Lokal energiutredning Rana kommune - Helgelandskraft
Lokal energiutredning Rana kommune - Helgelandskraft
Lokal energiutredning Rana kommune - Helgelandskraft
Create successful ePaper yourself
Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.
<strong>Lokal</strong>e <strong>energiutredning</strong>er<br />
<strong>Rana</strong> <strong>kommune</strong> 44<br />
Siden hovedenergikilden til fjernvarmen er spillvarme, vil det kun være spissfyringen som gir<br />
netto utslipp. Vi har fått oppgitt at totalt levert varme i 2008 var ca. 56 GWh, hvorav 2,8 GWh<br />
var fra spisfyring.<br />
Vi antar at ca. 30 % av den leverte varmen erstatter elektrisitet. Dette vil da inkludere nye<br />
bygg som tilkobles fjernvarmeanlegget, der vi antar at energikilden ellers stort sett ville<br />
vært elektrisitet. For den andelen som erstatter fossile brensler antar vi at fyrkjelene i<br />
enkeltbygg har en virkningsgrad på 75 % i gjennomsnitt.<br />
Utfra dette finner vi at ca. 39 GWh fra fossile brensler erstattes av fjernvarme. Ved å anta et<br />
CO 2 -utslipp på 250 tonn/GWh, finner vi at utslippsreduksjonen blir ca. 13 000 tonn/år.<br />
Av den andelen som erstatter elektrisitet antar vi at ca. 2,5% er importert kullkraft. Dette er<br />
et nokså grovt estimat, da andelen varierer en del fra år til år. For denne energimengden<br />
antar vi et CO 2 -utslipp på 460 tonn/GWh, noe som gir en utslippsreduksjon på ca. 200<br />
tonn/år.<br />
Ved å legge sammen disse to bidragene får vi den totale utslippsreduksjonen som følge av<br />
fjernvarmen. Men så må vi trekke fra utslippet som skyldes spissfyring til fjernvarmen. Med<br />
forutsetningene nevnt over blir dette ca. 200 tonn/år. Dermed sitter vi igjen med et estimat<br />
for netto utslippsreduksjon pr. år på ca. 13 000 tonn. Vi har sammenlignet dette med<br />
beregninger gjort av BKK i Bergen, og finner god overensstemmelse med deres tall [14].<br />
Produksjon av annen energi som ikke inngår i fjernvarmen<br />
Den CO-rike brenngassen som produseres ved anlegget til Rio Doce Manganese Norway i Mo<br />
Industripark utgjør ca. 200 – 300 GWh/år. Bare 7 GWh av dette brukes som spissfyring i<br />
fjernvarmeanlegget, mens resten utnyttes ved bedrifter på industriområdet.<br />
EKA Chemicals har lagt ned sin virksomhet siden forrige utgave av <strong>energiutredning</strong>en, De<br />
hadde hydrogengass som et biprodukt av sin produksjon, og denne gassen ble brukt som en<br />
energikilde, både ved EKA selv og ved bedrifter i Mo Industripark. Den utgjorde ca. 100<br />
GWh/år. EKA solgte også ca. 1 GWh varmeenergi til kunder i nærheten gjennom sitt<br />
«nærvarmenett», men dette nettet er tatt inn som en del av nettet til Mo Fjernvarme.<br />
Ved Helgeland Avfallsforedling (HAF) utnyttes deponigass til egen oppvarming på Røssvollhei<br />
avfallsplass.<br />
Det kommer stadig flere varmepumper i drift, både i bolighus og i større bygg. Særlig er det<br />
installert et stort antall luft-til-luft-varmepumper de senere årene. Vi har imidlertid ingen<br />
oversikt over utbredelsen av disse.<br />
Det produseres varmeenergi i enkeltbygg, fra henholdsvis olje, gass og ved. Når det gjelder<br />
ved vil noe kunne betraktes som lokal produksjon, i form av hogst innenfor <strong>kommune</strong>n.<br />
Dette er vanskelig å sette tall på, men vi har laget et estimat som er presentert i forbindelse<br />
med energibalansen for <strong>kommune</strong>n, i kap. 4.5.