Lokal energiutredning Rana kommune - Helgelandskraft

More documents

Recommendations

Info

Lokale energiutredninger Rana kommune 13 4 Beskrivelse av dagens lokale energisystem Det tidligste kraftnettet på Helgeland besto av adskilte lokale nett som overførte og fordelte elektrisk energi fra mange mindre kommunale og private kraftverk (aggregat-, vind- og vannkraftverk). Båsmo Gruber leverte elektrisk energi til sine driftsbygninger allerede i 1895, bare ti år etter at Norge fikk sitt første elektrisitetsverk. Kraftkilden var en dampsentral tilkoblet en dynamo. Det første vannkraftverket på Helgeland var Revelfossen kraftverk i Rana. Våren 1907 ble Mo Elektrisitetsverk AS dannet, og allerede om høsten var kraftverket i drift med en kapasitet på 80 kW. Fra slutten av 30-tallet kom det i drift flere vindkraftverk og små vannkraftverk i Rana. Det var dessuten aggregatkraftverk ved Altermark Klebersteinsbrudd. Etableringen av kraftkrevende industri på 40- og 50-tallet (jernverk på Mo og aluminiumsverk i Mosjøen) ble en avgjørende faktor for de store kraftutbyggingene i Hemnes og Rana, og dermed også for utviklingen av hele kraftsystemet på Helgeland. Dagens energisystem i Rana omfatter en betydelig elektrisk produksjon, varmeproduksjon (spillvarme fra industri), elektrisk nett (sentralnett, regionalnett og distribusjonsnett), samt fjernvarmenett i Mo by. I løpet av de siste årene har framveksten av små kraftverk på nytt begynt å sette preg på energisystemet. Også i dag domineres energiforbruket i Rana av industrien. Elektrisitetsforbruket innenfor Mo Industripark (MIP) har sammen med EKA Chemicals og Rana Gruber utgjort ca. 70 – 80 % av det totale energiforbruket i Rana. Det elektriske forbruket ved de fire største bedriftene innenfor MIP utgjør normalt alene 50 – 70 % av det totale energiforbruket, avhengig av driftssituasjon. I løpet av det siste året har imidlertid EKA Chemicals lagt ned, og det har også vært reduksjoner i driften ved noen av bedriftene ved MIP. I dette kapittelet presenteres dagens energisystem i Rana, inndelt etter henholdsvis infrastruktur, energibruk og –tilgang. Det gis også en oversikt over energibalansen i kommunen.
Lokale energiutredninger Rana kommune 14 4.1 Infrastruktur for energi 4.1.1 Elektrisitetsnett Generelt Elektrisitetsnettet kan deles inn i tre nivåer: sentralnett (landsdekkende hovedlinjer), regionalnett (hovedlinjene i regionen) og distribusjonsnett (lokalt nett). Se ordliste i vedlegg for nærmere forklaring. Distribusjonsnettet deles igjen inn i henholdsvis høyspent- og lavspentnett. I denne utredningen er det hovedsakelig sett på distribusjonsnett, og først og fremst høyspent distribusjonsnett. Høyspente kraftledninger, med spenning over 1000 V (1 kV), kan ikke bygges og drives uten konsesjon. Norge er delt inn i områder hvor kun én netteier i hvert slikt område er såkalt områdekonsesjonær. Denne kan innenfor rammen av en områdekonsesjon bygge og drive elektriske anlegg for fordeling av elektrisk energi med spenninger til og med 22 kV. Dette vil si at NVE har tildelt netteieren retten til selv å foreta saksbehandlingen ved bygging og drift av disse anleggene. Områdekonsesjonen gjelder bare for kraftledninger som distribuerer elektrisk energi, ikke for kraftledninger som går fra et kraftverk og frem til et tilknytningspunkt i nettet (såkalt produksjonsanlegg). For høyspente kraftledninger som ikke kan bygges og drives innenfor rammen av en områdekonsesjon (dvs. overføringsanlegg med spenning over 22 kV, samt produksjonsanlegg), må områdekonsesjonær søke NVE om egen anleggskonsesjon i hvert tilfelle. Distribusjon av elektrisitet i Rana kommune Distribusjonsnettet (fordelingsnettet) i Rana kommune er forsynt fra transformatorstasjonene Svabo, Gullsmedvik og Storforshei, samt fra kraftstasjonene Langvatn, Reinforsen, Sjona og Ildgrubforsen. I tillegg er det bygd enkelte små kraftverk i kommunen som forsyner inn i distribusjonsnettet. Disse er nærmere omtalt i kap. 4.4.1. Høyspent distribusjonsnett I Mo sentrum og i boligfelter består høyspente distribusjonsnettet stort sett av kabel (11 kV og 22 kV). Utenfor tettbebygde strøk består det i all hovedsak bestå av luftnett (stort sett 22 kV). Et oversiktskart er vist i figur 4.1. Lavspent distribusjonsnett Det lavspente distribusjonsnettet består også av både kabel- og luftnett, avhengig av byggeår og beliggenhet. I tettbebyggelse og boligfelt består nyere lavspentnett av kabel. For nyere anlegg er spenningen normalt 400 V, mens den for øvrig er 230 V. I 400 V-anlegg er kundens anlegg tilkoblet mellom fase og nøytralleder, slik at spenningen hos denne uansett blir 230 V. På enkelte linjestrekninger benyttes 1000 V for å minske overføringstap og spenningsfall, men kundene er ikke direkte tilknyttet dette spenningsnivået (se neste avsnitt).
Page 1 and 2: Lokal energiutredning 2009 Rana kom
Page 3 and 4: Lokale energiutredninger Rana kommu
Page 13: Lokale energiutredninger Rana kommu
Page 65 and 66:
Lokale energiutredninger Rana kommu
Page 67 and 68:
Page 69 and 70:
Page 71 and 72:
Page 73 and 74:
Page 75 and 76:
Page 77 and 78:
Page 79 and 80:
Page 81 and 82:
Page 83 and 84:
Page 85:
show all

Lokal energiutredning Rana kommune - Helgelandskraft

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?