Byggfagbladet 1 2009

More documents

Recommendations

Info

REPORTASJE kanskje ikke har vært inne på noen år. Samtidig er det viktig at personellet også behersker rollen de tildeles når oppdrag skal løses utenfor camp: enten som kolonnesjef, vognkommandør, vognfører eller top cover. - I oppsettingen har det derfor vært viktig å ”bygge stein på stein.” alle må løftes opp på et tilfredsstillende nivå slik at vi evner å samarbeide og kan sette sammen ulike team alt etter hvilke oppdrag vi skal løse, forklarer Grønvoll. Midt i et møte på kontoret vårt får Byggfagbladet oppringing. Det er Aleksander Sandvig som ringer. - Jeg har fått beskjed om å ringe til dere. Vi må tenke oss om en liten stund før vi kobler navnet til situasjonen. - Jeg ringer fra Afghanistan. Å ja, det er deg. Hjernecellene er koblet opp. Hvordan går det der nede? - Jo, det er jo litt kjedelig innimellom, slik alt forsvarsarbeid er. Men jeg kombinerer jo med vedlikeholdsarbeid i leiren. Men den militære delen av oppdraget må jo være utfordrende? Og så har jo nettopp befal kommet hjem fra Afghanistan og fortalt at tjenesten har vært bortkastet? - Det er jo ikke så mange detaljer jeg kan fortelle om den militære tjenesten, men jeg er overbevist om at vi har en positiv funksjon her nede, sett fra min synsvinkel. Men Aleksander, kan du ikke sende oss en epost med den informasjon som du kan gi oss, og så kan vi jo høre med deg når du er ferdig med tjenesten? - Helt OK Da får du ha lykke til videre! - Takk. Mye av forberedelsene dreier seg om hva kontingenten kan møte i afghanistan. Hovedsaklig forfl ytning på vei og hvordan håndtere stans, havari og ulykker. ikke minst hva de skal gjøre hvis de kjører på en såkalt ieD, eller veibombe. - eskortekonvoi, kolonne og andre type oppdrag utfor leir er noe av det farligste vi kan gjøre når vi er i afghanistan. Men jeg føler meg komfortabel, med det vi har av bemanning og trening. Vi greier å løse oppdraget, avslutter oberstløytnant Grønvoll. nse deployering og oppgaver nSE har mange fagfunksjoner, støtter all 3. linjelogistikk - alle avdelinger og enkelt mannskap i afghanistan. Post, samband, drivstoff, vann, lys i teltet, mat og vedlikehold. Det betyr stor spennvidde i fagansvaret. Med mange små lagenheter og enkeltmannsoppgaver. Personell rekrutteres til dette både internt i Forsvaret, og eksternt blant sivile. nSe startet denne oppsettingen 30. september og følger et tradisjonelt forberedelses løp frem til de er ferdige 16. desember. Da inviteres det til familiedag. enkelt å holde kontakt hjem - i mai, etter noen år som snekker, skrev jeg beredskapskontrakt. Jeg ble kalt inn allerede i august. Kjæresten var nok ikke helt forberedt på dette. Hun hoppet ikke akkurat i taket, røper service snekker Sandvig. Sandvig forventer at han selv kommer til å ha mye å gjøre. Derfor går nok tiden raskere for ham enn for de hjemme. - Men med god tilgang til kommunikasjon, går det bra også for dem, avslutter aleksander Sandvig, som gleder seg til avreise. krigen i afghanistan angår oss alle! TeksT: egIl MOngsTad > Byggfagbladet trykker denne gangen en artikkel som er sakset fra et blad med det treffende navnet «Hæren». artikkelen er blant annet et intervju med den unge tømreren aleksander Sandvig. Det er ikke ofte vi skriver om dette temaet, og redaksjonskomiteen drøftet nøye om vi skal trykke stoff om en krig som det er mange og delte meninger om. Vi endte med at denne krigen angår våre lesere i en slik grad at vi vil gi spalteplass til omtale av en ung tømrer som bruker en del av livet sitt i en tjeneste som han sjøl vurderer som meningsfylt, men som mange vil ha negative holdninger til. Det er mange som vil mene at de internasjonale styrkene må trekke ut umiddelbart, og det er forståelig at det er mulig å få sympati for et standpunkt som sier at afghanerne må ordne opp i sitt eget land. Problemet er imidlertid at Afghanistan allerede har vært infi ltrert i mange tiår; - av interne krigsherrer med utenlandske supportere - av pakistanske ekstreme islamister - av den sovjetiske krigsmaskinen - av Taliban, som blomstret i ekstreme miljøer i afghanistan og Pakistan og som gjorde Osama bin laden til krigsminister i en periode. - Og nå av USa-ledete internasjonale styrker med Fn-mandat som sliter med å etablere en samlet, demokratisk, nasjonal ledelse. Det er ingen enkle svar på slike eksempler på ulikhetene i verden. Afghanistan viser med all tydelighet at velstandsutviklingen har vært svært ujevn i vår etterkrigsverden. Og mens vår utviklede del av verden sliter med intrikate fi nansproblemer, som synes å indikere en grunnleggende systemkrise, så har ikke afghanistan ennå blitt utviklet til noe som ligner på en moderne stat. 12 Derfor er det viktig at unge mennesker fra det rike norge viser solidaritet med afghanistan! Spørsmålet som vi kan diskutere fremover er hvordan? Byggfagbladet tar gjerne imot innlegg om dette tema.
NR 1 2009 når kjøttvekta kommer i veien for rettssikkerheten > at det kan være forskjell på hva store organisasjoner som for eksempel Fellesforbundet vurderer som rimelig, og det som enkeltpersoner vurderer som rettferdighet, - er ikke noe nytt. På begynnelsen av 90- tallet måtte daværende tømrer og Snekkernes Fagforening true Fellesforbundet med rettssak fordi de hadde foretatt en særdeles slumsete vurdering av en oppsigelsessak for noen av våre medlemmer. I tillegg hadde de brukt så lang tid på disse vurderingene at arbeidsmiljølovens frister var utløpt. den gangen kjøpte forbundet seg ut med en minnelig erstatningssum. TeksT: egIl MOngsTad Men dilemmaet er ikke løst! Organisasjonene vil helst ha saker som de er sikre på å vinne og som kan skape presedens og ny rettspraksis i kongeriket. Det er ikke noe unaturlig i det. Det er dette som er kjøttvekta. Problemet oppstår når forbundene ikke er tilstrekkelig bevisst at de også håndterer en rekke saker som kan få privatrettslig oppfølging. Dette problemet aktualiseres når forbund håndterer saker som kan ende i retten, etter en noe gammelmodig organisasjonspraksis. Jeg bruker et aktuelt eksempel for å illustrere hva jeg mener: «Hans» har et lønnskrav på kr. 200.000,- mot sin arbeidsgiver. Han blir tilbudt kr. 50.000,- som en minnelig ordning. Hans er i en presset situasjon og sier ja til tilbudet, under den uttrykkelige forutsetning at pengene kommer fort, slik at han kan fl ytte hjem til Danmark. arbeidsgiveren trenerer likevel betalingen og kommer med en rekke «fratrekk» i summen, slik at alle frister er utgått med rikelig margin. «Hans» meldte så skriftlig at det minnelige forliket bortfalt, og at han opprettholder sitt opprinnelige krav. Saken blir oversendt Fellesforbundet, og distriktskontoret får omsider møte med Bnl og bedriften, hvor jeg møter som representant for «Hans» som er i Danmark. Forut for møtet sender «Hans» en epost til foreningen der han uttrykkelig sier fra at han ikke godtar noe kompromiss, eller forlik. Han vil ha prøvd sitt opprinnelige krav på kr. 200.000,-. Fellesforbundet har vurdert saken blant forbundsansatte og blant en ikke-praktiserende advokat, og hevder at saken ikke står sterkt, - uten noen overbevisende begrunnelse. For å gjøre historien kort, så ender forhandlingsmøtet med at Fellesforbundet godtar et minnelig forlik der «Hans» skal få kr. 50.000,-, fratrukket noen beløp, slik at han vil får utbetalt i overkant av kr. 20.000,-. Jeg markerer min uenighet i møtet, og viser til brevet fra «Hans» der han avviser forlik. nå er den danske fagforeningen til «Hans» i gang med å forberede søksmål mot bedriften for å fremme det opprinnelige kravet. Jeg har sendt over dokumentene. Men da oppstår problemet. «Hans» må nå gå til søksmål mot bedriften i en sak der Fellesforbundet og Bnl allerede har inngått et forlik! Dette forliket kommer da til å bli brukt aktivt i retten for å svekke kravet til «Hans». Til avslutning har jeg følgende spørsmål til Fellesforbundet dk-Oslo:: 1. Forsto dere ikke at dette ville kunne bli en sivilrettslig sak? 2. Tok dere ikke vårt medlem på alvor da vi la frem fl ere erklæringer der han avviste forliket? 3. Kunne dere ikke av hensyn til rettssikkerheten til vårt medlem skrevet en uenighetsprotokoll, slik at han kunne vurdere å kjøre sak, uten å få Fellesforbundet brukt mot seg? Tilslutt vil jeg tilføye at vi lokalt vil lære av denne saken. Vi vil innhente juridisk ekspertise hos eksterne advokater, og vil kanskje måtte gi råd til våre medlemmer om ikke å kjøre saken via Fellesforbundet. Det finnes dessverre fl ere eksempler på uorganiserte som har vunnet frem i retten i saker som de fagorganiserte lO-medlemmene har fått avvist av sitt forbund. Dette er en situasjon som ikke kan få bre seg! Skjerpings! “Organisasjonene vil helst ha saker som de er sikre på å vinne og som kan skape presedens og ny rettspraksis i kongeriket. Det er ikke noe unaturlig i det. Det er dette som er kjøttvekta.” 13
Page 1 and 2: s 12 s 10 s 8 s 5 selvaagbyggs sort
Page 3 and 4: NR 1 2009 ET BUD Der skabtes af en
Page 5 and 6: Redaktør og Frifant Tekst: EGIL MO
Page 7 and 8: BAS forum NR 1 2009 Portrett: BAS f
Page 9 and 10: NR 1 2009 1 2 3 4 5 Bilde 1: Skadet
Page 11: NR 1 2009 > Sivile fagfolk forsyner
Page 15 and 16: NR 1 2009 Direktøren var sporty no
Page 17 and 18: Fakta om Fagskolen i Oslo Fagskolen
Page 19 and 20: Visste du at... NR 1 2009 Protokoll
Page 21 and 22: NR 1 2009 God produktivitet - god l
Page 23 and 24: NR 1 2009 Tekst: Hallvard Tjelmelan

Byggfagbladet 1 2009

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?