à RSRAPPORT - Nova

Ungdomstiden
Ungdomstiden er den fasen i livet som framfor noen er preget av store endringer, sårbarhet og
viktige valg. Overgangen fra barn til voksen innebærer blant annet fysisk, kognitiv og sosial modning,
identitetsutvikling, utprøving av voksenatferd og valg av venner og videre utdanning. Rammene
rundt disse valgene er viktige; det skjer stadige endringer i de strukturelle og kulturelle betingelsene,
som får betydning for livsstil og levekår. Ungdom er ofte den gruppen som først tar opp nye signaler
og trender med hensyn til kultur, livsstil og verdiorientering. Hva ungdom ønsker, mener og gjør
kan derfor ofte være et barometer på nye trender. De mange sidene ved den delen av livsløpet som
kalles ungdomstiden, utgjør et sentralt forskningsområde ved NOVA. Denne forskningen bidrar
både med kunnskap om ungdom som gruppe og ungdomstiden som en livsfase.
NOVAs forskning om ungdom har stor tematisk bredde, og dekker både mer tradisjonelle og nye
temaer om ungdomstiden. Prosjektene i 2003 har blant annet dreid seg om problemer i ungdomstiden
som rus, kriminalitet, vold og mental helse. Andre temaer har vært ungdom og seksualitet, ungdom
og demokratisk deltakelse, innvandrerungdoms forhold til skolen, samarbeid mellom skole og hjem
og ungdoms opplevelse av levekår. Blant nye temaer kan ungdoms bruk av og holdninger til ny
teknologi nevnes.
I 2003 har resultatene fra den siste, landsdekkende ungdomsundersøkelsen, Ung i Norge 2002,
begynt å komme for alvor. Disse ungdomsundersøkelsene representerer betydelige satsinger og er
sentrale ikke bare for NOVAs ungdomsforskere, men også for andre som forsker på feltet og som
har fått tilgang til dataene. Sammen gir disse undersøkelsene viktig kunnskap både om stabilitet og
forandring i ungdommers livssituasjon. I motsetning til det negative bildet av ungdom som ofte
tegnes av media, viser det seg for eksempel at ni av ti både i ungdomsskole og videregående skole
er helt eller enige i at skolen er viktig og at det er viktig å få gode karakterer. To av tre er enige i at
lærerne er flinke i å undervise, og tre av fire synes at de lærer noe viktig på skolen hver dag eller
flere ganger i uka. Mer enn fire av fem trives på skolen selv om mer enn halvparten av
ungdomsskoleelevene og tre av ti på videregående skole synes det er for mye bråk og uro i timene.
To av tre bor også sammen med begge foreldrene sine, og jevnt over synes de å ha et godt forhold
til foreldrene sine. Åtte av ti mener at foreldrene har likt at de har tatt sine egne beslutninger, sju av
ti mener at foreldrene har forstått deres problemer, og to av tre føler at foreldrene virkelig tar dem
på alvor når de forteller noe. Under ti prosent mener at foreldrene ikke har snakket noe særlig med
den eller har brukt for lite tid sammen med dem. Snarere synes langt flere at foreldrene har vært for
overbeskyttende!
Stabiliteten har dessuten vært ganske stor de siste ti årene både når det gjelder vanlig atferd og
vanlige livssituasjoner, og utbredelsen av problemer, antisosial atferd og bruk og misbruk av
rusmidler. Samtidig kan det være grunn til å merke seg at ungdoms deltakelse i organiserte aktiviteter
ser ut til å ha gått ned i løpet av det siste tiåret.
11