februar 2012.pdf

More documents

Recommendations

Info

AKTUELT Eline Thornquist - et intervju med en ildsjel i fagfeltet av Borghild Viem Eline Thornquist har skrevet eventyrlig mange ord om faget vårt, og jeg regner med at alle som er interessert i fagfeltet har lest noen av hennes artikler eller fagbøker. I vår gir Universistetsforlaget ut en ny bok av Thornquist; Movement and interaction. The Sherborne approach and documentation. Jeg har stor beundring for hvordan hun på en presis måte knytter filosofi og forskning til praksis, og har ofte lurt på hvordan hun får tid og overskudd til å skrive så mye. I dette intervjuet forteller hun om sitt forhold til skriving, forskning og litt om den nye boken som er på vei. Liker du å skrive, eller er det en nødvendighet for å nå ut med det du ønsker formidle Jeg har enorm tilfredsstillelse av å få satt tanker på papiret. Jeg skriver mye om igjen og om igjen og det kan være forferdelig frustrerende, men jeg vet jo at det må til for at teksten skal bli presis. Jeg driver ikke først og fremst med mye finsliping av språk, det er oppbygging av teksten, utvikling av argumentasjon jeg er mest opptatt av. Og når jeg endelig har fått sagt det jeg ønsker å si - med flyt og konsistens – da er gleden stor. Hvert skriveprosjekt medfører en dypere forståelse av noe jeg trodde jeg hadde klart for meg. Men som jeg skriver i boka «Kommunikasjon: teoretiske perspektiver på praksis i helsetjenesten» med referanse til en av mine forbilder når det gjelder språk og tenkning, sosiologen Dag Østerberg: erkjennelsen kommer ikke på et bestemt tidspunkt; den er der hele tiden, men i forskjellig form og på forskjellig nivå. Omtrent hvor mange timer i uka bruker du på å lese, skrive og tenke fag Det er perioder der jeg skriver det meste av dagen i noen uker. Alle som har skriveerfaring vet hvor viktig det er å ha sammenhengende tid slik at en får være uforstyrret i en tankeverden. I fjor hadde jeg flere lengre perioder da jeg antar at jeg brukte omtrent 50-70 timer per uke på å skrive. I slike perioder gleder jeg meg hver morgen til å sette i gang. Dette Eline Thornquist. Privat foto. arbeidet har ført til en liten bok om Veronica Sherborne’s bevegelsessystem (SDM) som kommer ut i vår. Det begynte med at jeg forberedte meg til foredraget jeg skulle holde på den internasjonale samlingen for SDM i fjor. Foredraget skulle vare to timer, og jeg brukte uker, ja noen måneder samlet på den oppgaven. Min arbeidsmåte er slik at jeg skriver i vei, og så må jeg rense etterpå for å bygge opp gode resonnement. Foredraget som var på ca 40 sider da det var ferdig, var på et tidspunkt vel 100 sider. Jeg redigerer med tanke på å få frem essensielle poeng, gjøre den relevant for praksis og tilgjengelig. Målet var å komme med et skikkelig bidrag som kunne yte Veronica Sherbornes arbeid rettferdighet. Jo mer jeg repeterte Veronicas tanker, så på filmene hennes og tenkte tilbake på min egen og andres bruk av SDM, desto mer respekt fikk jeg for denne bevegelsestradisjonen. Jeg så sammenhenger og nyanser jeg ikke hadde fått med meg tidligere. Jeg la mye arbeid i å forsøke å forankre SDM teoretisk på en konsistent måte. Mange i salen ga uttrykk for at dette var stoff som fortjente å komme på trykk. Jeg gikk da i gang med å lage en fortsettelse der jeg redegjør for sentrale innsikter og prinsipper for praksisforskning. Jeg har prøvd å knytte tenkning om 12 Spenningsnytt nr.1, <strong>februar</strong> 2012
AKTUELT bevegelse og hva jeg anser som fruktbar forskning sammen. Jeg var så inspirert at jeg satt de fleste dagene i sommer foran Pc-en med innlagte fjellturer. Jeg bodde på hytta i fire uker. På dager med regn skrev jeg sikkert 10-12 timer hver dag. Så kom sola en dag i blant og da ble det mindre eller ikke noe. Slike perioder er fantastiske! Blir du noen gang trøtt av å arbeide med fagutvikling Jeg har alltid likt å undervise, men jeg synes etter hvert at det tærer noe på tålmodigheten å undervise på bachelorutdanningen. Mange studenter har en nokså ensidig treningsinteresse, og den er blitt påfallende sterkere de senere år. Å undervise på videreutdanninger og i Masterstudier der studentene har praksiserfaring, er mye mer tilfredsstillende. Da er det lettere å nå frem med viktige perspektiver fordi studentene ser relevansen av det jeg kommer med, og kan gjenkjenne mye samtidig som de forhåpentligvis oppdager nye aspekter ved det kjente. Å veilede studenter synes jeg er morsomt. Det er en egen glede å være ”fødselshjelper”. Men veiledningen har blitt mer frustrerende de senere år. Dagens akademiseringskrav kombinert med at alt skal skje så fort, virker uheldig inn på oss alle. Jeg blir ofte oppgitt av det misforholdet som preger vår tid: høye ambisjoner og mangelfull skolering. Tilbake til om jeg blir trøtt av å arbeide med fagutvikling; jeg blir trøtt av å forklare grunnleggende innsikter. Jeg synes jeg har prøvd i mange år å komme med faglige avklaringer for å skille reelle enighet og uenighet fra skinnenighet og skinnuenighet på sentrale områder. Et eksempel er forholdet mellom måling og mening, kvalitativ og kvantitativ forskning. Det er og blir meningsløse motsetninger. Selvsagt er begge deler viktig. Så jeg blir ikke bare irritert når noen sier at jeg er mot tall og telling, jeg blir oppgitt og fortvilet, forbanna og luta lei. Det er på tide av de som uttaler seg slik setter seg inn i grunnlagsspørsmål og leser det jeg – og ikke minst mange andre - har skrevet. For å gjenta noe jeg har redegjort for mer inngående i diverse sammenhenger: Her møter vi på to hovedspørsmål: det ene gjelder synet på kunnskap, det andre gjelder synet på de fenomener vi skal undersøke og forstå. Til det første: Problemet er at mange reduserer kunnskap til det kvantifiserbare. Dette er en tung tradisjon fra de empiristisk/positivistiske vitenskapsfilosofiske tradisjoner som for lengst er tilbakevis som holdbare posisjoner. Selvsagt trenger vi å dokumentere målbare forhold i form av tall. Bevegelsesutslag er og blir relevant i fysioterapi og utslaget kan måles – noe som i blant er av mindre betydning, men høyst avgjørende i andre. Men med et snevert kunnskapssyn oversettes meningsstørrelser og alle kvalitative forhold til tall – det er hva man i filosofi kaller kategorimistak. Å gjengi for eksempel sjalusi i tall - som 5.6 (se Vitenskasfilosofi og vitenskapsteori for helsefag om eksempel med sjalusi) er meningsløst. Målet er å dokumentere fenomener i tråd med deres vesen. Og da møter vi på de andre store og vanskelige spørsmål: Tendensielt oppfattes kroppen som ren natur, men så ”vet” alle fra erfaring at det ikke stemmer. Alle de uklare skriverier om ”bio-psykososial” modell viser hvordan de fleste opererer med en summasjonstenkning; vi plusser på i stedet for å begynne med en re-orientering fra bånn av: biologiske prosesser skjer alltid i en erfarende kropp som er preget av fortiden. Dermed kommer ”psyko” og ”det sosiale” inn i samspill med det biologiske fra fødselen av. Et eksempel på hvordan vi har lett for å tenke for enkelt er debatten i høst om nakkeslengskader og angst og depresjon. Tradisjonelt tenker man i kausalitetsforhold: Når man får en skade blir man engstelig og deprimert. Så kom Mykletun her i fjor og skrev på basis av en longitudinell studie at det var omvendt: blant personer med nakkeslengskader er det svært mange som har angst og depresjon fra før. Det ble kjempeavisoppslag med overskrifter av typen ”Angst årsak til nakkesleng”. Slik jeg tenker er det selvsagt at personer som er følelsemessig labile og har hatt et mer eller mindre vanskelig liv, lett vippes av pinnen når de utsettes for en skade eller kommer i en konfliktsituasjon. Kroppslige plager kan da utvikles eller forsterkes. Igjen: Det er hvordan vi tenker om sammenhenger som er avgjørende, og hvordan vi forstår de fenomener vi uttaler oss om, praktiserer i forhold til, skriver og forsker om. Det som trengs er systematisk teoretisk skolering og refleksjon over praksis. Det har vært snakket mye om refleksjon de senere år, men for å reflektere må man ha noen analytiske redskaper – man må ha noe å reflektere med, ellers blir det fort innesluttet sirkler og tomt for luft. Det er dessverre så mange som ikke skiller skitt fra kanel, og som tror at når noen ord går igjen i flere tekster, så sier man det samme. Opptatt av kropp, sosialitet og følelser kan man være på SVÆRT forskjellig måte. Hva mener du er veien å gå om en ønsker å forske på faget vårt Hvordan kan vi sette ord på det som skjer i behandlingsrommet sånn at det ivaretar det unike med psykomotorisk fysioterapi Psykomotorisk fysioterapi er en klinisk virksomhet, og som med fysioterapi generelt er det i praksis faget viser sin eksistensberettigelse og faglig kompetanse settes på prøve. Det er følgelig et mål at dokumentasjons- og forskningsaktivitet utvikler kunnskap fra, om og for praksis. Som jeg har sagt ganske mange ganger etter hvert, er det viktig at forskning bidrar til å synliggjøre sider ved fysioterapivirksomhet som er offentlig usynlig og som lett kommer i skyggen ved å følge de forskningstilnærminger som oftest har vært brukt i medisin og helsefag. Forskning slik jeg ser det, kan – og bør - ha en dobbelt hensikt: å både bevare og fornye faglig virksomhet. Spenningsnytt nr.1, <strong>februar</strong> 2012 13
Page 1 and 2: Spenningsnytt Medlemsblad for NFF´
Page 3 and 4: Kjære leser Februarnummeret er van
Page 5 and 6: STYRET INFORMERER Nytt fra styret T
Page 7 and 8: AKTUELT Takster og spesialist, hva
Page 9 and 10: AKTUELT Er det problem for faggrupp
Page 11: AKTUELT Gladmelding fra BUP Molde B
Page 15 and 16: FAG Psykomotorisk fysioterapi i et
Page 17 and 18: FAG begreper kan således stå som
Page 19 and 20: FAG etterpå!” Psykomotoriske fys
Page 21 and 22: FAG Basal kroppskjennskap - BK - en
Page 23 and 24: FAG Vill, vakker og våt Å vinne e
Page 25 and 26: FAG Laban Movement Analysis og en m
Page 27 and 28: FAG Sudden, Direct and with Bound F
Page 29 and 30: BOKANMELDELSE Arnhild Lauveng Noe m
Page 31 and 32: ANNONSER Sherborne Developmental Mo
Page 33 and 34: ANNONSER Opplevelsestur for kropp -
Page 35 and 36: FAG 22 Spenningsnytt nr. 3, oktober

februar 2012.pdf

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?