februar 2012.pdf

BOKANMELDELSE
Arnhild Lauveng
Noe mye mer annet
ungdom og psykisk helse
Universitetsforlaget 2011
ISBN 978-82-15-01954-3
335 sider
Arnhild Lauveng er psykologspesialist, utdannet cand.
psychol. ved universitetet i Oslo, og arbeider i dag som
doktorgradsstipendiat ved Akershus Universitetssykehus.
Mange av Spenningsnytts lesere kjenner sikkert til
hennes første bok «I morgen var jeg alltid en løve». I hennes
siste bok «Noe mye mer annet» skriver hun til ungdom om
psykisk helse. Boken er delt i to; første del består av 17
fortellinger om ungdommer som har det vondt, eller som
har ganske dårlig psykisk helse når vi møter dem. Andre
del er faktaopplysninger om psykisk sykdom, hvor du kan
få hjelp, om medisiner, taushetsplikt, innleggelse, hva du
selv kan gjøre, foreldre / venner / kjærester som blir
syke, og om det er mulig å bli frisk. Det geniale med
boka, er at de ungdommene vi blir kjent med i første del,
brukes som eksempler i del 2. De brukes for å forklare
om ulike typer diagnoser og om behandling. Fortellingene
i første del er så levende fortalt, at de er lette å
huske når de blir brukt som eksempler senere. Og er en i
tvil, har alle navnene sine i overskriften på hvert kapittel,
så det er en smal sak å gå tilbake og finne dem. Spesielt i
kapitlene «Fakta om psykisk sykdom», og «Når du må
søke hjelp», fungerte det svært godt å relatere til de ungdommene
vi var blitt kjent med i første del. Diagnoser
ble konkret og forståelig, ikke bare ord.
Lauvhaugens språk er fargerikt og beskrivende, med
bilder som gjør det lett å sette seg inn i ungdommenes
følelsesliv. Og ungdommenes situasjon oppleves realistiske,
jeg får mange assosiasjoner til unge jeg møter daglig
i min jobb. Noen av fortellingene henger sammen, ved at
vi møter søsken til noen som er blitt syke, vi møter en
kjæreste, og vi møter noen ungdommer igjen etter litt tid.
Varmen som skinner gjennom i omtalen av ungdommene,
og måten deres vansker eller sykdom blir beskrevet,
gir håp. Psykisk helse blir i denne boka en del av
livet vårt, noe vi har hele tiden og som formes av hva vi
møter i livet, på lik linje med vår fysiske helse.
Det er forøvrig ikke bare språket som er fargerikt i denne
boka - da jeg fikk den i hånden, kjentes det ut som jeg
holdt en skatt. På omslaget og første side i hvert kapittel
lyser forfatterens egne maleri mot deg i sterke farger. De
er vakre, uttrykksfulle innledninger til tema du er i ferd
med å bevege deg inn i. Den kriblende forventningen
boka ga meg, skyldes nok også at jeg har lest Arnhild
Lauvengs forrige bok «I morgen var jeg alltid en løve» med
stor glede. Og selv om denne boka er en helt annen type
og skrevet for ungdom, er forfatteren gjenkjennelig på de
sterke bildene hun skaper med sitt språk.
Hva mener så ungdom som leser den Treffer den de
som trenger det på samme måte som jeg håper den gjør
Ungdom er jo gjerne definert som ca 13 -20 år, og det er
en enorm forskjell på en på 13 og en på 19. Jeg tenkte av
og til mens jeg leste, at det høres ut som hun prater til
barn. Samtidig er ungdomsskoleelever fortsatt mye barn.
Jeg lånte ut boka til to ungdommer jeg har i behandling
for å se om den traff målgruppen. Ungdommene var
fjorten og seksten år, ingen av dem rakk å lese mer enn
litt i boka. Kommentarene var som følger: «beste starten
på en bok jeg har lest noen gang - høres ut som hun vet
hva hun snakker om» og «det er skrevet på en forståelig
måte, skikkelig bra». Det som også skjedde i begge tilfellene,
var at ungdommene fortalte meg at foreldrene
deres hadde lest hele boka. Jeg spurte da også foreldrene
hva de mente, og fikk følgende kommenterer: «interessant
og skummelt, spesielt kapitlet om selvmord» og «helt
sikkert nyttig å vite noe om for de unge, men også for oss
foreldre». Dermed kjenner jeg meg trygg på at jeg kan
anbefale denne boka til både ungdom, deres foreldre og
alle som arbeider med ungdom i en eller annen sammenheng.
Borghild Viem
Spenningsnytt nr.1, februar 2012 29