Et alternativ til dagens allmenngjøringsordning - Fellesforbundet

More documents

Recommendations

Info

norske gjennomføringa av direktivet 62 er en utsendt arbeidstaker en arbeidstaker som ”arbeider i et annet land enn det arbeidsforholdet vanligvis er knyttet til”. Begge deler kan forstås dit hen at en utsendt arbeidstaker arbeider i et annet land enn der han vanligvis arbeider for denne arbeidsgiveren. Det er også den tradisjonelle formen for utstasjonering: et utenlandsk foretak tar med seg arbeidstakerne sine, eller en del av dem, for å utføre et tidsbegrensa oppdrag utenlands. Når oppdraget er avslutta fortsetter de å arbeide for samme arbeidsgiver i hjemlandet. Men utstasjoneringsdirektivet forutsetter ikke en sånn forståelse. Det forutsetter bare ”at det foreligger et ansettelsesforhold mellom utsendingsforetaket og arbeidstakeren i utsendingsperioden”. Etter ordlyden kan en utsendt arbeidstaker være ansatt for utsendingsoppdraget. Han behøver ikke arbeide for denne arbeidsgiveren verken før eller seinere. Det er også det vanlige i dag. Utsendte arbeidstakere blir ansatt for å bli utsendt. De har aldri arbeidet for denne arbeidsgiveren i hjemlandet, og de har heller ikke noe arbeidstakerforhold til han etter at utsendingsforholdet er avslutta. Hva betyr det at et utsendingsoppdrag er tidsbegrensa? Utstasjoneringsdirektivet forutsetter videre at utsendte arbeidstakere er utsendt på et tidsbegrensa tjenesteoppdrag. Men hva er tidsbegrensa? Hvor midlertidig er midlertidig? Dette var tema i forbindelse med tilblivelsen av direktivet, uten at en da endte opp med noen bestemt tidsbegrensing. Det er igjen blitt tema i kjølvannet av Laval, og det er fra flere hold tatt til orde for at det må være ei tidsbegrensing. Det kommer jeg tilbake til. Men inntil videre betyr tidsbegrensa tidsbegrensa og ikke noe nærmere bestemt enn det. For hvem sin regning er arbeidstaker utsendt? Direktivet forutsetter etter mi mening dessuten at utsendinga skjer for arbeidsgivers regning. Direktivet opererer med tre ulike omstendigheter der det foreligger utsending av arbeidstakere. Den første er om et selskap sender arbeidstakere til en annen stat for egen regning og under egen ledelse for å utføre et entreprise- eller underentrepriseoppdrag for en oppdragsgiver her. Den andre gjelder utsending til et datterselskap. Den tredje gjelder om et selskap i egenskap av å være et 62 Arbeidsmiljøloven § 1-7(1). 37
emanningsforetak leier ut arbeidstakere til en oppdragsgiver i en annen medlemsstat. 63 I forbindelse med den første formen for utsending, som den gang var desidert viktigst, forutsettes det uttrykkelig at utsendinga foregår for arbeidsgivers regning og under arbeidsgivers ledelse. 64 Det samme er ikke gjentatt i forbindelse med den andre og tredje formen. Grunnen er kanskje at det er typisk for utleie at de utsendte arbeidstakerne arbeider under innleievirksomhetens ledelse, og at det er opp til avtalepartene hvordan de innretter seg med hensyn til hvem som skal dekke reise- og oppholdskostnadene for leiearbeiderne. Og det samme som gjelder ellers, gjelder for utsending innafor konsern. Det er uansett ikke de utsendte arbeidstakerne som skal dekke utgiftene i forbindelse med utsendinga. Det fins en annen bestemmelse i direktivet som støtter en sånn forståelse. Direktivet pålegger medlemsstatene å sikre utsendte arbeidstakere den samme minstebeskyttelsen som de innenlandske arbeidstakerne har hva angår lønn. Hva som er minstelønn er opp til medlemsstatene å bestemme. 65 Men det overlates ikke fullt og helt til medlemsstatene. Ytelser som gjelder spesielt for utsendinga, skal betraktes som en del av minstelønna, med mindre de betales som refusjon av utgifter som faktisk er påløpt på grunn av utsendinga, for eksempel reiseutgifter, kost og losji. 66 Arbeidsgiver kan altså ikke regne utgifter til reiser, kost og losji inn i den minstelønna han plikter å betale etter arbeidsstatens regler. Dette var tema i saka Kommisjonen mot Tyskland (2005). 67 Saka var anlagt av EUkommisjonen. Kommisjonen mente at Tyskland krevde at utenlandske tjenesteytere skulle betale mer enn allmenngjort minstelønn, for så vidt som en ikke anerkjente alle 63 Det kan stilles spørsmål om hva som er hensikten med denne tredelinga. Det har kanskje vært meninga å gjøre klart at ingen av disse formene for utstasjonering faller utafor direktivets virkeområde. En kanskje utilsikta konsekvens er at utleie av arbeidstakere fra foretak som ikke er bemanningsforetak faller utafor direktivets virkeområde. 64 “This Directive shall apply to the extent that the undertakings referred to in paragraph 1 take one of the following transnational measures: (a) post workers to the territory of a Member State on their account and under their direction, under a contract concluded between the undertaking making the posting and the party for whom the services are intended, operating in that Member State… (Rådsdirektiv 96/71/EF, artikkel 1-3). Mi utheving. 65 Rådsdirektiv 96/71/EF artikkel 3-1. 66 Rådsdirektiv 96/71/EF artikkel 3-7. 67 C-341/02. Se Rapport til Fellesforbundet mai 2005 s 28-29 og s 75-78. 38
Page 1 and 2: Kjell Asbjørn Skjærvø Et alterna
Page 4: Innhold Forord 5 Innledning 7 Krave
Page 7 and 8: ført til at det store flertallet b
Page 9 and 10: Hovedinnholdet i forslaget er som f
Page 11 and 12: LO mente at tariffavtalens bestemme
Page 13 and 14: hvert også tema. Kommunal- og arbe
Page 15 and 16: arbeidsplasser til arbeidstakere fr
Page 17 and 18: Fellesforbundet ville i utgangspunk
Page 19 and 20: Sture, Kårstø og Melkøya. Dessut
Page 21 and 22: konkurransevridning til ulempe for
Page 23 and 24: formålsbestemmelsen som at det er
Page 25 and 26: For vårt formål kan det være bed
Page 27 and 28: II Lovens ”utlendingformål” og
Page 29 and 30: hjem, hilsen norsk fagbevegelse”,
Page 31 and 32: av allmenngjøring. Men først fors
Page 33 and 34: Det er flere viktige hensyn vi er n
Page 35 and 36: mellom var små. Det har forandra s
Page 37: fra utenlandske bemanningsforetak k
Page 41 and 42: Bestemmelsens siste ledd innebærer
Page 43 and 44: edre. 72 Arbeidsgiver kan ikke avko
Page 45 and 46: formålet med den. ESA har ikke tat
Page 47 and 48: tariffavtalens vilkår. Det skulle
Page 49 and 50: tariffavtalens vilkår, etter nemnd
Page 51 and 52: allmenngjøring legge fram dokument
Page 53 and 54: epresenterer en i utgangspunktet u
Page 55 and 56: gjennomsnittet i bransjen. Tariffne
Page 57 and 58: IV Forslag Allmenngjøringsordninga
Page 59 and 60: Begrensninger i hva i tariffavtalen
Page 61 and 62: Lov om allmenngjøring av tariffavt
Page 63 and 64: Hva med utgifter til reiser, kost o
Page 65 and 66: gir de arbeidstakerne som er omfatt
Page 67: vurderingstemaet ved videreføring

Et alternativ til dagens allmenngjøringsordning - Fellesforbundet

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?