Virksomhetsplan 2012-2015 - Fredrikstad kommune

FREDRIKSTAD KOMMUNE 

BOVEILEDNINGSTJENESTEN SYD 

Saksnr.: 2011/20296 

Dokumentnr.: 1 

Løpenr.: 139682/2011 

Dato: 05.12.2011 

Gradering: 

Klassering: 146 

Til: 

Fra: 

Brita Brynildsrud 

Virksomhetsplan 2012- 2015 Boveiledningstjenesten Syd 

VIRKSOMHETSPLAN FOR BOVEILEDNINGSTJENESTEN SYD 

1. Sammendrag 

Virksomhetsplanen skal være styringsdokumentet for Boveiledningstjenesten syd i 

tidsrommet 2012 til 2015, med hovedfokus på 2012. Planen skal gi informasjon om 

virksomheten og være retningsgivende for gjennomføring av mål og tiltak for planperioden. 

I virksomhetsplanen finner du en presentasjon av avdelingene i Boveiledningstjenesten syd, 

som omfatter bofellesskap, Mobilt team og Smertu dagsenter. Vi presenterer hvilke tjenester 

Boveiledningstjenesten yter, hvordan vi er organisert, og hvilke lover og forskrifter som 

gjelder for tjenesten. 

Boveiledningstjenesten syd ble først etablert som egen virksomhet 01.09.05. Virksomheten 

har 6 avdelinger og har felles administrasjon med Boveiledningstjenesten nord, i Ilaveien 

102. 

Virksomheten gir praktisk hjelp og opplæring til funksjonshemmede etter Lov om kommunale 

helse- og omsorgstjenester. 

Pr. 31.12.2011 gis det bistand til 83 brukere. Antall brukere er inklusive de som har 

dagsentertilbud på Smertu men bostedsadresse i andre distrikt. Antallet på 83 inkluderer 

også de vi har en koordinerende funksjon for. 

Pr. 1.1.12 mottar 9 pårørende omsorgslønn. 

Det er 101 faste årsverk i Boveiledningstjenesten pr. 01.01.2012. Virksomheten ble redusert 

med 1 årsverk fra 2011 til 2012. 

_________________________________________________________________________ 

Virksomhetsplan 2012-2015 Boveiledningstjenesten syd Side 1

Det gis en presentasjon av prioriterte mål og tiltak for arbeidet i kommende periode, samt de 

rammebetingelsene som er styrende for arbeidet vårt. Satsningsområder er HMS arbeid. 

Videre økt kunnskap og kompetanse. Virksomheten tilrettelegger for e- læringskurs for 

ansatte i 2012. Kursene er utarbeidet av SOR og meget godt tilpasset ansatte som arbeider 

med utviklingshemmede.Vi har flere ansatte som arbeider med utfordrende 

arbeidsoppgaver. Det er også mange som jobber alene uten kollegaer i nærheten. Det er 

derfor viktig å jobbe systematisk og iverksatte tiltak som fremmer trivsel, kompetanse og et 

godt arbeidsmiljø. 

Virksomhetsplanen er blitt til gjennom innspill på avdelingsledermøter, møtevirksomhet i 

avdelingenes HMS grupper og HMS dag den 13.12.11 på St. Croix huset. Vi har tradisjon i 

Boveiledningstjenesten syd med en samling med alle HMS- gruppene den 13.12 på 

Luciadagen. Der deltar både plasstillitsvalgte og virksomhetens tillitsvalgte sammen med 

verneombud og ledelse. 

Vedlagt er bemanningsplan, opplæringsplan, fordeling av kompetanse i prosent, og 

møteplan for våren 2012. 

Fredrikstad desember 2011 

Brita Brynildsrud 

Virksomhetsleder 

Boveiledningstjenesten syd 

_________________________________________________________________________ 


2. Kjerneoppgaver 

Boveiledningstjeneste kan gis til søkere som har et særlig hjelpebehov på grunn av 

funksjonshemming/ utviklingshemming. Hjelpen tilpasses individuelt. Tjenestene skal gis 

etter prinsippet om hjelp til selvhjelp. 

En kan få hjelp til: 

 

 

 

 

 

Praktisk bistand i hjemmet 

Opplæring og vedlikehold av dagliglivets funksjoner 

Sosialt nettverksarbeid 

Målrettet miljøarbeid 

Koordinering av tjenester hvis du har behov for tjenester fra flere instanser 

(serviceerklæring, Boveiledning, praktisk bistand og opplæring) 

Boveiledningstjenestens hovedoppgave er: 

 

 

 

 

gi bistand og opplæring til personlig stell og egenomsorg, praktiske gjøremål i 

hjemmet og i tilknytning til husholdningen 

sikre at den enkelte tjenestemottaker får ivaretatt sine hjelpebehov i henhold til 

aktuelle lover, forskrifter, interne kvalitetsrutiner og retningslinjer 

bidra til å koordinere ulike tjenester rundt den aktuelle tjenestemottaker slik at 

tjenesten i størst mulig grad er helhetlig 

sikre at den enkelte får kvalifisert og nødvendig hjelp etter behov 

Dagsenterets hovedoppgave er blant annet: aktivisering, produksjon, fysisk trening, 

skogsarbeid, vedhogst og terapiriding ift brukere med store bistandsbehov. 

For de fleste av våre brukere er det behov for langvarige og omfattende tjenester. 

Varige fysiske/ og eller psykiske skader kjennetegner brukergruppa. Mange har derfor et 

livslangt behov for tilrettelagte tjenester. De brukerne som bor i bofellesskap har i hovedsak 

behov for døgntjeneste. 

3. Organisering 

Boveiledningstjenesten syd og Smertu dagsenter er geografisk inndelt som det gjeldende 

samarbeidsdistriktet ”syd” i Fredrikstad kommune. 

3.1 Organisasjonskart 2012 

Boveiledningstjenesten syd og Smertu dagsenter Se vedlegg 1. 

Administrasjonen er samlokalisert med administrasjonen for Boveiledningstjenesten nord i 

Ilaveien 102. I virksomhetsleders stab er det en 100 % konsulent stilling samt merkantile 

_________________________________________________________________________ 


essurser som server både nord og syd. Til sammen utgjør de administrative ressursene 

2,96 årsverk. Virksomhetsleder er administrasjonens/ stabens nærmeste leder 

Organisering av kvalitetsarbeidet: 

Brukerhåndbok 13: Ansvarlig: Marianne Hurrød (avdelingsleder), stedfortreder: Anita 

Elisabet Hansen (konsulent). Marianne Hurrød er også medlem av sentral Kvalitetsgruppe 

(KTO) 

Brukerhåndbok 11: Ansvarlig: Brita Brynildsrud (ansvarlig), medansvarlig: Anita Elisabet 

Hansen (konsulent) 

Risk manager: Redaktør: Anita Elisabeth Hansen 

Virksomheten har etablert intern kvalitetsgruppe bestående av assisterende 

avdelingsledere, eller annen utpekt kvalitetsansvarlig, Anita Elisabet Hansen og Marianne 

Hurrød. 

3.2 Vernetjenesten og HMS- gruppene i virksomheten 

Organisasjonskartet gir en oversikt over hvem som er avdelingsleder, tillitsvalgt og 

verneombud på de ulike avdelingene. Se vedlegg 2. 

HMS grupper i BOSY er i utvikling 

Avdelingene ligger geografisk spredt, derfor har det vært behov for å ha flere verneområder. 

Men selv om det er mange verneområder, samarbeider HMS gruppene på tvers av 

avdelingene. 

Det ble avklart på vårt HMS- seminar i september 2008 at verneområdene inndeles i samme 

organisering som avdelingene i Boveiledningstjenesten syd. 

Samarbeid med tillitsvalgte 

Tillitsvalgte i BOSY er Pål Christiansen (Fagforbundet) fra Bjørnebyveien 1, han er både 

plasstillitsvalgt og virksomhetstillitsvalgt. Terje Hafstad er virksomhetstillitsvalgt for FO. Irene 

Flodbergseter er tillitsvalgt på Bjørneby bofellesskap, Pål Christensen er tillitsvalgt på Åselia 

bokollektiv og Kai Rubinstein er tillitsvalgt på Bjørnebyveien 5, Åsebråtveien og Mobilt team. 

På Smertu dagsenter er Mette Olsen plasstillitsvalgt for Fagforbundet. 

Virksomhetens HMS- gruppe har møte fast hver onsdag 1 gang pr. måned. Se vedlagt 

møteplan. 

Det er utarbeidet prosedyre for ansettelser i virksomheten som beskriver de ulike trinnene i 

ansettelsesprosessen og hvem som deltar i de ulike fasene (i tråd med kommunens 

tilsettingsreglement) Terje Hafstad, FO, deltar i ansettelsesprosser for høgskoleutdannede. 

Pål Christensen deltar ved ansettelser av ufaglærte og stillinger med krav om fagbrev. 

3.3 Presentasjon av avdelingene 

Administrasjonen: 

Administrasjonen består av 4,96 faste årsverk. Virksomhetsleder, konsulent og 1 

førstekonsulent i 100% stilling - til sammen 3 årsverk. Konsulent i stab har i hovedsak 

ansvar for kvalitetsarbeid, fagutvikling og saksbehandling. Førstekonsulent har hovedansvar 

_________________________________________________________________________ 


for personalarbeid og lønnsarbeid. 4 ansatte deler på resterende 1, 96 årsverk der 

oppgavene spenner over feltet kontorarbeid, oppfølging av rutiner og systemer ift personal 

og lønn. Virksomhetene BOSY og BONO har til sammen 213 årsverk. Dette utgjør 365 faste 

stillingshjemler. Med faste vikarer utgjør dette om lag 450 ansatte. Hovedoppgaver er 

personalarbeid, lønn, regnskap, økonomi, rapportering og opplæring av nøkkelpersonell i 

avdelingene i nord og syd, 12 avdelinger til sammen. 

Bjørneby bofellesskap: 

Bjørneby Bofellesskap ble etablert sommeren 1991 og var de første boligene som ble bygd 

tilrettelagt for psykisk utviklingshemmede i daværende Kråkerøy kommune. Bofellesskapet 

ligger i et boligkompleks ved siden av Folkvang. Bjørneby Borettslag eies av FOBBL. 5 av 

de 45 leilighetene eies av kommunen, resten er selveierleiligheter. Borettslaget har eget 

styre og vaktmester. 8 av boligene er tildelt psykisk utviklingshemmede, som får 

døgnkontinuerlige tjenester fra Boveiledningstjenesten. 6 eier leilighetene selv og 2 leier av 

kommunen. Bjørneby disponerer en av kommunens leiligheter som blir benyttet til kontorer 

og personalbase. 

På Bjørneby er det 16,07 årsverk fordelt på 30 stillingshjemler , inklusiv avdelingsleder. 

Av de som bor i Bofellesskapet har 5 mer enn 35,5 timer individuell bistand i uka. 

Bjørnebyveien 1: 

Startet opp februar 2005. Bjørnebyveien 1 består av 8 leiligheter og 2 personalenheter. 

8 leiligheter benyttes av brukere som mottar tjenester fraBoveiledningstjenesten syd. 1 ”ute” 

bruker mottar bistand fra avdelingen, 1 mottar bistand fra Mobilt team. Til sammen er det 8 

brukere som mottar tjenester fra Bjørnebyveien 1. 

Bjørnebyveien 1 disponeres av brukere med omfattende kognitive skader og andre 

funksjonshemninger. 

1 av brukerne har dagtilbud på Smertu dagsenter, 1 brukere har arbeidstilbud på Viuno, 2 

brukere har privat dagaktivisering og 3 har organisert aktiviteter fra boligen. 

6 av brukerne har mer enn 35,5 timer individuell bistand i uka. 

Bjørnebyveien 1 har pr. 1.1.2012, 22. 25 årsverk inklusiv avdelingsleder. Dette fer fordelt på 

36 stillingshjemeler. Avdelingen har 2 våkne nattevakter. Disse har også ansvar for å bistå 

brukerne i Bjørnebyveien 5. I tillegg har nattevaktene brannalarmberedskap for 

omsorgsboligene i Bjørnebyveien 3 og omsorgsboligene i 2. etg. på Bjørnebyveien 5. 

Bjørnebyveien 5/ Åsebråtveien: 

Avdelingen består av 2 bofellesskap som ligger i avstand et stykke fra hverandre. Disse ble 

slått sammen til 1 avdeling 1. mai i 2007. 

Bjørnebyveien 5 ligger på Kråkerøy. Åsebråtveien ligger ved Skytterhuset ved ”inngangen” 

til Fredrikstad marka. Bofellesskapene har pr. 1.1.2012 16,65 årsverk. 

Bjørnebyveien 5 ligger på Kråkerøy. Åsebråtveien ligger ved Skytterhuset ved ”inngangen til 

Fredrikstad marka. Årsaken til at disse to boligene ble slått sammen er at de har relativt få 

brukere. 

Bjørnebyveien 5 ble startet i desember 2003 og var den første boligen som sto ferdig på 

Prestegårdsjordet. Avdelingen gir tjenester til 6 brukere hvorav den ene av brukerne bor på 

adresse utenfor boligen. 2 av leilighetene som ligger nærmest personalbasen er spesielt 

tilrettelagt for fysisk funksjonshemmede, med store bad og med god mulighet for 

rullestolbrukere til å forflytte seg rundt i leiligheten. 

Åsebråten bofelleskap ble startet i 1991, og gir et heldøgnstilbud til 4 personer med 

utviklingshemming. Avdelingen styrer selv aktivisering på dagtid for 2 av beboerne. 

_________________________________________________________________________ 


Åsebråten har aktiv nattevakt-tjeneste. Ordningen med nattevakt ble omgjort fra passiv til 

aktiv fra 01.06.07. 

Bjørnebyveien 5 deler nattevakttjeneste med Bjørnebyveien 1, der det er 2 aktive 

nattevakter. 

Smertu dagsenter: 

Dagsenteret som ser brukernes behov, ressurser og begrensinger. Vi gir et arbeids og 

aktivitetstilbud til voksne med utviklings-/ funksjonshemminger. 

Dagsenteret på Kråkerøy ble samorganisert med Boveiledningstjenesten syd 1.1.2010. 

Smertu dagsenter er lokalisert på Kråkerøy, og holder til i Kråkerøyveien 39 B, ved gamle 

Smertu skole. 

Dagsenteret er et aktiviseringstilbud for 17 brukere, der 10 av disse har dagtilbud hver dag. 

Det er pr. 1.1.2012 en årsverksramme på 11,15 årsverk. 

Brukerne er i alderen 22-65 år og bistandsbehovet er meget varierende. Dette medfører en 

stor variasjon i behov for tilretteleggelsen av aktivitetene. 

Aktivisering består i vedhogst, skogsarbeid, terapiridning, musikkterapi, produksjon av 

gaveartikler, tekstiler, lys, fat, postombæring, data og fysisk aktivitet. Vi har også et eget 

snoozelenrom som stimulerer sansene. I dette rommet har vi en muskelstimulerende stol. 

Hver fredag har vi en kantinegruppe som lager en ukeavslutning som alle er med på. 

Biblioteket benyttes aktivt til lån av bøker og lydbøker til lesestundene. I tillegg har vi en 

turgruppe med variert program. 

Personalet er på ekskursjonsdag ved andre dagsentra en gang pr.år for å hente inspirasjon 

til nye aktiviteter, tips og ideer. 

Varer som blir produsert selges i samarbeid med andre dagsentra. Vi har egne salgsdager 

før jul i Torvbyen, på Smertu og på HIØ- høgskolen på Kråkerøy. I tillegg kan produktene 

kjøpes på dagsenteret. Et utvalg av varene er utstilt på galleriet på Smertu i tillegg til en 

monter på Rådhuset. 

Åselia bokollektiv: 

Åselia bokollektiv ligger i Åsebråtveien og ble etablert i 2000. Avdelingens beliggenhet er tett 

ved Fredrikstadmarka. Avdelingen yter heldøgnstjenester til mennesker med autisme. 

Avdelingen er preget av et ungt og vitalt miljø med mye fysisk aktivitet og friluftsliv. 

Avdelingen har pr. 1.1.2012 16,32 årsverk. Avdelingen har aktiv nattjeneste. Til sammen er 

det 27 stillingshjemler. 11 av disse er med høgskoleutdanning. Avdelingen administrerer 

selv dagtilbudet for beboerne. 

De ansatte mottar regelmessig veiledning fra Habiliteringstjenesten. 

Høsten 2009 endret vi turnusplan, og organiserte oss i 2 team. Nå får de ansatte fordype 

seg i den type utfordringer som passer den enkelte. Dette gir bedre kvalitet på tjenestene. 

Erfaringene har samlet sett vært så positive ved teaminndeling at dette er evaluert til å 

fortsette framover. 

Mobilt team: 

Mobilt team er organisert som virksomhetens ”uteteam.” Teamet gir tjenester til brukere som 

bor i hele distrikt syd, samt til brukere som har flyttet inn i de 10 nye omsorgsboligene i 

Kråkerøyveien/ Skomakerveien. Avdelingen har ikke nattevakttjeneste. 

Pr. 31.12.2011 får 44 brukere tjenester fra avdelingen. 

I forbindelse med oppføringen av nye omsorgsboliger, ble avdelingen tilført 3 årsverk. 

Avdelingen har 13, 60 årsverk fordelt på 19 stillingshjemler. De ansatte har sin 

_________________________________________________________________________ 


personalbase i 2. etg på Gamle Kråkerøy Rådhus. Avdelingen har en merkbar økning av 

brukere med doble diagnoser, for eksempel utviklingshemmede med psykiske lidelser. 

Utfordringen i tjenestetilbudet for disse brukerne å etablere et bedre tverrfaglig og tverretatlig 

samarbeid. 

Avdelingen administrerer også en BPA- ordning. 

3.4 Samarbeidspartnere 

Boveiledningstjenesten syd samarbeider med: 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Andre virksomheter i fagetat Omsorg og sosiale tjenester, som Åpen Omsorg og 

Sykehjem 

Fagetat Sosial- og familie; støttekontakttjenesten 

Forebyggende og kurative tjenester 

Virksomhet for renholdstjenester 

Teknisk drift 

Personal og organisasjonsseksjonen 

It seksjonen 

Økonomiseksjonen 

Overformynderiet 

Servicetorget 

PPT - oppfølgingstjenesten 

Eksterne samarbeidspartnere: 

Habiliteringstjenesten 

Østfold psykiatriske sykehus 

Sentralsykehuset i Østfold 

Statlige sykehus 

NAV 

Hjelpemiddelsentralen 

Frivillige organisasjoner 

Videregående skoler/opplæringskontoret 

VTA bedrifter 

Attføringssentra 

3.5 Informasjon og brukermedvirkning 

Virksomheten søker å være tydelig og klar i sin kommunikasjon, og har tatt i bruk 

serviceerklæring som er utarbeidet for Boveiledningstjenesten i Fredrikstad kommune. Vi 

søker å tilrettelegge for et godt samarbeid med brukerne og deres pårørende, hjelpeverger 

og andre nærpersoner. For å kvalitetssikre god informasjon og samarbeid, har 

Boveiledningstjenesten lang tradisjon med å ha ansvarsgruppemøter rundt brukerne. 

Et sentralt kjennetegn ved vår brukergruppe er også at de fleste har vedvarende og 

livslange tjenestebehov, slik at vi har kontakt med brukere og pårørende over mange år. 

_________________________________________________________________________ 


De fleste brukerne av tjenesten har opprettet ansvarsgrupper. Det gjennomføres 

ansvarsgruppemøter minimum 1 gang per år. I tillegg avholdes det samarbeidsmøter rundt 

hver enkelt bruker. 

Det er utarbeidet en egen folder om Boveiledningstjenesten syd i 2008 som er oppdatert i 

2009. Denne ble i utgangspunktet laget i rekrutteringsøyemed men gir også en presentasjon 

av oss. 

4. Styringssignaler/rammebetingelser 

Nye eller endrede lover og forskrifter, nye temaplaner og politiske vedtak/ prioriteringer er 

sentrale styringsdokumenter for virksomheten. 

Lover og forskrifter 

Forskrift om innføring av 

individrettet pleie- og 

omsorgsstatistikk (IPLOS) 

Presisering til Ny 

toppfinansiering for særlig 

ressurskrevende brukere 

Forskrift om internkontroll i 

sosial- og helsetjenesten. 

Viktig for 

boveiledningstjenesten 

Kartlegge nye og gamle 

bruker. Sammenlignbare tall 

opp mot Kostra rapportering. 

Rapportere de brukerne som 

har vedtak på bistand mer 

enn 35,5 t/ uke. 

Ha dokumenterte styrings og 

internkontroll systemer 

Tabell 1 

Aktuelle lover og forskrifter som regulerer tjenestene ved Boveiledningstjenesten syd er: 

Lover og forskrifter Lovens innhold Viktig for 


Lov om kommunale helse- og Kommunenes ansvar for Praktisk bistand og opplæring 

omsorgstjenester 

( erstatter tidligere Lov om 

sosiale tjenester og Lov om 

helsetjenester i kommunene) 

helse og omsorgstjenester Omsorgslønn 

BPA 

Retten til Individuell plan, 

koordinator og 

(koordinerende enhet) 

Kapittel 9 om rettsikkerhet 

ved bruk av tvang overfor 

Lov om helsepersonell 

Omfatter definisjon på hva er 

helsepersonell, og 

helsepersonellets plikter og 

rettigheter 

enkelte utviklingshemmede 

Krav til helsepersonell, 

brukermedvirkning, 

kompetanse og 

dokumentasjon 

Lov om pasientrettigheter Pasientrettigheter Informasjonsplikt, retten til 

individuell behandling, 

klageregler 

rundskriv kap 4A ”Helsehjelp 

til pasienter uten 

samtykkekompetanse som 

motsetter seg helsehjelp” 

Lov om arbeidsmiljø 

Regulering av arbeidsmiljø, 

arbeidstidsordninger for 

personalet 

Forebygging av skader og 

sykefravær, 

arbeidstidsregulering 

_________________________________________________________________________ 


Forskrift om kvalitet i pleie og 

omsorgstjenesten 

Forskrift 

legemiddelhåndtering 

Rundskriv, aktiv omsorg 

NOU 2011-11 

NOU 2011-17 

Informasjons og 

utviklingsprogram 

NTNU samfunnsforskning 

Politiske føringer for å 

evaluere reformen 20 år etter 

Retningslinjer om kvalitet i 

tjenestene 

Regler for hvem som kan gi 

godkjenning til helsepersonell 

som gir medikamenter 

Presisering av 

sosialtjenesteloven 

Innovasjon i omsorg 

Når sant skal sies om 

pårørendeomsorg 

Mennesker med 

utviklingshemming skal heller 

ikke diskrimineres 

Store bofellesskap for 

personer med 

utviklingshemming – levekår 

for utvhemmede i 2010 

Vedtak i helse og sosial 

komiteen om å fremme 

forslag om evaluering av 

reformen for 

utviklingshemmede 

Kvalitet på tjenestene og 

internkontroll - oppfølging av 

avvik 

Prosedyrer for kurs av 

helsepersonell og 

godkjenning 

Kultur, aktivitet og trivsel er 

helt sentrale og 

grunnleggende elementer i et 

helhetlig omsorgstilbud 

Konsekvenser av større 

bofellesskap enn 

intensjonene med reformen 

Tabell 2 

4.1 Andre planforutsetninger 

Kommunens handlingsplan og budsjett 2012 – 2015, samt vedtatt HP for seksjon for omsorg 

og sosiale tjenester, brukerhåndbøker og politiske styringssignaler som er aktuelle for 

virksomheten. 

Planer Innhold Viktig for 


Brukerhåndbok 13 

Prosedyrer for utøvelse av 

tjenestene 

Kvalitetssikring 

Avviksrapportering og 

avviksoppfølging 

Brukerhåndbok 11 

Prosedyrer for utøvelse av Sikre en forsvarlig 

Handlingsplan 2012 -2012 

Og budsjett 2012 


Kjerneoppgaver, 

utviklingstrekk, 

sammenligning og nøkkeltall 


Omorganisering, 

Budsjett, styring og kontroll 

Samhandlingsreformen 

Tabell 3 

Nytt elektronisk kvalitetssystem er innført fra 1.1.2012. Opplæring og implementering av 

dette må ha fokus i 2012. Det må etableres nye rutiner for melding av avvik og behandling 

av avvik. Det må sikres flyt, tilbakemeldingsrutiner og informasjon mellom ledernivåer. 

_________________________________________________________________________ 


5. Utviklingstrekk 

Boveiledningstjenesten yter tjenester til funksjonshemmede med ulike diagnoser. De fleste 

av brukerne er utviklingshemmet. Boveiledningstjenesten har ikke den samme sirkulasjonen 

i brukergruppene som omsorgstjenesten forøvrig, samtidig har vi et stort trykk på tjenestene 

våre fra ”nye” brukergruppene. 

Utviklingen peker i retning av at det er flere mennesker med sammensatte behov som søker 

våre tjenester. I arbeidet med brukere som har dobbelt- eller multidiagnoser, kreves at vi 

samarbeider på ulike nivåer og på tvers av tjenestene. 

Utfordringer: 

Mange deltidsstillinger 

Behov for økt kompetanse i virksomheten, eksempelvis økt sykepleiefaglig og 

vernepleierfaglig kompetanse, kunnskap om psykiske lidelser, dokumentasjon, 

lovverk 

Hvordan etterkomme boligbehovet, spesielt for brukere som ønsker å bo i/eller 

tilknyttet en personalbase 

Behovet for tilpassede boliger er stort. Det er behov for fleksible boligløsninger både 

sentrumsnære boliger men også boliger med landlig beliggenhet 

Flere brukere har et redusert dagtilbud eller har ikke dag / arbeidstilbud. En 

kartlegging av antall brukere som har dag/arbeidstilbud viser at kun halvparten har 

dag/aktiviseringstilbud 

Flere brukere har utfordrende atferd, yngre brukergrupper med ”nye ” diagnoser 

Behov for mer administrativ tid til ansatte. Krav til dokumentasjon, skriftliggjøring har 

økt. Likeledes behov for mer tid til samarbeidsmøter, ansvarsgruppemøter, 

Individuell plan. Videre behov for å avsette tid til å bruke omsorgsprogrammet og 

data generelt som arbeidsverktøy. 

Ikke samsvar mellom økonomiske ressurser og behov i tjenesten, vi får stadig flere 

oppgaver, likeså flere brukere som krever økt kompetanse og større omfang i 

tjenestene 

Rekruttering av fagpersonell 

Rekruttering og bedre utnyttelse av vikarer 

6. Brukerindikatorer, tjenestedata, sammenlignende statistikk 

Avdeling 

Antall brukere 

2009 


2010 


2012 

Bjørneby bofellesskap 8 8 8 

Bjørnebyveien 1 9 ( 8+1) 7 (+1) 7 (+1) 

Bjørnebyvn 5/Åsebråtvn 10 ( 9+1) 9 9 

Åselia bokollektiv 4 4 4 

Mobilt team 39 44 42 

Sum – brukere 65 73 71 

Smertu ( inkl. brukere i 

bofellesskap) 15 (5 fra BONO) 16 (5 fra 

BONO) 

Tabellen viser i klamme de som gis tjenester utenfor bofellesskapet. Sum brukere 

bofellesskap og dagsenter er 87. 

_________________________________________________________________________ 


Omsorgslønn: Utvikling ift omsorgslønn: Virksomheten har ansvar for å behandle søknader 

om omsorgslønn til personer over 18 år som bor i foreldrehjemmet. I 2006 var det 2 som 

mottok omsorgslønn, 10 stk i 2008. I 2009 var det 9 pårørende som mottok omsorgslønn. 

31 brukere bor i bofellesskap. 17 brukere bor i samlokaliserte boliger, Finn Hovs. Gate. 10 

og Skomakerveien og Kråkerøyveien. 

Resterende bor i kommunale eller private boliger. 

Det er 14 brukere som har dagtilbud på dagsenter daglig eller redusert tilbud. 5 av de 14 

bor i andre distrikt enn i Boveiledningstjenesten syd. 

Aldersfordeling i brukergruppa: 

År 2010/2012 2010/2012 2010/2012 

Alder K M Sum 

18-49 år 26/ 30 37/ 34 63/64 

50-66 5/ 5 10/ 13 15/18 

67 + 1/ 1 1/ 1 

Sum: 31/ 35 48/ 48 79/ 83 

64 av brukerne er i alderen mellom 18 og 49 år. Det er kun 1 bruker av tjenesten som er 

over 67 år. 

. 

Det er overvekt av menn i brukergruppa. 

Særlig ressurskrevende tjenester: (definert til å motta mer enn 35,5 t/bistand pr. uke) 

2012 

27 brukere 

Det innebærer at over 35 % av brukerne i Boveiledningstjenesten syd blir kategorisert som 

særlig ressursskrevende brukere. Det er innenfor denne gruppen også et stort spenn i 

ressursomfang. Det er 8 brukere som mottar mer enn 80 t/uke bistand og 2 som har mer 

enn 168 t/u bistand. For de med særlig stort bistandsbehov innebærer dette 2:1 bemanning. 

Oversikt over antall timer/ uke- utvikling der boveiledningstjenesten gir bistand etter 

Lov om kommunale helse og omsorgstjenester i kommunen: 

Timer bistand pr.1.1.2012: 

Fordelt på: 

Vedtak timer pr. uke 2012 

Praktisk bistand, hjemmehjelp 484 t/u (37) 

Praktisk bistand, opplæring 1821 t/u ( 72) 

BPA 42 t/u (1) 

Dagsentertilbud i egen virksomhet 367 t/u (16) 

Dagtilbud i regi av egen virksomhet 164,5 t/u) (7) 

Helsehjelp 44,5 t/u ( 27) 

Tallene i klamme er antall brukere som mottar tjenesten. 

Timer bistand pr uke 31.12. 2010: 2994 

_________________________________________________________________________ 


Timer bistand pr. uke desember 2009: 2315 

Timer bistand pr. uke pr.1.1.2012: 2923 

Som tallene viser en stor og betydelig økning i antall tjenestetimer fra 2009 til 1.1.2012. 

Men en liten nedgang fra 2010. Nedjustering av vedtakstimer i noen få vedtak er årsaken til 

dette. 

Hvor mange brukere i distrikt syd i alderen 18- 60 år mottar dagtilbud 23 brukere som 

mottar 531,5 t/u 

Statlige føringer, samt NAKU`s (Nasjonalt kompetansemiljø for utviklingshemmede) viser 

sammenhenger mellom for lavt aktivitetsnivå utenfor bolig og helse. Faglig sett vet vi at for 

de fleste, og spesielt for mennesker med utviklingshemming er det viktig med stimuli, 

aktiviteter, og fysiske aktiviteter for å motvirke psykisk sykdom. Mangelfull satsning på dag 

og fritidstilbud blir meldt fra flere instanser. Arbeid/ dagtilbud er således en viktig 

kvalitetsindikator for vår målgruppe. Å leve sitt liv på ulike arenaer, bidrar til å øke 

funksjonsevne, motvirke helsesvikt og isolasjon, samt trening i å ha flere roller som 

menneske. 

7.0 Mål og tiltak i planperioden 

7.1 Virksomhetens visjon og ideologi 

Vår visjon ble ”avduket” på HMS- seminaret på Arisholmen i september 2008 

” VI SATSER! ” 

I Boveiledningstjenesten syd satser vi på: 

Samarbeid; 

Ansvarlighet; 

Trygghet/ trivsel; 

Service; 

Empati; 

Respekt; 

Med brukere, pårørende, kommunen, staten og hverandre 

Vi tar ansvar for jobben og tjenesten vi utfører 

Brukere og pårørende skal til enhver tid vite at de blir hørt og at 

vi gir tilbud tilrettelagt deres behov 

Vi yter god service og gir et godt tilbud 

Vi viser empati med brukeren og brukerens situasjon 

Skal vises alle! 

Visjonen er tuftet på et positivt menneskesyn som innebærer at den enkelte ansatt har et 

eget ansvar for arbeidsmiljø og kvalitet på tjenesten. Visjonen harmonerer med et 

eksistensialistisk perspektiv på mennesket som handler om å ta egne valg, og ta ansvar for 

eget liv og livssituasjon. Dette innebærer også en tro på at det er brukeren som vet best. 

_________________________________________________________________________ 


Det betyr også at vi ønsker å ha et aktivt fagmiljø der fokus er lagt på samhandling mellom 

bruker og tjenesteyter med vekt på brukerens individuelle behov og væremåte. Tjenesten 

arbeider etter en helhetlig modell som skal fylle krav til brukermedvirkning og kvalitetssikring. 

 

 

 

 

Tjenesten skal være effektiv og hensiktsmessig organisert 

Kontinuerlig arbeid med å øke kvalitet på tjenesten 

Vektlegge godt samarbeid mellom brukere, pårørende og samarbeidspartnere internt 

og eksternt 

Alle brukerne skal ha en forsvarlig tjenesteyting 

På vårt årlige HMS- seminar i 2010 ble vi enige om å konkretisere hva virksomheten ønsker 

å videreutvikle i henhold til ”samarbeid”. Det ble bestemt å 

videreføre felles personalmøter/ stormøter i virksomheten 3 ganger pr. år. Fagtema vil være 

felles for alle avdelingene. Det er et uttrykt mål og sentralt for organisasjonsutviklingen i syd 

at vi tilrettelegger for samarbeid på tvers mellom avdelingene på alle nivåer i virksomheten. 

Blant annet ved at ansatte har muligheter til å jobbe på flere eller også bytte avdeling. Det 

henges opp skjema på avdelingene der ansatte kan skrive opp ønsker for hvilke flere 

avdelinger de ønsker å jobbe på. Det er også en måte å kunne øke stillingsprosent hvis det 

lar seg gjøre ut fra en helhetsvurdering. Vi har tro på at variasjon og nye impulser bidrar til 

vekst for hele virksomheten. 

Det er også besluttet å ha faste møter med opplæring av vikarer på tvers av avdelingene. 

Avdelingslederne Marianne Hurrød og Birgit Saunders har ansvaret her. Tillitsvalgte deltar 

også på opplæringsdager. 

7.2 Målekart 

Fokusområde 

Kritisk 

suksessfaktor 

B1 Tilpassede 

tjenester til 

brukers behov 

Indikator 

B1.1 Brukerundersøkelse vil bli 

gjennomført i løpet av 

planperioden 

Statu 

s 

siste 

målin 

g 

Ingen 

Mål 

____________ 

_ 

Ønsket Nedre 

Skal 

a 

1-4 

B2 Brukermedvirkning 

B1.2 Antall avvik i 2010 iht 

brukerhåndbok 13 

121 

0 

100 

Brukere/ 

kvalitet 

B4 Serviceinnstilte 

medarbeidere 

B5 God 

saksbehandling 

B5.1 Effektivitet 

- Andel ubehandlede saker 

i 

- 

Ikke 

kartl 

agt 

B6 Rett medikament- 

Håndtering 

B6.1 Utdeling av legemidler 

uten nødvendig kompetanse 

B7.1 Utdanning 

- Andel personell med 

høgskole 

2052 

1000 

Anta 

ll 

_________________________________________________________________________ 


Fokusområde 

Kritisk 

suksessfaktor 

Indikator 

B7 Fagkompetansen Utdanning 

- Andel med fagutdanning 

- Andel uten relevant 

formell 

Utdanning 

Statu 

s 

siste 

målin 

g 

44.83 

28,51 

23,7 

Mål 

____________ 

_ 

Ønsket Nedre 

60 

35 

10 

50 

30 

15 

Skal 

a 

Medarbeider 

e 

M1 Godt arbeidsmiljø 

M2 Økt 

tilstedeværelse 

M3 Læring og 

utvikling 

M4 Medarbeiderne 

vet hva som forventes 

av dem 

M1.1 Medarbeidertilfredshet 

M1.2 Deltagelse i OLI (andel) 

M1.3 Medarbeiderens 

opplevelse av å få hjelp og 

støtte av de rundt en på 

jobben 

M2.1 Sykefravær i % 2010 

M3.1 Medarbeidernes 

opplevelse av læring og 

utvikling gjennom utfordrende 

oppgaver. 

M3.2 Medarbeiderens 

opplevelse 

av å få ros og 

anerkjennelse 

for godt utført arbeid. 

M4.1 Medarbeidernes 

opplevelse 

av hva som forventes av 

dem. 

3,57 

64,5% 

3,66 

11.8X 

3,58 

2,93 

4,26 

4,0 

70% 

4,5 

8% 

4,0 

3,5 

4,3 

4, 5 

3,5 

60% 

3,7 

10% 

3,5 

3,0 

4,2 

3,7 

1-5 

% 

1-5 

1-5 

1-5 

1-5 

1-5 

Økonomi 

Ø1 God 

økonomistyring 

Ø1.1 Avvik budsjett i 2010 

-4.7 

mill 

Balan 

se 

Samfunn S 1Effektiv energibruk S1.1 Antall avdelinger som er 1 6 3 

_________________________________________________________________________ 


Fokusområde 

Kritisk 

suksessfaktor 

Indikator 

miljøfyrtårnsertifisert 

Statu 

s 

siste 

målin 

g 

Mål 

____________ 

_ 

Ønsket Nedre 

Skal 

a 

Tabell 6 

Utvikling: Oli måling: For 2008 økte svarprosenten til 72,9%. Antall respondenter var her 86 

personer. I 2009 var svarprosenten 66,9 %.I 2010 var svarprosenten 64,5% og snitt resultat 

3,57.Det har ikke vært måling i 2011. 

Det kan være mange årsaker til en lavere svarprosent enn tidligere. Det har vært stor fokus 

på nedbemanning. 

Pga tidsfrist for innlevering av virksomhetsplanen er det ikke ajourførte tall for sykefravær pr. 

31.12.11.. 

Avvik ift utdeling av legemidler uten nødvendig kompetanse: i 2009 var det rapportert 

1602 avvik totalt. I 2010: 2052 som medfører en økning på 450 avvik. Det rapporteres pr. 

april (972avvik) og oktober (1080 avik), som er plukket ut som representative måneder for 

avvikstelling. Økning kan ha flere årsaker, større bevissthet mao flere som rapporterer, og 

flere ufaglærte. Korrekte tall for avviksrapportering vil presenteres i årsrapporten. 

7.3 Bærekraftarbeidet 

Nr Periodemål Aktiviteter/tiltak Målemetode 

1 Øke andelen av 

miljøvennlig 

transport 

Mange ansatte deltar aktivt med fysisk trening med brukere. Det er 

kjøpt inn sykler til noen av de ansatte, blant annet til ansatte på Mobilt 

team, 

Rapportering 

2 Integrere 

kunnskap og 

opplevelser 

knyttet til natur 

og miljø på en 

positiv og 

meningsfylt 

måte. 

Boveiledningstjenesten syd benytter naturen i sitt arbeid med 

brukerne. 

I den grad det er mulig, 

Vedhogst, terapiriding, bading med brukere, fysisk aktivitet der det er 

mulig 

Ukeplaner 

Dagsrapporter 

3 Redusere 

avfallsmengden 

og øke andelen 

som går til 

gjenvinning. 

4 Flere 

kommunale 

virksomheter 

skal være 

Miljøfyrtårnserti 

fisert. 

5 Fredrikstad 

kommune skal 

være en 

kommune med et 

aktivt 

internasjonalt 

Kildesortering på alle avdelingene 

En avdeling er sertifisert miljøfyrtårn, motivere flere avdelinger til det 

samme 

Alle avdelinger kjøper inn FAIRTRADE- merkede produkter 

Kaste avfall i riktige 

dunker 

Miljøsertifisering 

Kvitteringer 

_________________________________________________________________________ 


Nr Periodemål Aktiviteter/tiltak Målemetode 

samarbeid. 

7.4 Ledelsesoppgaver (Arbeidsgiverpolitikk og HMS) 

Nr Mål Aktiviteter/tiltak Målemetode 

1 Virksomheten driver 

aktivt personalarbeid 

og har fokus på helse, 

miljø og sikkerhet 

Virksomheten har utarbeidet en plan for opplæring og bemanning 

De vikarer som har lyst og mulighet til å jobbe på flere 

avdelinger bør tilrettelegges for at dette er gjennomførbart. 

Etablere ”mini felles vikarteam”/ vikarpool rundt enkelte brukere 

med behov for tilnærmet lik kompetanse på tvers av avdelinger. 

Funksjonsbeskrivelser gjennomgås ved alle nytilsettinger. 

Se vedlegg 

”Opplæringsplan” 

Tilstrekkelig opplevd 

tilgang på virkarer 

Beholde tilkallingsvakter 

Evaluere 

Etter gjennomgang skal 

den tilsatte signere. 

2 Alle ansatte er 

ansvarlig for et godt 

arbeidsmiljø 

HMS 

arbeidet er 

synelig og 

tilgjengelig 

Alle avdelinger har 

tilfredsstillende 

organisering og 

gjennomføring av 

HMS- arbeidet 

Ha fokus på samhold i virksomheten og på den enkelte avdeling. 

Ha respekt for hverandres synspunkter og være lojal til vedtatte 

avtaler og bestemmelser inngått i personalgruppen. 

Benytte kompetanse fra sentral HMS avdeling i vanskelige saker 

Utarbeide HMS- hjul og kalender 

Avsette tid til gjennomføring, planlegge HMS- møter regelmessig 

Felles HMS- dager i virksomheten 2 ganger pr. år 

Bedre informasjonsflyt mellom tillitsvalgt og verneombud på 

avdelingen og representantene 

Alle medlemmene har grunnopplæring HMS 

HMS- gruppene bruker LØFT som metodikk 

Virksomheten har en sentral HMS- gruppe, og hver avdeling har 

sin lokale HMS- gruppe. 

OLI 

Referater 

Avsette tid til info på 

personalmøter 

Kursbevis 

OLI 

Ide- myldring 

Dokumentert avholdt 

Prosedyrer gjennomgås 

på personalmøter 

Ansatte skal ha 

tilfredsstillende og 

utviklende 

arbeidsoppgaver og 

inneha tilstrekkelig 

kompetanse til å utføre 

dem. 

Alle nytilsatte får grunnleggende opplæring ved å benytte seg av 

prosedyre for nytilsatte. 

Faste planlagte møter for tilkallingsvikarer 

Alle ansatte skal gjennomføre obligatoriske kurs/ opplæringer 

(medikamenthåndtering, førstehjelp og brannopplæring) 

Det gjennomføres felles opplæring for alle nytilsatte, eks. 

brukerhåndbøker, skjematikk osv. 

Videreutvikle gode informasjonssystemer i virksomheten – innad 

og på tvers av avdelingene 

Veiledning blir gitt fra Habiliteringstjenesten, HMS- avdelingen 

1 gang pr. år før 

sommeren 

Evalueringssamtale med 

den nytilsatte 

Felles fagdag i 

virksomheten, og HMSdag 

Referater, møteplaner, 

oppslag 

Referat 

Utveksle kompetanse på tvers av avdelingene 

Kartlegge kompetanse på spesielle oppgaver, eks. Gerica, Notus 

Tilbakemelding 

OLI 

Ide- myldring 

Medarbeidere er 

motivert for å utføre 

Felles ledermøter med virksomhetsledere og avdelingsledere i 

omsorgstjenesten 

Alle ansatte er kjent med sitt arbeids- og ansvarsområde. 

Forventningsavklaring er gjennomført 

Rapportering 

OLI 

90% tilstedeværelse i 

2011 

_________________________________________________________________________ 


Nr Mål Aktiviteter/tiltak Målemetode 

arbeidet i tråd med 

kommunens mål. 

Medarbeidersamtaler er satt i system i virksomheten 

Gjennomføre nærværsarbeid i hele virksomheten 

Utstedt kursbevis 

Godt arbeidsmiljø og 

redusert sykefravær. 

Søke tilretteleggingstilskudd ved behov 

Hospitering og se på muligheten for å bytte arbeidssted Redusert 

Arbeide aktivt med å få arbeidstakerne ut i arbeid så snart som sykefraværsstatestikk 

mulig ved sykdom. 

Referater 

Det legges tilrett for at 

alle kan utføre sine 

arbeidsoppgaver, så 

langt som mulig, uten 

risiko for fysiske eller 

psykiske skader fra 

utagerende brukere. 

Ledere bruker LØFT 

teknikk. LØFT er 

integrert i 

lederutførelsen 

Etablere 

vernepleierfaglig 

forum 

4 avdelinger deltar på kurs vedr. trusler og vold på 

arbeidsplassen 

Alle avdelinger har Trold veileder 

Smertu dagsenter etablerer ”troll” veileder i 2011 

Prosedyrer for forebygging er utarbeidet 

Benytte avvikssystemene, melde avvik 

Den lokale HMS- gruppa gjennomgår HMS- småskadeskjema og 

skademeldinger 

Det gjennomføres arbeidsmiljøkartlegging/ 

arbeidsplassvurdering/ risikovurdering i miljøer med fysiske og 

psykiske belastninger 

Alle ledere i BOSY gjennomfører kurs i OLI og LØFT kurs 

Oppfølging av 

sykemeldte 

BIA oppfølging 

Dialogmøte 

Medarbeidersamtaler 

Dokumentert 

gjennomført kurs 

Avviksrapporteringer 

Kursbevis 

Styrke lederrollen i 

henhold til omstilling/ 

endring – offensiv 

Ledelsespolitikk 

Vurdere å søke praksismidler ift å bruke vernepleiernes 

arbeidsmodell ift rullerende case 

Lederopplæring, veiledning, budsjett og økonomioppfølging 

Dokumentert 

gjennomført 

Visma brukes optimalt 

for å ha mer nytte av 

data vi allerede har 

tilgjengelig 

3 Innbyggere og brukere 

skal ha god 

informasjon om 

kommunens 

tjenestetilbud. 

4 Tilrettelegg for en 

effektiv 

tjenesteproduksjon og 

god økonomistyring 

gjennom fokus på: 

Brukere/ 

Kvalitet 

Medarbeidere 

Økonomi 

Samfunn 

Alle ansatte kjenner til 

og bruker 

brukerhåndbøkene 

aktivt 

Ansatte kjenner og 

bruker kommunens nye 

kvalitetssystem 

Tilgjengelig superbruker/ ressurspersoner 

Følge opp at rett informasjon ligger på Fredrikstad kommunes 

hjemmeside 

Serviceerklæringer er i bruk i virksomheten 

Informasjonsbrosjyre er utarbeidet i BOSY 

Avdelingsledere deltar på ansvarsgruppemøter ved behov for å 

avklare forventninger og tydeliggjøre kommunens tjenester 

Bruke forventingsavklaringsskjemaer mer systematisk mellom 

tjenesten og bruker/ pårørende/ hjelpeverge 

Lederopplæring 

Kompetanseheving gjennom E- læring og kurs 

Opplæring i brukerhåndbøkene 

Jevnlig opplæring i aktuelle prosedyrer 

Gjennomført opplæring 

Etablert og tatt i bruk 

ordningen 

Informasjonen er 

tilgjengelig for alle 

Referat 

Har skriftliggjort og 

dokumentert 

forventningsavklaring 

Dokumentert 

gjennomført 

Internrevisjon 

Avviksrapportering 

Dokumentert avholdt på 

personalmøter/ felles 

_________________________________________________________________________ 


7.5 Kvalitet og brukermedvirkning 

Mål Aktiviteter/tiltak Målemetode 

1 Tilbudet til brukerne holder god Reduksjon i antall avvik fra 2011 til 2012 Rapportering 

faglig standard. 

Brukertilfredsheten er høyere enn 

landsgjennomsnittet 

Alvorlig syke og døende har tilbud 

om et tilrettelagt tjenester hjemme 

eller i sykehjem 

Personer med demens og deres 

pårørende har tilbud om en 

kvalitativ god og helhetlig 

tiltakskjede 

2 Utviklings-/funksjonshemmede får 

et individuelt og helhetlig 

tjenestetilbud. 

Gjennomgå resultat fra brukerundersøkelsen fra 

2010 og vurdere eventuelle tiltak på bakgrunn av 

innkomne tilbakemeldinger 

Resultatene brukes aktivt i forbedringsarbeidet 

Ta i bruk utarbeida prosedyrer 

Plan for demensomsorg i FK inkluderer 

utviklingshemmede med demens 

Deltagelse som modell/utviklingskommune i fht. 

implementering av Demensplan 2015 

på områdende utredning og diagnostisering av 

demens, pårørende skole og dagtilbud til personer 

med demens 

Demensteam iverksettes og utvikles. 

Ved å kvalitetssikre vedtak som innvilges og 

gjennomføre vedtak slik de er bestemt 

Kontinuerlig arbeide for å ha høy kompetanse hos 

bistandsytere 

Rapportering 

Planen er gjort kjent i 

virksomheten 

Statlig rapportering 

Rapportering 

Utviklingshemmede/ 

funksjonshemmede får et 

tilrettelagt bo og dagtilbud i 

kommunen 

3 Kvalitetsutvikling foregår på alle 

nivåer. 

a) IPLOS-informasjon skal 

bidra til bedre tjenester 

for brukerne og gi faglig 

oversikt 

b) Tverrfaglig samarbeid er 

satt i system 

c) Kvalitetssystemet; BH11 

og 13 er oppdatert og 

revidert slik at de sikrer 

brukerne tjenester og 

tilfredsstiller lovkrav. 

d) Fagsystemet Gerica 

tilpasses og 

implementeres 

Videreutvikles – kartlegging av behov – forankres i 

sentral tildelingsgruppe for bo og dagsenter 

Kontinuerlig opplæring og ha et spesielt fokus på 

utfordrende områder. 

Statlige rapporteringer er gjennomført 

Øke kompetanse om IPLOS muligheter og 

begrensinger 

Der bruker mottar tjenester fra flere virksomheter, 

er det virksomheten som yter størst omfang av 

tjenester som er ansvarlig for gjennomføring. De 

andre virksomhetene samarbeider om IPLOS. 

Større fokus på bruk av individuell plan 

Kvalitetsutviklingsarbeidet videreføres og 

videreutvikles, spesielt med fokus på: 


Dokumentasjon 

Saksbehandling 

Tjenesteyting 

Systemet brukes aktivt i 

saksbehandling/dokumentasjon. 

Ansatte får opplæring etter behov, fokusområde i 

2011 er gerica opplæring og tiltaksplaner 

Etablere ”gericaring” internt i virksomheten, der 

siktemålet er å utvide antall ”superbrukere” for å 

øke kompetansen samla sett i virksomheten 

Kartlegging/rapportering 

Rapportering 

Rapportering 

Internrevisjon 

Rapportering/ 

avvikshåndtering 

Evaluering 

_________________________________________________________________________ 


8. Økonomiske rammebetingelser 

ØKONOMISK RESULTAT 2012 SYD 

Tall i tusen kroner 

Tjenestested/ 

Avdelinger 

Regnskap 2010 Justert budsjett 2011 Budsjett 2012 

Utgift Inntekt Netto Utgift Inntekt Netto Utgift Inntekt Netto 

554501 

Administrasjon 4756 - 298 4458 3886 - 297 3539 4534 - 330 4204 

554502 

Bjørneby 10396 - 891 9505 10747 - 878 9869 11274 - 774 10500 

554503 

Bjørnebyv.1 13459 -1413 12046 14591 -1389 13202 15859 - 1480 14379 

554504 

Bjørnebyv.5/Åsebr. 11028 - 626 10402 11254 - 640 10614 12177 - 645 11532 

554505 

Mobilt Team 9774 - 669 9105 9075 - 544 8531 9118 - 365 8753 

554506 

Åselia 10227 - 563 9664 10907 - 579 10328 11394 - 620 10774 

554507 

Smertu Dagsenter 4393 - 271 4122 6234 - 373 5861 6731 - 400 6331 

SUM 64033 -4731 59302 66694 -4700 61944 71087 -4614 66473 

Økonomirapport for ” Justert budsjett 2011” er kjørt 28.12.11 

Plan for bruk av overskudd og inndekking av underskudd 

Bruk /inndekking 2012 2013 2014 Sum 

Underskudd 1375 1374 - 2749 

(Total sum underskudd er i henhold til regnskapstall pr. 31.12.10) 

Tabellen viser kun underskudd som virksomheten totalt har fra i fjor og tidligere. Denne 

problematikken behandles sentralt i sosial og omsorgsetaten. Det er hele tiden et fokus på 

ressursbruk og det er tilgjengelig dokumentasjon på sparing ved ikke innleide vakter. Tiltak 

mot å redusere bruk av overtid, ekstrahjelp, og samtidig fremme nærværsarbeid er viktige 

satsningsområder.. 

9. Personalmessige rammebetingelser 

Bemanningsplan år 2012- 2015. Se vedlegg nr.3 

Utvikling:. 31.12.2009 hadde virksomheten en årsverksramme på 89.12 årsverk. Ramma ble 

politisk vedtatt redusert med 3 årsverk til 86.12 årsverk. Virksomheten fikk ansvar for Smertu 

dagsenter fra 01.01. 2010, med en årsverksramme på 10.98 årsverk. Smertu fikk redusert 

sin ramme med 0.89 % assistenthjemmel fra 2009 til 2010. Til sammen utgjør dette 97,1 

årsverk. Etter politiske vedtak ble ”grå årsverk” omgjort til faste stillinger ,en økning på totalt 

_________________________________________________________________________ 


4,96 årsverk. Det betyr at virksomheten hadde 102 faste årsverk fra 1.1.2011. Fra 

01.01.2012 er det foretatt en bemanningsreduksjon med 1 årsverk, slik at virksomheten i 

2012 har en årsverksramme på 101 årsverk. 

Fordeling av kompetanse i personalgruppen se vedlegg nr. 4. 

Virksomheten har en samlet kompetanse av 3 årig høgskoleutdannede der andelen utgjør 

47 % av årsverkene. Dette inkluderer avdelingsledere og avdelingslederassistenter. 

30,5 % årsverk har fagarbeiderutdanning. Dette omfatter omsorgsarbeidere, barne og 

ungdomsarbeidere og aktivitører. 22,5 % årsverk er ufaglærte. Utviklingen de siste åra har 

vist en nedgang i andel med fagkompetanse og en økning av ufaglærte. Vi har opprettet 4 

hjemler for vernepleiere med spesialitet. 

Vi har en ansatt som har denne kompetansen. 1 vernepleier er i gang med videreutdanning i 

psykisk helsearbeid og vil fylle kompetansekrav ved fullført eksamen. 

9.1 Kompetanse og opplæringsplan 

Se vedlegg nr. 5 

Kunnskap er et sentralt satsningsområde for seksjonen og virksomheten. Vi har valgt å 

satse på e- læring i første omgang på 3 avdelinger i vårhalvåret. Virksomheten skal benytte 

SOR sitt e- læringskurs program med en foreløpig kurspakke på 3 kurs. Disse retter seg 

spesielt mot utviklingshemmede. Mål for e- læringskursene: økt kompetanse og felles 

plattform i Boveiledningstjenesten syd. 

Veiledning er et viktig satsningsområde for virksomheten på flere nivåer. Dette gjelder både 

internt i avdelingen, mellom avdelingene og på ledernivå. Habiliteringstjenesten bistår med 

veiledning, HMS avdelingen bistår med veiledning, samt intern veiledning spesielt på en av 

avdelingene. Avdelingsledere, og virksomhetsleder mottar veiledning i grupper, som særlig 

retter seg mot utvikling og styrking av lederrollen. Ledere benytter ekstern veileder. Fra 

januar 2012 starter også opp en fast veiledningsgruppe med assisterende avdelingsledere. 

Mål er styrking og tydeliggjøring av lederrollen på alle ledernivåer i virksomheten. 

1 vernepleier i virksomheten er i gang med videreutdanning i psykisk helsearbeid. 

Virksomheten har satt opp Gericaopplæring på opplæringsplanen og har systematisert og 

laget interne rutiner for hvem som skal ha opplæring og vedlikehold av 

dokumentasjonsrutiner. 

Arbeid med Gerica og Iplos ønsker vi å ha spesielt fokus på i 2012 og framover. Det er 

etablert en intern IPLOS/ GERICA gruppe på tvers av avdelingene, der siktemålet er å ha 

superbrukere på alle avdelinger. Gruppa ledes av fagkonsulent Anita Hansen og Torunn 

Lien fra Mobilt team..Dyktiggjøring på journalføring, oppdatering på endringer i Iplos, fokus 

på lovbestemmelser knytta til IPLOS og GERICa er sentrale mål. 

Kurs i medikamenthåndtering for vernepleiere og andre i de ulike gruppene er også et 

prioritert område. 

Den interne kvalitetsgruppa består av assisterende avdelingsledere, konsulent og 

avdelingsleder og fagpersoner der det ikke er assisterende avdelingsledere. Disse er Trine 

_________________________________________________________________________ 


Knutsen, Lone Leere, Torunn Lien, Ine Trevland, Håkon Tøfte, Anita Hansen og Marianne 

Hurrød. De har jevnlige møter en gang pr. måned. Både BH 13 og BH 11 er tema. 

Kvalitetsansvarlig for BH 11 er fagkonsulent Anita Hansen 

Kvalitetsansvarlig for BH 13 er avdelingsleder Marianne Hurrød 

_________________________________________________________________________ 


HMS-kalender 

(settes opp for 12 mndr. og viser våre forebyggende HMS-aktiviteter) 

Alle medarbeidere skal vite om når de forebyggende HMS-oppgavene iverksettes på 

deres arbeidsplass! 

Gjelder for tidsrommet: 2012 Sign.: ........... Dato: ............ 

Hyppig 

-het 

Når 

FOREBYGGENDE 

HMS-aktivitet/rutine 

Utføres av 

(ansv.rolleA) 

Samarb.med 

(ansv.rolle M) 

Kontrollerer 

(ansv.- 

rolle K) 

P = Planlagt 

U = Utført 

Årlig HMS-årsrapport V. leder A Verne 

omb 

HMS gr M 

Årlig HMS-kalender V leder A Verne 

omb 

HMS 

gruppa 

Årlig HMS-handlingsplan A og M Verne 

omb 

Husk: Dato/sign. i utført-rute!!!!! 

P U P U P U P U P U 

X 

X 

X 

X 

Årlig Hovedansvars- A og M Verne 

omb 

matrisen (rullering) 

Årlig Idè-myldring Alle 

ansatte 

A og M 

2.g. HMS-runder 

A og M 

Sjekk runde 

årlig 

Avd. HMS 

Etter behov pr. avdeling grupper 

1 

gang 

Årlig 

1 

gang 

årlig 

Brannkurs 

Førstehjelp/ 

sikkerhetskurs 

Verne 

omb 

A og 

M 

Avdle 

dere 

og 

verne 

omb 

X 

X 

X 

X 

X 

Fortlø 

pend 

e 

Fagdag 

Innføring av nytt 

kvalitetssystem 


Rutine skademeldinger 

Trivselstiltak 

Sommerfest 

ansatte 

fra alle 

avd 

Alle 

ansatte 

A og M 

X 

Redusere sykefravær 

Mål 90% tilstedeværelse 

A og HMS 

grupper 

X 

_________________________________________________________________________ 


Fortlø 

pend 

e 

Tilfredstillende 

rengjøringsrutiner på 

alle avdelinger 

X 

årlig Medarbeidersamtaler Avdleder X 

Vleder 

Des. 13. desember/ HMS dag X 

_________________________________________________________________________ 


_________________________________________________________________________

Virksomhetsplan 2012-2015 - Fredrikstad kommune

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?