Hovedavtalen LO-NHO 2006-2009 med NHOs kommentarer.pdf

KOMMENTARER:
1)
Når det gjelder de tillitsvalgtes spesielle stilling ved
innskrenkninger, omorganisering og permittering, vises
spesielt til § 6-11, § 9-4 og § 8-1 nr. 4.
2)
De tillitsvalgte anses for å ha fullmakt fra alle de arbeidstakerne
de representerer i saker av felles interesse
i forhold til arbeidsgiveren. Skriftlig avtale med tillitsvalgte
vil normalt også få status som tariffavtale og
således også få betydning for uorganiserte.
3)
Det er den tillitsvalgtes eget ansvar å sørge for tilstrekkelig
kommunikasjon med de han eller hun representerer.
4)
Det er viktig at partenes standpunkter avklares så
snart som mulig. Bestemmelsen om at bedriften skal
ha svar uten ugrunnet opphold, har sin parallell i en
tilsvarende bestemmelse i § 6-3 annet avsnitt, for så
vidt gjelder arbeidsgivers plikter.
5)
Tillitsvalgte har rett til å bistå enkeltmedlemmer i spørsmål
som de ønsker å ta opp med bedriftsledelsen, selv
om dette ikke kan karakteriseres som tariffsaker. Det må
på samme måte antas at tillitsvalgte må være forpliktet
til å bistå bedriften dersom bedriften ønsker å ta opp et
slikt spørsmål med en enkelt arbeidstaker. En tillitsvalgt
har likevel ikke noen fullmakt til å binde en arbeidstaker
i et spørsmål som ikke er av tariffmessig art, men som
for eksempel bare gjelder den personlige arbeidsavtalen,
med mindre den arbeidstakeren det gjelder uttrykkelig
har meddelt fullmakt til den tillitsvalgte.
6)
For at forhandlinger mellom partene skal ha noen mening,
må de parter som møter ha de nødvendige fullmakter.
Det kan derfor være i strid med Hovedavtalen
om en part møter med bundet mandat.
7)
Partene har naturlig nok adgang til å konferere med sine
“oppdragsgivere”. Det følger imidlertid av bestemmelsene
foran (§ 6-2 og § 6-3) at partene må ta et standpunkt
uten ugrunnet opphold. Denne bestemmelsen kan
således ikke benyttes til å trenere forhandlingene.
8)
Partene har en gjensidig plikt til å samarbeide best
mulig. Det vil således kunne være direkte tariffstridig
dersom tillitsvalgte eller arbeidsgiverrepresentanter
opptrer på en konfliktskapende måte.
9)
Begge parter kan og skal ta opp med den annen part
eventuelle brudd på tariffavtale, arbeidsreglement og
arbeidsmiljølov. Unntatt er likevel de spørsmål som
hører under andre organer, for eksempel verneombud,
arbeidsmiljøutvalg eller bedriftsutvalg.
10)
Dette punktet må sees som en presisering av pkt. 1 og
har spesiell betydning i forhold til § 6-10 kravet om
at tillitsvalgte eller representanter for arbeidsgiver skal
fratre.
11)
Hensyn til produksjonen skal tas ikke bare av de tillitsvalgte
på bedriften, men også av de organisasjonsmessige
tillitsvalgte.
12)
Hva som er “nødvendig tid” for utføring av arbeid som
tillitsvalgt kan i enkelte tilfeller være omstridt. Det kan
i slike tilfelle være en løsning å inngå avtale lokalt om
en tidsramme.
I utgangspunktet ligger det innenfor bedriftens
styringsrett å gi fri for utførelse av arbeid som tillitsvalgt.
På den annen side følger det direkte av denne
bestemmelsen at bedriften plikter å gi en tillitsvalgt fri
i nødvendig utstrekning. En tvist om hva som i denne
forbindelse er “nødvendig tid” kan behandles etter reglene
i § 2-3 og bringes inn for hovedorganisasjonene.
Hva som er tillitsvalgtarbeid i denne forbindelse, fremgår
av § 6-2. Det vises også til ARD 1986 side 39.
13)
Bestemmelsen er endret fra 2002. Det er presisert at
det skal føres forhandling om tid til disposisjon for tillitsvalgt
dersom en av partene på bedriften krever det.
Dersom partene ikke blir enige kan nå tvisten bringes
videre til organisasjonene etter reglene i H § 2-3.
Dette innebære likevel ikke at en tvist om hvorvidt det
skal inngås slik avtale og hva avtale eventuelt skal
inneholde, kan bringes videre til Arbeidsretten.
14)
Dersom det først er inngått en lokal avtale om tid til
disposisjon for tillitsvalgtarbeid, må en tillitsvalgt dersom
vedkommende ønsker mer tid til disposisjon, ha
samtykke fra arbeidsgiveren for å kunne gå ut over den
avtalte ramme.
15)
Partene kan avtale lokalt i hvilken utstrekning bedriften
skal stille arbeidsrom og utstyr til disposisjon.
Minimumsreglene er fra 1998 utvidet til også å omfatte
adgang til telefaks, dersom bedriften har dette.
Den praktiske bruken av telefaksen må eventuelt
avklares gjennom en avtale mellom partene.
26