Et alternativ til dagens allmenngjøringsordning - Fellesforbundet
Et alternativ til dagens allmenngjøringsordning - Fellesforbundet
Et alternativ til dagens allmenngjøringsordning - Fellesforbundet
You also want an ePaper? Increase the reach of your titles
YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.
Hva med å ta utlendingkravet ut av loven?<br />
Det gjenstår da muligheten av enten å beholde utlendigkravet eller å ta det ut av loven.<br />
Er det grunner <strong>til</strong> å beholde det? Er det grunner <strong>til</strong> at det bør tas ut?<br />
Begrunnelsen for at loven fikk et utlendingkrav var som nevnt at LO ikke skulle<br />
misbruke ordninga <strong>til</strong> å gi tariffavtalene sine generell utbredelse overfor innenlandske<br />
arbeidsgivere. Men som vi har sett har vi ingen ordning som kan misbrukes på den<br />
måten. Allmenngjøringsordninga har ikke blitt det en trodde den skulle bli. Det fins<br />
dermed ikke noen særlig grunn <strong>til</strong> å ha et sånt krav i loven. Derimot fins det noen<br />
grunner <strong>til</strong> at vi ikke bør ha det.<br />
En grunn er å frikoble loven fra innvandringsregelverket, og innlemme den i den<br />
vanlige arbeidstakerbeskyttelsen i Norge. Koblinga mellom innvandringspolitikk og<br />
regulering av sosial dumping er ikke enestående for Norge. Men den er svært tydelig<br />
hos oss. At en lovgivning om allmenngjøring av tariffbestemmelser er begrunna i<br />
hensynet <strong>til</strong> å beskytte innenlandske arbeidstakere og virksomheter mot konkurranse<br />
er heller ikke enestående. 73 Men at loven har utenlandske arbeidstakeres lønns- og<br />
arbeidsvilkår som uttrykkelig formål og som vilkår for å vedta allmenngjøring er<br />
enestående i europeisk sammenheng.<br />
En annen grunn er at ei ordning som har likebehandling av arbeidstakere <strong>til</strong> formål<br />
kanskje ikke bør bygge på forskjellsbehandling i utgangspunktet.<br />
En tredje grunn er at ordninga vil være mer robust i forhold <strong>til</strong> diskrimineringsforbudet i<br />
EØS-avtalen. Da NHO-foreningen Norsk Teknologi i desember 2007 klaget<br />
allmenngjøringsloven inn for EFTAS overvåkingsorgan ESA, var et av klagepunktene<br />
at loven angivelig har et ulovlig formål. Det gjaldt det da ulovfesta formålet om å hindre<br />
konkurransevridning <strong>til</strong> ulempe for norske selskaper og ansatte. Klagen ble avvist. ESA<br />
pekte på at forskrifter i medhold av den norske allmenngjøringsloven bare fastsettes<br />
om det er påvist at arbeidstakere fra andre EØS-stater har dårligere vilkår, herunder<br />
minstelønn, enn det de vil ha etter gjeldende tariffavtale. Det gjør at loven sikrer dem<br />
en virkelig fordel. 74 ESA frikjente den norske <strong>allmenngjøringsordning</strong>a, blant annet<br />
under henvisning <strong>til</strong> at dokumentasjonskravet sikrer at loven er egna <strong>til</strong> å oppnå<br />
73 Den tyske Arbeitnehmer-Entsendegesetz (AEntG) har et lignende formål.<br />
74 ESA pekte blant annet på at en ikke kan fastslå formålet med en lovgiving på grunnlag av<br />
forarbeidene <strong>til</strong> loven. Det den gang ulovfestede formålet om å hindre konkurranse <strong>til</strong> ulempe for<br />
norske virksomheter og arbeidstakere er seinere inntatt i lovteksten.<br />
43