Et alternativ til dagens allmenngjøringsordning - Fellesforbundet

Ut med kravet om ”ingen forskjell”, dokumentasjonskravet og ”utlendingkravet”
Arbeidsmiljøloven sikrer arbeidstakere den samme minstebeskyttelsen når det gjelder
arbeidsvilkår langt på vei, hva enten de er innenlandske eller utenlandske, og hva
enten de er ansatt hos en innenlandsk eller utenlandsk arbeidsgiver. Men ikke når det
gjelder lønn. Dette er hovedgrunnen til at vi trenger ei ordning for allmenngjøring av
tariffavtaler.
Allmenngjøringsloven har, som vi har sett, som formål å sikre utenlandske
arbeidstakere lønns- og arbeidsvilkår som er likeverdige med de vilkår som følger av
tariffavtalen. Men loven har aldri gjort det i praksis. Ingen allmenngjøringsforskrift har
gjort det. Det har alltid vært forskjell mellom hva som følger av tariffavtalen og hva som
følger av allmenngjøringsforskriften. Det er som sagt heller ikke noe nytt i Norge at
ansatte i tariffbedrifter har bedre vilkår enn ansatte i bedrifter uten tariffavtale. Når
loven har et sånt formål, så er det ingen realitet i det, det har aldri vært det, og det bør
heller ikke bli det. Det bør være klar forskjell på de vilkårene som følger av tariffavtalen
og de som følger av en allmenngjøringsforskrift. Formålet om å sikre likeverdige vilkår
med tariffavtalens vilkår bør ut av loven. Forestillinga om at det ikke skal være noen
forskjell, bør vike for et formål om å sikre minstebeskyttelse i form av fastsetting av
likeverdige minstevilkår ved allmenngjøring av tariffavtalenes lønnsbestemmelser.
Med det kan det ikke godt hevdes at LO kan bruke loven til å gi tariffavtalene sine
generell utbredelse. Det fins da liten fare for misbruk som trengs å forebygges ved
særskilte vilkår for allmenngjøring, om det har vært noen sånn fare. Det er da ikke
samme grunn til å ha et vilkår om ”at det er dokumentert at utenlandske arbeidstakere
utfører eller kan komme til å utføre arbeid på vilkår som samlet sett er dårligere enn det
som gjelder etter landsomfattende tariffavtaler.” Dette bevistemaet blir borte, sammen
med kravet om likeverdige vilkår med tariffavtalens vilkår.
Med det forsvinner også ”utlendingvilkåret” ut av loven. Det er ikke lenger et vilkår at
det arbeider utenlandske arbeidstakere på dårligere vilkår enn tariffavtalen. Det er da
ingen særlig grunn til å beholde et formål om å sikre utenlandske arbeidstakere
likeverdige vilkår. Formålet vil være å fremme likebehandling uansett nasjonalitet. Om
loven ikke lenger har et formål om å beskytte utenlandske arbeidstakere, trengs det
heller ikke noe tilleggsformål om å beskytte innenlandske virksomheter og
arbeidstakere. Det kan også tas ut. Det plasserer forhåpentligvis loven utafor ESAs og
EFTA-domstolens rekkevidde.
57