Byggfagbladet 1 2009

More documents

Recommendations

Info

PENSJONISTENE Norsk Pensjonistforbunds krav til Statsbudsjettet 2010 > Norsk Pensjonistforbunds drøftingsrett med regjeringen i alle saker som omhandler eldre mennesker gir oss også retten til å levere inn krav til Statsbudsjett med dertil påfølgende drøftingsrunder. For budsjettåret 2010 har vi levert inn 17 krav hvorav 5 er prioritert sterkere enn andre fra vår side. Det første drøftingsmøte har vært avholdt. I dette møtet deltok også yrkesorganisasjonene som fremførte sine krav. Disse var i store trekk sammenfallende med pensjonistforbundets krav. Våre 5 prioriterte krav denne gang er: 1) Full grunnpensjon til gifte og samboende I dagens system avkortes grunnpensjonen for gifte og samboende med 15%. Dette føles meget urimelig. Hvorfor i alle verdens skal det være ulønnsomt å være gift eller samboende som pensjonist? Det er da ingen i yrkeslivet som får avkorting i sin lønn fordi de er gift eller samboende? Frafall av denne avkortingen koster Staten ca 4,6 milliarder og er et såpass tungt økonomisk løft at Norsk Pensjonistforbund har foreslått av avvikle denne avkortingen over 3 år. 2) Sterkere satsning på sykehjem Det mangler12.000 sykehjemsplasser i Norge. Hver eneste dag blir vi påminnet dette gjennom reportasjer i presse og media om eldre som ikke får plass på sykehjemmet. Regjeringen må satse hardere på dette gjennom å øke investeringstilskuddet. Videre må det tilføres mer midler til kommunene for å vedlikeholde og oppgradere eksisterende sykehjem. 3) Tannhelse Norsk Pensjonistforbund er av den oppfatning at tennene faktisk er en del av kroppen. En helt normalt tenkende tanke, men du verden så vanskelig å få gehør for i den politiske landsskap. Bakgrunnen er at en slik tanke fort binder politikerne til å la tannhelse komme inn under egenandelssystem på linje med resten av kroppen. Vårt klare krav er at det må innføres et eget egenandelssystem for tannhelse gjeldende for alle. Vi ser av arbeid rundt og fremleggelse av nye partiprogrammer for neste Stortingsperiode at mange partier nå faktisk er på linje med oss i denne saken. Vi tror og håper på gjennombrudd i denne saken i nær fremtid. 4) Bort med moms på gravferd Norsk Pensjonistforbund finner det underlig å ha moms på gravferd. Det er kompliserte momsregler på området og vi oppfatter at finansdepartementet er uenig med seg selv da lovgivningen er uklar. Gravferd koster, og Staten kunne med et pennestrøk redusert kostnadene for etterlatte med 25 % ved å ta bort momsen. Å gi begravelsesbyråene fradrag for inngående moms er en løsning både politikere og embetsverk bør se på. 5) Den kulturelle spaserstokk Regjeringens etablering av den kulturelle spaserstokk i 2006 var et viktig og riktig signal om at forebyggende eldreomsorg er viktig og at kultur definitivt er med på å drive den forebyggende eldreomsorgen. Midlene er foreløpig små og vi forventer at regjeringen øker bevilgningene med 100% fra <strong>2009</strong> til 2010 slik at de totale midlene til den kulturelle spaserstokk kommer opp i 40 millioner. Norsk Pensjonistforbund holder hele tiden tak i mange viktige eldrepolitiske saker. Forslag til Ny folketrygd er nå oversendt Stortinget for behandling og Norsk pensjonistforbund har allerede vært på høring i Stortingets arbeids- og sosialkomite for å frembringe sine synspunkter. Videre jobber vi aktivt med NAV som medlem av det sentrale brukerutvalg. Det er viktig å få frem problemstillingene i forhold til innfasing mot pensjon og pensjonsutbetaling. Hilsen Harald Olimb Norman Generalsekretær, Norsk pensjonistforbund :Fagbladet før i tiden For 20 år sida: I denne situasjonen går ledere i LO ut og godtar reduksjon i kjøpekraften for «å få gjort noe med ledigheten». Dette fører ikke frem! Dersom vi skal få en varig nedgang i ledigheten må vi kreve at regjeringen gjennomfører to førstetiltak: 1. Vesentlig senkning av rentenivået. 2. Økning av kjøpekraften, spesielt for de store lavtlønnsgruppene. (Fagbladet 1989 på lederplass) For 10 år sida: «Under byggeboomen på nittitallet har det virkelig vært arbeidet jamt og trutt: Morra og kveld, hverdag og helg. Korte byggetider har krevd utstrakt bruk av overtid. De fleste bygg burde vært anmeldt for systematisk bruk av planlagt overtid. Byggeplassen er dessuten oversvømmet av tusenvis av svenske bygningsarbeidere som vil arbeide lange dager for å kunne avspasere i form av mer fritid hjemme.» (Fagbladet 1999 – signaturen ’KJS’) 22
NR 1 <strong>2009</strong> Tekst: Hallvard Tjelmeland Rasjonalisering er tidas melodi (Fortsettelse fra forrige nr.) > Den første føling med ferdighusprinsippet kom alt under gjenreisningsperioden i og med montering av de såkalte ”Svenskehus”. Svenskehusa skulle avhjelpe den verste husnød etter krigen og var en slags videreutvikling av det prinsippet som ble brukt i bygging av brakker, dvs. ferdige element – eller lemmer – var laget til på forhånd og ble så spikret sammen på byggeplassene. Under krigen gikk jo produksjonen av ”lemmebrakker” for fullt, og denne byggemetoden ble nå overført til fredeligere formål. Forskjellen var at svenskehusa ble bygd i to etasjer. Elementa ble importert fra Sverige, og omfanget av dette arbeidet ble ganske stort etter hvert fra 1946 og utover. Dette kunne være tungt arbeid da veggelementa vanligvis kom på fredags kveld eller lørdags formiddag, og ble lilggende ute og kunne bli tunge av regnvann. Veggene ble så heist opp med håndkraft. Dette var så graverende at styret i januar 1948 engasjerte en fotograf ”for å fotografere de utildekkede materialer til svenskehusene”. Det var et nytt byggeprinsipp som her ble brukt på boligbyggingas område, og det var da også harde forhandlinger med mestrene om hvilke priser som skulle gis for dette arbeidet Først våren 1948 ble det oppnådd enighet om en avtale. Disse lemmehusa var altså en forløper for de ferdighusindustrien som kom for fullt i villabygging fra slutten av 60-tallet. Vegglemmene ble påsatt panel på stedet, og takverk og bjelkelag VAR BARE FORHÅNDSKAPPET. Først ved ferdighusfabrikkene på 60-tallet overtok den egentlig ferdighusproduksjonen i form av elementer og seksjoner, noe som framtvang rasjonaliseringer på de ordinære byggeplassene med arbeidsplattformgolv, spikring av liggende veggrammer etc. Det som vakte mest strid omkring 1959 var derimot den typehusbygging som ingeniør Selvaag gjorde seg til talsmann for i 1949. Det nye som Selvaag kom med gikk på dimensjoneringa. Her satte han inn sin kritikk av de tradisjonelle byggekonstruksjoner. Han satte opp et vertikatldelt demonstrasjonshus på Ekeberg for å demonstrere hvordan hans løsninger ville gi vesentlig billigere leiligheter enn de tradisjonelle måter å bygge på. Huset på Ekeberg utløste en heftig diskusjon. I diskusjonen ble det også fremmet kritikk av bygningsforskriftene og bygningsarbeiderne som stod i vegen for en slik rasjonell og billig måte å skaffe de husløse boliger på. Huset til Selvaag falt imidlertid igjennom i Oslo Bygningsråd som påpekte allverdens mangler og fant konstruksjonene for svake. I ”Bygningsarbeideren” 2/1949 ble da også rapporten fra Bygningsrådet slått opp med overskrifta ”Selvaaghuset er en brakke”. “Vegglemmene ble påsatt panel på stedet, og takverk og bjelkelag var bare forhånskappet!” Sjøl om altså Selvaag møtte en del motbør og det drøyet til 1951 før han fikk tillatelse til å gå i gang for fullt, var det klart at han var inne på noe vesentlig i sin kritikk av overdimensjoneringa i den tradisjonelle villabebyggelsen. På 50-tallet ble den tradisjonelle løsning med to lag papp og panel både ut- og innvendig på 4”x4” stendere avløst av lett bindingsverk med ett lag panel og eventuelt trefiberplater. Det sier seg sjøl at Selvaag sparte atskillig med materialer når han kunne bruke 2”x4” i bindingsverket i stedet for 4”x4”, likeledes ved en kraftig reduksjon i bjelkelaget og takverket, der det tradisjonelt var svære dimensjoner på sperrene mens Selvaag konstruerte sperrene slik at det kunne brukes vesentlig tynnere materialer (opplyst av Thor Becher). Tømrernes fagforening var likevel hele tida på vakt mot at kvaliteten på boligene skulle forringes i arbeidet med å gjøre boligene billigere. Dette var svært aktuelt først på 50-tallet da en del bygging fikk karakter av å være nødsforanstaltninger, og benevnelsen ”nødsboliger” beriket da også det norske språket på denne tida. Høsten 1951 fattet Tømrernes fagforening et enstemmig vedtak mot ”pelebrakker” som et alternativ for de boligsøkende og slo et slag for blokkbebyggelse som det eneste som monnet noe. . 23
Page 1 and 2: s 12 s 10 s 8 s 5 selvaagbyggs sort
Page 3 and 4: NR 1 2009 ET BUD Der skabtes af en
Page 5 and 6: Redaktør og Frifant Tekst: EGIL MO
Page 7 and 8: BAS forum NR 1 2009 Portrett: BAS f
Page 9 and 10: NR 1 2009 1 2 3 4 5 Bilde 1: Skadet
Page 11 and 12: NR 1 2009 > Sivile fagfolk forsyner
Page 13 and 14: NR 1 2009 når kjøttvekta kommer i
Page 15 and 16: NR 1 2009 Direktøren var sporty no
Page 17 and 18: Fakta om Fagskolen i Oslo Fagskolen
Page 19 and 20: Visste du at... NR 1 2009 Protokoll
Page 21: NR 1 2009 God produktivitet - god l

Byggfagbladet 1 2009

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?