Byggfagbladet 1 2009

s 12 

s 10 

s 8 

s 5 

selvaagbyggs 

sorteringssysteM 

skytteren Med HaMMer og sPiker 

stillasløsning: tak-over-tak 

redaktør og FriFant

LEDER 

Leder: 

«Det er forskjell på Kanin 

og Hare!» 

(Gammelt KenGuru-ord) 

FinanskrIsa, vil 

den avsløre og 

føre til at vi blir 

kvitt de useriøse 

aktørene i 

byggebransjen? 

Observerte lederen vår Arve Backe (Lederen av Fellesforbundet) 

på Dagsrevyen her forleden, der han optimistisk uttalte at en av de 

positive virkningene av krisa vil være at de useriøse aktørene ville bli 

borte først i vår bransje. Undertegnede skulle også gjerne delt den 

oppfatningen av fremtiden, men er redd for at dette heller er ønsketenkning 

fra Arve. 

Min påstand: Hoveddelen av bemanningsbedriftene og underentreprenørene 

som er brukt av de store entreprenørene på byggeplassene 

i «gullårene» var useriøse og at de har stått for mellom 40 og 50 % 

av produksjonen. Hvis jeg har rett vil det i så fall bety at det ikke blir 

noen vesentlig krise i den seriøse delen av vår bransje. Vil det med 

andre ord resultere i at det ikke blir stor ledighet i vår bransje, men bare 

at de useriøse blir borte? Nei, jeg mistenker at når bedriftene får mer 

å gjøre vil de bruke dette til ikke å ansette, men heller sette bort/leie inn, 

og dessverre tror jeg de får en del klubber/tillitsvalgte til å godta dette. 

I skrivende stund sitter jeg og leser en reportasje fra fagbladet Byggmesteren 

som handler om at opplæringskontorene fra flere deler av 

landet må lage en beredskapsplan for lærlinger som mister læreplassen på 

grunn av innskrenkninger. Samtidig har både BYGGOPP (opplæringskontoret 

for Bygg- og Anleggsteknikk) og Oslo kommune Utdanningsetaten 

sendt ut et skriv om innskjerping av reglene ved permittering 

av lærlinger. Jeg burde kanskje være sjokkert over at det i hele tatt 

må lages en slik beredskapsplan eller sende ut et sånt, men dessverre 

vi i foreninga lar oss ikke sjokkere av sånne utspill. Nei, det å si opp/ 

permittere lærlinger er bare en av en rekke måter den såkalte seriøse 

delen av bransjen vil ”løse” krisa på. I tillegg kommer forslag om lønnsnedslag, 

tak på akkordene, tilfeldig karakter-setting som bakgrunn 

for utvelgelse istedenfor ansiennitet ved oppsigelser osv. 

Undertegnede fremmer følgende fire punkter, og hevder at ved å 

følge de intensjoner vil man kunne skille ”klinten fra hveten” eller d 

e useriøse fra de seriøse. 

1. Hvis forslag på lønnsnedslag i fra bedriftsledelsen kommer bør de 

tillitsvalgte si nei til det og heller jobbe aktivt for økt produktivitet, 

selv om det kan innebære reduksjon av deltagere i akkordlaget. 

Jeg vil hevde at det er større aksept for å bli slått av en som produserer 

bedre fremfor å bli slått av en som godtar lønnsnedslag. 

Eks.: Veidekke går ned i lønn for å slå Skanska på anbudet. 

2. Hvis bedriftsledelsen fremmer forslag om permittering/oppsigelser 

av lærlinger bør de tillitsvalgte fremme forslag om økt inntak av 

lærlinger. Jeg er overbevist om at et av de tiltakene for å takle 

fremtidens utfordringer vil kunne være økt skolering. Undertegnede 

tror ikke vi kunne stilt med bronselaget fra 1936, og vært like 

konkurransedyktig i 2010, for å si det sånn. 

3. Hvis bedriften vil praktisere bedriftsansiennitet på byggeplass som 

prinsipp når det gjennomføres permitteringer må de tillitsvalgte si 

nei til det. Klubben bør kreve i hvert enkelt tilfelle at det dokumenteres 

at det er saklig grunn for å fravike ansiennitet. 

4. De tillitsvalgte sammen med bedriften må arbeide aktivt for å 

fremme og skolere både håndverkere og ledere for å øke forståelsen 

og bruken av akkordtariffene. Det vil også bety å øke bemanningen 

med egne ansatte. 

Redaktør 

Egil Mongstad 

ADRESSE 

Grønland 12, 0188 Oslo 

Telefon: 22 99 28 70 

Telefaks: 22 99 28 71 

E-post: post@byggfag.org 

web-adr.: www.byggfag.org 

ÅPNINGSTIDER 

Mandag - torsdag kl. 8.00 - 15.30 

15. mai - 15. sept. kl. 8.00 - 15.00 

Fredag kl. 8.00 - 13.30 

RedakSJONSKOMITÉ 

Egil Mongstad (ansv. red.) 

Ken Gordon Solfjeld 

Bård Sogge 

Pål Austad Solfjeld 

Per E. Aurland 

Svein-Dagfinn Vestheim 

Bjørn Larsen 

Mikal Olechnowicz 

Thomas Rustestuen 

GRAFISK PRODUKSJON 

Gjerholm Design AS 

Telefon: 23 15 70 04 

FORSIDEFOTO 

colorbox.no 

ISSN 1890-3452 

STYRET 

Leder: Ken Gordon Solfjeld 

Sekretær: Jan Åke Persson 

Styremedlem: Jarand Andresen 

Styremedlem: Pål-Richard Larsen 

Styremedlem: Svein Dagfinn Vestheim 

Styremedlem: Bård Sogge 

Styremedlem: Bjørn Larsen 

Styremedlem: Pawel Motyka 

Ungdomsleder.: Thomas Rustestuen 

1. vararepr.: Mikal Olechnowicz 

2. vararepr.: Leif Ivar Johansen 

3. vararepr.: Pål Austad Solfjeld 

4. vararepr.: Egil Mongstad 

2

NR 1 2009 

ET BUD 

Der skabtes af en livstræt gammel Gud 

engang ti nidkært negative bud. 

Profeten nemmed dem med bange blikke, 

gik ud blant folk og meldte: Du skal ikke… 

Jeg tror at der følger med menneskekald 

ét eneste bud, et der siger: Du skal. 

Piet Hein 

MORTEN Normann har valgt diktet. 

“hvorfor jeg valgte dette diktet?” 

“Diktet sier meg at det er viktig 

å gjøre seg opp sine egne meninger 

og ikke bare følge pålegg fra snevre 

autoriteter”. 

Han utfordrer Bård Sogge i Skanska 

og foreningsstyret i neste nummer. 

3

KAPITTEL 18 

Fagforeningskamerater 

Tekst: MiCHal Olechnowicz 

PROJEKT “UPEŁNOMOCNIENIE POLSKICH 

PRACOWNIKÓW BUDOWLANYCH” 

Cel projektu 

Zakres projektu objął polskich emigrantów zawodowych pracujących 

w Norwegii w sektorze budowlanym. Projekt został przeprowadzony 

przez International Organization for Migration (IOM) 

przy współudziale Tomrer og Byggfagforeningen w Oslo. Okres 

wdrażania to 01.04.2008-01.03.2009. 

Główne zadanie projektu pilotażowego to: 

- przeszkolenie grupy 30 polskich pracowników budowlanych 

zatrudnionych w różnych firmach norweskich, w zakresie praw 

i obowiązków jako pracowników norweskich oraz odpowiednich 

praw i regulacji społeczności norweskiej. Szkolenie połączone 

ze szkoleniem językowym. 

- rozszerzenie informacji dostępnych na stronie internetowej 

projektu, w tym umieszczenie kluczowych informacji na stronie 

projektu w trzech językach: polskim, norweskim i angielskim. 

Przeszkolona grupa ma stanowić źródło informacji dla pozostałych 

polskich emigrantów zawodowych, zatrudnionych w firmach 

norweskich, dzięki czemu wśród polskich emigrantów utworzy 

się sieć informacji na temat prawodawstwa i kultury norweskiej. 

Tematy omawiane podczas szkolenia 

Regulacje celne, rejestracja i numer identyfikacyjny, zarządzanie 

pieniędzmi (konto bankowe, transfery międzynarodowe), pozwolenie 

rezydenta i pozwolenie pracy, służba zdrowia, przychody i 

podatki, regulacje prawne środowiska pracy, prawo do kursów 

języka norweskiego, kontrakty z pracodawcą i zyski z nich płynące, 

prawa pracowników i oczekiwania pracodawców, opieka społeczna, 

mieszkalnictwo, migracja rodzinna i normy społeczno kulturalne 

w Norwegii. 

Zakres projektu 

Projekt zakładał przeszkolenie 30 osób, w rezultacie 22 osoby 

otrzymały dyplom (wymagane było minimum 80% obecności na 

szkoleniach). 

Przewidywano, że w efekcie projekt przyniesie korzyść dla 300 

lub większej liczby polskich pracowników przebywających w 

Norwegii, a w rezultacie blisko 1200 polskich pracowników 

budowlanych otrzymało informacje z różnych źródeł. 184 osoby 

brały udział w spotkaniach informacyjnych organizowanych przez 

osoby ‘żródłowe’ i 970 Polaków kontaktowało się z tymi osobami 

prze telefon. Polska edycja strony internetowej projektu w okresie 

od czerwca 2008 do lutego 2009 miała 4764 odwiedzin, równie 

liczne odwiedziny miały strony w językach angielskim i norweskim. 

Podczas szkolenia nie tylko podniesiono poziom wiedzy uczestników 

na temat prawodawstwa norweskiego, ale również była 

to okazja do wymiany informacji na temat zarobków, niektórzy z 

uczestników odkryli, że ich umowy o pracę są nielegalne, jeszcze 

inni przystąpili do norweskich związków zawodowych. 

Podstawowym wyzwaniem podczas realizacji projektu okazało 

się ograniczenie czasowe oraz niejednorodna struktura grupy 

emigrantów polskich. Są oni różnego pochodzenia, posiadają 

wykształcenie na różnym poziomie i nie każdy prawidłowo rozumiał 

zadania i założenia projektu, nie każdy też posiadał predyspozycje 

do pełnienia w przyszłości roli osoby „informatora”. 

Ze względu na trudności w zrozumieniu celu projektu, rozmaite 

trudności wynikły również podczas współpracy z różnymi organizacjami. 

Projekt spotkał się z dużym ogólnoświatowym zainteresowaniem 

m.in. we Włoszech, Portugalii, Słowacji, Japonii i innych krajach 

mających podobne problemy z ludnością napływającą z innych 

krajów. Projekt został zaprezentowany na różnych szkoleniach 

dla emigrantów, na konferencjach i seminariach w całej Norwegii. 

Zyskał zainteresowanie na drugim Globalnym Forum na temat 

Emigracji i Rozwoju w Manili w październiku 2008, został tam 

uznany za unikalny i innowacyjny w swojej strategii. Projekt pilotażowy 

jest projektem pionierskim łączącym współpracę międzynarodowych 

organizacji ze związkami zawodowymi jak i z 

różnymi władzami i instytucjami w zakresie wymiany informacji 

i dostarczania jej emigrantom zawodowym. 

Dodatkowe informacje 

Dodatkowe informacje patrz www.iom.no/polscy pracownicy, 

www.iom.int, www.iom.int/jahia/Jahia/pid/2016 oraz, 

www.byggfag.org . 

4

Redaktør 

og Frifant 

Tekst: EGIL MONGSTAD 

Får polakkene for 

mye hjelp i foreningen? 

> Spørsmålet er stilt i noen bedriftsmiljøer. 

Det er kanskje ikke så rart, 

- det har blitt my snakk om polakker 

i det siste, i media og på folkemunne. 

Og så har jo Byggfagbladet 

en fast spalte der vi ofte trykker 

informasjon på polsk (side 4), og 

denne informasjonen er skrevet 

av våre egne polske medlemmer, 

særlig Mchael Olechnowicz. 

Forskjellsbehandling? 

Først må jeg slå fast at Tømrer og Byggfagforeningen 

er blitt ganske internasjonal. I den senere tid har vi 

kjørt saker for svensker, polakker, tyskere, finlendere, 

og andre nasjonaliteter. Det er utfordrende for språkkunnskapene 

i administrasjonen. 

Vi har et valg her; bidra til at disse gruppene klarer 

seg i arbeidsmarkedet, eller at de blir utnyttet 

i sosial dumping, til skade for oss alle. Andre valgmuligheter 

finnes ikke. 

Og så har vi i løpet av 2008 (og litt av 2009) gjennomført 

et storstilt prosjekt, som hovedsakelig er 

finansiert av staten (Inkluderings- og Mangfoldsdirektoratet), 

med bidrag fra Fellesforbundet, 

foreningen og antakelig fra Stiftelsen Byggfag. 

Prosjektet har hatt som målsetting å undervise polske 

bygningsarbeidere i norsk arbeids- og samfunnsliv, 

for å bidra til at de kan klare seg sjøl, ikke bli «klienter» 

i fagforeningene eller andre steder. Resultatene 

er etter min mening oppsiktsvekkende bra! 

Jeg nevner noen hovedpunkter fra rapporten som 

er under utarbeidelse: 

• 30 personer har fått kvalitetsopplæring 

i 11 møter, med oppfølging fra koordinator; 

Linn-Kaja Rogstad. 22 har gjennomført 

og fått diplom (80%) 

• Disse har igjen gitt informasjon til nesten 

1200 polske bygningsarbeidere 

• 184 polske arbeidsinnvandrere har deltatt 

i informasjonsmøter 

• 970 har kontaktet prosjektet per telefon 

• 4764 har besøkt informasjons-nettside på polsk, 

756 på engelsk og 1086 på norsk. 


IOM-prosjektet 

(IOM-International organisation for Migration) 

Tømrer og Byggfagforeningen har ingen ansatte 

som jobber spesielt med polakker. Hos oss blir 

alle behandlet som likeverdige medlemmer, - men 

våre likeverdige medlemmer har ulike problemer 

som vi må løse i fellesskap. Styret har nedsatt en 

gruppe av polske medlemmer som skal fungere 

som en ressursgruppe for deres landsmenn, 

IOM-prosjektet. 

Dette er langt over de forventninger vi hadde da 

prosjektet startet. Det viser med all tydelighet at 

polske arbeidsinnvandrere er interessert i å klare 

seg sjøl, og ikke ligge noen til byrde. De trenger 

bare litt hjelp til å forstå hvordan samfunnet i 

Norge fungerer. 

Det skal de få, fordi det er i vår felles interesse! 

IOM-prosjektet: 

Polske bygningsarbeidere lærer 

seg hvordan Norge fungerer. 

5

BYGGFAGBLDET 

SIGURD 

SPEKULERER... 

> Jeg skulle ønske det var et eventyr, 

og at det handlet om tre gutter 

som kranglet om hvem som skulle 

betale mest av den kaka som ikke 

var noe god en gang. Men det var 

dessverre ikke noe kake, det var 

to tomannsboliger som begynte 

å sige litt i ene enden. 

Etter hvert ble det rett og slett utrivelig å bo der. 

Noe måtte gjøres. Husene måtte rettes opp, det 

skjønte alle. Men det som var problemet det var 

at alle hadde forskjellige løsninger på problemet, 

og ingen ville betale. Men heldigvis, eller skulle jeg 

si «hell i uhell» det var lett å finne synderen. Gardermobanen, 

eller Romeriksporten gikk jo nesten rett 

under husene, og det var jo ikke annet enn problemer 

med den. 

Puttjern forsvant jo nesten, og i Elvåga som lå fire 

km inn i skogen minsket vannstanden med mange 

meter. 

Valget var enkelt, det måtte være grunnvannet som 

rant ned i tunnelen. Men å innrømme det var verre. 

Alle var i grunnen enige, men ikke de som skulle 

betale nei. Kanskje ikke så rart, sånn er det jo ofte 

når det dreier seg om penger. 

Men vi forsikrer jo oss mot alt når det gjelder hus 

og eiendom. Så også her, så forsikringsselskapet sa 

at hvis dere vil ha penger av oss, så skal husene løftes 

vekk, grunnforholdene utbedres og husene heises 

tilbake på plass. Da, men bare da, skal vi være med 

å spleise. 

Endelig en løsning, sett i gang og bygg! Pengekrangelen 

kom litt i bakgrunnen, endelig skulle noe skje. 

Anbud innhentes, og fra Fellesforbundets liste 10 

på på bånn, kom det inn et bra tilbud som ble akseptert. 

Siden det skulle graves vekk masse under husene, 

så kunne det likegodt lages kjeller også. Nei det 

kunne det ikke, de fikk det ikke til. Ikke til den prisen, 

og ikke med de folkene. Det var nok ikke viljen 

det stod på. Språkproblemer hadde nok også en 

betydning. Var det lykkejegere eller håndverkere 

som jobbet der? Spørsmålet ble stilt, og jeg vet 

“Det var fortsatt språkproblemer 

blant noen av de som jobbet der, 

men nye hus reiste seg finere og mer 

påkostet enn de gamle.” 

ikke svaret. Da framdriften ikke stod i forhold 

til utbetalte penger ble krana skrudd igjen. Da 

forsvant den entreprenøren. Det neste vi hørte 

fra den kanten, var at de var konkurs. 

To store hull i bakken med noe som lignet påbegynte 

grunnmurer gapte mot oss i mange måneder. 

Nye anbud innhentes. Stod det «bill. merk kun 

seriøse henvendelser»? 

Kan virke sånn, for plutselig begynte ting å skje. 

Det var fortsatt språkproblemer blant noen av de 

som jobbet der, men nye hus reiste seg finere og 

mer påkostet enn de gamle. 

Fire familier som hadde bodd flere år på hybler 

og hos kjente kunne endelig flytte hjem igjen. Så 

vil jeg gjerne avslutte med snipp snapp snute osv, 

men det er jo ikke slutt ennå. 

To tomannsboliger ble jevnet med jorden og 

kjørt vekk. Setningsskadene fikk sin løsning 

etter hvert de også. Husene var bygd på ustabilt 

oppfylt terreng. Gardermobanen slapp 

med skrekken!!! 

Tilbake sitter 141 andelseiere 

som har fått høyere husleie og 

lurer på hvor mange av millionene 

de slipper å betale, og om det skal 

rives flere hus etter hvert. Men de som 

var mest uheldige, kan vel prise seg 

lykkelige over at de ikke bodde i 

selveierleiligheter. Det er tross alt 141 

som spleiser på regninga. 

Illustrasjonsfoto 

www.colorbox.no 

6

BAS forum 


Portrett: 

BAS forum 

bjørn erik karlqvist 

TeksT/FOTO: SVein DaGFinn VeSTHeiM 

> Bjørn erik karlqvist ble valgt 

til sekretær på halvårsmøtet i 

tømrer og Byggfagforeninga sist 

høst.Vi synes vi må presentere 

han litt for Byggfagbladets lesere. 

ja, Bjørn erik, hva slags intensjoner har du nå, 

når du nå er valgt som sekretær i foreninga? 

For det første, så er det for å gjøre en jobb for 

medlemmene, samt det å prøve og påvirke, og 

engasjere medlemmene ute på byggeplassene. 

Bjørn Erik tok svenneprøva i 2006 på Veidekkes 

byggeplass på lille Bislet. 

Veidekke satser sterkt på faste lag både på Tømmer 

og Betong, og jeg spør han hva slags holdning han 

har rundt dette med faste lag? 

Veldig positivt sier han, vi får en mer sammensveisa 

gjeng som kjenner hverandre, som igjen øker produktiviteten 

og fortjenesten på akkordene vi står i. 

synes du basene ute, får nok støtte i lagene? 

Hos oss, har vi noen sterke baser som har lang 

erfaring, de er på en måte «selvgående». De ferske 

basene trenger all den støtta de kan få i oppstarten 

på prosjektene. 

Det er inngått en avtale lokalt i Oslo, om at nye 

baser ikke skal belaste akkorden første prosjektet. 

Dette for å øke rekrutteringa og få en innkjøringsfase 

for de nye basene. De har som regel fungert 

som nestbaser i en periode før dette. 

du er jo ansatt i et entreprenørfirma 

Bjørn erik, synes du faget smuldrer opp, 

og får for mye industripreg? 

Klart det på sett og vis, men vi er da borti en del 

«håndtverksmessig arbeide». fordelen å være 

ansatt hos de “store”, er jo sosial sikkerhet og 

struktur som er veldig viktig. 

Født: 02.08.86 

Bosted: ellingsrud 

arbeidsgiver: 

Veidekke distrikt Oslo 

Fritid: trening/turer 

i skog og mark 

hvilken byggeplass er du på nå i disse dager? 

På Tollpost Globe på alnabru, i laget til Glenn Robin 

Hande.Vi er 8 stk. som danner kjernen i det laget. 

når er det prosjektet ferdig? 

Medio april 2009. 

Bjørn erik vil gjerne legge til at Basforum for Tømmer 

og Betong lager idébank som er til hjelp og støtte 

til Basene ute på prosjektene til Veidekke Oslo. i 

tillegg skryter han av klubbavisa som Veidekkeklubben 

har. Den kommer ut med 10-11 nr. pr år. 

Han oppfordrer andre klubber til å gjøre det samme. 

Undertegnede synes at det er veldig positivt at yngre 

folk engasjerer seg i foreninga, og at «Sølvrevenes» 

tid snart er forbi. Men vi blir jo alle «Silverfox» 

en dag, eller hva? 

Foto: Bjørn Erik Karlqvist 

på tur på Kolsåstoppen. 

7

REPORTASJE 

Fremdriften er sikret: 

stillasløsning: tak-over-tak 

TeksT/FOTO: BaUTaS aS 

> På Fornebu bygges det nå barnehage, 

barneskole og grendehus for Bærum kommune. 

Selv om deler av prosjektet fikk en 

forsinket oppstart, regner man med å levere 

til avtalt tid, mye takket være den spesielle 

tak-over-tak-løsningen. 

hele byggeplassen er innebygget 

Snøfall, som det har vært mye av på østlandet i vinter, betyr normalt 

utsettelser og forsinkelser i byggeprosjekter. For entreprenørselskapet 

HEnT AS, som har oppdraget for Bærum kommune, har 

snøfallet ikke hatt innvirkning på fremdriften. – Vi kan jobbe upåvirket 

av klimaet med denne løsningen, og har fine arbeidsforhold. Varmeløsningen 

gjør at bygget holder en konstant temperatur ved hjelp 

av en termostat. Derfor er heller ikke snø på taket noe problem, 

varmen i bygget sørger for at snøen smelter fortløpende, forteller 

Knut Dreier, prosjektleder i HenT aS. 

kontaktpersoner: 

Jarle Pettersen, avdelingsleder Bautas, 913 20 581 

Ann-Kristin Ytreberg, markedsdirektør Bautas, 408 57 671 

Knut Dreier, HEnT AS, 957 37 874 

Til prosjektet har utleieselskapet Bautas levert en såkalt wPS-løsning 

(weather Protection System). – Vi har hatt gode erfaringer med 

lignende løsninger tidligere, forteller Jarle Pettersen i Bautas. 

- Det som er spesielt denne gangen er at hele byggeplassen er 

innebygget. Bygget som føres opp er et såkalt Passiv-hus og stiller 

strenge krav til utbygger og gir utfordringer på fl ere plan. Huset 

bygges på en måte som gjør at det krever svært lite energi, det 

har tykke vegger og er nærmest lufttett. 

store tidsbesparelser 

– Selv om prosjektet fi kk en forsinket oppstart, er vi godt i rute 

for å ta igjen tapt tid, forteller Dreier. Det er første gang vi benytter 

en slik løsning, og vi ser allerede nå at vi oppnår tidsbesparelser, 

som igjen betyr penger spart. Hvor mye vi har spart er det vanskelig 

å anslå. Hadde alternativet vært å jobbe uten tak-over-tak, er 

det klart at vi ville fått store forsinkelser på grunn av alt snøfallet. 

Dette ville garantert slått negativt ut i forhold til økonomi og 

fremdrift. Vi angrer ikke på at vi fulgte anbefalingen om å benytte 

tak-over-tak, avslutter Dreier. 

Tak-over-tak 

Slike løsninger sikrer mot fuktskader ved rehabilitering eller nybygg. 

løsningen gir også et behagelig klima uavhengig av været. 

• gjør deg uavhengig av værforhold 

• forkorter byggeperioden 

• reduserer etterskader (sopp- og råteskader) 

• øker trivsel og reduserer fravær på arbeidsplassen 

• Mer fl eksibilitet 

• Kontinuerlig fremdrift 

Tak-over-tak: 

Med tak-over-tak kan man 

jobbe upåvirket av klimaet. 

8


1 2 

3 

4 

5 

Bilde 1: Skadet treverk 

og forsøk på «demning». 

Bilde 2: Galgenhumor fra tømrerne 

som omsider fikk lov til å 

sette opp presenning.g.. 

Bilde 3: Våt isolasjon 

og luftekanaler. 

Bilde 4: Orden 

på byggeplassen. 

Bilde 5: I stedet 

for tak-over-tak. 

Slik blir bygg syke! 

> Byggfagbladet har tatt opp temaet «syke 

bygg». I forrige nummer og dette nummer 

har vi vist hvilke muligheter som ligger i, 

for eksempel, tak-over-tak-løsningen. Det 

finnes helt sikkert også andre tekniske løsninger 

på et stort problem i bransjen. Disse 

byggskadene som vi her tar opp, blir i liten 

grad omtalt i rapporter om byggefeil, for der 

konsentrerer man seg om de feil som blir 

oppdaget ved befaringer og som entreprenøren 

må rette opp. De feilene som kommer 

av f. eks. fukt i isolasjon, blir vanligvis ikke 

oppdaget før beboerne opparbeider allergier 

og andre helseproblemer. De tilbakemeldingene 

vi får fra våre medlemmer sier at 

våt isolasjon i lukkede konstruksjoner er 

like vanlig som uvanlig i bransjen. Vi skylder 

og å gjøre oppmerksom på at disse bildene 

ikke er tatt fra et rølpe-firma i en bakgård. 

Dette er et seriøst firma som markedsfører 

seg med «høy kvalitet». Det hører med til 

historien at disse forholdene ble avslørt av 

våre medlemmer (tømrere). Foreningen fikk 

ekspertise til å analysere konsekvensene av 

disse forholdene. Bedriften måtte sette i gang 

en omfattende oppretting, og et eksternt 

konsulentfirma har kontrollert utbedringene. 

Det nytter å si fra! 

9

REPORTASJE 

KOLONNEKJØRING: 

Kjøreoppdrag utfor leir 

i Afghanistan er farlig. 

Den sivile snekkeren 

Aleksander Sandvig er 

derfor også skytter. Her 

oppi en Sisu pansret 

kjøretøy. 

Skytteren med 

hammer og spiker 

Tekst/FOTO: Stephen Olsen - Informasjonsavdelingen Hærens styrker 

10


> Sivile fagfolk forsyner og drifter 

baser i afghanistan. deriblant 

skal en snekker snart hamre og 

sage for de norske styrkene. Men 

sivilisten er også trent som skytter 

på kjøretøy. 

nærmere 600 soldater i Afghanistan skal forsynes. 

leir skal driftes og vedlikeholdes. nasjonalt støtteelement 

(nSe) gjør jobben. For å utføre oppgavene 

trengs en rekke fagfolk, fra postmann til rørlegger. 

På grunn av en rekke farlige kjøreoppdrag utenfor 

camp må de også være gode på militære ferdigheter. 

Blant de sivile i militær bekledning fi nner du snekkeren 

Aleksander Sandvig (25) fra oslo. Militært 

fungerer han som skytter eller Top Cover på kjøretøy 

når kontingenten kommer til afghanistan i 

januar. 

- Min primærfunksjon er som snekker i campen. 

Rehabilitering av dører, vinduer og andre byggmessige 

oppgaver. i tillegg hjelper jeg rørlegger og 

elektriker, om de trenger hjelp, forklarer snekker 

og skytter Sandvig. 

“Min primærfunksjon er som 

snekker i campen. Rehabilitering 

av dører, vinduer og andre 

byggmessige oppgaver.” 

Sandvig har vært service snekker i fi re år etter 

læren. Han trives godt med det. I førstegangstjenesten 

fi kk han mersmak. Derfor fortsatte 

Sandvig i Telemark Bataljon i to år, før han tok 

frem hammeren og sagen igjen. 

mannsutdanning. På dette området er det veldig 

forskjellig standpunkt på individene. 

nSe består både av grenaderer som holder et 

høyt nivå på de militære ferdighetene. Men også 

av personell som er rekruttert fra de sivile som 

Nasjonalt støtteelement 

- Fakta: 

• nSE består av ca. 100 personer 

i afghanistan. Det er nesten like 

mange i oppsetting hjemme. 

• Kontingentene er ute et halvt år 

om gangen. 

• recap - er noen som allerede er 

i afghanistan som overlapper kontingentbytte 

og viderefører arbeidet. 

• ukentlig fl yforbindelse brukes til 

etterforsyning. i tillegg settes opp 

egne cargofl y når det er behov for 

det, eventuelt sjøtransport. 

• flo har leveranseansvaret for 

nSe, men øvrige deler av Forsvaret 

har også et ansvar for å levere 

kapasiteter. 

• nSE er en egen underavdeling av 

nCC. 

setter pris på forberedelsene 

Sandvig føler seg godt forberedt på oppdrag som 

venter. Det tilrettelegges mye for at de skal ut. 

- Vi bygger på andres erfaringer og tilbakemelding. 

Trening og mye bra forarbeid setter jeg veldig pris 

på. Og ikke minst bra samhold, sier Sandvig. 

når nSe-kontingenten kommer til afghanistan må 

de fungere fra dag én. Sjef nSe XV, oberstløytnant 

Dagfinn Grønvoll, sier at suksesskriteriet for dette 

er treningen som legges ned hjemme før deployering. 

- sy sammen elementene til én enhet 

De største utfordringene i oppsettingsperioden er 

å designe et utdanningsprogram som tar hensyn 

til den enkeltes behov innenfor fag og enkelt 

I MÅL: Sjef for NSE kontingent 

XV, oberstløytnant Dagfi nn 

Grønvoll er komfortabel med 

trening og bemanning - klar 

for deployering til Afghanistan. 

Her foran Sisu pansret 

kjøretøy. 

11

REPORTASJE 

kanskje ikke har vært inne på noen år. Samtidig 

er det viktig at personellet også behersker rollen 

de tildeles når oppdrag skal løses utenfor camp: 

enten som kolonnesjef, vognkommandør, vognfører 

eller top cover. 

- I oppsettingen har det derfor vært viktig å ”bygge 

stein på stein.” alle må løftes opp på et tilfredsstillende 

nivå slik at vi evner å samarbeide og kan 

sette sammen ulike team alt etter hvilke oppdrag 

vi skal løse, forklarer Grønvoll. 

Midt i et møte på kontoret vårt får Byggfagbladet oppringing. 

Det er Aleksander Sandvig som ringer. 

- Jeg har fått beskjed om å ringe til dere. 

Vi må tenke oss om en liten stund før vi kobler navnet til situasjonen. 

- Jeg ringer fra Afghanistan. 

Å ja, det er deg. Hjernecellene er koblet opp. Hvordan går det der nede? 

- Jo, det er jo litt kjedelig innimellom, slik alt forsvarsarbeid er. Men jeg kombinerer jo 

med vedlikeholdsarbeid i leiren. 

Men den militære delen av oppdraget må jo være utfordrende? Og så har jo nettopp 

befal kommet hjem fra Afghanistan og fortalt at tjenesten har vært bortkastet? 

- Det er jo ikke så mange detaljer jeg kan fortelle om den militære tjenesten, 

men jeg er overbevist om at vi har en positiv funksjon her nede, sett fra min synsvinkel. 

Men Aleksander, kan du ikke sende oss en epost med den informasjon som du kan gi 

oss, og så kan vi jo høre med deg når du er ferdig med tjenesten? 

- Helt OK 

Da får du ha lykke til videre! 

- Takk. 

Mye av forberedelsene dreier seg om hva kontingenten 

kan møte i afghanistan. Hovedsaklig forfl 

ytning på vei og hvordan håndtere stans, havari 

og ulykker. ikke minst hva de skal gjøre hvis de 

kjører på en såkalt ieD, eller veibombe. 

- eskortekonvoi, kolonne og andre type oppdrag 

utfor leir er noe av det farligste vi kan gjøre når vi 

er i afghanistan. Men jeg føler meg komfortabel, 

med det vi har av bemanning og trening. Vi greier 

å løse oppdraget, avslutter oberstløytnant Grønvoll. 

nse deployering og oppgaver 

nSE har mange fagfunksjoner, støtter all 3. linjelogistikk 

- alle avdelinger og enkelt mannskap i 

afghanistan. Post, samband, drivstoff, vann, lys i 

teltet, mat og vedlikehold. Det betyr stor spennvidde 

i fagansvaret. Med mange små lagenheter og 

enkeltmannsoppgaver. 

Personell rekrutteres til dette både internt i Forsvaret, 

og eksternt blant sivile. nSe startet denne 

oppsettingen 30. september og følger et tradisjonelt 

forberedelses løp frem til de er ferdige 16. desember. 

Da inviteres det til familiedag. 

enkelt å holde kontakt hjem 

- i mai, etter noen år som snekker, skrev jeg beredskapskontrakt. 

Jeg ble kalt inn allerede i august. 

Kjæresten var nok ikke helt forberedt på dette. 

Hun hoppet ikke akkurat i taket, røper service 

snekker Sandvig. 

Sandvig forventer at han selv kommer til å ha mye 

å gjøre. Derfor går nok tiden raskere for ham enn 

for de hjemme. 

- Men med god tilgang til kommunikasjon, går det 

bra også for dem, avslutter aleksander Sandvig, som 

gleder seg til avreise. 

krigen i afghanistan 

angår oss alle! 

TeksT: egIl MOngsTad 

> Byggfagbladet trykker denne gangen en artikkel 

som er sakset fra et blad med det treffende navnet 

«Hæren». artikkelen er blant annet et intervju med 

den unge tømreren aleksander Sandvig. 

Det er ikke ofte vi skriver om dette temaet, og redaksjonskomiteen drøftet nøye 

om vi skal trykke stoff om en krig som det er mange og delte meninger om. 

Vi endte med at denne krigen angår våre lesere i en slik grad at vi vil gi spalteplass 

til omtale av en ung tømrer som bruker en del av livet sitt i en tjeneste 

som han sjøl vurderer som meningsfylt, men som mange vil ha negative holdninger 

til. 

Det er mange som vil mene at de internasjonale styrkene må trekke ut umiddelbart, 

og det er forståelig at det er mulig å få sympati for et standpunkt som 

sier at afghanerne må ordne opp i sitt eget land. 

Problemet er imidlertid at Afghanistan allerede har vært infi ltrert i mange tiår; 

- av interne krigsherrer med utenlandske supportere 

- av pakistanske ekstreme islamister 

- av den sovjetiske krigsmaskinen 

- av Taliban, som blomstret i ekstreme miljøer i afghanistan og Pakistan 

og som gjorde Osama bin laden til krigsminister i en periode. 

- Og nå av USa-ledete internasjonale styrker med Fn-mandat som sliter 

med å etablere en samlet, demokratisk, nasjonal ledelse. 

Det er ingen enkle svar på slike eksempler på ulikhetene i verden. 

Afghanistan viser med all tydelighet at velstandsutviklingen har vært svært ujevn 

i vår etterkrigsverden. Og mens vår utviklede del av verden sliter med intrikate 

fi nansproblemer, som synes å indikere en grunnleggende systemkrise, så har 

ikke afghanistan ennå blitt utviklet til noe som ligner på en moderne stat. 

12 

Derfor er det viktig at unge mennesker fra det rike norge viser solidaritet 

med afghanistan! Spørsmålet som vi kan diskutere fremover er hvordan? 

Byggfagbladet tar gjerne imot innlegg om dette tema.


når kjøttvekta kommer i 

veien for rettssikkerheten 

> at det kan være forskjell på hva 

store organisasjoner som for eksempel 

Fellesforbundet vurderer som 

rimelig, og det som enkeltpersoner 

vurderer som rettferdighet, - er ikke 

noe nytt. På begynnelsen av 90- 

tallet måtte daværende tømrer og 

Snekkernes Fagforening true Fellesforbundet 

med rettssak fordi de 

hadde foretatt en særdeles slumsete 

vurdering av en oppsigelsessak 

for noen av våre medlemmer. I tillegg 

hadde de brukt så lang tid på 

disse vurderingene at arbeidsmiljølovens 

frister var utløpt. den gangen 

kjøpte forbundet seg ut med 

en minnelig erstatningssum. 

TeksT: egIl MOngsTad 

Men dilemmaet er ikke løst! 

Organisasjonene vil helst ha saker som de er sikre 

på å vinne og som kan skape presedens og ny rettspraksis 

i kongeriket. Det er ikke noe unaturlig i det. 

Det er dette som er kjøttvekta. 

Problemet oppstår når forbundene ikke er tilstrekkelig 

bevisst at de også håndterer en rekke saker som 

kan få privatrettslig oppfølging. Dette problemet aktualiseres 

når forbund håndterer saker som kan ende 

i retten, etter en noe gammelmodig organisasjonspraksis. 

Jeg bruker et aktuelt eksempel for å illustrere 

hva jeg mener: 

«Hans» har et lønnskrav på kr. 200.000,- mot sin arbeidsgiver. 

Han blir tilbudt kr. 50.000,- som en minnelig 

ordning. Hans er i en presset situasjon og sier 

ja til tilbudet, under den uttrykkelige forutsetning at 

pengene kommer fort, slik at han kan fl ytte hjem til 

Danmark. arbeidsgiveren trenerer likevel betalingen 

og kommer med en rekke «fratrekk» i summen, slik 

at alle frister er utgått med rikelig margin. «Hans» 

meldte så skriftlig at det minnelige forliket bortfalt, 

og at han opprettholder sitt opprinnelige krav. 

Saken blir oversendt Fellesforbundet, og distriktskontoret 

får omsider møte med Bnl og bedriften, 

hvor jeg møter som representant for «Hans» som 

er i Danmark. 

Forut for møtet sender «Hans» en epost til foreningen 

der han uttrykkelig sier fra at han ikke godtar 

noe kompromiss, eller forlik. Han vil ha prøvd sitt 

opprinnelige krav på kr. 200.000,-. Fellesforbundet 

har vurdert saken blant forbundsansatte og blant en 

ikke-praktiserende advokat, og hevder at saken ikke 

står sterkt, - uten noen overbevisende begrunnelse. 

For å gjøre historien kort, så ender forhandlingsmøtet 

med at Fellesforbundet godtar et minnelig 

forlik der «Hans» skal få kr. 50.000,-, fratrukket noen 

beløp, slik at han vil får utbetalt i overkant av kr. 20.000,-. 

Jeg markerer min uenighet i møtet, og viser til brevet 

fra «Hans» der han avviser forlik. 

nå er den danske fagforeningen til «Hans» i gang med 

å forberede søksmål mot bedriften for å fremme 

det opprinnelige kravet. Jeg har sendt over dokumentene. 

Men da oppstår problemet. «Hans» må nå 

gå til søksmål mot bedriften i en sak der Fellesforbundet 

og Bnl allerede har inngått et forlik! Dette 

forliket kommer da til å bli brukt aktivt i retten for 

å svekke kravet til «Hans». 

Til avslutning har jeg følgende spørsmål 

til Fellesforbundet dk-Oslo:: 

1. Forsto dere ikke at dette ville kunne bli 

en sivilrettslig sak? 

2. Tok dere ikke vårt medlem på alvor da vi la 

frem fl ere erklæringer der han avviste forliket? 

3. Kunne dere ikke av hensyn til rettssikkerheten 

til vårt medlem skrevet en uenighetsprotokoll, 

slik at han kunne vurdere å kjøre sak, uten å få 

Fellesforbundet brukt mot seg? 

Tilslutt vil jeg tilføye at vi lokalt vil lære av denne saken. 

Vi vil innhente juridisk ekspertise hos eksterne advokater, 

og vil kanskje måtte gi råd til våre medlemmer 

om ikke å kjøre saken via Fellesforbundet. Det finnes 

dessverre fl ere eksempler på uorganiserte som har 

vunnet frem i retten i saker som de fagorganiserte 

lO-medlemmene har fått avvist av sitt forbund. Dette 

er en situasjon som ikke kan få bre seg! Skjerpings! 

“Organisasjonene 

vil helst ha saker 

som de er sikre på 

å vinne og som kan 

skape presedens 

og ny rettspraksis i 

kongeriket. Det er 

ikke noe unaturlig 

i det. Det er dette 

som er kjøttvekta.” 

13

ArtikkeL 

selvaagbygg 

sorteringssysteM 

TeksT: eGil MOnGSTaD 

> Oppsigelses- og Permitteringsspøkelset 

hjemsøker igjen byggebransjen! 

Nedgang er vanskelig, 

og konjunkturene særlig i byggebransjen 

er akutte og umiddelbare. 

dette skaper problemer for 

bedriftene og for de ansatte som 

blir rammet 

Men det og viktig å tenke over hva som skjer med 

de som blir igjen. Hvordan oppfatter de situasjonen 

for sin egen del og for fellesskapet? 

Selvaagbygg har, som relativt ensidig boligbygger, 

blitt hardt rammet av fi nanskrisen og dens følgevirkninger. 

at bedriften har behov for å nedbemanne 

er vel ingen direkte overraskelse. Verken bedriftsklubben 

eller foreningen har bestridt sakligheten i 

bedriftens behov for å redusere sin bemanning 

i den rådende økonomiske situasjon. 

Vi er heller ikke overrasket over at bedriftens 

ledelse er bekymret over sammensetningen i den 

arbeidsstokken som blir igjen etter at reduksjonene 

er foretatt. Det er en helt legitim lederinteresse. 

Det som overrasker oss er de holdningene som 

bedriften legger for dagen, i forhold til lov- og 

avtaleverk og til den enkeltes rettssikkerhet. 

1. Bedriftsledelsen har gått offensivt ut og 

erklært at den vil fravike ansienniteten, som 

det rettslig anerkjente utvelgeseskriterium. 

2. Bedriften har utviklet et ”sorteringssystem” 

basert på en intern ”karaktersetting” som 

har skapt frykt og forbannelse i blant 

bedriftens ansatte, både de som må gå, og 

de som skal bli. 

Styret i Tømrer og Byggfagforeningen inviterte 

administrerende direktør Jon-erik lunøe til å 

komme på styremøte 5. Mars for å snakke om 

problemene i Selvaagbygg. 

Faksimile: 

Uttalelse fra bedriftsklubben i Selvaagbygg. 

14


Direktøren var sporty nok til å stille opp og møtte 

sammen med klubbleder Kåre Berg. 

Klubben og ledelsen har ikke klart å bli enige om 

den vanskelige prosessen bedriften er inne i. 

De to partene i bedriften ble nok ikke enige i 

løpet av den lille timen de besøkte styremøtet, 

men det skader jo ikke å snakke sammen. 

Styret fi kk en innføring i hvordan problemene 

i Selvaagbygg fortoner seg, og delte nok de 

standpunkter som bedriftsklubben hadde tatt. 

løsningen må nok fi nnes i et samarbeide mellom 

partene i bedriften, i respekt for avtaleverket. 

Oslo, 19. februar 2009 

Vedtak I FOReNINGSStYRet 

Styret i Tømrer og Byggfagforeningen har drøftet den praksis 

som Selvaagbygg har brukt i forbindelse med oppsigelser og 

permitteringer. 

Styret vil presisere at det er fi rmaansienniteten som må legges 

til grunn ved innskrenkninger, - både oppsigelser og permitteringer. 

Tillitsvalgte må derfor kreve fremlagt ansiennitetslister, fordelt 

etter faggruppe. 

Dersom det er grunnlag for å gjøre avvik fra firmaansienniteten, 

må dette begrunnes saklig, og konsekvensene for den enkelte 

ansatte må vurderes nøye. Folk har krav på å få sine individuelle 

forhold vurdert, dersom de ønsker dette. 

i den pågående innskrenkning i Selvaagbygg har bedriften 

erklært at den ikke ønsker å legge fi rmaansiennitet til grunn. 

Dette er etter vår oppfatning ulovlig og tariffstridig. 

Bedriften har og utarbeidet vurderingsskjemaer for den enkelte, 

som ikke tilfredsstiller de krav man bør kunne sette til arbeidsgivers 

vurdering av ansatte. Det kan se ut som om vurderingsskjemaene 

bygger på tilfeldige synspunkter fra ulike ledd i 

funksjonærstaben. Vi vil hevde at disse virker så tilfeldige at det 

kan sette den enkeltes rettssikkerhet i fare. 

Vi støtter bedriftsklubben når de tar avstand fra denne 

praksisen. 

Faglig vurdering av ansatte må funderes i samtaler mellom 

ansatte og deres ledere, der evt. kritikk blir begrunnet og 

forbedringstiltak angis innen rimelig tidsfrist. 

Selvaagbygg: 

Fra v.: adm. dir. Jon-Erik Lunøe og klubbleder Kåre Berg til høyre. 

Vurderinger i forhold til arbeidsreglement må funderes i 

advarsler som er avgitt på forsvarlig måte, enten skriftlig eller i 

nærvær av tillitsvalgt. 

uforpliktende synsing fra tilfeldige funksjonærer må avvises 

som grunn til fravik av ansiennitet. 

Vi håper at ledelsen i Selvaagbygg vil rette opp denne uheldige 

praksis, og rette seg etter lov- og avtaleverk. 

For styret i Tømrer og Byggfagforeningen 

Ken Gordon Solfjeld, leder 

15

INTERVJU 

Fagskolen i Oslo: 

undervisning som virker! 

Tekst/FOTO: Ingolf Sundfør 

> Marcus Raudberget er tømrer 

og tømrermester. Han har hatt 

egen virksomhet i over 20 år og 

ville prøve noe nytt i fjor høst. 

Det ble BIM-tekniker på Fagskolen 

i Oslo. 

Hvordan kom du på å begynne på Fagskolen? 

Jeg la merke til en del stoff i fagbladene om den 

nye BIM-utdanningen og kjente folk på Fagskolen. 

Da jeg så en reklame for BIM-tekniker bak 

på en buss, sendte jeg inn en SMS og fikk tilsendt 

søknadspapirer. 

Hvorfor ble det BIM-tekniker? 

Jeg vil drive med noe jeg kan, altså noe som er 

relatert til tømring. Jeg kunne ikke noe tegning på 

data på forhånd, men var selvfølgelig vant til å lese 

tegninger. Jeg har hatt lyst til å lære meg de nye 

tegneprogrammene som kommer for fullt. 

Hvordan har studiet vært hittil? 

Det har vært en bratt læringskurve. Jeg er stålende 

fornøyd med et bra undervisningsopplegg. 

Det er undervisning som virker! En kombinasjon 

av prosjektorundervisning, selvstendig arbeid og 

prosjekter. Vi får relevante og interessante besøk 

fra arbeidslivet som knytter oss til virkeligheten. 

Etter hvert som vi lærer, får vi lyst til å lære mer 

og fordype oss i programmer og problemstillinger. 

Vi har brukt prosjektene til å tegne virkelige bygg 

og har en stor frihet til å velge temaer i prosjektoppgavene. 

Hva kan du etter nesten et år med tegning 

på PC? 

Jeg har generelt blitt god på mange programmer, 

ArchiCAD, Autocad, Revit, Photohop, PowerPoint. 

Vi vil også snart gjennomgå programmer som 

DDS og SketchUp. Vi har tegnet realistiske byggetegninger 

ved hjelp av Byggforsk. Og vi har fått 

de ulike programmene til å ”snakke sammen” ved 

hjelp av IFC, en internasjonal standard. Og, ikke 

minst, vi legger informasjon i de ulike elementene 

i tegningen. Det er dette som er BIM. 

Hva med jobb i disse trange tidene? 

Jeg er faktisk ganske trygg på å få jobb. Bakgrunnen 

min kombinert med denne etterspurte tegnekompetansen 

gjør at jeg fyller en nisje i tegne- og 

byggebransjen. Det er ikke så mange som kan det 

jeg kan. Jeg satser på en jobb på et arkitektkontor 

der jeg både kan tegne og følge opp bygg, eller 

som BIM-koordinator hos en entreprenør eller 

konsulent, en som kan være med å utvikle BIM i 

praktisk bruk på byggeplassene. 

Hva engasjerer deg mest innen bygging og 

tegning? 

Jeg er opptatt av hva byggebransjen gjør med 

BIM-prosessen og bruken av BIM. Hvem skal berike 

bygningsinformasjonsmodellene og hvordan 

skal de brukes i praksis?, avslutter Marcus Raudberget, 

en av de 13 studentene på BIM-tekniker 

på Fagskolen i Oslo. 

Elever: 

Marius Karlsen, Torgeir Rønsen, 

Torbjørn Tangen og Carlos Delgado 

1BIM, Fagskolen i Oslo. 

BIM-tekniker: 

Marcus Raudberget har en 

undervisningsøkt, som alle 

BIM-studentene har innimellom. 

10 16

Fakta om 

Fagskolen i Oslo 

Fagskolen tilbyr korte, yrkesrettede 

utdanninger som bygger på fag-/svennebrev, 

autorisasjon eller minst fem års 

praksis. Våre fagskoleutdanninger tar 

fra ett eller to år på heltid, og du får 

kompetanse som kan brukes direkte 

i arbeidslivet. I dag tilbyr vi utdanning 

innenfor tekniske fag og helse- og 

sosialfag, både på heltid og på deltid. 

Fagskolen i tall 

• Antall studenter: ca. 380 

• Antall fast ansatte lærere: 18, i tillegg 

har skolen mange eksterne lærere og 

forelesere fra andre læresteder og 

fra aktuelle bransjer 

• Antall klasser skoleåret 2008/2009: 

- Bygg: tre klasser 

- BIM-tekniker: én klasse 

- KEM: fire klasser 

- Elektro: tre klasser 

- Elektro deltid: én klasse 

- Psykisk helse deltid: tre klasser 

- Eldreomsorg: én klasse 

- Helseadministrasjon: én klasse 

BIM-tekniker: 

BIM står for Bygnings Informasjons 

Modellering. På BIM-tekniker lærer 

studentene seg å tegne bygg på data 

og legge inn informasjon i de ulike 

bygningselementene, samt å overføre 

informasjon fra program til program 

via IFC (Industry Foundation Classes) 

BIM-tekniker er et ettårig studietilbud 

ved Fagskolen i Oslo 

Inntakskrav: Fag/svennebrev i et byggfag 

evt. realkompetanse (søkeren blir da 

kalt inn til et intervju). I tillegg må 

søkeren ha grunnleggende PC-kjennskap. 

Søknadsfrist: 15. april 

Studiet er på heltid. 

Følgende programmer læres: ArchiCAD, 

Revit, Autocad Photoshop, PowerPoint, 

Word. Det jobbes mye med Byggforsk 

kunnskapssystemer. Andre programmer 

man er innnom: DDS, SketchUp, Flash, 

Dreamweaver og Excel. 

Koordinator BIM-tekniker: 

Ingolf Sundfør 

www.fagskolen.oslo.no 

Til fjells i vår? 

Husk Fagerfjell-hyttene! 

Kontakt oss på post@byggfag.org 

eller på telefon 22 99 28 70 

Hilsen Stiftelsen Byggfag 

GAP 

S 

K 

R 

A 

TT 

EN 

En blind mann kommer inn på en Dame-Bar ved et uhell. 

Han finner veien frem til baren, tar frem en barkrakk, setter 

seg ned og bestiller en drink. 

Etter å ha sittet en stund alene, roper han til bartenderen: 

Hey! Vil du høre en blondinevits? 

Baren ble plutselig helt stille... 

Så sier en hes, grov stemme ved siden av ham: 

Før du forteller den vitsen, synes jeg, siden du er blind, 

at jeg bør gjøre deg oppmerksom på fem ting: 

1 - Bartenderen er en blond jente 

2 - Utkasteren er en blond jente 

3 - Jeg er en 188 cm og 100 kilos blond dame med sort belte i karate 

4 - Damen ved siden av meg er en blond proff-kick-bokser 

5 - Damen til høyre for deg er profesjonell bryter, og er også blond 

Nå kan du vurdere seriøst om du virkelig har lyst til å 

fortelle den vitsen? 

Stiftelsen 

Byggfag 

Den blinde mannen tar et par sekunders betenkningstid og sier: 

Næææhh.... Jeg gidder ikke å fortelle den hvis jeg må forklare den 

fem ganger. 

17

ARTIKKEl 

Fra snekkerbile og stemjern 

til blikksaks og platekniv 

Tekst: BÅRD SOGGE 

> Det er noen tanker som har slått 

meg. Bare på de siste tjue åra har 

«Verktøylisten for tømrere» i Fellesoverenskomsten 

for byggfag mistet 

sagfilen og viggetangen, og 

er blitt erstattet med Sag Sandvik 

2600. 

Blikksaks og platekniv har blitt mange av tømrernes 

daglige verktøy. Snart skal vel snekkerbila og 

høvelene også strykes. Husker du sist gang du tok 

fram brynet for å sjerpe øksa for neste dags arbeid. 

Det er lenge siden sist man så en skarp Mora-kniv. 

I dag brukes vel stort sett kviven som skrujern og 

døråpner eller som smørkniv i matpausa. Lærlingene 

har ikke lengre blånegler etter bomslag på spikeren 

eller sår etter håndsaga som hoppet ut av sporet, 

i beste fall har de vannblemmer etter skrudrillen. 

Ikke noe var som å se gamlegutta hugge til en 

lafteknute på femten minutter med bare øksa. 

Er det fortsatt noen som husker hvordan man 

lager en fransk trelås? Utviklingen går framover 

med stormskritt. Hvor er vi om tjue nye år? Hva 

med om hundre år? 

Verktøyliste: 

Følgende verktøyliste legges til grunn for 

beregning av verktøygodtgjørelsen for 

tømrere: 

Listesag 309, Rotterumpe 315, Baufil, Baufilblader 

2 stk., Korthøvel (Stanley), Liten 

støthøvel (Stanley), Stemjern 5 stk. (1/4”/1 

1/2”), Hammer m/stålskaft, snekkerbile, 

Stor vinkel, Kantvinkel (bordvinkel), Bryne 

(Foss nr. 1), Loddestokk (water), Loddesnor 

m/lodd, Tommerstokker 4 stk. (2 m og 

1 m), Dor, Kubein (brekkjern, Øyo 223, 60 

cm), Kniv m/slire, Blyanter 8 stk., Stillbart 

bor, Stanley platekniv m/blad, Syl (Geilo), 

Skiftenøkkel (10” nr. 672), Skjevmål (vinkel 

8”), Skrutrekker (vanlig 3 stk.), Borvinde 

(Stanley), Krittsnor m/kritt, 5m målebånd, 

Sag Sandvik 2600, Blikksaks. 

Listen er revidert i april 2000. 

Snekkerbila: 

Bla bla bla.... 

18

Visste du at... 


Protokoll 

- lønnsForHandlinger: 

Det har i dag den : Dato, mnd., år, 

vært ført forhandlinger på bedriftens 

hovedkontor, vedrørende regulering av 

fortjenestenivået for de fagorganiserte 

arbeidere i bedriften. Forhandlingene 

ble gjennomført etter reglene i overenskomstens 

§ 2-7. 

> Overenskomstens kapittel 2 lønnsbestemmelser 

innholder opplysninger om 

minstefortjenester, beregningsgrunnlag 

for overtidsgodtgjørelse, sats for velferdspermisjon 

m.m. I kapittelets § 2-7 finner 

du reglene for lokale forhandlinger. 

når skal forhandlingen finne sted 

en gang i året etter at sentrale/forbundsvise forhandlinger er 

avsluttet skal de lokale parter. forhandle om en eventuell regulering 

av fortjenestenivået i bedriften. Det forutsettes at det føres 

reelle forhandlinger, eventuelt med organisasjonens bistand. 

Informasjon de tillitsvalgte skal ha 

Bedriften skal fremlegge og presentere regnskap og budsjett. 

Det skal utleveres lister med oversikt over lønnstakernes 

fortjenestenivå innenfor denne tariffavtales virkeområde i 

bedriften. 

Forhandlingene 

Skal gjennomføres på grunnlag av den enkelte bedrifts økonomiske 

virkelighet. Dette innebærer at partene lokalt skal legge til grunn 

samlet vurdering av bedriftens økonomi, produktivitet, fremtidsutsikter 

og konkurranseevne. 

protokoll 

når forhandlingene er avsluttet skal det skrives en protokoll som 

underskrives av partene (se protokoll mal ved siden av). 

TeksT: TeRJe FJelD FOTO: GUnnaR HalS 

Tilstede ved forhandlingene: 

Fra de tillitsvalgte: 

Fra ledelsen: 

Det ble oppnådd enighet om følgende 

timesatser: 

Tømrer: 

Hjelpearbeider: 

Osv.: 

Satsene gjelder fra: Dato, mnd., år. 

Underskrift tillitsvalgte 

Underskrift bedriften 

juridisk førstehjelp 

alle medlemmer av Tømrer og 

Byggfagforeningen kan motta gratis juridisk 

førstehjelp ved advokat Rune Berg 

Ta kontakt med foreningen 

på telefon 22 99 28 70 

eller e-post: post@byggfag.org 

19

OPPSLAGSTAVLa 

820


God produktivitet – god lønnsutvikling 

Målekontoret Byggfag betjener Tømrere i Oslo og Akershus (Øst), 

taktekkere og blikkenslagere i østlandsområdet. 

Ta kontakt for oppmåling eller rådgiving. 

Leder og oppmåler: Trond Gundersen 922 08 205 trond.gundersen@byggfag.org 

Oppmåler tømrer: Ivar Dahl Hansen 922 08 204 ivar.dahl.hansen@byggfag.org 

Oppmåler tømrer: Kjell Sanderlien 922 08 203 kjell.sanderlien@byggfag.org 

Oppmåler tømrer: Jan Hugo Kvitle 976 63 109 jan.hugo.kvitle@byggfag.org 

Oppmåler/taktekker: Oddmund Fjerdingen 922 34 073 oddmund.fjerdingen@byggfag.org 

Annonse 

21

PENSJONISTENE 

Norsk Pensjonistforbunds 

krav til Statsbudsjettet 2010 

> Norsk Pensjonistforbunds 

drøftingsrett med regjeringen 

i alle saker som omhandler 

eldre mennesker gir 

oss også retten til å levere 

inn krav til Statsbudsjett 

med dertil påfølgende drøftingsrunder. 

For budsjettåret 

2010 har vi levert inn 17 krav 

hvorav 5 er prioritert sterkere 

enn andre fra vår side. 

Det første drøftingsmøte har vært avholdt. 

I dette møtet deltok også yrkesorganisasjonene 

som fremførte sine krav. Disse 

var i store trekk sammenfallende med 

pensjonistforbundets krav. Våre 5 prioriterte 

krav denne gang er: 

1) Full grunnpensjon 

til gifte og samboende 

I dagens system avkortes grunnpensjonen 

for gifte og samboende med 15%. Dette 

føles meget urimelig. Hvorfor i alle verdens 

skal det være ulønnsomt å være gift eller 

samboende som pensjonist? Det er da 

ingen i yrkeslivet som får avkorting i sin 

lønn fordi de er gift eller samboende? 

Frafall av denne avkortingen koster Staten 

ca 4,6 milliarder og er et såpass tungt 

økonomisk løft at Norsk Pensjonistforbund 

har foreslått av avvikle denne 

avkortingen over 3 år. 

2) Sterkere satsning på sykehjem 

Det mangler12.000 sykehjemsplasser 

i Norge. Hver eneste dag blir vi påminnet 

dette gjennom reportasjer i presse og 

media om eldre som ikke får plass på sykehjemmet. 

Regjeringen må satse hardere 

på dette gjennom å øke investeringstilskuddet. 

Videre må det tilføres mer midler 

til kommunene for å vedlikeholde og 

oppgradere eksisterende sykehjem. 

3) Tannhelse 

Norsk Pensjonistforbund er av den 

oppfatning at tennene faktisk er en del av 

kroppen. En helt normalt tenkende tanke, 

men du verden så vanskelig å få gehør for 

i den politiske landsskap. Bakgrunnen er 

at en slik tanke fort binder politikerne til 

å la tannhelse komme inn under egenandelssystem 

på linje med resten av kroppen. 

Vårt klare krav er at det må innføres 

et eget egenandelssystem for tannhelse 

gjeldende for alle. Vi ser av arbeid rundt 

og fremleggelse av nye partiprogrammer 

for neste Stortingsperiode at mange partier 

nå faktisk er på linje med oss i denne 

saken. Vi tror og håper på gjennombrudd 

i denne saken i nær fremtid. 

4) Bort med moms på gravferd 

Norsk Pensjonistforbund finner det 

underlig å ha moms på gravferd. Det er 

kompliserte momsregler på området og 

vi oppfatter at finansdepartementet er 

uenig med seg selv da lovgivningen er uklar. 

Gravferd koster, og Staten kunne med 

et pennestrøk redusert kostnadene for 

etterlatte med 25 % ved å ta bort 

momsen. Å gi begravelsesbyråene fradrag 

for inngående moms er en løsning både 

politikere og embetsverk bør se på. 

5) Den kulturelle spaserstokk 

Regjeringens etablering av den kulturelle 

spaserstokk i 2006 var et viktig og riktig 

signal om at forebyggende eldreomsorg 

er viktig og at kultur definitivt er med på 

å drive den forebyggende eldreomsorgen. 

Midlene er foreløpig små og vi forventer 

at regjeringen øker bevilgningene med 100% 

fra 2009 til 2010 slik at de totale midlene 

til den kulturelle spaserstokk kommer opp 

i 40 millioner. 

Norsk Pensjonistforbund holder hele tiden 

tak i mange viktige eldrepolitiske saker. 

Forslag til Ny folketrygd er nå oversendt 

Stortinget for behandling og Norsk pensjonistforbund 

har allerede vært på høring 

i Stortingets arbeids- og sosialkomite for 

å frembringe sine synspunkter. Videre 

jobber vi aktivt med NAV som medlem 

av det sentrale brukerutvalg. Det er viktig 

å få frem problemstillingene i forhold til 

innfasing mot pensjon og pensjonsutbetaling. 

Hilsen 

Harald Olimb Norman 

Generalsekretær, 

Norsk pensjonistforbund 

:Fagbladet før i tiden 

For 20 år sida: 

I denne situasjonen går ledere i LO ut 

og godtar reduksjon i kjøpekraften for 

«å få gjort noe med ledigheten». 

Dette fører ikke frem! 

Dersom vi skal få en varig nedgang i 

ledigheten må vi kreve at regjeringen 

gjennomfører to førstetiltak: 

1. Vesentlig senkning av rentenivået. 

2. Økning av kjøpekraften, spesielt for 

de store lavtlønnsgruppene. 

(Fagbladet 1989 på lederplass) 

For 10 år sida: 

«Under byggeboomen på nittitallet har 

det virkelig vært arbeidet jamt og trutt: 

Morra og kveld, hverdag og helg. 

Korte byggetider har krevd utstrakt 

bruk av overtid. De fleste bygg burde 

vært anmeldt for systematisk bruk 

av planlagt overtid. Byggeplassen er 

dessuten oversvømmet av tusenvis 

av svenske bygningsarbeidere som vil 

arbeide lange dager for å kunne avspasere 

i form av mer fritid hjemme.» 

(Fagbladet 1999 – signaturen ’KJS’) 

22


Tekst: Hallvard Tjelmeland 

Rasjonalisering 

er tidas melodi 

(Fortsettelse fra forrige nr.) 

> Den første føling med ferdighusprinsippet 

kom alt 

under gjenreisningsperioden 

i og med montering av de såkalte 

”Svenskehus”. Svenskehusa 

skulle avhjelpe den 

verste husnød etter krigen 

og var en slags videreutvikling 

av det prinsippet 

som ble brukt i bygging av 

brakker, dvs. ferdige element 

– eller lemmer – var laget 

til på forhånd og ble så 

spikret sammen på byggeplassene. 

Under krigen gikk jo produksjonen av 

”lemmebrakker” for fullt, og denne byggemetoden 

ble nå overført til fredeligere formål. 

Forskjellen var at svenskehusa ble bygd i 

to etasjer. Elementa ble importert fra 

Sverige, og omfanget av dette arbeidet 

ble ganske stort etter hvert fra 1946 og 

utover. Dette kunne være tungt arbeid da 

veggelementa vanligvis kom på fredags 

kveld eller lørdags formiddag, og ble lilggende 

ute og kunne bli tunge av regnvann. 

Veggene ble så heist opp med håndkraft. 

Dette var så graverende at styret i januar 

1948 engasjerte en fotograf ”for å fotografere 

de utildekkede materialer til 

svenskehusene”. Det var et nytt byggeprinsipp 

som her ble brukt på boligbyggingas 

område, og det var da også harde 

forhandlinger med mestrene om hvilke 

priser som skulle gis for dette arbeidet Først 

våren 1948 ble det oppnådd enighet om 

en avtale. 

Disse lemmehusa var altså en forløper for 

de ferdighusindustrien som kom for fullt i 

villabygging fra slutten av 60-tallet. Vegglemmene 

ble påsatt panel på stedet, og takverk 

og bjelkelag VAR BARE FORHÅNDSKAPPET. 

Først ved ferdighusfabrikkene på 60-tallet 

overtok den egentlig 

ferdighusproduksjonen 

i form av elementer 

og seksjoner, noe som 

framtvang rasjonaliseringer 

på de ordinære 

byggeplassene med arbeidsplattformgolv, 

spikring av liggende veggrammer etc. Det 

som vakte mest strid omkring 1959 var 

derimot den typehusbygging som ingeniør 

Selvaag gjorde seg til talsmann for i 1949. 

Det nye som Selvaag kom med gikk på 

dimensjoneringa. Her satte han inn sin 

kritikk av de tradisjonelle byggekonstruksjoner. 

Han satte opp et vertikatldelt demonstrasjonshus 

på Ekeberg for å demonstrere 

hvordan hans løsninger ville gi vesentlig 

billigere leiligheter enn de tradisjonelle 

måter å bygge på. Huset på Ekeberg utløste 

en heftig diskusjon. I diskusjonen ble det 

også fremmet kritikk av bygningsforskriftene 

og bygningsarbeiderne som stod i vegen 

for en slik rasjonell og billig måte å skaffe 

de husløse boliger på. 

Huset til Selvaag falt imidlertid igjennom i 

Oslo Bygningsråd som påpekte allverdens 

mangler og fant konstruksjonene for svake. 

I ”Bygningsarbeideren” 2/1949 ble da også 

rapporten fra Bygningsrådet slått opp med 

overskrifta ”Selvaaghuset er en brakke”. 

“Vegglemmene ble påsatt panel 

på stedet, og takverk og bjelkelag 

var bare forhånskappet!” 

Sjøl om altså Selvaag møtte en del motbør 

og det drøyet til 1951 før han fikk tillatelse 

til å gå i gang for fullt, var det klart at han 

var inne på noe vesentlig i sin kritikk av 

overdimensjoneringa i den tradisjonelle 

villabebyggelsen. På 50-tallet ble den tradisjonelle 

løsning med to lag papp og panel 

både ut- og innvendig 

på 4”x4” 

stendere avløst av 

lett bindingsverk 

med ett lag panel 

og eventuelt trefiberplater. 

Det sier seg sjøl at Selvaag 

sparte atskillig med materialer når han 

kunne bruke 2”x4” i bindingsverket i 

stedet for 4”x4”, likeledes ved en kraftig 

reduksjon i bjelkelaget og takverket, der 

det tradisjonelt var svære dimensjoner på 

sperrene mens Selvaag konstruerte sperrene 

slik at det kunne brukes vesentlig 

tynnere materialer (opplyst av Thor Becher). 

Tømrernes fagforening var likevel hele 

tida på vakt mot at kvaliteten på boligene 

skulle forringes i arbeidet med å gjøre 

boligene billigere. Dette var svært aktuelt 

først på 50-tallet da en del bygging fikk 

karakter av å være nødsforanstaltninger, 

og benevnelsen ”nødsboliger” beriket da 

også det norske språket på denne tida. 

Høsten 1951 fattet Tømrernes fagforening 

et enstemmig vedtak mot ”pelebrakker” 

som et alternativ for de boligsøkende og 

slo et slag for blokkbebyggelse som det 

eneste som monnet noe. 

. 

23

Annonse 

Returadresse: 

Stiftelsen Byggfag 

Grønland 12 

0188 Oslo 

BBLAD

Byggfagbladet 1 2009

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?