à RSRAPPORT - Nova

Nye generasjoner eldre – nye behov
Aldring er primært et fenomen som det enkelte individ erfarer, men når levealderen stiger og
fødselskullene blir mindre – slik det skjedde gjennom størsteparten av 1900-tallet, kan en også si at
det skjer en aldring av samfunnet. Det typiske kjennetegnet er endring av befolkningssammensetningen.
Sammen med annen historisk utvikling fører dette over tid til betydelige
utfordringer. Pensjonssystemene settes under press, etterspørselen etter helse- og omsorgstjenester
øker, forholdet mellom generasjoner i familiene forskyves. Et av de store politiske debattemnene i
2003 var knyttet til pensjonskommisjonens arbeid, der en viktig problemstilling var hvordan byrdene
ved en revisjon av Folketrygden kan fordeles rettferdig mellom generasjonene. I Norge skjedde de
demografiske endringene i retning av et aldrende samfunn tidlig, men kunnskapen om hva dette
fører til ser ut til å komme sent. Ikke bare i europeisk, men også i skandinavisk sammenheng har
systematisk forskning om aldringens mange fasetter, bygget på et bredt empirisk grunnlag, vært en
mangelvare. Dette har NOVA gått i bresjen for å endre. Virkemidlet er å følge et stort antall individer
gjennom den andre halvdelen av livet, og gjennom dette bygge opp en differensiert kunnskapsbank
om livet i voksen og eldre alder. Dette prosjektet, som kalles Livsløp, aldring og generasjon (LAG),
er blitt ryggraden i NOVAs arbeid med aldersforskning. Et representativt utvalg av befolkningen
over 40-årsalder er trukket fra tretti kommuner som representerer ulike typer lokalmiljø i fire regioner:
Oslo og Akershus, Agderfylkene, Nord-Trøndelag og Troms. I 2002–2003 ble til sammen 5600
individer intervjuet om følgende fire hovedtemaer: arbeid og pensjonering, familie- og
generasjonsforhold, helse og tjenestebruk og mestring og mental helse.
For også å kunne studere hvordan disse forholdene endrer seg over tid, er LAG planlagt som en
longitudinell studie med oppfølging hvert femte år. Hvorfor pensjoneres man stadig tidligere Når
melder helseproblemene seg Hva betyr familien Hvordan er tilgangen til hjelp og tjenester Dette
er eksempler på viktige spørsmål som vi ønsker å finne svar på. Overordnede mål for denne satsingen er
• å utforske forutsetningene for vital aldring og livskvalitet i andre halvdel av livet
• å undersøke hvordan sosiale institusjoner påvirker og påvirkes av aldringen av befolkningen
• å utvikle kunnskaper for en bærekraftig senior- og eldrepolitikk
En grunn til at LAG bl.a. setter søkelys på familierelasjoner i andre halvdel av livet, er bekymringen
for at demografiske og sosiale endringer kan svekke familien som kilde til trygghet i eldre år. Er det
for eksempel slik at sosial endring som individualisering og nye samlivsformer bringer med seg
andre prioriteringer og gjør familien – herunder forholdet til den eldre generasjonen mindre viktig
Aldersforskere har som oftest funnet at familien fortsatt står sterkt, fordi den fortsatt har viktige
oppgaver, men kanskje andre oppgaver enn før. I LAGs familieprosjekter settes fokus på evne og
vilje til samhold mellom voksne generasjoner i familien. Med evne til samhold siktes det til ressurser
som antall barn, avstand til barna, hvorvidt man er enslig eller gift osv. Viljen til samhold utforskes
via ulike uttrykk for solidaritet, så som kontakt, nærhet, opplevde forpliktelser og utveksling av
hjelp og tjenester. Blant hovedspørsmålene vi vil ha svar på er disse:
- Hvor viktig er familien som sosialt fellesskap i eldre år sammenliknet med andre typer sosiale
fellesskap
- Hvor sterk er solidariteten, hvordan kommer den til uttrykk, og hvordan er sammenhengen
mellom solidaritetens ulike ytringsformer
- Hvilken rolle spiller voksne barns hjelp og tjenester for eldre foreldre, og hvilke forventninger
og preferanser har de eldre selv
19