Lokal energiutredning Rana kommune - Helgelandskraft
Lokal energiutredning Rana kommune - Helgelandskraft
Lokal energiutredning Rana kommune - Helgelandskraft
You also want an ePaper? Increase the reach of your titles
YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.
<strong>Lokal</strong>e <strong>energiutredning</strong>er<br />
<strong>Rana</strong> <strong>kommune</strong> 53<br />
5.2 Prognoser for stasjonær energibruk<br />
5.2.1 Større bedrifter<br />
Vi presenterer her separate prognoser og planer for bedrifter når dette er kjent, der vi<br />
vektlegger bedrifter med vesentlig energiforbruk (elektrisk eller annet), eller hvor det kan<br />
forventes vesentlige endringer i forbruk eller energikilder.<br />
Vi har imidlertid ikke fått oppgitt konkrete planer som tilsier vesentlige endringer i<br />
energiforbruk eller -kilder for de største bedriftene. I <strong>Rana</strong> domineres forbruket av noen få<br />
kraftkrevende industribedrifter, først og fremst Ruukki, Celsa, Fundia og Rio Doce<br />
Manganese ved Mo Industripark, og dessuten <strong>Rana</strong> Gruber.<br />
Siden forrige utgave av utredningen har EKA Chemicals lagt ned sin virksomhet, og Ruukki<br />
har foretatt innskrenkninger.<br />
Da kraftpriser utgjør en vesentlig del av de økonomiske rammene for den kraftkrevende<br />
industrien, er den framtidige utviklingen av industrien i <strong>Rana</strong> avhengig av hvordan<br />
industrikraftmarkedet vil utvikle seg. Også finanskrisen har bidratt til større usikkerhet<br />
omkring industrien.<br />
I tillegg er HAFs planer om et evt. avfallsforbrenningsanlegg, samt planene om et evt.<br />
termisk kraftverk ved MIP, avhengig av industrien og dermed av deres økonomiske<br />
rammebetingelser.<br />
På grunn av denne usikkerheten har vi i forbindelse med Kraftsystemutredning for<br />
Helgeland behandlet all større industri under ett, der vi opererer med et maksimums- og et<br />
minimumsscenario. Her har vi antatt at maksimumsscenario er tilnærmet status quo, mens<br />
det for minimums-scenariet er antatt at industrivirksomheten i <strong>Rana</strong> reduseres betydelig:<br />
1. Maksimum: Svak nedgang fra ca. 280 MW effektforbruk i 2008 til ca. 260 MW i 2025,<br />
og svak økning i energiforbruket fra ca. 1800 GWh/år de siste årene til knapt 1900<br />
GWh/år i 2025.<br />
2. Minimum: Effektreduksjon til 140 MW f.o.m. 2013 og nedgang i samlet energiforbruk<br />
til ca. 1000 GWh fra omtrent samme tidspunkt.<br />
NB: Vi understreker at dette er tenkte scenarier som skal anskueliggjøre en minimums- og<br />
en maksimumssituasjon, og ikke konkrete prognoser basert på faktiske opplysninger fra<br />
industrien.<br />
Det er omfattende planer om vind- og vannkraftutbygging i regionen, både i <strong>Rana</strong> og i Salten.<br />
Dette betyr at det vil bli nødvendig å overføre mer av den lokale elektrisitetsproduksjonen via<br />
sentralnettet, til andre deler av landet. Dersom forbruket ved industrien i <strong>Rana</strong> reduseres i<br />
tillegg, kan det hende at det oppstår flaskehalser i sentralnettet. Dette fordi de store<br />
kraftverkene må produsere jevnt, og man kan få store effekt-topper når alle har<br />
maksimalproduksjon samtidig.