Dokumentet i pdf-format (3,8 Mb) - Regjeringen.no
Dokumentet i pdf-format (3,8 Mb) - Regjeringen.no
Dokumentet i pdf-format (3,8 Mb) - Regjeringen.no
Create successful ePaper yourself
Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.
14 St.meld. nr. 34 2008–2009<br />
«Fra vernepliktig til veteran» – om ivaretakelse av personell før, under og etter deltakelse i utenlandsoperasjoner<br />
Figur 3.2 Enhver <strong>no</strong>rsk deltakelse skal være<br />
forankret i et klart og utvetydig FN-mandat eller<br />
annet anerkjent folkerettslig grunnlag. Mannskap<br />
om bord i KNM Tjeld under deltakelse i UNIFIL II<br />
brukes i selvforsvar. Dagens operasjoner preges<br />
imidlertid av mer kompliserte konfliktsituasjoner,<br />
som gjør at freden i mange tilfeller må opprettes,<br />
heller enn beskyttes. Makt må brukes i større<br />
grad, også uten samtykke fra partene i konfliktområdet.<br />
Slik maktbruk er hjemlet i FN-paktens kapittel<br />
VII. I operasjonsområder kan det være nødvendig<br />
å bruke robuste engasjementsregler. For eksempel<br />
når det er behov for å forhindre overgrep<br />
mot sivilbefolkningen. I en slik sammenheng kan<br />
det være risiko for at det oppstår skarpe situasjoner.<br />
Kapittel VII-operasjoner kan derfor innebære<br />
større og andre behov for ivaretakelse og beskyttelse<br />
av militære avdelinger og den enkelte soldat,<br />
enn kapittel VI-operasjoner.<br />
120 000 personer tjenestegjort i ulike utenlandsoperasjoner.<br />
Den første store utenlandsoperasjonen etter<br />
krigen var Tysklandsbrigadene, som var en del av<br />
den allierte okkupasjonsstyrken i Tyskland. I perioden<br />
1947–1953 tjenestegjorde omlag 50 000 <strong>no</strong>rske<br />
soldater i Tysklandsbrigadene. De neste store<br />
<strong>no</strong>rske bidragene var deltakelse i de fredsbevarende<br />
operasjonene som ble igangsatt under den<br />
kalde krigen, blant annet Gaza (1956–1967) med<br />
nesten 11 000 soldater, og Liba<strong>no</strong>n (1978–1999),<br />
hvor Norge deltok med mer enn 34 000 soldater.<br />
Etter den kalde krigens slutt i 1989–1990, blusset<br />
en rekke konflikter opp rundt om i verden.<br />
Det første tiåret etter den kalde krigen var en periode<br />
hvor de største utfordringene var knyttet til<br />
konflikter innen stater, brudd på menneskerettigheter<br />
og regional ustabilitet. I denne perioden deltok<br />
omlag 17 000 soldater ute, hovedsakelig i det<br />
tidligere Jugoslavia og Liba<strong>no</strong>n. Operasjonene på<br />
1990-tallet hadde et økende sivilt innslag, hvor<br />
også internasjonale politistyrker ble satt inn i konfliktområder<br />
for å kontrollere og veilede gjenværende<br />
lokalt politi, eller bidra til å opprette nye politistyrker.<br />
3.2 Tidligere deltakelse<br />
Den <strong>no</strong>rske krigsinnsatsen under annen verdenskrig<br />
markerte et veiskille for <strong>no</strong>rsk sikkerhetspolitikk.<br />
Nøytralitetspolitikken ble erstattet av økt fokus<br />
på forsvarsallianser og internasjonalt samarbeid.<br />
Krigsveteraner fra den annen verdenskrig<br />
har fortsatt en svært viktig plass i vårt samfunn,<br />
og skal også i fremtiden hedres og minnes. Siden<br />
den annen verdenskrig har Norge deltatt med<br />
styrkebidrag i en rekke utenlandsoperasjoner,<br />
blant annet i Tyskland, Midtøsten, Korea, Kongo,<br />
Gulfområdet, Somalia, det tidligere Jugoslavia,<br />
Afghanistan og Sudan. Norges engasjement samt<br />
størrelsen på <strong>no</strong>rske bidrag har variert over tid.<br />
Fra etterkrigstiden og frem til i dag har omlag<br />
Figur 3.3 Krigsveteran Gunnar Sønsteby.<br />
Krigsveteraner fra annen verdenskrig har fortsatt en<br />
viktig plass i vårt samfunn
Change language