Regionplan for samfunnssikkerhet og beredskap 2010-2013

eid, men også i arbeidet med fore bygging, slik somarealplanlegging og byggesaksbehandling. Kravettil gjennomføring av ROS- analyser må også sees is ammenheng med tilsvarende krav til ROS i plandel iPBL (Jfr. pkt 5.3.1).Som et minimumskrav til kommunens krisehåndteringsevneskal beredskapsplanverket inneholde:Plan for kriseledelse, varsling, evakuering oginformasjon til publikum og mediaBeredskapsplikten skal ikke erstatte, men komplettereberedskapsplikter som allerede følger av sektorregelverket.Planer som er hjemlet i egen sektorlovgivingskal innlemmes i overordnet beredskapsplan:• Helsemessig og sosial beredskapsom innebærer en samlet plan for helsetjenestenherunder samhandling med spesialisthelsetjenesten,en smittevernplan/pandemiplan, en plan forsosial omsorg, herunder samordne ulike etaterog faggrupper i kommunen som er tillagt ansvar,samarbeid mellom barnevern/sosialkontor, pleieogomsorgsavdeling, tjenester for funksjonshemmede,helsestasjoner og den øvrige kommunalehelsetjeneste, samt NAV, prest/diakon og fri villigeorganisasjoner. I dagens multietniske samfunn børkommunen også ha en plan for tolketjeneste.• Akutt forurensningsom innebærer en beredskapsplan mot akuttforurensning som kan inntreffe og medførekonsekvenser for liv, helse, dyr og miljø innenkommunen og som ikke dekkes av privat beredskapssystem• Brann- og eksplosjonsvernsom innebærer en plan for forebyggende brannvernog et beredskapsansvar for brann- og eksplosjonshendelser.• Drikkevannsom innebærer en beredskapsplan for å sikre vannkvalitetog forsyningssikkerhet ved forstyrrelser avvannforsyningen og en plan for alternativ vannforsyningved bortfall av hovedvannforsyningen.Den politiske og administrative ledelse er ansvarlig forat kommunen er i stand til å håndtere kriser. Videre forat det foreligger en plan for hvordan kommunen skalkunne opprettholde sin virksomhet i en krisesituasjon.Kravet til økt informasjon i forhold til media og publikum,vil være en ytterst viktig del av kriseplanen, somkrever god kompetanse og trening.Kommunen vil ALLTID bli involvert på et eller annetvis ved en ulykke/krise stor eller liten, enten det ermedia, publikum, bistand til politiet etc. Kommunenmå være forberedt på å yte bistand til ikke-kommunalevirksomheter f.eks en videregående skole i forbindelsemed en uønsket hendelse. Når det gjelder hvaen kommune skal yte av bistand til spesielt politietved en større ulykke bør det mest mulig avklares påforhånd i for eksempel beredskapsrådet.Dersom en omfattende ulykke eller krisesituasjoninntreffer hvor flere kommuner er involvert vil Fylkesmannenkunne iverksette samordning. I et slikt tilfellemå kommunen være forberedt på:Å bistå Fylkesmannen i å samordne besluttede tiltaklokalt og holde kontakt/rapportere til Fylkesmannen.4.6.1. Kommunalt beredskapsrådKommunen har i beredskapsrådet en unik mulighetmed den fagkompetansen som ligger i rådets sammensetningtil å utvikle et tett samarbeid på konkreteberedskapsløsninger, planlegging av øvingsvirksomhetog koordinering av kompetansehevende tiltak, påtvers av sektorer, etater og frivillige organisasjoner.Initiativ og forslag på tiltak som har som oppgave ogredusere sårbarheten og utvikle beredskapen børvære gjensidig og også omfatte eksterne aktører i beredskapsrådetmed rådgivningsfunksjon (se pkt 5.3.3)4.6.2. BrannvesenKommunene skal alene eller sammen med annenkommune ha en brannordning. Brannordningenskal, basert på den risiko som foreligger, dokumenterebrann vesenets dimensjoneringsgrunnlag ogalle oppgaver tillagt brannvesenet, og hvordan disseskal gjennomføres. Sentralt i brannvesenets arbeider alarmsentraldrift, brannfore byggende arbeid ogbrannberedskapen.Brannberedskapen er primært knyttet til følgendeoppgaver:• Beredskap og utrykning til branner og andre uhellsom krever praktisk innsats• Beredskap og utrykning til uhell som kan føre tilakutt forurensning• Forebyggende opplæring og øvingsvirksomhet vedskoler og institusjoner.• Tilsyn og kontroll av brannhydranter og kummerSide 21