Lokal energiutredning Rana kommune - Helgelandskraft

More documents

Recommendations

Info

Lokale energiutredninger Rana kommune 43 4.4.2 Annen energiproduksjon Spillvarme Produksjonsanlegget for fjernvarme på Mo er lokalisert i Mo Industripark. Anlegget er basert på spillvarme fra røykgass ved Fesil Rana Metall KS og fra kjølevann ved Ruukki Profiler AS. I tillegg brukes gass og olje til spissfyring og reserve. Totalt leveres ca. 60 GWh pr. år til fjernvarmeanlegget, hvorav ca. 10 % går bort i tap i rørnettet. Hoveddelen av anlegget ble bygd i 1985 av Norsk Jernverk AS (produksjons- og distribusjonsanlegg i industriparken), mens HelgelandsKraft AS sto for utbyggingen av distribusjonsanlegget i Mo sentrum. I 1999 ble selskapet Mo Fjernvarme AS dannet, og disse kjøpte ut anleggsmidlene. Mo Fjernvarme AS står i dag som eier og driver av fjernvarmevirksomheten i Mo i Rana. Varme tas ut av røykgassen fra Fesil Rana Metalls ferrosilisiumsproduksjon, vha. en røykrørs-kjel. Kjelen har en effekt på ca. 10 MW, og overfører energien gjennom en varmeveksler . Det leveres årlig 40 – 45 GWh til fjernvarmeanlegget fra røykgassen. Energi fra Ruukkis produksjonsanlegg tas ut gjennom varmeveksling med kjølevann fra bedriftens emneovn. Kjølevannet leverer ca. 6 – 10 GWh til fjernvarmeanlegget. Som reserve og spissfyring er anlegget forsynt med to kjeler som kan fyres med CO-rik brenngass eller fyringsolje. Kjelene har en effekt på ca. 10 MW hver, og dekker opp ca. 3 – 6 GWh/år av fjernvarmen på Mo. CO-rik brenngass produseres ved Rio Doces anlegg for manganproduksjon, som ligger i industriparken. Brenngassen brukes også som energikilde for øvrige bedrifter ved MIP. Anlegget styres i dag fra energisentralen ved Mo Industripark, og overvåkes på helkontinuerlig skift. Figur 4.27: Røykgassvarmen fra renseanlegget til Fesil Rana Metall er en av hovedkildene til l fjern-varmen i Mo i Rana. Når fjernvarme erstatter fyring med fossile brensler i enkeltbygninger, reduseres CO 2 - utslippene. Størrelsen på denne reduksjonen avhenger for det første av hvilke energikilder fjernvarmen hentes fra, og dessuten av hvor stor andel av fjernvarmen som faktisk erstatter fossile brensler, og hvor mye som erstatter elektrisitet. Men også den andelen som erstatter elektrisitet kan gi reduserte CO 2 -utslipp, da en viss andel av strømforbruket i Norge dekkes av import, hovedsakelig fra dansk kullkraft. Noe av fjernvarmen vil også erstatte vedfyring, men vi antar at denne andelen er liten, og ser bort fra dette her.
Lokale energiutredninger Rana kommune 44 Siden hovedenergikilden til fjernvarmen er spillvarme, vil det kun være spissfyringen som gir netto utslipp. Vi har fått oppgitt at totalt levert varme i 2008 var ca. 56 GWh, hvorav 2,8 GWh var fra spisfyring. Vi antar at ca. 30 % av den leverte varmen erstatter elektrisitet. Dette vil da inkludere nye bygg som tilkobles fjernvarmeanlegget, der vi antar at energikilden ellers stort sett ville vært elektrisitet. For den andelen som erstatter fossile brensler antar vi at fyrkjelene i enkeltbygg har en virkningsgrad på 75 % i gjennomsnitt. Utfra dette finner vi at ca. 39 GWh fra fossile brensler erstattes av fjernvarme. Ved å anta et CO 2 -utslipp på 250 tonn/GWh, finner vi at utslippsreduksjonen blir ca. 13 000 tonn/år. Av den andelen som erstatter elektrisitet antar vi at ca. 2,5% er importert kullkraft. Dette er et nokså grovt estimat, da andelen varierer en del fra år til år. For denne energimengden antar vi et CO 2 -utslipp på 460 tonn/GWh, noe som gir en utslippsreduksjon på ca. 200 tonn/år. Ved å legge sammen disse to bidragene får vi den totale utslippsreduksjonen som følge av fjernvarmen. Men så må vi trekke fra utslippet som skyldes spissfyring til fjernvarmen. Med forutsetningene nevnt over blir dette ca. 200 tonn/år. Dermed sitter vi igjen med et estimat for netto utslippsreduksjon pr. år på ca. 13 000 tonn. Vi har sammenlignet dette med beregninger gjort av BKK i Bergen, og finner god overensstemmelse med deres tall [14]. Produksjon av annen energi som ikke inngår i fjernvarmen Den CO-rike brenngassen som produseres ved anlegget til Rio Doce Manganese Norway i Mo Industripark utgjør ca. 200 – 300 GWh/år. Bare 7 GWh av dette brukes som spissfyring i fjernvarmeanlegget, mens resten utnyttes ved bedrifter på industriområdet. EKA Chemicals har lagt ned sin virksomhet siden forrige utgave av energiutredningen, De hadde hydrogengass som et biprodukt av sin produksjon, og denne gassen ble brukt som en energikilde, både ved EKA selv og ved bedrifter i Mo Industripark. Den utgjorde ca. 100 GWh/år. EKA solgte også ca. 1 GWh varmeenergi til kunder i nærheten gjennom sitt «nærvarmenett», men dette nettet er tatt inn som en del av nettet til Mo Fjernvarme. Ved Helgeland Avfallsforedling (HAF) utnyttes deponigass til egen oppvarming på Røssvollhei avfallsplass. Det kommer stadig flere varmepumper i drift, både i bolighus og i større bygg. Særlig er det installert et stort antall luft-til-luft-varmepumper de senere årene. Vi har imidlertid ingen oversikt over utbredelsen av disse. Det produseres varmeenergi i enkeltbygg, fra henholdsvis olje, gass og ved. Når det gjelder ved vil noe kunne betraktes som lokal produksjon, i form av hogst innenfor kommunen. Dette er vanskelig å sette tall på, men vi har laget et estimat som er presentert i forbindelse med energibalansen for kommunen, i kap. 4.5.
Page 1 and 2: Lokal energiutredning 2009 Rana kom
Page 3 and 4: Lokale energiutredninger Rana kommu
Page 43: Lokale energiutredninger Rana kommu
Page 85: Lokale energiutredninger Rana kommu

Lokal energiutredning Rana kommune - Helgelandskraft

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?