à RSRAPPORT - Nova

Familieendring og offentlig inntektssikring
I et mye sitert arbeid innenfor velferdsforskningen karakteriserte Tove Stang Dahl kvinners og
menns inntektskilder som et triangel – delt mellom arbeidsmarked, familie og trygd. Triangelet
henleder oppmerksomheten på at offentlige trygder ikke bare utformes med henblikk på
arbeids-markedet, men også i samspill med familieinstitusjonen og utviklingen innenfor denne.
Påvirkningsforholdet mellom de offentlige trygdene og familien går begge veier. Nye familietyper
og forsørgingsmønstre skaper endrede behov for offentlige inntektssikring. Samtidig kan offentlig
inntektssikring legge til rette for nye måter å innrette privatlivet sitt på. Pensjonskommisjonens
utredning om modernisert folketrygd og debatten om denne anskueliggjør dette poenget. Et sentralt
tema her er hvilken uttelling omsorgsarbeid for egne barn skal gi i det offentlige pensjonssystemet.
Omsorgspoeng kan på den ene siden betraktes som en kompensasjon for nødvendige avbrekk i
yrkeskarrieren ved barnefødsler og barneomsorg, for kvinner som er selvforsørget gjennom deltakelse
på arbeidsmarkedet. På den andre siden kan omsorgspoengene påvirke kvinners yrkesdeltakelse.
Hvis det blir like gunstig å være hjemme med små barn som å være i inntektsgivende arbeid, gir
man småbarnsmødrene et insentiv til å prioritere uformelt omsorgsarbeid.
En rekke prosjekter på NOVA omhandler forholdet mellom familieendring og offentlig
inntektssikring. Prosjektet familieendring og uførepensjonering, som ble avsluttet i 2003, undersøker
om det er en sammenheng mellom skilsmisse og uførepensjonering. Et sentralt funn fra prosjektet
er at skilte personer har høyere forbruk av helserelaterte trygdeytelser enn de som er gift. Analysene
viser at dette først og fremst skyldes at de som har dårlig helse har større sannsynlighet for å bli
skilt. Samtidig øker sykefraværet i forbindelse med selve skilsmissen, og skilte har i et lengre
tidsperspektiv større sannsynlighet for å bli uførepensjonert enn de som forblir gift. Et komparativt
prosjekt, hvor forskere på NOVA deltar sammen med forskere fra resten av Norden, Tyskland,
Nederland og Storbritannia, undersøker forholdet mellom endrede familieformer, familiepolitikk
og arbeidsmarkedsdeltakelse blant småbarnsforeldre. Prosjektet baserer seg på en rekke datakilder:
offentlige dokumenter og statistikk, modellberegninger og den internasjonale databasen «the
Luxembourg Income and Employment Surveys».
NOVA har over tid gjennomført en rekke studier av trygdesystemet i et kjønnsperspektiv. Denne
forskningen studerer både fordelingsvirkningene av trygdesystemet for henholdsvis kvinner og menn,
og eventuelle endringer i trygdesystemet som følge av nye samlivsmønstre og nye kjønnsroller. Vi
har for eksempel påvist hvordan endrede samlivsmønstre ikke «plukkes opp» av folketrygdens
regelverk: det vokser nå frem en ny gruppe minstepensjoner, nemlig de skilte kvinnene. Dette er
kvinner som har hatt sin yrkesaktive alder i en tid da familieforsørgelse var vanlig, men blir
alderspensjonister i en tid der både inntektsopptjening og familietilhørighet er mer individualisert.
En annen studie har påpekt hvordan besteårsregelen i folketrygden – som innebærer at
tilleggspensjonen fastsettes i forhold til de 20 beste inntektsårene – ikke tilgodeser kvinner i vesentlig
grad så lenge de har lavere inntektsopptjening og kortere yrkeskarriere enn menn. Samspillet mellom
besteårsregelen og poeng for omsorg for små barn gir også tilfeldige og lite oversiktlige
fordelingsvirkninger. For noen kvinner øker besteårsregelen verdien på omsorgspoengene, for andre
er omsorgspoengene overflødige så lenge besteårsregelen finnes, og for en siste gruppe kvinner
som har vært hjemme med barn er verken besteårsregel eller omsorgspoeng tilstrekkelig til å gi mer
enn minstepensjon.
17