Lokal energiutredning Rana kommune - Helgelandskraft
Lokal energiutredning Rana kommune - Helgelandskraft
Lokal energiutredning Rana kommune - Helgelandskraft
You also want an ePaper? Increase the reach of your titles
YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.
<strong>Lokal</strong>e <strong>energiutredning</strong>er<br />
<strong>Rana</strong> <strong>kommune</strong> 67<br />
6 Mulige framtidige energikilder<br />
6.1 Utnyttelse av lokale energiressurser<br />
I kapittel 4.4.3 beskrev vi energiressurser i <strong>Rana</strong> <strong>kommune</strong> som pr. i dag ikke er utnyttet til<br />
energiforsyning. Kapittel 5.4 viste forventet fremtidig energiproduksjon i løpet av de<br />
nærmeste årene. Her ser vi på hvilke muligheter som finnes for å utnytte mer av de lokale<br />
energiressursene, evt. på noe lengre sikt.<br />
Økt uttak av spillvarme fra industri<br />
Det finnes store mengder spillvarme tilgjengelig i <strong>Rana</strong>, særlig fra bedriftene innenfor Mo<br />
Industripark. Fesil, Celsa og Ruukki slipper ut til sammen ca. 1 200 GWh i form av avgasser,<br />
og ca. 200 GWh i form av kjølevann (20 – 40°C). Mo Fjernvarme distribuerer pr. i dag ca. 60<br />
GWh av dette som fjernvarme. I kap. 4.4.3. antok vi at et sted mellom 200 GWh og 450 GWh<br />
industriell spillvarme er teknisk utnyttbart pr. år i <strong>Rana</strong>. Dersom et termisk kraftverk blir<br />
realisert, vil en betydelig andel av dette potensialet være realisert. Et evt. økt uttak utover<br />
dette vil avhenge av bl.a. temperatur på spillvarmen og teknisk løsning.<br />
Vannkraft<br />
Som beskrevet i kap. 4.4.3 er det kartlagt et potensiale på ca. 700 GWh/år for vannkraft i<br />
<strong>Rana</strong>, men det reelle potensialet kan være enda større enn dette. For det første kan endrede<br />
lønnsomhetskriterier tilsi et større potensial for små kraftverk, og for det andre er det for<br />
større kraftverk kun inkludert konkrete planer som er kjente pr. i dag. Hvor mye som vil<br />
kunne bygges ut i praksis avhenger blant annet av nettkostnader på de aktuelle stedene.<br />
Bioenergi<br />
Som nevnt har det tidligere vært vurdert å bygge det en varmesentral på Selfors med<br />
bioenergi (pellets) som hovedkilde. Planen var at pellets skulle leveres fra Sverige, hvor<br />
denne energikilden utnyttes i stor skala. Disse planene ble skrinlagt.<br />
<strong>Rana</strong> er imidlertid en stor skog<strong>kommune</strong>, og man kan tenke seg produksjon av pellets eller<br />
flis lokalt. Pelletsproduksjon krever en del investeringer, mens flis kan produseres som<br />
biprodukt i skogbruket til en svært lav pris (se tabell C.1 i vedlegg C). Til gjengjeld er ofte<br />
leveringssikkerheten for dårlig ved slik produksjon.<br />
Det vil kunne være et betydelig marked for pellets i større enkeltbygg som i dag har<br />
oljefyring, samt i husholdninger, som erstatning for vedfyring.<br />
Avfall<br />
Pr. i dag utnyttes noe deponigass fra til oppvarming på HAFs eget område på Røssvoll, og det<br />
vurderes planer om strømproduksjon fra deponigassen (se kap. 5.4.1). HAF vurderer også å<br />
bygge et avfallsforbrenningsanlegg på Mo (se kap. 5.4.2).<br />
I tillegg til planene hos HAF har også Nord-Norsk EnergiGjenvinning (NNEG) vurdert et<br />
avfallsgjenvinningsanlegg med produksjon av energi, blant annet levert som brenngass til<br />
erstatning for fyringsolje i prosessindustrien ved MIP.
Change language