Lokal energiutredning Rana kommune - Helgelandskraft

More documents

Recommendations

Info

Lokale energiutredninger Rana kommune 59 med prosjekter som er antatt å være inntil 10 MW, men som i praksis blir realisert med en større ytelse enn dette. Vær også oppmerksom på at kartleggingen ble utarbeidet før det ble bestemt at Vefsna skulle vernes. Det betyr at potensialet for kommunene Hattfjelldal, Grane og Vefsn antakelig skal reduseres en del. Hvor stor reduksjonen blir er vanskelig å anslå, da det likevel kan tenkes at små kraftverk (mindre enn 1 MW) kan tillates utbygd i sideelver. NVE har senere gjort et estimat av effektpotensial som antyder en kraftig reduksjon i Grane (ca. 80%) og Hattfjelldal (ca. 50%), mens potensialet i Vefsn får en noe mindre reduksjon (ca. 20 %). Til gjengjeld foreligger det omfattende planer om kraftutbygging i Hattfjelldal der ytelsene er over 10 MW, og som ikke berøres av vernet. I figur 5.4 har vi vist en oversikt i GWh/år over små kraftverk som er utbygd siden kartleggingen, samt de som er planlagt pr. i dag. Planene er inndelt i to grupper: • Prosjekter som allerede er innvilget, samt de som er konsesjonssøkt eller meldt til myndighetene. • Øvrige planer, som det pr. i dag bare er informert om til HelgelandsKraft Nett (forespørsel om tilknytning). Den første gruppen er altså de mest konkrete prosjektene, men det vil naturligvis være noen av disse som enten ikke får konsesjon eller som vil kunne bli skrinlagt av andre grunner. På den annen side er det en god del av prosjektene i den andre gruppen som er rimelig konkrete. Rana Hemnes 49 % (62 %) 108 % (164 %) Utbygd Nesna Dønna 0 % 89 % Innvilget, søkt, meldt Hattfjelldal 25 % (96 %) Øvrige planer Grane 4 % Vefsn 53 % Leirfjord 50 % (78 %) Alstahaug 0 % Herøy Vevelstad 26 % Vega Brønnøy 63 % (78 %) Sømna 90 % 0 50 100 150 200 250 300 350 400 450 500 550 Produksjon (GWh/år) Figur 5.4: Produksjon pr. kommune, utbygde og planlagte små kraftverk
Lokale energiutredninger Rana kommune 60 I figur 5.4 er det dessuten oppgitt i prosent hvor stor andel av det kartlagte potensialet som vil bli realisert dersom man legger sammen alle utbygde og planlagte prosjekter med ytelse opp til 10 MW. I noen av kommunene finnes det også planer om kraftverk med ytelse på mer enn 10 MW. Disse er ikke med i søylediagrammet, men det er oppgitt i parantes (blå tall) hvor stor del av det kartlagte potensialet den totale utbyggingen utgjør dersom også disse prosjektene inkluderes. Legg ellers merke til at i Rana kommune utgjør utbygde og planlagte kraftverk til sammen mer enn NVEs kartlagte potensial, selv når kun prosjekter inntil 10 MW tas med. HelgelandsKraft Nett har utarbeidet en mer detaljert oversikt over energipotensialet for små vannkraftverk i Rana, der det også er estimert et potensial for de enkelte vassdrag. Dette er gjort på oppdrag fra Rana kommune. Myndighetene anbefaler at tilsvarende oversikter utarbeides for andre kommuner med betydelig energipotensial for små vannkraftverk. NVE planlegger for øvrig å utarbeide en oppdatert og mer detaljert kartlegging, der det også justeres for at lønnsomhetsgrensene har endret seg (pga. økte energipriser, etc). Disse endringene kan dermed tilsi et høyere potensial enn nevnt over. Også ny teknologi kan øke det lønnsomme utbyggingspotensialet. På den annen side er det i kartleggingen fra 2004 ikke tatt hensyn til kostnader for netttilknytning. Når disse kostnadene tas med vil det en del steder kunne bidra til å redusere potensialet for lønnsom utbygging. Vi minner også om Nordland Fylkeskommunes fylkesdelsplan om små vannkraftverk [4] som vil kunne være med å bestemme hvor stor del av potensialet som kan realiseres. I fylkesdelsplanen utredes dessuten nettkapasitet. Også NVE har begynt å se på en kommunevis kartlegging av nettkapasitet. En bedre oversikt over dette, der hele regionen sees i sammenheng, vil kunne gi et mer korrekt kostnadsbilde for kraftutbyggingen. Nettkapasitet er den viktigste utfordringen i forbindelse med små kraftverk. Siden kraftverkene ofte er lokalisert i områder med lavt lokalt forbruk, vil det ofte være nødvendig å forsterke nettet eller bygge nytt. Det eksisterer dessuten enkelte flaskehalser i regionalnettet på Helgeland, og vi er et overskuddsområde når det gjelder effekt, med begrenset kapasitet i sentralnettet ut av regionen. Vi har dermed den situasjon at småkraftutbyggingen kan utløse behov for forsterkninger i såvel regionalnett som sentralnett. Både HelgelandsKraft og Statnett vurderer nå tiltak som kan øke kapasiteten i de overliggende nettnivåene. En annen utfordring er at et energisystem med mange små produksjonsenheter spredt utover i nettet er mer komplekst enn et system med noen få, store kraftverk. Dette krever god overvåkning og styring når det gjelder spenningsforhold, stabilitet, etc. Små kraftverk utgjør imidlertid et vesentlig bidrag til fornybar energi på landsbasis, og potensialet på Helgeland er altså meget stort (ca. 2 TWh/år). I enkelte tilfeller, når kraftverkene er lokalisert nært større lastuttak, kan lokal produksjon dessuten bidra til å redusere elektriske tap i nettet.
Page 1 and 2:
Lokal energiutredning 2009 Rana kom
Page 3 and 4:
Lokale energiutredninger Rana kommu
Page 5 and 6:
Page 7 and 8:
Page 9 and 10: Lokale energiutredninger Rana kommu
Page 59: Lokale energiutredninger Rana kommu
Page 85: Lokale energiutredninger Rana kommu
show all

Lokal energiutredning Rana kommune - Helgelandskraft

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?