Et alternativ til dagens allmenngjøringsordning - Fellesforbundet

edre. 72 Arbeidsgiver kan ikke avkorte lønna deres ved å trekke fra utgifter til kost, losji
og reiser. Det er bra for utsendte arbeidstakere som arbeider på tvers av
landegrensene i Europa.
Hvilke rettigheter har arbeidstakere som er utsendt til Norge, og hvilke rettigheter vil de
ha om forslagene til ekspertgruppa blir gjennomført? I dag er utsendte arbeidstakere
dekka av norske lønns- og arbeidsvilkår hva angår arbeidstid, overtidsbetaling, ferie,
helse-, miljø- og sikkerhet, samt noen områder til, men de kan sies opp etter reglene i
den staten arbeidsgiver er etablert i. Om de er omfatta av en allmenngjøringsforskrift,
har de krav på lønn etter forskriften, og arbeidsgiver kan ikke regne utgifter til kost, losji
og reiser som en del av den lønna han betaler arbeiderne sine. Om ekspertgruppas
forslag skulle bli gjennomført, vil det store flertallet av arbeidstakere som arbeider i
Norge som ansatt i utenlandske selskaper miste statusen som utsendte arbeidstakere.
Arbeidsgiver behøver ikke lenger betale reiser, kost og losji for dem, med mindre det
følger av arbeidsavtalen eller en allmenngjøringsforskrift. Til gjengjeld vil arbeiderne
være omfattet av norske oppsigelsesregler. Eller vil de det? I praksis kan arbeidsgiver
uansett når som helst avslutte oppdraget i Norge, ta arbeiderne hjem og si dem opp
etter hjemlandets regler, uten at det er mulig for norske fagforeninger å blande seg
særlig opp i det. En arbeidstaker som har ansettelsesforholdet sitt hos en arbeidsgiver i
en annen EØS-stat, har ikke nødvendigvis noen fordel av å miste statusen sin som
utsendt arbeidstaker.
En utsendt arbeidstaker er altså en arbeidstaker som er ansatt hos en arbeidsgiver
som er etablert i én medlemsstat, uten at det er klart hva som menes med det, og som
er utsendt til en annen stat, med mindre arbeidsgiver anses for å være etablert i denne
staten, uten at det er klart når han i tilfelle er det. Det er forutsatt at oppdraget er
tidsbegrensa, uten at det er klart hva som menes med det, og at arbeidstaker har et
ansettelsesforhold til denne arbeidsgiveren under utlandsoppdraget, uten at det er klart
om han også må ha vært ansatt for samme arbeidsgiver før og/eller etter
utenlandsoppdraget.
At allmenngjøringsloven skal ha utsendte arbeidstakeres lønns- og arbeidsvilkår som
utgangspunkt og siktemål, når utgangspunktet er såpass uklart og siktemålet i
bevegelse, er etter mi mening ikke tilrådelig.
72 Det kan virke sjølsagt at enhver stat vil være interessert i å utstrekke lovgivinga si til utsendte
arbeidstakere så langt som mulig. Men med dagens politiske Europa-kart kan en sånn
antakelse være forhasta.
42