Et alternativ til dagens allmenngjøringsordning - Fellesforbundet

tariffavtalens vilkår. Det skulle være tilstrekkelig at det ble arbeidet på vilkår som var
påviselige dårligere enn tariffavtalens vilkår.
Men det var fortsatt ikke snakk om noe dokumentasjonskrav. Det er i det hele tatt
vanskelig å finne spor av et dokumentasjonskrav i forarbeidene til loven. I
Odelstingsdebatten pekte Haakon Blankenborg (AP) på at “påviselig” ikke hadde noe
materielt innhold og at det ikke inneholdt noe krav om kvalifiserte forskjeller på norske
og utenlandske vilkår. 78 Derimot ble det fra departementets side lagt stor vekt på den
foreslåtte opplysningsplikt for arbeidsgivere. Om en arbeidsgiver ikke oppfylte
opplysningsplikten ifølge loven, skulle det trekke sterkt i retning av allmenngjøring.
I et notat som sammenfatter hovedinnholdet i lovforslaget pekte statssekretær Erik
Orskaug på at Tariffnemnda også skulle kunne treffe vedtak om allmenngjøring av eget
tiltak, forutsatt at allmenne hensyn krever det:
Dette kan f eks være aktuelt dersom ingen stor organisasjon ser seg tjent med å kreve
allmenngjøring til tross for at det i en bransje faktisk utføres arbeid på lønns- og
arbeidsvilkår som er vesentlig dårligere enn det som følger av tariffavtalene. 79
Dette viser hvor fjernt regjeringa var fra å foreslå ei ordning med et krav om at den part
som begjærte allmenngjøring måtte dokumentere at det arbeides på dårligere vilkår
enn tariffavtalens vilkår. Tariffnemnda kan altså vedta allmenngjøring uten at partene i
det hele tatt så seg tjent med det, til tross for at det ble arbeidet på vesentlig dårligere
vilkår enn tariffavtalens vilkår. Det er ikke noen mindre grunn til at Tariffnemnda skulle
kunne vedta allmenngjøring uten at den part som begjærte allmenngjøring er i stand til
å legge fram dokumentasjon av at det ble arbeidet på dårligere vilkår enn tariffavtalens
vilkår.
Da Kommunaldepartementet la fram lovforslaget i 1992, skrev Erik Orskaug følgende i
Dagens Næringsliv:
Nå er det neppe grunn til å tro at omfanget av utenlandske arbeidstakere i Norge vil bli
særlig stort, selv om det kan bli aktuelt i enkelte bransjer som bygg og anlegg og
oljevirksomheten. Selv om omfanget ikke blir så stort, er regjeringen opptatt av å kunne
sikre at EØS-avtalen ikke får utilsiktede virkninger, ved at utenlandske arbeidstakere i
Norge får uverdig lave lønninger og dårlige arbeidsforhold, noe som også kan føre til en
urimelig konkurransevridning i forhold til norske virksomheter. 80
78 Stortingsforhandlinger nr 9 11. – 27. mai for sesjonen 1992-93 s 675.
79 Notat fra Erik Orskaug til Stortingsgruppa, partikontoret, Aktuelt Perspektiv og LO, udatert.
Den samme begrunnelsen er inntatt i proposisjonen. (Ot prp nr 26 (1992-93) s 36 i.
80 Mot sosial dumping. Debattinnlegg i Dagens Næringsliv 4. desember 1992.
46