à rets nysgjerrigper 2010 Prosjekttittel: Hvorfor har vi lekser? Klasse ...

Årets nysgjerrigper 2010
Prosjekttittel: Hvorfor har vi lekser?
Klasse: 6C
Skole: Jåtten skole (Stavanger, Rogaland)
Antall deltagere (elever): 27
Dato: 01.05.2010
Side 1

Tusen takk til alle dere som stilte opp til intervju. Takk til dere elever, foreldre, lærere, skoleforskere,
folk på gata, rektor og ikke minst kunnskapsminister Kristin Halvorsen. Vi beklager at ikke alle
intervjuene kom med i rapporten. Det skyldtes rett og slett rot i papirer og mindre gode
arbeidsvaner. Alt dette regner vi som begynnerproblemer, og satser muligens på ny neste år for å
kunne ta lærdom av våre feil.
Prosjektet har vært nyttig og lærerikt. Forhåpentligvis har vi lært at lekser igrunnen er nyttig å
bruke tid på. Kanskje kan denne rapporten være bevisstgjørende også for lærere, slik at alle elever
får oppleve at de mestrer leksene, og at de ikke er avhengige av voksenhjelp for å kunne gjøre dem.
Vi syntes prosjektet var lærerikt fordi vi fikk jobbe selvstendig med oppgaver vi selv har valgt.
Hele klassen har jobbet sammen for å få svar på ett spørsmål. Vi har fått samarbeide uten at en
lærer må "dirigere" oss. Vi har fått lage egne spørsmål, og dratt ut for å intervjue. Det har vært
spennende. Den aller siste oppsummeringen i klassen viste at 22 av 25 elever syntes de hadde lært
mye av dette prosjektet.
Ansvarlig veileder:
Kristin Håvarstein
Deltagere:
Anita A., Martin A., Jenny Sofia B., Marie Waage E., Nina H., Hanne H., Celine Aasbakk H., Dorthea
Faa H., Abdullahi Abdidahir Mohamed J., Kenneth Gareth J., Bente Bloch-Johnsen L., Emil M., Ine
M., Andrea Marki M., Malin Nilsen N., Maren Sandve O., Miles Adrian Hovde R., Helene Ness S.,
Vår Amalie S., Annelin S., Aksel T., Eirik Ø., Benjamin L., Christopher L., Sandra N., Tawakal
Hassan T., Sander Pierre T.
Side 2

Dette lurer jeg på
Hvorfor har vi lekser?
Historie
Hva betyr ordet lekser?
Hvorfor er det slik
Hypoteser
Legg en plan
Hvordan kan vi finne svar på det vi lurer på?
Ut å hente opplysninger
Intervju med kunnskapsminister Kristin Halvorsen
E-post fra Kristin Halvorsen
Intervju med elever på Jåtten barneskole
Intervju med rektor på Jåtten skole
Intervju med lærer Ragnhild Svege
Intervju med foreldrene i klassen vår
Intervju med folk på gata
Intervju med skoleforskere
Forsøk med leksefri uke og prøve
Tur til Jåttå videregående skole
Leksehjelp
Kunnskapsløftet
Hva er en god lekse?
Dette har jeg funnet ut
Dette har vi funnet ut!
Konklusjon
Fortell til andre
Publisering
Side 3

Dette lurer jeg på
Hvorfor har vi lekser?
26 elever fra Jåtten skole ventet spent på å få starte med
Nysgjerrigper da de begynte på skolen igjen etter juleferien. Alle fikk
skrive spørsmål de lurte på, og legge dem oppi
"Nysgjerrigperboksen". For hver uke som gikk, ble boksen mer og
mer full. Da vi endelig skulle åpne den, ble vi svært overrasket over
hvor mange og fantasifulle spørsmål det gikk an å finne på. Det var
utrolig vanskelig å bestemme hva vi ville forske på, så vi gjorde det
enkelt:
Avstemming
Alle fikk hver sin lapp. Der skulle de skrive hva de ville forske på.
Deretter samlet vi sammen lappene i en haug, og talte opp stemmene. Det som egentlig vant,
var spørsmålet: "Hvorfor får vi rar stemme av å puste inn gass?" Alle tenkte at det ville blitt et
morsomt forskningsprosjekt, men vi ble enige om at det kanskje ikke var så lurt fordi man blant
annet kunne besvime av å trekke inn gass hele tiden.
På 2.plass kom spørsmålet: "Hvorfor har vi lekser?" Mange i klassen syntes det ikke var noe vits
i å ha lekser, fordi man er halve dagen på skolen, og burde derfor få litt fritid. Andre mente at det
var viktig for å kunne lære å jobbe selvstendig.
Nå holder vi altså på med Nysgjerrigper, og jobber oss frem til svaret. Vi ønsker å finne ut
hvorfor vi egentlig har lekser. Vi ønsker å undersøke om det virkelig er nødvendig med lekser, og
om noen lekser er mer nødvendige enn andre.
Historie
Lekser er noe som voksne har funnet på, og det ble oppfunnet i gamle dager, for å sikre at barn
skulle slippe å jobbe for mye, altså unngå at det ble bedrevet barnearbeid. Før det var det bare
borgerskapets barn som gikk på skolen og skoledagen varte bare et par timer. I gamle dager var
det skole annen hver dag, så da hadde de lekser, men så ble det forandret, så etter hvert hadde
de skole hver dag. Men da hadde de lekser fremdeles. Barn har lekser fordi det er en gammel
skikk. I andre land har de mindre lekser men samtidig lengre skoledag.
Hva betyr ordet lekser?
Lekser er oppgaver som elever skal ta med seg hjem og gjøre etter skolen. Det kan være alle
mulige oppgaver, og det er som regel lærer som gir dem/den ut. Etterhvert som man blir eldre får
man flere og vanskeligere lekser.Hva betyr ordet lekser?Ordet kommer fra middelnedertysk
lectie, som betydde «klasse på en skole». Dette kom i sin tur fra latin lectio, «lesning / opplesning
/ forelesning». Et annet ord fra samme rot, leksjon, har en beslektet betydning.
Side 4

Hvorfor er det slik
Hypoteser
Dette er våre hypoteser; det vil si de svarene vi tror kan være aktuelle på problemstillingen vår.
Hypotese 1: For at vi skal nå alle målene i læreplanen.
Hypotese 2: For at vi skal huske bedre det vi har lært på skolen.
Hypotese 3: For at lærerne skal teste at vi kan jobbe selvstendig.
Hypotese 4: For at vi skal bli smartere.
Hypotese 5: For at vi skal bli bedre forberedt til fremtidig jobb.
Hypotese 6: For at vi ikke skal få så mye fritid.
Side 5

Legg en plan for undersøkelsen
Hvordan kan vi finne svar på det vi lurer på?
Vi brukte mye tid på diskusjoner om hvordan vi skulle gå frem for å
løse forskningsoppgaven vår. Vi fant raskt ut at vi måtte intervjue
folk. Vi hadde en brain-storming i klassen, og kom frem til at vi ville
intervjue elever på alle trinn i barneskolen, elever som går på
videregående, foreldre, lærere, rektor, skoleforskere og ikke minst
kunnskapsministeren vår, Kristin Halvorsen.
Vi hadde veldig lyst å gjøre noen forsøk også, men det var ikke så
enkelt. Om lekser har betydning for læring, er vel ikke noe en finner
ut i løpet av kort tid, og læreren vår turde ikke la oss gå uten lekser
over lang tid. Vi fant tilslutt ut at halve klassen skulle ha leksefri en
uke, men ha samme ukeslutt-test som resten av klassen. Uka
etterpå skulle andre halvdel ha leksefri og test. Dette ville nok ikke gi oss et godt svar på om
detvar vits med lekser eller ei, men det ville kanskje si oss noe likevel.
Side 6

Ut for å hente opplysninger
Intervju med kunnskapsminister Kristin Halvorsen
Vi ville ringe noen som bestemmer her i
landet og intervjue dem. Først tenkte vi å
intervjue Kristin Halvorsen på telefon. Det
var ikke så lett å få snakket med henne, så
vi sende henne en e-post.
E-post fra Kristin Halvorsen
Dette skrev vi i e-posten til Kristin Halvorsen, og her er også
svarene vi fikk:
Hei!
Vi er noen elever fra 6c, Jåtten Skole i Stavanger. Vi har et nysgjerrigper-prosjekt. Vi forsker på
"Hvorfor har vi lekser?" Vi har prøvd å ringe deg, men vi skjønner at du er veldig opptatt. Håper
du har anledning til å svare på noen spørsmål:
1. Hva mener du er viktig med lekser?
Kristin: Hvis man skal lære noe nytt, trenger man å øve seg mellom undervisningstimene. Det er
også viktig å arbeide selvstendig med stoffet, fordype seg i noen temaer osv.
2. Barn bruker halve dagen sin på skolearbeid. Burde de ikke da få være litt i aktivitet og være
med venner?
Kristin: Absolutt! Mitt ønske er at barn skal få en mer variert skoledag, med fysisk aktivitet og
mulighet til å gjøre seg ferdig med leksene på skolen.
3. Har dere noen framtidig plan når det gjelder hvor mye lekser barn skal ha?
Side 7

Kristin: Vi legger planer for hvor mye elevene skal lære i løpet av skoleåret, så er det opp til
skolene å planlegge hvordan dette skal skje.
4. Har dere noen gang tenkt på å kutte ut ed lekser for barn?
Kristin: Nei, fordi alle trenger å trene på det de har lært på egenhånd.
5. Hvor mye lekser skal et barn ha i løpet av et år ?
Kristin: Det er ikke noe vi sitter i Oslo og bestemmer.
6. Hvem bestemmer hvor mange lekser barn skal ha?
Kristin: Læreren/skolen planlegger undervisningen og bruk av lekser som skal hjelpe elevene til å
mestre stoffet. Da er det viktig å tenke nøye gjennom hvilke oppgaver som gis i lekse. Det er for
eksempel ikke lurt å gi lekser i temaer som ikke er gjennomgått på forhånd.
7. Vi vet at mange ikke har muligheter til å få hjelp hjemme med lekser. Hvordan kan
leksesystemet bli mer rettferdig?
Kristin: Leksehjelp i skoletida er svaret på dette. Vi vet at de som ikke får god hjelp hjemme, fort
blir hengende etter. Derfor må vi gjøre det slik at elevene ikke får lekser i nytt stoff, og at alle får
muligheten til god hjelp med lekser.
Hilsen klasse 6c v/Jenny Sofia Bruns, Annelin Sødal, Helene Ness Sandvold og Bente
Bloch-Johnsen Lohne.
Intervju med elever på Jåtten barneskole
1.klasse: Først gikk vi til
1.klasse, og der intervjuet vi 11 jenter
og 3 gutter. Alle jentene syntes det var
nødvendig med lekser, mens guttene
syntes det var unyttig. Etterpå spurte vi
om de brukte lang tid på leksene. Noen
svarte ja, og andre svarte litt. Vi spurte
også om de likte lekser, og da svarte 10
jenter ja, mens en jente og alle guttene
svarte at de ikke likte lekser.
2.klasse
På 2.trinn
intervjuet vi 6 jenter og 7 gutter. 6
jenter og 5 gutter svarte at de syns det
var nyttig med lekser, mens det var 2
gutter som syns det ikke var nyttig med
lekser.
Side 8

Vi spurte også om de brukte lang tid på
leksene sine, og da varierte svarene. De
svarte ja, litt eller nei.
1 jente og 2 gutter svarte at de bruker
lang tid på leksene, mens det var 4
jenter og 2 gutter som svarte at de
bruker litt lang tid på leksene. 1 jente
og 1 gutt svarte at de ikke bruker lang
tid på leksene.
Etter å ha spurt om disse spørsmålene
spurte vi om de likte lekser. 5 jenter og
4 gutter svarte at de liker lekser, mens
1 jente og 1 gutt svarte at de liker ikke
lekser.
4.klasse
Vi spurte
4.klasse om de syntes det var nyttig
med lekser. De nølte litt, men til slutt
syntes alle det var nyttig med lekser.
Etterpå spurte vi hvor lang tid de brukte
på leksene. Det ble mange forskjellige
svar, Noen svarte lang tid og noen
svarte kort og noen sa "Det spørs hva
slags lekser vi har". Etterpå det igjen
spurte vi om de syntes det var kjekt
med lekser . Der ble det også
forskjellige svar, men de fleste brukte
lang tid. Så spurte vi hvilket fag de
syntes var minst lærerikt og de lærte
minst av. De ble litt usikre. Det stod
mellom diktat og løkkeskrift, men til
slutt sa alle løkkeskrift.
5.klasse
Så gikk turen til 5.trinn. Der
spurte vi om det samme; om de syntes
det var nyttig med lekser. Der ble det
også mange forskjellige svar. Der sa
halvparten ja og halvparten nei.Vi
spurte også hvor lang tid de brukte på
leksene. Der var ikke alle like sikre,
men de fleste sa: "Det er forskjellig fra
fag til fag. Etter det spurte vi om de
syntes det var kjekt med lekser. Der var
alle enige. De sa nei uten og nøle ett
sekund. Til slutt spurte vi hvilket fag de
syntes var minst viktig og ha i lekser.
Ingen tvil der heller; alle sa RLE.
I
parallellklassen tok vi ut fem elever og
spurte om de syntes det var nyttig med
Side 9

lekser. Alle syntes det var veldig nyttig
med lekser. Så spurte vi om de brukte
lang tid på leksene. Vi fikk forskjellige
svar: to brukte kort tid og tre syntes det
var forskjellig med hva slags lekser de
hadde. Så spurte vi om de syntes det
var kjekt med lekser. Fire svarte nei, at
det ikke var kjekt med lekser, og en
svarte ja at det var kjekt med lekser. Vi
spurte dem om hva slags fag som ikke
var nyttig for dem. Alle svarte RLE.
6.klasse
Vi tok ut 5 elever
og spurte om det var nyttig med lekser.
2 syntes at det ikke var nyttig med
lekser og 3 syntes at det var nyttig med
lekser. Deretter spurte vi hvor lang tid
de brukte på leksene. Alle svarte
forskjellig, og sa "Det er spørs hvilke
lekser vi har". Så spurte vi dem om de
syntes det var kjekt med lekser. Ingen
syntes det var kjekt med lekser. Og så
spurte vi dem om hvlket fag de syntes
ikke var nyttig. Alle svarte RLE.
7.klasse
På 7.trinn tok vi ut fem elever, og
begynte og spørre: Synes du det er
viktig med lekser? Alle syntes det var
nyttig med lekser. Så spurte vi om hvor
lang tid de brukte på leksene. En brukte
kort tid mens resten sa: det kommer an
på hva slags lekser vi har. Selvfølgelig
likte ingen lekser! Deretter spurte vi om
hvilket fag som var unyttigst. Alle
svarte RLE fordi de syntes det var
viktigere med norsk, matte og
samfunnsfag enn og lære om Gud og
Jesus og sånt.
Side 10

Intervju med rektor på Jåtten skole
Hvor tror du du hadde jobbet hvis du ikke hadde gjort lekser?: svar:
Jeg tror jeg hadde jobbet på min gamle jobb (på en båt).
Likte du lekser da du var liten? svar: Det var jo selvfølgeligt kjekkere
å ta seg en sykkeltur, men når jeg først begynte med dem gikk det
greit.
Hva er meningen med lekser? svar: Du trenger lekser for å få det
fram igjen fra bakhodet når du begynner på en jobb.
(Intervjuet er ufullstendig da journalistene mistet papirene de hadde notert på. Rektor er en
travel mann, så vi ville ikke spørre om nytt intervju)
Intervju med lærer Ragnhild Svege
HVORFOR HAR VI LEKSER?
Vi har lekser fordi vi må jobbe mer.
GIR DU VANSKELIGE LEKSER?
Nei jeg gjør ikke det.
HVORFOR HAR VI IKKE LEKSER PÅ SKOLEN?
Vi har ikke lekser på skolen for vi har ikke tid.
(her mangler det endel lærerintervjuer, også dette pga rot med papirer. Vi anser likevel
Ragnhild som en god representant for lærerne på skolen da hun er en erfaren lærer, og dypt
respektert blant sine kollegaer)
Intervju med foreldrene i klassen vår
Hva synes du er viktig med lekser?
Foreldrene våre svarte at vi lærer mer, fordyper oss i det vi
lærer, repeterer det vi lærer, blir selvstendige, husker bedre og at det
blir kjekkere når man er godt forberedt.
Hvordan hjalp lekser deg?
Foreldrene
våre svarte på noen spørsmål vi stilte dem. Mange svarte at de ble
mer selvstendige til å kunne ta egne valg. Noen svarte også at det
hjalp dem å huske bedre og lære bedre, mens det var noen som sa
at de lærte å skrive og lese bedre for å komme inn på den skolen de
ville gå på.
Lærer du best med eller uten lekser?
En av
foreldrene mente at han/hun lærte bedre uten lekser, to foreldre
svarte at de var usikre fordi de aldri hadde prøvd uten, og resten sier
at de lærer best med lekser.
Hvorfor tror du at vi har lekser?
Foreldrene våre
svarte for å lære mer, og bli selvstendig. Repetere det vi har lært og
gjort på skolen, og kunne ta ansvar og nå målene skolen har satt.
Side 11

Lekser er en tradisjon på skolen, var det en som svarte. en annen
svarte det er for å få en bedre jobb i fremtiden.
Hva er de viktigste leksene? De fleste mente at alle
lekser er like viktige, og at alle skal gjøres like grundig. Noen sa at
den viktigste leksen er den du syns er vanskeligst. De var også enige
om at norsklekser er veldig viktige fordi der lærer du å lese, og lesing
må man kunne i de fleste fag. Mange syntes at matte var veldig viktig
å pugge og repetere for å kunne gjøre det bra på jobb senere i livet.
Hvor mange år har du gått på skole? Vi har spurt
foreldrene våre hvor lenge de har gått på skolen. Det ble veldig
mange forskjellige svar, men gjennomsnittet ble 16 år til sammen.
ja.
Kontrollerer du leksene til barnet ditt?
6 foreldre svarte
13 foreldre svarte av og til.
2 foreldre svarte sjeldent.
Det var ingen som svarte direkte nei.
Intervju med folk på gata
Vi har intvjuet noen folk på gaten og vi fikk mange svar. Noen var like
og noen ulike. Dette er svarene vi fikk:
Hva synes du om lekser?
De fleste syntes at lekser var veldig kjedelig og ville ikke bruke
fritiden sin på det. Men det var også noen som likte lekser og som
syntes det var veldig nyttig og lærerikt.
Hvordan hjalp lekser deg ?
Nesten alle syntes det halp dem med og huske og formildle bedre stoffet de hadde jobbet med
på skolen. Men det var og noen som syntes at det ikke var nødvendig med lekser for de følte
selv at de lærte alt på skolen.
Hva likte du med lekser?
Mange likte ikke lekser og sa at det var utrolig kjedelig med lekser. Men selv om de syntes det
var veldig kjedelig så gjorde de leksene sine, og de sa også at alle som forsatt går på skole
burde gjøre lekser!
Har du høyere utdannelse?
De eldste vi intervjuet hadde en utdannelse. Men det var også noen som var litt yngre. De skulle
enten begynne på høyskolen til høsten, eller så hadde de nettopp begynt. Det var og noen som
ikke hadde tatt høyere utdannelse i det hele tatt.
Syntes du at du jobbet bra med leksene?
Side 12

Det er mange som sa ja, men noen sa at de syntes at de kunne ha jobbet bedre med leksene.
Intervju med skoleforskere
Vi hadde et telefonintervju med Ruth Jensen. Vi fikk en del svar ut av
noen av de spørsmølene vi stilte henne. Følgende spørsmål stilte vi :
Hvorfor synes du lekser er viktig? Ruth svarte at det er viktig å ha
lekser for å øve på det vi lærer på skolen. Hvor stor utdanning har du
i dette? Hun sa at hun ikke hadde stor utdanning i dette, men hun ga
oss gode svar. Hvorfor har vi lekser? Ruth svarte at det er på
en måte tradisjon og det er for å øve.
(Her mangler det endel intervjuer av "skoleforskere" da journalistene hadde glemt papir og
blyant da de endelig kom gjennom på telefon. Red.anm.)
Forsøk med leksefri uke og prøve
Nå ville vi gjøre et forsøk, og vi bestemte at halve klassen skulle ha
lekser, mens andre halvparten hadde leksefri en uke. I slutten av uka
fikk vi alle samme test; en test på målene som stod på ukeplanen.
Uken etterpå byttet gruppene, slik at alle fikk en leksefri uke hver.
Det var læreren vår som laget prøvene. Hun laget samme type
oppgaver til begge prøvene, slik at testene skulle bi mest mulig like.
Hun hadde også delt inn klassen i to grupper på en slik måte at
resultatene kunne forventes å være like i disse to gruppene.
På oppgavene kunne en få null, ett eller to poeng ettersom svaret var feil/ubesvart, delvis riktig
eller helt riktig. Maks poeng for hver prøve var 10 poeng. Etter at prøvene for begge ukene var
rettet og sammenliknet, viste resultatet følgende:
De som hadde gjort lekser fikk en gjennomsnittlig poengsum på 7. De som hadde hatt leksefri
fikk en gjennomsnittlig poensum på 4.2.
Tur til Jåttå videregående skole
Hanne, Ine, Celine og Nina tok seg tid til å besøke Jåttå Vidergående
skole. Vi skulle intervjue noen elever i friminuttet.
Etter en stund, fikk vi endelig en vi kunne intervjue. Han skulle til
butikken Ultra, så vi måtte gå sammen med han litt av veien da vi
intervjuet han.
Vi spurte om han synes det er viktig med lekser, og han svarte
definitivt nei. Han liker ikke lekser, og han sier han ikke har det
Celine var dessverre syk da
bildet ble tatt.
heller. Han var ikke den mest sosiale personen vi har møtt, så han sa at lekser ikke har hjulpet
han. Er det sant? Litt usant, kanskje? Det virker sånn. Lekser har vel hjulpet han flere ganger,
vel? Men det var som om han ikke ville snakke mer, og gikk.
Side 13

Vi spurte mange elever, men de fleste skulle bare til butikken og kjøpe mat, så de hadde ikke tid.
Vi forsatte og spørre, og etter litt tok en gutt tid til oss.
Han sier det er nødvendig med lekser, men han liker det ikke. Han mener det hjelper å ha lekser,
fordi da får man gode karakterer.
Vi spurte han om han hadde mye lekser, og han svarte vet ikke, men han har nok. Han synes
leksene er enklere om man følger med i timen. Og det er jo sant, er det ikke?
Vi gikk til en gruppe jenter og de sa de hadde tid til oss. Jentene synes det var litt nødvendig
med lekser. De likte ikke lekser, det var begge to enige om. Da vi spurte dem om deres mening
med lekser svarte de: De er greie, men vi vil heller gjøre alle leksene på skolen. Jentene sa de
hadde mye lekser! Vi spurte: Hva kunne dere tenke dere hva som hadde skjedd uten lekser? Og
de svarte: Da hadde vi hatt lengre skoledag.
Da jentene hadde gått, kom det tre nye jenter som var klare for å bli intervjuet. De syntes at
leksene var nyttige, men kjedelig! De likte ikke lekser, men de ga oss et tips at vi burde gjøre alle
leksene på skolen. Vi spurte: Hva er deres mening om lekser? De svarte: Greit. Vi spurte om de
var vanskelige og de svarte at noen lekser var vanskelige. Så spurte vi: Hva kan dere tenke dere
hva som hadde skjedd uten lekser? Dårlig jobb, svarte de og gikk til timen.
Så møtte vi to jenter. De stilte seg lydig foran oss og svarte på spørsmålene.
De syntes det var nødvendig å ha lekser, fordi det er viktig for utdannelsen, men de mener det
ikke er gøy med lekser. Vi spurte om leksene deres var vanskelige, ja, det var de, om de hadde.
En fin tur til Jåttå Vidergående skole, der vi fikk en del erfarende svar. Takk for oss!
Leksehjelp
Det er mange som sliter med lekser. I
forslaget til statsbudsjett for 2010 vil
regjeringen innføre dette gratis tilltaket i
SFO (skolefritidsordningen) for elevene fra
første og til og med fjerde klasse. Det
finnes også leksehjelp på nettet.
I en pressemelding sa Kristin Halvorsen at
leksehjelp vi gi alle elevene bedre utbytte
av leksene, uavhengig av hvor mye hjelp
de får hjemmefra, sier
kunnskapministeren.
Vi vil ha mer tid til fritidsaktiviteter på ettermiddagene.
Side 14

Kunnskapsløftet
Hva er egentlig Kunnskapsløftet? Kunnskapsløftet er en bok som
forteller hva barn skal løre i de forskjellige klassene. Kunnskapsløftet
ble skrevet inn august 2006 og omfatter fra høsten 2007 elevene på
1. - 10. trinn i grunnskolen og på første og andre trinn i vidergående
opplæring.
Dette er de viktigste endringene i norsk skole som følge av
Kunnskapsløftet:
Her er kunnskapsløftet !!
• Grunnleggende ferdigheter styrkes
• Lese- og skriveopplæring vektlegges fra første årstrinn
• Nye læreplaner i alle fag, med tydelige mål for elevenes og lærlingenes kompetanse
• Ny fag- og timefordeling
• Ny tilbudsstruktur i videregående opplæring
• Lokal valgfrihet når det gjelder arbeidsformer, læremateriell og organisering av opplæringen
Hva er en god lekse?
Hva er en god lekse? Utdanningsdirektør Kjellbjørg Lunde i
Hordaland mener at elever med loven i hånd kan nekte å gjøre
lekser. Foreldreutvalget for grunnopplæringen (FUG) ønsker ikke å
være med på diskusjonen
om det skal være lekser eller ikke. - Vi vil ha en debatt om hvilken type lekser som gis og
hvordan skolen bruker leksene, sier Loveleen Brenna, leder i FUG
– Lekser bør tilpasses den enkelte elevs behov. Og vi må skille mellom ulike lekser, noen bruker
lekser til å repetere det man har lært på skolen, mens andre må tilegne seg helt ny kunnskap.
Det sistnevnte krever mer av både elevene og foreldrene. Leksene er en måte for foreldrene å
få innsyn i hva barna deres gjør på skolen. – Om lekser ikke fantes, hvordan skulle foreldrene få
vite hva barna lærer? Det er viktig for læringen at foreldre kan engasjere seg i barnas skolegang,
sier Brenna.
(kilde: www.foreldrepraten.no)
Side 15

Dette har jeg funnet ut
Dette har vi funnet ut!
Vi kunnenok valgt andre arbeidsmetoder for å finne mer gyldige svar på spørsmålene våre.
Kanskje kunne vi også på forhånd blitt enige om formen på intervjuene og hvordan de skulle
føres i rapporten. Her valgte vi å la elevene selv bestemme hvordan de ønsket å gjøre det. Vi har
brukt tid til å analysere svarene, og vi mener at vi har fått en større betydning av hva folk tenker
om lekser. Dette har altså vært med på å gi svar til våre hypoteser:
Hypotese 1: For at vi skal nå alle målene i læreplanen.
Dette tror vi kan være en hypotese som stemmer. Prøven viste oss at de som gjorde lekser
klarte å oppfylle målene bedre enn de som ikke gjorde dem. Vi tror likevel at vi også lærer
noe på skolen. Det er ikke bare gjennom lekser vi har muliget til å nå målene. Prøven viste at vi
klarte mange av oppgavene selv om vi ikke hadde gjort lekser. Hadde vi hatt lengre skoledag,
hadde vi nok nådd alle målene. Konklusjonen blir da at slik skoledagen er nå (forholdsvis kort),
må vi gjøre lekser for at måloppnåelsen skal bli best mulig.
Hypotese 2: For at vi skal huske bedre det vi har lært på skolen.
Dette tror vi er sant ut fra prøvene vi selv hadde. De fleste vi har intervjuet har den samme
oppfatningen, nemlig at vi husker bedre med lekser. Det er da viktig at leksene repeterer det vi
har lært på skolen. Hvis vi f.eks. har en tegneoppgave, synes vi ikke dette er til hjelp for å huske
bedre.
Hypotese 3: For at lærerne skal teste at vi kan jobbe selvstendig.
Vi tror ikke lærerne skal teste oss i om vi er selvstendige, men heller at vi skal trene oss i å bli
selvstendige.
Hypotese 4: For at vi skal bli smartere.
Hvis "smartere" betyr "å utvikle seg", tror vi at det er nødvendig med lekser.
Hypotese 5: For at vi skal bli bedre forberedt til fremtidig jobb.
Intervjuene har fortalt oss at det er viktig med lekser for å få en god utdannelse. De fleste
ungdommer og voksne syntes det var kjedelig med lekser, men likevel veldig nødvendig. Deres
erfaring gjorde at de oppfordret oss til å gjøre lekser.
Hypotese 6: For at vi ikke skal få så mye fritid.
Her svarer samtlige lærere nei.
Konklusjon
De aller fleste i klassen, bortsett fra tre, synes det er nødvendig med lekser. Det er en gammel
tradisjon, men vi tror vi utvikler oss og blir mer selvstendige. Vi vet at mange ikke får hjelp
hjemme til leksene, og derfor kan det være litt urettferdig med lekser. Vi tror at leksehjelp er
smart så lenge skoledagen er såpass kort.
De fleste av oss mener altså at lekser er nødvendig, men vi er alle enige om at noen lekser er
mer nyttige enn andre. Av nyttige lekser vil vi nevne: -øve på matlaging -lesing -å regne -skrive
-utfordrende matteoppgaver, men forståelige -engelske gloser -lese engelsk -engelsk uttale
-lære klokka -hente informasjon fra tekst
Her er eksempler på lekser vi synes er unyttige: -ting vi kan godt fra før -lese om Jesus og
Gud -tegning -fysisk aktivitet hvis en driver med mye idrett på fritiden -for vanskelige lekser
dersom vi ikke kan få hjelp
Så hvorfor har vi lekser? Vi tror det er fordi vi skal få repetert ting vi lærer i timene slik at det
Side 16

fester seg bedre, og vi skal få gode arbeidsvaner slik at vi blir selvstendige. Blir vi flinke til å gjøre
lekser, får vi bedre muligheter til å velge skoler senere i livet. Når vi kan velge skoler, kan vi
etterhvert velge hvilke jobber vi ønsker oss for framtiden. Vi tror derfor at lærerne gir oss lekser
for at vi skal få flere valgmuligheter og et bedre liv som voksne.
Side 17

Fortell til andre
Publisering
Slik har vi fortalt om prosjektet underveis:
- Vi har lagt ut info på klassens hjemmeside.
- Det er en egen nysgjerrigperside på skolens hjemmeside.
- Muntlig til familie, venner og bekjente.
Slik skal vi publisere prosjektet i etterkant:
- Vi sender rapporten til de som har hjulpet oss med prosjektet.
- Vi vil legge ut rapporten på skolens hjemmeside.
- Alle deltakerne får et eksemplar.
- Vi skal sende rapporten inn til konkurransen Årets nysgjerrigper.
- Skolens bibliotek skal få et eksemplar.
Side 18