Hovedavtalen LO-NHO 2006-2009 med NHOs kommentarer.pdf
Hovedavtalen LO-NHO 2006-2009 med NHOs kommentarer.pdf
Hovedavtalen LO-NHO 2006-2009 med NHOs kommentarer.pdf
Create successful ePaper yourself
Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.
25)<br />
Dette gjelder selvsagt bare de individuelle rettigheter<br />
og plikter som følger av tariffavtalen så som lønnsbestemmelser,<br />
arbeidstid og lignende - ikke kollektive<br />
ordninger som for eksempel Fellesordningene <strong>LO</strong>/<strong>NHO</strong>.<br />
26)<br />
Med overenskomstens parter menes her forbund –<br />
landsforening.<br />
27)<br />
Det vil si mottatt av tariffmotparten – vedkommende<br />
landsforening eller forbund.<br />
28)<br />
Bestemmelsen var ny fra 2002 og peker på den mulighet<br />
partene har til å avtale at <strong>Hovedavtalen</strong> og Fellesordningene<br />
skal iverksettes selv om det fortsatt er uenighet<br />
om hvilken tariffavtale som skal gjøres gjeldende.<br />
Dersom den ene part ønsker å ta dette spørsmålet opp,<br />
er den annen part pliktig til å gjennomføre slike drøftelser.<br />
Det må uansett være en forutsetning at begge<br />
parter er enige om et en av de påberopte tariffavtaler<br />
skal gis anvendelse og at man således ikke kan risikere at<br />
tvistenemnda fastslår at det er tarifftomt rom.<br />
29)<br />
Bestemmelsen er endret fra 1998. Tidligere var det<br />
bare ved betydelige reduksjoner i lønns- og arbeidsvilkårene<br />
eller betydelige forskjeller i vilkårene blant<br />
dem som utfører samme arbeid som utløste plikt til å<br />
forhandle om overgangsordning. Enhver endring i<br />
lønns- og arbeidsvilkårene eller forskjell i vilkårene<br />
blant dem som utfører samme arbeid, vil nå utløse en<br />
slik plikt til å forhandle om overgangsordninger. Det<br />
understrekes imidlertid at det bare dreier seg om en<br />
forhandlingsplikt og ikke en plikt til å opprettholde<br />
tidligere lønns- og arbeidsvilkår i en overgangsperiode.<br />
30)<br />
Det er tariffavtalens overordnede parter <strong>LO</strong> og <strong>NHO</strong><br />
som kan fremsette og bekrefte krav om tariffavtale.<br />
I praksis er det imidlertid vedkommende forbund og<br />
vedkommende landsforening som arbeidstakerne og<br />
bedriften er tilsluttet som fremsetter og bekrefter et<br />
krav om gjennomføring av tariffavtale.<br />
31)<br />
Det fremgår av § 3-7 nr. 5 første avsnitt at tariffavtalen<br />
gjelder fra det tidspunkt kravet er mottatt.<br />
Svarfristen på en måned må ses på som en ordenforskrift.<br />
Det er likevel riktig at partene bestreber seg<br />
på å overholde fristen.<br />
32)<br />
Det er altså den part som ønsker gjort gjeldende en<br />
annen tariffavtale enn den som i utgangspunktet ble<br />
krevet gjort gjeldende som må gå til sak innen utløpet<br />
av to-måneders fristen.<br />
33)<br />
Partene har ønsket å påpeke muligheten for å avgjøre<br />
en tvistesak utelukkende på grunnlag av skriftlig saksbehandling<br />
når begge parter mener dette er forsvarlig.<br />
Hensikten er at slike saker på denne måten skal kunne<br />
avgjøres raskere.<br />
34)<br />
Det vil si at den part som krever avtale gjennomført<br />
kan gå til plassoppsigelse og eventuelt lovlig arbeidskamp<br />
under forutsetning av at lovens frister og øvrige<br />
fremgangsmåte blir fulgt.<br />
35)<br />
Hensikten er at <strong>LO</strong> og forbundene skal ha oversikt over<br />
hvilke bedrifter som omfattes av neste revisjon og hvilke<br />
bedrifter de eventuelt må følge opp direkte. Dersom<br />
bedriften er oppført på listen uten at den har noen<br />
organiserte arbeidstakere, vil likevel tariffavtalen være<br />
gjeldende. Dersom bedriften beviselig er utmeldt av<br />
<strong>NHO</strong> på et tidspunkt som gjør at den kommer fri av<br />
<strong>med</strong>lemsskapet før tariffrevisjonen, kan en (feilaktig)<br />
oppføring på listen over tariffbundne bedrifter neppe<br />
være avgjørende.<br />
36)<br />
Bestemmelsen var ny i 2002. I utgangspunktet opphører<br />
ikke en bedrifts tilknytning til tariffavtalen selv<br />
om den ikke lenger har organiserte ansatte. Melding om<br />
at bedriften ikke lenger har organiserte arbeidstakere<br />
og derfor ønsker seg løst fra tariffavtalen får normalt<br />
først virkning fra utløpet av inneværende tariffperiode.<br />
Forbund og landsforening kan likevel nå ta opp forhandlinger<br />
om bortfall av tariffavtalen <strong>med</strong> virkning<br />
fra utløpet av første avtaleår for disse bedriftene. Det<br />
er en forutsetning for at avtalen skal falle bort allerede<br />
etter første avtaleår at partene er enige om dette.<br />
37)<br />
Bestemmelsen kom inn i 2002. Dette er en presisering<br />
av enkelte sider ved adgangen til såkalte politiske demonstrasjonsstreiker.<br />
Denne adgangen er ikke lov- eller<br />
avtaleregulert tidligere, men er forutsatt av<br />
Arbeidsretten i en rekke dommer hvor også grensene<br />
for denne type aksjoner er trukket. Det har ikke vært<br />
partenes mening å endre den bestående rettstilstanden<br />
på dette området.<br />
Slike aksjoner kan bare brukes for å uttrykke politiske<br />
oppfatninger som ikke har noe <strong>med</strong> egne lønns- og<br />
arbeidsvilkår å gjøre. Heller ikke andre forhold som<br />
er regulert eller forutsatt i egen tariffavtale kan rettmessig<br />
begrunne en slik aksjon. Spesielt bemerkes at<br />
angrep på bedriftens utøvelse av sin styringsrett<br />
herunder også styrets disposisjoner faller utenfor det<br />
det kan aksjoneres mot.<br />
16