Lokal energiutredning Rana kommune - Helgelandskraft

More documents

Recommendations

Info

Lokale energiutredninger Rana kommune 45 4.4.3 Lokale energiressurser Av de lokale energiressursene i Rana kommune som har et uutnyttet potensiale, er de antatt viktigste vist i tabell 4.8. Med «lokal ressurs» menes her enten naturressurser som befinner seg innenfor kommunen, eller biprodukter som ville ha gått tapt dersom de ikke ble utnyttet (spillvarme og gass fra industrien). Tabell 4.8: Lokale energiressurser i Rana kommune Energikilde Ca. pot. (GWh/år) Merknad Spillvarme 200 – 450 Vannkraft ca. 700 Fra NVEs kartlegging av småkraftpotensial + planer Bioenergi (ved, flis, pellets, etc) 50 – 200 Basert på regional statistikk Avfall 8 – 16 Gass fra industri ... Årlig mottak hos HAF, fordelt etter folketall pr. kommune Pr. i dag har det vært utnyttet ca. 300 – 400 GWh/år Varme fra omgivelser ... Potensial begrenset av kostnad/teknologi Vindkraft ... Ikke kartlagt Med unntak av tallene for vannkraft, hvor det også er gjort en økonomisk vurdering, er tallene i tabell 4.8 et grovt anslag av teknisk utnyttbart potensiale. De gir dermed ikke nødvendigvis et riktig bilde av hvor mye det vil være lønnsomt å utnytte. Lønnsomheten vil variere med tilgjengelig teknologi, pris på konkurrerende energikilder, mm. Vi har imidlertid presentert noen generelle tall på landsbasis i tabell C.1 i vedlegg C. Det er vanskelig å anslå hvor mye industriell spillvarme som er teknisk utnyttbar i Rana. Pr. i dag tas det ut mellom 40 og 50 GWh/år fra MIP, og det er planer om et termisk kraftverk som skal kunne produsere 200 GWh/år som elektrisitet og varme, hvorav ca. 20 GWh tas fra avfallsforbrenning. Virkningsgrad er ikke kjent, men det kan virke rimelig å anta 200 GWh/år som en nedre grense for tilgjengelig spillvarme. Det totale energiforbruket ved industrien i Rana er på ca. 2 400 GWh/år. Bare de største bedriftene på MIP slipper ut ca. 1 400 GWh/år i form av avgasser og kjølevann. Bellona [15] antar at så mye som en tredjedel av industriell spillvarme kan være utnyttbar fram til 2020. Legger vi dette til grunn, får vi et potensiale i Rana på mer enn 450 GWh/år. Vi har i tabell 4.8 presentert et potensial for økt utnyttelse der dette tallet er brukt som øvre grense, mens planlagt produksjon fra termisk kraftverk er satt som nedre grense. Når det gjelder potensialet for vannkraft er det vanskelig å anslå hvor mye som er teknisk mulig å utnytte. Vi har i stedet tatt utgangspunkt i NVEs kartlegging av potensial for små kraftverk (2004), som ga et potensial på ca. 480 GWh/år for Rana kommune. Det er da tatt med mulige kraftutbygginger der utbyggingskostnaden er antatt å være inntil 5 kr/kWh,
Lokale energiutredninger Rana kommune 46 inkludert potensialet i samlet plan [16]. På den ene siden har kriteriene for lønnsomhet blitt bedre siden kartleggingen, blant annet pga. bedre teknologi, men på den annen side var kostnadene for nettilknytning ikke tatt med. Kartleggingen for Helgeland er presentert pr. kommune i kapittel 5.4.1. NVE arbeider med en ny kartlegging, med mer nøyaktige og oppdaterte tall. En senere kartlegging utført av HK, der hvert enkelt vassdrag ble vurdert nærmere, kom fram til et potensial på ca. 450 GWh/år. I tabell 4.8 har vil likevel lagt til grunn NVEs kartlegging, men trukket fra de drøyt 40 GWh som er bygd ut etter at denne ble gjennomført. Til gjengjeld har vi lagt til kjente konkrete planer for større kraftverk, på tilsammen ca. 270 GWh. Det er anslått et uutnyttet bioenergi-potensial i Norge på ca. 30 000 GWh/år [17]. Utfra statistikk over økonomisk drivverdig skog i Nordland, samt dagens avvirkning i kommunene, har vi anslått et uutnyttet energipotensial fra skog i Rana på 50 – 200 GWh/år. I følge Enovas Varmestudie 2003 [18] antas et energipotensiale på melom 3 000 og 6 000 GWh/år fra den totale mengden avfall i landet som legges på deponi (ca. 1,5 mill. tonn i 2002). Vi antar at ca. 4 000 tonn av avfallet levert til HAF årlig kommer fra Rana kommune, noe som tilsvarer en energimengde på mellom 8 og 16 GWh/år. Vi gjør oppmerksom på at en del av dette potensialet utnyttes allerede, men det avfallet som går til forbrenning blir fraktet til Heimdal utenfor Trondheim, der det brukes som brensel i en større varmesentral. Bare en liten del av avfallet utnyttes lokalt i kommunen (deponigass til oppvarming ved HAFs eget anlegg, se kap. 4.4.2). Gass som er et biprodukt fra industrien utnyttes allerede som en energikilde (fra EKA Chemicals og RDMN). EKA Chemicals er nå lagt ned, slik at deres bidrag (ca. 100 GWh/år) frafaller. Det er imidlertid ikke kjent hvorvidt det er et potensial for økt utnyttelse av dette i kommunen. Når det gjelder varme fra omgivelser (sjø, grunn, luft), vil det ikke være selve energitilfanget som begrenser det utnyttbare potensialet, men tekniske og økonomiske forhold knyttet til varmepumper og tilhørende teknologi, samt lokale forhold. Vi har derfor ikke oppgitt noe potensial for disse energiressursene. For kystkommunene på Helgeland har vi estimert et vindkraftpotensial med utgangspunkt i en landsdekkende kartlegging og bruk av NVEs vindatlas [19]. Vi har ikke beregnet noe slikt potensial for de øvrige kommunene på Helgeland, men det begynner å bli en del planer om større vindmølleparker lokalisert i fjellområder (bl.a. på Sjonfjellet og i Vefsn), noe som i såfall kan bety et betydelig vindkraftpotensial også i enkelte områder i "indre strøk". Den planlagte vindmølleparken på Sjonfjellet (se kap. 5.4.1) vil delvis kunne komme innenfor Rana kommune, og det kan være en stort potensial ellers i kommunen også, selv om vi altså mangler tall pr. i dag.
Page 1 and 2: Lokal energiutredning 2009 Rana kom
Page 3 and 4: Lokale energiutredninger Rana kommu
Page 45: Lokale energiutredninger Rana kommu
Page 85: Lokale energiutredninger Rana kommu

Lokal energiutredning Rana kommune - Helgelandskraft

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?