Et alternativ til dagens allmenngjøringsordning - Fellesforbundet

Det er flere viktige hensyn vi er nødt til å ta. Og de drar ikke nødvendigvis alltid i samme
retning. Er det vi gjør egnet til å begrense lønnskonkurransen? Begrenser det
arbeidsinnvandringa? Hvilke konsekvenser får det for organisasjonsgraden og
avtaledekninga i Norge? Hvilke konsekvenser får det for avtalene? Og hvilke
konsekvenser får det for forholdet vårt til arbeidere fra nye EØS-landene, og da særlig i
de baltiske landene og Polen? Det er ei kjerneoppgave for fagforeningene å arbeide for
at konkurransen på lønn skal være minst mulig. Men en strategi mot sosial dumping må
ikke ha som formål å begrense arbeidsinnvandring, og den bør utformes sånn at den
begrenser arbeidsinnvandringa minst mulig. Å begrense arbeidsinnvandringa er utafor
formålet med å drive fagforeninger. Vi driver ikke fagforeninger for norske arbeidere. Vi
driver fagforeninger for arbeidere i Norge, uansett nasjonalitet.
I ettertid kan det kanskje hevdes at Fellesforbundet har hatt en forholdsvis heldig hånd
med hvordan det har avveid disse hensynene.
Er loven diskriminerende overfor innenlandske arbeidstakere?
Et allmenngjøringsvedtak legger et felles golv for lønnskonkurransen. Innenlandske og
utenlandske arbeidstakere stilles likt. Så langt er det ingen forskjellsbehandling. Men
loven gir de utenlandske arbeidstakerne en mulighet for beskyttelse mot å være nødt til
å godta underbetaling som de innenlandske arbeidstakerne i utgangspunktet ikke har.
En allmenngjøringsbegjæring må begrunnes i at det foregår underbetaling av
utenlandske arbeidstakere. Den kan ikke begrunnes i at det foregår underbetaling av
innenlandske arbeidstakere.
Så kan det hevdes at dette er en forskjellsbehandling som er særdeles velbegrunna:
de utenlandske arbeiderne er utsatt for å bli underbetalt på en helt annen måte enn det
innenlandske arbeidstakere er. Men det er ikke fordi de er utenlandske arbeidstakere.
Ikke alle utenlandske arbeidstakere er det. Utenlandske arbeidstakere som har
kommet til Norge etter EØS-utvidelsen, har vært særlig utsatt for underbetaling. Det er
fordi de kommer fra land med et langt lavere lønnsnivå enn vårt, fordi de har kommet
sist inn i arbeidsmarkedet vårt, og fordi en del arbeidsgivere mener de kan behandle
dem som en pariakaste. Det samme kan ikke sies om alle utenlandske arbeidstakere.
Men hva med å bytte ut formålet om å beskytte utenlandske arbeidstakere med et
formål om å beskytte utsendte arbeidstakere?
Allmenngjøringsloven åpner for omvendt diskriminering. Med de begrensningene som
alt er nevnt kan vi allmenngjøre hva vi vil i tariffavtalene. Verken
utstasjoneringsdirektivet, eller dommene i sakene Laval, Rüffert og Kommisjonen mot
32