Hovedavtalen LO-NHO 2006-2009 med NHOs kommentarer.pdf

for å lette tilgangen til kontorhjelp etc. Merk ellers
regelen i § 12-2 siste ledd om sekretærhjelp for tilfelle
der ledelsen bare har en representant i BU.
8)
Vi vil her særlig peke på betydningen av en viss regelmessighet
i møtene. Det er også viktig at saksbehandlingsreglene
i bestemmelsen følges, ikke minst kravet til
skriftlighet og tidsfrist, slik at medlemmene får satt seg
skikkelig inn i de saker som skal behandles på møtene.
9)
Bestemmelsen er for en stor del selvforklarende. Vi
nevner imidlertid at oppregningen ikke er uttømmende.
BUs oppgaver må ses i sammenheng med målsettingsformuleringen
i Del A, kap. IX og i del B og det samarbeid
det der legges opp til. Vi minner også om at BU
ved lokal avtale kan tillegges andre funksjoner enn dem
som følger av paragrafen her.
10)
Regnskapsmessige opplysninger skal BU få i samme
omfang som aksjonærene i et aksjeselskap. I personlige
firmaer skal BU gis tilsvarende opplysninger om
virksomhetens driftsresultat, men har ikke krav på
opplysninger om den del av eiernes inntekt og formue
som ikke er knyttet til virksomheten.
Vi minner om at det i selskapslovgivningen finnes
bestemmelser om at årsoppgjør og revisors beretning
skal være tilgjengelig for de ansatte på selskapets
kontor. Årsoppgjør er her definert som resultatregnskap,
balanse og årsberetning, evt. også konsernoppgjør.
I praksis gis BU i mange bedrifter atskillig mer omfattende
økonomisk informasjon enn dette, f. eks. i form
av periodiske regnskaper, budsjett- og avviksanalyser
etc. Slike dokumenter har medlemmene i BU ikke krav
på å få med seg, de kan således samles inn igjen ved
møtets slutt dersom ledelsen ønsker det. I denne forbindelse
bør ledelsen være oppmerksom på taushetspliktbestemmelsen
i paragrafens nest siste ledd.
11)
Det er grunn til å understreke behovet for åpen og
tillitsfull dialog i BU. Bestemmelsen bygger på at alle
spørsmål av vesentlig betydning for virksomheten, de
ansatte og deres arbeidsforhold skal forelegges
BU til uttalelse før endelig vedtak treffes av besluttende
organ.
12)
Det viktigste innhold i denne bestemmelse ligger i siste
ledd: Ledelsen og de ansattes representanter bør legge
arbeid i å skape oppmerksomhet omkring BUs virksomhet.
I noen virksomheter settes referatene opp på
oppslagstavlen, andre sender dem hjem i brev til hver
enkelt ansatt, mens andre igjen har en fast BU-spalte
i bedriftsavisen. I viktige saker kan man også benytte
seg av allmannamøter etc.
13)
Det fremgår av bestemmelsen at BU har en meget
begrenset adgang til å drøfte lønns- og arbeidstidsspørsmål.
Generelle diskusjoner om f .eks. lønnssystemer,
om arbeidsorganisering, om nye arbeidsformer ved
innføring av IT-teknologi osv. kan føres i BU, men eventuelle
avtaler må inngås etter bestemmelsene i Del A.
14)
Vi viser her til det som er sagt under § 12-1.
Paragrafene taler ellers for seg selv.
KAP. XIII
Avdelingsutvalg 1)
§ 13-1 Opprettelse
Bedrifter med mere enn 200 ansatte og selvstendige
avdelinger under egen ledelse med myndighet til å
treffe avgjørelse i spørsmål vedrørende avdelingen,
bør opprette avdelingsutvalg.
Avdelingsutvalg bør også opprettes ved mindre
bedrifter med selvstendige avdelinger hvis de er
geografisk spredt eller det av andre grunner er
naturlig.
FOR BYGG/ANLEGG/OFFSHORE:
Avdelingsutvalg erstattes med plassutvalg.
Avdeling erstattes med bygge/anleggsplass.
§ 13-2 Sammensetning, valg og stemmerett mv.
Partene på bedriften kan treffes avtale om avdelingsutvalgenes
sammensetning, valg og
stemmerett, funksjonstid og ledelse. Dog skal et
medlem utpekt av avdelingsledelsen, den hovedtillitsvalgte
ved avdelingen og et medlem utpekt
av avdelingens arbeidsledere være selvskrevne
medlemmer.
Eventuelle andre fra avdelingen bør innkalles
avhengig av hvilke saker som behandles.
§ 13-3 Arbeidsområde
Avdelingsutvalg kan behandle spørsmål som nevnt
i § 12-8 når de bare angår avdelingen. Det bør
53