BRUK PENGENE PÃ DEG SELV! GJENOPPRETT ... - Seniorsaken

More documents

Recommendations

Info

HELSE SMERTE Seks av ti nordmenn har smerter i en eller annen form. Fire av ti betegner smertene som sterke. Hos to av ti er smertene så sterke at de har ønsket å ta sitt eget liv. Kronisk smerte er et alvorlig samfunnsproblem. Seniorer og eldre er hardt rammet. “Smertereformen” gir håp til en forsømt pasientgruppe. Smerte – når du nesten ikke holder ut lenger Intervju med dr. Pål G. Nord, Pfizer Tekst: Dag Bredal HVA ER SMERTE? IASP (International Association for the Study of Pain) definerer smerte slik: “En ubehagelig sensorisk og emosjonell opplevelse som assosieres med virkelig eller potensiell vevsskade, eller beskrives som vevsskade.” – Legg merke til at definisjonen understreker at opplevelsen av smerte er både sensorisk og emosjonell, sier dr. Pål G. Nord, som arbeider med smerteproblemer for Pfizer, verdens største legemiddelfirma. “Sensorisk” er den informasjon hjernen får fra nervesystemet. “Emosjonell” dreier seg om din egen opplevelse av smerte. Det er et faktum at opplevelsen av smerte varierer fra menneske til menneske. Faktorer som påvirker smerteterskelen, er fysisk styrke, mental innstilling, kulturelle forskjeller og muligens også kjønnsforskjeller. Akutt og kronisk smerte – Vi skiller mellom akutt smerte og kronisk smerte. Akutt smerte er oftest en reaksjon på sykdom eller skade, og fungerer som en beskyttende advarsel til kroppen om å foreta seg noe som minsker skaden eller unngår forverring, forteller dr. Pål G. Nord. Akutt smerte er en fysiologisk mekanisme knyttet til nervesystemet. Nervene sier ifra hvis vi brekker et ben, får et sår, knuser vev, får en infeksjon, eller hvis skiver i ryggen trykker på en nerve. Det er akutt smerte som gjør at vi trekker hånden lynraskt tilbake etter å ha tatt på en varm kokeplate. Funksjonen til kroniske smerter er mer uklar. Ofte dreier det seg om ledsagersymptomer til kroniske tilstander som sukkersyke, kreft, HIV-infeksjon, herpesinfeksjon/helvetesild eller multippel sklerose, eller som senfølger etter slag, større skader eller amputasjoner. Noen ganger kan smerten forklares som ettervirkninger av en infeksjon, slik at smerten skriver seg fra nerveceller som har tatt skade. Kroniske smerter kommer gjerne snikende og vedvarer til tross for behandling og tilsynelatende heling. Karakteristisk for kronisk smerte er at den kan være brennende, stikkende eller skjærende og følges ofte av smerte når det aktuelle området berøres. Kronisk smerte oppfattes som en særlig plagsom smertetilstand og er assosiert med høy grad av lidelse, ikke bare på grunn av intensiteten, men også på grunn av varigheten – ettersom smerteintensiteten som oftest ikke avtar med tiden. Kroniske smerter forsterkes av angst, – SMERTE ER IKKE EN OBJEKTIV STØRRELSE. SMERTEN ER SÅ STOR SOM PASIENTEN OPPLEVER DEN. SIER HAN ELLER HUN AT DEN ER UUTHOLDELIG, ER DEN DET. depresjon og søvnproblemer, slik at det oppstår en ond sirkel. Man tåler stadig mindre, og opplevelsen av smerte forsterkes gradvis. Behandlingen Tradisjonelle smertestillende preparater gir god effekt overfor akutt smerte. Her finnes det en rekke preparater fra reseptfrie håndkjøpspreparater som “Paracet” til morfin. Problemet oppstår ved kroniske smer- 44 • SENIOR 5/05
HELSE SMERTE Fakta Rundt halvparten av dem som oppsøker lege, gjør det på grunn av smerter. 40 prosent av disse har hatt smerter i mer enn tre måneder. 6 av 10 nordmenn har smerter i en eller annen form. 4 av 10 betegner smertene som sterke. Hos 2 av 10 er smertene så sterke at de har ønsket å ta sitt eget liv. Opptil 90 prosent av kreftpasientene har sterke smerteplager i terminalstadiet. 20 prosent av den voksne befolkningen i Europa har smerter som har vart i mer enn seks måneder. 10 prosent av pasienter med kroniske smerter har behov for intensiv og spesialisert behandling. Flere alvorlige smertetilstander er under- eller feildiagnostisert. Fra undersøkelsen “Pain in Europe” ter. Her har de tradisjonelle smertestillende preparatene ofte dårlig effekt. Videre har flere av legemidlene uheldige og kanskje farlige bivirkninger ved lang tids bruk. En som har slitasjegikt kan for eksempel vanskelig finne et legemiddel som virker godt og har få bivirkninger ved langtidsbruk. – Legemiddelindustrien har fokus på problemet, og nye og bedre legemidler er under utvikling, sier dr. Pål G. Nord. Utvikling av legemidler tar imidlertid lang tid; i gjennomsnitt tar det rundt ti år og koster i størrelsesorden 5-6 milliarder kroner. Både legemiddelprodusentene og myndighetene er opptatt av å få gode medisiner uten ukjente bivirkninger ut til pasientene. Da kreves det mange og lange studier. Derfor tar det så lang tid, sier han. Et lyspunkt er at midler som brukes mot epilepsi – uten altfor alvorlige bivirkninger – har vist seg å hjelpe mot kroniske smerter også for andre pasientgrupper. Cox-2 – håpet som sviktet Legemiddelindustrien mente lenge at den hadde funnet et bedre middel mot kroniske smerter ved introduksjonen av såkalte COX-2-selektive betennelsesdempende UTVIKLING AV LEGE- MIDLER TAR LANG TID; I GJENNOMSNITT TAR DET RUNDT TI ÅR OG KOSTER I STØRRELSES- ORDEN 5-6 MILLI- ARDER KRONER. legemidler. Mens tradisjonelle, uselektive betennelsesdempende legemidler ved lang tids bruk gir risiko for blant annet magesår og lever- og nyreskader, gir “Cox-2- hemmere”, som de også kalles, ikke slike bivirkninger. Introduksjonen ble derfor sett på som et stort fremskritt. Så viste det seg at disse legemidlene ved langvarig bruk kan øke risikoen for hjerte- og karsykdommer. Noen preparater ble trukket ut av markedet. Det er forstsatt mulig å få denne typen legemidler, også på blå resept, men behovet må dokumenteres i det enkelte tilfellet. – Bivirkningene skaper et dilemma både for pasient og lege, hevder dr. Pål G. Nord. Med økende kunnskap om virk- Smertereformen Det har vært dyrt å være smertepasient i Norge. Kronisk smerte-pasienter har gjennom mange år vært nektet medisin på blå resept. Etter sterk og langvarig kritikk fra leger og pasientgrupper overfor helsevesenet, kan et 40 år gammelt løfte snart bli innfridd. 30. mai i år gikk et enstemmig Storting inn for at smertepasientene skal komme inn under blåresept-ordningen. Departementet ble pålagt å utarbeide forslag til hvordan det skal skje i praksis. Den nye ordningen kan tidligst ventes å bli vedtatt i juni 2006, selv om det kan ta lengre tid før den trer i kraft. Kronisk ninger og bivirkninger blir det stadig mer komplisert å veie legemidlenes positive effekter opp mot plager og sykdomsrisiko. Hva kan du selv gjøre? Noe kan du gjøre selv. Først og fremst kan du lære deg til å leve med smerte. Det kan gjøres gjennom fysioterapi, fysisk trening, ergoterapi, psykoterapi, akupunktur og alternativ medisin. Mange former for alternativ medisin mangler imidlertid vitenskapelig dokumentasjon på at de faktisk virker. Vi skal likevel være ydmyke for at mange pasienter føler at de har effekt av slik behandling, og at deres positive erfaringer kan bidra til at de ser lysere på tilværelsen. For det er dette det ofte dreier seg om: Å heve smerteterskelen og komme inn i en god sirkel mot bedre helse. smerte-pasienter jubler, men er fortsatt spente på utfallet. “Smertereformen” kan bety en ny hverdag for smertepasienter. Det som ligger i reformen, er blant annet at kroniske smerter sidestilles med andre alvorlige sykdommer. Det åpner for at smertepasienter skal få den samme tilgangen til medisiner på blå resept som andre pasientgrupper har hatt siden begynnelsen på sekstitallet, da blåreseptordningen, slik vi kjenner den, ble innført. SENIOR 5/05 • 45
Page 1 and 2: nummer 5 november 2005 SENIORSAKEN
Page 3 and 4: LEDER På tide med en “seniorgara
Page 5 and 6: Innhold 5.05 10 VI MÅ GJENOPPRETTE
Page 7 and 8: Nye seniorturer fra STS Solia! - st
Page 9 and 10: SENIOR 5/05 • 9
Page 11 and 12: SENIORSAKEN INTERVJU - Vi må prior
Page 13 and 14: CRUISE MED 2006 HURTIGRUTESKIPENE V
Page 15 and 16: Annonse Arcon
Page 17 and 18: RBG 10615 Er du hjertesyk eller lun
Page 19 and 20: 19 • SENIOR 5/05 SENIOR 5/05 •
Page 21 and 22: SPANIA - ditt hjem på Costa Blanca
Page 23 and 24: SENIORSAKEN FOLKEMØTENE Seniorsake
Page 25 and 26: SENIORSAKEN Drammen: Stappfullt! FO
Page 27 and 28: Få tilbake friheten - PRØV GELENK
Page 29 and 30: SENIORSAKEN FOLKEMØTENE Ottersen s
Page 31 and 32: Annonse Brazil
Page 33 and 34: SENIOR 5/05 • 33
Page 35 and 36: erfaring. Hva gjorde han? Jo, han k
Page 37 and 38: NORSK REISELIVSFORUM Langtidsferie
Page 39 and 40: Er drømmen en feriebolig ved Midde
Page 41 and 42: Trygghet i hele kjøpsprosessen Bj
Page 43: SENIOR 5/05 • 43
Page 47 and 48: Garder deg mot høye strømpriser.
Page 49 and 50: Senior 5 NK Eiendom AS har flotte l
Page 51 and 52: DEN BESTE BLE NETTOPP ENDA BEDRE Sy
Page 53 and 54: HELSE FRITID Med lisens til å drep
Page 55 and 56: Program Onsdag 30. november Kl. 14.
Page 57 and 58: STØRST OG BEST I SKANDINAVIA PÅ L
Page 59 and 60: Personlig service - det er oss! Sid
Page 61 and 62: Lei av dette? Stekeposen sikrer per
Page 63 and 64: Perfekt! - hver gang undersøkelse
Page 65 and 66: For få i arbeid I Tyskland er bare
Page 67 and 68: Kjerringa mot strømmen SIDSEL MØR
Page 69 and 70: Våre minner, betyr de noe? Forskni
Page 71 and 72: ÅPENT 10-22 (18) 795,- RING 67 10

BRUK PENGENE PÃ DEG SELV! GJENOPPRETT ... - Seniorsaken

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?