspunkt er behov for å sette et absolutt tak på antall tilreisende til Svalbard.
59

På grunnlag av politiske føringer, målsettinger og formålet for vernede områder på Svalbard
er det et mål å kanalisere mest mulig av turismen til sentrale deler av Spitsbergen og begrense
veksten i de mer fjerntliggende områdene, som for eksempel reservatene på Øst-Svalbard.
Strategi:
• Ut fra dagens situasjon vil det ikke bli iverksatt tiltak for å begrense antall turister til
Svalbard. Eventuelle reguleringer og begrensninger bør i stedet rettes mot ferdsel og
aktivitet.
• Turismen bør i størst mulig grad kanaliseres til sentrale deler av Spitsbergen og volumet i
blant annet naturreservatene, bør holdes på et lavt nivå.
Ferdselsformer på Svalbard
Turister ankommer Svalbard enten med fly (rute-, charter- eller privatfly) eller med båt
(cruise- eller privatbåt). Per i dag er det ingen rutebåter som trafikkerer Svalbard. Internt på
øygruppa er det ulike former for ferdsel. Om sommeren vil man kunne ferdes til fots, med
fly/helikopter (mellom bosetningene) og med ulike båter. Om vinteren med snøscooter, ski og
hundespann – og med fly/helikopter.
I det følgende diskuteres de ulike ferdselsformene på Svalbard. Det understrekes at de
konklusjonene som Sysselmannen har kommet frem til er basert på dagens situasjon når det
gjelder ferdsel. En eventuell betydelig endring i ferdselsmønsteret vil kunne medføre behov
for endring av strategiene.
Ferdsel i lufta
Ikke motorisert
Eksempler på ikke-motorisert ferdsel i lufta er henge- og paraglidere, ballonger, m.m. Alle
disse ferdselsformene har funnet eller finner til tider sted på Svalbard. I de fleste tilfeller er
det lokalbefolkningen som er utøverne. Fra tid til annen kan det også være tilreisende som
utøver sin hobby på Svalbard eller som ønsker å gjennomføre spesielle prosjekter.
Eksempelvis forsøkte en britisk statsborger å fly ballong fra Longyearbyen over Nordpolen
for noen år siden.
Flygning med ikke-motoriserte fremkomstmidler som utøves i tråd med gjeldende lover og
regler av lokalbefolkningen eller tilreisende på individuell basis, anses ikke av Sysselmannen
å være problematisk eller medføre behov for spesielle reguleringer. I forbindelse med større
prosjekter som for eksempel ballongflyvning over større strekninger kan det oppstå et
spørsmål om aktiviteten er sikkerhetsmessig forsvarlig. I slike tilfeller vil imidlertid
aktiviteten komme inn under bestemmelsene i turistforskriften, som igjen gir mulighet til å
stille spesielle krav til utstyr og forsikring.
Ikke-motorisert ferdsel i lufta med kommersielt formål kommer inn under bestemmelsene i
Lov om luftfart og krever tillatelse fra Luftfartstilsynet. For para- og hengeglidere finnes det
også et eget regelverk, BSL D 4-7, Forskrift om bruk av hengeglidere. Sysselmannen anser
det derfor ikke nødvendig å regulere denne virksomheten særskilt på Svalbard.
60

Strategi:
• Det er foreløpig ikke behov for ytterligere reguleringer av ikke- motorisert ferdsel i lufta.
Motorisert
Motorferdselforskriften setter klare begrensninger for bruk av luftfartøy i forbindelse med
turisme. Sightseeingflyvning er ikke tillatt. Derimot er det tillatt å frakte passasjerer, herunder
turister, mellom godkjente landingsplasser på Svalbard.
Forskriften gir rom for at Sysselmannen kan gi dispensasjon i særskilte tilfeller.
Sysselmannen tolker imidlertid regelverket og forarbeidene på en slik måte at det ikke er
aktuelt å gi tillatelse til rene turistturer med luftfartøy, med mindre det foreligger helt spesielle
grunner. Det samme gjelder dispensasjoner i forbindelse med heli-skiing, heli-boarding, og
lignende. Derimot kan det være aktuelt å gi dispensasjon for enkelte formål som indirekte kan
knyttes opp mot turisme, for eksempel flygninger i forbindelse med filmopptak. Dette er i tråd
med tidligere praksis.
Det finnes også et lite miljø i Longyearbyen som har småflybygging og –flygning som hobby.
Noen har også motoriserte paraglidere. I en begrenset form anser Sysselmannen dette for å
være nettopp en hobby og at virksomheten derfor ikke kommer inn under definisjonen
sightseeingflyging. I det omfang virksomheten har i dag, forutsatt at aktiviteten skjer i tråd
med andre gjeldende lover og regler, ser ikke Sysselmannen behov for en nærmere regulering
av aktiviteten.
Strategi:
• Motorisert ferdsel i lufta på Svalbard er tilstrekkelig regulert i forhold til dagens behov.
Dagens strenge praksis vil bli videreført. Det vil ikke bli gitt dispensasjoner til sightseeing
eller til landinger i forbindelse med heli-skiing, heli-boarding, eller lignende .
• Lokalbefolkningens flygning med småfly og motoriserte paraglidere kommer ikke under
definisjonene av sightseeingflygning. Med dagens omfang vil det ikke bli innført strengere
reguleringer.
Ferdsel til lands
Ikke motorisert - sommer
Ferdsel til lands om sommeren i områder utenfor bosetningene, er i stor grad kombinert med
ferdsel med båt. Dette avsnittet og avsnittet angående båttrafikken må derfor ses i
sammenheng.
På Kong Karls Land er det helårlig ferdselsforbud. På Moffen, deler av Bjørnøya og i
fuglereservatene er det ferdselsforbud i deler av året (sommer/høst). I tillegg er det innført
ferdselsregulering i Virgohamna og på Gravneset. Ut over dette er det fri ikke-motorisert
ferdsel til lands på Svalbard.
Både organiserte fotturer i regi av reisearrangør og individuelle fotturer finner i stor grad sted
i umiddelbar nærhet til bosetningene, og da spesielt Longyearbyen. Om sommeren tilbyr en
61

ekke turoperatører guidede fotturer i Longyearbyens nærområde. Både fastboende og
tilreisende bruker også nærområdet til kortere fotturer, men individuell ferdsel innenfor
Forvaltningsområde 10 er ikke meldepliktig og omfanget blir derfor ikke registrert. Bare et
beskjedent antall tilreisende og fastboende gjennomfører lengre fotturer med overnatting, der
båttransport ikke er inkludert.
I enkelte områder, som for eksempel på rutene Longyearbyen - Platåberget, Tverrdalen –
Nordenskiöldtoppen og Nybyen – Sarkofagen/Lars Hiertafjellet/Trollsteinen har den økte
ferdselen ført til at det nå har dannet seg stier i terrenget. Dette gjelder i stor grad de områdene
hvor terrenget gjør at ferdselen kanaliseres til én og samme trasé. I områder hvor forholdene
gjør det mulig å velge ulike traséer er det foreløpig ikke registrert stidannelser av betydning.
Ut over dette har ikke Sysselmannen registrert større negative konsekvenser for miljøet som
følger av fotturer i nærområdet til Longyearbyen.
Det følger naturlig av den økte ferdselen i nærområdet til Longyearbyen at man må forvente
noen påvirkninger i naturen, slik som stidannelser. Sysselmannen ser ikke på det nåværende
tidspunkt behov reguleringer, men vil følge utviklingen også i Longyearbyens nærområde
med tanke på fremtidige behov for tiltak. Innenfor arealplanområdet har også Longyearbyen
Lokalstyre et ansvar.
I Longyearbyen er det for tiden fem islandshester som brukes til turer i ulike sammenhenger.
Selv om turene i stor grad finner sted langs vei, ses spor av hestehover i en del områder med
vegetasjonsdekke. Med det omfanget denne ferdselen har i dag er det likevel ikke grunnlag
for særskilte tiltak rettet mot denne aktiviteten.
Sykkelturer i terrenget på Svalbard er ikke noen utbredt aktivitet, men det har vært enkelte
tilfeller hvor noen har benyttet sykkel som framkomstmiddel. Med unntak av i enkelte
verneområder, bl.a. verneområdene fra 2003, er sykling i terrenget ikke forbudt. Det antas at
terrenget ikke er så godt egnet for denne aktiviteten og at det derfor ikke anses som noe
potensielt stort problem i fremtiden. I henhold til svalbardmiljøloven skal all ferdsel foregå på
en måte som ikke forringer naturmiljøet. Dersom fremtidig utvikling skulle føre til behov for
reguleringer av slike aktiviteter har Sysselmannen hjemmel til å regulerer særlig belastende
ferdselsformer.
Strategi:
• Det vil foreløpig ikke bli innført reguleringer av ferdsel til fots i terrenget.
• Utviklingen med hensyn til særlig belastende ferdselsformer, som f.eks. sykling, vil bli
fulgt nøye med tanke på behov for fremtidige reguleringer.
Motorisert – sommer
Motorferdselforskriften setter klare begrensninger for motorisert ferdsel på bar og tint mark.
Det er kun innenfor planområdene og i forbindelse med råstoffutvinning, bygge- og
anleggsvirksomhet og til drift og vedlikehold av bygninger at slik ferdsel er tillatt.
I forbindelse med utøvelse av turisme og friluftsliv er slik ferdsel ikke tillatt.
62

Strategi:
• Motorisert ferdsel på bar og tint mark i forbindelse med utøvelse av turisme og friluftsliv,
er tilstrekkelig regulert.
Ikke-motorisert – vinter
Ikke-motorisert ferdsel om vinteren foregår i hovedsak på ski eller med hundespann.
Ferdselen er i hovedsak begrenset til Spitsbergen. Foruten nærområdet til Longyearbyen, er
området mellom Longyearbyen og Atomfjella det mest besøkte. For individuelle grupper er
skiturer til Newtontoppen og/eller Perriertoppen de mest hyppige. Når man ser den totale
ferdselen under ett, er dette volumet likevel svært beskjedent.
Når det gjelder hundesledeturer har man også det største volumet i nærområdet til
Longyearbyen. Kun enkelte turoperatører gjennomfører noen få hundesledeturer av lengre
varighet, da gjerne i retning østkysten av Spitsbergen eller Van Mijen-/Van Keulenfjorden.
Ikke-motorisert ferdsel på frossen og snødekt mark skaper få eller ingen problemer for
vegetasjon. Tidlig vinter, før hekke- og ynglesesongen er i gang, er forstyrrelsen av dyrelivet
begrenset. Når hekke- og ynglesesongen er i gang kan forstyrrelser som følge av skigåere og
hundespann ha uheldige konsekvenser. Under kalvingen er reinen svært sårbar og forstyrrelse
kan få alvorlige konsekvenser. Det har også vært noen uheldige episoder knyttet til hunder,
spesielt polarhunder, som har kommet seg løs og forfulgt og angrepet reinsdyr. Sysselmannen
har imidlertid ikke registrert mange slike episoder og det er per i dag ikke knyttet større
utfordringer til den ikke-motoriserte ferdselen om vinteren.
Strategi:
• Det er med dagens situasjon ikke behov for særskilt regulering av ikke-motorisert ferdsel
om vinteren.
Motorisert ferdsel – vinter
Økning i turismen og økning i folketallet i Longyearbyen har ført til økt motorisert ferdsel i
terrenget. Tidligere var det stort sett fri adgang for både fastboende, individuelle tilreisende
og turoperatører til å kjøre hvor man ville på Spitsbergen, unntatt i verneområdene fra 1973,
der kun de fastboende kunne få tillatelse. Da motorferdselforskriften trådte i kraft 1. juli 2002
ble det innført restriksjoner på denne ferdselen.
For fastboende betyr forskriften i hovedsak at det er innført to scooterfrie områder hvor det
ikke er anledning å kjøre snøscooter. (I det ene området gjelder forbudet først etter 1. mars
hver sesong). For tilreisende er det kun anledning å kjøre snøscooter på egenhånd innenfor
Forvaltningsområde 10. I følge med fastboende eller som deltaker på en tur organisert av
reisearrangør, kan individuelle tilreisende også kjøre snøscooter i et begrenset område på
østkysten av Spitsbergen. Turoperatører har anledning til å legge opp guidede snøscooterturer
innenfor Forvaltningsområde 10 og det samme avgrensede området på østkysten av
Spitsbergen.
63

Forskriften legger opp til at det kan gis dispensasjoner i særlige tilfeller. I forarbeidene til
svalbardmiljøloven og motorferdselforskriften er det lagt føringer for hvilke tilfeller som kan
være aktuelle.
Fastboende
For fastboende vil Sysselmannen videreføre dagens praksis. Det vil si at det fortsatt vil bli gitt
dispensasjon for snøscooterkjøring i Sør-Spitsbergen, Nordvest-Spitsbergen og Forlandet
nasjonalparker. Volumet er begrenset og pga. disse nasjonalparkenes avstand fra
Longyearbyen, forventer ikke Sysselmannen betydelig økning. Utviklingen vil bli fulgt nøye
og ved hjelp av årlige statistikker vil man fortløpende vurdere behovet for endring av denne
praksisen. Det er ikke anledning for fastboende å ta med seg tilreisende på snøscooter inn i
disse områdene. I 2003 ble det innført nye verneområder på Svalbard, men med unntak av
Hopen naturreservat, innebærer ikke dette vernet restriksjoner på scooterkjøring.
Strategi:
• Praksisen med å gi dispensasjoner til fastboende for scooterkjøring i nasjonalparkene fra
1973 videreføres. Utviklingen vil bli fulgt nøye med fortløpende vurdering av behovet for
endring av praksis.
Individuelle tilreisende
Tilreisende er en mangslungen gruppe – alt fra de som besøker Svalbard for første gang til
tidligere fastboende med lang fartstid bak seg på øygruppa og som har fartet mye rundt på
snøscooter. I utgangspunktet kan ikke tilreisende kjøre scooter på individuell basis utenfor
Forvaltningsområde 10. I dispensasjonsbestemmelsen til motorferdselforskriften er det
imidlertid åpnet for å vektlegge søkerens tilknytning til Svalbard og i kommentarene henvises
det spesielt til tidligere fastboende.
Tidligere fastboende er kanskje den gruppen som gir de største utfordringene. Dette omfatter
personer med botid fra 6 måneder og oppover til flere titalls år, og alt fra de som aldri har
kjørt snøscooter til de som årlig har vært på tur til Verlegenhuken. Formålet kan være så lite
”aktverdig” som ”tur” – som jo er det vanligste formålet med snøscooterkjøring på Svalbard.
Det vil være svært vanskelig å differensiere på botid, søkers tidligere ”scootertradisjoner/-
praksis”, formål m.m. Sysselmannens vurderinger er derfor at disse søknadene i
utgangspunktet kan innvilges. Begrensningen ligger i at det må søkes, og muligheten til å
”styre” ferdselen for å unngå miljøulemper. Erfaringene fra de tre sesongene som har gått,
viser at det er et lite antall personer som søker og innvilges dispensasjon.
Når det gjelder tilreisende som ikke er tidligere fastboende, legger Sysselmannen opp til en
praksis hvor dispensasjonssøknader i utgangspunktet ikke innvilges med mindre det foreligger
helt særskilte grunner. Bakgrunnen for at Sysselmannen mener at det bør være en streng
praksis på dette området er, i tillegg til formålet med forskriften, at individuelle tilreisende
kan kjøre snøscooter i et relativt stort område på egen hånd, og i et enda større område i følge
med fastboende eller som deltaker på organiserte turer (se for øvrig avsnittet om organisert
turer). Helt særskilte grunner kan være behovet for å besøke steder som den tilreisende har
helt spesiell tilknytning til.
64

Strategi:
• Tilreisende som har vært tidligere fastboende på Svalbard kan gis dispensasjon til
scooterkjøring utenfor Forvaltningsområde 10, men ikke i verneområdene fra 1973.
• Tilreisende som ikke har vært tidligere fastboende på Svalbard gis ikke dispensasjon til
individuell scooterkjøring utenfor Forvaltningsområde 10, med mindre helt spesielle
særlige grunner foreligger.
Organiserte turer
Med bakgrunn i føringer lagt i forarbeidene til miljøvernloven og motorferdselforskriften, er
Sysselmannen innstilt på at det i enkelte tilfeller kan gis dispensasjon til reisearrangører i
forbindelse med organiserte turer.
Organiserte turopplegg kan, med bakgrunn i turistforskriftens definisjon av reisearrangør,
inkludere en rekke ulike grupperinger. I motorferdselforskriften har man innsnevret begrepet
ved å legge til at turopplegget skal være tilbudt allmennheten. Bakgrunnen er at man i
forbindelse med organiserte turopplegg har en større mulighet til å kjøre snøscooter enn man
har som individuell turist. Dette er først og fremst gitt med bakgrunn i at reiselivsnæringen
fortsatt skal ha ”akseptable” rammebetingelser for sin virksomhet. I tillegg er det en
overordnet målsetning at mest mulig av scooterferdselen for tilreisende bør inn i organiserte
former.
For å følge de føringer som er lagt i forarbeidene til miljøvernloven og forskriftene, setter
Sysselmannen følgende kriterier for at det kan gis dispensasjon:
• Det skal være et organisert turopplegg slik dette er definert i ferdselsforskriften. Det vil si
i regi av lokalt etablerte turoperatører 6 som har turisme som hovednæringen og hvor
turopplegget tilbys til allmennheten.
• For å unngå tvil om hva som menes med at turopplegget ”må være tilbudt allmennheten”
legger Sysselmannen til grunn at det skal være turopplegg i regi av turoperatører, det vil si
næringsaktører som har reiselivsaktivitet som sin primære aktivitet.
• Med bakgrunn i at Sysselmannen i henhold til ferdselsforskriften skal vurdere søkerens
lokale tilknytning i forbindelse med dispensasjonssøknader, legges det også til grunn at
turoperatøren må være lokalt etablert.
I og med at fastboende i utgangspunktet har anledning til å kjøre snøscooter i de aktuelle
områdene vil sannsynligvis ikke en begrenset turoperatørvirksomhet ha avgjørende betydning
for belastningen. De miljømessige konsekvenser vil imidlertid være avhengig av det totale
volumet på denne ferdselen. Sysselmannen forventer ikke en større økning i den organiserte
ferdselen, men vil følge utviklingen nøye for å sikre at eventuelle dispensasjoner ikke
kommer i konflikt med overordnede mål for ferdselsreguleringen. Dersom antallet søknader
om dispensasjon øker betydelig, vil praksisen revurderes. Det er ikke aktuelt å gi
dispensasjoner i de vernede områdene hvor motorisert ferdsel er forbudt.
6 I utgangspunktet definerer Sysselmannen ”lokalt etablert bedrift” på samme måte som Likningskontoret
definerer ”Svalbardbasert bedrift”. Det vil si at bedriften skal ha helårig virksomhet med bemannet kontor på
Svalbard. Det kan i særlige tilfeller dispenseres fra dette kravet.
65

Dispensasjonsutformingen vil være avhengig av hva den enkelte turoperatøren søker om, men
det vil være aktuelt å gi dispensasjoner som er begrenset til:
• Et visst antall turer til et bestemt område/med et bestemt formål (eks transport av
skiturister til Atomfjella)
• Et visst antall turister
• Turer innen en tidsmessig avgrenset periode
På spørsmålet om man skal pålegge turoperatørene å kjøre spesielle traséer, er Sysselmannen
kommet frem til at dette ikke er sikkerhetsmessig forsvarlig. Man vil i dispensasjonene kunne
pålegge turoperatørene å kjøre kortest farbare vei, men med de lokale forholdene og
skiftningene i vær og føre, vil det være uforsvarlig å peke ut bestemte ruter.
Strategi:
• Til spesielle formål og i et begrenset omfang, kan det gis dispensasjoner til scooterturer
utenfor Forvaltningsområde 10/østkysten av Spitsbergen(unntatt vernede områder), til
turer i regi av lokalt etablerte turoperatører.
”Scooterfrie” områder
Ved innføringen av den nye motorferdselsforskriften ble det forskriftsfestet to scooterfrie
områder, hvorav det ene er gitt en størrelse som skal gi mulighet for lengre turer på ski og
med hundeslede med minst mulig forstyrrelse fra snøscootere. Det andre området som ligger i
umiddelbar nærhet til Longyearbyen, og blant annet inkluderer Larsbreen, er opprettet først
og fremst med tanke på dagsturer. Det er Sysselmannens inntrykk at det sistnevnte området
blir en del brukt, spesielt av lokalbefolkningen, til korte skiturer.
Under utarbeidelse av forskriften kom det protester mot at det sistnevnte området ble gjort
scooterfritt. Dette blant annet fordi det ble mye brukt av ungdomsmiljøet for snøbrettaktivitet,
en aktivitet som mange bruker snøscooter for å frakte personer og brett til
utgangspunktet. Det kan synes som om dette miljøet nå har funnet alternative steder for
utøvelse av aktiviteten – bl.a. i Fardalen.
Det store scooterfrie området hvor avgrensningen i vest inkluderer Bolterdalen ved Gruve-7-
fjellet, har dette skapt noen utfordringer. Forskriften er utformet slik at forbudet mot
motorisert ferdsel trer i kraft hvert år etter 1. mars. Etter denne dato er det heller ikke et
absolutt forbud mot scooterkjøring i området. Man kom frem til en regulering hvor
Bolterdalen i utgangspunktet er scooterfri, men hvor næringstrafikk, primært knyttet til
virksomhetene i Svea, kan gå gjennom Bolterdalen og Tverrdalen dersom vær- og føreforhold
gjør det vanskelig å kjøre Todalen og Gangdalen eller andre alternative løyper.
Gruveselskapet signaliserte på det tidspunktet forskriften ble utarbeidet at deres primære
rutevalg ville være Todalen og Gangdalen og at løsningen derfor var tilfredsstillende.
Reiselivsnæringen gav uttrykk for at den trafikken som aktiviteten i Svea medførte gjennom
Bolterdalen og Tverrdalen, ikke var noe stort problem i forhold til at området i
utgangspunktet skulle være reservert for ikke-motoriserte aktiviteter.
Sysselmannen har registrert at det kan se ut som om gruveselskapet og relatert virksomhet har
lagt opp til mer motorisert ferdsel i Bolterdalen og Tverrdalen enn det man hadde forutsatt da
66

estemmelsene i forskriften ble utarbeidet. Dette ville kunne komme i konflikt med den ikkemotoriserte
ferdselen og de opplevelsene som turoperatørene tilbyr i området.
Motoriserte ferdsel i Bolterdalen og Tverrdalen i forbindelse med nyttetrafikk er ikke i strid
med bestemmelsene i forskriften. Forskriften åpner for en subjektiv vurdering av når væreller
føreforhold gjør det vanskelig å kjøre snøscooter og doser i Todalen og Gangdalen. En
utstrakt bruk av Bolterdalen og Tverrdalen ut over når det er strengt tatt behov for det, vil
imidlertid være i strid med intensjonen i regelverket.
I begynnelsen av scootersesongen 2003 mottok Sysselmannen søknader om dispensasjoner
for å kjøre snøscooter i Bolterdalen fra noen aktører i reiselivsnæringen, som primært driver
med hundesledeaktiviteter. Denne noe spesielle situasjonen førte til at Sysselmannen inviterte
de aktuelle aktørene til et møte for å drøfte ferdselen i Bolterdalen. Selv om det var ulike
synspunkter på hvilken ferdsel man burde tillate i Bolterdalen, var konklusjonene på møtet at
det fremdeles fra reiselivsnæringens side var ønskelig at Bolterdalen og Tverrdalen inngikk i
det scooterfrie området.
I vurderingen av om Sysselmannen kan gi dispensasjoner for kjøring med snøscooter i
Bolterdalen vektlegges formålet med bestemmelsen og kommentarene til forskriften, samt
utviklingen i saken. På denne bakgrunn er det ikke gitt dispensasjon for scooterkjøring i det
scooterfrie området til kommersielle formål. Et mindre antall dispensasjoner er gitt til
forskningsprosjekter og tradisjonelle kurs/ekskursjoner i regi av UNIS.
Bolterdalen utgjør bare en liten del av dette scooterfrie området. Interessekonflikten mellom
de ulike brukergruppene har vært like stor i øvrige deler av området. Turoperatører som
tidligere har hatt leirer etablert i området og som har brukt snøscooter for transport til og fra
disse, har funnet andre steder å etablere leirene.
På den andre siden er det heller ikke noen utstrakt bruk av området i forbindelse med ikkemotorisert
ferdsel. På vårvinteren/forsommeren er det mange som bruker Gruve 7-fjellet som
utgangspunkt for lengre skiturer til de innenforliggende fjelltopper og breer.
Motorferdselforskriften er ny, i likhet med øvrige forskrifter gitt i medhold av
svalbardmiljøloven. Sysselmannen finner det derfor naturlig at man etter en tids praktisering
gjør en evaluering for å vurdere om forskriften virker etter formålet og intensjonen, herunder
behov for endringer av de scooterfrie områdene.
Strategi:
• Motorferdselforskriften bør etter noen års erfaring evalueres for å vurdere behovet for
endringer, spesielt bestemmelsene knyttet til de scooterfrie områdene.
Ferdsel til vanns (båt- og cruisetrafikk)
Som vist i kapitlet om statistikk er både cruiseturismen og ekspedisjons-/kystcruiseturismen
til og ved Svalbard i økning. Med noen få unntak er det anledning til å seile og gå i land
overalt på Svalbard, også i nasjonalparker og naturreservater. I løpet av relativt få år er antall
ilandstigningspunkter på øygruppen økt betydelig. Spesielt har det vært økning på Øst-
Svalbard og Sørvest-Spitsbergen. Også antall private yachter har økt betydelig.
67

De oversjøiske cruisebåtene, som kan ha opp til flere tusen personer om bord, gir særlige
utfordringer. Det kan stilles spørsmål ved om arrangementer som grillfester og høy musikk
ved for eksempel gravstedet i Magdalenefjorden er i tråd med målet om å bevare Svalbard
villmarkskarakter. På en annen side er ilandstiningslokalitetene for de oversjøiske
cruisebåtene i stor grad begrenset til bosetningene, Magdalenefjorden og Møllerhamna. Noe
av årsaken til dette er at seilings- og ankringsforholdene gjør disse stedene spesielt egnet for
store båter.
Med det store presset i Magdalenefjorden, kan man ikke se bort fra at også større cruisebåter
etter hvert velger andre ilandstigningspunkter med de konsekvensene for natur, kulturminner
og annen virksomhet som det måtte medføre. Samtidig er det mulig at vanskelige seilings- og
ankringsforhold andre steder gjør en slik utvikling mindre aktuell.
Vi kjenner til at mindre ekspedisjon-/kystcruise ikke gjør ilandstigninger i Magdalenefjorden
fordi de større båtene ødelegger opplevelsesverdien for mindre grupper. Dette på grunn av det
store antall personer og på grunn av deres opptreden. Ekspedisjon-/kystcruiseoperatører
oppsøker bevisst områder hvor det er mer eller mindre garantert at de ikke vil møte andre
båter. Med økt antall båter og seilinger øker også antall ilandstigningspunkter. For noen av
ekspedisjon-/kystcruiseoperatørene er det også en bevisst strategi at de ikke foretar
ilandstigning på én og samme lokalitet for mange ganger i løpet av en sesong, for å spre
belastningen på natur og kulturminner.
Det er iverksatt miljøovervåkning på noen utvalgte kulturminnelokaliteter på Svalbard.
Overvåkingssystemet baserer seg på innsamling av data i et langtidsperspektiv. Lange
måleserier er nødvendige for at systemet skal dokumentere eventuelle endringer. De lengste
måleseriene Sysselmannen har per i dag er på 9 år. Systemet er imidlertid videreutviklet i de
siste årene, og en analysedel for innsamlet informasjon/sammenliknbare data er under
utarbeidelse. Det bør derfor være mulig å tolke resultatene fra de lengste måleseriene i løpet
av kort tid.
Ferdsel i seg selv kan utgjøre en belastning både på natur og kulturminner. Hvor stor
belastningen er, avhenger selvsagt av volumet. Hvorvidt ferdselen har negative konsekvenser
for naturen eller kulturminnene er imidlertid avhengig av tålegrensene. Et strandområde som
hovedsakelig består av stein, vil kunne tåle mye tråkk uten at dette har negative konsekvenser
for miljøet. Vegetasjonsdekket mark vil ha en mye lavere tålegrense. Det samme gjelder for
kulturminner. En solid bygning vil kunne tåle relativt mange besøk uten at dette påvirker
kulturminnet nevneverdig, mens en spekkovn og en tuft fort vil kunne bli skadet av ferdsel
dersom man trår direkte på disse.
Om hvalrosser blir skremt fra en liggeplass én til to ganger i løpet av en sesong vil det
sannsynligvis ikke ha så store konsekvenser for dyrene, forutsatt at det ikke er hunndyr med
unger i flokken (da vil panikk kunne føre til at unger blir trampet i hjel). Men dersom dette
skjer gang på gang, kan det få konsekvenser. For enkelte liggeplasser har hyppigheten av
turistbesøk nå blitt så stor at den kanskje er betenkelig. Norsk Polarinstitutt planlegger å
gjennomføre et forskningsprosjekt med utgangspunkt i denne problemstillingen.
Man er kommet inn i et mønster med økning og spredning av ferdselen langs Svalbards
kyster. Dette gir behov for å vurdere om dagens situasjon eller forventet fremtidig situasjon,
gjør det nødvendig å foreta reguleringer av hensyn til natur og kulturminner. I tillegg fører
68

den økte ferdselen til havs med seg et spørsmål om sikkerhet. Dette kommer vi nærmere
tilbake til under.
Svalbardmiljøloven gir Sysselmannen hjemmel til å innføre en egen forskrift om motorferdsel
til sjøs, herunder fastsette seilingsleder eller områder hvor det ikke kan seiles,
hastighetsbegrensninger og bestemmelser om oppankring og ilandstigning. Med hjemmel i
loven kan man også regulere ferdselen innenfor sikringssoner til kulturminner.
Turistforskriften gir også adgang til å regulere ilandstigninger, men bare i enkelttilfeller.
Allerede med dagens kunnskap om de ulike lokalitetene på Svalbard kan det være grunnlag
for å vurdere om man bør regulere eller stenge enkelte områder for ilandstigning. Dette kan
være kjente liggeplasser for hvalross, hekkeområder for fugl og enkelte kulturminner og
kulturminneområder. Fra sentrale myndigheter har det vært tatt til orde for at det bør innføres
reguleringer på cruisetrafikken, og at arbeidet med å innføre en cruiseforskrift bør igangsettes.
Betenkelighetene omkring utviklingen i cruisetrafikken har også ført til at WWF har tatt
initiativ til et prosjekt som bl.a. tar sikte på å gi en vurdering av dagens trusselbilde knyttet til
cruisetrafikken, gjennomgå og vurdere mulighetene i dagens regelverk og vurdere behovet for
nye reguleringer. Prosjektet som har fått navnet ”Svalbard Cruise Management Project” hadde
også i utgangspunktet et mål om å skulle bidra til at det ble etablert en egen organisasjon for
cruiseoperatører på Svalbard, etter modell fra Antarktiskorganisasjonen International
Association of Antarctica Tour Operators (IAATO). Denne organisasjonen har bestemmelser
som innebærer en selvregulering i næringen for å møte miljø- og sikkerhetsmessige
utfordringer.
Bl.a. førte offentlig fokus på myndighetenes planer om å iverksette tiltak rettet mot
cruisetrafikken på Svalbard imidlertid til at de sentrale ekspedisjon-/kystcruiseoperatørene
som har aktivitet på Svalbard kom sammen høsten 2003 og dannet organisasjonen Arctic
Expedition Cruiseoperator Organisation (AECO). AECO, som har brukt IAATO som modell,
vil blant annet innarbeide retningslinjer for cruisevirksomhet ved Svalbard for sine
medlemmer, og håper at en selvregulering i næringen skal minske behovet for strenge tiltak
fra myndighetenes side.
WWF fremla høsten 2004 en rapport om cruiseturismen på Svalbard hvor konkrete forslag til
reguleringer/tiltak var inkludert. WWF har fått økonomisk støtte fra Justisdepartementet til å
videreføre sitt cruiseprosjekt i et samarbeid med AECO. I tillegg til en vurdering av
miljøtruslene knyttet til cruiseturismen på Svalbard, er det et mål for prosjektet at
ekspedisjons-/kystcruiseoperatørene i fremtiden skal forplikte seg til å følge visse standarder
både teknisk, sikkerhetsmessig, i forhold til ilandstigninger, opplæring av personell og
formidling til gjester.
Mange av de spørsmål og betenkeligheter som har vært knyttet til risiko som følger av
cruisetrafikken ved Svalbard, er også relevant for annen båttrafikk.
Polarutvalgets statssekretærmøte besluttet i august 2004 å nedsette en arbeidsgruppe som
skulle foreta en gjennomgang av status for arbeidet med å følge opp Polarutvalgets
sjøsikkerhetsrapport, samt knytte denne opp til problemstillinger reist i Sysselmannens arbeid
med strategidokumentet for friluftsliv og turisme. Sysselmannen er medlem i denne
arbeidsgruppen og vil samarbeide med de ulike fagdepartementene i arbeidet med
spørsmålene knyttet til sjøsikkerhet. En hovedutfordring for arbeidsgruppen er å ut fra
69

pågående prosesser, identifisere hvile områder som er av særlig betydning for miljø og
sikkerhet og legge frem forslag til konkrete tiltak innenfor disse områdene. Aktuelle tiltak
som drøftes i gruppen er innføring av kjentmannstjeneste, automatisk identifikasjonssystem
for skip, sjødyktighetslovens krav ikke bare for norske men også utenlandske skip,
forebyggende tiltak mot akutte oljeutslipp, krav til drivstofftype, ballastvann etc. Begrensning
av ferdsel for enkelte områder av hensyn til kulturminner eller plante- og dyreliv drøftes også.
Arbeidsgruppen vil avgi sin tilrådning på forsommeren 2005.
Samtidig vil Sysselmannen videreføre dialogen med AECO som i kontakt med WWF skal
forsøke å innføre selvregulering på en rekke områder. Sysselmannen ser også et potensiale i å
inngå et nærmere samarbeid med cruiseoperatører, blant annet når det gjelder flora- og
faunaregistreringer.
Sysselmannen vil også gå i gang med analyse av resultatene fra miljøovervåkningsprosjektene
som er etablert på ulike lokaliteter. Samtidig vil det fortløpende bli vurdert om det
er behov for å iverksette tiltak på enkeltlokaliteter, enten det er begrunnet i behov for
reduksjon av belastning på kulturminner eller naturmiljø, eller behov for å beholde lokaliteter
uberørt som referanseområder for fremtiden.
I tillegg er NP i gang med å utarbeide en cruisehåndbok som skal fungere som en veileder for
cruiseoperatører, turledere og turister.
Det pågår en rekke prosesser i ulike miljøer som er relevante for skipstrafikken ved Svalbard,
herunder cruisetrafikken. Etter Sysselmannens vurderinger vil det derfor ikke være
hensiktsmessig at man på det nåværende tidspunkt utarbeider en særskilt forskrift for
cruiseturismen på Svalbard.
Strategi:
• Sysselmannen vil avvente resultatene fra oppfølgingsarbeidet til arbeidsgruppen som
vurderer miljø- og sikkerhetsmessige tiltak knyttet til skipsfart på Svalbar. Samtidig vil
Sysselmannen holde kontakten med WWF og deres cruiseprosjekt, og holde en tett dialog
med AECO med sikte på innføring av selvregulering i cruisenæringen. Analyse av data fra
miljøovervåkningsprosjektene vil iverksettes snarlig. Innføring av reguleringer eller tiltak
på enkeltlokaliteter vil bli vurdert fortløpende.
Endring etter høringsrunde
Etter at strategidokumentet ble sendt på høring, har et interdepartementalt arbeidsutvalg
ferdigstilt en foreløpig rapport med forslag til tiltak som, dersom de blir innført, vil regulerer
skipstrafikken ved Svalbard. Arbeidsgruppen foreslår blant annet:
• At havne- og farvannslovens bestemmelser om farvannsreguleringer samt fyr og
merker gis anvendelse på Svalbard, med nødvendige stedlige tilpasninger.
• Innføring av plikt til å bruke kvalitetssikret kjentmann i visse områder.
• At det bør også vurderes en eventuell trinnvis etablering av AIS mottakere på
Svalbard, hvor de mest trafikkerte områdene på vestsiden prioriteres først og de
mindre trafikkerte områdene på østsiden ikke prioriteres i første omgang.
• At bedre sjøkart vil være en av de viktigste faktorene for å styrke sikkerheten,
spesielt i indre farvann på Svalbard. Ved prioritering mellom områder for oppmåling
70

og kartlegging bør det tas hensyn til hvorvidt det er ønskelig å tilrettelegge for ferdsel
i de aktuelle områdene eller ikke.
• At sjødyktighetsloven i større grad anvendes på Svalbard for utenlandske skip ved at
virkeområdet for relevante forskrifter utvides til å omfatte også utenlandske skip i
Svalbards farvann.
• At det gjøres en nærmere vurdering av om og i hvilken grad det er hensiktsmessig å
anvende svalbardmiljølovens § 70, som gir hjemmel for å stille krav til skipsfarten om å
ha nødvendig beredskap mot akutt forurensning, gjennomføre beredskapsplanlegging,
eventuelt betale avgift for offentlig beredskap.
• At regelverket som forebygger forurensning fra skip bør være minst like godt for
sjøområdene rundt Svalbard som for sjøområdene rundt fastlandet.
• At Sysselmannen i forbindelse med godkjenning av turopplegg, ber operatørene om å
redegjøre for cruiseskipenes utslippspraksis og avfallshåndtering.
• At det fastsettes størrelsesbegrensninger for skip (lengde/vekt) og begrensninger på
antall personer et skip kan ha om bord ved seiling innenfor naturreservatene i øst. Det
bør snarest utarbeides et forslag til hvordan dette kan gjennomføres i praksis.
• At det skaffes en tilstrekkelig oversikt over bestandene av ærfugl og gjess i de
hekkeområdene der direktoratgruppen mener vern kan være aktuelt, og at dette benyttes
som grunnlag for å utarbeide et forslag til ferdselsreguleringer i form av nye
fuglereservater eller tilsvarende vernetiltak.
• At ferdsel i nærheten av sårbare forekomster av sjøfugl, inkludert ærfugl og gjess, bør
også inkluderes i AECOs retningslinjer for cruiseturismen. Arbeidsgruppen ser det også
som viktig at AECO`s retningslinjer omfatter ferdsel i nærheten av hvalross, og at disse
retningslinjene utformes slik at de kan bidra effektivt til en bedre generell beskyttelse av
hvalross på hele Svalbard.
• At det opprettes et større referanseområde med strenge ferdselsrestriksjoner på
Tusenøyane i Søraust-Svalbard naturreservat som også omfatter enkelte liggeplasser
som benyttes av kuer og kalver. Det har vært ulike innfallsvinkler i arbeidsgruppen til
hva som vil være riktige virkemidler for å gi hvalrossbestanden innenfor
naturreservatene i øst nødvendig beskyttelse utover dette. Arbeidsgruppen anbefaler på
denne bakgrunn at Miljøverndepartementet fortsetter arbeidet med å utrede behovet for
ytterligere tiltak for beskyttelse av hvalross, og at de momenter som er fremkommet
under diskusjonen i arbeidsgruppen reflekteres i dette arbeidet.
• At det innføres ferdselsbegrensninger for å hindre negativ påvirkning på enkelte
kulturminnelokaliteter. Et forslag til slike ferdselsbegrensninger bør utarbeides på
grunnlag av den listen over lokaliteter direktoratgruppen har utarbeidet.
• At det etableres et formalisert samarbeid mellom AECO og relevante myndigheter om
utarbeidelse av retningslinjer for cruiseturismen.
• Arbeidsgruppen mener eventuelle forstyrrelses- og slitasjeutfordringer andre steder kan
møtes med bl.a. opplæring av guider og grundig informasjon og veiledning. Videre
anbefaler gruppen at ferdsel og opptreden på kulturminnelokaliteter og i forhold til
sårbar vegetasjon, innarbeides i AECOs retningslinjer.
• Arbeidsgruppen mener forebyggende tiltak som informasjon og opplæring, samt
kontroll med etterlevelse av regelverket, er svært viktige virkemidler i miljøforvaltningen
på Svalbard. Det anbefales at relevante myndigheter i samarbeid med AECO arbeider
videre med konkrete tiltak på dette området, som for eksempel steds-spesifikke
retningslinjer for det enkelte ilandstigningstedet, informasjonsvideoer og styrking av
guideopplæringen.
Arbeidsgruppens anbefaling er behandlet og har fått tilslutning i det interdepartementale
polarutvalget.
Parallelt med arbeidsgruppens arbeid har en del tiltak blitt iverksatt. Sysselmannen har i
samarbeid med AECO innhentet informasjon om skip som seiler i Svalbards farvann,
71

inkludert utslippspraksis og avfallshåndtering. Næringsdepartementet har fremmet forslag til
ny skipssikkerhetslovgivning (NOU 2005:14, På rett kjøl). Det foreslås at den nye
skipssikkerhetsloven (som erstatter Sjødyktighetsloven) gjøres gjeldende på Svalbard. AECO
har innført generelle guidelines, utarbeidet i samarbeid med myndighetene, for sine
medlemmer. Disse ble gjort gjeldende fra sommeren 2005, og i løpet av høsten 2005 skal
ordningen evalueres. AECO har også signalisert ønske om samarbeid med myndighetene om
steds-spesifikke guidelines.
Ferdselsreguleringer
Primært velges holdningsskapende informasjon som metode for å ivareta både verneverdier
og tilgjengelighet. I noen tilfeller er dette ikke tilstrekkelig for å forebygge eller redusere
skadevirkninger av ferdsel. Ferdselsreguleringer kan være aktuelt både for problemstillinger
knyttet til natur (særlig flora og fauna), landskap og kulturminner, og kan være motivert ut fra
behov for å hindre/redusere forstyrrelse og slitasje. Ferdselsreguleringer kan skje i form av
vilkår eller forbud. Det kan knyttes vilkår til antall personer som får besøke et område, om at
ferdsel på en lokalitet skal skje etter faste traséer, det kan stilles krav om guide osv.
Ferdselsforbud kan være helårig eller knyttet til spesielle tidsrom, visse typer ferdsel kan
forbys, osv.
Å tillate ferdsel på visse vilkår løser neppe alle problemer, men kan bidra til å redusere
slitasjen til et akseptabelt minimum/nivå, og forsinke prosessen med allerede økende slitasje
på utsatte naturmiljøer og kulturminner. En slik regulering kan også hindre en negativ
utvikling på lokaliteter som ennå ikke er nevneverdig utsatt for menneskeskapt slitasje, men
hvor trykket trolig kan komme i framtiden (føre-var-tankegangen).
Kulturminner
Ferdselsreguleringer er allerede innført i Virgohamna og på Gravneset i Magdalenefjorden på
bakgrunn av slitasje på kulturminner og vegetasjon. Dette er områder der det er konstatert at
ferdselen har overskredet tålegrensa for kulturminnene og vegetasjonen. Restriksjoner er
innført for å hindre ytterligere skade og for at vegetasjonen skal kunne regenerere. I
Virgohamna er det innført ferdselsforbud med mulighet for dispensasjon på visse vilkår. På
Gravneset er det satt opp gjerde rundt gravfeltet. Erfaring fra utforming, iverksetting,
håndheving og effekt av ferdselsreguleringene på disse to lokalitetene vil danne grunnlag for
å vurdere tilsvarende tiltak på andre lokaliteter.
Sammenligner man bilder fra 20-30 år tilbake med bilder som er tatt på de samme lokalitetene
de siste årene, finner man tegn på økende slitasje også på enkelte andre kulturminnelokaliteter
på øygruppa. Riksantikvaren har i tildelingsbrevet for 2004 bedt om at Sysselmannen i
samråd med dem skal vurdere et begrenset antall (10-15) kulturminner og kulturmiljøer som
er spesielt sårbare eller som har referanseverdi i forhold til slitasjeeffekter over tid. En
vurdering av eventuelle adgangsbegrensninger skal skje i lys av dette dokumentet.
I løpet av de nærmeste årene bør det imidlertid foretas en fullstendig gjennomgang av den
totale situasjonen for slitasje på natur og kulturminnene på Svalbard. Gjennomgangen bør
danne grunnlag for en vurdering av eventuelle tiltak, og settes i sammenheng med en helhetlig
vurdering av Svalbard når det gjelder ferdsel.
72

Natur
Ut over de ilandstigningsforbudene som er vedtatt i hele eller deler av verneområdene er det
ikke innført ferdselsrestriksjoner av hensyn til dyre- eller plantelivet. Unntaket er
ferdselsforbud i et kort tidsrom ved Tunabreen og Von Postbreen i 2001, av hensyn til en
isbjørnbinne med unge som oppholdt seg i området. Slike begrensninger for kortere tidsrom
kan også bli aktuelt i framtida.
Turisters gjentatte forstyrrelser av hvalross på liggeplasser har vært reist som en problemstilling,
og ferdselsbegrensninger på slike lokaliteter kan være aktuelt.
Ferdselsreguleringer må følges opp med informasjonstiltak og miljøovervåkning.
Strategi:
Ferdselsrestriksjonene i Virgohamna og Magdalenefjorden vil bli fulgt opp med
overvåking.
Et begrenset antall (10-15) kulturminner/kulturmiljøer som er spesielt sårbare eller som
har referanseverdi i forhold til slitasjeeffekter over tid og behovet for
adgangsbegrensninger for disse skal vurderes.
På sikt skal det foretas en gjennomgang av den totale situasjonen for slitasje på natur -,
kulturminner og kulturmiljøer i sammenheng med en helhetlig vurdering av ferdsel på
Svalbard.
Andre aktiviteter
Leiretablering og andre overnattingsformer i terrenget
Utenfor bosetningene er det få tilbud om innendørs overnatting for turister. Unntaket er
Isfjord Radio på Kapp Linné og båten i Tempelfjorden som holder åpent deler av
vintersesongen for overnatting og servering. Fastboende som ikke disponerer egne hytter har
mulighet til å leie/låne hytter gjennom lag, foreninger og arbeidsgiver, samt mulighet til å
benytte seg av statens åpne hytter. For tilreisende er det ikke anledning å ta seg inn i åpne
hytter for overnatting, med mindre det er oppstått en nødsituasjon.
Dette medfører at overnatting i terrenget stort sett må finne sted i telt, snøhuler eller andre
midlertidige installasjoner. For individuelle turister vil det være nødvendig å medbringe alt
utstyr under turen, mens det for noen turoperatører har vært vanlig å etablere leirer for en
sesong. Dette gjelder både sommer og vinter.
73

Leiretablering
Forskrift om leiropphold på Svalbard som ble gitt i medhold av svalbardmiljøloven har en
relativt detaljert regulering av leiropphold i terrenget på Svalbard. For reiselivsnæringen
medfører forskriften søknadsplikt for såkalte baseleirer. For individuelle reisende er det
meldeplikt for planlagte leiropphold dersom leiren skal stå på samme sted i mer enn en uke.
Både søknad og melding må inneholde detaljerte opplysninger om planene.
Bakgrunnen for forskriften er blant annet hensynet til natur og kulturminner, men er også å
ivareta sikkerheten i forhold til isbjørn, både for mennesker og isbjørnen.
Noen av bestemmelsene i leirforskriften har ført til reaksjoner fra publikum. Dette gjelder for
eksempel bestemmelsen om at det ikke er tillatt å etablere leir innenfor en 100-meters sone
rundt en hytte dersom hytta er et kulturminne. Denne bestemmelsen er imidlertid ikke ny.
Reguleringen var også nedfelt i den tidligere kulturminneforskriften, men da bare på
vegetasjonsdekt mark.
Videre har Sysselmannen fått kritikk for streng håndhevelse av den ovennevnte
bestemmelsen. Kulturminner er ikke alltid enkle å oppdage og det kan kanskje være vanskelig
for publikum å akseptere reaksjoner fra myndigheten når de uaktsomt har etablert leir
innenfor en sone rundt et kulturminne de ikke visste eksisterte. For Sysselmannen vil det
derfor være en utfordring å finne balansen mellom håndhevelse av regelverket, forståelse for
regelverket og best mulig effekt av reaksjoner.
Publikum har også reagert på en bestemmelse i forskriften som sier at man så langt som mulig
skal slå opp telt på vegetasjonsfri mark. For såkalte baseleirer er dette en nødvendighet for at
ikke leiren skal medføre synlig spor i terrenget etter endt sesong. For enkeltovernattinger kan
det være grunnlag for å vurdere behovet for denne bestemmelsen. Det ligger i campingens
natur at man ønsker å finne et ”mykt” sted å sove når man slår opp telt. Samtidig ønsker man
å finne et sted der teltbunnen ikke skades av steiner eller lignende. Ut fra miljøhensyn vil
slike enkeltovernattinger sannsynligvis ikke medføre særlig store konsekvensen for
vegetasjonen.
Leirforskriften er detaljert, men stiller ikke særskilte krav til ryddighet i leiren ut over krav til
oppbevaring av mat, avfall og sanitære forhold. Det kan vurderes om et ”rotete” leirområde
kan fremstå som en forstyrrelse av villmarksopplevelsen. Forskriften har heller ikke
bestemmelser om hvor lenge en leir kan stå på samme sted. Dette kan reise spørsmål om
muligheten for å etablere leir for en lengre periode enn én sesong.
Etter Sysselmannens vurdering vil det være behov for å evaluere og vurdere behovet for
revidering av leirforskriften. Spørsmålene omkring leiretablering på vegetasjonsdekt mark og
innenfor 100-meters-sonene til hytter som er i bruk, bør inngå en slik prosess. Når det gjelder
telting på frossen og snødekt mark i sikringssonene til kulturminner har Sysselmannen også
bedt Riksantikvaren om å vurdere hvordan dette kan løses.
Strategi:
Erfaringene med leirforskriften skal evalueres og forskriften vurderes revidert.
74

Bruk av hytter til turistformål - næringshytter
I henhold til svalbardmiljøloven er det kun fastboende og tidligere fastboende, samt
sammenslutninger som har sitt hovedsete på Svalbard, som kan eie eller leie hytter brukt til
fritidsformål på Svalbard. Ingen kan eie eller leie mer enn to fritidshytter.
Bestemmelsen regulerer bare delvis utleie av hytter. Dersom hytta er plassert i et
arealplanområde vil også planens bestemmelser komme til anvendelse.
Privatpersoner, bedrifter og organisasjoner som eier hytter kan leie eller låne disse ut til
fastboende og tidligere fastboende uten hinder i loven. Det vil imidlertid gå en grense for hvor
omfattende utleievirksomheten kan være før hytta må anses brukt til næringsformål (og derav
komme inn under bestemmelsene i svalbardmiljøloven for hytter brukt i næringsøyemed) i
stedet for fritidsformål.
Per i dag er det gitt tillatelse til å bruke noen få hytter til overnatting for turister i forbindelse
med ikke-motoriserte organiserte turopplegg. Disse tillatelsene ble gitt før svalbardmiljøloven
trådte i kraft. I fremtiden kan man se for seg at flere bedrifter ønsker å bygge eller kjøpe og
omdisponere private hytter for bruk til næringsformål. Igjen vil arealplanbestemmelsene
regulere slik bruk innenfor arealplanområdene, men det finnes også aktuelle hytter og
områder utenfor arealplanområdene.
Utenfor planområdene og i områder uten godkjent plan er det svalbardmiljøloven § 57 som
kommer til anvendelse. Hoteller, pensjonater og andre overnattingssteder for allmennheten
krever tillatelse. Det samme gjør endring i eksisterende anlegg eller bruken av det dersom den
forandrer anleggets karakter eller virkninger for miljøet. I forarbeidene til miljøvernloven
tilrådde utvalget at det vises varsomhet med å gi tillatelse til slik aktivitet i områder med
fritidshytter.
Mange av hyttene utenfor arealplanområdene er automatisk fredet. Dette vil legge strenge
begrensninger for eventuell ombygginger. Alt arbeid utover enkelt vedlikehold vil i henhold
til svalbardmiljøloven kreve tillatelse, samt dispensasjon fra Riksantikvaren.
Dersom en reiselivsbedrift kjøper en hytte utenfor arealplanområdene og planlegger å bruke
denne som overnattingssted i et turopplegg, må bedriften søke om å endre bruken fra privat
formål til næringsformål. Søknaden må behandles etter § 57, eventuelt § 59
(konsekvensutredning) i svalbardmiljøloven.
De samme bestemmelsene gjelder dersom noen søker om å bygge hytte til bruk i
næringsøyemed utenfor arealplanområdene. Samtidig er det i miljøvernlovens forarbeider
anbefalt at hyttebygging utenfor hytteområdene holdes på et minimum.
Overordnede føringer for utvikling av turisme på Svalbard stadfester at det skal være et visst
rom for næringsutvikling så lenge utviklingen er i tråd med overordnede målsetninger for
miljøvern. Det er også en målsetting at mest mulig av tilreisendes ferdsel skal kanaliseres inn
i organiserte former. Videre er det gjennom Forvaltningsplanen for turisme og friluftsliv lagt
opp til at Forvaltningsområde 10, sentrale deler av Spitsbergen, bør være det området hvor det
tillates størst trafikk og hvor man eventuelt kan tillate en viss tilrettelegging for turisme. Også
behovet for tilrettelegging for ikke-motorisert turisme er omtalt spesielt.
75

Dersom man først skal tillate en tilrettelegging for turisme i form av faste installasjoner eller
oppbygging av overnattingskapasitet utenfor bosetningene, vil muligens kommersialisering av
hytteopplevelser være mer i tråd med lokal kultur og tradisjon enn andre prosjekter som har
samme formål.
Miljøvernlovens bestemmelser setter altså strengere begrensninger for bruk av hytter til
næringsformål, men er ikke et absolutt hinder. Utfordringen ligger i å finne balansen mellom
politiske føringer og mål og juridiske bestemmelser, samt å vurdere den samlede belastningen
næringshytter, ut fra størrelse, bruk og plassering, vil ha på natur- og kulturmiljøet. Dette
inkluderer de konsekvensene næringshytter kan få for endring av ferdselsmønster og forenklet
adgang til flere områder (”brohoder”).
Med alle forhold vurdert er Sysselmannen kommet frem til at det kan tillates begrenset
adgang til at et mindre antall hytter kan brukes til turistformål. Det må samles erfaring med
hvilke virkninger dette får på natur og kulturminner, og utviklingen må følges nøye. Følgende
retningslinjer legges til grunn:
• Det er kun aktuelt å tillate bruk av hytter i reiselivssammenheng innenfor
Forvaltningsområde 10 – og da ikke innenfor verneområdene.
• Næringsdrift er ikke aktuelt i arealplanens hytteområder (Vindodden, Bjørndalen,
Vestpynten, Foxdalen og Todalen). Jfr. planbestemmelsene for disse områdene.
• Næringshytter skal plasseres slik at de er til liten sjenanse for eksisterende fritidshytter.
• Dersom hytta skal brukes i forbindelse med motorisert ferdsel, må lokaliseringen ikke føre
til økt motorisert ferdsel til nye områder.
• Hytter som bare skal brukes i forbindelse med ikke-motorisert ferdsel kan, når sælige
grunner foreligger, plasseres i områder hvor det ikke er mye motorisert ferdsel i dag og
innenfor scooterfrie områder i Forvaltningsområde 10.
• Hytter kan ikke ligge eller plasseres i eller nær områder med sårbare forekomster
(spesielle naturforekomster/ biotoper eller kulturminner).
• Med bakgrunn i begrunnelsen for begrensninger på antall fritidshytter en person kan eie,
kan heller ikke en bedrift i utgangspunktet eie eller leie mer enn to hytter til bruk i
næringsøyemed.
• For at hytter fortsatt skal være hytter og ikke hotell/pensjonat, og være sammenlignbare
med lokal kultur, må størrelsen begrenses.
• Hytter tillates kun brukt i forbindelse med organiserte turer og kan ikke leies ut til private
grupper.
Samme retningslinjer gjelder både for oppføring av nye hytter og bruksendring på
eksisterende hytter.
En tilrettelegging for turisme som fører til at flere velger individuell ferdsel fremfor
organiserte turopplegg, for eksempel ved å åpne såkalte selvbetjeningshytter, anses som
uaktuelt.
76

Strategi:
• Søknader om bruk og bygging av hytter i turistøyemed vil bli vurdert i hvert enkelt tilfelle
med bakgrunn i retningslinjer nevnt ovenfor.
• Det skal ikke tilrettelegges for individuell turisme med å åpne selvbetjeningshytter.
• Det skal ikke åpnes for utleie av næringshytter til individuelle tilreisende.
• Miljøpåvirkning av næringshytter skal evalueres etter at et lite antall tillatelser er gitt, før
det eventuelt gis nye tillatelser.
Endring etter høringsrunde
Flere av høringspartene var skeptisk til Sysselmannens forslag om å åpne for bruk av hytter i
turistøyemed eller til de føringer som Sysselmannen har foreslått for slik bruk.
Tunge aktører gav negative uttalelser og ønsket alt fra ingen utbygging, til et langt strengere
regelverk enn det høringen la opp til. Det ble også pekt på fordelingsrettferdighet dersom
antallet tillatelser må begrenses. Sysselmannen fant å måtte ta hensyn til en del av de
innvendinger som fremkom under høringen. Høringen viste også at det trengs økt kunnskap
om virkningene av at det gis tillatelser til etablering av næringshytter. På denne bakgrunn vil
Sysselmannen, for å få større oversikt over virkningen, i første omgang gi et lite antall nye
tillatelser, ca 2 – 3. For at alle interesserte skal kunne delta på lik linje, vil Sysselmannen
sette en frist for søknader. Ved utvelgelsen vil Sysselmannen gi tillatelse til dem som best
oppfyller kriteriene nedenfor. Eksiterende næringshytter vil bli tatt med i en felles
miljøkonsekvensvurdering.
• Det skal i første omgang kun gis tillatelse til et lite antall næringshytter (2-3). Disse vil
bli pålagt en konsekvensvurdering (sml § 59) og en oppfølging (overvåkning og tiltak
mot uforutsette virkninger sml § 62) etter at næringshyttene er tatt i bruk. Erfaringene
her vil bli brukt ved eventuelle nye tillatelser som kan bli gitt på et senere tidspunkt.
Kun lokalt etablerte reiselivsbedrifter kan få tillatelse.
• Det er kun aktuelt å tillate bruk av hytter i reiselivssammenheng innefor
forvaltningsområde 10 - og da ikke innfor verneområdene.
• Hyttene må ikke plasseres i eller nær områder med spesielle verdier knyttet til
naturforekomster, kulturminner eller spesielt vakre og/eller urørte landskap.
• Næringsdrift er ikke aktuelt i arealplanens hytteområder (Vindodden, Bjørndalen,
Vestpynten, Foxdalen og Todalen). Jfr. planbestemmelsene for disse områdene. De
skal også være til liten sjenanse for eksiterende fritidshytter utenfor planområdet.
• Skal hytta brukes i forbindelse med motorisert ferdsel, må den ligge nær de mest
brukte scooterløypene, men helst ikke synlig fra scooterløypa. De må heller ikke
lokaliseres slik at de fører til økt ferdsel i områder hvor det i dag ikke er mye
scootertrafikk (brohode til nye områder).
77

• Hytter som bare skal brukes i forbindelse med ikke- motorisert ferdsel kan, når særlig
grunner foreligger, plasseres i områder hvor det ikke er mye motorisert ferdsel i dag
og innfor det scooterfrie området i forvaltningsområde 10.
• For at hytter skal tilpasse lokal kultur må størrelsen begrenses til 70 kvm og antall
sengeplasser til maks 12. Byggeskikk (høyde, vindu- og takutforming, materialer med
mer.) må tilpasses lokal kultur.
• På lik linje med bestemmelsene for antall fritidshytter en person kan eie, kan heller
ikke en bedrift i utgangspunktet eie eller leie mer enn to hytter til bruk i
næringsøyemed.
• Tillatelsen til en etablering av næringshytte vil bli gitt på de vilkår at den må fjernes
hvis næringsvirksomheten opphører (sml § 64).
Andre overnattingsformer i terrenget
Ut over bruk av hytter, telt, iglo og lignende har det hittil vært få andre installasjoner for
overnatting i terrenget. Noen få unntak finnes. Eksempelvis har en operatør de siste sesongene
benyttet seg av en letthytte, som ved hjelp av snøscooter har blitt fraktet ut i terrenget om
vinteren og hentet inn før førefall. Letthytta har blitt brukt i stedet for telt som baseleir i
forbindelse med organiserte turopplegg med små grupper (inntil 6 personer). Hytta er lita og
har vært til liten sjenanse der hvor den har vært plassert. Slik sett har ikke Sysselmannen
vurdert tiltaket å være i konflikt med reguleringer og målsettinger
For at slike tiltak ikke skal komme i konflikt med overordnede målsettinger og reguleringer,
vil det imidlertid være en grense for størrelsen på installasjoner, plasseringen, hvor lenge de
kan stå og det totale antall i bruk i løpet av en sesong. En utvikling hvor slike hytter eller
lignende installasjoner, som ikke har en tradisjonell tilhørighet på Svalbard, blir et vanlig syn
i terrenget, vil ikke være i tråd med målsettingen om bevaring av områdets særegne
villmarkskarakter og hensynet til lokal kultur.
Det tiltaket som har vakt størst oppmerksomhet og diskusjon de siste årene er imidlertid
innefrysing av en båt i Tempelfjorden, brukt til overnatting og servering. Den lokale
turoperatøren har hatt Sysselmannens tillatelse til innefrysing av båt de fire siste
vintersesongene, og har Sysselmannens tillatelse til drift i ytterligere to sesonger. Forutsetning
for bruken har vært at båten kun skal brukes i forbindelse med organiserte turopplegg, slik at
den ikke skal fungere som et trekkplaster for individuell ferdsel og dermed generere mer
trafikk til området.
Etter to års prøvedrift foretok Sysselmannen en evaluering av virksomheten.
Oppsummeringen viser at det har vært få problemer knyttet til driften av båten i
Tempelfjorden. Etter første års drift påla Sysselmannen selskapet, av sikkerhetsmessige
årsaker, å la båten fryse inne i en annen posisjon neste sesong. Dette førte igjen til klage fra
hytteeiere i området, som mente båten forringet områdets opplevelsesverdi.
For å skape forutsigbarhet for operatøren, den øvrige reiselivsnæringen, lokalsamfunnet og
Sysselmannen er det gitt en tre-årig tillatelse til videre drift innenfor samme rammer som i
dag.
78

En innefrosset båt er ikke en naturlig del av Svalbards miljø eller kulturhistorie (dersom man
ser bort fra polfarerne som hadde helt andre formål med sine innefrysinger). Båten medfører
til en viss grad støy, lys, kloakk og spillvann slippes ut i fjorden, og båten kan skremme bort
eller tiltrekke seg dyr. Likevel er ikke den fysiske miljøbelastningen ansett som særskilt stor.
Inngrepet er ikke irreversibelt og blir fjernet etter hver vintersesong, og ved eventuell opphør
av virksomheten.
I turistforskriften heter det at turismen særlig skal reguleres for å bl.a.
• Sikre at turopplegget ikke forringer Svalbards tilnærmet uberørte miljø når det gjelder
sammenhengende villmark, landskapselementer, flora, fauna og kulturminner.
• Sikre at turopplegget tar hensyn til allmennhetens opplevelse av villmark og lokalkultur
Å fryse inne en båt i en fjord kan kanskje anses å være en forringelse av sammenhengende
villmark. Det er lite sannsynlig at noen ville fått tillatelse til å sette opp et større overnattings-
/serveringssted noe annet sted utenfor arealplanområdene.
På en annen side benyttes hytter i en viss grad i turistsammenheng, og det tillates at
turoperatører setter opp til dels store leirer som står en hel sesong. Leirene har imidlertid stort
sett vært satt opp i områder med lite trafikk og fortrinnsvis på steder hvor de virker minst
mulig skjemmende for omgivelsene. Volummessig har det ikke vært stor trafikk til faste
leirer. Kulturhistorisk er det kanskje mer naturlig med leirer og hytteovernatting enn det er
med en opplyst båt som lager støy. Det er mer sannsynlig at allmennheten opplever
”fremmedelementer” i svalbardsammenheng som forringelse av villmarksopplevelsen, enn
kjente ting.
På den ene siden har man vektlagt at når båten først skal fryses inne, så bør den ligge nettopp i
Tempelfjorden hvor det fra før er stor trafikk. På en annen side er det blant annet denne store
trafikken som gjør at man kan stille spørsmål til om opplegget tar hensyn til allmennhetens
opplevelse av villmark, siden det er dette området utenfor bosetningene som oppleves av flest
i vintersesongen.
Å tillate innfrysing av én båt i Tempelfjorden betyr ikke at Sysselmannen har åpnet for denne
typen virksomhet på generelt grunnlag. For det første gir prinsippet om samlet belastning
muligheter til å ikke tillate flere innefrysinger. For det andre har Sysselmannen vektlagt at
båten ikke skal ligge et sted som leder trafikk til nye områder. Sysselmannen mener at det
ikke kan gis tillatelse til tilsvarende prosjekter uten grundigere konsekvensvurdering av
virksomheten.
I fremtiden vil slike eller lignende tiltak i større grad måtte vurderes opp mot det nye
regelverket med bestemmelser knyttet til forringelse av Svalbards tilnærmede uberørte miljø
når det gjelder sammenhengende villmark, og hensynet til allmennhetens opplevelse av
villmark og lokalkultur.
79

Strategi:
• En utvikling hvor ”fremmede” installasjoner brukt til overnatting i reiselivssammenheng
blir et vanlig syn i terrenget, er ikke ønskelig.
• Det vil ikke bli gitt flere tillatelser til innefrysing av båter (ut over den ene som er gitt) til
kommersiell bruk i reiselivsnæringen, før det eventuelt er gjort en grundigere analyse av
konsekvensene.
Bruk av statens hytter
Sysselmannen disponerer en god del hytter på vegne av Staten. Noen av disse er tjenestehytter
som er låst og som kun disponeres av Sysselmannen. Hittil har Sysselmannen vært
tilbakeholden med å låne ut tjenestehyttene til andre formål, med noen få unntak. For å
motvirke utbyggingsbehov, vil Sysselmannen for fremtiden åpne muligheten for at andre, for
eksempel forskere, kan søke om å låne disse hyttene. Lån i forbindelse med turisme vil ikke
være aktuelt.
En del hytter, definert som nødhytter, er i så god stand at de kan brukes ved eventuelle
nødsituasjoner. Disse hyttene er ulåste og tillates brukt av fastboende på Svalbard etter
prinsippet ”først til mølla”. I påsken er etterspørselen så stor at hyttene annonseres for utlån til
lokalbefolkningen og tildeling skjer ved trekning.
Hyttene kan ikke brukes av tilreisende turister eller av reisearrangører i forbindelse med
turopplegg. Etterspørselen fra disse er i perioder relativt stor. Sysselmannen har ikke et
apparat som kan administrere og drive ettersyn i forbindelse med slik bruk. Overordnede
føringer om minst mulig individuell turisme på Svalbard tilsier også at Sysselmannen ikke
skal legge til rette for slik bruk av hytter for tilreisende. Det bør heller ikke tilrettelegges for
individuelle turisme på en slik måte at det kan gå på akkord med sikkerhet. Reisende som har
en hytte som mål for turen er kanskje mindre tilbøyelig til å utruste seg for alle eventualiteter
enn dem som i utgangspunktet har planlagt å overnatte i terrenget. Å åpne statens hytter for
turister kan også lede gjestedøgn bort fra reiselivsnæringen.
Sysselmannen vil derfor videreføre den eksisterende praksisen når det gjelder tilreisendes
bruk av statens hytter.
Strategi:
• Sysselmannen vil åpne noe for at tjenestehyttene kan lånes av andre, men ikke i vanlig
tursammenheng eller til kommersielle turistformål.
• Nødhyttene kan fortsatt benyttes av lokalbefolkningen etter prinsippet ”først til mølla”.
I påsken skjer utlån av en del av disse hyttene etter trekning.
• Nødhyttene kan ikke benyttes av tilreisende turister med mindre det er oppstått en
nødsituasjon.
80

Utsetting av depoter
På Svalbard er det ikke uvanlig å sette ut forskjellige typer depoter. De mest vanlige er
fueldepoter til bruk for helikopter, bensindepoter med jerrykanner for privatpersoner og
turoperatører, samt mat- og utstyrsdepoter til bruk for primært reisearrangører.
Utsetting av store fueldepoter må anses som et tiltak som kan medføre forurensning. I
henhold til svalbardmiljøloven § 57 kreves det tillatelse fra Sysselmannen for tiltak som kan
volde forurensning. Dette innebærer at det for fremtiden vil kreves tillatelse for utsetting av
store fueldepoter.
Privatpersoners utsetting av jerrykanner med bensin til eget bruk for lengre turer med
snøscooter er en viktig forutsetning for utøvelsen av friluftsliv på Svalbard. Sysselmannen
mener at kan fortsette uten særskilt tillatelse. Det forutsettes imidlertid at drivstoffet
oppbevares på en forsvarlig måte og at depotet kun står ute i en sesong. Kannene må merkes
med navn på eier og dato for utsetting slik at det kan kontrolleres hvor lenge de har stått.
Dette både fordi man ikke skal risikerer at det tæres hull på kannene eller at depotet blir
”glemt” og på den måten bidrar til etterlatenskaper og forsøpling av Svalbard.
Det finnes en del gamle depoter som er blitt stående og som aldri vil bli brukt eller hentet.
Sysselmannen har fjernet en del av disse på sine tokt, og vil fortsette det arbeidet.
Sysselmannen kan pålegge eierne å hente inn depoter, eller foreta nødvendig opprydding på
eiers bekostning.
Reisearrangører har plikt til å melde turoperatørvirksomhet foran hver sesong. Sysselmannen
fastsetter hvilke opplysninger meldingen skal inneholde. I den forbindelse stilles det også
krav om at beskrivelse av planlagte depoter skal inngå som en del av meldingen.
Sysselmannen kan videre stille krav til disse i medhold av turistforskriften. Det er ikke særlig
utbredt med depoter i reiselivsnæringen, men noen få tilfeller har det vært de siste årene.
Dette dreier seg i hovedsak om noen få bensindepoter og depoter som inneholder
tørrmat/hermetikk og telt/utstyr. Sysselmannen har registrert få problemer i forbindelse med
disse depotene og vil videreføre dagens praksis med at eventuelle vilkår settes i forbindelse
med behandling av turopplegget.
Strategi:
• Utsetting av større fueldepot krever tillatelse.
• Private fueldepot krever ikke tillatelse, men skal merkes med eiers navn og dato før
utsetting, og eieren har ansvaret for innhenting etter sesongen.
• Sysselmannen kan pålegge eiere å hente gamle depoter, eventuelt vil disse bli fjernet på
eiers bekostning.
• ”Turopeartør-depot” vil bli vurdert og eventuelle vilkår satt i forbindelse med behandling
av melding om turopplegg
Avfall og brenning av bål
Svalbardmiljøloven har egne bestemmelser om avfall og avfallshåndtering. Det er ikke
anledning til å etterlate seg avfall på andre steder enn de som er spesielt innrettet for dette
(avfallsplasser). Dette betyr at reiselivet og friluftslivsutøvere må ta avfallet sitt med tilbake
81

til bosetningene på Svalbard eller til fastlandet/utlandet for levering til godkjent
avfallsmottak. Sysselmannen har gjennom behandling av turoperatørenes turopplegg sagt at
papir, papp og trevirke kan brennes. Dette kommer ikke i konflikt med svalbardmiljølovens
bestemmelser.
Med unntak av doavfall som kan graves ned i flomålet (uten papir), er det ikke anledning til å
grave ned noe avfall utenfor planområdene.
Skipstrafikken er underlagt egne bestemmelser om avfall og avfallshåndtering både gjennom
svalbardmiljøloven og gjennom internasjonale bestemmelser og avtaler som Norge er
forpliktet av. MARPOL (den mest sentrale avtalen/konvensjonen) setter et absolutt forbud
mot å slippe ut plastavfall, men gir båter anledning til å slippe ut matavfall utenfor 12
nautiske mil. Svalbardmiljøloven har også forbud mot å slippe ut/dumpe avfall (bare
matavfall fra mindre båter i åpen sjø er unntatt).
Strategi:
• Brenning av rent avfall som papp, papir og trevirke tillates. Alt annet avfall skal bringes
til godkjent avfallsmottak.
• Mindre mengder doavfall uten papir kan graves ned i flomålet eller tømmes i havet.
Jakt og fiske
Jakt og fiske på Svalbard er i dag primært ment å være et gode for fastboende. Rekreasjon og
lokal ressursutnytting er hovedbegrunnelsen for å opprettholde adgangen til en begrenset
høsting av vilt og fisk på Svalbard. Rammevilkårene gitt i lovverket og føringer i sentrale
stortingsdokumenter gir grunnlag for en begrenset høsting, samtidig skal høsting ikke påvirke
bestandenes sammensetning, utbredelse og utvikling nevneverdig.
Jakt på rein, fangst av fjellrev og garnfiske etter røye er forbeholdt de fastboende. Jakt på de
øvrige jaktbare artene (dvs. fugleartene og sel), samt fiske med håndsnøre etter røye er også
tillatt for tilreisende. Det er for øvrig så langt ikke innført begrensninger på jakt og fiske
utover det som følger av forskriftene for verneområdene og kvoteregulering for rypejakt.
Sysselmannen og Svalbard Reiselivsråd har hatt og har en felles forståelse av at jakt og fiske
på Svalbard ikke skal markedsføres og at det ikke skal tilbys turopplegg basert på jakt og/eller
fiske. I St.meld. nr. 9 (1999-2000), sies også klart at ”det er lite aktuelt å øke utnyttingen av
viltressursene på Svalbard i næringsøyemed”. Stortinget ga støtte til dette under behandlingen
av meldingen.
De høstingsformer som er forbeholdt fastboende er det ikke stor diskusjon om, men jevnlig
reises spørsmålet om åpning av jakt på kvitkinngås og ærfugl.
Tilreisende etterspør i dag primært mulighet for rypejakt og til en viss grad gåsejakt og fiske
etter røye. Pågangen er imidlertid liten. Det kan ikke utelukkes at interessen for rype- og
gåsejakt på Svalbard fra tilreisende vil kunne øke. Dette vil bl.a. avhenge av kostnadene med
å reise og opphold og jaktadgangen her og på fastlandet i framtida. Interessen begrenses i dag
i tillegg av en kvotebegrensning på fem ryper per tilreisende jeger og sesong, restriksjoner på
å ta felt vilt ned til fastlandet, tungvint ankomst til rypeterrengene pga. begrenset veinett
m.m.. I fremtiden kan en eventuell økt pågang fra tilreisende jegere aktualisere en styring av
rypejakta til deljaktområder, tak på antall jaktkort og strengere kvotereguleringer. På gås
82

synes dette å være en lite relevant problemstilling. Skulle turoperatører lage turkonsepter
basert på jakt, ville en styring av denne aktiviteten raskt kunne komme på dagsorden.
Når det gjelder fiske som del av de tilreisendes friluftsliv, er situasjonen den at aktuelle
vassdrag med røye ligger så langt fra Longyearbyen at fisketurer med utgangspunkt i
Longyearbyen vil være lite aktuelle.
Tilreisendes fiske stiller krav til effektiv desinfisering i tilfeller der medbragt fiskeredskap
brukes.
Jakt, fangst og fiske vil fortsatt være sentrale friluftsaktiviteter for fastboende. Det er en
målsetting å opprettholde denne adgangen, både mht. utvalget av arter og hvor høsting kan
tillates. Garnfiske etter røye må spres geografisk for å unngå overbeskatning av lokale
bestander av anadrom røye (sjørøye). Restriksjoner kan være aktuelle der hvor det er risiko
for overbeskatning. Omfanget av jakt og fiske vil kunne øke med økende folketall i
Longyearbyen og i russiske bosetninger. Behovet for reguleringer basert på biologiske forhold
og/eller ressursfordeling, må derfor fortløpende vurderes.
Strategi:
• Det bør ikke legges opp til organiserte turer på Svalbard der jakt og/eller fiske er et
element i opplevelsestilbudet.
• Utviklingen i utøvelse av jakt og fiske i regi av individuelle reisende og fastboende
overvåkes og vurderes fortløpende.
• Skulle omfanget bli for stort, må reguleringer vurderes både mht. antall utøvere,
områderegulering og tillatt mengde vilt/fisk som kan høstes.
Informasjon og tilrettelegging
Informasjon
Informasjonsvirksomhet er en integrert del av Sysselmannens service og oppgaver, og
informasjon brukes aktivt som et virkemiddel for å nå Sysselmannens målsettinger. Mye av
den generelle informasjonen som etterspørres av publikum er lett tilgjengelig og enkel å
formidle. Når det gjelder det relativt omfattende regelverket på Svalbard, er det imidlertid en
utfordring å gi publikum god, målrettet og tilpasset informasjon.
Å gi god informasjon er et viktig forebyggende arbeid for å redusere faren for brudd på lover
og regler. Erfaringer viser at overtredelser av miljøregelverket ofte skyldes mangel på
kunnskap og respekt for regelverket. Gjennom informasjon kan Sysselmannen bidra til å øke
kunnskapen om bakgrunnen for de reguleringene som finnes og bidra til å skape positive
holdninger til reguleringene.
Forvaltningens dilemma kan enkelte ganger være at informasjon og kunnskap bidrar til økt
ferdsel. Når man går aktivt ut og informerer om et kulturminne, en oppholdsplass for en
dyreart, en geologisk forekomst eller annet, bidrar dette til å øke interessen hos publikum.
Dette kan igjen føre til at området eller objektet oppsøkes av flere. På en annen side bidrar
informasjon til kunnskap og forståelse hos publikum, noe som igjen påvirker atferd. Det øker
83

sannsynligheten for at ferdselen og aktiviteten skjer i tråd med reguleringer og innenfor de
aktuelle tålegrensene.
Brosjyrer
Bruk av brosjyrer og andre trykksaker er den tradisjonelle og kanskje mest brukte
informasjonskanalen. Sysselmannen vil fortsette å produsere brosjyrer om regelverket, naturog
miljøvern, sikkerhet og andre relevante temaer (se også tema ”sikkerhet”).
I 2003 ble det opprettet fire nye verneområde på sentral-Spitsbergen, samt at Hopen ble
fredet. Fredningsbestemmelsene skiller seg en del fra bestemmelsene for verneområdene fra
1973. Samtidig har den individuelle ferdselen til Svalbard økt. Det er derfor et behov for å
utarbeide en trykksak som gir enkel og oversiktlig informasjon om hvor de ulike
verneområdene befinner seg og hvilke regler som gjelder i disse.
I tillegg vil vi fortsatt bruke hefteserien om utvalgte kulturminner til å øke kunnskapen og
skape positive holdninger. Nye hefter i denne serien vil bli vurdert fortløpende.
Strategi:
• Sysselmannen skal etterstrebe å lage lettfattelige trykksaker med konkret og relevant
informasjon til publikum
• Brosjyren ”Opplev Svalbard på naturens premisser” skal oppdateres jevnlig.
• Hefteserien om utvalgte kulturminner på Svalbard suppleres ved behov.
Internett
Internett har blitt en stadig viktigere informasjonskanal både nasjonalt og internasjonalt.
Internett gjør informasjonen tilgjengelig for publikum døgnet rundt, og de kan blant annet
laste ned trykksaker og skjema fra nettet.
Det må settes større fokus på arbeidet med Sysselmannens egne hjemmesider. Innhold og
utforming bør forbedres, og man bør etterstrebe at sidene blir mer interaktive. Bedre
hjemmesider vil også lette saksbehandlingen hos Sysselmannen. Man bør arbeide for å utvikle
en hjemmeside med høy kvalitet hvor informasjonen gjøres lett tilgjengelig på flere språk.
Strategi:
• Sysselmannens hjemmesider skal utvides, oppdateres og gis ny utforming. De skal ha en
publikumsvennlig profil.
Svalbardporten
Svalbardporten er en egen fløy i den nye Svalbard Forskningspark som er under oppføring i
Longyearbyen. I Svalbardporten vil Svalbard Museum og Svalbard Reiseliv (er det bestemt)
være samlokalisert med et miljøinformasjonssenter, samt Sysselmannens kulturhistoriske
magasin med tilhørende verksteder og laboratorier. Slik er det mulig å oppnå en betydelig
synergieffekt blant annet gjennom felles kompetansebygging og informasjonsmulighet
overfor lokalbefolkning og tilreisende til Svalbard.
84

Gjennom Svalbardporten skal Sysselmannen bidra med holdningsskapende informasjon som
skaper forståelse for verdien av naturen og kulturminnene. Målet er at de besøkende trår
varsomt i naturen, og at opplevelsen blir på miljøets premisser og på en sikkerhetsmessig
forsvarlig måte.
Informasjonen skal omfatte opplysninger om ulike natur- og kulturminnelokaliteter på
Svalbard, om hvordan de som ferdes rundt omkring på øygruppa skal forholde seg til dem og
om sikkerhetsmessige utfordringer. Samlokaliseringen med Svalbard Museum og Svalbard
Reiseliv vil gi gode muligheter for en positiv formidling av holdningsskapende informasjon.
Målgruppene er alle tilreisende til Svalbard, fastboende/lokalbefolkningen (herunder barn og
unge), turoperatørene/guidene (organiserte turer) og forskergrupper.
Svalbard Museum er den mest hyppig besøkte attraksjonen i Longyearbyen. Museet besøkes
både av fastboende og deres gjester, individuelle turister, grupper og cruiseturister. I 2004
hadde museet over 15 000 betalende besøkende. Det er rimelig å anta et vekstpotensiale i
antall besøkende etter at nybygget står ferdig. Alle fremtidige besøkende til Svalbard Museum
vil i Svalbardporten bli kanalisert gjennom miljøinformasjonssenteret både i forkant og i
etterkant av besøket, noe som innebærer at informasjonen kan nå ut til mange.
Strategi:
• Gjennom informasjon i Svalbardporten skal det motiveres til miljøforsvarlig og sikker
ferdsel og aktivitet på Svalbard.
Forholdet til media
Sysselmannen på Svalbard har stor pågang fra media, og saker om Svalbard har i all hovedsak
stor interesse. Gjennom året skrives det en rekke saker relatert til turisme og friluftsliv på
Svalbard i både norsk og utenlandsk media.
Sysselmannen på Svalbard har som målsetting å ha en offensiv holdning til media, og
forsøker å gå aktivt ut med informasjon som har allmenn interesse.
Oppslag i media kan bidra til å informere om sikkerhet, naturforhold kulturminner, dyreliv
osv. og kan virke forebyggende i forhold til overtramp av regelverk. Det kan for eksempel
nevnes at saker om miljøkriminalitet, ferdsel med cruisebåter, etablering av nytt verneområde
og redningsaksjoner har fått mange oppslag det siste året.
Strategi
• Sysselmannen skal arbeide for å ha et åpent og godt forhold til media. Sysselmannen
skal jobbe aktivt for å spre informasjon om saker som kan bidra til å øke kunnskapen
om ferdsel, natur, kulturminner og sikkerhet og om saker som kan forebygge brudd på
regelverket.
85

Annet
Sysselmannen vil fortsette å bidra med foredrag og presentasjoner i ulike fora, inkludert
foredrag på Guide- og turlederopplæringen. Kontaktmøtene med reiselivsnæringen vil bli
opprettholdt, det samme vil den tette kontakten med turoperatørene.
I forbindelse med ombygging av Svalbard lufthavn vil Sysselmannen utarbeide nye
informasjonsplakater som skal henge i ankomsthallen og som skal fokusere på sentrale
forhold rundt opphold og ferdsel på Svalbard.
Sysselmannen vil også i fremtiden være representert med en sysselmannsbetjent på flyplassen
ved flyankomst i høysesongen.
Også i forbindelse med kontroller og inspeksjoner skal informasjon brukes aktivt.
Sysselmannskontoret besøkes jevnlig av fastboende og tilreisende som søker informasjon på
ulike områder. Kontakten med publikum gir Sysselmannen anledning til både å påvirke de
besøkende og til å skaffe seg selv viktig informasjon og kontakter. Sysselmannen skal
tilstrebe høy grad av tilgjengelighet og høyt servicenivå.
Skilting og fysisk tilrettelegging
Tilrettelegging av natur- og kulturmiljø kan omfatte både informasjon og fysiske tiltak på
stedet, som for eksempel merking av adkomst og kulturminner, skilting, opparbeidede stier,
stengsler som skal sikre sårbare områder, restaurering og rekonstruksjoner. Målsetningen er
oftest i grenselandet mellom bedre sikring og fremheving av opplevelsesverdier.
Skilting
Det har vært og er en restriktiv praksis i forhold til fysisk tilrettelegging, herunder skilting,
ved natur- og kulturminnelokaliteter på Svalbard.
Å skilte er en formidlingsmåte som informerer uten å markedsføre og som gir informasjon til
de som når fram til stedet uavhengig om de kjenner stedet fra før. Dette er således et tiltak
som i mindre grad øker besøksvolumet enn informasjon som er tilgjengelig før besøket. På
noen lokaliteter kan dette hensynet veie tungt.
Behovet og muligheten for fysisk tilrettelegging kan være tilstede i mange av de teknisk
industrielle kulturmiljøene hvor store installasjoner og konstruksjoner ofte bryter med den
omkringliggende villmarka. Slik kan man oppnå å gi konstruktiv informasjon om disse. Det
kan også vurderes å sette skilt i/på de fredete hyttene. Omfanget av skilting og fysisk
tilrettelegging bør begrenses til steder der slike tiltak er spesielt påkrevd uten å forstyrre
kulturminnet eller naturen.
Strategi:
• Det skal være en restriktiv praksis med hensyn til skilting på og ved kulturminner, men i
enkelte tilfeller kan dette likevel være aktuelt.
86

Merking av stier
I fastlands-Norge og mange andre land, er det en lang tradisjon for merking av stier i terrenget
slik at naturopplevelser og naturkunnskap skal gjøres lettere tilgjengelig for allmennheten.
Den Norske Turistforening (DNT) har vært svært aktiv i dette arbeidet. Merking av stier
motiverer sannsynligvis langt flere til turer i naturen enn dersom det ikke fantes slike stier. I
tillegg til at folks generelle naturkunnskap økes, oppdager sannsynligvis flere og flere verdien
av bevaring av natur. At folk går turer i naturen er også helsebringende.
Argumentene gjelder også for Svalbard, og DNT har gjort et forsøk på å merke en turløype på
Svalbard. Tiltaket møtte imidlertid lokal motstand. Vardene som DNT hadde satt opp ble
umiddelbart revet ned av lokalbefolkningen og det har senere ikke vært tatt nye initiativ til
slik merking.
Sysselmannen er av den oppfatning at det ikke bør merkes turstier på Svalbard. Med svært
sparsom vegetasjon, uten gress og trær vil en markeringer i terrenget være svært synlige og
fremstå som fremmede. Standpunktet er imidlertid også knyttet til sikkerhet. Ferdsel i
Svalbards natur er krevende og forutsetter erfaring og godt utstyr. Ikke bare er terrenget
utfordrende, men de klimatiske forholdene, den spredte ferdselen og manglende
kommunikasjoner gjør at de som skal ferdes på egenhånd i terrenget på Svalbard bør være
turvante og i stand til å klare seg selv uten merkede løyper. Været er uforutsigbart og skifter
svært hurtig, temperaturene er gjennomsnittlig lave. Snø- og steinras er ikke uvanlig, elveløp
skifter fra år til år. En løype som anses relativt trygg og framkommelig det året den blir
merket, kan vise seg direkte uforsvarlig i kommende år.
Ved merking av stier er Sysselmannen bekymret for at uerfarne og dårlige utrustede personer
skal anse stien som en invitasjon til å ta seg ut på egenhånd, og mer eller mindre som en
garanti for at løypa er rimelig trygg. Det kan også oppstå misforståelser som for eksempel at
man ikke trenger beskyttelse mot isbjørn når man skal gå en merket løype.
Det er også en politisk målsetting at mest mulig av ferdselen på Svalbard bør foregå i
organiserte former. Dette er ikke til hinder for fri ferdsel og mulighet til opplevelse for de som
har erfaring og er utrustet for turer på egenhånd. For de mindre erfarne er det en fordel at de
benytter seg av de organiserte turoppleggene, hvor lokalkjente turoperatører tar ansvaret for
løypevalg og sikkerhet.
I noen tilfeller kan det av sikkerhetsmessige årsaker være aktuelt å merke enkelte punkt på
mye brukte scooterløyper (vindhull, brinker m.m.). Sysselmannen mener at det bør utvises
forsiktighet med slik merking, men at behovet må vurderes fra sesong til sesong og i det
enkelte tilfelle.
Strategi:
• Det skal ikke være fysisk merking av turstier i terrenget på Svalbard.
• Merking av enkelte områder/punkt i mye brukte scootertraséer kan være aktuelt.
87

Bålplasser
Å dra på tur på Svalbard, spesielt om sommeren, er ofte kombinert med å etablere en rasteeller
leirplass, og å brenne bål. Bålbrenning er som oftest aktuelt i strandsoner der det er
tilgang på rekved. Det er tillatt å bruke rekved til bålbrenning.
Med økt ferdsel har det de senere årene dukket opp synlige bålplasser på stadig flere stender
rundt på Svalbard. Selv om en bålplass, i likhet med en leirplass, i utgangspunktet skal ryddes
og alle spor fjernes, jfr. leirforskriften, er det ikke alltid at dette blir gjort. Kanskje har man
planer om å komme tilbake eller velger å etterlater bålplassen slik at andre kan bruke den.
I noen områder er det etablert bålplasser innenfor sikringssonene til kulturminner. Noen av
disse kan ha vært etablert før svalbardmiljøloven og leirforskriften trådte kraft og er
nødvendigvis ikke en overtredelse av regelverket. (Tidligere var det forbud mot bålbrenning
kun på vegetasjonsdekt mark i sikringssonene). Det kan ofte være problematisk å etterforske
slike hendelser, men dersom det er kjent gjerningsmann følger Sysselmannen opp
vedkommende med informasjon, pålegg om opprydding og eventuell reaksjoner dersom det
dreier seg om grovere overtredelser
Det er en naturlig del av turaktiviteten å etablere en bålplass og Sysselmannen mener ikke at
dette skal gjøres til et større problem. Det er likevel ikke ønskelig at det etableres stadig nye
bålplasser som for ettertiden kan forringe villmarkskarakteren.
Spesielt i områder med mange kulturminner mener Sysselmannen at det er viktig at det ikke
stadig blir etablert nye bålplasser. I samarbeid med Riksantikvaren har Sysselmannen derfor
sett på muligheten for å opprette bålplasser innenfor sikringssonen til noen kulturminner og –
miljøer som er mye besøkt. Å henvise folk til opparbeidede bålplasser vil kunne hindre
lovovertredelser og fremvekst av stadig nye bålplasser. I første omgang vil det lages
bålplasser i Hiorthhamn ved Adventfjorden og Ny-London ved Kongsfjorden. Det vil være
kontroll med hvordan dette virker og erfaring fra dette vil danne grunnlag for å vurdere
tilsvarende tiltak på andre lokaliteter.
Strategi:
• På enkelte utvalgte lokaliteter vil det bli etablere noen faste bålplasser slik at det ikke
etableres stadig nye bålplasser.
Merker/suvenirer i terrenget
Fra tid til annen oppstår problemer knyttet til folks behov for å markerer at de har besøkt et
sted. Noen bygger små varder, andre risser inn navn eller symbol i stein eller bruker stein til å
lage navnet sitt på bakken, mens atter andre kanskje risser inn navnet sitt i trevirke. På
Andréeneset har det vært en tradisjon for å legge igjen papirbiter med navnet på, stukket ned
mellom steiner.
Ut over eventuell overtredelse av lover og forskrifter som følges opp når dette oppdages, har
Sysselmannen forsøkt å signalisere nulltoleranse for slik merking. I første rekke vil man
forøke å påvirke holdning og handling slik at reaksjoner i ettertid ikke blir nødvendig, men
dersom dette fenomenet utvikler seg, vil man måtte vurdere ulike tiltak. Ett av disse kan være
88

at det legges ut ”gjestebøker” slik at besøkende kan skrive i disse i stedet for å etterlate
merker i terrenget.
Strategi:
• Det skal være nulltoleranse for merking av enhver art når formålet er å legge igjen
signaturen.
Samarbeid
Sysselmannen har tradisjon for å samarbeide med både reiselivsnæringen,
interesseorganisasjoner og andre miljøer i ulike sammenhenger. Longyearbyen er et lite
lokalsamfunn, men med høyt aktivitetsnivå. Det er naturlig at forvaltning, næring,
organisasjoner og lokalbefolkning møtes i ulike fora. For reiselivsnæringen medfører også
gjeldende regelverk med melde- og rapporteringsplikt en tett kontakt med forvaltningen.
Kontaktmøter med reiselivsnæringen, jeger- og fiskerforeningen, andre
interesseorganisasjoner og andre er vanlig. I tillegg er det utviklet et mer eller mindre formelt
samarbeid på en del områder, herunder nevnes:
• Statistikkføring som Sysselmannen og Svalbard Reiseliv samarbeider om.
• Feltloggen som Sysselmannen og reiselivsnæringen samarbeider om.
• Bre- og skredredningsgrupper og redningsaksjoner hvor guidemiljøet utgjør en særskilt
ressurs.
• Cruiseprosjektet som Sysselmannen, Svalbard Reiseliv og Arctic Expedition Cruise
Operators samarbeider med WWF om.
• Nordisk Råds naturveilederprosjekt hvor Sysselmannen og Svalbard Reiseliv er involvert
• Clean up Svalbard hvor Sysselmannen samarbeider med turoperatører om rydding av
strender på Svalbard.
• Etablering av Svalbardporten hvor Sysselmannen samarbeider med Svalbard Museum og
Svalbard Reiseliv om et besøkssenter.
Samarbeidet vil bli videreført på alle disse områdene. I tillegg ønsker Sysselmannen å satse på
et tettere samarbeid med lokale turledere og guider.
Mange av guidene som arbeider i reiselivsnæringen på Svalbard har høyere utdanning innen
naturfaglige studieretninger eller utdannelse som naturveiledere og en betydelig erfaring fra
ferdsel i felt. Mange av de som ikke har høyere utdannelse innen disse studieretningene,
kompenserer med lang erfaring eller annen relevant praksis. Reiselivsnæringen legger selv,
bl.a. gjennom Guide- og turlederopplæringen og interne opplæringssystemer, betydelige
ressurser i å øke kvaliteten på guidene for derved å økte kvaliteten på produktene, øke
sikkerheten og forsterke næringens profil.
En anerkjennelse av guidens viktige rolle og en investering i guidene har ført til en
stabilisering innenfor denne yrkesgruppen. Mange er nå ansatt på helårsbasis eller kommer
tilbake sesong etter sesong. Guidene som gruppe er på mange måter blitt en ressurs. Denne
gruppen, som i utgangspunktet har stor faglig kompetanse, har gjennom års erfaring på
Svalbard opparbeidet seg en ferdsels- og felterfaring som få andre grupper på Svalbard kan
sammenligne seg med. Dette har også Sysselmannen dratt nytte av blant annet i forbindelse
med redningsaksjoner. I den grad enkeltpersoner engasjerer seg i frivillig arbeid som for
eksempel Røde Kors, spiller de også en viktig rolle.
89

Forvaltningens beste kanal til turister ute i felt, er guidene. Gjennom et tettere samarbeid
(opplæring, samarbeid og kontakt) med guidene har forvaltningen mulighet til å påvirke deres
holdning og handling. Dette vil igjen være avgjørende for den formidlingen de gjør overfor de
turistene de har med seg på tur. Dette kan bidra til å nå målsetningene om at reiselivsaktivitet
og -utvikling skjer i tråd med overordnede målsetninger for miljø og på en sikkerhetsmessig
forsvarlig måte.
I tillegg vil felterfaringen guidene har og de feltobservasjoner de gjør, kunne være nyttig i
flere sammenhenger. Noen av guidene ferdes ute i felt og er mer kjent i terrenget enn det de
ansatte hos Sysselmannen har mulighet til å bli, blant annet på grunn av åremålsordningen.
Dette kan Sysselmannen dra nytte av, ikke bare i forbindelse med redningsaksjoner, men også
når guidene gjør observasjoner som har betydning for sikkerhet eller for natur – og
kulturminneforvaltning.
For Sysselmannen kan guidene være en ressurs og en viktig kanal til turistene.
For guidene kan Sysselmannen være en samarbeidspartner og ressurs og ikke bare en
myndighet.
Strategi:
• Sysselmannen vil legge opp til et mer offensivt tilbud om opplæring, informasjon og
diskusjon med relevante turoperatører og deres guider/turledere.
Overvåkning og kontroll
Inspeksjoner og kontroller
En av Sysselmannens viktigste oppgaver er kontroll og inspeksjon av øygruppen, både
sommer og vinter. Sysselmannen bruker betydelige ressurser på dette, blant annet gjennom
utplassering av tre lag med feltinspektører i perioden medio juni – medio august. Det årlige
rundtoktet med Sysselmannens båt gjennomføres i en 3-ukers periode i slutten av august –
begynnelsen av september. Det blir videre utført en rekke andre inspeksjonstokt og –turer
med bruk av stor båt og/eller helikopter. I tillegg foretas inspeksjoner og kontroller både ved
bruk av snøscooter om vinteren og småbåt om sommeren.
I forhold til turisme og ferdsel generelt er en del av oppgaven å kontrollere om aktiviteten
foregår i henhold til gjeldende regelverk. Dette kan være promillekontroller og
leirinspeksjoner, så vel som generell vurdering av aktivitetene. Også naturoppsyn og
vurdering av belastning som følger av ferdsel inngår i oppgavene.
I forhold til publikum har imidlertid en høy aktivitet på kontroll- og inspeksjonssiden også
andre viktige mål, herunder nevnes spesielt:
Synlighet ved tilstedeværelse: Det er viktig at myndighetene viser sin tilstedeværelse. God
synlighet minsker risikoen for overtredelse av regelverket.
Øke kunnskapen og kompetansen: Sysselmannens behandling av meldepliktig ferdsel gir
teoretisk kjennskap til den aktiviteten som foregår. Det er også viktig for Sysselmannen å se
hvordan ting gjøres i praksis. Mange som ferdes på Svalbard har også høy kompetanse både
90

på naturfaglige og kulturhistoriske områder. Dette kan Sysselmannen dra veksler på ved å
holde god kontakt med publikum.
Relasjonsbygging: Ved å være i kontakt med både turoperatører og individuelle reisende er
det mulig å bygge opp gode relasjoner. Personer og operatører som har opparbeidet et
personlig godt forhold til myndighetene eller personer i tjeneste hos Sysselmannen vil være
mindre tilbøyelig til å foreta seg noe som kan føre til reaksjoner.
Informasjon: Ved tilstedeværelse ute i felt har Sysselmannen god mulighet til å informere og
påvirke adferd. I tillegg vil god kommunikasjon øke muligheten for å få informasjon om
forhold som er av interesse for myndighetene.
Tilnærmingen til publikum skal balanseres mellom funksjonene som serviceinstitusjon og
politimyndighet.
Strategi:
• Et høyt inspeksjons- og kontrollvolum vil bli ført ute i felt. Dette inkluderer generelle
kontroller og inspeksjoner, samt jakt- og fiskeoppsyn, turistkontroller, leirinspeksjoner
m.m. Kontrollene skal være behovstilpasset og flytting av for eksempel feltinspektører som
følge av annet ferdselsmønster blant turister, kan være aktuelt.
Miljøovervåkning
Det er et mål å opprettholde omfanget av parametre som inngår i MOSJ i dag. Trender i
utviklingen vil langt bedre kunne spores når det foreligger lengre tidsserier. Dette gjelder både
parametre som går på ferdselsbelastning direkte, men også slitasje på kulturminner og
påvirkningsparametre der høsting av arter måles.
Sysselmannen har utviklet et overvåkingssystem for utsatte kulturmiljø på Svalbard, jfr.
tidligere beskrivelse av metoden. Metoden utprøves per 2004 på 30 lokaliteter, hvor fire av
lokalitetene er med i MOSJ.
Miljøovervåkingen er en prioritert oppgave, og gjennom det utviklede systemet vil
Sysselmannen i et langtidsperspektiv få økt innsyn i bl.a. prosessene som bryter ned
kulturminner. Denne kunnskapen skal brukes aktivt i vernearbeidet framover. Samtidig
danner den grunnlag for prognoser og prioriteringer mht. forvaltningsstrategier som
arkeologiske utgravninger, erosjonsforebygging, istandsetting og tiltak for å motvirke slitasje
som følge av ferdsel.
Man mangler kunnskap om hvordan ulike typer ferdsel påvirker naturmiljøet. Dette kom
tydelig fram under arbeidet med og høringen av motorferdselforskriften, der det ble etterlyst
solid dokumentasjon for at bl.a. ferdsel med snøscooter påvirker faunaen og naturmiljøet
negativt. En begrensning i ferdsel basert på føre-var-prinsippet fikk i liten grad gjennomslag.
Mangelen på forskningsbasert kunnskap på dette feltet er i flere tilfeller blitt spilt inn overfor
Miljøverndepartementet og miljødirektoratene, men så langt har svært begrenset forskning
blitt igangsatt.
91

Det er også behov for å få bedre kunnskap om virkningene på vegetasjon av leiretableringer,
ulike vegetasjonstypers tålegrense for ferdsel, renseteknikker for avløpsvann fra baseleire
m.m.
Strategi:
• MOSJ må videreføres med det omfang det har i dag. Antall parametre vurderes økt mht. å
belyse trender i ferdselsbelastning.
• Resultatene fra overvåkingen som skjer i MOSJ og annen miljøovervåking må tolkes og
legges til grunn for forvaltning av naturmiljø og kulturminner
• Sysselmannen vil overfor bl.a. NP og UNIS spille inn ideer om prosjekter som kan tette
kunnskapshull som går på ferdselsinnvirkninger på naturmiljø og teknikker som kan
redusere miljøpåvirkning av leiretableringer og lignende.
Statistikk
Statistikk for ferdsel og turisme er et viktig verktøy for forvaltningen. Som vist foran føres det
statistikk på en rekke områder. Arbeidet utføres delvis av Sysselmannen og delvis i et
samarbeid med turoperatører og Svalbard Reiseliv. I henhold til turistforskriften kan
Sysselmannen stille krav om tilbakemelding/rapportering etter endt sesong eller tur. Dette
gjøres i dag.
Stort sett etterkommer reiselivsnæringen dette pålegget. Tidligere år har det vært noe
manglende tilbakemelding fra spesielt de oversjøiske cruisebåtene, men de siste årene har
dette fungert bra. Noen utfordringer har man imidlertid med turoperatørene. Statistikken de er
pålagt å innberette er relativt omfattende. I en travel sesong er det lett å nedprioritere dette
arbeidet. Både Sysselmannen og Svalbard Reiseliv bruker tid og ressurser på å følge opp
dette. Manglende statistikk fra noen få resulterer også i at tall fra ett år ofte ikke er tilgjengelig
før langt ut i neste år.
Det er viktig at forvaltningen vurderer nøye hvilke data fra reiselivsnæringen man mener det
er behov for, slik at kravet om statistikkføring ikke settes unødvendig høyt. Foreløpig mener
Sysselmannen at den statistikken som føres per i dag er tilstrekkelig for å følge utviklingen og
vurdere belastning opp mot volumet på ferdselen.
Strategi:
• Dagens nivå på statistikkarbeidet vil bli videreført.
Sikkerhet
Generelt
De mange risikoene som er forbundet med ferdsel på Svalbard, både sommer og vinter, stiller
store krav til de som ferdes, både med hensyn til kompetanse og utstyr.
For Sysselmannen vil det også i fremtiden være viktig å fokusere på de sikkerhetsmessige
aspektene ved ferdsel på Svalbard, både overfor tilreisende, reisearrangører og fastboende. I
92

noen tilfeller vil det være aktuelt å gå ut med spesifikk informasjon om for eksempel rasfare,
bresprekker, råker, m.m. Viktigere anses det likevel å fokusere på det selvstendige ansvaret
som den enkelte til enhver tid må ta ved ferdsel på Svalbard.
Sikkerhetstiltak
I forbindelse med melding om turopplegg får Sysselmannen en viss oversikt over utstyr som
medbringes og sikkerhetsmessige forhåndsregler i turoppleggene. Som tidligere nevnt vil ikke
Sysselmannen stille spesifikke krav til utstyr på alle områder med mindre turopplegget anses
som direkte uforsvarlig. Utstyr som anses som absolutt nødvendig vil det likevel bli gitt
pålegg om å medbringe. Dette gjelder for eksempel skytevåpen til selvforsvar mot isbjørn.
Nødpeilesender
Reisearrangører og individuelle tilreisende skal medbringe nødpeilesender på turer utenfor
Forvaltningsområde 10. Når en nødpeilesender aktiveres angir den nøyaktig posisjon. Dette
gjør at redningsmannskaper kan dirigeres direkte til ulykkesstedet, noe som gir økt mulighet
for å redde liv og reduserer kostnader gjennom kortere letetid.
En nødpeilesender er relativt kostbar i både innkjøp og leie. Enkelte henvender seg derfor til
Sysselmannen med spørsmål om en Iridium satellittelefon kan erstatte en nødpeilesender.
Telefonen krever imidlertid mer av vedkommende som skal betjene utstyret enn en
nødpeilesender og er heller ikke så stabil i drift. Videre kan senderforholdene variere, slik at
skurr og støy kan gjøre kommunikasjonen vanskelig. Ved bruk av satellittelefon kreves det
blant annet at vedkommende som ringer inn nødmeldingen kjenner sin nøyaktige posisjon noe
som ikke er garantert ved for eksempel dårlig vær. I samtale med fremmedspråklige foreligger
dessuten stor fare for misforståelser på grunn av språkproblemer. Satellittelefon kan imidlertid
være svært nyttig for å klarlegge hva som er årsaken til eventuelle problemer og
Sysselmannen vil oppfordrer til at slike telefoner medbringes på tur.
Inntil eventuelt nytt og bedre utstyr blir tilgjengelig i markedet, vil Sysselmannen videreføre
kravet om at nødpeilesender skal medbringes ved meldepliktig ferdsel. Det er gjort unntak for
fastboende som heller ikke er pålagt krav om søk- og redningsforsikring.
Isbjørnsikring
Det er en selvfølge at både reisearrangører og individuelle reisende er forberedt og har med
seg utstyr/våpen for å takle isbjørn. Dersom det planlegges turer uten våpen vil Sysselmannen
stille krav om dette før turen kan gjennomføres. Dette er svært sjelden et problem i
forbindelse med individuell ferdsel, eller ferdsel i regi av reisearrangører.
Det har imidlertid vært en utfordring i forbindelse med ilandstigninger fra oversjøiske
cruiseskip. Av hensyn til sikkerheten om bord i store cruiseskip, medbringer disse normalt
ikke våpen. Når ilandstigning kun foretas i bosetningene er ikke dette et problem. De aller
fleste større cruiseskip foretar også en eller flere ilandstigninger utenfor bosetningene, oftest i
Magdalenefjorden. Det kan ha vært en oppfatning blant disse operatørene om at det ikke er
isbjørnfare i Magdalenefjorden, eventuelt har de trodd at det har vært feltinspektørene til
Sysselmannen sin oppgave å ivareta sikkerheten ved ilandstigning. Begge disse antakelsene er
feil. Sysselmannen har derfor de senere årene gått aktivt ut mot disse operatørene og
93

informert om deres ansvar i forhold til sikkerheten, samt stilt krav om at de skal ha
tilstrekkelig våpenkyndige bevæpnede vakter ved ilandstigninger utenfor bosetningene.
Forholdene er bedret, men fortsatt er det noen som mangler isbjørnsikring. I de tilfeller hvor
dette oppdages vil cruiseoperatøren bli nektet å foreta ilandstigningen. Siden det kan være noe
uklart hva som anses som tilstrekkelig isbjørnsikring, vil Sysselmannen forsøke å utarbeide
veiledende retningslinjer for dette
Feltlogg
Siden vintersesongen 2002 har Sysselmannen og reiselivsnæringen samarbeidet om en webbasert
feltlogg. I feltloggen registreres spesielle forhold av sikkerhetsmessig betydning for
ferdsel. Feltloggen har vært et viktig supplement for å nå ut med informasjon når ekstreme
situasjoner har oppstått, for eksempel stor rasfare eller farlige isforhold. Systemet vil bli
videreført.
Det har vært viktig å understreke at informasjonen som legges ut på feltloggen kun er knyttet
til det aktuelle stedet og det aktuelle tidspunktet, og ikke sier noe om hvordan forholdene
ellers er. Dette for at publikum ikke skal oppfatte feltloggen som en uttømmende informasjon,
og ikke ta et selvstendig ansvar for egen sikkerhet.
Systemet gir publikum anledning til å abonnere på e-post meldinger når ny informasjon er
registrert i feltloggen. Ca 450 brukerer har registrert seg som mottakere og det er
Sysselmannens inntrykk at loggen er kjent og mye brukt.
Sikkerhetsbrosjyre
De naturgitte forhold gir mange utfordringer for de som skal ferdes. Samtidig tilbys stadig
nytt utstyr i markedet som i utgangspunktet skal bidra til å øke sikkerheten ved ferdsel,
herunder GPS, satellittelefon, skredsøkere m.m.. Også utviklingen i snøscooterteknologien
bidrar til at folk kanskje føler seg tryggere, reiser lenger eller tar større sjanser når de er ute på
tur. Men utstyr kan ikke erstatte erfaring og sunn fornuft. Ulykker og hendelser de siste årene,
viser at marginene kan være små.
Det er en utfordring å øke folks bevissthet omkring begrensninger og ansvar for egen
sikkerhet. Sysselmannen ønsker at det settes større fokus på sikkerhet ved ferdsel på Svalbard.
En måte å gjøre dette på er gjennom informasjon. En del trykt sikkerhetsinformasjon finner
man i dag i generelle brosjyrer utgitt av bl.a. Svalbard Reiselivsråd og Sysselmannen på
Svalbard. Universitetssenteret har utarbeidet en egen folder, Sikkerhet på 78 grader nord,
mens Norsk Polinstitutt har inkludert noe sikkerhetsinformasjon i sin Felthåndbok for
Svalbard, rettet mot forskere. Isbjørnsikkerhet er omtalt i en egen brosjyre utgitt av Norsk
Polarinstitutt. Noe av dette er også tilgjengelig på internett, men tilgjengeligheten varierer.
Feltloggen som ble startet som et samarbeid mellom reiselivsnæringen og Sysselmannen, kan
også ses som sikkerhetsinformasjon.
Selv om målgruppene kan være forskjellige for de ulike miljøene, mener Sysselmannen at
budskapet i stor grad bør være likt. Sysselmannen tok derfor et initiativ ovenfor relevante
samarbeidspartnere for å få utgitt en egen trykksak/brosjyre om sikkerhet på Svalbard.
Brosjyren var ferdig i mars 2005. Det vil innen kort tid også bli utarbeidet en plakat om
94

sikkerhet som i første omgang skal henge på flyplassen i Longyearbyen, men det kan også
være aktuelt å henge den andre steder.
Strategi:
• Det vil i utgangspunktet ikke bli stilt detaljerte krav til sikkerhet overfor turoperatører,
med mindre det oppdages åpenbare mangler.
• Utenfor Forvaltningsområde 10 skal turoperatører og individuelle reisende medbringe
nødpeilesender. Satellittelefoner er ikke tilstrekkelig erstatning for nødpeilesendere, men
er nyttig tilleggsutstyr.
• Sysselmannen vil fortsatt gå aktivt ut mot cruiseoperatørene med informasjon om deres
plikt til isbjørnsikring ved ilandstigninger utenfor bosetninger.
• Feltloggen videreføres som en del av sikkerhetsarbeidet til Sysselmannen.
Annet
Markedsføring i reiselivsnæringen
I Stortingsmelding nr. 9 (1999-2000) uttrykte regjeringen en viss bekymring for deler av
utviklingen innen reiselivsnæringen på Svalbard og kommenterte spesielt uheldig
markedsføring av isbjørnopplevelser.
Blant annet som følge av dette tok man inn en bestemmelse knyttet til markedsføring i
revisjon av turistforskriften i 2002. Endringen innebærer at Sysselmannen ber om å få tilsendt
markedsføringsmateriell før markedsføring, og kan pålegge endring av dette.
Å bruke isbjørn som trekkplaster i markedsføringen av Svalbard er ikke uvanlig – og heller
ikke ulovlig. I enkelte sammenhenger brukes det imidlertid bilder som viser uønskede eller
ulovlige situasjoner. Også tekst hvor man garanterer gjestene isbjørnopplevelser og
nærkontakt med dyr og fugler, kan være uheldig. I streben etter å gi gjestene hva man har
lovet i markedsføringen, kan dette føre til at en operatør tøyer grensene og bryter regelverket.
Eksempelvis er det ikke lov å aktivt oppsøke isbjørn slik at denne blir forstyrret eller det kan
oppstå fare for mennesker eller dyr.
For Sysselmannen er dette regelverket en utfordring å forvalte og håndheve. Man kan ikke
nekte eller reagere på grunnlag av at man ”ikke liker” måten det markedsføres på.
Reaksjonene må være knyttet opp mot konkrete bestemmelser og at det faktisk er skjedd en
overtredelse.
Likevel har Sysselmannen sett grunn til å reagere på markedsføringen i noen sammenhenger.
Tekst som for eksempel: “Reindeer, fox and walrus can at times be approached to within 20
feet. Polar bear will also allow such proximity….” anser Sysselmannen som over grensen for
hva som kan brukes.
Sysselmannen vil fortsatt føre en dialog med reiselivsnæringen som kan bidra til en felles
forståelse slik at reaksjoner ikke blir nødvendige. Når Sysselmannen får informasjon om eller
blir gjort oppmerksom på forhold som er helt klart over grensen av hva som bør tillates, vil de
ansvarlige bli kontaktet med pålegg om endring.
95

Strategi:
• Sysselmannen vil ha fokus på reiselivsnæringens markedsføring av naturopplevelser på
Svalbard.
Sysselmannens prosjektengasjement
Svalbard fremstår i mange sammenhenger som en destinasjon som er kommet langt i
utvikling og forvaltning av reiselivsnæringen, i alle fall sammenlignet med andre polare
områder. Både Russland, Grønland, Canada og USA har høye ambisjoner for utvikling av
turismen i egne polare områder.
Det har vært tatt mange initiativ til felles prosjekter innen turisme, ferdsel og miljøvern på
ulike nivåer i det offentlige og fra andre. Sysselmannen har vært engasjert i en del slike
prosjekter, blant annet prosjekter nedfelt i Nordisk handlingsplan for natur- og
kulturminnebeskyttelse i Arktis – Grønland, Island og Svalbard, vedtatt av Nordisk
Ministerråd i 1999.
Prosjektsamarbeid har mange fordeler, ikke minst når det gjelder oppbygging av kontaktnett
og muligheten for dialog på tvers av landegrensene. I en del sammenhenger viser det seg
imidlertid at Svalbard og Norge har begrenset nytteverdi av slike prosjekter. Problemstillinger
som prosjektene reiser, kan ofte allerede være ivaretatt på Svalbard. Eller ulikhetene er så
store på en del områder at det å finne felles verktøyer ikke lar seg gjøre.
For Sysselmannen vil det i fremtiden være bedre ressursutnyttelse dersom man begrenser
prosjektdeltakelse begrenses til prosjekter man kan se direkte nytteverdi av for Svalbard. Det
er viktig å bidra i et internasjonalt samarbeid dersom man kan tilføre andre kompetanse, men
man bør søke å finne metoder som ikke krever for store ressurser hos for eksempel
Sysselmannen.
Sysselmannen vil derfor fortsatt være positiv til deltakelse i prosjekter med direkte nytteverdi
forvaltningen av Svalbard, men mer tilbakeholden i forhold til prosjekter hvor man ikke kan
se en direkte nytteverdi.
Strategi:
• Sysselmannen vil delta i turisme- og friluftslivprosjekter som er relevante for Svalbard, i
den grad ressursene strekker til.
96

OPPSUMMERING AV HØRINGSUTTALELSER
OG
SYSSELMANNENS KOMMENTARER
STRATEGIDOKUMENT FOR TURISME OG
FRILUFTSLIV PÅ SVALBARD
Sysselmannen på Svalbard
September 2005
98

100

BAKGRUNN ............................................................................................................................................................. 102
SAKSGANG.............................................................................................................................................................. 103
DOKUMENTETS INNHOLD................................................................................................................................ 103
HØRINGEN .............................................................................................................................................................. 104
GENERELT OM DOKUMENTET ............................................................................................................................... 104
REISELIVSUTVIKLING ............................................................................................................................................. 106
Utviklingen siden 1990..................................................................................................................................... 106
LOVVERK OG FORVALTNINGSPLANER.................................................................................................................. 106
Forvaltningsplan for friluftsliv og turisme ..................................................................................................... 106
ANDRE REISE- OG FRILUFTSLIVSRELATERTE TILTAK OG AKTIVITETER ............................................................. 107
Samarbeid ......................................................................................................................................................... 107
MULIG FREMTIDIG UTVIKLING ............................................................................................................................... 107
Volum ................................................................................................................................................................ 107
UTFORDRINGER OG STRATEGER ......................................................................................................................... 107
Volum og ferdsel............................................................................................................................................... 107
Ferdsel generelt................................................................................................................................................ 109
Ferdsel i lufta.................................................................................................................................................... 110
Ferdsel til lands, sommer, ikke-motorisert ..................................................................................................... 110
Ferdsel til lands, vinter, motorisert................................................................................................................. 110
Scooterfrie områder ......................................................................................................................................... 111
Ferdsel til vanns (båt- og cruisetrafikk).......................................................................................................... 112
Ferdselsreguleringer........................................................................................................................................ 114
Leiretablering ................................................................................................................................................... 115
Bruk av hytter til turistformål .......................................................................................................................... 115
Andre overnattingsformer i terrenget ............................................................................................................. 118
Bruk av statens hytter....................................................................................................................................... 118
Avfall og brenning av bål................................................................................................................................. 118
Jakt og fiske....................................................................................................................................................... 118
Informasjon ....................................................................................................................................................... 119
Guideopplæring ................................................................................................................................................ 119
Merking av stier................................................................................................................................................ 120
Bålplasser.......................................................................................................................................................... 120
Merker/suvenirer i terrenget............................................................................................................................ 120
Miljøovervåkning.............................................................................................................................................. 120
Inspeksjoner og kontroller ............................................................................................................................... 121
Sikkerhet............................................................................................................................................................ 121
Markedsføring................................................................................................................................................... 122
101

Bakgrunn
Siden St.meld. nr. 50 (1990-91) Om næringsutvikling på Svalbard utpekte turisme som en av
tre satsingsområder for næringsutvikling på Svalbard, har det vært en stor vekst innen
turismen til Svalbard.
Samtidig er det siden 1990 kommet to nye stortingsmeldinger om Svalbard, hvor det legges
sterke føringene på at utviklingen som finner sted i reiselivet ikke må komme i konflikt med
miljømålene for Svalbard; mål som i samme periode er blitt høyere. Samtidig framheves at
det fortsatt skal legges til rette for at reiselivsnæringen skal være en av basisnæringene på
Svalbard. I tillegg er det fremhevet at det ikke må utvikles produkter som kan medføre
sikkerhetsmessig risiko.
I juli 2002 trådte Lov om miljøvern på Svalbard (svalbardmiljøloven) med tilhørende,
forskrifter i kraft. Samtidig ble Forskrift om turisme og annen reisevirksomhet på Svalbard
revidert. Det nye lovverket har også konsekvenser for reiselivsutviklingen på øygruppen.
Lover, regler og reguleringer er viktige verktøy for forvaltningen av turisme og friluftsliv på
Svalbard. Alle utfordringene løses imidlertid ikke gjennom regelverk og reguleringer. Andre
tiltak som for eksempel informasjon, opplæring, tilrettelegging og samarbeid, er viktigr og
kan i mange tilfeller gi bedre effekt enn forbud og påbud.
I kjølvannet av utviklingen dukker det stadig opp nye spørsmål og utfordringer som
forvaltningen må ta stilling til. Sysselmannen følte derfor behov for et strategidokument som
behandler disse temaer og som kan være et verktøy i forvaltningen av friluftsliv og turisme på
Svalbard.
Dokumentet har fått tittelen:
Turisme og friluftsliv på Svalbard
Utvikling, politiske føringer, rammebetingelser, utfordringer og strategier
- og:
• Gir en beskrivelse av utvikling og status innen turisme og friluftsliv.
• Sammenfatter politiske mål og føringer.
• Gir en beskrivelse av lovverket, reguleringene og andre verktøy.
• Vurderer mulige fremtidige utfordringer.
• Behandler de mest sentrale utfordringene for forvaltningen av turisme og friluftsliv med
utgangspunkt i beskrivelsen av nåsituasjonen.
• Skal være et verktøy i forvaltning av turisme og friluftsliv generelt og i behandlingen av
enkeltsaker.
102

Saksgang
Høsten 2001 ble det nedsatt en arbeidsgruppe hos Sysselmannen bestående av fire personer
med miljøfaglig, politifaglig, informasjonsfaglig og reiselivsfaglig kompetanse.
Reiselivsrådgiveren har hatt hovedansvaret for dokumentet. Deltakere i arbeidsgruppen og
andre fagpersoner hos Sysselmannen har bidratt med skriftlig materiale til dokumentet.
I oppstartsfasen ble det innkalt til et bredere tverrfaglig internt arbeidsseminar, hvor man
forsøkte å skaffe seg oversikt over de problemstillingene og utfordringene som er knyttet til
emnet.
Arbeidsprosessen ble etter hvert forlenget i påvente av ikrafttredelse av miljøvernloven og
tilhørende forskrifter, og i fortsettelsen har fagpersoner hatt ansvaret for å skrive eller
kvalitetssikre temaer innenfor eget fagfelt.
Dokumentet ble oversendt Miljøverndepartementet og Justisdepartementet innen fristen som
var satt til 1. mai 2004. Det interdepartementale polarutvalg behandlet dokumentet i sitt
statssekretærmøte 16. – 18 august 2004. I brev av 10. februar 2005 fra
Miljøverndepartementet, ble Sysselmannen informert om at de nødvendige avklaringer på
departementsnivå var foretatt, og bedt om å sende dokumentet på alminnelig høring.
Dokumentet ble sendt på høring i brev av 15. mars 2005, med høringsfrist 20. mai 2005.
Dokumentet ble også lagt ut til offentlig ettersyn på Sysselmannskontoret og på
Longyearbyen Folkebibliotek.
Dokumentets innhold
Innledningsvis er det gitt en historisk beskrivelse av turismen på Svalbard. Mot slutten av
1980-tallet/begynnelsen av 1990-tallet skjedde det en betydelig endring i reiselivsutviklingen
på Svalbard. Dokumentet gir en beskrivelse av de politiske mål og føringer som lå til grunn
for denne endringen og videre en beskrivelse av utviklingen som har funnet sted siden, samt
utviklingstall tilknyttet lokalbefolkningens friluftsliv.
Lovverket som har betydning for turisme og friluftsliv, samt relevante planer er beskrevet.
Det samme er aktuelle tiltak og aktiviteter både i forvaltningen, reiselivsnæringen og
interesseorganisasjonene. Dokumentet inneholder også et kapittel om redningstjeneste og
sikkerhet.
I de avsluttende kapitler er det først gjort noen betraktninger om forventet utvikling i årene
som kommer. Deretter er det beskrevet utfordringer både ut fra dagens situasjon og mulig
fremtidig utvikling. For hver beskrevne utfordring er det forsøkt konkludert med hvordan
Sysselmannen i tiden som kommer vil forholde seg til disse utfordringer, og hvilke tiltak som
eventuelt er påkrevd.
103

Høringen
Høringsbrevet bli sendt til 46 adressater. Selve strategidokumentet ble ikke vedlagt, men det
ble henvist til Sysselmannens hjemmesider hvor dokumentet kunne leses eller skrives ut fra,
eventuelt kunne høringspartene henvende seg til Sysselmannen for et trykt eksemplar. En
håndfull interesserte ba om å få tilsendt eller utlevert dokumentet.
Følgende har gitt uttalelse:
Store Norske, Samferdselsdepartementet, Universitetsstudiene på Svalbard (UNIS),
Longyearbyen Lokalstyre, Longyearbyen jeger- og fiskerforening, Svalbard
Reiselivsråd/Svalbard Reiseliv AS, Fiskeri- og kystdepartementet, Longyearbyen
Arbeiderforening, Riksantikvaren, Norsk Polarinstitutt, Sjøfartsdirektoratet, Friluftslivets
fellesorganisasjon, Den Norske Turistforeningen (DNT), Association of Arctic Expedition
Cruise Operators (AECO), Verdens naturfond (WWF), Utenriksdepartementet, Direktoratet
for naturforvaltning og Det Norske Svalbardselskap (18).
Følgende har ingen særlige merknader til dokumentet: Utenriksdepartementet,
Sjøfartsdirektoratet, Fiskeri- og kystdepartementet, Samferdselsdepartementet og Store
Norske (5)
En del av høringspartene, og da spesielt Svalbard Reiselivsråd/Svalbard Reiseliv AS og Norsk
Polarinstitutt har i sine høringsuttalelser inkludert forslag til rettelser, endringer i
faktaopplysninger og fremstillingsmetoder. Disse forslagene inkluderes ikke i denne
oppsummeringen, men Sysselmannen vil foreta noen justeringer på bakgrunn av innspillene.
I det påfølgende gjengis momenter fra de ulike høringsuttalelsene i en tematisk fremstilling
som følger dokumentets oppbygging. Der hvor høringsinstanser har gitt synspunkter på tema
som ligger på siden av eller utenfor de tema dokumentet omhandler, er synspunktene forsøkt
innpasset hvor det er mest nærliggende.
Ved slike oppsummeringer vil det alltid være en mulighet for at momenter kan være utelatt
eller at synspunkter kan være mistolket.
Generelt om dokumentet
Direktoratet for naturforvaltning (DN) mener dokumentet generelt gir god oversikt over status
med hensyn til utvikling. Selv om ikke dokumentet er en handlingsplan er det viktig å komme
i gang med en del av tiltakene. Videre mener DN at det er behov for å drøfte hvordan enkelte
av de miljørettslige prinsippene som er nedfelt i svalbardmiljøloven, jfr. føre- var prinsippet
og prinsippet om samlet belastning, skal praktiseres i forhold til de ulike aspekter av friluftsliv
og turisme på Svalbard. Slike analyser er ikke utarbeidet som forutsetninger for
Sysselmannens strategivalg. DN mener det er svært viktig at miljøforvaltningen arbeider for å
få på plass et omforent syn på dette. Tatt i betraktning at DN har turisme og friluftsliv som en
av sine hovedoppgaver på Svalbard, og at turisme og friluftsliv berører DN`s øvrige
hovedoppgaver på Svalbard, hadde de helst sett at DN ble trukket inn i arbeidet med
strategiene på et tidligere tidspunkt.
104

Association of Arctic Expedition Cruise Operators (AECO) mener at påvirkning må ses i et
langt større perspektiv. Det nytter ikke å sette strenge begrensninger for turismen dersom
f.eks. ikke fiskeindustrien og forskere er behandlet likt.
Den Norske Turistforening (DNT) mener at dokumentet gir generelt gode føringer
Longyearbyen Lokalstyre gir honnør til Sysselmannen for grundig gjennomgang av
utviklingen innen reiselivet. De mener dokumentet gir en god oversikt. De strategiene som er
beskrevet gir balanse mellom vern av natur og utviklingen av reiselivet og friluftsaktiviteter.
Norsk Polarinstitutt (NP) mener strategiene bør omsettes i handlingsplaner med en
tidsangivelse for utførelse. De mener videre at strategiene på flere områder preges av en
”vente og se” holdning. Etter deres oppfatning bør forvaltningen i større grad nytte
anledningen til å få en sterkere innflytelse på fremtidig utvikling og innta en føre-var holdning
til utfordringene i trå med prinsippene i Svalbardmiljøloven og dens forarbeider.
Svalbard Reiselivsråd mener dokumentet øker forutsigbarheten i forhold til utfallet i
enkeltsaker og vil være klargjørende i forhold til rammebetingelser for reiselivet, men savner i
flere tilfeller en kvantifisering og tallfesting i forhold til strategiene. De mener at man heller
ikke må overse det økende antall feltdøgn som genereres gjennom forskningsmiljøene
Verdens Naturfond (WWF) savner en mer overordnet diskusjon om hvilke ambisjoner Norge
har med å gjøre Svalbard til et av de best forvaltede villmarksområder i verden. De forstår at
denne diskusjonen må finne sted på et høyere plan, men mener fraværet av en slik diskusjon
er en betydelig svakhet eller ”hurdle” i forhold til å utvikle en turismestrategi. Tilnærmingen
burde også inkludert alle brukergruppene.
Sysselmannens kommentarer:
Sysselmannen mener dokumentet inkluderer de politiske føringer som per i dag ligger til
grunn for forvaltningen av turisme og friluftsliv på Svalbard. Sysselmannen er ikke uenig i
behovet for å drøfte hvordan enkelte av de miljørettslige prinsippene som er nedfelt i
svalbardmiljøloven, for eksempel føre- var prinsippet og prinsippet om samlet belastning, skal
praktiseres i forhold til de ulike aspekter av friluftsliv og turisme på Svalbard. Det samme
gjelder hvilke ambisjoner Norge har med å gjøre Svalbard til et de best forvaltede
villmarksområdene i verden. Disse drøftingene må imidlertid inkludere aktivitet og
tilstedeværelse ut over turisme og friluftsliv og bør være en del av bl.a. overordende politiske
debatter. Avklaring av enkelte overordnede mål og prinsipper ville kunne lagt klarere føringer
på enkelte av strategiene. Sysselmannen mener likevel at dokumentet er klargjørende og gir
større forutsigbarhet på en del viktige områder.
Flere av høringsinstansene har innledningsvis eller under enkelte punkt lenger bak i
dokumentet etterlyst en større detaljeringsgrad, kvantifisering, tidfesting eller tiltaksplaner i
forhold noen av forslagene. Etter Sysselmannens vurderinger vil det etter ferdigstilling av
dokumentet, være behov for en nærmere gjennomgang av tiltakene, i samråd med berørte
instanser, slik at man kan få nedfelt fremdriftsplaner og avklart ansvarsfordeling på en del
foreslåtte tiltak. Sysselmannen forventer også at man i fremtidig styringsdialog med
overordnet myndighet vil inkludere tiltak fra strategidokumentet.
105

Reiselivsutvikling
Utviklingen siden 1990
Svalbard Reiselivsråd påpeker at manglende statistikk fra tidligere år, samt en utvikling som
startet fra svært lavt nivå, bidrar til at vekstkurvene for reiselivsutviklingen synes svært bratte.
Reiselivsrådet mener at noen av dette kan endres ved en annen fremstilling, slik at man
unngår misforståelser eller feiltolkning.
AECO er bekymret for at statistikken viser en mer bekymringsfull veksttakst enn det som er
realiteten. Det kan være grunn til å anta at tall fra tidligere år kan har vært høyere enn det som
ble statistikkført, og at veksten dermed ikke har vært mer moderat enn det tabellene viser.
Sysselmannens kommentarer:
Sysselmannen tilstreber å gi en så korrekt fremstilling som mulig. Endring i systemer og
rutiner kan ha hatt konsekvenser for tallmaterialet før og etter 2000. Dette er omtalt i
dokumentet og Sysselmannen kan ikke se at det er nødvendig å endre fremstillingen av
utviklingstallene til dette formålet.
Lovverk og forvaltningsplaner
Forvaltningsplan for friluftsliv og turisme
Svalbard Reiselivsråd anbefaler at det gis prioritet til å utarbeide en handlingsplan til
Forvaltningsplan for friluftsliv og turisme for å sikre den forutsigbarheten reiselivsnæringen
ved flere anledninger har etterlyst.
WWF ønsker å vite når Forvaltningsplanen for friluftsliv og turisme vil bli revidert og når
Sysselmannen vil følge opp med tiltaksplan som forvaltningsplanen forutsetter.
Sysselmannens kommentarer:
Forvaltningsplan for friluftsliv og turisme ble utarbeidet i 1995 og forutsatt revidert i 1999.
Det var også forutsatt at Sysselmannen skulle utarbeide en detaljert handlingsplan. Av ulike
årsaker ble en slik handlingsplan ikke utarbeidet. Sysselmannen mener det ikke vil være
hensiktsmessig å utarbeide en detaljert handlingsplan ut fra eksisterende Forvaltningsplan, og
har i stedet utarbeidet dette strategidokumentet i samråd med overordnet myndighet.
Miljøverndepartementet må vurdere om Forvaltningsplanen nå skal revideres, før man
eventuelt utarbeider en handlingsplan.
106

Andre reise- og friluftslivsrelaterte tiltak og aktiviteter
Samarbeid
Svalbard Reiselivsråd deler etatens syn på verdien av det gode samarbeidet og håper det vil
fortsette. Samtidig kan de tette relasjonene utsette lokale operatører for at det blir stilt
strengere krav til disse enn til eksterne operatører. Ubevisst kan forventningene til lokale
operatører være høyere enn forventninger til eksterne operatører.
Sysselmannens kommentarer:
Sysselmannen er usikker på hva reiselivsrådet sikter til i denne sammenheng. Etaten vil til
enhver tid tilstrebe likebehandling av lokale og eksterne aktører, så vel som norske som
utenlandske aktører. Det er likevel naturlig at det er en tettere dialog med lokale helårige
aktører, og at disse i større grad inkluderes i diskusjoner/drøftinger, noe vi mener både
forvaltningen og næringen kan tjene på.
Mulig fremtidig utvikling
Volum
Svalbard Reiselivsråd mener Sysselmannen har valgt gal vinkling på avsnittet om mulig
fremtidig utviking. Tabellen som er valgt er basert på utviklingen hittil – en utvikling man
ikke kan forvente i fremtiden. Selv om Sysselmannen argumenterer mot at en slik utvikling
vil finne sted, kan tabellen skape et feil inntrykk.
Sysselmannens kommentarer:
Sysselmannen registrerer synspunktet, men mener den totale fremstillingen likevel gir et
balansert bilde.
Utfordringer og strateger
Volum og ferdsel
Norsk Polarinstitutt (NP) deler Sysselmannens syn om at dagens hovedutfordringer ikke er
knyttet til det totale antall turister som kommer til Svalbard, men til hvilke aktiviteter som
utøves og i hvilke områder. NP mener videre at økningen i befolkningen gir et potensial for
økt motorisert ferdsel til lands og til vanns, krav om fritidshytter, nye ferdselformer, økt
høstingsinteresse, m.m.
AECO mener at økningen i antall ilandstigningspunkter i seg selv ikke er et stort
miljøproblem. Det er de stedlige forhold, eventuelle naturmiljø og kulturminner og måten
landarrangementene er gjennomført på, som representerer utfordringene. AECO ønsker å
påpeke at naturreservatene i øst har et mindre sårbart økosystem enn Vest-Spitsbergen.
107

DN påpeker at en ytterligere vekst i folketallet vil øke presset på Svalbards natur- og
kulturmiljø i form av økt ferdsel, motorisert og ikke-motorisert, og behov for ytterligere
infrastruktur bl.a. i form av nye boliger og økt etterspørsel etter hytter til bruk i fritidsøyemed.
DN er i hovedsak positiv til strategien som er valgt. Ut over dette ønsker DN en prinsipiell
diskusjon i forhold til utvikling av motorferdsel på Svalbard i forhold til Svalbards miljømål
De mener at turismen til særlig naturreservatene bør holdes på et lavt nivå og overvåkes
strengt.
Riksantikvaren (RA) mener at turismen til de tidligere lite besøkte områdene, særlig
naturreservatene, bør holdes på et lavt nivå og overvåkes strengt med hensyn til slitasje og
forstyrrelser. RA er bekymret for at strategien om kanalisering til sentrale deler av
Spitsbergen ikke følges opp gjennom hele strategidokumentet. De ønsker at Sysselmannen
skarpstiller denne strategien. De mener at tiltak og reguleringer på utvalgte kulturminner bør
settes i verk umiddelbart og bemerker videre at bygninger ikke er et godt eksempel på
kulturminner som kan tåle mye besøk da det kan være deler av kulturmiljøet som ikke tåler så
mye tråkk – løse gjenstander, vegetasjon mv.
WWF er enig med Sysselmannens strategi. De mener videre at å styre trafikken fra
naturreservatene til sentrale deler av Spitsbergen, forutsetter at man lager en forvaltningsplan
for området som begrenser trafikken til sårbare områder.
Longyearbyen Lokalstyre er enig i Sysselmannens strategi.
Friluftslivets Fellesorganisasjon (FriFo) mener at utviklingen på Svalbard går i feil retning, jf
den sterke økningen i turisme og motorisert ferdsel. Videre mener FriFo at
miljøkonsekvensene av turisme på Svalbard må følges svært nøye, og det må innføres
begrensninger på antall turister til Svalbard hvis miljøbelastningen er for stor i forhold til
bæreevnen. En del av strategien bør være å følge utviklingen nøye og løpende vurdere
behovet for begrensninger. De mener at det ikke kan være konsekvensene for næringen som
skal være styrende for antall turister, men konsekvensene for naturmiljøet, slik det også er
formulert i de politiske målene for Svalbard.
Svalbard Reiselivsråd er enig i at regulering av ferdsel og aktivitet vil være bedre virkemidler
enn en begrensing av det totale antall turister til Svalbard. Samtidig understreker
Reiselivsrådet at skadeomfanget må dokumenteres gjennom relevante observasjoner og
undersøkelser før eventuelle ferdselsbegrensninger eller andre reguleringer iverksettes. Videre
mener Reiselivsrådet at ferdsel bør, i den grad det er mulig, kanaliseres til områder som tåler
en viss belastning i form av menneskelig aktivitet.
Sysselmannens kommentarer.
Forslaget om ikke foreløpig å sette begrensninger på det totale antall turister som kommer til
Svalbard, men heller rette eventuelle tiltak og begrensninger inn mot ferdsel og aktivitet,
støttes i hovedsak av høringspartene. FriFo mener imidlertid utviklingen går i feil retning, og
at man må innføre begrensninger på totalt antall turister til Svalbard hvis miljøbelastningen er
for stor.
Politisk føringer og regelverket, inkludert svalbardmiljøloven, sier at det skal være rom før
miljøforsvarlig bosetting og næringsdrift på Svalbard. Sysselmannen understreker at
dokumentet tar utgangspunkt i dagens situasjon. Fremtidig økning i folketall, turisme og
108

ferdsel vil kunne medføre nye utfordringer. Dersom negative konsekvenser av en slik økning
registreres, må strategien vurderes på nytt.
Ferdsel generelt
FriFo mener at det sannsynligvis er forsvinnende få som er individuelle turister og utøver det
enkle naturvennlige friluftslivet. Det er derfor ikke denne formen for turisme som utgjør en
trussel mot naturen og villmarkspreget på Svalbard. Det bør derfor heller ikke legges unødige
og ikke begrunnende begrensninger på denne form for ferdsel på Svalbard. De mener at det til
en viss grad bør kunne legges til rette for de som har forutsetninger for og av eget initiativ
ønsker å drive friluftsliv på Svalbard.
NP mener at strategien om at mest mulig av turismen bør kanaliseres til sentrale deler av
Spitsbergen, og at volumet i blant annet naturreservatene bør holdes på et lavt nivå, ikke
synes å har lagt føringer på strategier andre steder i dokumentet, bl.a. hva angår båt- og
cruiseturisme. Den utviklingen Sysselmannen har akseptert senere år innenfor
ekspedisjonscruiseturismen samsvarer ikke med nevnte strategi.
Svalbard Reiselivsråd etterspør en nærmere definisjon av ”nærområdet til Longyearbyen” og
etterlyser en registrering av antall feltdøgn knyttet til forskning. En oversikt over totalt antall
feltdøgn vil gi et mer helhetlig bilde av totalt ferdselsmønster.
Sysselmannens kommentarer:
Dagens regelverk og forvaltning hindrer ikke utøvelse av det ”enkle naturvennlig
friluftslivet”. Det er anledning til å ferdes ikke-motorisert for fastboende og tilreisende over
stort sett hele øygruppen. Noen hundre personer foretar slike turer årlig. Når Sysselmannen
ikke deler FriFo`s syn på at det i en viss grad bør legges til rette for at flere kan utøve denne
aktiviteten, er det i all hovedsak bergrunnet med de særlige sikkerhetsmessige utfordringer
som følger med ferdsel på Svalbard. Personer som skal ferdes på egenhånd på Svalbard må
kunne orientere seg, til tider under ekstreme forhold, uten å være avhengig av merkede stier.
De må også til enhver tid være utrustet for leirslagning. Ingen som ferdes på egenhånd på
Svalbard bør være avhengig av hytter, da ekstreme naturforhold i mange tilfeller kan føre til
at man aldri når frem til slike hytter.
Det vises også til overordnede politiske føringer som signaliseres at turisme i størst mulig
grad bør inn i organiserte former.
Når det gjelder NP`s syn på at strategien om større begrensninger på ferdsel i bl.a.
naturreservatene ikke er fulgt opp, for eksempel når det gjelder båt- og cruiseturisme, vises
det til punktet ”Ferdsel til vanns”.
Svalbard Reiselivsråd etterlyser en nærmere definisjon av ”nærområdet til Longyearbyen”. En
slik definisjon vil være vanskelig å gi, da den sannsynligvis vil varierer fra arealplanområde
til Forvaltningsområde 10, avhengig av hvilke aktiviteter som omtales. Sysselmannen er enig
i at en fullstendig registrering av feltdøgn, både relatert til forskningsaktivitet, fastboendes
utøvelse av friluftsliv og næringsvirksomhet, samt ferdsel innenfor Forvaltningsområde 10,
ville har gitt et mer helhetlig bilde. Per i dag har man imidlertid ikke ressurser eller hjemmel
til å iverksette en totalregistrering av ferdsel.
109

Ferdsel i lufta
Svalbard Reiselivsråd ser en økende tendens til forespørsler om muligheten for dropp i
forbindelse med heli-skiing og heli-boarding. Strategien bør inkludere forbud mot slik
assistanse i tillegg til sightseeing.
Sysselmannens kommentarer:
Motorferdselsforskriften gir et klart forbud mot sightseeingflygning. Videre går det frem av
svalbardmiljøloven at det er forbudt å lande utenfor godkjent landingsplass. Dette innebærer i
praksis at det ikke er lov å lande i terrenget i forbindelse med heli-skiing og heli-boarding.
Selv om Sysselmannen kan gi dispensasjon fra landingsforbudet, gjelder dette bare i særskilte
tilfeller og inkluderer ikke denne typen aktivitet. Sysselmannen er imidlertid enig at dette kan
understrekes i strategien.
Ferdsel til lands, sommer, ikke-motorisert
For å komme utviklingen i forkjøpet mener Svalbard Reiselivsråd at det i dokumentet klart
bør fremgå at terrengsykling er en aktivitet som ikke anses forenelig med ønsket om
ivaretakelse av det sårbare naturmiljøet.
Sysselmannens kommentarer:
Sysselmannen anser ikke terrengsykling for å være et problem per i dag. Strategidokumentet
signaliserer imidlertid at dette er en aktivitet som vil bli særskilt vurdert regulert dersom den
utvikler seg, noe Sysselmannen mener er en sterk nok føring på dette tidspunktet.
Ferdsel til lands, vinter, motorisert
Svalbard Reiselivsråd ser ikke behov for å innføre begrensinger på den organiserte
scooterferdselen til mer fjerntliggende områder da volumet er svært lavt og det ofte er snakk
om transporter der skigåing og toppturer er hovedformålet med turen. I forhold til
dispensasjoner til scooterkjøring utenfor Forvaltningsområde 10 er et av Sysselmannens
kriterier at bedriften skal være lokalt etablert. Reiselivsrådet ønsker en definisjon på ”lokal
etablering”, hvor lang tilstedeværelse eller lange perioder skal ligge til grunn for å defineres
som en lokalt etablert bedrift.
FriFo mener prinsipielt at den motoriserte ferdselen på Svalbard skal reguleres ut fra hensynet
til miljøet og ikke ut fra hensynet til om en er definert som fastboende eller ikke, og at
motorferdselen på Svalbard bør begrenses for å bevare villmarkspreget.
WWF ønsker en strategi hvor man forvalter scooterkjøring som transport og ikke som
rekreasjon. Man bør vurdere å kanaliserer rekreasjonsbruken til begrensende områder.
Utenfor disse kan man begrense kjøringen til kun transporter.
Longyearbyen Arbeiderforening mener at scooterturismen bør fortsatt holdes i organiserte
former. De er bekymret for at den økte reguleringer rammer fastboende. Lokalbefolkningen
utgjør en beskjeden andel av den totale ferdselen. Det må fortsatt gjøres forskjell på
fastboende og tilreisende. Lokalbefolkningens mulighet for rekreasjon, jakt, fiske og
friluftsliv må ikke begrenses på grunn av økt turisme.
110

Longyearbyen jeger- og fiskerforening påpeker at motorisert ferdsel er en viktig
rekreasjonsform for medlemmene. Det er viktig at det ikke blir lagt flere restriksjoner på
denne aktiviteten.
NP mener at organiserte turer med snøscooter utenom område 10 og østkysten, må begrenses
til dagens nivå og til helt spesielle definerte formål. Å skreddersy turer på bakgrunn av
henvendelser fra turistgrupper bør ikke skje. Videre mener NP at volumet kan tilsi en sterkere
styring av ferdselen på sårbare lokaliteter for fauna som for eksempel på Tempelfjorden, i
Nøisdalen og lignende. En mer miljøvennlig ferdsel på nevnte steder bør kunne avtales med
turoperatørene og oppnås gjennom informasjon.
Sysselmannens kommentarer:
Det er ulike meninger om den motoriserte ferdselen på Svalbard. Da motorferdselsforskriften
var under utarbeidelse, var den offentlige debatten preget av høy temperatur og sterke
motsetninger. Sysselmannen tok ikke sikte på å bruke Strategidokumentet til å starte en ny
helhetlig debatt om motorferdsel, men ønsket spesielt å få synspunkter på den etablerte
praksisen for behandling av dispensasjoner. Ut fra høringsuttalelsene kan det stort sett synes
som om praksisen anses rettferdig og i tråd med føringene i regelverket.
Når det gjelder dispensasjoner for organisert ferdsel til turer utenfor Forvaltningsområde
10/østkysten av Spitsbergen, ligger disse på et lavt nivå og Sysselmannen ser foreløpig ikke
behov for ytterligere innskrenkninger. Utviklingen vil imidlertid bli fulgt nøye og ved behov
for innstramming vil en endring av praksis kunne innføres på kort varsel.
Svalbard Reiselivsråd etterspør en definisjon på ”lokalt etablert bedrift” og om det stilles krav
til hvor lang tilstedeværelse man skal ha for å defineres som lokalt etablert bedrift. I
utgangspunktet definerer Sysselmannen ”lokalt etablert bedrift” på samme måte som
Likningskontoret definerer ”Svalbardbasert bedrift”. Det vil si at bedriften skal ha helårig
virksomhet med bemannet kontor på Svalbard. Det kan i særlige tilfeller dispenseres fra dette
kravet.
Scooterfrie områder
Svalbard Reiselivsråd har medlemmer som melder om betydelig interessekonflikt i det
scooterfrie området (Bolterdalen). De finner det vanskelig å tilby og markedsføre ikkemotoriserte
aktiviteter i et scooterfritt område der det til stadighet er motortrafikk. Av hensyn
til dette mener Reiselivsrådet at Sysselmannen bør velge en mer restriktiv linje når det gjelder
dispensasjoner til motorisert ferdsel i de scooterfrie områdene. Tidspunket for evaluering av
motorferdselsforskriften bør fastsettes.
DN er positiv til å evaluerer motorferdselsforskriften med bakgrunn i utviklingen i
Bolterdalen og Tverrdalen. DN mener at det er sentralt at arealet for scooterfri ferdsel ikke
reduseres i forhold til dagens situasjon.
Longyearbyen Arbeiderforening mener at de allerede eksisterende scooterfrie områdene bør
evalueres i nær fremtid.
111

Longyearbyen jeger og fiskerforening mener at en evaluering av scooterfrie områder ikke bør
gå på bekostning av hensiktsmessige scootertraseer ut av Longyearbyen.
Longyearbyen Lokalstyre mener at man bør vurdere å gjenåpne Bolterdalen og Tverrdalen for
motorisert ferdsel.
Sysselmannens kommentarer:
Høringsuttalelsene støtter Sysselmannens synspunkt på at ordningen med scooterfrie områder,
og spesielt bestemmelsene for traseen gjennom Bolterdalen/Todalen, bør evalueres.
Ferdsel til vanns (båt- og cruisetrafikk)
FriFo mener at det er bra hvis cruisenæringen selv klarer å regulere sin virksomhet på en måte
som ikke er til skade for naturmiljøet og kulturminner. De tror likevel at det er viktig at det
settes klare krav til denne næringen om hva som er akseptabelt og ikke akseptabelt, hvor det
er greit å gå i land, og hvor det ikke er det.
NP har detaljerte synspunkter på hvilke tiltak som bør iverksettes for å regulere skipstrafikken
og begrense ferdsel, forstyrrelse og slitasje. Disse er blant annet:
• Gjennomføre en konkret vurdering av hvilke områder som har en forsvarlig dekning
av eksisterende oljevernberedskap.
• Kartlegge nærmere et utvalg lokaliteters betydning for sjøfugl (spesielt ærfugl og
gjess) med sikte på senere å vurdere behovet for ferdselsregulering og vern.
• Vurderer ferdselsforbudsområder innenfor naturreservatene i øst for å verne om
sjøfugl og hvalrosshunner med unger og samtidig sikre uberørte referanseområder for
forskning.
• Innføre generelle ferdselsbestemmelser ved liggeplasser for hvalross.
NP ser positivt på selvregulering innen cruisenæringen, men mener det også er behov for
offentlig regelverk. De mener også på at guidelines ikke vil være tilstrekkelig for å styre den
individuelle ferdselen.
Det Norske Svalbardselskap mener at turistilandstigninger bør reserveres til Vestkysten og
Nordvesthjørnet av Spitsbergen
WWF håper at arbeidsgruppen kommer frem til tiltak som både inkluderer dagsturtrafikk og
privat båtbruk på Svalbard.
Svalbard Reiselivsråd mener det bør stilles krav til kjentmann om bord på samtlige fartøy som
trafikkerer farvannene. Reiselivsrådet har inntrykk av at flere av de private båtene som
kommer til Svalbard om sommeren tilbyr plass til betalende mannskap. De etterspør en
grundig gjennomgang av forholdene rundt private småbåter slik at en får kartlagt i hvilken
grad de opererer som turoperatører i henhold til turistforskriften for å sikre at de krav
forskriften setter oppfylles.
DN anser cruisenæringen som en av de største utfordringene på Svalbard. De har ingen
merknader til at man avventer resultatene fra arbeidsgruppen som vurderer miljø- og
sikkerhetsmessige tiltak knyttet til skipsfart på Svalbard. De er enige i at det bør foretas en
112

helhetlig vurdering av de ulike ferdelsformenes virkninger på natur- og kulturmiljøet på
Svalbard.
AECO ønsker å utvikle stedsspesifikke guidelines i samarbeid med myndighetene.
Sysselmannens kommentarer:
Etter at strategidokumentet ble sendt på høring, har et interdepartementalt arbeidsutvalg
ferdigstilt en foreløpig rapport med forslag til tiltak som, dersom de blir innført, vil regulerer
skipstrafikken ved Svalbard. Arbeidsgruppen foreslår blant annet:
• At havne- og farvannslovens bestemmelser om farvannsreguleringer samt fyr og
merker gis anvendelse på Svalbard, med nødvendige stedlige tilpasninger.
• Innføring av plikt til å bruke kvalitetssikret kjentmann i visse områder.
• At det bør også vurderes en eventuell trinnvis etablering av AIS mottakere på
Svalbard, hvor de mest trafikkerte områdene på vestsiden prioriteres først og de
mindre trafikkerte områdene på østsiden ikke prioriteres i første omgang.
• At bedre sjøkart vil være en av de viktigste faktorene for å styrke sikkerheten,
spesielt i indre farvann på Svalbard. Ved prioritering mellom områder for oppmåling
og kartlegging bør det tas hensyn til hvorvidt det er ønskelig å tilrettelegge for ferdsel
i de aktuelle områdene eller ikke.
• At sjødyktighetsloven i større grad anvendes på Svalbard for utenlandske skip ved at
virkeområdet for relevante forskrifter utvides til å omfatte også utenlandske skip i
Svalbards farvann.
• At det gjøres en nærmere vurdering av om og i hvilken grad det er hensiktsmessig å
anvende svalbardmiljølovens § 70, som gir hjemmel for å stille krav til skipsfarten om å
ha nødvendig beredskap mot akutt forurensning, gjennomføre beredskapsplanlegging,
eventuelt betale avgift for offentlig beredskap.
• At regelverket som forebygger forurensning fra skip bør være minst like godt for
sjøområdene rundt Svalbard som for sjøområdene rundt fastlandet.
• At Sysselmannen i forbindelse med godkjenning av turopplegg, ber operatørene om å
redegjøre for cruiseskipenes utslippspraksis og avfallshåndtering.
• At det fastsettes størrelsesbegrensninger for skip (lengde/vekt) og begrensninger på
antall personer et skip kan ha om bord ved seiling innenfor naturreservatene i øst. Det
bør snarest utarbeides et forslag til hvordan dette kan gjennomføres i praksis.
• At det skaffes en tilstrekkelig oversikt over bestandene av ærfugl og gjess i de
hekkeområdene der direktoratgruppen mener vern kan være aktuelt, og at dette benyttes
som grunnlag for å utarbeide et forslag til ferdselsreguleringer i form av nye
fuglereservater eller tilsvarende vernetiltak.
• At ferdsel i nærheten av sårbare forekomster av sjøfugl, inkludert ærfugl og gjess, bør
også inkluderes i AECOs retningslinjer for cruiseturismen. Arbeidsgruppen ser det også
som viktig at AECO`s retningslinjer omfatter ferdsel i nærheten av hvalross, og at disse
retningslinjene utformes slik at de kan bidra effektivt til en bedre generell beskyttelse av
hvalross på hele Svalbard.
• At det opprettes et større referanseområde med strenge ferdselsrestriksjoner på
Tusenøyane i Søraust-Svalbard naturreservat som også omfatter enkelte liggeplasser
som benyttes av kuer og kalver. Det har vært ulike innfallsvinkler i arbeidsgruppen til
hva som vil være riktige virkemidler for å gi hvalrossbestanden innenfor
naturreservatene i øst nødvendig beskyttelse utover dette. Arbeidsgruppen anbefaler på
denne bakgrunn at Miljøverndepartementet fortsetter arbeidet med å utrede behovet for
ytterligere tiltak for beskyttelse av hvalross, og at de momenter som er fremkommet
under diskusjonen i arbeidsgruppen reflekteres i dette arbeidet.
113

• At det innføres ferdselsbegrensninger for å hindre negativ påvirkning på enkelte
kulturminnelokaliteter. Et forslag til slike ferdselsbegrensninger bør utarbeides på
grunnlag av den listen over lokaliteter direktoratgruppen har utarbeidet.
• At det etableres et formalisert samarbeid mellom AECO og relevante myndigheter om
utarbeidelse av retningslinjer for cruiseturismen.
• Arbeidsgruppen mener eventuelle forstyrrelses- og slitasjeutfordringer andre steder kan
møtes med bl.a. opplæring av guider og grundig informasjon og veiledning. Videre
anbefaler gruppen at ferdsel og opptreden på kulturminnelokaliteter og i forhold til
sårbar vegetasjon, innarbeides i AECOs retningslinjer.
• Arbeidsgruppen mener forebyggende tiltak som informasjon og opplæring, samt
kontroll med etterlevelse av regelverket, er svært viktige virkemidler i miljøforvaltningen
på Svalbard. Det anbefales at relevante myndigheter i samarbeid med AECO arbeider
videre med konkrete tiltak på dette området, som for eksempel steds-spesifikke
retningslinjer for det enkelte ilandstigningstedet, informasjonsvideoer og styrking av
guideopplæringen.
Arbeidsgruppens anbefaling er behandlet og har fått tilslutning i det interdepartementale
polarutvalget.
Parallelt med arbeidsgruppens arbeid har en del tiltak blitt iverksatt. Sysselmannen har i
samarbeid med AECO innhentet informasjon om skip som seiler i Svalbards farvann,
inkludert utslippspraksis og avfallshåndtering. Næringsdepartementet har fremmet forslag til
ny skipssikkerhetslovgivning (NOU 2005:14, På rett kjøl). Det foreslås at den nye
skipssikkerhetsloven (som erstatter Sjødyktighetsloven) gjøres gjeldende på Svalbard. AECO
har innført generelle guidelines, utarbeidet i samarbeid med myndighetene, for sine
medlemmer. Disse ble gjort gjeldende fra sommeren 2005, og i løpet av høsten 2005 skal
ordningen evalueres. AECO har også signalisert ønske om samarbeid med myndighetene om
steds-spesifikke guidelines.
Etter Sysselmannens vurdering er arbeidet med tiltak rettet mot ferdsel til havs (cruise- og
båttrafikk) i god gang, og det vil foreløpig ikke være aktuelt for Sysselmannen å iverksette
større tiltak utover det som følger av de pågående prosesser.
Ferdselsreguleringer
WWF ønsker initiativet med en helhetlig vurdering velkommen, men etterlyser tidsaspektet
på slike undersøkelser.
Også Svalbard Reiselivsråd etterlyser en tidsangivelse for gjennomgangen av totalsituasjonen
hva gjelder slitasje.
RA savner en tydeligere fremdriftsplan for enkelte av strategiene som berører kulturminner.
De mener at det må handles umiddelbart for å foreta tiltak for å verne enkelte lokaliteter mot
for mye besøk, og at formuleringer som ”vurdering” på sikt ikke er gode nok.
Sysselmannens kommentarer
En plan for gjennomgang av totalsituasjonen må ses i sammenheng med tiltak beskrevet i
punktet ovenfor og eventuelt iverksettes i samarbeid med overordnet myndighet og fagetater.
114

Leiretablering
Longyearbyen jeger og fiskerforening mener at leirforskriften og håndhenvelse av denne bør
evalueres.
Også Longyearbyen Lokalstyre mener at leirforskriften og håndhevelse av denne bør
evalueres. Forholdet mellom baseleirer og private hytteområder bør diskuteres.
Svalbard Reiselivsråd mener at leirforskriften bør evalueres. Operatørene opplever forskriften
til dels vanskelig å etterfølge. Arbeidet bør tidsbestemmes.
Sysselmannens kommentarer:
Som nevnt innledningsvis vil det være behov for en gjennomgang av tiltakslisten etter at
strategidokumentet er ferdigbehandlet, blant annet for å tidsfeste de ulike tiltakene.
Bruk av hytter til turistformål
WWF er skeptisk og mener at en slik utvikling vil føre til nye permanente bygninger (noen av
dem i tidligere uberørte områder), økt trafikk and potensiell negativ virkning på sårbare
områder. En eventuell åpning bør motivere til mer ikke-motorisert ferdsel i stedet for å gjøre
scooterturer mer bekvemme og etablere baser for lengre turer. WWF mener også føringene er
for generelle og trenger å detaljeres før man gir noen tillatelser. Man bør starte med maks to
hytter, disse bør evalueres for nye tillatelser gis. Konsekvensvurdering må inngå i
behandlingsprosessen. Man bør sette begrensinger på størrelse, antall gjester og antall hytter
totalt. Man bør også vurdere om midlertidige installasjoner som kan fjernes etter hver sesong
er et alternativ.
Longyearbyen Arbeiderforening ser med bekymring på at Sysselmannen vil åpne for bruk av
hytter til næringsvirksomhet. Føre-var prisnippet ser ikke ut til å gjelde i dette tilfellet. De
mener også at dersom å åpne for dette, er det samme som å åpne for konflikter som igjen kan
føre til behov for ytterligere reguleringer.
Longyearbyen jeger og fiskerforening mener at man bør være restriktiv til etablering av
turisthytter. Disse hyttene må ikke legges i eksisterende fritidshytteområder. Eventuell
etablering av turisthytter bør samlokaliseres i nærheten av de etablerte turistledene.
Longyearbyen Lokalstyre er enige i de kriterier som legges til grunn for bruk av hytter til
næringsformål. Hyttene bør plasseres ved de mest brukte turrutene og gjerne nær inntil de
scooterfrie områdene.
For FriFo er det et mål at det legges til rette for utøvelse av det enkle og naturvennlige
friluftslivet på Svalbard. De mener derfor at hytter på Svalbard først og fremst bør være et
fellesgode for alle som ferdes på Svalbard. Det bør være en del hytter som er åpent
tilgjengelig for folk som ønsker å drive det enkle og naturvennlige friluftslivet. FriFo er derfor
ikke enig i at det ikke skal legges til rette for individuell turisme med åpne
selvbetjeningshytter. Det vil uansett være et meget begrenset antall personer som vil benytte
seg av et slikt tilbud.
115

Svalbard Reiselivsråd ser ikke at tilrettelegging for bruk av hytter automatisk vil være i
konflikt med de strenge miljømålene for Svalbard. De støtter i hovedsak Sysselmannens
vurdering når det gjelder å åpne for bruk av hytter i næringsøyemed. Enkelte hundeoperatører
er derimot uenig i forslaget om å åpne for tillatelse til etablering i forbindelse med motoriserte
turopplegg.
Reiselivsrådet har gjennom turistinformasjonen fått inntrykk av at enkelte hytter i nærheten av
Longyearbyen ofte leies ut til tilreisende uten lokal tilknytning. Reiselivsrådet etterspør
hvilken strategi Sysselmannen har for å begrense dette og hindre videre utvikling på området.
DN gjør oppmerksom på de vanskelighetene som kan oppstå dersom man må stramme inn en
praksis i ettertid. Dette gjelder særlig i forhold til næringsvirksomhet som har investert i en ny
hytte og basert deler av sin virksomhet og økonomi på bruken av denne. De påpeker også
forholdet til likebehandlingsprinsippet med de problemer som kan oppstå dersom man ut fra
hensynet til samlet belastning må nekte nye aktører rettigheter som andre har fått innvilget.
DN gir med dette utgangspunkt uttrykk for en stor skepsis til forslaget utenfor planområdet. I
sin vurdering har de spesielt vektlagt føre-var-prinsippet og prinsippet om samlet belastning.
Dersom man åpner for slike bruk, bør området snevres inn og det er ønskelig å foreholde
bruken til ikke-motorisert turisme. Det bør vurderes om slik virksomhet kan foregå gjennom
utleie i statlig regi. På denne måten vil aktørene unngå investeringer. Det vil også gjøre det
lettere å regulere tilbudet i forhold til påvirkning av naturmiljøet. DN understreker at slik
virksomhet krever tillatelse og forutsesetter at Sysselmannens vurdering bygges på en
konsekvensutredning. Det anbefales at det utarbeides en samlet plan for slik virksomhet og at
de aktuelle tiltakshaverne samarbeider om utarbeidelse av en KU. Det bør vurderes å stille
vilkår om overvåkning av virksomheten i en eventuell tillatelse.
NP mener nye hytter mellom hyttefeltene og bosettingene vil bryte opp/fragmentere
villmarksområdene. De vil også kunne fungere som bruhoder for en økt ferdsel til tidligere
vanskelig tilgjengelige områder. Et grundig, veldesignet evalueringsopplegg må være på plass
før næringshytter tillates etablert. Presisjonen må være slik at de totale konsekvensene av
tiltaket kan måles. I utgangspunktet bør næringshytter vurderes konsekvensutredet da de vil
ha mer enn ubetydelig virkning for naturmiljøet. Å utsette en evaluering til etter at en har
tillatt et fåtall hytter oppført, er ikke tilfredsstillende. Åpnes tidligere ubebygde områder for
utbygging av næringshytter, vil det bli press på utbygging av fritidshytter i det samme
området (jfr. Svalbardposten nr. 18-2005). Nye næringshytter bør etter NPs oppfatning tillates
oppført i nærheten av dagens hyttefelt og innenfor et snevrere geografisk område enn
turområde 10 minus verneområdene. Næringshytter bør i utgangspunktet forbeholdes ikkemotorisert
turisme.
I tillegg til høringsuttalelsene har forslaget også skapt debatt og overskrifter i avisen.
Longyearbyen Lokalstyre henviser til denne saken i begrunnelsen for at de mener at det bør
opprettes flere nye områder for fritidshytter.
Private interesser har vist til tidligere års praksis og blant annet påpekt at området Elveneset
av Sysselmannen har blitt utdefinert som aktuelt hytteområde av hensyn til naturmiljøet.
Andre mener Sysselmannen har latt seg presse i denne saken, og at man bør stoppe opp og
tenke seg nøye om.
Sysselmannens kommentarer:
116

Som det fremgår, er flere av høringspartene skeptisk til Sysselmannens forslag om å åpne for
bruk av hytter i turistøyemed eller til de føringer som Sysselmannen har foreslått for slik bruk.
Tunge aktører gir negative uttalelser og ønsket alt fra ingen utbygging, til et langt strengere
regelverk enn det høringen la opp til. Det blir også pekt på fordelingsrettferdighet dersom
antallet tillatelser må begrenses. Sysselmannen finner å måtte ta hensyn til en del av de
innvendinger som har fremkommet under høringen. Høringen viser også at det trengs økt
kunnskap om virkningene av at det gis tillatelser til etablering av næringshytter. På denne
bakgrunn vil Sysselmannen, for å få større oversikt over virkningen, i første omgang gi et lite
antall nye tillatelser, ca 2 – 3. For at alle interesserte skal kunne delta på lik linje, vil
Sysselmannen sette en frist for søknader. Ved utvelgelsen vil Sysselmannen gi tillatelse til
dem som best oppfyller kriteriene nedenfor. Eksiterende næringshytter vil bli tatt med i en
felles miljøkonsekvensvurdering.
• Det skal i første omgang kun gis tillatelse til et lite antall næringshytter (2-3). Disse vil
bli pålagt en konsekvensvurdering (sml § 59) og en oppfølging (overvåkning og tiltak
mot uforutsette virkninger sml § 62) etter at næringshyttene er tatt i bruk. Erfaringene
her vil bli brukt ved eventuelle nye tillatelser som kan bli gitt på et senere tidspunkt.
Kun lokalt etablerte reiselivsbedrifter kan få tillatelse.
• Det er kun aktuelt å tillate bruk av hytter i reiselivssammenheng innefor
forvaltningsområde 10 - og da ikke innfor verneområdene.
• Hyttene må ikke plasseres i eller nær områder med spesielle verdier knyttet til
naturforekomster, kulturminner eller spesielt vakre og/eller urørte landskap.
• Næringsdrift er ikke aktuelt i arealplanens hytteområder (Vindodden, Bjørndalen,
Vestpynten, Foxdalen og Todalen). Jfr. planbestemmelsene for disse områdene. De
skal også være til liten sjenanse for eksiterende fritidshytter utenfor planområdet.
• Skal hytta brukes i forbindelse med motorisert ferdsel, må den ligge nær de mest
brukte scooterløypene, men helst ikke synlig fra scooterløypa. De må heller ikke
lokaliseres slik at de fører til økt ferdsel i områder hvor det i dag ikke er mye
scootertrafikk (brohode til nye områder).
• Hytter som bare skal brukes i forbindelse med ikke- motorisert ferdsel kan, når særlig
grunner foreligger, plasseres i områder hvor det ikke er mye motorisert ferdsel i dag
og innfor det scooterfrie området i forvaltningsområde 10.
• For at hytter skal tilpasse lokal kultur må størrelsen begrenses til 70 kvm og antall
sengeplasser til maks 12. Byggeskikk (høyde, vindu- og takutforming, materialer med
mer.) må tilpasses lokal kultur.
• På lik linje med bestemmelsene for antall fritidshytter en person kan eie, kan heller
ikke en bedrift i utgangspunktet eie eller leie mer enn to hytter til bruk i
næringsøyemed.
• Tillatelsen til en etablering av næringshytte vil bli gitt på de vilkår at den må fjernes
hvis næringsvirksomheten opphører (sml § 64).
117

Andre overnattingsformer i terrenget
WWF skulle gjerne sett en mer miljøvennlig drift av ”båten i isen” slik som var forutsetning
ved starten av prosjektet. De finner det også uheldig at båten ofte må legges inn og tas ut ved
hjelp av isbryter.
Sysselmannens kommentarer:
Sysselmannen registrerer synspunktet, men tillatelsen til ”båten i isen” er gitt for tre år, og det
er på det nåværende tidspunkt ikke grunnlag for å endre vilkårene for driften.
Bruk av statens hytter
Longyearbyen jeger og fiskerforening ønsker at Sysselmannens låste tjenestehytter også skal
kunne brukes av lokalbefolkningen
Svalbard Reiselivsråd mener at bruk av statens hytter er et gode som bør forbeholdes
fastboende. En vil lett kunne havne i interessekonflikter mellom ulike brukergrupper ved å
åpne for fri bruk av hyttene.
Sysselmannens kommentarer:
Det er foreløpig ikke aktuelt å åpne Sysselmannens tjenestehytter for allmenn bruk. Videre vil
det fortsatt være forbeholdt fastboende å bruke de åpne hyttene som eies av staten.
Avfall og brenning av bål
WWF mener at lovens bestemmelser er uklare. Sysselmannen burde ha inkludert en mer
klargjørende strategi på dette området.
Sysselmannens kommentarer:
Sysselmanne vil vurdere å utarbeide mer klargjørende retningslinjer på dette området.
Jakt og fiske
DN er positiv til Sysselmannens strategi. DN ønsker i samarbeid med Sysselmannen, NP og
Longyearbyen jeger- og fiskerforening å diskutere framtidig forvaltning av røye med
bakgrunn i eksisterende undersøkelser og kunnskap som viser at dagens fiske har negativ
innvirkning på bestanden. DN mener videre at det er uheldig at forvaltningen signaliserer
spredning av garnfiske slik Sysselmannen gjør på dette punktet.
Longyearbyen jeger og fiskerforening er enig i at det ikke bør legges opp til organiserte turer
på Svalbard der jakt og fiske er element i opplevelsestilbudet.
118

I den grad det er forsvarlig for bestandssituasjonen mener FriFo at det bør være mulig å drive
jakt og fiske for de som er utøver av det enkle og naturvennlige friluftslivet (red merk: også
tilreisende).
Svalbard Reiselivsråd ønsker ikke en utvikling der tilbud om jakt- og/eller fisketurer eller
tilrettelegging for jegere og/eller fiskere blir vanlig. Med bakgrunn i prinsippet om å være
føre-var, mener Reiselivsrådet at organiserte jakt- og fisketurer ikke bør tillates på Svalbard.
Reiselivsrådet går inn for at tilreisende ikke får tilgang til jakt og fiske på Svalbard.
Sysselmannens kommentarer:
Siden utarbeidelsen av dokumentet har Sysselmannen inngått et samarbeid med
Longyearbyen jeger- og fiskerforening om forvaltning av røye. Ordningen er blitt positivt
mottatt og vil etter noen års praksis bli evaluert. Det følger av høstingsforskriften at
tilreisende har anledning til å fiske røye med håndsnøre. Sysselmannen legger ikke opp til
noen endring av dette.
Informasjon
NP mener at Sysselmannen bør ha en klar strategi på å gå ut med balansert informasjon om
lovbrudd og strafferettslige reaksjoner på disse.
Det Norske Svalbardselskap mener at regelverket er blitt så vidt omfattende at i praksis vil
besøkende lett kunne overse bestemmelser. Selskapet foreslår derfor at hver eneste hytte eller
kulturminne får naglefaste og værbeskyttede oppslag om hvordan man må forholde seg.
Sysselmannens kommentarer:
Sysselmannen er ikke uenig i at regelverket er omfattende, men ønsker fortsatt å være
tilbakeholde med skilting og andre installasjoner i felt. Dette primært for ikke å forringe det
enkelte kulturminne eller kulturminnemiljø. Sysselmannen mener man må ta et helhetlig grep
om informasjonsarbeidet og vurdere hvordan man gjennom øvrige kanaler kan oppnå samme
resultat som eventuelle oppslag ville har gitt. Informasjon om lovbrudd og strafferettslige
reaksjoner har blitt gitt i enkelte trykksaker, en videreføring av denne praksisen vil bli
kontinuerlig vurdert.
Guideopplæring
RA er enig med Sysselmannen i at guideopplæring er viktig og bør intensiveres også fra
myndighetenes side. Oppførsel i og omkring kulturminner må være godt opplyst om fra
kulturmyndighetenes side og guider bør være pålagt et stort ansvar for gruppenes oppførsel på
kulturminnelokaliteter. Det bør satses på kvalitet i guideopplæringen og vurdere om bare skip
og grupper med autoriserte guider etter et strengt system får slippe til enkelte
kulturminnelokaliteter.
Sysselmannens kommentarer:
Sysselmannen mener spørsmålet omkring krav til kompetanse hos guider for tilgang til
bestemte områder bør inkluderes i vurderingene det interdepartementale arbeidsutvalget gjør i
forbindelse med deres forslag til nye reguleringer for skipstrafikken.
119

Merking av stier
DN er generelt positiv til strategien, men mener det kan være hensiktsmessig å lage et turkart
med løyper for nærområdet rundt Longyearbyen. Dette kan også komme de fastboende til
godt. I tillegg bør det opp en informasjonstavle i begynnelsen av løypen.
FriFo er enig i at det ikke er noe mål å merke turstier på Svalbard, selv om de ikke ser
behovet for et absolutt forbud.
Sysselmannens kommentarer:
Strategien opprettholdes.
Bålplasser
Svalbard Reiselivsråd støtter forslaget om at det opprettes noen faste bålplasser. Disse bør
etterses. Ansvaret for oppsynet må avklares før de etableres.
Sysselmannens kommentarer:
Faste bålplasser er blant tiltakene som må spesifiseres nærmere når man etter
ferdigbehandling av dokumentet gjør en konkretisering av tiltakene med eventuelle tidsfrister.
Merker/suvenirer i terrenget
Svalbard Reiselivsråd er enig i prinsippet om nulltoleranse for merking, men mener at
utplassering av gjestebøker ikke vil være løsningen. Utplassering av gjestebøker vil ikke ære
forenelig med ønsket om å bevare villmarkspreget.
NP påpeker at det signaliseres nulltoleranse for merking på kulturminner og signaturer i
terrenget. En tilsvarende klar holdning burde også i prinsippet gjelde tilfeller av uakseptabel
ferdsel/forstyrrelse og andre lovbrudd.
Sysselmannens kommentarer:
Sysselmannen mener det fremgår av det juridiske regelverket hvilke begrensninger som
gjelder for ferdsel og forstyrrelse.
Miljøovervåkning
Longyearbyen Lokalstyre støtter forslaget om å oppfordre forskningsmiljøene til å sette fokus
på problemstillinger rundt kartlegging av virkningene av ferdsel i naturen. Det bør
fremskaffes ny viten før eventuelle nye ferdselsbegrensende tiltak iverksettes.
DN støtter behovet for forskning og overvåkning av natur og kulturmiljøet på Svalbard.
Kunnskap om virkning av ferdsel er avgjørende for vurdering av hvilke tiltak som må
iverksettes for å nå ambisjonsnivået om at Svalbard skal fremstå som ett av verdsens best
forvaltende villmarksområder.
120

Sysselmannens kommentarer:
Høringspartene støtter Sysselmannens forslag.
Inspeksjoner og kontroller
Det Norske Svalbardselskap har en våken forståelse for et aktivt kulturminnevern. Imidlertid
kan signaleffekten bli negativ, det tenkes på episoden med reparasjon av hyttedør og bruk av
revefelle. Det formelle er gjerne i orden, men det reageres allment når bøtene får en
størrelsesorden som bør forårsake en løsende ettertanke.
Sysselmannens kommentarer:
Sysselmannen er oppmerksom på at det er utfordringer knyttet til å oppnå formålstjenelige
resultater av straffereaksjoner.
Sikkerhet
Svalbard Reiselivsråd er bekymret for det som kan virke som et økende antall scooteruhell i
forbindelse med uorganiserte turopplegg. Longyearbyen sykehus har ikke innført rutiner for å
føre statistikk over hvorvidt tilreisende pasienter er del av organisert turopplegg eller ikke.
Innføring av denne typen statistikk ville kunne gi informasjon om hvilke type aktiviteter som
generer ulykkene. Denne typen data vil også kunne bidra til å iverksette tiltak for å minimere
omfanget av scooterulykker.
Reiselivsrådet etterspør en mer restriktiv holdning til tilgangen til våpen. Noen av
utleiestedene har selv tatt initiativet til en strengere kontroll ved å innføre krav om
dokumentasjon av våpenerfaring i form av fremvisning av jegerlisens eller eget
våpenkort/egen bæretillatelse for våpen.
Reiselivsrådet foreslår at det i tillegg til nødpeilesender blir stilt krav om at satellittelefon
medbringes av individuelle tilreisende og turoperatører utenfor Forvaltningsområde 10. Rådet
mener videre at det bør stilles detaljerte krav til sikkerhet for begge gruppene. Det er i dag
lave krav til å drive turoperasjon og Reiselivsrådet frykter at manglende kunnskap og
kompetanse vil kunne føre til alvorlige uhell i fremtiden. De mener tiden er inne for å innføre
en godkjennelsesordning av turoperatører og deres guider og etterspør også hvilke kriterier
som til for å tilfredsstille kravet om tiltrekkelig og relevant kunnskap om lokale forhold.
Svalbard Reiselivsråd mener videre at det bør stilles krav til at for eksempel tørrdrakter skal
inngå som et minimumsutstyr i forbindelse med kajakk eller gummibåtturer
FriFo er enig med Sysselmannen i at det skal være sterk fokus på sikkerhet, og at det skal
stilles krav til sikkerhetsutstyr m.m. for ferdsel på Svalbard.
UNIS ønsker fortsatt å stille med kunnskap og lærekrefter for å bidra til å forhindre ulykker
ved ferdsel på Svalbard.
Sysselmannens kommentarer:
121

Det bør vurderes om det er mulig å videreutvikle dagens ulykkesstatistikk for å skaffe seg mer
informasjon om hvor man bør konsentrere innsatsen av forebyggende arbeid. Våpenutleie er
regulert av nasjonalt regelverk. Sysselmannen deler Reiselivsrådets bekymring for potensielle
ulykker med våpen. Dette er imidlertid et vanskelig tema, da man må vurdere muligheten for
leie av våpen opp mot risikoen for at folk skal ferdes ubevæpnet i terrenget.
Sysselmannen ser store fordeler av at de som ferdes på Svalbard medbringer satellittelefon i
tillegg til nødpeilesender, og oppfordrer til at slikt utstyr medbringes på tur. Sysselmannen er
imidlertid tilbakeholden med å stille flere absolutte krav til individuelle reisende, da også den
økonomiske terskelen for ferdsel på Svalbard er høy. Når det gjelder sikkerhetsutstyr i båt,
stiller Sysselmannen krav om at bruk av termisk redningsdrakt ved guidede gummibåtturer.
Markedsføring
NP mener at det i markedsføringen av Svalbard brukes fortsatt i alt for stor grad nærfotos av
isbjørn hvalross og andre dyr. Dette gir et feilaktig inntrykk av hva de besøkende kan forvente
å tillate seg av nærkontakt med vill fauna. Sysselmannen bør føre en rimelig streng og
konsekvent linje og reagere overfor reiselivsaktører som opptrer på en uønsket måte.
Sysselmannens kommentarer:
Sysselmannen registrerer synspunktet, men finner det i mange tilfeller vanskelig å reagere
kun på bakgrunn av bilder. Dagens fotoutstyr og teknikker gir store muligheter for gode bilder
på akseptable avstander. Samtidig anser Sysselmannen Svalbards fauna som en viktig
opplevelsesverdi både for fastboende og tilreisende.
122

123

Sysselmannen på Svalbard
N-9171 Longyearbyen
Tlf. 79 02 43 00
Fax 79 02 11 66
firmapost@sysselmannen.no
www.sysselmannen.no