Regionplan for samfunnssikkerhet og beredskap 2010-2013

FORORDØkt sårbarhet gjør det nødvendig å ha et vedvarendefokus på samfunnssikkerhet og beredskap, fordie ndringer i samfunnet, i klimaet og i trusselbildetskjer i stadig raskere tempo. Dette krever et merdynamisk syn på denne del av samfunnsplanlegingmed evne til rask endring og omdisponering avressurser og innsatsmidler, og ikke minst tilegnelseav kompetanse på nye områder. Flere trender ogutviklingstrekk har vi allerede stiftet bekjentskap medog innarbeidet i denne regionplanen. Sannsynligvisvil disse forsterkes og bli en stadig viktigere premissfor framtidas beredskapsplanlegging. Blant de mestsentrale utviklingstrekkene er:• Klimaendringene og deres konsekvenser harOppland allerede stiftet bekjentskap med (Vågå/Lom 2006, Søndre og Nordre Land 2007 og Ottai 2008). Vi må forvente en økning i uønskedenaturhendelser (flomskred, erosjon, flom, øktfare for skogbrann) i omfang og frekvens i framtida.I tillegg vil klimaendringene medføre øktberedskap knyttet til negative konsekvenser forOpplandssamfunnet ved framvekst av nye arter(skade insekter og skadevekster). Klimaendringenevil forsterke behovet for konkret kunnskap omårsaker og virkninger og en grundigere og mersystematisk planlegging for å unngå fare for liv,helse, miljø og materielle verdier. Utfordringenblir hvordan vi skal sikre vårt sårbare samfunnmot virkningene av klimaendringene på bestmulig måte.• Store strukturendringer og økt kompleksiteti privat og offentlig sektor. Teknologien gjørnyvinninger hver dag, flere aktører kommer til iforbindelse med konkurranseutsetting og økendekommersialisering der offentlig styring og kontroller redusert.I takt med denne utviklingen kan det stillesspørsmål om samfunnssikkerhet og beredskap blirivaretatt på en forsvarlig måte. Hvordan ivaretasroller og ansvar?• Utviklingen av det flerkulturelle samfunn vil ogsåi vår region kreve evne til å sette seg inn i andrepersoners tanke-, refleksjons- og handlingsmønstrebasert på deres kulturelle bakgrunn.En økende polarisering mellom krefter som vilprofittere på økt spenning mellom tradisjonellvestlig tenking og misbruk av radikale religiøsespenninger, fører til økt konfliktnivå. Dette er ettema som krever en spesiell innsikt og kompetansefor å analysere.• Globaliseringen av samfunnet vil fortsette. Med øktfritid og økt velstand reiser vi mer enn noen gang oggjerne til fjerne strøk. Turistnæringen er økende. Vimottar turister fra fjern og nær, og en lokal epidemii en fjern verdensdel vil fort kunne utvikle seg til enpandemi. Dette kan gi flere utfordringer, blant annetuønsket bakteriologisk utvikling med konsekvenserfor liv, helse, dyr og miljø. Hva slags beredskap utviklervi for å håndtere dette?• Får vi et enda mer sammensatt og uforutsigbartmenneskeskapt trusselbilde enn i dag?Vil graden av uforutsigbare menneskelige handlingersom gisseltagning, blind vold, sabotasje,gateopptøyer og ildspåsettelser øke? Hvordan vilorganisert kriminalitet utvikle seg?Hvordan utvikle et psykisk helsevern med tilfredsstillendekapasitet spesielt på det forebyggendeområde, men også på behandling og rehabili teringav mennesker med psykiske lidelser?• Hvordan vil det internasjonale terrorbildet se ut inær framtid og hvilke konsekvenser vil det skapeogså i vår region?Regionplanen er ikke ment å være et operativt verktøysom tas i bruk når en uønsket hendelse inntreffer,men en plan for videreutvikling av samfunnssikkerhetog beredskap i Oppland. Vi vil understreke betydningenav aktiv bruk av kommunale beredskapsrådog etablerte ”Politiråd” for å videreutvikle samfunnssikkerhets-og beredskapsarbeidet i kommunene.Nye og strengere krav til samfunnssikkerhet og beredskapi ny plan- og bygningslov innebærer et merforpliktende samarbeid, større helhetstenkning ogbedre samordning mellom kommunene og statlige/regionale organer. Vi ber om at alle ansvarlige aktørerinnenfor samfunnssikkerhet og beredskap i Opplandaktivt engasjerer seg i gjennomføringen av de prioritertetiltakene.Side 3Kristin Hille VallafylkesmannAudun Tronfylkesordfører

Side 4

Side 8politikk. Planens viktigste grep for økt sivilt beredskapkan oppsummeres til:• Forebygging fremfor økt beredskap• Økt samhandling – dialog mellom ulike beredskapsaktører• Økt samøving – regelmessige øvelser meda ktuelle beredskapsaktører• Kommunalt samarbeid om beredskapsløsninger• Informasjonshåndtering ved kriser• Avklaring av roller og ansvar i fylkets beredskapsarbeidKap 6 gir føringer for oppfølging og revisjon avp lanen. Oppfølgingen av planen tillegges Fylkesmannensberedskapsstab i sam arbeid med fylkeskommunensplanadministrasjon, mens fylkesberedskapsrådetskal ha et pådriveransvar.

2. MÅL FOR SAMFUNNSSIKKERHETS- OGBEREDSKAPSARBEIDET I OPPLAND FYLKESide 9BakgrunnFylkesmannen i Oppland og Oppland fylkeskommuneønsker å tydeliggjøre og videreutvikle samfunnssikkerhets-og beredskapsarbeidet i fylket ved å utarbeideen egen regionplan.Planen skal tydeliggjøre beredskapen i Opplandssamfunnetsom helhet, ved å se på faktisk beredskap forulike sektorer og instanser og koordineringen dem imellom.Samfunnssikkerhet og beredskap tilligger kommunenivået,ved at alle hendelser og situasjoner vilinntreffe i en kommune. Når fylkesmannen og fylkeskommunenønsker å sette fokus på samfunnssikkerhetog beredskap, er det begrunnet i hendelser ogsituasjoner som i om fang går utover kommunenivåets”evner” og muligheter for tilstrekkelige løs ninger. Islike situasjoner blir det aktuelt å iverksette Fylkesmannenssamordningsfunksjon i henhold til Kgl.res.fra 08.04.08. Instruks for samfunnssikkerhets- og beredskapsarbeidettil Fylkesmannen og Syssel mannenpå Svalbard (vedlegg 1).Mål for regionplanenSamfunnssikkerhets- og beredskapsarbeidet iO ppland skal i størst mulig grad avdekke farer ogredusere risiko overfor mennesker, husdyr, miljø ogøkonomi.Målet skal nås ved å:• Identifisere og analysere uønskede hendelser somOpplandssamfunnet er sårbart ovenfor.• Integrere samfunnssikkerhet og beredskap i allsamfunnsplanlegging (arealbruk, helse,samfe rd s el, miljø eller annet planarbeid).• Avklare roller, oppgaver og ansvarsområder medsærlig vekt på ansvarsprinsippet som ligger i at desom har daglig driftsansvar også har et særskiltberedskapsansvar.• Videreutvikle tverrsektoriell kompetanse- ogerfaringsoverføring innenfor samfunnssikkerhetog beredskap.• Koordinere den kommunale beredskapen mellomkommunene region vis og i fylket.• Videreutvikle samarbeidet med nabofylker ognaboregioner.Foto: Scanpix

4. BEREDSKAPSAKTØRER – ROLLER OG ANSVARBærende prinsipper i all krisehåndteringer: ansvarsprinsippet; den som har ansvari n ormalsituasjon har også ansvar i kriser,likhetsprinsippet; gjennomføre mest mulig”normal” drift i kriser, og nærhetsprinsippet;løse kriser på lavest mulig nivå.4.1 Staten sentraltDen sentrale krisehåndteringen består av hovedelementene:• Regjeringens kriseråd – som innebærer en forsterketkrisekoordinering• Lederdepartementet – det departementet som ermest berørt av krisen- (Kontaktgruppen – normalt under JD, koordinereinformasjon og beredskapstiltak på sivil side)• Krisestøtteenheten – skal bidra med støttefunksjonertil lederdepartementet og Regjeringenskriseråd i deres krisehåndtering.• Utrykningsenhet (er) – en mobil beredskapsenhetkun for Utenriksdepartementet for å forsterke enberørt utenriksstasjon.Justisdepartementet har ansvaret for hovedtyngdenav rednings- og beredskapsressursene og vil i defleste nasjonale krisesituasjoner ha en sentral rolle.JD vil i sin krisehåndtering ta i bruk den etablertekontaktgruppen som består av aktuelle departementer,DSB og andre etater avhengig av krisens artog omfang. Nødetatene brann, helse og politi ogredningstjenesten innehar alle nødvendige fullmakterfor å iverksette akutte tiltak når liv og helse er truet.Koordineringen mellom nødetatene er ivaretattgjennom etablering av lokale redningssentraler ogHovedredningssentralen.En følge av ansvarsprinsippet er at det departementsom er mest berørt av krisen får et hovedansvar forå koordinere den sentrale håndteringen av krisen,herunder samordne krisestyringen på departementsnivå.Utpeking av et lederdepartement medfører ikkeendringer i konstitusjonelle ansvarsforhold, og alledepartementer beholder ansvaret for sine respektivesaksområder. Hvert departement er organisert medsin egen kriseledelse.4.2 PolitietPolitiets beredskapsansvarAv St.meld. nr. 42 (2004-2005) om politiets rolle ogoppgaver fremgår det at Politiet skal være den sentraleaktøren i det sivile samfunnets beredskap motstore ulykker, naturkatastrofer og terroranslag, og hadet sentrale ansvaret i den lokale beredskapen medøvelsesmønster basert på samvirke med andre nødetater,Forsvaret, kommuneledelsen, lokalt næringsliv,frivillige organisasjoner og publikum.(St.mld.nr. 42/2004-2005).RedningMed redningstjeneste i Norge forstås den offentligeorganiserte virksomhet som utøves i forbindelse medøyeblikkelig innsats for å redde mennesker fra dødeller skade som følge av akutte ulykkes- eller faresituasjoner,og som ikke blir ivaretatt av særskilt opprettedeorganer eller ved særskilte tiltak.OrganiseringNorges redningsorganisasjon er fastsatt i kgl.res. 4.juli 1980. Redningstjenesten koordineres administrativtav Justis- og politidepartementet og omfatterland-, sjø- og flyredningstjeneste. Det utøves som etsamvirke mellom offentlige og private institusjonerunder ledelse av to hovedredningssentraler, underordnendelokale redningssentraler og underordnedeflyredningssentraler.Lokal redningssentral (LRS)De lokale redningssentralene er lokalisert i landetspolitidistrikt og hos Sysselmannen på Svalbard. Medlokal redningssentral menes det ledelses- og koordineringsapparatetsom iverksettes i politidistriktetunder redningsaksjon. Politimesteren er leder forLRS, og han kan avpasse apparatets størrelse og settestab etter som situasjonen krever det. I det dagligeer det politiets operasjonssentral som fungerer somLRS. Operasjonssentralen er døgnbemannet og lederpolitiets operative virksomhet.Oppland er inndelt i to politidistrikter, GudbransdalogVestoppland politidistrikt Jevnaker kommune erlagt inn under Nordre Buskerud politidistrikt med 112sentral på Hønefoss.Side 11

Side 12Politiets rolle og ansvar i redningPolitiet har ansvaret for å iverksette og organisereredningsinnsats der mennesker liv og helse er truet,hvis ikke en annen myndighet er pålagt ansvaret.(Politilovens § 27, 1.ledd)Politiets oppgave innenfor redningstjenesten er å koordinerefellesinnsats for å redde mennesker fra dødeller skade som følge av akutte ulykkes- eller faresituasjoner.Tiltakene kan bestå i evakuering, ettersøking,medisinsk førstehjelp, registrering av skadde,vakthold og nødvendige trafikkreguleringer.Hvis ikke annen myndighet er pålagt ansvaret, ellerden ansvarlige myndighet ikke er tilgjengelig, skalpolitiet også ellers forestå redning av person som ereller står i fare for å bli skadet, og i tilfelle gjøre detsom er mulig for å begrense skaden eller avvergefaren. (Politiinstruksen §12.2.)Kriser og katastrofer utenom redningstilfellerPolitiets oppgaver er de samme i fred, krise og krig.I ulykkes- og katastrofesituasjoner som ikke er bareredning, tilligger det politiet å iverksette de tiltak somer nød vendig for å avverge fare og begrense skade.Inntil ansvaret blir overtatt av annen myndighet, skalpolitiet organisere og koordinere hjelpeinnsatsen.(Politilovens § 27, 3. ledd).Politiet har ansvaret for å iverksette innsats ved ulykkes-og katastrofe situasjoner. I akuttfasen 0-12/24 timerhar politiet beredskapsansvaret og det o perativeansvaret for samordning av innsatsen inntil Fylkesmannentreffer beslutning om å overta samordningsansvaret.(Kgl.res av 12. desember 1997).På brannsted og ved andre akutte ulykkes- ogkatastrofesituasjoner er det brannvesenet som harordremyndighet/innsatsledelsen inntil politiet k ommertil stedet, jfr. Brannvernlovens §§ 19, 20 og 21.Brannvesenet er forpliktet til innsats også ved akutteulykkessituasjoner utover brann.4.2.1 Politiets redningsplanerPolitiet har omfattende redningsplaner for ivaretakelseav liv og helse. Disse omfatter alpinulykke,assistanse person, brann, brann ved fjerntliggendeovernattingssteder, drukning - kantring, båtulykker påfjerntliggende fjellvann med persontransport, farliggods, industriulykker, jernbane ulykker, luftfartsulykker,naturkatastrofer, nødsignaler, tunnelulykker,ettersøkning av savnet person, ulykker på veg, ras/skred, sjøulykker. Politiet har i tillegg beredskapsplanfor både atomulykke og pandemi. Politiets planverkrevideres årlig.Foto: Ivar Ødegård, Fylkesmannen i Oppland

4.3 Fylkesmannen4.3.1 Fylkesmannens samordningsansvarI instruks for samfunnssikkerhets- og beredskapsarbeidettil Fylkesmannen og Sysselmannen på Svalbardog retningslinjer for regionalt samordningsansvar vedkriser og katastrofer i fred gitt ved kongelig resolusjonav henholdsvis 18. april 2008 og 12. desember 1997,er Fylkesmannen og politi mestrene pålagt oppgaversom krever samarbeid. I Oppland er dette regulerti avtale mellom begge politimesterne og Fylkesmannenfra 2009.4.3.2.FylkesberedskapsrådetFylkesberedskapsrådet er Fylkesmannens rådgivendeorgan ved håndtering av kriser. Fylkesberedskapsrådetbestår av representerer fra regionale myndigheter,institusjoner, offentlige- private- og frivilligeorganisasjoner, (se vedlegg 3). Fylkesmannen lederfylkesberedskapsrådet med Fylkesmannens beredskapsavdelingsom sekretariat. Det avholdes normaltto årlige møter, (vår og høst), hvor sentrale samfunnssikkerhets-og beredskapsspørsmål og problemstillingerdrøftes. Fylkesberedskapsrådet danner plattformfor eventu elle faste råd og utvalg knyttet til spesiellehendelser for eksempel atomberedskapsutvalget(ABU-Oppland).I en krisehåndteringssituasjon vil de medlemmer avrådet som er berørt, (avhengig av art og omfang), bliinnkalt av Fylkesmannen til krisemøter etter behov,for å planlegge, koordinere og iverksette tiltak.4.3.3.Atomberedskapsutvalget (ABU)Organiseringen av norsk atomulykkesberedskap ervedtatt i Kgl.res. av 17.02.2006 Atomberedskap –sentral og regional organisering. I tillegg til en sentralorganisering av et kriseutvalg (KU) under ledelse avStatens strålevern, er ABU-Oppland organisert medinntil 10 medlemmer, som er faste medlemmer avfylkesberedskapsrådet.Oppgaver og utfordringer som ABU-Oppland ståroverfor:• Revisjon av ABU-plan iht. veileder for atomulykkesberedskap• Avklare regionale og lokale ansvarsforhold og oppgaveri forhold til de nedfelte tiltak fra KU.• Avklare informasjonsmessige utfordringer og tiltaki forbindelse med radioaktiv forurensning og enatomulykke og til det enkelte tiltak.• Kommunisere forventninger fra sentrale ogr egionale myndigheter til kommunene4.3.4 Fylkesmannens beredskapsstabFylkesmannen har spesielt i medhold av Plan- ogbygningsloven, lov om kommunal beredskapsplikt,sivile beskyttelsestiltak og sivilforsvaret, samt Kgl.res.18.04.2008 Instruks for samfunnssikkerhet og beredskapsarbeidettil Fylkesmannen fått en tydeligereog strengere hjemmel for oppfølging av samfunnssikkerhetog beredskap overfor kommunene og regionalestatlige etater og virksomheter.Fylkesmannen skal i rollen som pådriver, rådgiver/veileder, koordinator og samordner i hovedsak utføreoppgaver innenfor:• Krisehåndtering – varslingsformidler, bistandsyter,samordner og være bindeledd mellom sentrale oglokale myndigheter, rapportere på samordningskanalmot DSB• Beredskapsplanlegging/øvelser - primært medkommuner• Tilsyn – kvalitetssikring av kommunenes beredskapsplanverk,risiko- og sårbarhetsanalyser, beredskapsmessigehensyn i samfunnsplanleggingenog personellsikkerhet.• Ivareta samfunnssikkerhet og beredskap i all samfunnsplanlegging– Fylkesmannen har innsigelsesretti arealplansaker, forebygge sårbarhet.• Kartlegging/oversikt over risiko- og sårbarhet i fylket– bidra til at spesielle utfordringer synliggjøres ogvurderes i fylkeskommunal og kommunal planlegging.• Risiko- og sårbarhetsanalyser – kommunale ogetater/virksomheter• Fylkesberedskapsrådet – Fylkesmannens viktigstesamordningsorgan• Sivil-militært samarbeid4.3.5. Fylkesmannens miljøvernavdelingSom forurensningsmyndighet har Fylkesmannen spesieltansvar for å følge opp forurensning innen sine ansvarsområder,kommunalt avløp, avfallsbehandling, spesialavfall,industri, forurenset grunn, kontroll med mer.Avvik fra konsesjonsvilkår som har ført til, eller kanføre til forurensning skal varsles Fylkesmannen.Side 13

Side 144.3.6. Fylkesmannens landbruksavdelingLandbruks- og matdepartementet har styrket Statenslandbruksforvaltning rolle i beredskapsarbeidet. Detteinnebærer at Statens landbruksforvaltning skal bidratil kontakt og samordning i forhold til Fylkesmannen,og være kontaktledd på direktoratnivå for alle myndigheterog berørte parter i en krisesituasjon.Ved krisesituasjoner finnes økonomiske erstatningsordningersom forvaltes gjennom Statens naturskadefond.Statens landbruksforvaltning legger til grunn at enfast, aktiv erstatningsordning er et godt grunnlag forberedskap ved store hendelser, i det man da alleredehar et etablert apparat med erfaring i å behandlen aturskadeerstatningssaker, med kommunikasjons linjerog saksbehandlingsrutiner som er godt inn arbeidet.For skog gjelder: I relevante saker skal Fylkesmannen,Norsk institutt for skog og landskap, Bioforsk og Mattilsynetaktivt informere Statens landbruksforvaltningom skogskader og andre forhold som kan medførebehov for en koordinert håndtering av krise- og beredskapssituasjonerknyttet til skog.4.3.7. FylkesmannensHelse og sosialavdelingFylkesmannens helse og sosialavdeling – inkludertHelsetilsynet i Oppland og i styrings- og oppgavelinjenfra Statens helsetilsyn, se pkt 4.4.5 – har årlige oppdragfra Helsedirektoratet på områder som helse- ogsosialmessig beredskap, smittevern og miljørettet helsevern.Dette er først og fremst oppgaver knyttet tilråd og veiledning samt skaffe oversikter og kunnskapsom brukes lokalt eller sentralt. De årlige oppdrag vilvariere, men det forventes fra oppdragsgivende organat Fylkesmannen og Helsetilsynet i fylket har oversiktover kommunenes og helseforetakets planverk innenhelse- og sosialmessig beredskap, smittevern og miljørettethelsevern.4.3.8. Fylkesmannen ogPlan- og bygningslovenI forhold til plan- og bygningslovens innskjerpelse avkrav til samfunnssikkerhet og beredskap i all samfunnsplanlegginginnebærer det et økt ansvar fraFylkesmannens side for oppfølging og kontroll avkommunene tidlig i planoppstartsfasen.Statens hus, Lillehammer. Foto: Ivar Ødegård. Fylkesmannen i Oppland

4.4. Andre statsetater4.4.1. ForsvaretForsvaret er pålagt å avgi styrker til støtte for sivilemyndigheter ved katastro fer og redningsaksjoner ifredstid, etter anmodning fra politiet.Forsvaret kan bidra ved større ulykker, naturkatastrofer,leteaksjoner, skog brann og lignende, hvor liv oghelse står på spill.Det er ikke pålagt noen form for beredskap formilitært personell utenom tje nestetid i forbindelsemed redningstjenesten. Unntak er den beredskapsom allerede eksisterer i form av normale vaktfunksjonerog eventuell beredskap i enkelte avdelinger iforbindelse spesielle ferier, utfartshelger eller varsletfare situasjon (for eksempel flomvarsel). Forsvaret harvarslingsplaner.I henhold til Instruks for Forsvarets bistand til politietav 28.02 2003 (se vedlegg 1) er bistand inndelt i trekategorier:• Administrativ bistandTjenestevei går direkte fra politimester til FOH.• Operativ bistandTjenestevei går direkte fra politimester til FOH.• HåndhevelsesbistandTjenestevei går fra politimester via POD til Justisdepartementetsom godkjenner.Anmodning om bistand der liv og helse står på spillskal normalt komme fra politiet til Forsvarets OperativeHovedkvarter i Bodø (FOH), som vurderer/girordre om støtte til sine underavdelinger.Der det er aktuelt å benytte personell fra Heimevernetvil FOH, kontakte HV-distriktssjef med slikordre.Dersom akutt bistand fra HV er påkrevd kan politietkontakte distriktssjefen direkte. Hvis så er tilfelle skaloffisiell anmodning gå til FOH, så snart som mulig slikat støtte blir formalisert og ikke minst at oppdragsgiverblir informert om slik støtte.Opplandske HV-distrikt 05 har ansvaret for allberedskapsplanlegging for krise og væpnet konfliktinnen sitt territorium. Opplandske HV-distrikt 05 hari den anledning ansvaret for Oppland og Hedmarkfylker. Videre er HV representert i alle de kommunaleberedskapsrådene med lokale HV-områdesjefer. Heimevernethar etter ny organisering av Forsvaret detterritorielle ansvaret, slik at Opplandske HV-distrikt05 har dette ansvar for innlandsfylkene. HV-distrikteter kontaktpunkt mot øvrige militære avdelinger. Heimeverneter oppdragsstyrt i fred, krise og ved væpnetkonflikt, og skal kunne settes inn der det er behov fordet. HV er satt opp med innsatsstyrker, forsterkningsstyrkerog oppfølgingsstyrker.4.4.2. SivilforsvaretOrganisering / oppbyggingSivilforsvaret er statens forsterkningsressurs som i fredstidskal bistå sivile myndigheter ved katastrofer, ulykkereller andre hendelser der de lokale/regionale redningsressurserikke er tilstrek kelig. Sivilforsvaret er organiserti 20 sivilforsvarsdistrikt. Faglig og administrativt erdistriktet under lagt Direktoratet for samfunnssikkerhetog beredskap (DSB). Administrativt er Oppland sivilforsvarsdistriktsamlet på Starum under betegnelsen; Sivilforsvaretsberedskaps- og kompetansesenter Opplandsivilforsvarsdistrikt og har ansvaret for opplæringen avsivilforsvarspersonell på Østlandet. Den utdannede ogøvede fredstidsoppsettingen for Oppland utgjør 340befal og mannskaper. Utdanning og materielloppsettinger i hovedsak knyttet til fagområdene brann, redningog sanitet, men har også elementer innenfor samband,o rden, ABC og forpleining. Oppland sivilforsvarsdistrikter organi sert i tre avdelinger, beredskap, undervisningog drift. I Oppland er det etab lert sju fredsinnsatsgrupper(FIGer) á 22 personer, fordelt på sju ”regioner”i fylket, med målsetting å støtte det lokale redningsapparat.I tillegg har distriktet sju radiac målegrupper.Mannskapene i FIGene har god utdanning, utfører årligeøvelser og er utstyrt for beredskapsarbeid både i egenregi og for samarbeid med politi, brann og helse.Sivilforsvaret etablerte i 2009 sitt sentrallager i Oppland,samlokalisert med sivilforsvarsdistriktet. Dette innebærerat Oppland sivilforsvarsdistrikt har rask tilgang påstore materiellressurser ved større uønskede hendelser.BistandsområderVed kriser kan distriktet etablere stab for å lede/støtte sivilforsvars personell i innsats. Stabsapparatetkan også dekke/bistå andre enhe ter /avdelinger,etter behov, under en større koordinert innsats. Demest aktuelle bi standsområder for sivilforsvaret vilvære innenfor brann, vannforsyning, større ulykkerog evakuering. Andre oppdrag kan være leteaksjoner,forpleining av innsatspersonell eller skadelidte,målinger ved atomforurensing, dør til dør aksjoner iinformasjons sammenheng eller ved hendelser somkrever godt organisert og ledet innsats.Side 15

Side 16Rekvirering / ledelseVed behov for bistand fra sivilforsvaret rekvireres FIGmannskapernormalt ved kommunelege, brannvesen ellerlensmann, enten direkte eller gjennom 110 sentralen.Ved behov for ytterligere sivilforsvars innsats kan skadesteds-eller FIG- leder kontakte sivilforsvarsdistriktet.Ved mer omfattende og akutte innsatser vil politiet,gjennom LRS, rekvirere bistand direkte fra distriktet.Ved behov oppretter distriktet stab for å bistå ogfor syne eget personell. LRS vil ha den overordnedeoperative ledelsen.Ved hendelser hvor Fylkesmannen har samordningsansvaretvil Fylkesmannen, gjennom fylkesberedskapsrådet,være ansvarlig for den overordnedeledelse og koordinering av sivilforsvarets innsats. Vedsivilforsvarsbistand utover fylkets egne ressurser vilhenvendelsen normalt gå til DSB.4.4.3. KirkenKirken som beredskapsaktør arter seg på flere vis.Kirken er integrert i den allmenne beredskapen vedintegrering i LRS systemet. LRS- presten er ansvar ligfor den kirkelige delen av innsatsen og sørger for innkallingav andre prester etter behov. Videre er kirkenintegrert i kommunenes kriseteam. Kirken samarbeiderdessuten med politiet i forbindelse med dødsfall,når brå og uventet død skal varsles. Kirken har også etselvstendig ansvar i krise og ulykkessituasjoner i formav å ta vare på mennesker. I kriser og katastrofer skalprester og diakoner være tilstede og tilgjengelige formennesker som er såret, i sjokk, preget av fortvilelseeller usikkerhet. Når den akutte situasjonen er overvil kirken forsatt ha ansvar for forberedelse og begravelse/minnemarkering,bearbeidelse av traumatiskeopplevelser, samtaler med og besøk til over levende,pårørende og etterlatte.Det er etablert egen beredskapsvakt mellom presteneinnen hvert prosti under ledelse av prosten.Oppland har 5 prostier som følger kommunegrenseneog omfatter Nord-Gudbrandsdal, Sør-Gudbrandsdal,Toten, Hadeland og Land, og Valdres.Kirkens rolle som statlig organ inngår i kommunenesplaner for samfunnssikkerhet og beredskap.4.4.4. Statens vegvesenEtaten er organisert i et direktorat og fem regionvegkontorer.Regionnivået er organisert i fylkesavdelingerog fagavdelinger. Fylkesavdelingene har blant annetansvar for den daglige driften og vedlikeholdet avvegnettet. Trafikkstasjonene og utekontroll av kjøretøyog trafikanter ligger direkte under en trafikant- ogkjøretøyavdeling på regionvegkontoret.Region øst omfatter Østfold, Akershus, Oslo, Hedmarkog Oppland fylke. Regionvegkontoret ligger på Lillehammer.Fylkesavdelingen for Oppland har hovedkontorpå Lillehammer sammen med regionvegkontoret,men har også ansatte på Gjøvik, Fagernes og Otta.Statens vegvesen er vegadministrasjon for staten påriksveger og for fylkeskommune på fylkesveg, såkaltsams (felles) vegadministrasjon. Oppland har 724 kmriksveg og 3013 km fylkesveg.Statens vegvesen har laget en trafikkberedskapsplanfor riks- og fylkesveger i Region øst. Planen angir ansvar,varslingsrutiner og informasjonsrutiner for vegtrafikkulykker,skader på veg og arbeidsulykker. Det er lagetegne beredskapsplaner for tunnelene på riksveg 4, Mesnadalsarmentil Lillehammer, riksveg 15 og riksveg 35.Statens vegvesen kan i samarbeid med politiet bidratil å redusere skade virkningene av trafikkulykker, oggjenopprette framkommeligheten snarest mulig vedvarsling og informasjon til trafikantene, omdirigeringog skilting, opprydding og reparasjoner. Vegvesenetkan også bistå politiet med kjøretøy tekniske og trafikkfagligeundersøkelser. Trafikkmeldinger kanaliseresvia Vegtrafikksentralen i Oslo til lokale og riksdekkendemedia. Trafikantene kan komme i kontakt medStatens vegvesen hele døgnet via vegmeldingstjenesten,tlf. 175, Tekst TV eller internett (www.vegvesen.no). Ved trafikkulykker kan politiet rekvirere tekniskeundersøkelser fra Vegvesenet.4.4.5. Helsetilsynet i OpplandHelsetilsynet i Oppland, har årlige oppdrag innensmittevern, helse- og sosialmessig beredskap ogmiljørettet helsevern fra Statens helsetilsyn og Helsedirektoratetmed et oppdragsbrev. Det kan væreårlige satsninger som varierer fra år til år, basert pårisikovurderinger og politiske satsninger. Helsetilsyneti Oppland skal føre tilsyn med at de beredskapsmessigehensyn er ivaretatt i helsetjenesten etteransvarsprinsippet i Lov om sosial- og helsemessigberedskap. Alle tilsynsrapporter legges ut offentligtilgjengelig på www.helsetilsynet.no. Tilsyn med virksomheterunder Sykehuset Innlandet HF er samordnetgjennom Helsetilsynet i Hedmark.

4.4.6. MattilsynetMattilsynets organisering i Oppland er slik:• Regionkontoret for Hedmark og Oppland, kontorstedBrumunddal.• Distriktskontoret for Valdres og Gjøvikregionen,kontorsteder Gjøvik og Leira.• Distriktskontoret for Gudbrandsdal, kontorstederLillehammer og Otta.For øvrig er kommunene Gran, Lunner og Jevnakertilknyttet distriktskontoret for Hadeland og Ringerikesom hører under regionkontoret for Buskerud, Vestfoldog Telemark.Mattilsynet har forvaltningsansvar for mattrygghetog drikkevannsforsyning, dyre- og fiskehelse, plantehelse,animalsk avfall, gjødsel, etc. Dette omfatteralle innsatsvarer som nyttes i fôr og matproduksjonenav planter, landdyr og (oppdretts-) fisk. Mattilsynet eren beredskapsorganisasjon som har etablert døgnkontinuerligvakt med særlig vekt på dyrehelse ogdyrevern, men som også har en viktig rolle i forholdtil beredskapsarbeidet på kommunalt nivå.Mattilsynet har ikke egne mikrobiologiske ellerkjemiske analyselaboratorier. Alle distriktskontorenehar inngått innkjøpsavtaler med akkreditertelaboratorier som også kan analysere hasteprøver ien krisesituasjon. Distriktskontorene har utstyr formåling av radioaktivitet. Utstyret er primært innrettetfor målinger i næringsmidler eller i levende dyr, mendet kan også anvendes til kartlegging av radioaktivforurensning i miljøet.Aktuelle hendelser der Mattilsynet vil ha en rolleer eksempelvis forurensninger av drikkevannet vedalvorlige utslipp, ulykker med farlig gods, strengfrost, flomsituasjoner etc., sabotasje mot matvarereller epidemier som spres med mat eller drikkevann,radioaktivt nedfall. Mattilsynet har beredskapsplanerfor flere smittsomme dyresykdommer som medførerstore samfunnsøkonomiske konsekvenser når de rammer,eksempelvis munn- og klauvsjuke og svinepest.4.4.7. Arbeids- og velferdsforvaltningen (NAV)Beredskapen for NAV i Oppland reguleres av lov omArbeids- og Velferdsforvaltningen, §10 (Beredskapsparagrafen).Loven påhviler NAV et ansvar for å utarbeideberedskapsplaner for å sikre driftsikkerhetenved kriser i fred eller krig.Opplandssamfunnet er sårbart overfor hendelsersom medfører svikt i utbetalinger av ytelser da entredjedel av Opplands voksne befolkning mottar slikutbetaling. NAV har beredskapsplaner som sikrerinnbyggerne lovbestemte krav på utbetaling ogforsvarlig saksbehandlingstid også i en beredskapssituasjon.NAV har også et spesielt ansvar for å sikresamfunnsviktige virksomheter arbeidskraft ved kriseri fred eller krig.4.4.8. Sykehuset Innlandet HFSpesialisthelsetjenesten i Oppland og Hedmark erorganisert som helseforetaket Sykehuset InnlandetHF (SI) inn under det regionale helseforetaket HelseØst RHF. SI har seks somatiske og to psykiatriske sykehusenheterforuten en rekke distriktssentra. Sykehusenhetenei Oppland er ved Gjøvik og Lillehammer(somatikk) og ved Reinsvoll (psykiatri), - Distriktsmedisinsksenter (DMS / somatikk) på Otta og Fagernesog Distriktspsykiatriske senter (DPS) på Gjøvik, Toten,Valdres, Hadeland, Lillehammer, Ringebu og Otta.Ledelsesorganiseringen av SI er gjennom en sentralforetaksadministrasjon / stab og lokalisert i Brumunddal,somatiske sykehus med lokal ledelse i Lillehammerog Gjøvik (samt i Elverum/ Hamar, Tynset ogKongsvinger i Hedmark) og med fagdivisjoner innenPrehospitale tjenester, Psykisk Helsevern og støttefunksjoneneMedisinsk service og Intern service påtvers av geografisk plassering.Enhetene ved Gjøvik og Lillehammer betjener ogsålegevaktsentraler for sine nærliggende kommuner.Sykehusenhetene ved Gjøvik og Lillehammer har beggetilrettelagt for helikopter. Luftambulansetjenesten iOppland blir betjent av tre helikopterbaser; Dombås,Ål i Hallingdal og Lørenskog, samt at Trondheim ogFørde kan brukes i enkelttilfeller.SI har også ansvar for pasienttransport knyttet tilhelsetjenesten i Innlandet, med bl.a to busser utstyrtsom ambulanser med sitte- og båreplasser (”Helseekspresser”).Disse befinner seg i store deler avdøgnet i Oppland, og vil kunne være en beredskapsmessigressurs i gitte situasjoner.Side 17

Side 184.4.9. Akuttmedisinsk kommunikasjonssentral(AMK)AMK- InnlandetAMK er en fagsentral for helse som setter befolkningeni direkte kontakt med spesialisthelsetjenesten.AMK- sentralen er organisert som en avdeling innenDivisjon prehospitale tjenester i SI.AMK – Innlandet er en felles AMK- sentral for Opplandog Hedmark. AMK sin hovedoppgave er den sentralekommunikasjonen mellom publikum og den akuttmedisinskekjeden. Hovedoppgaven er å motta ogformidle hen vendelser fra befolkningen og oppfølgingav disse. AMK- sentralen utøver en medisinsk delegerttjeneste fra ansvarlig lege og gir medisinsk rådgivning.AMK- Innlandet har bl.a. følgende oppgaver:• Mottak av medisinsk nødmelding over medisinskalarmtelefon (113), klassifisere alle meldinger utfra medisinsk indeks og gi medisinsk rådgivning.• Iverksetting og oppfølging av akutte ambulanseoppdrag,herunder også luftambulanseoppdrag.• All rekvirering av ambulanser i Innlandet. AMKsentralenhar til enhver tid oversikt over hvorambulansene befinner seg og sørger for at beredskapener optimal ut i fra de ressurser som finnes.• Samlet flåtestyring av Innlandets ambulanserfor å sikre distrikter som er midlertidig utenambulanse dekning.• I samarbeid med katastrofeledelsen, styre ogovervåke den prehospitale virksomheten i enkatastrofesituasjon.Ved melding om ulykker/aksjoner skal AMK iverksette”trippelvarsling”, dvs. varsle operasjonssentralene tilpoliti (112) og brann (110), for å sikre at ressurser frapoliti, brann og helse (ambulanse/legevakt, luftambulanse)er varslet. AMK varsler også primærhelsetjenestenved akutt sykdom/ulykke, dvs. primærlegerog hjemmesykepleien. Det er i mange kommuneropprettet såkalt ”first responder-team” ivaretatt avbrannvesenet. Ved viderevarsling vil AMK- sentralenmåtte ta hensyn til helsevesenets taushetsplikt for åsikre den enkeltes personvern.AMK råder til en hver tid over et omfattende sambandsnettsom knytter helse vesenet sammen i et egetkommunikasjonsnettverk, med rask alarmering avhelse personell. AMK kan også på samme måte værei kontakt med andre helseforetak. AMK har oversiktover tilgjengelige ressurser som ambulanser, luftambulanser,primærleger, kommunale ressurs grupper, andreAMK- sentraler, lokale legevaktsentraler og spesialfunksjonerved de forskjellige syke hus. Gjennom samarbeidmed Politiets operasjonssentral (Lokal Redningssentral/ LRS) kan det skaffes oversikt over frivillige organisasjonerog ressurser som de andre nødetatene disponerer,samt lokale beredskapsplaner.AMK skal ved en katastrofesituasjon kunne bruke sineressurser optimalt i samarbeid med andre etater, ogkunne fordele pasienter til forskjellige sykehus.AMK sine hovedressurser er ambulansetjenesten,primærhelsetjenesten, luft ambulansetjenesten. Somarbeidsverktøy og til faglig dokumentasjon brukes ”Medisinskindeks”, som er et oppslagsverk som er beregnetfor medisinsk veiledning. Alt personell ved AMK- sentralener autorisert for å ivareta sine oppgaver.AMK skal ved en ulykke/katastrofe informere egnesykehusenheter og evt. tilgrensende AMK- sentraler.Ved Ullevål universitetssykehus er det etablert enRegional AMK- sentral som kan bistå eller koordinereaksjoner hvor flere helseforetak er involvert.AMK- sentralens arbeidsoppgaver er regulert i forskriftertil Lov om spesialisthelsetjenesten;• Forskrift om krav til akuttmedisinske tjenesterutenfor sykehus,• Forskrift om tekniske funksjonskrav til kommunikasjonstekniskutstyr som inngår i helsetjenestenskommunikasjonsberedskap.Begge disse forskriftene berører også kommunenesplikter gjennom legevaktsdrift samt regulerer samhandlingmellom de to nivå. I tillegg er det formulerttekniske krav til samband.AmbulansetjenesterI Forskrift om krav til akuttmedisinske tjenesterutenfor sykehus beskrives ambulansetjeneste sombil-, båt- og luftambulansetjeneste som inngår i deregionale helseforetakenes akuttmedisinske beredskaputenfor sykehus.Bil- og båtambulansetjenesten utgjør sammen medkommunal legevaktordning den lokale akuttmedisinskeberedskap og skal primært:• Dekke behov for primær diagnostikk og stabiliseringog eventuell behandling av akutte skader ogsykdomstilstander

• Bringe syke/skadde pasienter til adekvat behandlingsnivåi helsetjenesten når pasienten har behovfor overvåkning og/eller behandlingDet overordnede ansvar for ambulansetjenesten i Innlandeter lagt til Sykehuset Innlandet HF (SI) ved divisjonPrehospitale tjenester. Divisjonen har også det formellemedisinske fagansvar for luftambulansen på Dombås.ansvarlig konsesjonær og derav følger opp de aktuellevassdrag. I Gudbrandsdalslågen er dette Glommensog Laagens Brukseierforening (GLB) som har hovedkontorpå Lillehammer og i Begnavassdraget er detForeningen til Begnavassdragets regulering (FBR) somsitter på Hønefoss. Reguleringsforeningene vil væreviktige samarbeidspartnere for NVE og lokale offentligeetater i en alvorlig flomsituasjon.Side 19Ambulansetjenesten i Hedmark og Oppland består pr01.01.2010 av 52 ambulanser, 26 stasjonert i Hedmark(inklusiv to suppleringsambulanser på Rudshøgda)og 26 stasjonert i Oppland.Foretaket er selv ansvarlig for daglig drift av ambulansetjenestentilknyttet sykehusene på Gjøvik, Lillehammerog Tynset, i alt 11 ambulanser. All øvrig ambulansetjenestedrives på kontrakt med private utøvere, humanitæreorganisasjoner og en kommune. Disse utøverambulansetjeneste i tråd med de krav som er nedfelt iegen avtale mellom SI og den enkelte utøver. SI har detfulle ansvar for det medisinske tilbudet som gis.Jevnaker kommune er ikke knyttet til AMK-Innlandet,men tilhører AMK 113 sentralen i Drammen (VestreViken HF Sykehuset Buskerud).4.4.10. Norges Vassdrags og Energi direktorat,NVE Region Øst, og reguleringsforeningerNorges Vassdrags- og Energidirektorat(NVE) har detoverordnede ansvaret for vassdragsforvaltningen,både med hensyn til flomprognosering, varsling oghåndtering av alvorlige flomsituasjoner. NVE senderjevnlig ut flomvarsler og har en løpende oppfølgingav risiko for flom. NVE har også et ansvar i forholdtil forbygninger og andre skadereduserende tiltaki vassdrag. NVE har det overordnede ansvaret forskredforebygging med hensyn til kartlegging oginfor masjon, overvåking og varsling, bistand vedarealplanlegging, sikring og bistand i beredskapssituasjoner.Kommunene og tiltakshavere har fortsattansvaret for sikring og beredskap mot skredulykker,jfr. Naturskadeloven §§ 20-22 og Plan og bygningsloven§ 12-5, § 12-6 og § 28-1. Ansvaret for erstatningetter skred endres ikke som følge av at NVE har fåttforvaltningsansvaret for skredforebygging.For reguleringene og de regulerte vassdragene harreguleringsforeningene en viktig rolle ved at de erNorges vassdrags- og energidirektorat (NVE) RegionØst, har en beredskapsorganisasjon ledet av beredskapsleder.Organisasjonen er bygd opp med operativleder og innsatsledere for tre områder innenforregionen, hvorav Oppland er ett område. Tekniskinfor masjon koordineres av operativ leder. Beredskapslederog innsatsleder ivaretar informasjon tiløvrig beredskapsapparat.I en beredskapssituasjon er NVE Region Øst avhengig avekstern informasjon om vannstandsmålinger, vannføringsprognoserog meldinger om uforutsette hendelser.NVE RØ har innsatsplaner for:• Flom i hovedvassdrag• Flom i sidevassdrag• Skred i vassdrag• Uventet hendelse• Isgang/kjøving• Fare for rørbrudd/dambruddInnsatsplan for øvrige skred som snøskred, steinskred(fjellskred, steinsprang) og løsmasseskred (jord-,kvikkleire-, flomskred) er under utarbeidelse.NVE ivaretar egne myndighetsoppgaver hovedsakeliggjennom veiledning, tilsyn og øvelser. Energilovenmed forskrifter danner grunnlaget for arbeidet medkraftforsyningsberedskap.4.4.11. Norges geologiske undersøkelser(NGU)NGU er en etat under Nærings- og handelsdepartementet,som utfører sin virksomhet etter retningslinjerfra NVE som nasjonalt forvaltningsorgan forskredforebygging. NGU med sin kompetanse innenforberggrunn, mineralressurser, løsmasser og grunnvannvil være hovedleverandør på videreutviklingen aven nasjonal database som skal inneholde alle kjenteregistreringer av skredrisiko. Databasen er tilgjengeliggjennom karttjenestene på www.skrednett.no.På vegne av NVE skal NGU:• Samle data om geotekniske undersøkelser som erutført på oppdrag fra statlige og kommunale etater.

Side 20 • Gjennom sin geologiske kartlegging bidra til åidentifisere objekter/områder der det kan gåskred som truer viktige samfunnsinteresser.• Når et risikoobjekt er identifisert varsle kommunen,og det blir da kommunens oppgave ågjennomføre evt. oppfølgende undersøkelser,overvåking eller lignende.Kommunene oppfordres til å konsultere opplysningenepå skrednett.no i sitt planarbeid, og samarbeideformelt med NVE i praksis NGU om å gjøre opplysningerom skredrisiko og geotekniske undersøkelsertilgjengelig for allmennheten.4.5 Fylkeskommunale virksomheter4.5.1. SamferdselSamferdselsdepartementet og fylkeskommuneneskal tilrettelegge for at det er en transportberedskapved større kriser, ved beredskap og ved væpnet konflikt.Fylkeskommunens oppgaver i sivil transportberedskaper fastlagt i § 4 i forskrift for sivil transportberedskap.I tillegg er det etablert et rådgivende forum for siviltransportberedskap. Formålet er å bistå Samferdselsdepartementeti transportfaglige spørsmål, samt å sikrenødvendig samordning på tvers av transportsektorene.Fylkeskommunen vil bli invitert til å delta ved behov.4.5.2. KulturminnevernetKulturminnevernet har et spesielt ansvar for ivaretakelseav kulturminner under kriser og katastrofer.Spesielt relevant er dette for hendelser som flom ogbrann i verneverdige områder. Kulturminneforvaltningenbesitter bygnings teknisk kompetanse somhar stor nytteverdi, både i det forebyggende arbeidetmed å redusere skadeomfang i forkant av kriser,under selve krisen og i forhold til å reparere skader ietterkant. Det pågår et kontinuerlig arbeid for å bedrebrannsikkerheten i verneverdig trehusbebyggelse.4.5.3. PlanfunksjonenRegionalenheten har veilednings-, godkjennings- ogplanleggingsansvar i forhold til plan legging etter Planogbygningsloven. De viktigste områdene er kommunal-og regional beredskap satt inn i en større sammenhengi kommuneplanen, fylkes tingets langsiktigeprioriteringer av beredskapspolitikken i fylkesplanen,og beredskapsmessige forhold knyttet til kommunenesarealplanlegging. Kommuneplanen er juridisk bindende.Den er derfor et viktig forebyggende verktøyknyttet til bl.a. flom og skred, sikring av drikkevann,sikring av sårbare biotoper og områder mot forurensingo.l., ulykker knyttet til brann-, eksplosjons- ogforurensingsfare, transportforhold m.v.Utarbeidelse av regionplaner (tidligere fylkesplaner/fylkesdelplaner) er fylkeskommunens ansvar. Etterat ny plan- og bygningslov er innført er regionplanerblitt juridisk bindene i forhold til regional arealbruk.4.5.4. Videregående skoleAlle videregående skoler har egne kriseplaner forakutte situasjoner som ulykker og dødsfall blantelever og ansatte. Dette er en viktig beredskap forskolen knyttet bl.a til sorgarbeid og psykisk helse.Helserådgiver ved skolen, som er faglig underlagtkommunelegen, bistår rektor i dette arbeidet.Alle de videregående skolene har oppnevnt enansvarlig person for brannberedskapen. Skolene ersikret brannteknisk i henhold til forskriftene, og detforegår periodiske brannøvelser ved alle skolene.De videregående skolene har en overordnet beredskapsplanfor større alvorlige hendelser. Rutiner forvarsling, sikring, kontroll, evakuering, informasjon oghåndtering av media er elementer i planen.Det er spesielt viktig at beredskapsplanen i videregåendeskoler knyttes til skolens HMS- rutiner, og at dethvert skoleår rutinemessig gjennomføres en ”tabletop- øvelse” med skolens personell for å bygge mentalberedskap for krisesituasjoner. Beredskapsplanenskal også knyttes opp mot den enkelte vertskommunesplanverk. Rektor har ansvar for at skolen etablererkontakt med sin vertskommune for ansvarsdefinisjonog samarbeid.4.6. KommuneneKommunen har en NØKKELROLLE i arbeidet medsamfunnssikkerhet og beredskap som arealplanmyndighet,tjenesteprodusent og pådriver innenforsamfunnsutvikling på lokalt nivå.Lov om kommunal beredskapsplikt, sivile beskyttelsestiltakog sivilforsvaret pålegger kommunen å utarbeideen overordnet (sektorovergripende) risiko- ogsårbarhetsanalyse (ROS) og en plikt til å utarbeide enberedskapsplan som angir tiltak for håndtering av uliketyper kriser i henhold til overordnet ROS- analyse.Et kritisk punkt er å utarbeide gode nok ROS- analysersom kan være grunnlag, ikke bare for beredskapsar-

eid, men også i arbeidet med fore bygging, slik somarealplanlegging og byggesaksbehandling. Kravettil gjennomføring av ROS- analyser må også sees is ammenheng med tilsvarende krav til ROS i plandel iPBL (Jfr. pkt 5.3.1).Som et minimumskrav til kommunens krisehåndteringsevneskal beredskapsplanverket inneholde:Plan for kriseledelse, varsling, evakuering oginformasjon til publikum og mediaBeredskapsplikten skal ikke erstatte, men komplettereberedskapsplikter som allerede følger av sektorregelverket.Planer som er hjemlet i egen sektorlovgivingskal innlemmes i overordnet beredskapsplan:• Helsemessig og sosial beredskapsom innebærer en samlet plan for helsetjenestenherunder samhandling med spesialisthelsetjenesten,en smittevernplan/pandemiplan, en plan forsosial omsorg, herunder samordne ulike etaterog faggrupper i kommunen som er tillagt ansvar,samarbeid mellom barnevern/sosialkontor, pleieogomsorgsavdeling, tjenester for funksjonshemmede,helsestasjoner og den øvrige kommunalehelsetjeneste, samt NAV, prest/diakon og fri villigeorganisasjoner. I dagens multietniske samfunn børkommunen også ha en plan for tolketjeneste.• Akutt forurensningsom innebærer en beredskapsplan mot akuttforurensning som kan inntreffe og medførekonsekvenser for liv, helse, dyr og miljø innenkommunen og som ikke dekkes av privat beredskapssystem• Brann- og eksplosjonsvernsom innebærer en plan for forebyggende brannvernog et beredskapsansvar for brann- og eksplosjonshendelser.• Drikkevannsom innebærer en beredskapsplan for å sikre vannkvalitetog forsyningssikkerhet ved forstyrrelser avvannforsyningen og en plan for alternativ vannforsyningved bortfall av hovedvannforsyningen.Den politiske og administrative ledelse er ansvarlig forat kommunen er i stand til å håndtere kriser. Videre forat det foreligger en plan for hvordan kommunen skalkunne opprettholde sin virksomhet i en krisesituasjon.Kravet til økt informasjon i forhold til media og publikum,vil være en ytterst viktig del av kriseplanen, somkrever god kompetanse og trening.Kommunen vil ALLTID bli involvert på et eller annetvis ved en ulykke/krise stor eller liten, enten det ermedia, publikum, bistand til politiet etc. Kommunenmå være forberedt på å yte bistand til ikke-kommunalevirksomheter f.eks en videregående skole i forbindelsemed en uønsket hendelse. Når det gjelder hvaen kommune skal yte av bistand til spesielt politietved en større ulykke bør det mest mulig avklares påforhånd i for eksempel beredskapsrådet.Dersom en omfattende ulykke eller krisesituasjoninntreffer hvor flere kommuner er involvert vil Fylkesmannenkunne iverksette samordning. I et slikt tilfellemå kommunen være forberedt på:Å bistå Fylkesmannen i å samordne besluttede tiltaklokalt og holde kontakt/rapportere til Fylkesmannen.4.6.1. Kommunalt beredskapsrådKommunen har i beredskapsrådet en unik mulighetmed den fagkompetansen som ligger i rådets sammensetningtil å utvikle et tett samarbeid på konkreteberedskapsløsninger, planlegging av øvingsvirksomhetog koordinering av kompetansehevende tiltak, påtvers av sektorer, etater og frivillige organisasjoner.Initiativ og forslag på tiltak som har som oppgave ogredusere sårbarheten og utvikle beredskapen børvære gjensidig og også omfatte eksterne aktører i beredskapsrådetmed rådgivningsfunksjon (se pkt 5.3.3)4.6.2. BrannvesenKommunene skal alene eller sammen med annenkommune ha en brannordning. Brannordningenskal, basert på den risiko som foreligger, dokumenterebrann vesenets dimensjoneringsgrunnlag ogalle oppgaver tillagt brannvesenet, og hvordan disseskal gjennomføres. Sentralt i brannvesenets arbeider alarmsentraldrift, brannfore byggende arbeid ogbrannberedskapen.Brannberedskapen er primært knyttet til følgendeoppgaver:• Beredskap og utrykning til branner og andre uhellsom krever praktisk innsats• Beredskap og utrykning til uhell som kan føre tilakutt forurensning• Forebyggende opplæring og øvingsvirksomhet vedskoler og institusjoner.• Tilsyn og kontroll av brannhydranter og kummerSide 21

Side 22Akutt forurensningLillehammer og Øyer brannvesen er vertsbrannvesenfor beredskap mot akutt forurensning iht IUA samarbeidet(se pkt 4.6.4).Det er fastsatt en egen forskrift med hjemmel iforurensningsloven om varsling av akutt forurensingeller fare for akutt forurensing. Etter forskriften erdet i innlandet brannvesenet som skal varsles omakutt forurensning. Den ansvarlige plikter å varslebrann vesenet som har ansvaret for videre varsling/u trykning.SkogbrannGjøvik brannvesen er vertsbrannvesen og administrererskogbrannovervåkningen i fylket.DykkerberedskapGjøvik brannvesen ivaretar dykkerberedskapen iOppland med 8 offentlige godkjente dykkere påberedskap. Innsetting av dykkere kan gjøres raskt ogeffektivt i samarbeid med politiets redningshelikopterog Norsk Luftambulanse.4.6.3. HelsevesenKommunenes helseberedskapsplaner utarbeides ogegengodkjennes av den enkelte kommune.Helsetilsynet har ingen godkjenningsmyndighet, menfører tilsyn med at kommunenes helse- og beredskapsplanverkfølger lovkravene.Sentrale momenter i den kommunale helseberedskapener:• Etablering og drift av legevaktsentraler i sykehus,sykehjem, helsesenter, (eventuelt i interkommunaleordninger), kommunikasjonsberedskap og-utstyr for lege, hjemmesykepleier og jordmor ogeventuell praktisk sam ordning med brannvesenet.• Igangsetting av nødvendige smitteverntiltak,herunder vaksinering og tiltak ved utbrudd vedpandemisk influensa, samt smittesporing og kontrolltiltakved forekomst av resistent tuberkulose.• Miljørettet helsevern (omfatter de faktorer imiljøet som til enhver tid direkte eller indirektekan ha innvirkning på helsen). Disse omfatterblant annet biologiske, kjemiske, fysiske og sosialemiljøfaktorer). Risikovurdering av miljøfaktorer,at virksomheter har internkontrollsystemer somsikrer kontroll av risikofaktorer samt kommunenseget tilsyn med nevnte virksomheter, er de viktigstepliktene.• Evakuering eller omdirigering av pasienter.• Medisinsk faglig rådgivning.• Informasjon til pasienter etter de vanlige prinsippenei Pasientrettighetsloven, herunder plikt til tolking• Informasjon til andre myndigheter• Informasjon til publikum• Forpleining av pårørende ved ulykke.• Psykososial støttetjeneste.• Oversikt over helsepersonell og annet ressurspersonell.Strategisk viktige og strengt uunnværlige varer skalvære sikret.Helseinstitusjoner.4.6.4 Interkommunalt utvalg mot akuttforurensning i OpplandKommunene i Oppland har etablert ”Interkommunaltutvalg mot akutt for urensning i Oppland”(IUA), med Lillehammer og Øyer brannvesen somverts brannvesen, og har ansvaret for aksjoner somforurenseren ikke takler med egne ressurser. Fylkesmannendeltar i IUAs beredskapsutvalg, og vil væreråd giver i spørsmål om akutt forurensing. IUA har enberedskapsplan for varsling og aksjoner ved akuttforurensing, og i tillegg til brannvesen og politi skalfylkesmannen og Statens forurensnings tilsyn, medflere, varsles.4.7. Offentlige organisasjoner4.7.1. EnergiselskapEn sikker strømforsyning er avhengig av at nettet på deulike nivåene fungerer tilfredsstillende. Nettet kan struktureresi nivåene sentralnett (300 kV), regionalnett (132og 66 kV) og distribusjonsnett (22 og 11 kV). Statnett eransvarlig for sentralnettet, mens det for regionalnetteter flere aktører i Oppland. Eidsiva Nett AS er ansvarligfor regionalnettet på Vest-Oppland og i Valdres, mensGudbrandsdal Energi og Eidefoss AS er ansvarlig for 66kV nettet i Gudbrandsdalen. For distribusjonsnettet erdet 9 nettselskap i Oppland. Dette er selskap som eransvarlig for det lokale nettet i kommunene:1. Skjåk Energi KF: Skjåk2. Eidefoss AS: Lesja, Dovre, Sel, Vågåmo og Lom3. Gudbrandsdal Energi AS: Nord-Fron, Sør-Fron,Ringebu og Øyer4. Eidsiva Nett AS: Gausdal, Lillehammer, Gjøvik,Østre Toten og Vestre Toten5. VOKKS Nett AS: Etnedal, Nordre Land og SøndreLand

6. Sør-Aurdal Energi BA: Sør-Aurdal7. Valdres Energi AS: Vestre Slidre, Øystre Slidre,Nord-Aurdal8. Vang Energiverk KF: Vang9. Hadeland EnergiNett AS: Gran, Lunner ogJ evnakerI energiforsyningen er det etablert en egen beredskapsorganisasjon(Kraftforsyningens beredskapsorganisasjon,forkortes KBO) som iverksettes i sværtalvorlige sitasjoner. Det øverste nivået i KBO heterKraftforsyningens sentrale ledelse (KSL) og bestårav NVE og Statnett (systemansvarlig). Mellomleddetheter Kraftforsyningens distriktssjefer (KDS). Hedmarkog Oppland er ett distrikt med direktør i Eidsiva Nettsom distriktssjef. Det laveste nivået er KBO- enhetene.Dette er kraft- og nettselskapene. Det enkelteselskap er ansvarlig for beredskapen for eget forsyningsområde,mens KDS er ansvarlig for nødvendigkoordinering i en beredskapssituasjon som berørerflere selskap. KDS ivaretar energiforsyningens kontaktmot Fylkesmannens beredskapsråd og nødvendig koordineringmot andre samfunnsinteresser i en alvorligberedskapssituasjon.4.7.2. NRK Hedmark-OpplandNRK er det største og best dekkende media i Oppland.Virksomheten har gjennom sine nyhetssendingeri P1 beredskap i forhold til informasjonsformidlingom spesielle hendelser. Dette omfatter faktaopplysningerom hendelsen, serviceinformasjon rettet motpublikum og for å lette akutt beredskapen og delssorgbearbeiding. NRK vil også kunne være en viktigaktør i det forebyggende arbeidet, bl.a. med informasjonom forventet flomutvikling m.m.4.7.3. Norsk Luftambulanse (NLA) –region østI vår region har Norsk Luftambulanse AS operatøransvaretved basen på Lørenskog med 2 helikopter ogDombås med 1 helikopter. Basene er bemannet medlege, redningsmann og pilot 24 timer i døgnet – åretrundt. I tillegg til helikopteret er det en legebil pr.helikopter stasjonert ved hver base, noe som sikrerrask utrykking til de sentrumsnære områdene ellerhvis dårlig vær.NLA AS er operatør på 7 av de 11 legehelikopterbasenei Norge, i Statens Luftambulanse, og har medisinskdriftsansvar ved til sammen 4 legehelikopter- ogambulanseflybaser samt 1 redningshelikopterbase.NLA AS har avtale med Oppland fylkeskommuneom medisinsk og redningsteknisk drift ved luftambulansebasenpå Dombås, - som organisatoriskinngår som en del av ambu lansetjenesten i fylket.NLA Dombås kan ved ulykker og akutt sykdom biståAMK med å vurdere hvilke medisinske og redningsteknisketiltak og ressurser som bør trekkes inn.NLA Dombås disponerer en utrykningsbil (legebil),som benyttes i lokalområde hvor det ikke er hensiktsmessigå benytte helikopter, eller hvor det ikke erflyvær i det aktuelle område.4.7.4 Næringslivets sikkerhetsorganisasjon(NSO)Næringslivets sikkerhetsorganisasjon (NSO) rapportereradministrativt til Næringslivets Hovedorganisasjonog faglig til Direktoratet for samfunnssikkerhetog beredskap (DSB).NSOs oppgaver er å organisere og kontrollere egenbeskyttelsen/industrivernetfor landets ca. 1050industrivernpliktige bedrifter. I tillegg forvalter NSOkrigsberedskapen og Storulykkeforskriften for desamme bedriftene.Bedriftenes industrivern skal ha beredskap motu ønskede hendelser ved egen virksomhet i samarbeidmed offentlig beredskap, men kan i særskilte tilfelleogså bli kalt til innsats utenfor eget bedriftsområde,i overensstemmelse med lokalt sivilforsvarsdistrikt.Industri vernet er opplært, øvet og utstyrt for å håndterepersonskade, brann, forurensning fra kjemikalier mv.Oppland fylke har ca. 50 industrivernpliktige b edrifter,hvorav 30 i klasse II. Raufoss Beredskap A/S ivaretarberedskapen for Vestre Toten kommune og industrivernetfor bedrifter i Raufoss Industripark.Bedrifter som er pålagt egenbeskyttelse/industrivernskal også gjennomføre risikoanalyse hvor det skal tashensyn til trusselen pga. kriminalitet.4.8. Frivillige organisasjoner4.8.1 Røde KorsOrganisering/oppbygningHjelpe korpset har som formål å utføre hjelpearbeidved ulykker og katastrofer, samt yte annen humanitærinnsats. Hjelpekorpsene er involvert i både 1.linje tjenesten og suppleringstjenesten for ambulansei Oppland, som utgjør en betydelig ressurs for dendaglige syketransport beredskapen i Oppland.Side 23

Side 24Oppland Røde Kors Hjelpekorps teller i dag rundt1500 frivillige fra 17 år og oppover. Medlemmerunder 18 år deltar ikke i operativ tjeneste. 30 steder iOppland finnes det hjelpekorps i alarmberedskap.Bistandsområder.Hjelpekorpsets mannskaper er i beredskap 24 timeri døgnet året rundt og kan rykke ut på kort varsel.Hjelpekorpsene har førstehjelps- og redningsutstyrsom kan benyttes i alle typer redningsopp drag.Hjelpekorpsene forestår redning ved skred, i fjellveggog på bre, redning og søk i rennende/stille vann samtbistår politiet i ettersøkning etter savnede personer.Oppland Røde Kors kan i tillegg bidra med oppdraginnenfor transport, ambulansetjeneste, nødsamband,evakuering og støttefunksjoner på samleplass.Rekvirering/ledelseMannskaper fra Oppland Røde Kors Hjelpekorps blirkalt ut av Vestoppland eller Gudbrandsdal Politidistrikti de til feller det er snakk om redningsoppdrag.Mannskaper og utstyr knyttet til før stehjelp (ambulanse)rekvireres gjennom AMK.4.8.2. Norsk FolkehjelpNorsk Folkehjelp i Oppland inngår i Norsk FolkehjelpSanitet Region Øst. Region Øst har regionskontoretpå Gjøvik og består totalt av 32 lokale lag, hvorav 6lokallag er i Oppland. 4 av Opplands 6 lokallag harsanitetsgrupper i beredskap for redningstjenesten.Organisasjonen har ressurser på samband, transport,forpleining og kan forpleie 200 personer over 48timer. Organisasjonen har fagopplæring av ledere ioperativ ledelse og av mannskaper innenfor førstehjelp,omsorg/evakuering, søk og redning (vinter,barmark og i vann).Den felles regionale vaktledelsen (regionkontoret) påGjøvik varsler og mobiliserer aktuelle ressurser, utpekeroperativ ledelse og støtter denne i gjennomføringav innsats.4.8.3. Norske redningshunderNorske Redningshunder er en landsomfattende, frivillig,humanitær redningsorganisasjon. Organisasjonenutdanner hunder og hundeførere til bruk i redningstjenesten,og organiserer døgnberedskap for disseekvipasjene gjennom kontakt med hovedredningssentraleneog lokale politimyndigheter.Norske Redningshunder utdanner ekvipasjer ifølgende disipliner:Ettersøkning – søk på barmarkLavine – søk i snøskred og ellers i snødekket terrengRuin/katastrofesøk – søk i ruiner etter katastroferNorske Redningshunder har ca 20 godkjente ekvipasjeri Oppland fylke.4.8.4. Norsk Radio Relæ Liga-(Radioamatører)Organisasjonen kan bistå i forhold til svikt i samband.Medlemmene har mye kommunikasjonsutstyr ogerfaring i å bruke dette, herunder også konsultasjonervedrørende antenner og montering av disse. MedlemmenesVHF/UHF samband beskrives som meget godt.HFC (kortbølge) dekker langt utover landegrensene.4.8.5. Kvinners frivillige beredskapKvinners Frivillige Beredskap (KFB) er et samarbeidsorganfor ni landsdekkende humanitære, kulturelle ogfaglige organisasjoner; Nasjonalforeningen for folkehelsen,Negotia, Nettverk for Kvinnelig Befal, NorgesBygdekvinnelag, Norges Fiskarkvinnelag,Norges Kvinne - og Familieforbund, Norges Lotteforbund,Redningsselskapet og Personellforbundet.Til sammen representerer vi gjennom nettverket merenn 140 000 medlemmer.KFB er organisert sentralt med et sekretariat i Oslo,regionalt med 18 fylkesfora som igjen organisererlokale aktiviteter via kommunale fora.KFB kan være en verdifull ressurs i arbeidet medberedskapsplanlegging, som bistand til det offentligehjelpeapparatet i forbindelse med drift av evakuerings-,mottaks- og pårørendesentra og eventuelleandre omsorgs og forpleiningstjenester. I tillegg kanKFB også kunne være behjelpelige med utfyllendetjenester som rollespillere og markører under øvelser.4.8.6. Norges LuftsportsforbundOperativ flyging i forbindelse med skogbrannovervåkingutføres av Gjøvik & Toten Flyklubb og ValdresFlykubb. Disse er organisert i Norges luftsportsforbund(Jfr. 5.2.9 Skogbrann).

5. RISIKO- OG SÅRBARHETSANALYSE FOR OPPLAND (FYLKES-ROS)5.1. Samlet risiko for m ennesker,husdyr, miljø, kultur ogøkonomiske verdierHensikten med en Fylkes- ROS for Oppland er å skaffeen samlet oversikt over aktuelle hendelser i fylket,med tanke på iverksetting av Fylkesmannens samordningsansvari krisehåndtering.Risiko- og sårbarhets (ROS) matrise:• Risiko = sannsynlighet x konsekvens• Konsekvenser framkommer i matrisen, enten iform av døde/skadde og/eller tap av økonomiskeverdier – avhengig av type uønskede hendelse.DSBs kriterier er lagt til grunn.• Fargekodene illustrerer hvilke uønskede hendelservi kan bli stilt overfor i hverdagen og den aksepterte/ikkeaksepterte risiko vi har til den enkelte u ønskedehendelsen. Avhengig av graden av aksept vildet være vurderinger om kost/nyttebetraktningerom forebyggende tiltak skal iverk settes eller ikke.5.1.1. AvgrensningerRegionplanen for utvikling av sivilt beredskap/fylkes-ROSvil ikke ta for seg uønskede hendelser som primært hørertil det kommunale eller sentrale beredskapsnivået. Hendelsersom i omfang avgrenser seg til kommunenivået,som mindre trafikk- og transportulykker, mindre branner,naturulykker og mindre kriminalitet omtales ikke her. Påsamme måte vil ikke hendelser som er så omfattende elleralvorlige at de utløser det sentrale beredskaps- systembli omtalt, som for eksempel store terroraksjoner, massetilstrømningav flyktninger, pandemier og atomulykker.Krigsberedskap og krig omtales heller ikke, da det ernedfelt i planverk som beredskapssystemet for fors varet(BFF) og i sivilt beredskapssystem (SBS).Side 25Samlet risiko for mennesker, husdyr, miljø, kultur og økonomiske verdierKONSEKVENSSANNSYNLIGHETEN VISS FARE1+ død/5+skadde1 – 5 millALVORLIG5+ døde/10 hardtskadde/rammet5 – 20 millKRITISK10+ døde/20+ hardtskadde20 – 100 mill.KATASTROFAL20+ døde/40+ hardtskadde100+ millMEGETSANN SYNLIG(1-5 år)• EKSTREMVÆR • DYRESJUKDOMMER• SKRED• UFORUTSIGBAREMENN-ESKELIGEHANDLINGERSANNSYNLIG(5-15 år)MINDRESANN SYNLIG(15-50 år)LITE SANNSYNLIG(+ 50 år)• EPIDEMIER• BORTFALL AVKRITISK INFRA-STRUKTUR• SKOGBRANN• FLOM• STRÅLING OGRADIOAKTIV FORU-RENSNING• MASSESKADEBRANN/EKSPLSJON• MASSESKADETRANSPORT-ULYKKE• VANNFOR-SYNINGSSVIKT• DAM/RØRBRUDD- Område med en viss risiko, men normalt akseptert Normalt ingen tiltak- Område med høy risiko, men mindre akseptert Tiltak bør iverksettes(kost/nyttevurdering)- Område med uakseptabel risiko Tiltak MÅ iverksettes

Side 265.2. Prioriterte hendelser med tiltakGrunnlagTiltak er listet opp under hver uønsket hendelse.5.2.1. Masseskade transportulykkea. VegtrafikkulykkerAktøren som er listet først og med fet skrift har hovedansvaretfor å planlegge og gjennomføre tiltaket,men er nødvendigvis ikke ulykkeseier. Tiltakene forhver hendelse er nummerert fortløpende og er tenktgjennomført i sin helhet i løpet av planperioden. Tiltakeneer ikke satt opp etter noen form for prioritet.Flere tiltak anses som gjennomført hvis en fullskalaøvelseinneholder flere øvingsmomenter i enog samme øvelse, som for eksempel vegtrafikk- ogjernbaneulykke kombinert med farlig godsulykke. Idette tilfellet kan tre tiltak anses som gjennomført iforbindelse med rapportering, se vedlegg 7.I arbeidet med regionplanen/fylkes-ROS er detforetatt grovanalyser av en rekke hendel ser. Planensetter spesielt søkelyset på hendelser der fylket somhelhet er sår bart. Utvelgelsen av temaer er valgt medbakgrunn i:• Antagelser om dårlig eller manglende beredskapfor hendelsen.• Antagelser om dårlig/manglende informasjon omberedskap for hendel sen.• Hendelser som antas å være større enn den enkeltekommune kan hånd tere.• Hendelser som omfatter større områder enn enenkelt kommune.• Det generelle risiko- og sårbarhetsbildet.Bussulykka i Skjåk vinteren 2009. Foto: FjukenGenereltDenne hendelsen har blitt prioritert med bakgrunn iat vegtrafikkulykker har høy frekvens og alvorlige konsekvenser.Stortinget har vedtatt en nullvisjon somskal være grunnlaget for trafikksikkerhetsarbeidet iNorge. Dette er en visjon om et transportsystem somikke fører til død eller livsvarig skade. Den tar sikte påå redusere antall ulykker, men legger hovedvekten påde alvorlige ulykkene.Trafikkveksten i fylket har vært stor de siste årene, ogkunne ha medført økt risiko for alvorlige hendelserpå vegnettet. Figuren nedenfor viser imidlertid atdet over tid heller har vært en svak nedgang av disseulykkene. Årlige variasjoner er imidlertid store, særligpå dødsulykker.Figur 1, ovenfor viser relativ utvikling i drepte, hardt skadde og trafikkmengde i Oppland fra 1990 – 2008

De fleste av de alvorligste ulykkene er møte- og utforkjøringsulykker. Figuren nedenfor viser at hele 2/3 avantall drepte er knyttet til møteulykker.Side 27Figur 2 viser ulykker i Oppland fordelt på ulykkestyper 2004 – 2008Figur 3 viser andel drepte fordelt på ulykkestyper 2004 – 2008Flere etater arbeider på hvert sitt felt for økt trafikksikkerhet.Fylkeskommunen samordner trafikksikkerhetsarbeidetgjennom Oppland Fylkes trafikksikkerhetsutvalg(FTU). Ved siden av de politiskerepresentantene møter representanter fra fylkeskommunen,politiet, fylkeslegen, Trygg Trafikk og Statensvegvesen som konsultative medlemmer. Statensvegvesen er sekretariat for Oppland FTU.Ulykker etterforskes av politiet. Statens vegvesensamler og bearbeider ulykkesdata for analyser og statistikk.Statens vegvesen gjør dessuten dybdeanalyserav de alvorligste ulykkene.Kartlegging og vurdering av ulykkesrisiko oguønskede hendelserBussulykkerPotensialet for store ulykker er daglig til stede på vegnettet.En ulykke hvor buss er involvert kan for medføre30 – 60 skadde/ drepte personer og det er viktigat en i beredskapsplanleggingen har dette scenarietmed. Erfaringen viser at ekspressbusser og turistbusserer oftere involvert i alvorlige ulykker enn vanligerutebusser. Hastigheten er ofte høg på disse kjøretøyeneog de trafikkerer høyfjellsstrekninger med tøffeog raskt skiftende værforhold. Ulykkene kan skje påsteder langt fra nærmeste nødetat.En rekke skolebussruter går på smale og til dels dårligefylkesveger. Risikoen anses størst på grusveger imer eller mindre bratte lier i teleløsningen om våren.Det er også fare for utforkjøringer når bussene møterandre store kjøretøy på slike veger.Skred- og flomulykkerFlere hendelser de siste årene, samt den nye klimasituasjonen,viser at naturgitte forhold vil bli enutfordring i årene som kommer. Økt nedbør, øktvarierende temperatur om vinteren og økt fare forulike skredtyper må ta hensyn til både i planleggingav veger, driftsituasjon og ved beredskapsplanlegging.Flom er mer forutsigbart enn skred. Men uventedesituasjoner kan oppstå når snødemninger ryker i fjelletpå vårparten og gjør bekker om til flomstore elversom også tar nye løp ned lier og fjellskråninger. Uhellkan også oppstå når trafikanter trosser vegsperringer.Innesnødde/-blåste kjøretøy på høyfjelletDet er ikke ofte at det er behov for kolonnekjøringpå høyfjellovergangene i Oppland. Kolonnekjøringanvendes først og fremst på E 16 Filefjell og av og tilpå rv 15 Strynefjellet. De øvrige fjellovergangene,herunder E6 Dovrefjell, blir primært stengt ved uværfremfor å kjøre kolonner.

Side 30politi, lege og ambulanse, brannvesen og vegvesen.Det gjennomføres øvelser knyttet til vegtunneler medjevne mellom rom. Det holdes også beredskapsøvelserpå andre kritiske parseller, f.eks der omkjøringsmulighetmangler.BussulykkerFor å redusere faren for ulykker med ekspressbuss,legges det stor vekt på å drifte bl.a høyfjellsvegenetilfredsstillende døgnet rundt. Vegsalt brukes i stadigstørre omfang for å kunne tilby tilfredsstillende friksjon.Det er etablert direkte kontaktlinjer mellomsjåførene av ekspressbussene og driftsentreprenørene.Statens vegvesen bidrar på kurs for sjåfører somkjører over høyfjellet.Overvåking og skilting av værforhold på høyfjellsovergangeneforbedres.Beltebruk i buss har et stort ulykkesreduserendepotensial og får stadig mer fokus gjennom mediaetter bussulykker. Det anses viktig å informere godtom nødvendigheten av å bruke belte. Det er påbudtå bruke i alle busser hvor dette er montert. De allerfleste bussene som brukes på ekspress- og regionaleruter har nå dette montert.Beredskap og ressurstilgang ved store trafikkulykker(stor buss i kollisjon o.l), eventuelt tilgang på spesialkompetanse,er forhold som bør klarlegges nærmere.Likeledes bør det satses på utvidet opplæring av ambulansepersonellog ansatte i primærhelsetjenesten medtanke på ledelse av sanitetsarbeid på skadestedet.Skred- og flomulykkerDet viktigste tiltaket mot skredulykker er å leggevegen slik at skred unngås. Dette er imidlertid normaltsvært kostbare tiltak og vil ta mange år før deblir gjennomført. Sikring av E 16 sør for Bagn, rv 33Skreiafjellet og rv 15 Strynefjellet kan i beste fall blistartet i perioden 2010-2013.Som midlertidig løsninger anvendes rensk av farligfjell og sprengladninger i bratte skråninger for åutløse snøskred kontrollert (Strynefjellet).kompetanse der det trengs. På Strynefjellet gjøres detårlige avtaler med NGI.Generelt skal veger stenges før risikoen blir for høy.TunnelulykkerI retningslinjer fra Samferdselsdepartementet ogKommunal – og regiondepartementet, av juli 2000, erdet stilt krav om risikoanalyser for tunneler over 500meter.Det er viktig med gode rutiner for å oppdage evt. rasfareslik at tiltak kan settes inn for å forhindre dette.Dette skjer gjennom inspeksjon i forbindelse medfunksjonskontrakter og hovedinspeksjoner. For alletunnelene i fylket samt tunnelene på Rv15 Strynefjelleter det utarbeidet egne beredskapsplaner.Statens vegvesen mener at beredskapen for tunnelenei fylket er tilfredsstillende. Strynefjellstunnelenehar derimot ikke tilfredsstillene standard (bl.atakhøyde og lys) og en større oppgradering er altsåpåkrevd.I følge Håndbok 189 fra Statens vegvesen om trafikkberedskaper det politiet som har ansvaret for planleggingog gjennomføring av øvelser med håndteringav trafikkulykker på veg. Vegvesenet har ansvar for åta initiativ til rednings øvelser i tunneler mens politiethar ansvar for å lede slike øvelser.Utslipp til grunnDer hovedveg går gjennom et område hvor det erlokalt vannverk basert på drikkevannskilde, kan detgjøres tiltak som fjerner risikoen for at drikkevannetblir ødelagt. På Lillehammer er dette tilfellet for E6 fraSannomkrysset og litt nordover. Her er lagt membranog eget vannavløpssystem for å hindre forurensningved eventuelle trafikkuhell. Det er etablert et målesystemfor å vurdere om salting påvirker vannkvaliteten.Videre skal det ikke brøytes i større fart enn 40km/t. I tillegg er det satt opp høyt betongrekkverk forå hindre at saltblandet snø kastes ut på siden. Heleeller deler av disse tiltakene kan også være aktuellepå andre strekninger i fylket nær drikkevannskilder.Vurderinger av skredfare er avhengig av høy kompetanseog erfaring. Dette er en kritisk kompetanseda det er ingeniørgeologer og geoteknikere i fylket.Det jobbes med å sikre at det er tilstrekkelig med slikFor å unngå betydelige skader på nærliggende vegetasjoni innlandet hvor det generelt er tørt klima,brukes mye mindre saltmengder enn normalt veddenne driftsstrategien.

Andre ulykkerStore summer brukes årlig på ulykkesreduserendetiltak på vegene. Det er stadig større fokus på tiltakpå trafikant- og kjøretøyområdet. Kontrollinnsatsenpå tunge kjøretøy på veg øker og det kjøres storekampanjer på trafikantadferd. Det er egne poster fortrafikksikkerhetstiltak i handlingsprogrammene forriks- og fylkesveger.I perioden 2010-2013 ligger det i liten grad inne prosjektersom vil redusere manglende omkjøringsveger.Side 31Nr Tiltak Ansvar1 Kartlegge ulykkesstrekninger/steder. Analysere årsakene og fremmetiltak.2 Planlegge og gjennomføre en felles SKRIVEBORDSØVELSE (TABLE TOP)på en større VEITRAFIKKULYKKE.3 Planlegge og gjennomføre en felles SKRIVEBORDSØVELSE (TABLE TOP)på en større TUNNELULYKKE.Statens vegvesenPolitietFylkeskommunen/fylkestrafikksikkerhetsutvalgetPolitietStatens vegvesenJernbaneverketKommunenSykehuset InnlandetSivilforsvaretFrivillige organisasjonerPolitietStatens vegvesenKommunenSykehuset InnlandetSivilforsvaretFrivillige organisasjonerb. LuftfartsulykkerHendelsen luftfartsulykke har blitt prioritert medbakgrunn i hendelsens alvorlige konsekvenser, genereltøkende flytransport og fylkets nærhet til Oslolufthavn Gardermoen, samt Fagernes Lufthavn Leirin.Samtidig er det behov for synliggjøring av ansvarsforhold,herunder hva som forventes av kommunenesom ligger i flyplassenes nærområder. Den tiltagendevinterchartertrafikken ved Fagernes Lufthavn Leirin bidrartil et økende behov for kontroll/tilsyn og et størrefokus på den generelle beredskapen i forbindelse medet eventuelt havari/en ulykke. Det vil fra og med 2009igjen bli militær helikoptertrafikk/øvelser ved Leirin ogi tillegg etablerer en helikopterskole en sekundærbasepå plassen. Dette vil føre til en økende flyaktivitet ogsåutenom de faste innflygningsrutene.For å redusere sannsynligheten for at luftfartsulykker iforbindelse med Oslo lufthavn Gardermoen og FagernesLufthavn Leirin skal inntreffe, ligger det forebyggendeansvaret primært hos AVINOR AS som eier av lufthavnene.Samtidig har Luftfartstilsynet et kontroll-/oppfølgingsog godkjenningsansvar overfor lufthavnene.For å bedre beredskapen i en eventuell ulykkessituasjonbør det jevnlig gjennomføres samøvelser iområdene nord og vest for Gardermoen og i inn- ogutflygningssonen til Leirin. Videre bør kommunene,Østre Toten, Vestre Toten, Gran, Lunner og Gjøvik ogNord Aurdal, Øystre Slidre og Etnedal være forberedtVintercharter. (Foto P.E. Tveit)

Side 32på at en luftfartsulykke kan inntreffe i deres område.De nevnte kommunene bør i tilknytning til sine kriseplanerha en klar og detaljert plan på hvordan en luftfartsulykkekan/skal takles, herunder ha utarbeidetklare varslingsrutiner, ha en komplett utstyrsoversiktog ha en mannskapsoversikt over aktuelt redningspersonell.Kommunene oppfordres til å samarbeideom beredskapsløsninger. Der det er naturlig bør detsamarbeides med kommuner i andre fylker.Flyplasseier er pålagt å drive øvelser etter krav/pålegggitt i ”Bestemmelser for sivil luftfart”(BSL-E 4-4). Flyplassjefen skal anmode politiet om åholde katastrofeøvelse innefor på lufthavnenes områdeannen hvert år. Det synes imidlertid ikke å værebestemmelser som sikrer at det avholdes øvelser iinn- og utflygningssoner. Oslo Lufthavn Gardermoenholder således ikke øvelser i Oppland.Nr Tiltak Ansvar1 Videreutvikle samarbeid med Oslo Lufthavn Garder moen om beredskapi kommunene som ligger i inn-/utflygningssone.2 Gjennomføre felles SKRIVEBORDSØVELSE (TABLE TOP ELLER FULL­SKALA) mellom Fagernes Lufthavn Leirin, Nord-Aurdal, Etnedal ogØystre Slidre kommune om beredskap/redning i kommunene somligger i inn-/utflygningssonene.(Øvelser i tillegg til flyplassens egne øvelser.)3 Utarbeide felles utstyrs- og mannskapsoversikt for Fagernes lufthavn,Nord-Aurdal, Etnedal og Øystre Slidre kommune, ifm havari utenforflyplassens område/utrykningsområde. (dvs i lite tilgjengelig/vanskeligterreng.) Oversikten bør inneholde liste over relevant utstyr som kanrekvireres/lånes fra firmaer/enkeltpersoner i området.4Utarbeide felles kart (elektronisk) for området med alle veger, traktorslep,skogsbilveger m fl inntegnet, og med anbefalte ruter, inkluderten beskrivelse av forholdene/framkommelighet på ruten, til de ulikeområdene som er lite tilgjengelig for motoriserte kjøretøyer.(oppdeling i soner eller søkeområder)5 Vedlikeholde en felles utstyrs-/ mannskapsliste og vedlikehold av etflles elektronisk kart for hele området.PolitietOslo Lufthavn Gardermoen(OLG)/AvinorKommunene: Østre Toten,Vestre Toten, Gran, Lunnerog GjøvikPolitietFagernes Lufthavn Leirin/AvinorKommunene:Nord Aurdal, Øystre Slidreog EtnedalNord-Aurdal kommuneFagernes Lufthavn Leirin/AvinorKommunene: Øystre Slidre,Etnedal PolitietNord-Aurdal kommuneKommunene: Øystre Slidre,EtnedalNord-Aurdal kommune6 Gjennomføre SKRIVEBORDSØVELSE (TABLE TOP) felles for kommunernord og vest for Gardermoen og ved Leirin.PolitietOSL/Fagernes LufthavnLeirin/AvinorSykehuset InnlandetKommunenSivilforsvaretFrivillige organisasjonerLuftambulansen

c. JernbaneulykkerKartlegging og vurdering av risiko/uønskede hendelserSide 33TogkollisjonerSiden Tretten ulykken 22.februar 1975 og ulykkennord for Roa stasjon i 1996, har det ikke vært sammenstøtmellom to persontog på noen av banestrekningensom går gjennom Oppland fylke. Sidenden gang har det vært en stor utvikling i å etableretekniske barrierer dvs automatisk hastighetsovervåking(ATC), som vil hindre ulykker ved en eventuellmenneskelig svikt. Risikoen for sammenstøt er liten.Trettenulykken (Foto: GD)GenereltJernbaneulykker prioriteres med bakgrunn i hendelsensalvorlige konse kvenser. Følgende kommuner kanbli berørt av en jernbaneulykke i Oppland: Lillehammer,Øyer, Ringebu, Sør- og Nord-Fron, Sel, Lesja,Dovre, Gjøvik, Vestre Toten, Jevn aker, Lunner ogGran. De aktuelle banene er Dovrebanen, Raumabanenog Gjøvikbanen.Jernbaneverket er infrastrukturforvalter, noe sominnebærer ansvar for drift og vedlikehold av infrastrukturen.Infrastrukturen består av sporanlegg medtilhørende grunn og innretninger, signal- og sikringsanlegg,strømforsyning og kommunikasjonsanlegg.Statens jernbanetilsyn har ansvaret for å føre tilsynmed Jernbaneverket. Det primære ansvaret for åforebygge jernbane ulykker er således et statlig anliggende.I Oppland er NSB AS ansvarlig trafikkutøver på Dovrebanenog Raumabanen, mens NSB Gjøvikbanen AS eransvarlig trafikkutøver på Gjøvikbanen. I tillegg er detflere togselskaper som utfører godstransport – denstørste av disse er for tiden CargoNet.Jernbaneverket og togselskapene er i forskrifter pålagtå ha øvelser. Slike øvelser gjen nomføres oftest i sentraleområder. Det er imidlertid behov for å gjennomføreslike øvelser i mange fylker. Jernbaneverket bør derforta initiativ til en bered skapsøvelse med jernbaneulykkei Oppland. Jernbaneverket har som målsetting at detskal gjennomføres en full skala øvelse i året. I tillegggjennomføres det mindre øvelser i regionene.Mange av tiltakene og planene for vegtrafikkulykkerkan også brukes ved jern baneulykker.Skred/objekt i sporetBanestrekningene går gjennom svært variabeltlandskap hvor noen steder er mer utsatt for ras ennandre. Ved store nedbørsmengder vil det kunne væreen viss risiko for at masser raser ut i sporet.På noen steder går det veier parallelt med jernbanenog det vil være en viss risiko for at biler som kjører utav veien vil kunne komme ut i sporet og dermed blipåkjørt av tog.Største risikoen er imidlertid faren for påkjørsel av dyrsom er kommet ut i sporet. I hovedsak er dette elg,men også husdyr forekommer. Konsekvensen for dereisende er imidlertid meget liten.Ulykker i forbindelse med planovergangerFor alle banestrekningene er det mange planovergangerav ulike typer/sikring.Offentlige planoverganger sikret med veisikringsanlegg(bommer, lys og lyd), private planovergangersikret med grinder. Flere av disse har i tillegg varsellampersom viser nå det er tog på tur. De privateovergangene benyttes stort sett til landbruksformål,mens noen få benyttes som permanent tilkomst tilbolighus. Bruken av overganger benyttet til landbruksformåler sesongbetont med størst bruk isommerhalvåret.AvsporingAvsporing kan oppstå som følge av skred, utglidningav banelegemet, solslyng, objekter i sporet eller feilpå infrastruktur / togmateriell. Jernbanen går pånoen steder langs større vassdrag med generell dårligtilgjengelighet.

Side 34BrannDet vil alltid være en viss risiko for at det kan oppståbrann og / eller røykutvikling i tog. Størst er imidlertidrisikoen for brann langs sporet pga gnister fra bremsenepå tog. Jernbanen har ingen tunneler klassifisertsom særskilt brannobjekt i Oppland.StrømbruddDovre- og Gjøvikbanen har kontaktledningsanlegghvor togene er avhengige av strøm for å kunne kjøre.Strømbrudd vil i hovedsak kun føre til forsinkelser itogtrafikken.Utslipp til grunnPå Rauma-, og Dovrebanen kjøres det godstog hvordeler av lasten kan være kjemikalier. På Raumabanen erdet i tillegg dieseldrevne tog.Analyse av sårbarhet og konsekvensGenereltJernbaneverket har for alle banestrekninger utarbeidetegne beredskapsanalyser.Utfordringen knyttet til en jernbaneulykke vil på noensteder være tilgjengeligheten for redningsmannskaper.Det kan på noen steder være tidkrevende ogkomplisert å få inn redningsmateriell og personell.Tilsvarende vil evakuering av reisende (skadde oguskadde) være en utfordring.Togkollisjoner og skred/objekt i sporetKollisjon mellom to tog vil kunne gi en meget høykonsekvens, imidlertid er risikoen for en slik hendelseliten. Risikoen for at tog kjører inn i et skred eller annetobjekt er større. Konsekvensen vil også her kunnebli høy. Når det gjelder påkjørsel av dyr så er dettedet mest vanlige. For de reisende gir ikke dette destore konsekvensene.Ulykker i forbindelse med planovergangerUlykker på planoverganger forekommer og konsekvensener stor.AvsporingAvsporing kan gi en meget høy konsekvens, avhengigav type tog og sted for avsporingen.BrannUtenfor tunnel vil en togbrann være svært alvorlig, itunnel kan følgene blikatastrofale. Konsekvensene vil bli større desto lengretid det tar å få frem redningsmannskap og utstyr. Risikoenfor brann i tunnel er imidlertid liten i Oppland.Lyngbrann vil fort kunne spre seg – konsekvensen vilvære avhengig av tiden det tar å få inn brannvesenetsressurser.StrømbruddKonsekvensen ved strømbrudd vil først og fremstvære forsinkelser. Ved skader / feil på kontaktledningsanleggetsom tar lang tid å utbedre vil detkunne bli behov for å evakuere de reisende særligpå vinterstid, hvor det kan være begrenset mulighetfor å varme opp tog som står stille på strekningen.På en del steder vil dette kunne være komplisert ogtidkrevende.Utslipp til grunnDet kan oppstå skade/lekkasje på vogner. Spesieltutsatt vil dette kunne være i kombinasjon meda vsporing eller påkjørsel av skred/objekter.Vurdering av sårbarhetsreduksjon/mottiltakGenereltI forhold til tilgjengelighet og ressurser, så er dettekartlagt gjennom Jernbaneverkets beredskapsanalyser.Dette viser også hvilket innsatsutstyr / ressurserJernbaneverket har til disposisjon.Brannvesenets mannskaper er opplært i rutiner påhvordan de skal forholde seg ved ulykker på / langsjernbane. Dette inkluderer frakobling og jording avkontaktledningsanlegget. Det gjennomføres årligerepetisjoner.Jernbaneverket har eget verktøy for registrering ogoppfølging av uønskede hendelser. Gjennom å følgetrendutviklingen blir kritiske forhold avdekket ogtiltak iverksatt.Skred/objekt i sporet.Jernbaneverket kartlegger og utfører tiltak på skredutsattesteder. Det er egen beredskap for feilretting.Disse utfører ekstra kontroller av utsatte steder vedspesielle værforhold.Viktig med solide rekkverk på veier som går paralleltmed jernbanen – her er Jernbaneverket i dialog medStatens Vegvesen når det bygges nye veger.

I forhold til dyrepåkjørsler så ryddes det vegetasjon,samt at det på noen steder er inngått samarbeid mellomgrunneiere, viltnemnd og Jernbaneverket om foring.Det må samarbeides med brannvesenet og Jernbaneverketmå stille med sine ressurser – dette innbe fattertankvognene med vann og brannpumpe.Side 35Ulykker i forbindelse med planovergangerPlanovergangene er sikret iht regelverket.Det jobbes kontinuerlig med å legge ned planovergangeri samarbeide med kommuner og bruksberettigede.BrannDet er ingen jernbanetunneler i Oppland som er klassifisertsom ”særskilte brannobjekter” og det er hellerikke identifisert noen stor risiko for at det skal oppståbrann i tunnel.AvsporingDet er faste rutiner for kontroll av infrastrukturen. Det eregen beredskap for feilretting. Disse utfører ekstra kontrollerav utsatte steder ved spesielle værforhold.Togselskapene har egne rutiner for kontroll av materiellet.Utslipp til grunnVed lekkasjer av drivstoff / kjemikalier fra tog, viltogene om mulig bli fremført til forhåndsdefinerte”landingsplasser”. Disse er definert i samarbeid medbrannvesenet.Nr Tiltak Ansvar1 Planlegge og gjennomføre en felles SKRIVEBORDSØVELSE (TABLETOP) på en større jernbaneulykke.JernbaneverketNSB Gjøvikbanen AS, NSB ASPolitietFrivillige organisasjoner2 Utbedre, usikrede planoverganger iht gjeldende krav. JernbaneverketKommunen3 Gjennomgang av beredskapsplaner med hen syn til togavsporinghvor togsettet havner i vann.JernbaneverketNSB Gjøvikbanen ASNSB ASd. Båt/fergeulykkerHendelsen båtulykker prioriteres også med bakgrunnni alvorlige konsekvenser, samtidig som det er behov forå synliggjøre ansvarsforhold hos de enkelte aktører.Analysen har avdekket at det er en mulig risiko forstørre båt-/ferjeulykker på følgende vann: Gjende,Bygdin, Mjøsa og Randsfjorden. I fjellvannene utgjørdet kalde vannet en særlig risiko.Til båter med under 100 personer er det svært begrensethva som stilles av beredskapskrav.Fylkeskommunen innhenter uttalelser i forhold til beredskapog kan stille krav om dette når kon sesjon gis.For å redusere sannsynligheten for at større båtulykkerskal inntreffe ligger ansvaret primært hos båteier(driver). Det forebyggende arbeidet bør imidlertidBåtulykke på Mjøsa (Foto: Terje Lisødegård GD)

Side 36drøftes i nært samarbeid med kommunen, lensmann(og Sjøfartsdirektoratet). Områder med større båttrafikk,kommersielle ruter osv., skal sikres gjennomkommuneplanens arealdel. I områder med høyt konfliktpotensial,f. eks mellom bading og båttrafikk, børdet utarbeides reguleringsplan der de ulike formålavgrenses. For eksempel som badeområde, turområdeog trafikkområde i vann.For å bedre beredskapen i en eventuell ulykkessituasjoner det nødvendig med et nært samarbeid mellombåtselskap, kommunen, frivillige organisa sjoner,politiet og tilsynsmyndighet (Sjøfartsdirektoratet) omberedskapsplaner.Skipskontrollen har tilsynsansvaret, mens båteierenhar ansvaret for å følge gjeldende retningslinjer ogkrav som følger av godkjenningen. Det bør avklareshva slags spesiell bistand som kan bli etterspurt hoskommunene, og kommu nene bør i tilknytning tilsine kriseplaner ha klare varslingsrutiner og mannskapsoversikterslik at de er forberedt på å yte denbistanden som etterspørres.I forbindelse med konsesjon kan fylkeskommunenstille krav om at anbefal inger fra andre myndigheter,herunder skipskontroll, kommune og politiet skalfølges opp.Politiet har en generell beredskapsplan for båt/fergeulykker, samt særskilte beredskapsplaner forbåt/fergeulykke på Mjøsa, Gjende, Randsfjorden ogRondevannet.Nr Tiltak Ansvar1 Planlegge og gjennomføre en fullskala SAMØVELSE på en større båt-/fergeulykke.Ref tiltak Dykkerberedskap pkt 5.3.5PolitietKommunenSykehuset Innlandet HFVirksomhetseier(båt/fergeselskap)Frivillige organisa sjonere. Ulykker med farlig godsTankbilvelt (Foto: Bjørn Sigursøn/Scanpix)

Denne hendelsen har blitt prioritert med bakgrunni et generelt risiko- og sår barhetsbilde. Det skjer 2-3slike vegtrafikkulykker pr. år i Oppland, og det er noeover landsgjennomsnittet. Omfanget av farlig godser ca 5 % av den totale gods mengde, og ca 80 % avfarlig gods er drivstoff og fyringsoljer. Over 50 % avslike ulykker er utforkjøringsulykker om vinteren, medrelativt liten fart og lite skader. Sannsynligheten forforurensing er beskjeden, men konsekvensene påenkelte steder (eks. drikkevann) kan bli store. Ulykkerkan skje både ved transport og ved faste anlegg.Det er vanskelig å utpeke spesielle ”områder” som ersårbare for ulykker med farlig gods. En god tilnærminger likevel at strekninger som er spesielt utsattfor vegtrafikkulykker generelt, også vil være utsattfor ulykker med farlig gods. Videre er det en vissrisiko, knyttet til transport av farlig gods på jernbanen.Transport av farlig gods på jernbanen regnesimidlertid som sikrere enn trans port på veg. Spesieltutsatt for uhell med kjemikalier er områder hvor veg/jernbane passerer nær store befolkningssentra, menogså områder med grunnvannskilder og verneområderi forhold til fugle- og dyreliv kan være utsatt. Deter etablert depoter med utstyr mot forurensing hosbrannvesenet på Dombås, Fagernes og Lillehammer.For å redusere sannsynligheten for at ulykker medfarlig gods på veg skal inntreffe må tiltak settes innbåde overfor aktørene i transportkjeden og gjennombedre og sikrere veger. Direktoratet for samfunnssikkerhetog beredskap (DSB) har ansvaret for opplæringtil ADR- kompetansebevis og andre spesialistkursinnen ADR (The European Agreement Concerning theInternational Carriage of Dangerous Goods by Road),mens Statens vegvesen har ansvaret for den generellekjøreopplæring. Godkjenning og kontroll av tankskal gjøres av uavhengig organ utpekt av DSB. Statensvegvesen foretar godkjenning og kontroll i forhold tilkjøretøytekniske krav, DSB, Statens vegvesen, politiog tollvesen kan kontrollere transport av farlig godspå veg. For jernbanen ligger hovedansvaret hos Jernbaneverketog tilsynsansvaret hos Jern banetilsynet. Ien ulykkessituasjon vil spe sialkompetanse og -utstyrfor redning være avgjørende.For all transport av farlig gods skal det medbringes ettransportuhellskortFor å bedre beredskapen i en eventuell ulykkessituasjonhar Lillehammer og Øyer brannvesen hovedansvaretfor skadebegrensningen. (se pkt 4.6.4)”Inter kommunalt utvalg mot akutt forurensning iOppland” (IUA)). Dersom det er forventninger ombistand fra andre aktører bør brannvesenet synliggjørehva som forventes. Brannvesenet bør også jevnliggjennomføre øvelser med ulykke med farlig gods.Sykehuset Innlandet – Gjøvik, er tildelt en mobilsaneringsenhet for rensing av forurensede personer.Denne skal primært brukes ved sykehusene i Innlandet.Sivilforsvaret i Hedmark er tildelt en tilsvarendemobil saneringsenhet for bruk ved skadested. Det erinngått et samarbeid med brannvesenet i Gjøvik ogHamar om uttransporten av saneringsenhetene. Samarbeidetmellom spesialisthelsetjenesten, brannvesenog sivilforsvar bør videreutvikles.Mye av tiltak og planer for vegtrafikkulykker kan ogsåbrukes ved ulykker med farlig gods.Det enkelte brannvesen er ansvarlig for at det avholdesøvelser med farlig gods.I tillegg avholdes det ca to øvelser pr år i tilknytning tilIUA. Ordningen med medlemsavgift fra kommunenetil IUA er utilstrekkelig, både i forhold til beredskapenog med hensyn på regelmessige øvelser.Side 37Nr Tiltak Ansvar1 Planlegge og gjennomføre en fullskala SAMØVELSE på en størreulykke med farlig gods.2 Mjøs-regionalt samarbeid om spesialutstyr- og anlegg for”rensing av forurensede per soner”.PolitiLillehammer kommuneSykehuset Innlandet HFLillehammer kommuneSykehuset Innlandet HFPolitiet3 Videreutvikle kompetansen for redningspersonell i kommunene. Lillehammer kommuneSykehuset Innlandet HFPolitiet

Side 385.2.2. Masseskade – brann/eksplosjona. Brann i fjerntliggende overnattingsvirksomhetDenne hendelsen prioriteres med bakgrunn i athendelsen har alvorlige konse kvenser og ofte vanskeligetilkomstmuligheter. Samtidig antas det å være etbehov for samordning og koordinering av ressurser.Det forebyggende ansvaret for brann ligger primærthos eier av virksomheten, mens kommunale brannvesenhar et tilsynsansvar. På grunn av lang avstand tilbrannvesen/ambulanse bør brannvernstiltak utoverminimumskrav kunne gjøres gjeldende.For å redusere sannsynligheten for brann i fjerntliggendeovernattings virksomhet vil en god internkontrollfra virksomhetseiers side, samt en rask oppfølgingav eventuelle pålegg fra tilsynsmyndighetenvære av avgjørende betydning.For å bedre beredskapen ved brann bør kommunenei samarbeid med virksomhetseier politi, sivilforsvarog aktuelle frivillige organisasjoner, drøfte eventuelleforventninger om bistand i rednings arbeidet. Dettemå tas inn i de kommunale kriseplanene. Kommunenebør spesielt tenke gjennom hvordan de kanevakuere gjester til nærliggende hus være, bruk avvarmetelt og det bør ses på transportmuligheterspesielt vinterstid.Kvitfjell (Foto: Einar Almehagen, GD)Nr Tiltak Ansvar1 Planlegge og gjennomføre en SAMØVELSE på brann i fjerntliggende overnattingsvirksomhet.SKRIVEBORDSØVELSE (TABLE TOP) eller fullskalaPolitietVirksomhetseierKommunenSivilforsvaretFrivillige organisasjoner2 Registrere og dokumentere muligheter for bruk av slokkevann. KommunenVirksomhetseier3 Registrere og dokumentere alternative bygg for evakuering av personellutsatt for brann på fjerntliggende overnattingsvirksomhet.KommunenPolitietVirksomhetseier

. Industribrann/eksplosjonHendelsen prioriteres fordi teknisk/menneskeligsvikt eller uforutsigbare menneskelige handlingerkan forårsake katastrofale konsekvenser. Næringsmiddelbasertindustri og industri med støpe- ogherdeprosesser benytter kjemikalier/kjølegass iavkjølingsprosessen. En vesentlig del av denne typeindustrivirksomhet er lokalisert i nær tilknytning tilhovedveinettet og tettbygd strøk.Side 39Lundegården i Lillehammer (Foto: Asmund Hanslien, GD)Nr Tiltak Ansvar1 Samordningsplan for utnyttelse av felles kompetanse og spesialutstyr iforbindelse med en større industriulykke.KommunenPolitietVirksomhetseierSivilforsvaret2 Kompetansehevende tiltak på industrivern. VirksomhetseierSivilforsvaret3 Planlegge og gjennomføre en SKRIVEBORDSØVELSE (TABLE TOP) if orbindelse med en større industriulykke.PolitietVirksomhetseierSivilforsvaretKommunenc. Brann/eksplosjon i forbindelse med størrem enneskeansamlingerHendelsen tar utgangspunkt i at natur- og kulturbasertnæring får en stadig økende betydning i Opplandmed aktiviteter og virksomhet som ofte innebærerstore menneskesamlinger innendørs og utendørs.Den økende turismen både vinter og sommer inngårogså som en faktor i hendelsen, med de utfordringerdet vil medføre i en større brann/eksplosjonsulykkepå festivaler, kulturarrangementer, stevner og lignendemed mange forulykkede/skadde (informasjonshåndteringmot pårørende etc. registreringsarbeidosv. Ref. tilsvarende utfordringer i forbindelse medflodbølgekatastrofen i Sør-Asia).Nr Tiltak Ansvar1 Samordningsplan på felles tiltak i fm brann/eksplosjon med større menneskeansamlinger2 Gjennomføre en INFORMASJONSHÅNDTERINGSØVELSE der flere turisterav forskjellige nasjonaliteter er forulykket/skaddePolitiKommunenVirksomhetseierSykehuset Innlandet HFPolitiKommunenSykehus Innlandet

Side 405.2.3. Bortfall av kritisk infrastrukturI denne analysen legges infrastrukturutvalgets definisjonav kritisk infrastruktur til grunn:”Samfunnets funksjonsdyktighet er svært avhengigav en rekke fysiske og tekniske infrastrukturer. Vedalvorlig svikt i disse infrastrukturene er samfunnetikke i stand til å opprettholde de leveranser av varerog tjenester som befolkningen er avhengig av. Disseinfrastrukturene kan omtales som kritiske for samfunnet.Felles er at det ved alvorlig svikt i disse raskt vil kunneoppstå massive forstyrrelser i samfunnet. De hardermed et stort sårbarhetspotensial. Felles er ogsåat de i større eller mindre grad er gjensidig avhengigeav hverandre, og virkningene av svikt har dermed ensektorovergripende karakter.Utvalget har utarbeidet en definisjon for å tydeliggjørebegrepet:Kritisk infrastruktur er de anlegg og systemer somer helt nødvendige for å opprettholde samfunnetsk ritiske funksjoner som igjen dekker samfunnetsgrunnleggende behov og befolkningens trygghetsfølelse”1)Spesielt for kritisk infrastruktur som analyseobjekter,er den avhengigheten som eksisterer mellom forskjelligetyper infrastruktur. Bortfall av ett system elleren komponent, kan ha avgjørende betydning for funksjonalitetentil et annet. Kritiske infrastrukturer, og dekritiske samfunnsfunksjoner som er avhengig av dem,må derfor analyseres som system for å kartlegge degjensidige avhengighetsforhold som eksisterer dem imellom.Det skilles mellom kritiske samfunnsfunksjoner og kritiskinfrastruktur. Utvalget som utarbeidet NOU 2006:6, satte opp skillet mellom disse på denne måten.Kritiske samfunnsfunksjoner• Bank og finans• Matforsyning• Helse-, sosial-, og trygdeytelser• Politi• Nød og redningstjeneste• KriseledelseKritisk infrastruktur• Kraftforsyning• Telekommunikasjon• Vann og avløp• Transport• Olje og gass• Satellittbasert infrastrukturI ROS-analysen oppfattes det naturlig å fokusere på kritiskinfrastruktur som ved svikt vil medføre at kritiskesamfunnsfunksjoner ikke lenger kan levere tjenester.Felles for all kritisk infrastruktur er at ved alvorligsvikt vil det raskt kunne oppstå massive forstyrrelseri samfunnet. Svært mange av samfunnets vitale funksjonerstopper opp.I regionplanen har vi valgt å fokusere på tre områdersom analyseres nærmere i dette kapitlet: strøm,datasvikt og telesvikt, der de to siste samles underbegrepet telekommunikasjon.Analyse av vann og avløp er delvis dekket opp gjennomanalyse av drikkevann i forhold til drikkevannsforskrifteni kapittelet om sykdommer som rammermennesker (kapittel 6). I Norge er tilgangen på råvannsåpass rikelig at det sjelden utgjør noen begrensningerfor vannforsyningen.Flere av de tjenestene som baserer seg på kritiskinfrastruktur blir nå utviklet ut fra rene kommersiellekriterier. Dagens nett for mobiltelefoni er eksempelvisikke laget for å møte store sikkerhetsutfordringer,men for å gi en tilstrekkelig leveringskvalitet i hverdagen.Staten og andre må i stigende grad forholdeseg til private aktører i beredskapsarbeidet, noe somer en stor utfordring i beredskapssammenheng.I tillegg skjer det en sterk spesialisering, og drift avtjenester som ligger utenfor virksomhetenes kjerneområdeblir satt ut til andre leverandører. Kritisk infrastruktureies i økende grad av private aktører, og deter kun systemeierne som vil ha god nok kompetansetil å se hvordan sårbarhet kan reduseres.1)NOU 2006-6. Når sikkerheten er viktigst, s. 32

AnalyseVed analyse av kritisk infrastruktur er det tre dimensjonersom må tas hensyn til. Disse er den fysiske, denlogiskeog den geografiske 1). Gjensidige avhengighetermå avklares, og det bør gjøres en analyse av hvilke systemersom vil falle bort som et resultat av at et tilkobletsystem faller bort. Dette kalles en ”kaskadeeffekt”.MetodikkFor å analysere gjensidige avhengigheter i mellom kritiskeinfrastrukturer, er det ikke nok å kun analyserehendelser som kan ramme strukturen. Det er nødvendigå analysere strukturen som del av et system. NOU2006:6 beskriver dette slik:Side 41Den fysiske dimensjon omfatter fysiske nettverk ogmaskiner. Disse kan rammes gjennom naturutløstehendelser og/eller terror og sabotasje. Den fysiskedimensjon kan forsterkes gjennom redundans 2)( reservesystemer).Den logiske dimensjonen omfatter styringssystemerog programvare. Denne dimensjonen kan rammes påto måter, enten gjennom å angripe systemene i segselv gjennom virus, ormer og trojanere, eller ved atmenneskene som opererer systemene rammes. Dettekan være både tilsiktede hendelser som trusler ogkidnapping, og gjennom utilsiktede hendelser sompandemisk influensa.Den geografiske dimensjonen omfatter de forskjelligeinfrastrukturers geografiske adskillelse. Ved storeansamlinger av forskjellige infrastrukturer innenfor etlite avgrenset område, øker sannsynligheten for at enhendelse vil ramme mange systemer. Slike geografiskeområder må vies spesiell oppmerksomhet, og ekstrasikring og/eller økning av redundans må vurderes.Analysen må gi svar på følgendeAvhengighet Et stort antall avhengigheter tilsier høyerekritkalitet og dermed høyere konsekvens, mao og størrebehov for å sikre virksomheten og/eller objektet.Alternativer Dersom det finnes få alternativer( redundans) tilsier dette høyere kritkalitet og dermedhøyere konsekvens, mao og større behov for å sikrevirksomheten og/eller objektet.Tett kobling Dersom mange systemer er kobletsammen i gjensidig avhengighet tilsier dette høyerekritkalitet og dermed høyere konsekvens, mao og størrebehov for å sikre virksomheten og/eller objektet.Figur 4a. StrømsviktGenereltRisiko- og sårbarhetsanalysen har avdekket at sannsynlighetenfor langvarig strømbrudd er forholdsvisliten, særlig etter at det i løpet av siste planperiode ergjennomført tiltak i områder av fylket med tidligereensidig forsyning av strøm. I spesielt anstrengtesituasjoner med høyt forbruk og et hardt belastetoverføringssystem, kan en tenke seg at det overordnedenettsystemet bryter sammen. Dette er litesannsynlig, men det har vært enkelte slike uønskedehendelser i andre land de siste årene. Det er uansettviktig å prioritere denne uønskede hendelsen fordisamfunnet er spesielt sårbart i forhold til langvarigstrømbrudd, og konsekvensene kan bli betydelige.Tidsaspektet ved strømbrudd er en avgjørende faktor.Konsekvensene blir alvorlige særlig ved strømbruddutover 48 t. Sannsynligheten for at strømbrudd av slik1)Svendsen, Nils Kalstad Phd, interdependencies in Crital Infrastructures, (Gjøvik, Phd Thesis HIG, 2008) ss 8-9.2)redundans: Fra eng. ”redundant” (til overs). Systemer, eller deler av et system, som normalt er ”til overs”, men som vil treinn dersom hovedsystemet feiler (reserve).

Side 42varighet skal inntreffe, vurderes imidlertid som megetliten. Viktige samfunnsfunksjoner, herunder sykehus,eldresenter, husdyrhold etc, vil kunne få betydeligeutfordringer ved strømsvikt også av noen få timersvarighet. Det er en gjensidig avhengighet mellomstrøm og elektronisk kommunikasjon. Mobiltelefonier avhengig av kontinuerlig strømleveranse for å opprettholdedekning. Dette medfører at leveran dørerav mobiltelefoni må ha solide SLA 1) med strømleverandører,eventuelt også reserveløsninger i form avaggregater eller tilsvarende.For å redusere sannsynligheten for at strømbruddskal inntreffe, er det hovedsakelig tekniske tiltak somiverksettes i forhold til ytre påkjenninger som sterkvind, ising, stormfellinger av trær over linjenettet ogtorden osv. som må videreutvikles. Man kan i noengrad teknisk sett sikre linjene mot skader ved slikeuønskede hendelser. Jordkabel kan vurderes som etmulig sikkerhets- og beredskapsmessig tiltak i spesieltværutsatte områder. Generelt skal kraftnettet byggessom luftlinjenett, bortsett fra i byområder og i særskiltenaturområder.For å bedre beredskapen ved brudd på strømleveranseer det viktig at kommunene, nettselskapeneog landbruksorganisasjonene har oversikt over ogprioriterer de viktigste nettkundene. Ved strømsviktskal strømkunder som er særlig utsatt – f.eks sykehus,syke- og pleiehjem, vannverk, husdyrholdere m.fl. hatilgang til nødstrømsaggregat. Rasjoneringstiltak vedbortfall av strøm er et annet tiltak for å prioritere sårbarekundegrupper. For å videreutvikle beredskapenifm bortfall av strømleveranse er det viktig med goddialog mellom kommunene, de aktuelle nettselskapog kraftforsyningens regionale beredskapsorganisasjon(KDS), særlig fordi et mangfoldig aktørbilde gjørdet nødvendig med god koordinering. På sentralthold bør NVE påse at beredskapen blir tilstrekkelig etterhvert som strukturen i energiforsyningen endres.Viktige objekter i kommunene som i varierende gradhar reserveforsyning av strøm, er sårbare ved at dekan ha avansert medisinsk utstyr i drift, som f. eks.respiratorer eller O2-produksjonsutstyr, der driftsstanskan få fatalt utfall. Utviklingen i grensesnittetmellom kommunens oppgaver og spesialisthelsetjenestensoppgaver, er under stadig endring, og meravanserte behandlingsopplegg legges ut fra sykehus.Dette kan for så vidt gjelde til eget hjem, ikke bare tilkommunale helseinstitusjoner. En risikovurdering avdette tilligger kommunene, men det framtrer ogsåblandingsdriftsmodeller som for eksempel det distriktsmedisinskesentret på Otta og Fagernes, der detblir en samlokalisering av oppgaver.KraftleverandørerEn sikker strømforsyning er avhengig av at nettet påde ulike nivåene fungerer tilfredsstillende. Nettet kanstruktureres i nivåene sentralnett (300 kV), regionalnett(132 og 66 kV) og distribusjonsnett (22 og 11 kV).Statnett er ansvarlig for sentralnettet, mens det forregionalnettet er flere aktører i Oppland. Eidsiva NettAS er ansvarlig for regionalnettet på Vest-Oppland ogi Valdres, mens Gudbrandsdal Energi og Eidefoss ASer ansvarlig for 66 kV nettet i Gudbrandsdalen. Fordistribusjonsnettet er det ni nettselskap i Oppland.Foto: NVE1)SLA: Service Level Agreement, avtale mellom kunde og leverandør som sier noe om leveransesikkerhet, forplikelser, med mer.

Dette er selskap som er ansvarlig for det lokale netteti kommunene:1. Skjåk Energi KF: Skjåk2. Eidefoss AS: Lesja, Dovre, Sel, Vågåmo og Lom3. Gudbrandsdal Energi AS: Nord-Fron, Sør-Fron,Ringebu og Øyer4. Eidsiva Nett AS: Gausdal, Lillehammer, Gjøvik,Østre Toten og Vestre Toten5. VOKKS Nett AS: Etnedal, Nordre Land ogS øndre Land6. Sør-Aurdal Energi BA: Sør-Aurdal7. Valdres Energi AS: Vestre Slidre, Øystre Slidre,Nord-Aurdal8. Vang Energiverk KF: Vang9. Hadeland EnergiNett AS: Gran, Lunner ogJ evnakerSide 43Nr Tiltak Ansvar1 Gjennomføre ROS- analyser av langvarige strømstanser.2 Gjennomføre/oppdatere planverk for etablering avnødstrøm.Virksomhetseiere(kommuner, nettselskaper, helseforetak,landbruket o.a)Virksomhetseiere(kommuner, nettselskaper, helseforetak,landbruket o.a)3 Gjennomføre oppdatering av beredskapsplaner Virksomhetseiere(kommuner, nettselskaper, helseforetak,landbruket o.a)b. TelekommunikasjonTelekommunikasjon omfatter telefoni- og datatjenester.Felles for disse er at de omfattes av E-komloven medforskrifter. Telekommunikasjon vil derfor omfatte fasttelefoni,mobiltelefoni og datakommunikasjon (IKT).Utvikling innen telekommunikasjon beveger seg motøkende grad av IP baserte systemer. Der hvor det førfantes en analog telefonlinje, er det nå IP basertetelefoner. Analoge systemer er vesentlig mer robusteenn IP systemer siden analoge systemer i mindre grader avhengig av den logiske dimensjonen for å fungere.På grunn av dette er det viktig at dette tas hensyn til ien ROS analyse. Redundans vil ofte være avhengig avflere systemer med forskjellige egenskaper.I tillegg til å ivareta leveransesikkerheten på telekommunikasjonslinjer,er det viktig å ha rutiner og prosedyrersom ivaretar informasjonens konfidensialitet,integritet og tilgjengelighet. Med konfidensialitetmenes at kun de som har tjenestelig behov for informasjon,skal ha tilgang til denne. Dette er spesieltviktig innen helsesektoren, samt politi og forsvar. Tapav informasjon kan medføre stort omdømmetap. Ikkebare kan informasjon tapes ved datainnbrudd, menmed dagens transportable enheter, kan også informasjonkomme på avveie gjennom tap av bærbar PC,minnepinne, mobiltelefon, osv. Med integritet menesat den informasjon som er lagret, er korrekt, det vilsi sikret mot manipulasjon. For å håndtere dette måden enkelte virksomhet ha installert nødvendigebrannmurer og antivirusprogrammer. I tillegg børdet være opplæring, prosedyrer og kontrollmekanismersom bevisstgjør og ansvarliggjør den enkeltebruker av systemene. Med tilgjengelighet menes aten bruker har behov for en tjeneste skal den væretilgjengelig.c. DatasviktGenereltPolitidistriktene har etter hvert fått økt kompetansepå IKT-relatert kriminalitet, med egne etterforskeresom er spesialisert på området. Politiet oppfordreri den anledning kommunen og fylkeskommunenom å utnytte denne kompetansen når det skal lagesberedskapsplaner for datasabotasje. Samfunnet blirmer og mer avhengig av informasjons- og kommunikasjonsteknologi(IKT) for å fungere normalt.IKT- systemene blir stadig mer komplekse og sammenvevde.Nye tjenester introduseres, tilgjengelighetutvides, mobilitet og fleksibilitet økes. Alt dette betyrat driften av systemene utsettes stadig for nye og tildels mer alvorligere trusler. Et eksempel er dataoverføringmellom sykehus og kommunale helsetjenester

Side 44og – aktører ved at resultater av laboratorieundersøkelserdistribueres pr. datalinjer og ikke som brevpost.Det samme gjelder epikriser og røntgensvar. Lov omelektronisk pasientjournal (EPJ) vil regulere forholdrundt elektronisk overføring av pasientjournaler. Telemedisinskutvikling er også relevant her siden denneer helt avhengig av linjeoverføring av bilder og data.Ved kriser som rammer vanlig trafikal kommunikasjonvil nettopp telemedisin kunne være en måte å driveavansert diagnostikk i utkanter som blir isolert slikat pasienter ikke kommer fram til sykehus. Større avhengighet,økende kompleksitet og alvorligere truslerfører til at også sårbarheten er økende. Dette kreverstørre fokus på tiltak som kan avhjelpe og redusererisiko og sårbarhet.Truslene kan i hovedsak deles i to hovedkategorier:Utilsiktede hendelser, dvs teknisk svikt. F. eks. strømbrudd,nettverkskomponenter som stopper, diskhavari,osv.Tilsiktede hendelser, dvs handlinger med hensikt åødelegge eller stjele data eller å hindre normal brukav systemene. Eksempler på dette er virusangrep,hacking, mailbombing, osv.Undersøkelser viser at en stor del av hendelsene somfører til svikt i datasystemene, skyldes menneskeligefeil begått av egne ansatte. For eksempel at tekniskutstyr ikke vedlikeholdes slik det skal, endringer foretasuten å ha vært tilstrekkelig testet, eller at ansatteutleverer opplysninger som misbrukes, i verste fall IDog passord.For å redusere sannsynligheten for datasvikt er detderfor viktig å drive stadig opplæring og bevisstgjøringav virksomhetens egne ansatte. Videre er det viktig ågjennomføre regelmessige risiko- og sårbarhetsanalyser,og spesielt når det foretas endringer i konfigurasjonen.Andre viktige tiltak er å gjøre IKT- systemene merrobuste bl.a. gjennom skjerming og redundans (backup),samt å sikre strømforsyning til servere osv (se pkt5.2.3.1). Stadig flere virksomheter benytter Internett,e-post og tilgang til websider for å utføre sine oppgaver.For å redusere sårbarhet i forhold til datasvikt børbedrifter som er avhengig av elektronisk datakommunikasjonvurdere om det er behov for tilkoblingspunkter(flere linjer), alternativ ruting av signalene eller åbenytte alternative typer elektronisk kommunikasjon.Det tilbys nå både faste og mobile ekom- tilkoblingersom kan utfylle hverandre, eksempelvis radiolinje ogUMTS (3 generasjon mobiltelefoni).For å bedre beredskapen er det viktig å ha reserveløsningerog planer for hvordan disse skal tas ibruk. Det må tas regelmessig reservekopi (backup)av virksomhetens data, og det må være en plan foropp bevaring og gjenfinning av disse. For virksomhetskritiskesystemer bør det finnes planer for muligoppstart på reserveanlegg, ev. plassert annet sted (itilfelle brann), og det bør gjennomføres hyppige øvelserfor hvordan alvorlige driftsforstyrrelser håndteres slikat det får minst mulig konsekvenser for virksomheten.Virksomhetseiere med beredskapsansvar (samfunnskritiskefunksjoner) skal informere tilbyder om hvilke elektroniskekommunikasjonstjenester, som er nødvendigfor å utøve disse funksjonene (Ekomforskriften § 8-1).Nr Tiltak Ansvar1 Forebyggende tiltak. Opplæring, ROS-analyserog beredskapsplaner.2 Utarbeide/oppdatere planer for krisehåndtering oggjennomføre øvelser3 Tiltak for å redusere sårbarhet: Bruk avbrannmurer, anti-virus og andre beskyttelsesprogrammer,rutiner for oppgradering mm.4 Etablere rutiner for reservekopiering og planerfor oppbevaring og gjenfinning avreservekopierVirksomhetseier(kommuner, helseforetak, tjenestetilbydereEKOM, nettselskaper, nødetater, bedrifter o.a)Virksomhetseier(kommuner, helseforetak, tjenestetilbydereEKOM, nettselskaper, nødetater, bedrifter o.a)Virksomhetseier(kommuner, helseforetak, tjenestetilbydereEKOM, nettselskaper, nødetater, bedrifter o.a)Virksomhetseier(kommuner, helseforetak, tjenestetilbydereEKOM, nødetater, bedrifter o.a)

d. TelefonisviktGenereltDet finnes i Norge i dag flere leverandører av samband.Mange av disse er avhengig av Telenors linje- og mobilnett.Noen teletilbydere har utviklet egne nett, som foreksempel Netcom. Unntakene er E-verkenes, forsvaretsog enkelte andre tilbyderes nett, men disse er for tidenikke tilknyttet sivil beredskap i fred. Også satellittelefonerog enkle radioanlegg kan operere uavhengig av Telenor,men har begrenset kapasitet. Beredskapsmessig er detsivile samfunn således relativt avhengig av Telenor. Telenorhar de siste årene bygget ut et svært omfattende ogrelativ godt sikkert nett i Norge, med mange alternativelinjer. En del hendelser den siste tiden tyder på at det fortsatter en del svakheter i systemet, og særlig ved enkeltesentrale knutepunkter. En del viktige abonnenter bør vurdereå skaffe ”reserveinntak”. Dette må virksomhetseierkoste selv. Det er viktig å understreke at samfunnskritiskefunksjoner bør benytte spredt ruting (automatisk linjevalgi telefoninettet) for å redusere sårbarheten. Virksomhetermed samfunnskritisk funksjon har et ansvar for å underrettesin tilbyder om at de er samfunnskritiske. Riksdekkendekringkasting har samfunnspålagt krav om distribusjonav meldinger fra statsmyndighet til befolkningenved kriser og katastrofer. Det synes påregnelig at vanligeabonnenter vil få noen timers brudd i telefonsambandeten gang i blant. Sannsynligheten for at prioriterte abonnenterskal være uten telefonsamband i mer enn 8 timerer liten, og antas å inntre sjeldnere enn hvert 50. år.For å redusere sannsynligheten for brudd i telefonsambandvil Telenor fortsette å sikre og bygge ut sittnett i samsvar med sentrale retningslinjer. I tillegg børdet vurderes å bringe E-verkenes nett og Forsvaretssamband sterkere inn i sivilt beredskap i fredstid.Andre nye aktører på dette området er lite sannsynligp.g.a. store omkostninger ved utbygging av nett.For å bedre beredskapen mot brudd i telesambandeter det i samfunnets interesse at Telenor fortsattopprettholder og forbedrer sitt beredskapsopplegg.Offentlige og private institusjoner må selv vurdere behovetfor alternative kabelløsninger utover standardløsninger, mellom Telenors installasjoner og egnelokaler. Det samme gjelder behovet for knytningmot alternative sentraler i Telenors nett. Telenor kanetter bestilling etablere alternative løsninger. Deter Sikkerhets- og beredskapsseksjonen hos Post- ogTeletilsynet som samordner telesikkerhet og beredskap.Tilsynet ser til at telebransjens markedsaktørerstøtter hverandre i en eventuell beredskapssituasjon.Post- og Teletilsynet arrangerer samøvelser med aktørene(Se www.npt.no ). For nødsamband synes dethensiktsmessig at politiet tar et initiativ til samøvelsermed andre redningsaktører.Side 45Nr Tiltak Ansvar1 Sikre kritiske knutepunkt Telenor2 Sikre/dublere inntak fra telefonsentral. Netteier3 Utvikle alternative tilknytningsløsninger motTelenors nett.4 Ta initiativ til sambandsøvelse med andreRedningsaktørerNetteierPolitiet

Side 465.2.4. VannforsyningssviktAnalyse av sårbarhet og konsekvensI Oppland er det over 600 registrerte vannverk. Ca.20 av disse er større vannverk, som i hovedsak eiesav kommunene. Flere av de mindre vannverkeneforsyner blant annet reiselivsbedrifter. Enkelte av demindre godkjenningspliktige vannverkene i fylketmangler fortsatt godkjenning. Felles for disse er atde mangler beredskap mot uønskede hendelser.Tilsynsmyndigheten har vurdert at de under ordinæreforhold leverer vann av tilfredsstillende kvalitet.Forurensning Selsvannet (Foto: Bjørn Brandt, GD)GenereltDrikkevann er blant våre viktigste næringsmidler, ogforsyningsbortfall rammer sterkt. Vannforsyningenedekker i regelen også mange andre behov i samfunnet,ikke minst innenfor industrien, rengjøring/alminnelig hygiene, transport i kloakkledninger,brannslukning mv.Kartlegging og vurdering av risiko/uønskedehe ndingerDe viktigste truslene mot vannforsyningen vil væreekstreme værsituasjoner med dertil hørende flomvannog overvann med forurensninger. Ellers forekommerbrudd på hovedvannledninger og teknisksvikt i vannverkene relativt ofte. Manglende kompetanse,uklare organisatoriske forhold hos vannverkseierneog manglende beredskapsplanlegging utgjør imange tilfelle også en betydelig risiko.Alle de store vannverkene i fylket har nå etablerttilfredsstillende internkontroll og har utarbeidetberedskapsplaner. De store vannverkseierne tar nåsikkerheten ved kilder, behandlingsanlegg og høydebassengerpå alvor.Vurdering av sårbarhetsreduserende tiltakDet er vannverkseieren som har ansvaret for å gjennomføreforebyggende tiltak mot forurensing ellertap av vannforsyningen. Primært må vannkildenebeskyttes mot forurensning.Kommunene må gjennom sin arealplanleggingklausul ere viktige vannforsyningskilderkilder og sørgefor at faren for forurensing fra industri-, nærings- ogtransportvirksomhet er minst mulig.Videre er det viktig å sikre nød vendig rensing ogdesinfeksjon når det forekommer forurensninger,herunder ha gode rutiner ved reparasjoner av drikkevannledninger.Andre aktuelle tiltak kan være tilgangtil sikker nødstrømsforsyning og reserve eller mobiltdesinfeksjonsanlegg.Ved brudd i forsyningen eller alvorlig forurensing av drikkevannetmå vannverkseier sikre at alternative vannkilderer tilgjengelig, eller at befolkningen kan skaffes tilfredsstillendevannforsyning ved midlertidige løsninger.Nr Tiltak Ansvar1 Sikre vannkilder gjennom arealplanlegging. KommunenFylkeskommunen2 Godkjenning av vannverk med tilhørende beredskapsplaner. Mattilsynet Kommunen3 Gjennomføre/oppdatere planverk for nødløsninger og alternativevannkilder.4 Gjennomføre kompetansehevende tiltak på området risikostyring ogkontroll av varslingsrutiner som fanger opp trusselsituasjoner.KommunenVannverketKommunenVannverket

5.2.5. EpidemierGenereltAlle kommuner og sykehus er pålagt å ha en smittevernplanog en plan for helsemessig og sosial beredskap.Overordnet er det utarbeidet Nasjonal beredskapsplanfor pandemisk influensa (1999).Sykehuset Innlandet har beredskapsplanverk medeget kapittel om epidemier / smittevern og egensmittevernplan. For Helse Øst RHF er det utarbeideten egen smittevernplan for spesialisthelsetjenesteni regionen (Oppland, Hedmark, Akershus, Østfold,Oslo, Vestfold og Buskerud).Status i kommunene i Oppland er at av 26 kommunerhar alle kommuner utarbeidet smittevernplan medpandemiplan. Det er viktig at planene for sykehuseneblir samordnet med de kommunale planene.Ved utbrudd av epidemier vil samarbeidet internt ihver virksomhet og mellom virksomheter være avgjørendefor å begrense konsekvensene.Epidemiske utbruddSykdomsutbrudd hvor vesentlig flere enn forventetblir smittet, (definert som flere enn to tilfelle avsamme smittsomme sykdom samtidig) vil konsekvensenedet medfører for den enkelte være en utfordringå takle for kommune- og spesialisthelsetjenesten. Nåren stor andel av befolkningen er syke, vil det være entrussel for viktige samfunnsmessige interesser ved atansatte blir syke, inkludert helsepersonellet.Epidemiske utbrudd overvåkes av WHO og Det europeiskesmittevernbyrået, ECDC, internasjonalt og avNasjonalt folkehelseinstitutt i Norge. Kort reisetid ogstor reisevirksomhet medfører at infeksjonssykdommerhar stort spredningspotensial.Norge har en god vaksinasjonsdekning gjennom”barne vaksinasjonsprogrammet”.Følgende uønskede hendelser er aktuelle å ta hensyn til:Sykdomsutbrudd av:• Tuberkulose, særlig den resistente typen• Influensa (Pandemisk influensa)• LegionellaSmitte via næringsmiddel:• Forurenset drikkevann• Forurenset matKonsekvenser for helsevesenet:• Mangel på personell• Mangel på medisiner og utstyrFor øvrig vises det Folkehelseinstituttets hjemmesiderfor kontinuerlig oppdatert informasjon: www.fhi.nosamt www.pandemi.noSide 47Nr Tiltak Ansvar1 Nasjonale overordnede avklaringer av roller og ansvar knyttet til sikringav tilstrekkelig tilgang av vaksine, medikamenter og engangsutstyr.2 Sikre tilstrekkelig tilgang av vaksine, medikamenter og engangsutstyrgjennom avtale med Folkehelseinstituttet.3 Beskrive rutiner for å sikre tilgang av eget helse-personell, herunder vaksinering;- i eget beredskapsplanverk, som også må ta inn andre aspekterenn de epidemiologiske.Helsedirektoratet,jfr. Nasjonal ROS-analyseinnen helse 2005.Kommunene/Sykehuset InnlandetSykehuset Innlandet HFKommunen4 Oversikt over kjøleanlegg mv. som kan forårsake legionellasmitte. KommuneneFylkeskommunen5 Gjennomføre jevnlig oppdatering / revidering av smittevernplaner. Kommunene6 Tilsyn med at smittevernplaner er oppdaterte og operative og at de samhandlermed annet planverk i kommuner og helseforetak.7 Utarbeide kontinuitetsplan(er) for stort samtidig sykefravær AlleKommunene,Fylkesmannen

Side 485.2.6. SkogbrannFor å redusere sannsynligheten for skogbrann er detbegrenset med tiltak som kan iverksettes. Informasjongjennom media og plakater i utferdsområder erselvfølgelig viktige og av betydning.Alle har plikt til å varsle om brann. Uoversiktlige områderkan kun overvåkes effektivt fra luften.Kommunene i Oppland har avtale om skogbrannovervåkningfra fly. Avtalen koordineres av Fylkesmannenmed Gjøvik Brannstasjon som bakkekontakt. Operativflyging utføres av Gjøvik & Toten Flyklubb og ValdresFlykubb. Disse er organisert i Norges luftsportsforbund.Beslutning om flyging tas med vekt på skogbrannindeksenfra Det Norske Meteorologiske Institutt.Skogbrann Dovre (Foto: Ketil Sandviken, GD)GenereltOppland fylke har store skog- og utmarksområder.Denne hendelsen prioriteres på bakgrunn av atOppland er en av landets betydeligste skogfylker medstore skogressurser. Konsekvensene ved en skogbrannvil derfor kunne bli store.En stadig økende fritidsaktiviteti skog og mark kan innebære økt risiko forbrann.Skogen representerer store verdier, men allikeveler ofte bebyggelse i disse områdene av større økonomiskverdi.Kommunene har ansvar for brannberedskap og slukking.Skog eier og skogeierforeninger har det primæreansvaret for forebygging av skog brann.Skogbrannovervåking med fly har følgende hensikter:• Forebyggende. Brannvaktflyet er synlig og utgjøren preventiv virkning.• Oppdage små branner tidlig.• Bistand til lokalt brannvesen.• Etterslukking – vakthold.For å bedre beredskapen er det primært de kommunalebrannvesenene som bør vurdere om det er nødvendigmed eventuelle nye tiltak. Trolig kan kommu nene samarbeideom regionale løsninger om skogbrannberedskap.Slokking av skogbrann med helikopter styres avHovedredningssentralen for Sør-Norge.Nr Tiltak Ansvar1 Gjennomføre forebyggende skogbranntiltak i forbindelse med ryddingog rensk av vegetasjon i tilknytning til jernbanenJernbaneverketKommunen2 Videreføring av ordningen med skogbrannovervåking fra fly FylkesmannenKommunen3 Utarbeide skogbrannforebyggende informasjonsstrategi. KommunenSivilforsvaret4 Utarbeide/ajourføre oversikt over totale skogbrannressurser, herunderskogbrannreserven5 Gjennomføre en samordnet SKOGBRANNØVELSE med test av brannordningen(skrivebordsøvelse/Table Top eller fullskalaøvelse)KommunenSivilforsvaretKommunenPolitietSivilforsvaretForsvaretStatens naturoppsynFrivilllige organisasjonerDet Norske MeteorologiskeInstitutt

5.2.7. Flomhar laget retningslinjer som definerer hvilken sikkerhetulike typer bygninger skal ha mot flom (Retningslinjer1/2008 ”Planlegging og utbygging i fareområderlangs vassdrag”)Flomsonekartene vil være nyttige innenfor flerev iktige områder i forvaltningen:• Arealplanlegging• Byggesaksbehandling• Flomvarsling• Beredskap mot flom• Planlegging av flomsikringstiltakSide 49Flom 1995, Tretten (Foto: Jon Eeg, Scanprix)GenereltPrioriteres med bakgrunn i at hendelsen har høyfrekvens og alvorlige materi elle konsekvenser.Flomsonekart for Oppland finnes på www.nve.no.Ved hjelp av et geografisk informasjonssystem (GIS)beregner NVE flomsonene, basert på kartdata fraStatens kartverk. Den enkelte kommune er imidlertidansvarlig for å sende innspill til NVE på lokale forholdsom f.eks flomhøyder og andre lokale varianter somf.eks kulverter, for å få et beredskapsmessig godtflomsonekart. Digitale flomsonekart utarbeides i etformat som aktuelle kommuner normalt kan benyttei et eget dataverktøy. Grunnlaget er da til stede for atflomsonekartet kan inngå i kommuneplanens forebyggendeareal planlegging. Målsetningen med detforebyg gende arbeidet er at arealplan leggingen skalminimalisere behovet for nye sikringstiltak i og langsvassdrag. Dette innebærer at man bør unngå å disponereflomutsatte arealer på en måte som medførersikringsbehov.Fylkesmannen, fylkeskommunen og NVE skal gjennomsin deltakelse i planprosesser, påse at det ikkebygges i flom utsatte områder, og at nødvendiges ikringstiltak tas inn i kommunale are alplaner. NVESannsynligheten for flom – forebyggende tiltak/r eguleringerFlom inntreffer årlig i en eller annen størrelsesvariant.Et stadig mer skiftende og voldsommere vær tilsierhyppigere flomsituasjoner, spesielt i tilknytning tilhovedvassdragenes sideelver som meget hurtig kangå over sine bredder og forårsake store materielleødeleggelser. Regulering av vassdrag vil reduserevirkningen av mindre flommer, spesielt om våren, vedat reguleringsmagasiner samler opp flomvann. Reguleringvil ha mindre innflytelse på skadeomfangetved stor flom, særlig om høsten. Det forebyggendearbeidet handler først og fremst om å sikre områdersom allerede er utbygd. Dernest å nekte utbyggingi flomutsatte områder. Flomutsatte kommuner somikke har flomsonekart bør kartlegge/oppgradere datapå sine mest flomsutsatte områder for innsending tilNVE. I forhold til utbygging forutsettes det nå at alleaktuelle kommuner i sin kommuneplan legging harmarkert flomutsatte områder som landbruks, naturogfriluftsområder (LNF), jf. kap. om koblinger mellomplan- og bygningsloven og beredskap.For å bedre beredskapen ved flom (med erfaringerfra flommen i 1995) vil fylkesmannen i samarbeidmed kommunene fortsette i pådriverrollen medvidere utvikling av beredskapsplaner og kommuniserefylkesmannens samordningsansvar. Fylkesmannen vilta initiativ for å gå videre på hva slags beredskap kommunenbør ha i sine kriseplaner og om det kan samarbeidesom praktiske regionale beredskapsløsninger.

Side 50Nr Tiltak Ansvar1 Tilgjengelighet på flomsonekart langs hovedvassdrag- kartlegging ogoppgradering av lokale kartdata for innsending til NVE.2 Avklare hva slags beredskap kommunene bør ha i sine kriseplaner.Eventuelt samarbeid om praktiske regionale bered skapsløsninger.3 Initiere behov for kartlegging av sidevassdrag i kommunene med hensyntil flomfare. Behov for flomsonekart?KommuneneNVEFylkesmannenKommuneneFylkesmannenNVEKommunene5.2.8. Dyresjukdommer/DyreholdGenereltOppland er et fylke med aktivt husdyrhold, særliginnen storfe- og småfeholdet. Fylket har også en betydeligreindrift. Strukturendringer i husdyrholdet medøkende størrelse på driftsenhetene, globale klimaendringer,økende internasjonal handel og tjenesteytingsamt turisme er faktorer som bidrar til å settedyrehelsestatusen i Norge under press. Selv om denanses å være meget god i en internasjonal målestokk,har vi i de seneste årene sett eksempler på at alvorligedyresjukdommer har brutt ut i Norge og i nabolandene.Dette gir økt risiko for at de også skal bryteut i Oppland. Den største risikoen for å introduseredyresjukdommer er vanligvis forbundet med forflyttningav levende dyr. Matprodukter medbrakt fra landmed lavere dyrehelsestatus, og organisk (mat)avfaller faktorer som i denne sammenheng representereren særskilt risiko.Utbrudd av alvorlige dyresjukdommer er først ogfremst en økonomisk trussel for deler av det lokalenæringslivet. Noen av dyresjukdommene kan hamiljømessige konsekvenser, og noen utgjør også enrisiko for folkehelsen.Kartlegging og vurdering av risiko/uønskedeh endingerDe mest aktuelle alvorlige dyresjukdommer hos landdyrer Munn- og klauvsjuke, Klassiske svinepest, Klassiskskrapesjuke, Fugleinfluensa, Newcastle disease,Salmonellose, Blåtunge, Rabies, Ekinokokkose ogVestnilfeber. De mest aktuelle alvorlige dyresjukdommerhos akvatiske dyr er Viral hemoragisk septikemihos fisk og Krepsepest.Utbrudd er som oftest forbundet med forflyttningav levende dyr fra områder med en dårligere helsestatus,men et utbrudd kan også forekomme i sambandmed håndtering eller anvendelse av avfallsprodukterm.v. Turisme med nærhet til husdyrmiljø ellerfiskeoppdrett medfører behov for ekstra årvåkenhetog sårbarhetsreduserende tiltak. Manglende bevissthetom risiko og smitteforebyggende tiltak i dagligdrift av dyrehold eller fiskeoppdrett, og manglendeetterlevelse av bestemmelser om innførsel av levendedyr, næringsmidler og animalske produkter kan bidratil økt risiko for utbrudd av ulike dyresjukdommer.God veterinær beredskap i områder med husdyrholdog oversiktlige forhold rundt omsetning av levendedyr kan bidra til å begrense omfanget av et sjukdomsutbrudd.Nærhet til, eller sammenblanding med hobbypregethusdyrhold oppfattes som en risikofaktorfor det kommersielle husdyrholdet.For enkelte sjukdommer som kan overføres mellommennesker og dyr eller mellom dyrearter, er menneskeligeaktiviteter en reell smittekilde for dyra.Analyse av sårbarhet og konsekvensTurisme, åpenhet i driftsformer i husdyrbruket oginnførsel av dyr er faktorer som skaper sårbarhet forutbrudd av dyresjukdommer eller etablering av eksotiskedyresjukdommer. Lite erfaring hos husdyreierneom bekjempelse av alvorlige smittsomme dyresjukdommerog manglende bevissthet om smitteforebyggendetiltak er faktorer som kan skape potensial foret omfattende sjukdomsutbrudd, og som kan ha storeøkonomiske konsekvenser både for virksomheter som

lir direkte rammet, og næringsveier. I enkelte tilfellerkan restriksjoner som må innføres for å begrense ensmittespredning også medføre bevegelsesbegrensningerfor mennesker. Tiltak som det er nødvendig åpåby for å begrense eller bekjempe et utbrudd, kandermed ramme generelle samfunnsaktiviteter og andreaktører i tillegg til husdyr- og oppdrettsnæringen,blant annet turistnæringen.Introduksjon av sjukdommer til viltlevende populasjonerkan medføre at disse etablerer seg permanent.Dette kan ha konsekvenser både for forekomstenav visse dyrearter, effektiv næringsvirksomhet medhusdyr og fiskeoppdrett og menneskers atferd vedferdsel i naturen.Vurdering av sårbarhetsreduserende tiltakDyrehelseregelverket og tilsyn med at dette overholdeser myndighetenes viktigste tiltak for å hindreinnslep av nye dyresjukdommer.Begrensning av kontakten mellom turister og husdyrkan bidra til en smittemessig robust husdyrnæring.Der stor åpenhet mellom turistnæringen og husdyrnæringener ønskelig, vil gode rutiner for matservering,avfallshåndtering, og sanitære forhold bidratil mindre sårbarhet. Forsvarlig håndtering av avfallog gode sanitærforhold generelt langs hovedveger,andre veger med stor turisttrafikk og i beiteområderfor husdyr vil også medvirke til god smittebeskyttelsei husdyrnæringen.For næringsvirksomheter med husdyr kan en unngåelseav kontakt med mer hobbypregede dyrehold være et aktueltsårbarhetsreduserende tiltak. Dette gjelder særligfor dyrehold med fjørfe og svin. Alle virksomheter meddyrehold bør i tillegg ha bevissthet om smittebeskyttendetiltak ved kontakt med dyr fra andre områder.Det bør i tillegg til dyresjukdommer, også viesnødvendig oppmerksomhet tilknyttet selve dyreholdet.Faren for brann, gjødselgassforgiftning ogv entilasjonssvikt i husdyrrom er stor i Oppland.Side 51Nr Tiltak Ansvar1 Administrative og faglige beredskapsplaner for de mest aktuelle alvorligedyresjukdommene.Mattilsynet2 Døgnbasert betjening gjennom telefonvakt utenom arbeidstiden. Mattilsynet3 Gjennomføre en beredskapsøvelse (SKRIVEBORDSØVELSE/TABLE TOP)med involvering av andre aktuelle offentlige organisasjoner.MattilsynetPolitietFylkesmannenFylkesberedskapsrådet

Side 525.2.9. SkredSnøskred i Stryn utløst av sprengning. Foto: Krister Kristensen. NGIGenereltSkred kan deles inn i tre hovedkategorier:• Snøskred• Steinskred (fjellskred, steinsprang)• Løsmasseskred (jord-,kvikkleire-, flomskred)Det er NVE som er skredforvaltningsmyndighet iNorge og er ansvarlig for kartlegging og beredskap iforbindelse med skred. Norges geologiske undersøkelser(NGU) og Norges geotekniske institutt (NGI)bidrar med sin faglige spesialkompetanse henholdsvisløsmasser (kvikkleire) og berggrunn og snøskred (Jfr.www.skrednett.no. skred omfatter utglidning av snø,stein, jord og leire og utløses normalt av naturen selv iforbindelse med store og hurtige endringer/skiftningerav værforhold. Men skred og spesielt snøskred, kanogså utløses på grunnlag av menneskelig aktivitet (f.eksekstremsport som off-piste med ski og snøbrett).Skred - representerer sommer som vinter - en alvorligrisiko for mennesker, kommunikasjonslinjer og bebyggelsei skredutsatte kommuner i Oppland. Skred prioriteresspesielt til utforinger knyttet til klimaendringer.Kommunene har en sentral rolle når det gjelderinnbyggernes sikkerhet. Kommunene skal i henholdtil plan – og bygningsloven, planlegge bruken av arealeneslik at samfunnssikkerheten overfor liv, helseog eiendom ivaretas. Kommunene har ansvaret forskredsikring av boliger.Fylkesmannen og fylkeskommunen, skal gjennom sindeltakelse i planprosesser påse at det ikke bygges iskredfarlige områder.Statens vegvesen har ansvaret for skredsikringenlangs vei.Jernbaneverket har ansvaret for skredsikringen langsbane.Politiet har ansvaret for å iverksette og organisereredningsinnsats i forbindelse med skredulykker.Eiere av alpinanlegg og turoperatører har et ansvarfor å skaffe seg snøskredfareoversikt i de områdenehvor det tilbys tjenester på vinteraktiviteter – og ikkeminst å formidle denne informasjon videre på enforståelig og god måte til brukerne.

For å redusere sannsynlighetenKommunene bør kartlegge den generelle skredfareni kommunen, og benytte dette i sin arealplanlegging.Kommunene bør også vurdere om det skal krevesspesiell varsling av skredfare i alpinanlegg og i forholdtil spesielle skredutsatte områder/punkter tilknyttetkommunikasjonslinjer og bebyggelse.Sikringstiltak for skredutsatte strekninger er omleggingav vegen, bygging av tunnel eller skredoverbygg,rensk og sikring av løst fjell med nett og bolter, ogfjerning av farlige snøskavler.Det er trolig ressurser å spare på at kommunener egionvis går sammen for å kartlegge skredfare. Deter mulig å søke statlige tilskudd til dette arbeidet.For å bedre beredskapen ved skred bør kom munene isamarbeid med politiet, eiere av alpinanlegg, turoperatører,frivillige redningsorganisasjoner og velforeningerdrøfte om dagens beredskap er tilfredsstillendeog eventuelt hvilke forebyggende tiltak som børiverksettes. Forventninger til kommunal bistand vedskred bør klargjøres slik at kommunen kan tilpassedette til sine kriseplaner.I dagens regelverk er det uklart om hvem som er ansvarligfor at det avholdes øvelser. Det bør i framtidavære politiet som initierer slike øvelser.Side 53Nr Tiltak Ansvar1 Program for kartlegging av steinskred og løsmasseskred mot utsatteområder for boliger, vei, jernbane og kritisk infrastruktur2 Basert på skredfarekartleggingsdata for Oppland, planlegg og gjennomførEN snøskredøvelse i tilknytning til vei/jernbane/skianlegg/hytteområde.(SKRIVEBORDSØVELSE/TABLE TOP ELLER FULLSKALAØVELSE)3 Basert på skredfarekartleggingsdata for Oppland, planlegg og gjennomførEN stein/løsmasseskredøvelse i tilknytning til veianlegg/jernbane/boligområde.(SKRIVEBORDSØVELSE/TABLE TOP ELLER FULLSKALAØVELSE)NVEStatens vegvesenJernbaneverketFylkesmannenPolitietStatens vegvesenJernbaneverketKommu nenSivilforsvaretFrivillige organisasjonerVirksomhetseierPolitietStatens vegvesenJernbaneverketKommu nenSivilforsvaretFrivillige organisasjonerVirksomhetseier5.2.10. Uforutsigbare menneskeligehandlingerGenereltDenne hendelsen synes å være et tiltagende samfunnsproblemsom det må rettes større fokus på.Hendelsen bør, slik utviklingstendensen er og ser ut tilå bli, skille mellom organiserte kriminelle handlinger ogdet som skjer som spontane uforutsigbare handlingersom et resultat av sykdom/psykisk lidelse. Det er heftetforekomster av både drap, vold og ressursøding tildenne uønskede hendelsen, i større grad enn til andrerisikovurderte uønskede hendelser i planen.Uforutsigbare menneskelige handlinger som s kyldespsykiske lidelserHendelsen er tatt med fordi det er en økendetendens i samfunnet av uønskede hendelser hvorkonsekvensene av handlingene får alvorlige følger.Gjerningspersonen/e er ofte personer med storetilpassningsvansker i samfunnet.

Side 54Trender fra utlandet og nå også i Norge viser atustabile mennesker, særlig i oppveksten, kan hautagerende hevnaksjoner mot tidligere arbeidsgivere,lærere og medelever. Spesielt skoler har værten arena for hevn (skoleskyting) - da motivet syneså være at gjerningspersonen/e ikke føler seg sett ogfulgt opp på en respektert måte av skolevesenet ellermedelever. De føler seg gjerne som tapere på skoleog øvrige arenaer. I ettertid av slike skyteepisoder,viser det deg seg at flere av gjerningspersonene harvært på internert og frekventert på ulike sider somsynes å motivere dem for våpen, skyting og hevn. Dehar ofte gitt signaler eller sågar trusler om at de skalhevne seg. Dette vil i fremtiden være en utfordringfor samfunnet.Politiet har egne planer for slike uønskede hendelser,men den forebyggende delen er spesielt viktig forå unngå at en slik tragisk hendelse skal finne sted.I forebyggende sammenheng må skoler, helse- ogsosialtjenesten og psykisk helsevern inngå dialog medpolitiet for å utveksle informasjon. Spesielt skoler hari samarbeid med politiet et spesielt ansvar for lagerutiner som kan plukke opp og følge opp slike potensiellegjerningspersoner.For å redusere sannsynligheten for hendelse avdenne karakter med de alvorlige konsekvenser for livog helse som dette kan forvolde, er spesielt politietsinnhenting av informasjon av stor betydning. Politiethar på bakgrunn av sine innsamlede etterretninger eninformasjonsplikt til de virksomhetseiere som kan bliutsatt for slik kriminalitet.Gisselsituasjoner/pengeutpressing av p riva t­personerTrender fra utlandet og også i Norge kan tyde påat ran av formuende privatpersoner kan bli et mera ktuelt problem. Dette kan forekomme ved atfamiliemedlemmer blir tatt som gisler for å pressefamilien for penger. Problemet er kommet til Norge,men lite blir gjengitt i media. Familien selv og politietønsker ikke å gi slike saker stor medieplass. Politiethar ansvar for å håndtere slike hendelser etter egetplanverk. Erfaring tilsier likevel at nærmiljøet rundtfamilien (kommune, skole, barnehager, institusjonermed flere), må påregne betydelig pågang fra mediadersom slike hendelser lekker ut. Kommuner, fylkeskommunenog andre virksomhetseiere bør derfor tamed planlegging for slike uønskede hendelser vedneste rullering av risiko- og sårbarhets analyser ogberedskapsplaner. Spesielt bør det legges vekt på åvære forberedt på kraftig belastning på informasjonstjenestenog oppfølging av familien og nærmiljøetsom blir påvirket av en slik hendelse.Organisert kriminalitetDet er en økende tendens til organisert kriminalitet isamfunnet generelt med internasjonale forgreninger,som omfatter økonomisk kriminalitet, faunakriminalitet,store ran, narkotika- omsetning og kunsttyverier etc.I Oppland er det store kultur, natur- og økonomiskeverdier som det er sannsynlig kan bli utsatt for alvorligorganisert kriminalitet. Det som vil kunne vanskeliggjøreen storstilet organisert kriminalitet i Oppland,er at Opplandssamfunnet er relativt åpent og gjennomsiktigog dermed kan Politiet få et tidlig varsel omen mulig aksjon. For å redusere sannsynligheten foren omfattende organisert kriminalitet med alvorligekonsekvenser for liv, helse, miljø og økonomi skalinntreffe er spesielt politiets innhenting av informasjonav stor betydning. Politiet har på bakgrunn avsine innsamlede etterretninger en informasjonsplikttil de virksomhetseiere som kan bli utsatt for orga nisertkriminalitet.Nr Tiltak Ansvar1 Utføre møte med kommunen med tema uønskede hendelser (skytingp ågår) som skyldes psykiske lidelser. Fokus på forebyggende arbeid iskolen for å unngå uønskede hendelser av elever.2 Videreføre de faste årlig møte mellom politiet og kommunen (SLT)for gjensidig orientering og samkjøring av felles tiltak på samfunnsutviklingeni kommunen.3 Videreutvikle samhandlingen mellom distriktspsykiatriske sentere ogkommunens primærhelsetjeneste.PolitietKommunenPolitietKommunenSykehus Innlandet HFKommunen

5.2.11 Dambrudd (brudd på vassdragsanlegg)Side 55Oversikt over bruddsted med skadet bolighus. Foto NVE.GenereltFor vassdragsanlegg i konsekvensklasse 2, 3 og 4 stillesdet krav om å utarbeide beredskapsplaner mot vassdragsulykker.For dammer i de nevnte konsekvensklassenestilles det også krav om å gjennomføre dambruddsbølgeberegninger.Disse skal danne grunnlagetfor utarbeidelse av dameiers beredskapsplaner.For rørgater med betydelige bruddkonsekvenser stillesdet krav om oppfølging av sikkerheten. Slike anleggskal også omfattes av anleggseiers beredskapsplan.Lov om vassdrag og grunnvann fra 2001, § 38, ogforskrift sikkerhet ved vassdragsanlegg, § 7-4, kreverat den ansvarlige for vassdragsanlegg har utarbeidetberedskapsplan for å håndtere unormale hendelser.I praksis stilles det krav om beredskapsplaner i klasse2, 3 og 4. Det stilles ikke krav om beredskapsplan foranlegg i klasse 1 da bruddkonsekvensene ikke omfatterboliger. NVE kontrollerer at kravet om beredskapsplaner oppfylt ifm revisjon av eiernes internkontrollsystem(systemrevisjon).SkadetBolighus vedrørgata.Foto NVEeller redusere skadevirkningene dersom et uhellinntreffer. Innsatsplaner for aktuelle ulykkessituasjoner/kriserbør utarbeides på grunnlag av en analyseav unormale situasjoner. Enkle risikoanalysemetoder,som grovanalyser, kan være egnet til slike formål.Ytre påkjenninger som flom, storm og ras, eller ulikeformer for funksjonssvikt må vurderes. Grenseverdierfor akseptabel lekkasje, kritiske vannstander mv kanfinnes i dimensjoneringsgrunnlaget eller i revurderingsrapporterfor dammen. Grenseverdiene skalvære en del av analyseplanen, og de skal brukes til ådefinere beredskapsnivå eller utløse varsel til lokaleredningsmyndigheter. Brudd på rørgater kan forårsakesav både ytre påkjenninger og som følge av trykketi røret. Mindre sprekker eller hull i røret betraktessom mest kritisk da vannstrålen kan ha betydeligBeredskapsplanen skal holdes ajour og øves minsthvert 3. år. I vassdrag med flere eiere, anbefales det ågjennomføre felles øvelser. Det bør lages rapport fraøvelser slik at erfaringene kan inkluderes i reviderteberedskapsplaner, og slik at man har en dokumentasjonoverfor NVE ved systemrevisjoner.Beredskapsplanen må være tilpasset eierorganisasjonenog de aktuelle anleggenes størrelse, kompleksitet,beliggenhet mv. Det må være en operativ plansom gir et best mulig grunnlag for å avverge uhellDambrudd Roppa. Foto: NVE

Side 56rekkevidde. Ved klassifisering blir nærområdet rundtrøret vurdert med hensyn til bruddkonsekvenser.Denne kan benyttes som grunnlag for planlegging avberedskap for rørgater i klasse 2 og 3.NVE har stilt krav om at det skal gjøres dambruddsbølgeberegningerfor alle dammer i klasse 2, 3 og4,s e damsikkerhetsforskriften § 7-3. I tillegg til at beregningeneer et viktig grunnlag for beredskaps- ogevakueringsplaner, kan de benyttes som grunnlagfor å avgjøre om en dam er plassert i riktig konsekvensklasse.NVE kan for øvrig kreve at dambruddsbølgeberegningergjennomføres for alle dammer,uavhengig av opprinnelig klasse, dersom det er tvilom klasseplassering.med 1000-årsflom (dimensjonerende flom).Hovedmålsetningen med beregningene er at de skaldanne grunnlag for dameiernes egne beredskapsplanerog de lokale redningsmyndigheters evakueringsplaner.Dameier er pliktig til å informere omresultatene fra dambruddsbølgeberegningene tilberørte parter (berørte kommuner, politidistrikt,r edningsmyndigheter mv). Oversvømt områdep resenteres på dambruddskart vedlagt et sammendragav de øvrige resultatene for utvalgte steder langsvassdraget. De viktigste resultatene er vannhastigheter,vannstandsstigning og ankomsttider for bølgefrontog bølgetopp. Ankomsttidene kan brukes til åvurdere tilgjengelig tid for varsling/evakuering.En dambruddsbølgeberegning beskriver hvordan enbruddbølge forplanter seg nedover i et vassdrag etteret dambrudd, og hvilke områder som dermed oversvømmes.Det gjøres beregninger for to initialvannstanderhhv en normal situasjon med middelflomi vassdraget (middelflom) og en ugunstig situasjonStatus for dambruddsbølgeberegninger i Opplandfylke viser at Begnavassdraget, Dokkfløy ogE inavatnet er sluttført. Beregninger for klasse 2 og3-dammer i Gudbrandsdalen er ikke mottatt, slik atdette snarlig vil bli tatt opp med de aktuelle dameiere.Nr Tiltak Ansvar1 Planlegge og gjennomføre en BEREDSKAPSØVELSE på et større dambrudd(SKRIVEBORDSØVELSE/TABLE TOP ELLER FULLSKALAØVELSE).1)Dameiere kan være Laagen brukseierforening, kommuner, kraftselskap etc.Dameier 1)NVEKommunenPolitiet5.2.12. Stråling og radioaktiv forurensingGenereltStråling og radioaktiv forurensning omfatter i dennesammenheng: Elektromagnetisk stråling (høyspentlinjer),radon (fra bergaqrter i grunnen), og radioaktivstråling (fra radioaktive kilder eller nedfall).Kartlegging og vurdering av risiko/uønskede hen delserElektromagnetisk stråling fra primært høyspentlinjerog mobilmaster kan utgjøre en helsemessig risiko vedeksponering over lang tid. Dette berører alle bygningerberegnet for varig opphold av mennesker.Radon avgis som radioaktiv gass fra berggrunnen.Bergarten alunskifer inneholder spesielt mye radon.

Statens strålevern har i flere kommuner spredt overhele fylket målt radonverdier i boliger godt overtiltaksgrensen på 100 bq pr m3 inneluft. Måleresultatenefinnes her: http://www.nrpa.no/index.asp?strurl=//applications/system/publish/view/show-Object.asp?infoobjectid=1000546Boligbygging på områder med alunskifer i berggrunnenkan medføre opphoping av radongass i boligrom,dersom det ikke settes inn tiltak for å hindre inntrengingav slik gass i boligen og tilstrekkelig ventilasjon.Radongass kan forårsake utvikling av ondartetkreftsjukdom og dødsfall hos mennesker. Vannforsyningfra borebrønner i fast fjell kan gi økt radontilførseltil inneluft ved bruk av vannet i husholdningen.En radonkonsentrasjon på 1000 Bq/l gir anslagsvis etbidrag til inneluft på ca. 100 Bq/m3. Husholdningsvannkan også gi stråledoser til kroppen ved inntak,men dosene ved å drikke radonholdig vann er små iforhold til dosene ved innånding. Det vises til regjeringensnye Radonstrategi av 1.juni 2009.Radioaktiv forurensning Radioaktive kilder brukesbl.a. innen helse og industri. Disse kildene er relativtsett svært små, men feil bruk eller uhell kan likevel ibegrenset omfang føre til stråleskader på mennesker.Ulykker ved atomreaktorer og satellitter som kommerinn i jordatmosfæren fra verdensrommet kan medføreomfattende radioaktivt nedfall og forurensning.Analyse av sårbarhet og konsekvensElektromagnetisk stråling har vist indikasjoner påleukemi hos barn. Internasjonal forskning indikerer atbarn som vokser opp i boliger med magnetfelt over0,4 μT, kan ha en økt risiko for å utvikle leukemi. Deter så langt ikke påvist at andre kreftformer hos barnog voksne kan knyttes til det å bo høyspentanlegg, eiheller andre former for helseskade. Se mer informasjonom dette på nettsidene til Statens strålevern,www.stralevernet.noRadon er, i følge Verdens helseorganisasjon (WHO), denviktigste årsak til utvikling av lungekreft etter aktiv røyking.Det er anslått at radon i boliger forårsaker rundt 300lungekreftdødsfall årlig i Norge. Radon forekommer i alleslags bygninger og total radonrisiko skyldes summen avopphold i ulike bygninger; jobb, fritid og privat bolig.Radioaktiv forurensning, gjennom kilder eller nedfall,er helseskadelig gjennom direkte stråling, eller indirektevia forurensning av næringsmidler fra planteproduksjonpå friland til kjøttproduksjon på beitedyr.Konsekvensene er i hovedsak knyttet til folkehelseaspektet,men også til husdyrhold, miljø og økonomi.Dette er blant annet avhengig av mengde, type radioaktivtstoff, tidspunkt på året for en forurensningssituasjonog befolkningstettheten i området.Vurdering av sårbarhetsreduserende tiltakElektromagnetisk stråling skal vurderes i arealplanleggingeni forhold til lokalisering av alle bygningerberegnet for varig opphold av mennesker. I strålevernforskriftenstilles det krav om at all eksponering skalholdes så lav som praktisk mulig. Ved nybygg og nyeanlegg hvor magnetfeltet vil bli over grenseverdien på0,4 μT (mikrotesla), skal det vurderes å sette inn tiltakfor å redusere nivået. Kommunen bør ha kjennskap tilforskningsstatus og sentralt anbefalte tiltak.Radonkonsentrasjonen i et eksisterende bygg vilkunne reduseres vesentlig ved gjennomføring avbyggtekniske tiltak som:• tetting ved bruk av radonmembran med tilstrekkelighøy radonmotstand og lufttetthet under bygningen• ventilering av byggegrunnen• en kombinasjon av de to uavhengige tiltakeneovenfor der radonrisikoen anses som storI radonutsatte utbyggingsområder som gjelder allebygninger beregnet for varig opphold av menneskerer kommunene ansvarlig for å gjennomføre sårbarhetsreduserendetiltak for å sikre et radonnivå undertiltaksgrensen på 100 bq/m 3 .Se nærmere informasjon om tiltak her: www.nrpa.noog www.sintef.no med følgende referanser:1. Statens bygningstekniske etat, MeldingHO‐3/2001, Radon – Temaveiledning.2. TEK 1997/2003, Forskrift om krav til byggverk ogprodukter til byggverk, §8-33.3. Byggforskserien 520.706 Sikring mot radon vednybygging.4. Byggforskserien 701.706 Tiltak mot radon i eksisterendebygningerRadioaktiv forurensing i forhold til tiltak er hovedsakeligrettet mot varsling, informasjon og forhåndsdefinertetiltak. http://www.stralevernet.no/index.asp?startID=&topExpand=&subExpand=&strUrl=//applications/system/publish/view/showobject.asp?infoobjectid=1000113&menuid=1000035For mat og husdyr vil sårbarhetsreduserende tiltakbestå i å fjerne forurensede produkter fra matkjeden,ta beitedyr inn i husdyrrom kombinert med nedforingstiltak.Side 57

Side 58Fylkesmannen, i samarbeid med ABU-Oppland, skalorientere kommunene om den sentrale og regionaleatomulykkesberedskapen, og presisere hvilke krav ogforventinger som stilles til kommunene ved radioaktivforurensing. Kommunene må deretter integrere dettei sine kriseplaner.Nr Tiltak Ansvar1 Kartlegge eksponeringssituasjonen for bygging av nye bygg (boliger,s koler og barnehager) som ved gjennomsnittelig strømbelastning kan fåfelt over 0,4 mikrotesla (µT) ifm mobilmaster, kraftledninger etc.2 Utarbeide handlingsplaner med tiltak for å redusere konsekvenseneav forhøyde radonkonsentrasjoner for bygging av nye og eksisterendeboliger, barnehager og skoler. Tiltak kan være:• Kartbasert verktøy for bruk av i vurdering av radonfare• Sikre at data om byggegrunn og geologi, radon i vann i boret brønn,bygningskonstruksjon og radon i inneluft samles inn og gjøres tilgjengelig.• Utarbeide grunnleggende informasjonsmateriale om radon.3 Holde kommunene fortløpende oppdatert om den statlige og regionaleatomulykkesberedskapen, samt krav og forventinger til lokalt nivå.KommuneneKommuneneFylkesmannenStatens strålevernMattilsynetFylkesmannen4 Foreta gjennomgang av eget beredskapsplanverk opp i mot krav/forventningertil måle- og analyseoppgaver i forbindelse med radioaktivforurensning5 Gjennomføre en skrivebordsØVELSE (Table Top) som gjelder radioaktivforurensning/nedfall på regionalt og lokalt nivå.MattilsynetSivilforsvaretForsvaretFylkesmannenPolitietKommuneneMattilsynetForsvaretSivilforsvaret6 Integrere kommunenes atomulykkes oppgaver i egne kriseplaner. KommuneneFoto: Statens strålevern

5.2.13. EkstremværGenereltDefinisjon av en ”ekstrem værhendelse”:”Vinden eller nedbøren er så kraftig, forventetvannstand så høy, snøskredfaren så stor, at livog verdier kan gå tapt om ikke samfunnet erspesielt forberedt på situasjonen”(Kilde: Meterologisk institutt)Klimaet er i endring. Som følge av global oppvarmingvil klimaendringene gi oss utfordringer som vi måforberede oss på. Som samfunn må vi tilpasse ossbåde gradvise endringer og mer ekstreme hendelser. IOppland har vi allerede fått erfare ekstreme værvariantermed jevne mellomrom fra 2006 i Vågå/Lom(flomskred), 2007 i Søndre- og Nordre land (flom,flomskred) og i 2008 i Sel på Otta (flomskred).Klimaendringers påvirkningForskere anslår Norges klima om 100 år som følgende:• Årlig gjennomsnittstemperatur har økt (2,5 – 3.5 grad)• Mildere vintere• Varmere somre• Flere sommerdager over 20 grader i sørøst• Årlig nedbør øker• Nedbøren øker mest om høsten (15- 20%)• Tørrere somre på Østlandet og Sørlandet (15%mindre nedbør)• Hyppigere ekstremnedbør• Små endringer i maksimum vindstyrkeI takt med klimaendringene kan været også bli merutstabilt lokalt, og dette er vanskelig å varsle.Konsekvenser av klimaendringer i Oppland- hva kanvi forvente?Det som er interessant i denne sammenhengen erkonsekvensene og frekvensen av ekstremvær (ersituasjoner der været er en fare for liv, helse, miljøog materielle verdier), som vil komme til å utfordreberedskapen og ikke de endringene vi kan observereover tid. Dersom klimaendringene inntreffer slik deer beskrevet til nå, vil beredskapen kunne bli satt påprøve i forhold til:• Flere flomskred – med fare for liv og helse,boliger, vei, jernbane og infrastruktur• Hyppigere stein, jord- og snøskred• Flere flomsituasjoner fra sidevassdrag – som kanramme samferdsel, kommunikasjon og infrastruktur• Antall skogbranner og omfanget av enkeltbrannervil kunne øke – med fare for liv, helse, miljø ogøkonomiske verdier• Strømnettet kan bli mer utsatt for belastningersom vind, ising, snømengde og tilvekst av skog kangi markante vedlikeholdsutfordringer – resultere ilinjebrudd og masteknekk.• Flere oversvømmelser og skader på bygninger oginfrastruktur som vann- og avløpsnettet• Drikkevannskilder mer utsatt for forurensning pgaflom, oversvømmelser, lekkasjer fra avløpsnett etc• Mer vind i form av sterke vindkast – som kan forårsakestore skader på utsatte bygninger.Forebygging og beredskapFor å bidra til å hindre alvorlige ulykker som følge avklimaendringer må kommunenedrive klimatilpassetarealplanlegging (Jfr punkt 5.3.1). Faktoren framtidigendring i klima må tas hensyn til i samfunnsplanleggingen.Enkelte ganger kan menneskelige inngrep ogsamfunnets håndtering av risiko være mer kritisk ennklimaeffektene i seg selv, hvis det ikke tas hensyn tilhvor og hvordan utbygging skjer i forhold til sårbarhetfor ekstremvær.Kompetanse og kunnskap om klimaendringene eravgjørende for å treffe riktige tiltak i arbeidet for åtilpasse samfunnsplanleggingen mest mulig i forholdtil konsekvensene av klimaendringene.Side 59

Side 60Nr Tiltak Ansvar1 Innhente kunnskap og kompetanse om hva klimaendringer er, konsekvenserog hvordan tilpasse samfunnsplanleggingen i forhold til klimaendringene.2 Program for kartlegging av ulike typer skred i de mest utsatte områdenefor boliger, veier, jernbane og kritisk infrastruktur.3 Bruk av fagekspertise for grunnundersøkelser i tilknytning til eksisterendebebyggelse, vei, jernbane og annen kritisk infrastruktur med hensyn tilfare for utglidninger, erosjon og ulike typer skred.I denne sammenheng bør det også utredes muligheter for varslingssystemer(sensorer)4 Vurdere rutiner på forebyggende tiltak med hensyn til rensk av avløpssystemer,rensk/sikring av løse blokker, steiner, løsmasser etc.KommuneneFylkesmannenNVEStatens vegvesenJernbaneverketNVEStatens vegvesenJernbaneverketKommunenNVEJernbaneverketStatens vegvesenKommunenVirksomhetseier(Kommunene, Statensvegvesen, Jernbaneverket)Planleggingetter Plan- ogbygningslovenGod planlegging er forebyggende beredskapsarbeid

5.3. Særlige innsatsområder medtiltak5.3.1. Samfunnssikkerhet og beredskap isamfunnsplanleggingenGenereltPlan- og bygningsloven (pbl) stiller krav om gjennomføringav risiko- og sårbarhetsanalyser av planer forutbygging for planområdet. I tillegg vil byggesaksdelenomfatte strenge krav til tilsyn, kontroll og sikring i forbindelsemed utbygging i fareområder. Planmyndighetene– og kommunene spesielt, vil få et særlig ansvar forå innpasse hensynet til samfunnssikkerhet og beredskapi sin arealplanlegging og all samfunnsplanleggingfor øvrig. Det innebærer samtidig et økt ansvar fra deregionale myndigheters side for oppfølging (veiledning)og kontroll overfor lokal plan- og bygningsmyndighet.Plan- og bygningsloven - et forebyggende og langsiktigvirkemiddel for mindre sårbarhet i samfunnet.Utviklingen viser at det er behov for at det offentligei større grad innpasser beredskapsmessige hensyn iplanleggingen etter pbl som et sårbarhetsreduserendetiltak, og at sårbarhetsvurderinger må inngå somen sentral faktor i all planlegging.Både den politiske og administrative ledelsen i kommunene,samt enhver offentlig myndighet som deltari planleggingen, har et felles ansvar for oppfølgingav lovpålagt utredningskrav (§4-3 i pbl) om risiko- ogsårbarhetsanalyser av planer for utbyggingsområder.For å få et systematisk og helhetlig grunnlag iarbeidet med samfunnssikkerhet og beredskap børdet først forankres øverst i plansystemet for så å følgeplannivåene nedover som ”en rød tråd”. Det vises tilpbl formålsparagraf 1-1fjerde ledd: ”[---] Det skal leggesvekt på langsiktige løsninger, og konsekvenser formiljø og samfunn skal beskrives [---]”.Planstrategi: Hva skal vektlegges av samfunnssikkerhetog beredskap –politiske signaler legges inn somgrunnlag for praktisk oppfølgingav beredskapsmessige hensyn isamfunnsplanleggingen.Planprogram: Samfunnssikkerhets- og beredskapsmessigevirkninger. Behovfor utredn inger.Planbeskrivelse: Konsekvensutredning = ROS.Samfunnssikkerhets- og beredskapsmessigevirkninger. Tam/KU med aktuelle uønskedehendelser iht overordnet ROSanalysefor kommunen.Kommuneplan- samfunnsdel: Hvordan skal beredskapsmessigehensyn ivaretas i samfunnsplanleggingengenereltog arealplanleggingen spesielt?- arealdel: Identifisere, beskrive og vurderepotensiell/reell fare(r) vedbruk av hensynssoner §11-8bokstav a). Vilkår for bruk avarealet. Bestemmelser og/eller retningslinjer knyttes tilhensynssonen.Grunnlag:Overordnet ROS-analyse, aktsomhetskart,farekart, risikokartfor skred (www.skrednett.no), flomsonekart (www.nve.no), radonoversikt (www.nrpa.no), klimaendringer (www.geoextreme.no)Reguleringsplan: Reell fare(r) bør være identifisert,beskrevet og vurdertved bruk av hensynssoner §12-6 og §12-7 nr 4 og 12 medbestemmelser.Byggesak: Tilfredsstillende sikkerhet skalvære dokumentert, jfr. pbl§ 68 1) (Byggegrunn og miljøforhold),T-5/97 ”Arealplanleggingog utbygging i fareområder”,TEK §7-32, NVE 1/2008 Retningslinjerforplanlegging og utbygging ifareområder langs vassdrag.Side 611)§ 68 tilsvarer § 28-1 i ny plan- og bygningslov (byggesaksdelen) som er godkjent, men p.t. ikke ikraftsatt.

Side 62a. Koblinger mellom samfunnssikkerhet ogb eredskap og plan- og bygningslovenArealplanlegging etter plan- og bygningsloven (pbl) eret hensiktsmessig verktøy for å forebygge uønskedehendelser. Spesielt kan pbl benyttes til å båndleggeområder hvor det er fare for flom, erosjon, isgang,skred, radon og lignende. Gode funksjonelle planløsningervil i seg selv virke forebyggende i forhold tilulykker, flom osv., ved at nødvendige hensyn avklaresog inn arbeides i planprosessen. Et eksempel kanvære lokaliseringskriterier for ulike typer gift- ellereksplosjonsfarlig industri. For nærmere utdyping visesdet til rundskriv T5/97 Arealplanlegging og utbyggingi fareområder (KRD, MD). I det følgende kommentereskort noen hovedpunkter.HensynssonerHensynssoner er et nytt element i pbl. Hensynssonenetar utgangspunkt i egenskaper ved et område,enten naturgitte eller funksjonelle, som vil innebæreen begrensning eller et vilkår for arealbruken i et områdeuavhengig av det planlagte arealformålet. Sonenhar til hensikt å sikre/forebygge mot fare eller ulykke,og å hindre miljøulempe eller forurensning. Innenforsonen kan det med hjemmel i pbl gis bestemmelserom å forby utbygging og tiltak eller sette bestemtekrav til utforming, eller kreve forebyggende eller kompenserendetiltak i reguleringsplan.KommuneplanerKommuneplanens arealdel benyttes til langsiktigavklaring av areal- og ressursbruken, slik at områderutsatt for fare framgår av planen og ikke utnyttes tilbyggeområde eller annen virksomhet som kan rammes.I kommuneplanen kan det også gis bestemmelserom allerede eksisterende virksomhet som liggerinnenfor hensynssoner, og det kan knyttes bestemmelserog eller retningslinjer til ulikeformål som sikrer mot uønsket utbygging eller bestemtekriterier for utbygging i hensynssonene.Det er begrensede muligheter for direkte juridisksikring av hensynssoner i kommuneplanen. Slik sikringbør skje gjennom reguleringsplan, og ved at enevt. viser sonene som båndlagt i kommuneplanensarealdel (Jfr. pbl §11-8 Hensynssoner bokstav d). Enslik bånd legging oppheves imidlertid etter 4 år, og børikke brukes i større omfang enn det en forventer å hakapasitet til å regulere i denne perioden. Båndleggingenkan forlenges med 4 år.For større, sammenhengende hensynssoner (f.eks.flomutsatte områder) vil landbruks-, natur- og friluftsområde(LNF) være den mest nærliggende kate gori.Avgrensingen av hensynssonen kan evt. vises somillustrasjon på kommu neplankartet. Dette vil i praksisgi en svært god sikring mot utbygging i omr ådet utover tradisjonelt landbruk. Det kan knyttes bestemmelserog eller retningslinjer til fareutsatte soner somer avsatt til byggeområder om at faregraden må avklaresnærmere ved utarbeidelse av reguleringsplan.Tilsvarende kan det forutsettes nærmere kartleggingav faregraden før nye bygge-/deletillatelser gis forallerede utbygde områder. For areal langs vassdrag,inntil 100 m fra vannet, kan det gis forbud mot bestemtangitte bygge- og anleggstiltak, blant annet forå bevare vegetasjon for å hindre erosjon og utrasing.Innenfor 100-metersbeltet kan det bl.a. gis restriksjonerpå land bruksdrift knyttet til flomfare innenforLNF-områdene.ReguleringsplanerI reguleringsplaner (område og eller detaljregulering)kan områder med fare knyttet til skred, oversvømmelse,erosjon/utrasinger, masseavlagringer,isgangskader, brann/eksplosjon m.v. legges ut somhensynssone. Dette innebærer at byggetiltak er forbudteller bare tillatt på spesielle vilkår som avbøterfaremomentet. Hensynssoner kan kombineres medarealformål. Det kan knyttes bestemmelser til sonersom er utsatt for fare. Det kan for eksempel stillesvilkår om sikring før bygging i byggeområder. Sikringstiltakenemå da tegnes inn på planen og beskrives ide utfyllende be stemmelsene.Byggeforbud m.m.I medhold av pbl. § 28-1 kan kommunen nedleggebyggeforbud eller stille sær lige krav til for eksempelbyggegrunn dersom natur- eller miljøforhold tilsierdet. Det kan være aktuelt å stille slike krav i reguleringsplanbl.a. med tanke på fare for flom, erosjon ogutrasing langs vassdrag.Dersom det i medhold av plan er åpnet for adgang tilå oppføre byggverk i om råder som kan være utsatt forflom, utrasning mv. skal byggesaken forelegges NVE.

Tilsvarende bruk av plan- og bygningsloven gir kommuneneet virkemiddel for å sikre vannforsyningenmot forurensing. Fylkeskommunen legger stor vektpå at alle kommunale arealplaner skal sikre vannkilderenten gjennom bånd legging og seinere regulering,eller ved at nedslagsfeltet vises som LNF-om rådeder drikkevann avmerkes som særlig hensyn i planen.Bestemmelsen/restriksjonene er imidlertid ikke hjemleti plan- og bygningsloven, men i vannressursloven.Det må derfor vises til denne.Det er for øvrig viktig at kommuneplanens arealdellegger vekt på beredskaps hensyn i utformingen avutbyggingsmønster, kommunikasjonsmønster o.l.Kriterier for å fremme innsigelse på samfunnssikkerhetsområdet.Etter plan- og bygningsloven § 5-4 Myndighet til åfremme innsigelse til planforslag, kan Fylkesmannenog fylkeskommunen, som sektormyndighet fremmeinnsigelse som fratar kommunen muligheten til åsluttbehandle arealplaner med rettsvirkning, dersomde strider mot nasjonale eller viktige regionalehensyn.Når det gjelder begrensning i adgangen til å fremmeinnsigelse vises til det til Miljøverndepartementetsrundskriv T-2/09.Fylkesmannen, fylkeskommunen og øvrige statligemyndigheter må etter pbl være aktiv i oppstarten avplanprosesser med kommunene. Hvis ikke kan rettentil innsigelse forsvinne. Fylkesmannen skal være aktivi sin oppfølging og veiledning av kommu nene i arealplanleggingen.Et godt samarbeid mellom, Fylkesmannen, fylkeskommunenog øvrige statlige myndigheter og kommunenegjennom faste samarbeidsfora vil kunne bidra til atkommunen blir godt kjent med et eventuelt grunnlagfor innsigelse. Et godt samarbeid vil også være medpå å gi en raskere avgjørelse i planarbeidet.For å benytte innsigelse i en kommunal plansak knyttettil samfunnssikkerhet og beredskap, skal dissekriteriene ligge til grunn:• Det er ikke gjennomført risiko- og sårbarhetsanalysefor planområdet• Det er gjennomført risiko- og sårbarhetsanalyse,menДДanalysen viser ikke alle risiko- og sårbarhetsforholdfor arealet av (vesentlig) betydning formennesker, kritisk infrastruktur og viktige samfunnsfunksjonereller sammenhengen mellomdisse, herunder en vurdering av konsekvenserav fremtidige klimaendringer.ДДanalyser omhandler ikke vurdering av (vesentlig)endrede risiko og sårbarhetsforhold formennesker, kritisk infrastruktur og viktige samfunnsfunksjonereller eventuell restrisiko fortilliggende områder som følge av utbyggingenpå kort og lang sikt.• De forhold som risiko- og sårbarhetsanalysenavdekker av betydning mennesker, kritisk infrastrukturog viktige samfunnsfunksjoner er ikkefulgt opp gjennomДДHensynssoner iht. §§ 11-8 og 12-6, ellerДДBestemmelser til kommuneplanens arealdel(§11-9) og reguleringsplan (12-7), ellerДДKrav om nærmere vurderinger og undersøkelseri §§ 11-9 (8) og 12-7 (12)Side 63Nr Tiltak Ansvar1 Med utgangspunkt i en arealplanlegging som skal ivareta samfunnssikkerhets-og beredskapshensyn må overordnede risiko- og sårbarhetsanalyser(ROS) oppdateres innen planperiodens utløp og være oppdatert ihtgjeldende utfordringer beskrevet i FylkesROS.KommuneneFylkesmannen2 Utarbeide en kartbasert oversikt over samlede risiki til bruk i arealplanleggingen.3 Kommunen og fylkeskommunen skal i tilknytning til kommuneplaner ogfylkesplaner ivareta samfunnssikkerhet og beredskaps hensyn, samt integreresmittevern, sosial- og helsemessig beredskap og interne tilsyns-/godkjenningsordninger i miljørettet helsevern.KommuneneFylkesmannenKommuneneFylkeskommunenFylkesmannen

Side 64b. GIS i samfunnssikkerhetGIS (geografiske informasjonssystemer) er et verktøysom har stor beredskapsmessig betydning i forbindelsemed arealplanlegging. GIS som verktøy i arealplanleggingenkan gjerne deles i to ledd: fremskaffing avdata og informasjon og anvendelse av informasjonenmot ulike arealplanprosesser.Kartfesting av risiko- og sårbarhetsforhold gjør detenklere å bruke ROS- analyser som plangrunnlag forarealplanprosesser på alle nivå. Kartverktøyet gjørdet mulig å se ulike risikofaktorer i et område i sammenheng,og sårbare objekter og evt beredskapsressurserkan synliggjøres i samme kartbilde. Digitaletemakart med oversikt over naturlig og menneskeskaptrisiko er til uvurderlig hjelp spesielt for kommuneri utarbeidelsen av kommuneplanens arealdel menogså i arbeidet med enkeltsaker. Faktagrunnlaget iGIS-dataene vil kunne bidra til å avdekke og belyseproblemstillinger og ev. arealkonflikter i planforslaget.At plankartene etter hvert følger et standardisert,digitalt format, gjør det enklere å sammenstille dissemed ulike risikofaktorer, sårbare objekter og beredskapsressurseri et GIS.GIS er også et nødvendig beslutningsverktøy forb eslutningstagere i krisesituasjoner.Nr Tiltak Ansvar1 Fylkesmannen skal bidra til at en, i regi av Norge digitalt samarbeidet,etablerer og ajourholder prioriterte temadata og tilhørende metadatasom er tilpasset det aktuelle plannivået.Etableringen, ajourholdet og tilgjengeliggjøringen av datasettene ogtilhørende metadata må følge nasjonalt vedtatte retningslinjer ogstandarder.Fylkesmannen må, gjennom Norge digitalt samarbeidet, spille inn behovfor standardisering og spesifisering av nye datasett dersom dette arbeidetikke er gjort for disse datasettene.2 Tilgjengeliggjøring av aktuelle beredskapstema i en web-kartinnsynsløsning.Fylkesmannen og kommunenesom deltagere ifylkets geodatautvalg ogarbeidsutvalg for temadata.Aktuelle nasjonalef agetater.FylkesmannenFylkesmannen i Hedmark.Oppland fylkeskommune.Hedmark fylkeskommune

5.3.2. Informasjonshåndtering ved kriserData- og kommunikasjonsteknologi gjør at folk flestkan bli nyhetsleverandører til et stadig økende antallmediekanaler blant annet en rekke nettsteder. Folksøkende nettbruk skaper et press på nettredaksjoneneom å være tidlig ute med saker og stadig fornyedisse. Dette skaper et økende mediepress ved kriserog ulykker. Dersom ingen som ”eier” den uønskedehendelsen framstår som troverdig informasjonsleverandørkort tid etter hendelsen, vil andre bli brukt somkilde. Feil kan oppstå og rykter skape utfordringer forde som skal løse krisa. I etterkant av en slik hendelsevil omdømmet til de som håndterte situasjonen oftepåvirkes av hvordan krisa ble håndtert kommu ni ­ka s jonsmessig.Som en gen erell regel er det den som har det op e­rative ansvaret for krisehåndteringen, som også erinformasjonsansvarlig. I tilknytning til alle kriseplanerog bered skapsplaner skal det være en plan for informasjonshåndtering(Direktoratet for samfunnssikkerhetog beredskap har en god veileder for dette). I lovom helsemessig- og sosial beredskap, er det krav omå utarbeide en informasjonsplan.På skadestedet er skadestedsleder informasjonsansvarlig.Erfaring viser at folk tipser om et ulykkessted (SMS,MMS), og at media ankommer et ulykkessted megetraskt. Informasjons planen bør ta høyde for dette.Videre viser erfaring at objekteier eller ”ulykkeseier”(for eks. NSB, flyselskap, hotelleier etc.) vil få et kraftigpåtrykk fra media og således vil bli en viktig part iinformasjonshåndteringen. Den in formasjonen somkommer fra det offentlige (politi, sykehus, kommuneetc.) må fra første stund være koblet opp mot ogkoordinert med informasjonen fra objekteier.Fylkesmannen og fylkeskommunen kan være rådgiverog yte informasjonsfaglig assistanse ved behov ovenforkommuner for å få til gode informasjonsplaner.Fylkesmannens samordningsansvar for informasjonshåndteringkommer til anvendelse/aktiviseres iforbindelse med fredskrise- og beredskapssituasjoner.Fylkesmannen etablerer rutiner for slik samordninggjennom fylkesberedskapsrådet.Intensjonen som ligger bak et samordningsansvar er:• å innhente oversikt over hva som skjer og ikkeskjer i forbindelse med den samlede informasjonsflyten• å koordinere den samlede informasjonsinnsatsen• på anmodning/ved behov gi faglig støtte og rådtil den eller de som er rammet av en krise, foreksempel flom, langvarig strømsvikt etc.Ansvars-, likhets- og nærhetsprinsippet gjelder i likestor grad på informasjonssiden som på øvrige fagfelt ien krisehåndteringssituasjon.Side 65Nr Tiltak Ansvar1 Kursing og trening av kommunen i informasjons beredskap. Fylkesmannen2 Øve på egen kriseledelsesplan oginformasjonsplan med påfølgende oppdatering/videreutvikling avplanverket.3 Gjennomgang av politiets redningsplaner med hensyn til varsling avkommunen.4 Etablere rutinemessig samarbeid om informasjonshåndtering i fm Politietstrening/øving av lokal redningssentral (LRS)(bli kjent med hverandres rutiner, utveksle gjensidig erfaringer ogkompetanse)KommunenePolitietKommunenPolitietFylkesmannen

Side 665.3.3. Samhandling mellom ulike aktørerpå forebyggende samfunnssikkerhetstiltak,beredskapsplanlegging ogøvings virksomhetI et samfunn med stadig større utfordringer innenforsamfunnssikkerhet og beredskap er kravene tilberedskapsmessige hensyn i all samfunnsplanleggingblitt strengere. For å imøtekomme kravene omet tryggere og mindre sårbart samfunn i framtiden,vil det bli enda viktigere å fokusere på samarbeid,samordning og helhetstenkning på tvers av sektorerog etater.Fylkesberedskapsrådet som et rådgivende organfor Fylkesmannen både i en normalsituasjon og ihåndtering av kriser, vil kunne spille en viktigere rolleframover med hensyn til å initiere koordinerendeplanlegging og tiltak på tvers av sektorer og etater(jfr pkt 4.3.2).Kommunens beredskapsråd er med den sammensetningenrådet har - nøkkelen til et enda mer utvidetog forpliktende å samarbeide på gjensidig oppdateringog gjennomgang av beredskapsplanverk ogplanlegging av øvingsvirksomhet med utgangspunkt ikommunens ROS- analyse.Personlig kjennskap til hverandre og innsikt i hverandresplanverk kan være avgjørende i krisesituasjonerhvor tidsfaktoren er avgjørende (Jfr pkt 4.6.1).Øvelse og trening Se vedlegg 11Nr Tiltak Ansvar1 Planlegge og gjennomføre TO fylkesberedskaps-rådsmøter hvert år. Fylkesmannen2 Planlegge og gjennomføre minimum ETT beredskapsrådsmøte hvert år. KommunenePolitiForsvaretSivilforsvaret3 Gjennomføring av planlagte øvelser for planperioden se vedlegg 11 Se vedlegg 115.3.4. Krisepsykiatrisk beredskapDette temaet blir fokusert fordi det synes nødvendigå synliggjøre rolleforde lingen mellom beredskapen ikommunene og beredskapen ved Sykehuset InnlandetHF.Psykososiale støttetiltak og krise- og katastrofepsykiatriskbistand ved ulykker, kriser og katastrofer ertiltak av forebyggende karakter. Målgruppe er allesom er rammet av et psykisk traume (kritisk stressbelastning),og har psykiske nor malreaksjoner som vedhensiktsmessige støttetiltak vil gå over av seg selv.Det finnes i dag ingen lovbestemmelser i helse- ogsosiallovgivningen som regulerer dette feltet direkte.Det nærmeste vi kommer er bestemmelsene om retttil ”nødvendig helsehjelp” i Kommunehelsetjenestelovenog samme rett til nødvendig spesialisthelsetjenestei Spesialisthelsetjenesteloven, samt sosialtjenestensansvar for å løse eller forebygge sosialeproblemer. I Lov om helsemessig og sosial beredskaper det heller ikke direkte lovregulering på detteområdet, men lovens ”ansvarsprinsipp”- begrep tilsierat spesialisthelsetjenesten har en rolle på området:”Den som har et ansvar for en tjeneste, har ogsåansvaret for nødvendig beredskapsforberedelser ogfor den utøvende tjeneste…”.I Sykehuset Innlandets beredskapsplanverk er detlagt opp til at kriseberedskapsgrupper ved de lokaleD istriktspsykiatriske sentra (DPS) skal bistå kommuner,Sykehuset Innlandets somatiske sykehusenheterog innsatspersonell ved behov. Aktiveringav disse gruppene skjer via AMK- Innlandet. Kriseberedskapsgruppenevil utvikle et faglig ressursnettverksom vil være nyttig i beredskapsplanlegging,opplæring og øving; - også for kommunene.Ordningen med kriseberedskapsgrupper ved delokale DPS vil ikke erstatte den beredskapen somkommunene skal ha. Kommunene må selv fortsattta hånd om det som skjer ute i kommunene og somikke defineres som katastrofe. Denne beredskapenbør synliggjøres i kommunenes egne kriseplaner hvor

lege, sykepleier med videreutdanning i psykiatri, prestog lensmann vil være sentrale ressurs personer. Kommunehelsetjenestenhar videre ansvaret for å følgeopp de som er innom kriseteamene ved sykehusene.På lokalt nivå må den enkelte kommune ha et planleggingsansvarfor å ivareta beredskapspsykiatrien.Igjen kan man vise til tsunamikatastrofen for å visehvilken utfordring man plutselig kan stå overfor. Detvil være den enkeltes fastlege som oftest vil væreførstelinjen i slike tilfeller, og som må være den somutløser assistanse hvis nødvendig, gjennom ordinærhenvisningspraksis. I tillegg har pasienter krav på athelsehjelp samordnes, jfr. Pasientrettighetsloven. Atslik hjelp er en pasientrettighet, er underfokusert, oget slikt fokus er viktig for å løfte denne rettigheten ogikle den helsetjenestens plikt til faglig forsvarlighet.Hver kommune må ha en organisert gruppe for psykiskog sosial støtte. Gruppen bør bestå av lokale ressurspersonermed erfa ring, kompetanse og interessefor beredskapsarbeid. Det er viktig at kommu neneorganiserer seg i samarbeid med kirken og de frivilligeorganisasjonene. Både kirken og frivillige organisasjonerrepresenterer både ved kriser og kata stroferressurser som er viktig for helse- og sosialtjenesten.For å kunne nyttig gjøre seg ressursene kirken og defrivillige representerer, må en ha kunnskap om hvorde finnes, hvordan de tilkalles osv. Det er viktig medplanlegging, organisering og samordning av deninnsatsen kirken og de frivil lige organisasjonene kanutføre.Det bør også skilles mellom krisepsykiatri (helsevesen)og kriseomsorg (frivil lige organisasjoner).Frivillige organisasjoner som innehar slik kompetanse,bør trekkes mer inn i kommunale og fylkeskommunaleplaner for kriseomsorg. Kan det ytes medmenneskelighet,ei hånd å holde i osv., kan det væremed å redusere behovet for krisepsykiatri.Kommunene har muligheter for å bruke OpplandRøde Kors sin krise omsorgsgruppe som en viktigsamarbeidspartner.Side 67Nr Tiltak Ansvar1 Kurs og opplæring i kommunen KommuneneSykehuset Innlandet2 Etablere øremerkede grupper for psykososial støtte i kommunene Kommunene3 Synliggjøre rollefordelingen mellom beredskapen i kommunene og SykehusetInnlandet HFKommuneneSykehuset Innlandet

Side 685.3.5. DykkerberedskapGjøvik brannvesen har 8 utdannede dykkere klasseR (redning), med profesjonell kompetanse. Det ersamarbeid med Norsk luftambulanse, og koor dinasjonmed Politiet, bl.a. vedr. bruk av Politihelikopter vedr edningsaksjoner. Gjøvik Brann- og redning er heren viktig ressurs. Politiet har eskortebåt liggende påH amar (Hedmark), dette har bemanningsmessigeårsaker.På Østlandet har Oslo brannvesen dykkerberedskap.Oslo ønsker ikke å inngå en formell beredskapsavtalemed brannvesen i Oppland, men tidligere praksistilsier at Oslo brannvesen kommer til assistanse nårde blir tilkalt.Redning av forulykkede ved drukning bør skje i løpetav svært kort tid, ca 5 minutter. I de fleste tilfeller vilen dykkerinnsats ikke kunne redde liv, men kun foretasøk etter forulykkede personer.Den praktiske tilnærmingen er at brann vesen/politiethar varslingslister med frivillige sportsdykkere. Detteer ikke tillatt etter dagens lovverk som krever kunprofesjonelle dykkere i beredskap.Nr Tiltak Ansvar1 Planlegge og gjennomføre en SAMØVELSE på en større båt/fergeulykke.Ref tiltak Båt/fergeulykke pkt 5.2.1 DPolitietKommuneneSykehuset Innlandet HFVirksomhetseier(båt/fergeselskap)Frivillige organisa sjonerSykehuset Innlandet HFNorsk LuftambulanseIsdykk på Mjøsa. Foto: Geir Atle Engen, Gjøvik kommune

6. OPPFØLGING OG REVISJON6.1. Oppfølging av regionplanenDen formelle godkjenningen av regionplanen skjerved vedtak i fylkestinget.Den operative oppfølgingen skal ligge ”i linjen” mensfylkesberedskapsrådet forutsettes å ha et pådriveransvar.Planen skal gjennomgås minimum en gang prår, hvor statusen i forhold til gjennomføring drøftes/dokumenteres og hvor nye momenter legges frem.Erfaringer fra uønskede hendelser, øvelser og nestenulykkerm.m. bør formidles til fylkesberedskapsrådet,som igjen vil videreformidle dette videre til fylke tsberedskapsaktører.Planen skal gjennomgås med sikte på revisjon etter4 år, dvs. i 2014. Ansvarlig for revisjon er fylkes kommuneni samarbeid med Fylkesmannen.Side 69Den administrative oppfølgingen er tillagt fylkesmannensberedskapsstab i samarbeid med fylkeskommunen.

Side 70VEDLEGG 1:OVERSIKT OVER RELEVANTE LOVER OG REGELVERKSentrale loverLov av 17.06.1953 nr 9 om kommunal beredskapsplikt,sivile beskyttelsestiltak og sivilforsvaretLov av 04.08.95 om politiet (§ 27 (3))Lov av 13.03.81 om vern mot forurensning og om avfallLov av 19.11.82 om helsetjenesten i kommunene (§ 1-5)Lov av 1984-03-30-15 om statlig tilsyn med helsetjenestenLov 1991-12-13-81 om sosiale tjenester m.v.(sosialtjenesteloven) (se bl. a. § 3 – 6)Lov av 05.08.94 om vern mot smittsomme sykdommer(§ 7-1, 3. ledd)Lov av 02.07.99 om spesialisthelsetjenesten (§ 2-1b)Lov av 23.06.00 om helsemessig og sosial beredskap(§ 2-2)Lov av 29.06.00 – EnergilovenLov av 12.05 00 Om strålevern og bruk av stråling.Lov av 4 juli 2003 nr 83 Om elektronisk kommunikasjon(ekomloven).Lov av 7 april 2006 nr 8 om HeimevernetLov av 27. juni 2008 nr 71 om planlegging ogbyggesaks behandling (plan- og bygningsloven)(plandelen)Lov av 19. juni 2009 nr 109 om brannvern m.v.Kongelige resolusjonerKgl. res av 24.11.61; Om sivilforsvarets innsats for å råbot på skader som ikke skyldes krigshandlinger.Kgl. res av 04.07.80; Organisasjonsplan for redningstjenesteni Norge.Kgl. res. av 11.10.91; Reglement for rekvisisjoner tilsivile formål ved bered skap og krig.Kgl. res. av 12.03.93; Mandat for og sammensetningav faglig råd og kriseut valget for atomulykker.Kgl. res av 12.12.97: Retningslinjer for regionalt samordningsansvarved kriser i fred.Kgl. res av 17.02.06; Atomberedskap - sentral ogregional organisering.Kgl.res. fra 18.04.08. Instruks for samfunnsikkerhetsogberedskapsarbeidet til Fylkesmannen og Sysselmannenpå SvalbardStortingsmeldingerSt.meld nr 37 (1995-1996) Om flommen på Østlandet1995 og krigsberedskap i fredSt.meld nr 29 (1996-1997) Regional planlegging ogarealpolitikkSt.meld nr 43 (1999-2000) Om akuttmedisinsk beredskap.St.meld.nr 17 (2001-2002) Samfunnssikkerhet – Veientil et mindre sårbart samfunn.St.meld.nr 39 (2003-2004) Samfunnssikkerhet ogsivil- militært samarbeidSt.meld nr 22 (2007-2008) Samfunnssikkerhet, Samvirkeog samordning.Retningslinjer• Retningslinjer fra Direktoratet for sivilt beredskap(nåværende Direktoratet for samfunnssikkerhet ogberedskap) for fylkesmannens bruk av innsigelse iplansaker etter plan- og bygningsloven av 1997.• Retningslinjer fra Noregs vassdrags- og energidirektorat(NVE) . Planlegging og utbygging ifareområder langs vassdrag 1/2008Reglement• Normalreglement for kommunenes beredskapsarbeid,DSB, 1979• Direktiv for politiet om redningstjenesten,Justisdeparte mentet, 1990Veiledere• Trafikkberedskap – håndtering av hendelser påveg, Staten vegvesen 1989• Beredskapshåndbok for kommunene, DSB, 1989• Veileder for kommunal risiko og sårbarhetsanalyse,DSB, 1994• Risikokartlegging i kommunen, direktoratet forbrann – og eksplosjons vern/SFT, 1994• Veileder for kriseplanlegging i kommunene – planfor kriseledelse, DSB, 1994• Lover, retningslinjer, veileder mv som regulererberedskapsarbeidet i kommu nene utgitt av Direktoratetfor sivilt beredskap 19.06.97 (nåværendeDirektoratet for samfunnssikkerhet og beredskap).• Veileder for internkontroll i kommunal beredskap,DSB, 1998• Samfunnssikkerhet i arealplanlegging. Kartleggingav risiko- og sårbarhet, 2008

ForskrifterForskrift av 8. mai 2001 om transport av farlig gods påvei og jernbaneForskrift av 16 februar 2004 nr 0401 om elektroniskkommunikasjon (ekomforskriften)Instrukser• Instruks om det sivile beredskapsarbeidet, Kgl. Res. av3. nov. 2001• Instruks for Forsvarets bistand til politiet av 28.02. 2003Utredninger• Et sårbart samfunn, NOU 2000:24Utfordringer for sikkerhets- og beredskapsarbeideti samfunnetRapporter• 26.12.2004Rapport fra evalueringsutvalget for flodbølgekatastrofeni Sør-AsiaStrategi• Regjeringens radonstrategi av 1. juli 2009Strategi for å redusere radoneksponeringen iNorgeSide 71

Side 72VEDLEGG 2:AKTØRER OG HENDELSER - INFORMASJONSBEREDSKAPHENDELSE Aktører i fase 1(akuttfasen)MASSESKADE v/ TRANSPORTULYKKERVegtrafikkulykkeFlyulykkeJernbaneulykkeBåt/fergeulykkeUlykke med farlig godsPolitietStatens vegvesenKommunen/brannvesenetSykehuset InnlandetPolitietKommunen/brannvesenetSykehuset InnlandetAvinor ASLuftfartstilsynetPolitietBrannvesenetJernbaneverketNSB Gjøvikbanen ASNSB ASKommunen/brannvesenetSykehuset InnlandetPolitietBrannvesenetSykehuset InnlandetVirksomhetseierMASSESKADE BRANN/EKSPLOSJONBrann i fjernt liggendeover nattingsvirksom hetIndustribrann/Eksplosjon.PolitietBrannvesenetStatens forurensnings tilsyn (SFT)Sykehuset InnlandetStatens vegvesenVirksomhetseierPolitietBrannvesenetSivilforsvaretKommunenVirksomhetseierSykehuset InnlandetPolitietBrannvesenetVirksomhetseierSykehuset InnlandetAktører i fase 2(oppfølgingsfasen)Kommunen/brannvesenetStatens vegvesenKommunehelsetjenestenSykehuset InnlandetKommunenFlyhavarikommisjonLuftfartstilsynetSykehuset InnlandetAvinor ASStatens Havarikommisjon for TransportJernbaneverketKommunenNSB Gjøvikbanen ASNSB ASSykehuset InnlandetKommunenSykehuset InnlandetVirksomhetseierKommunenFylkesmannenStatens forurensnings tilsyn (SFT)FylkeslegenSykehuset InnlandetStatens vegvesenVirksomhetseierKommunenPolitietVirksomhetseierPolitietVirksomhetseierSykehuset InnlandetKommunen

HENDELSE Aktører i fase 1(akuttfasen)Brann/eksplosjon iforbindelse med størremenneske-ansamlinger.PolitietBrannvesenetVirksomhetseierSykehuset InnlandetBORTFALL AV KRITISK INFRASTRUKTURStrømsviktLangvarig strøm brudd.Sikring av liv og helse.DatasviktTeknisk svikt og kriminellehandlingerTelefonisviktTelefonMobiltelefonBredbåndSKREDSnøskredSteinskred(fjellskred, steinsprang)Løsmasseskred(jord-, kvikkleire-, ogflomskred)FLOMStorflom. Sikring avliv og helse og kritiskinfrastruktur.VANNFORSYNINGSVIKTTap/forurensning avvannforsyning.EnergiverkKommunenVirksomhetseierPolitietVirksomhetseiereTelenorVirksomhetseierKommunenPolitietStatens vegvesenJernbaneverketKommunenNGIKommunenPolitietForsvaretJernbaneverketSivilforsvaretFylkesmannenStatens vegvesenVirksomhetseierKommunenPolitietMattilsynetVannverkseierAktører i fase 2(oppfølgingsfasen)PolitietVirksomhetseierKommunenSykehuset InnlandetNettselskaperKommunenFylkesmannenVirksomhetseierVirksomhetseierePolitietTelenorVirksomhetseierKommunenFylkesmannenKommunenNGIStatens vegvesenFylkesmannenNVEKommunenFylkesmannenStatens vegvesenPolitietVirksomhetseierKommunenFylkesmannenMattilsynetPolitietVannverkseierFylkeslegenSide 73

Side 74HENDELSE Aktører i fase 1(akuttfasen)SKOGBRANNAktører i fase 2(oppfølgingsfasen)Større skogbrannEPIDEMIERFuglevirusLegionellaTuberkulosePandemisk influensaPolitietBrannvesenetJernbaneverketSivilforsvaretVirksomhetseierForsvaretHelsetilsynet i OpplandKommunenSykehuset InnlandetBrannvesenetSivilforsvaretKommunenVirksomhetseierHelsetilsynet i OpplandKommunenSykehuset InnlandetDYRESJUKDOMMER/DYREHOLDUlike sjukdomm-er,brann, ventilasjonssvikt,gassforgiftning.Se vedleggMattilsynetBrannvesenetPolitietKommunenMattilsynetKommunenUFORUTSIGBARE MENNESKELIGE HANDLINGERGisseltagningSabotasje/ildspåsettelse/grovvoldOrganisert kriminalitetPolitietBrannvesenetKommunenVirksomhetseierSykehuset InnlandetPolitietKommunenVirksomhetseierSykehuset InnlandetSTRÅLING OG RADIAKTIV FORURENSNINGElektromagnetiskstrålingRadonRadioaktiv forurensn.FylkesmannenStatens StrålevernPolitietFylkeslegenKommunenMattilsynetStatens StrålevernFylkesmannenFylkeslegenKommunenMattilsynetEKSTREMVÆR (KLIMAENDRINGER)Stengning av fjellovergangerEkstraordinær vind,snøfall, frostDAMBRUDDPolitietBrannvesenetStatens vegvesenSivilforsvaretKommunenVirksomhetseierKommunenStatens vegvesenVirksomhetseierDambrudd pga uhell.PolitietNVEVirksomhetseierKommunenVirksomhetseierNVEKommunen* Når kommunen er oppført gjelder dette også kommunehelsetjenesten og andre aktuelle kommunalev irksomheter

VEDLEGG 3: ERFARINGER FRA STØRRE ULYKKERI dette kapitelet er det forsøkt å trekke noen erfaringerfra større ulykker i den senere tid. Felles trekkved kriser og hendelser er trukket ut med hensyn pålæring.Erfaringer fra større ulykker i de senere årene har noenfellesnevnere med overføringsverdi som det kan væreaktuelt for berørte aktører å vurdere: (Fra Gassulykkenpå Lillestrøm, Sleipner-ulykken og Åstaulykken):Kommunalt beredskapsplanverk• Etablert planverk er til god hjelp, viktig at det erkjent.• Medisinsk beredskap må beskrives bedre i planverket,herunder tverrfaglige kriseteam.• Eventuelt evakuering av kommunale lokaler /personell må beskrives, med tilgjengelig papirversjonerav beredskapsplanverk og varslingslisteralternativt sted.• Sikre tilgjengelige og oppdaterte varslingslister forkommunens ressurspersoner og samarbeidsparter.• Vanskelig å planlegge for alle tenkelig og utenkeligesituasjoner, evne til å kunne improvisere og tainitiativ og raske beslutninger er nødvendig.• Viktig å ta lærdom av erfaringer ved reelle hendelserog bruke øvelser som metode for bevisstgjøringog opplæring.Kommunalt Beredskapsråd• Møter bør initieres tidlig.• Sikre intern rullering / avløsning / delegering vedhendelser over tid.Varsling / Ressurser• Varsling fra LRS / HRS / Fylkesmann til berørtkommune ved hendelse må sikres og kommunikasjonskanaleropprettes.• Problemer i forhold til varsling over fylkesgrenser.Kommunikasjonen er ofte utilstrekkelig eller ikketil stede i det hele tatt. Gjelder både mellom LRSog nødnummeroperatører.• Behov for alternativ telefonvarsling kan væreaktuelt.• Etablerte lister og oversikter må være oppdatert; -er ofte mangelfulle.• Mulig ressurstilgang er oftest tilstrekkelig, men måkoordineres og styres bevisst.• God kjennskap til hverandre blant redningspersoneller en styrke i samhandling.• Personlige egen skaper hos sentrale personer iredningsarbeid er viktig.Informasjon• Informasjonsapparat må aktiveres tidlig;- raskt åkomme på etterskudd.• Informasjon til evakuerte er vanskelig å utføregodt nok.Oversikt over berørte (skadede / evakuerte /p årørende mv.)• Vanskelig å holde lister oppdaterte og korrekte.• Det er hensiktsmessig å få de skadde bort fraskadestedet både for ”arbeidsro” og slik at de selvkan ta kontakt hjem.Evakuering• Merking av område / bygninger som er besluttetevakuert er viktig.• Alternativt rådhus bør utpekes.Rekvirering av materiell / husvære• Ordning med rekvisisjoner ønskelig.• Inngå forhåndsavtaler med aktuelle utleiere avlokaler for krisesentra og alternative lokaler forkommunal drift mv for å avklare roller og innhold itilbud ønskelig.• Mottaksplasser for pårørende bør være tilrettelagti hver kommune. Omfang, størrelser og hvemsom har hovedansvar bør vær avklart. Dersomen stor virksomhet er an svarlig for ulykken børdenne virksomheten også ha ansvaret for på rørendesenter.I tilfeller hvor ansvarlig virksomhetikke har ressurser til å opprette et slikt senterbør det avklares om dette er politiets eller kommunensansvar.• Forpleining og ivaretakelse av innsatspersonellviktig.Teknisk infrastruktur• Undertrykk i vannledninger ved stort forbruk / uttakkan være et problem som må styres.• Sambandsmessige utfordringer og overbelastningav nett• Tilgang på situasjonskart raskt er viktig.• Støttefunksjoner som kan trenges over tid er detviktig å varsle i god tid.• Tilgjengelighet til vei / landingsmulighet for helikopterer viktig for å få til effektiv redning.Bruk av frivillige organisasjoner• Stor kapasitet som ikke er kjent.• Det uoffisielle hjelpeapparatet som organisererseg selv har stor kapasitet.Side 75

VEDLEGG 4: FYLKESBEREDSKAPSRÅDETSide 76Medlemmer av fylkesberedskapsrådet pr. 01.01.2010 er:Tittel / Navn Etat AdresseFylkesmannen Fylkesmannen Storgata 170Serviceboks, 2626 LillehammerAss.fylkesmann Fylkesmannen Storgata 170Serviceboks, 2626 LillehammerFylkesberedskapssjefFylkesmannenBeredskapsstabenStorgata 170Serviceboks, 2626 LillehammerInformasjonssjef Fylkesmannen Storgata 170Serviceboks, 2626 LillehammerFylkeslegeFylkesmannenHelse- og sosialavd.Storgata 170Serviceboks, 2626 LillehammerFylkesrådmann Oppland fylkeskommune Kirkegt. 76Serviceboks, 2626 LillehammerDivisjonsdirektør Sykehuset Innlandet HF SI Gjøvik, Kyrre Greppsgt 11, 2819 GjøvikNAV-direktør NAV Oppland Fåberggt 116, 2615 LillehammerSeksjonsleder Telenor Nordic Operations Sælidveien 40, 2322 RidabuDirektør Eidsiva Nett AS Postboks 4100, 2307 HamarPolitimester Gudbrandsdal politidistrikt Storgt 129, 2615 LillehammerPolitimester Vestoppland politidistrikt Podtboks 54, 2801 GjøvikAvdelingsdirektørStatens vegvesen Region østOppland fylkesavdelingPostboks 1010 Skurva, 2605 LillehammerBiskop Biskopen i Hamar Postboks 172, 2302 HamarDistriktsredaktør NRK Hedmark og Oppland Storhove, 2624 LillehammerRegiondirektør Mattilsynet Hedmark og Oppland Postboks 383, 2381 BrumunddalDistriktssjefSivilforsvarets beredskaps-ogkompetanse senter –Oppland sivilforsvarsdistrikt2850 LenaLeder KS Oppland 2851 LeiraDistriktssjef Opplandske HV-distrikt 05 HV-05 Postmottak, 2617 LillehammerBanesjefJernbaneverket InfrastrukturIrø/RDGBPostboks 4350, 2308 HamarRegionsjef NVE Region Øst Vangsveien 73, Pb 4223, 2307 HamarLeder Kvinners frivillige beredskap Skarimoen 32, 2760 BrandbuLeder for beredskapsutvalget Oppland Røde Kors Postboks 1167, 2806 GjøvikRådgiver/Sekretær Fylkesmannen i Oppland Storgata 170, Serviceboks, 2626 Lillehammer

VEDLEGG 5: NETTSTEDER FOR AKTØRENEFylkesmannen i OpplandOppland fylkeskommuneStatens vegvesenMattilsynetFolkehelseinstituttetSykehuset Innlandet HFHelse ØstEidsiva Energi ASNorges Geotekniske Institutt (NGI)Norges Geologiske Undersøkelser (NGU)Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE)TelenorPost- og TeletilsynetNAVJernbaneverketRegionale myndigheter (arealplanlegging)SintefStatens strålevernwww.fylkesmannen.nowww.oppland.nowww.vegvesen.nowww.mattilsynet.nowww.fhi.nowww.sykehuset-innlandet.nowww.helse-ost.nowww.eidsivaenergi.nowww.ngi.nowww.ngu.nowww.nve.nowww.telenor.nowww.npt.nowww.nav.nowww.jernbaneverket.nowww.planoppland.nowww.sintef.nowww.nrpa.noSide 77

VEDLEGG 6: FORKORTELSERSide 78ABU : AtomberedskapsutvalgADR : The European Agreement Concerning the International Carriage of Dangerous Goods by RoadAMK : Akuttmedisinsk kommunikasjonssentralATC: Automatisk hastighetsovervåkning (Automatc Train Control)BALIS (fr: balise, sjömerke) er en del av en telekommunikasjonsutrustning og plassert midt i etjernbanespor. Balisen sender informasjon om kommende banestrekning till et passerende tog.BFF : Beredskapssystemet for forsvaretBSL-E : Bestemelser for sivil luftfartD-ATC: Delvis automatisk hastighetsovervåkningDMS : Distriktsmedisinsk senterDPS : Distriktspsykiatriske sentraDSB : Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskapEKOM : Elektronisk kommunikasjonEPJ: Elektronisk pasientjournalFBR : Foreningen til Begnavassdragets reguleringFOE : Fellesoperativ enhet (Politiet)FOH : Forsvarets Operative Hovedkvarter i BodøFTU : Fylkets trafi ksikkerhetsutvalgGIS : Geografi ske informasjonssystemer (digitalt)GLB : Glommens og Laagens BrukseierforeningHRS : Hovedredningssentralen i Sør-NorgeIKT : Informasjons- og kommunikasjonsteknologiIUA Oppland: Interkommunalt utvalg mot akutt forurensning i OpplandKDS : Kraftforsyningens distriktssjefer (distrikts-/fylkesnivå)KFB : Kvinners Frivillige BeredskapKU : Kriseutvalg (under ledelse av Statens strålevern)LNF : Landbruks, natur- og friluftsområderLRS : Lokal redningssentralNAK : Norsk AeroklubbNGI : Norges geotekniske instituttNGU : Norges geologiske undersøkelserNHO : Næringslivets hovedorganisasjonNLA : Norsk LuftambulanseNRH : Norske RedningshunderNRRL : Norske Radio Relæ LigaNVE RØ : Norges vassdrags- og energidirektorat region ØstlandetNSO : Næringslivets sikkerhetsorganisasjonOLG : Oslo lufthavn GardermoenPBL : Plan- og bygningslovenORKHK : Oppland Røde Kors HjelpekorpsREDUNDANS: Systemer, eller deler av system, som normalt er ”til overs”, men som vil tre inn dersomhovedsystemet feiler (reserve)ROS : Risiko- og sårbarhetsanalyseSBS : Sivilt beredskapssystemSLA: Service Level Agreement, avtale mellom kunde og leverandør som sier noe om leveransesikkerhet,forpliktelser med mer.UMTS : Universal Mobile Telecommunications System (3. generasjon mobiltelefoni, se også http://www.3g.no/ordliste.php#r )WHO : World Health Organization

VEDLEGG 7: RUTINER FOR RAPPORTERINGBenytt følgende framgangsmåte for rapportering avgjennomførte tiltak i henhold til kapittel 5 Risiko- ogsårbarhetsanalyse for Oppland (FylkesROS), 5.2 Prioritertehendelser med tiltak og 5.3 Særlige innsatsområdermed tiltak :• Gå inn på adressen; www.fmopnett.no/beredskap• Påloggingsbildet kommer opp.• Velg bruker fra rullgardin (brukernavn)• Skriv inn passord (ingen krav til lengde, bør brukevanlige tall og bokstaver).• Klikk logg på• Ved første gangs pålogging lagres passordet i databasenog deretter opprettes aktuelle tiltak sombruker skal rapportere inn.• Finn de tiltakene du skal rapportere, bruk knappenENDRE og fyll ut dato for gjennomført eventueltannen tekst under MERKNADER. Det kanf.eks være påbegynt og tilslutt LAGRE.• Trykk AVSLUTT når rapporteringen er ferdig gjennomført.Tiltakene som er listet opp kan inndeles i følgendekategorier:• Tiltak som videreføres iht etablerte rutiner – f.eks”videreføring av ordningen med skogbrannovervåkingfra fly”• Tiltak som innbærer øvelser, trening og kompetanseheving.• Tiltak som er av mer prosessuell karakter – f.eks”Mjøsregionalt samarbeid om spesialutstyr- oganlegg for rensing av forurende personer” eller”Tilgjengeliggjøring av aktuelle beredskapstema ien webkartinnsynsløsning”Målet er at alle tiltakene skal gjennomføres og ellervidereføres i løpet av planperioden på fire år. På tiltakav prosessuell karakter inneværende planperiode,forventes det resultater av prosessene som i detm inste kan realiseres i neste planperiode.Aktørene bes om en statusrapport på gjennomførtetiltak og/eller prosesser innen desember hvert år.Statusrapporten skal anvendes i Fylkesmannensårsrapport til Direktoratet for samfunnssikkerhet ogberedskap.Deretter oppdateres rapporteringen i takt med gjennomføringenav egne tiltak.Side 79

Side 80VEDLEGG 8:BESKRIVELSE AV AKTUELLE DYRESJUKDOMMERMunn- og klauvsjuke er en meget smittsom virusbetingetdyresjukdom som rammer drøvtyggere, bådeviltlevende og husdyr. Sannsynligheten for at denskal bryte ut i Norge er vanligvis lav, men avhengig avforekomsten i land som er viktige handelspartnere.Smitte til mennesker kan forekomme, men har litenhelsemessig betydning. Menneskets rolle for smitteoverføringmellom dyr kan være vesentlig.Klassisk svinepest er en meget dødelig virusbetingetsjukdom som rammer dyr av svineslekten. Forutentamsvin er både villsvin og svinearter som holdesi mer hobbypregede dyrehold mottakelige. Sjukdommenspres med materiale fra smittede dyr, ogkan følge med både matavfall og annet materiale frasjuke dyr. Sannsynligheten for at den skal bryte ut iNorge er vanligvis lav, men avhengig av forekomsteni land som er viktige handelspartnere. Sjukdommensmitter ikke til mennesker.Klassisk skrapesjuke (Scrapie) er en dødelig sjukdomsom rammer småfe. En lang periode mellom smittetidspunktog utbrudd kompliserer en bekjempelse.Smittestoffet er et prionprotein som er meget motstandsdyktigefor miljøpåvirkninger. Det er ikke kjentat sjukdommen smitter til mennesker. Sjukdommenble påvist i Norge siste gang i 2004. En annen variantav skrapesjuke er betegnet som variant Nor 98. Denneforekommer sporadisk, men er langt mindre smittsom.Klassisk skrapesjuke tilhører en gruppe sjukdommersom også inkluderer bl.a. kugalskap (Bovine SpongioformEncephalitis, BSE) hos storfe og Creuzfeldt-Jacobs sjukdom hos mennesker. Sjukdommensbetydning er delvis knyttet til slektskapet med disseog handelspolitiske konsekvenser.Fugleinfluensa er virusbetinget og opptrer i flerevarianter, hvorav varianten betegnet som H5N1 ansessom den mest alvorlige pga. risikoen for utbredelsenav en omfattende influensaepidemi hos mennesker.Sjukdommen forekommer hos både viltlevende fuglerog fjørfe, og er dødelig i varierende grad for ulike arter.Spredning av smitte er mest knyttet til fugler somikke dør umiddelbart, og som ved fugletrekk kan spresmitte fra fjerntliggende områder. Sannsynlighetenfor at sjukdommen skal bryte ut i Norge er hovedsakligknyttet til forekomsten i områder hvor trekkfuglerovervintrer, og land som er viktige handelspartnere.Newcastle disease er en meget smittsom virusbetingetfjørfesjukdom som kan forårsake store tap i fjørfehold,og gi store økonomiske ringvirkninger for næringen. Duersmittes av en mindre alvorlig form av sjukdommen, mendette kan likevel medføre handelspolitiske konsekvenser.Sjukdommen smitter ikke til mennesker.Salmonellose er en bakteriesjukdom som hovedsakeligangriper fordøyelsesorganene. Sjukdommens betydninger hovedsakelig knyttet til risikoen for overføring avalvorlige mage-tarminfeksjoner til mennesker gjennomforurensede næringsmidler. Utbrudd i dyrehold kan hakonsekvenser for leveranse av melk til meieri og slaktedyr.Blåtunge (Bluetongue) er en virussjukdom som rammerviltlevende og tamme drøvtyggere og kameldyr.Sjukdommen overføres mellom dyr ved hjelp avspesielle blodsugende sviknottarter. Sjukdommenmedfører begrensninger på transport av husdyr i vidomkrets, og kan gi handelspolitiske ringvirkninger.Sjukdommen smitter ikke til mennesker.Hundegalskap (Rabies) er en virusbetinget sjukdomsom kan ramme alle pattedyrarter. Dens betydning erknyttet til at den er en meget alvorlig, dødelig sjukdomhos mennesker. Det er spesiell frykt for at sjukdommenkan bli introdusert i viltpopulasjonen. Menneskers mittes hovedsakelig gjennom bitt av smittede dyr.Ekinokokkose er en parasittsjukdom hos menneskersom forårsakes av visse arter av bendelormen Echinokokkus.I alvorlige tilfeller kan hjerne eller lever affiseres,og dødeligheten kan være høy. Det er frykt for atparasitten kan etablere seg i villrevbestanden gjennomkontakt med avføring fra smittede hunder som innførestil Norge, enten permanent eller midlertidig.Vestnilfeber er en virussjukdom som overføresmellom hester ved hjelp av visse myggarter. En avmyggartene er vanlig forekommende i Norge. Sjukdommenforårsaker alvorlig sjukdom hos mennesker.Krepsepest er en dødelig soppinfeksjon hos edelkreps.Edelkreps er en viltlevende truet dyreart som er fortrengtog utryddet i store deler av Europa pga. utsettingav en amerikansk krepseart, signalkreps. Dennekrepsearten er smittespreder for sjukdommen, utenselv å bli affisert. Smitte kan oppstå ved u lovlig flyttingav kreps eller fisk, og med vann (tømming av vannbeholderee.l.). Lokaliteter med edelkreps er sværtsårbare for introduksjon av signalkreps i vassdraget ogforurensing med spillvann som kan inneholde sporerav krepsepest. Sjukdommen smitter ikke til mennesker.Viral hemoragisk septikemi (VHS) kan forårsake massedødav oppdrettsfisk og i viltlevende fiskebestanderi ferskvann. Sjukdommen smitter ikke til mennesker.

VEDLEGG 9: FORVENTNINGER TIL SENTRAL STATStatus fra forrige planperiodeFra forrige planperiode er tiltak på spesielt radioaktivforurensning ikke gjennomført. Innnfor samferdselhar det blitt iverksatt tiltak spesielt ifm E-6 utbyggingenog andre stamveger i fylke. Men tidsperspektivetfor ferdigstilling er fortsatt for lang. Det manglerfortsatt tiltak på utbedringer av tuneller, skredsikringog utbygging av omkjøringsveier på kritiske punkterlangs E-6. Kritisk infrastruktur og GIS i samfunnssikkerheter andre områder som ikke er tilfredsstillendedekket med gode nok løsninger.Det positive som har skjedd i et forebyggende samfunnssikkerhets-og beredskaps-perspektiv er innføringenav kommunal beredskapsplikt, ny plandel i plan- ogbygningsloven som krever gjennomføring av risiko- ogsårbarhetsanalyser og ny byggesaksdel (godkjent, menforeløpig ikke iverksatt) som stiller strengere krav tilHMS, kontroll og tilsyn.Forventninger i ny periode:• Forventninger i neste periode omfatter forbedringav tiltak på følgende områder:• Kartlegging av naturfarer – klimaendringer• Kartlegging av radon• Radioaktiv forurensning• GIS i samfunnssikkerhet• Samferdsel• Kritisk infrastrukturKartlegging av naturfarer – klimaendringerMed bakgrunn i klimaendringene som allerede erpåvist og som vi vil oppleve enda sterkere framoverer det et sterkt behov for et målrettet arbeid for kartleggingav naturfarer som skred og flom.Kommunene må i sterkere grad enn før tenke risikoogsårbarhet i forhold til klima (klima -ROS) i arealplanleggingen.Konsekvensene av klimaendringer måfå større plass i planarbeidet i kommunene framover.I dag har ikke kommunene tilfredsstillende dekning avfarekart og risikokart for ulike typer skred, men kunaktsomhetskart på oversiktsnivå. Det er ikke godt nokpå reguleringsplannivå.NVE som nasjonal forvaltningsmyndighet av bådeskred- og flomberedskap må få tilstrekkelige rammertil å intensivere et målrettet kartleggingsarbeide isamarbeid med spesielt kommunene, Statens vegvesen,Jernbaneverket, Fylkesmannen.Det er behov for kartlegging av følgende naturfarer iOppland:• Steinskred• Løsmasseskred (jord- og flomskred)• Sidevassdrag (elver,bekker) som kan utgjøre enpotensiell fare.Kartlegging av radonRadon betegnes som et reelt og alvorlig folkehelseproblem(ca 300 dør pr år av lungekreft pga radongass).Statens strålevern mener at norske kommunergjør for lite med radonfaren og at det tas for litehensyn til radonrisiko i reguleringsplanene.Kartleggingsprosjektet Radon 2000/2001 startet i2000 med bakgrunn i Nasjonal kreftplan og omfattetradonmålinger i ca 30.000 boliger i 114 kommuner.Etter det Fylkesmannen er kjent med skal Statensstrålevern se på hvordan radonrisikoen i byggegrunnenkan bli bedre kjent og regjeringen startet høsten2007 en gjennomgang for å finne ut hvordan stråledosenfra radon kan begrenses.I Oppland er det 13 kommuner som ikke er kartlagtmed hensyn til radonfare. Det bes om en fortgang itiltak som gjelder:• Videreføring av kartleggingsprosjektet Radon2000/2001• Videreføring av tilskuddsordning for gjennomføringav av tiltak mot radon i norske privatboliger• Radonkurs for byggebransjen og kommunalesaksbehandlereRadioaktiv forurensingSentrale fagmyndigheter har uttrykt skepsis til nivåetpå landets atomulykkesberedskap. Kritikker er spesieltrettet mot de etater som har roller innenfor målingog analyser. Her pekes det på for lite og for gammeltutstyr i forhold til å ivareta det omfattende måle- oganalysebehovet som vil oppstå ved en forurensingssituasjon.Sentrale myndigheter må gjennomgå måleoganalysebehovet med tanke på å:• oppgradere stasjonært og mobilt utstyr for påvisningog måling av stråling og radioaktivt nedfall.• oppgradere laboratorieutstyr for analysering avprøver• gi føringer for nødvendig måle- og analysekapasitetSide 81

Side 82GIS i samfunnssikkerhet• I Norge digitalt må en intensivere arbeidet medetablering, forvaltning, drift, og spesielt vedlikeholdav temadata.• I Norge digitalt må en forbedre tilgjengeliggjøringenav temadata i form av nedlastingsløsninger ogvia standardiserte tjenestetilbud (wms/wfs).• Nettstedet Norge digitalt www.norgedigitalt.no ogden tilhørende geodataportalen www.geonorge.no må formidle god kartmessig oversikt over dekningenav temadata som tilbys. Dette må gjeldetilbudene både fra nasjonale fagetater, fylkesetaterog kommuner.SamferdselOppland fylke har mye gjennomgangstrafikk påviktige stamveger som E6, E16, E136, RV 4, RV15 ogRV 35. Vegtrafikken gjennom Oppland er derfor viktigfor næringsliv og andre aktiviteter i en rekke fylkertil og fra hovedstadsområdet og utlandet. Opplandhar også, som landets største turistfylke, en betydeligturisttrafikk. Fylket har, på grunn av gjennomgangstrafikken,flere trafikkulykker enn befolkningen skulletilsi. Spesielt ulykkesutsatt er E6 gjennom Gudbrandsdalen,med mange alvorlige trafikkulykker hvert år.Trafikken har økt mye de senere årene, og kravene tilframkommelighet, omkjørings-muligheter og trafikksikkerhettilsier en forsert utbygging av vegnettet.De varierte vær- og føreforholdene representerer enstor utfordring for drift og vedlikehold av vegnettet.Viktige tiltak for å forbedre samferdselen er:• Store gjennomfartsveger på Østlandet bør byggesut raskere.• Oppgradering av tunneler mht. brann, belysning,vegbredde og samband.• Skredsikring av utsatte strekninger.• Sikring av planoverganger.• Utbygning av omkjøringsmulighter på kritiskeulykkesstrekninger spesielt Rosten langs E-6 i Selkommune og Bråstad-Kolberg langs E-6 i Gjøvikkommune.StrømsviktInnen strømforsyningen har det etter hvert blitt mangeaktører med store kommersielle interesser. Dettehar re sultert i mindre oversiktlige ansvarsforhold. Iden anledning er det behov for et sterkere sentraltberedskapsansvar med nødvendig myndighetsutøvelse,som kan overstyre kommersielle interesser vedfare for liv og helse. Videre er det viktig at strømleverandørenegir melding om strømbrudd til kundene.En meldeplikt bør i den anledning vurderes.• Sentrale myndigheter bør etablere et sentraltberedskapsansvar for strøm forsyningen.• Sentrale myndigheter bør vurdere konsesjonsvilkårenefor kommersielle strømleverandører somsikrer strømforsyningen ved fare for liv og helse.Telekommunikasjon (telefoni- og datatjenester)Innen telekommunikasjon er det etter hvert blitt etmangfold av akt ører. Dette har resultert i mindreoversiktlige ansvarsforhold. I den anledning er detbehov for et sterkere sentralt beredskapsansvar.Tilbydere av telekommunikasjon som ikke er avhengigav Telenors linjenett bør knyttes til det sivile beredskapssystem.Dagens nett for mobiltelefoni er eksempelvis ikkelaget for å møte store sikkerhetsutfordringer, menfor å gi en tilstrekkelig leveringskvalitet i hverdagen.Staten og andre må i stigende grad forholde seg tilprivate aktører i beredskapsarbeidet, noe som er enstor utfordring i beredskapssammenheng.• Sentrale myndigheter bør etablere et sentraltberedskapsansvar for telekommunikasjon.• Ekomloven pålegger i utgangspunktet alle ekomtilbydereå etablere nett og tjenester som fungereri fred, krise og krig. Det som kanskje kan sieser at sentrale myndigheter bør få på plass avtalermed (alle) ekomleverandører som har samfunnskritiskekunder slik at de kan levere tjenester vedfare for liv og helse.Nasjonal transportplan 2010-2019 med handlingsprogramfor 2010-2013 følger delvis opp disse behov.Revisjon av transportplanen skjer hvert fjerde år. Vedneste revisjon er det ønskelig å ha enda større fokuspå prosjekt som reduserer sårbarheten på hovedvegnetteti Oppland, ikke minst sikring av tunneler ogmot skred samt etablering av omkjøringsmuligheterpå de mest kritiske parsellene.

VEDLEGG 10:VIRKSOMHETER MED KRITISK SAMFUNNSFUNKSJONSide 83Leverandører av telekommunikajonstjenester har etspesielt ansvar i kriser og krig. Dette er beskrevet iLov om elektronisk kommunikasjon (ekomloven) medforskrifter. I tillegg er virksomheter som har kritisksamfunnsfunksjon tilgodesett i NAV-lovens § 10 sommottager av arbeidskraft ved stort samtidig arbeidsfravær.Virksomhetsområder i Oppland som har beredkskapsansvarog som bør omfattes av ekomlovens §2-10, jfrekomforskriftens kapittel 8:Fylkesnivå, regional stat og andre virksomheter medberedskapsansvarPri 1. Liv og helse• Helsevesenet (primær- og spesialisthelsetjeneste)• Kommunal eldreomsorg• Legekontorer og fastlegerPri 3. Viktige offentlige samfunnsfunksjoner• Politi, Forsvar og Sivilforsvar• Skolesektoren (kommunal, fylkeskommunal ogstatlig - i prioritert rekkefølge)• BarnehagerPri 4. Viktig næring• Hovedleverandører av mat (distributører)• Hovedleverandører av transportI tillegg følger virksomheter nominert i kommunaleRisiko- og sårbarhetsanalyser.Virksomheter med beredskapsansvar må i tillegg gjøredette kjent for tilbyder av telekommuikasjon, og detteforholdet bør synliggjøres i SLA (Service Level Agreement,avtale mellom kunde og leverandør som siernoe om leveransesikkerhet, forpliktelser, med mer).Pri 2. Kritisk infrastruktur• Tele- og dataleverandører• Strømforsyning• Vann og avløp (Kommunale og private vannverk)

VEDLEGG 11: ØVELSER OG TRENINGSide 84Øvelse og trening er svært viktig for å være forberedtpå hendelser. Et visst minimum av øvingsvirksomhetmå planlegges og gjennomføres i den enkelte virksomhetog for det enkelte virksomhetsområde.Øvelser og trening kan gjennomføres på flere måter:Feltøvelse (Fullskala)Alle involverte parter stiller med den bemanning deville gjort i en reell hendelse.Spilløvelse (Stabsøvelse)Krisestaben stiller med den bemanning de ville hatt ien reell situasjon, alle andre simuleres av en spillstab.Øvelsen organiseres iht kriseplanen og stabsrommetsettes opp.Skrivebordøvelse (”Table Top”)Krisestaben diskuterer et scenario basert på beredskapsplanen.Stabsrom settes ikke opp. Metodikkensom benyttes er spørsmålsstillinger: ”Hvis xxx skjer, hvagjøres da?”, og ”Hvis yyy gjøres, hva blir reaksjonen?”.Hendelse Nr Tiltak AnsvarligDambrudd 1 Planlegge og gjennomføre en beredskapsØVELSE pået større dambrudd (SKRIVEBORDSØVELSE/TABLE TOPeller FULLSKALAØVELSE).Stråling og radioaktivforurensning5 Gjennomføre en SKRIVEBORDSØVELSE (Table Top) somgjelder radioaktiv forurensning/nedfall på regionalt oglokalt nivå.Jernbaneulykker 1 Planlegge og gjennomføre en felles SKRIVEBORDSØVEL-SE (Table Top) på en større jernbaneulykke.Skogbrann 5 Gjennomføre en samordnet skogbrannØVELSE med testav brannordningen (SKRIVEBORDSØVELSE/TABLE TOPELLER FULLSKALAØVELSE)Dyresykdommer/Dyrehold3 Gjennomføre en beredskapsøvelse (SKRIVEBORDSØVEL-SE/TABLE TOP) med involvering av andre aktuelle offentligeorganisasjoner.Vegtrafikkulykker 3 Planlegge og gjennomføre en felles SKRIVEBORDSØVEL-SE (TABLE TOP) på en større TUNNELULYKKE.Luftfartsulykker 2 Gjennomføre felles skrivebordsØVELSE (TABLE TOPELLER FULLSKALA) mellom Fagernes Lufthavn Leirin,Nord-Aurdal, Etnedal og Øystre Slidre kommune omberedskap/redning i kommunene som ligger i inn-/utflygningssonene. (Øvelser i tillegg til flyplassens egneøvelser.)Båt-/fergeulykker 1 Planlegge og gjennomføre en fullskala SAMØVELSE påen større båt-/fergeulykke. Ref tiltak Dykkerberedskappkt 5.3.5Ulykker med farliggodsBrann i fjerntliggendeovernattingsvirksomhet1 Planlegge og gjennomføre en fullskala SAMØVELSE påen større ulykke med farlig gods.1 Planlegge og gjennomføre en SAMØVELSE på branni fjerntliggende overnattingsvirksomhet. SKRIVE-BORDSØVELSE (TABLE TOP) ELLER FULLSKALADameiereFylkesmannenJernbaneverketKommuneneMattilsynetPolitietPolitietPolitietPolitietPolitiet

Hendelse Nr Tiltak AnsvarligSide 85Industribrann/-eksplosjonBrann/eksplosjoni forbindelse medstørre menneskeansamlinger3 Planlegge og gjennomføre en SKRIVEBORDSØVELSE(TABLE TOP) i forbindelse med en større industriulykke.2 Gjennomføre en INFORMASJONSHÅNDTERINGSØVELSEder flere turister av forskjellige nasjonaliteter er forulykket/skaddeSkred 2 Basert på skredfarekartleggingsdata for Oppland,planlegg og gjennomfør en snøskredøvelse i tilknytningtil vei/jernbane/skianlegg/hytteområde. (SKRIVE-BORDSØVELSE/TABLE TOP ELLER FULLSKALAØVELSE)Skred 3 Basert på skredfarekartleggingsdata for Oppland,planlegg og gjennomfør EN stein/løsmasseskredøvelsei tilknytning til veianlegg/jernbane/boligområde. (SKRI-VEBORDSØVELSE/TABLE TOP ELLER FULLSKALAØVELSE)Vegtrafikkulykker 2 Planlegge og gjennomføre en felles SKRIVEBORDSØVELSE (TABLE TOP) på en større VEITRAFIKKULYKKE.Luftfartsulykker 6 Gjennomføre SKRIVEBORDSØVELSE (TABLE TOP) fellesfor kommuner nord og vest for Gardermoen og vedLeirin.PolitietPolitietPolitietPolitietPolitietPolitiet

VEDLEGG 12: HOVEDANSVARLIG FOR TILTAKSide 86Vedlegget viser en oversikt over tiltak fra fylkes-ROS sortert på hovedansvarlig.Hendelse Nr Tiltak HovedansvarligEpidemier 7 Utarbeide kontinuitetsplan(er) for stort samtidig sykefraværDambrudd 1 Planlegge og gjennomføre en BEREDSKAPSØVELSE pået større dambrudd (SKRIVEBORDSØVELSE/TABLE TOPELLER FULLSKALAØVELSE).Skogbrann 2 Videreføring av ordningen med skogbrannovervåkingfra flyFlom 2 Avklare hva slags beredskap kommunene bør ha i sinekriseplaner. Eventuelt samarbeid om praktiske regionalebered skapsløsninger.Flom 3 Initiere behov for kartlegging av sidevassdrag ovenforkommunene med hensyn til flomsonekartAlleDameiereFylkesmannenFylkesmannenFylkesmannenStråling og radioaktivforurensningStråling og radioaktivforurensning3 Holde kommunene fortløpende oppdatert om denstatlige og regionale atomulykkesberedskapen, samtkrav og forventinger til lokalt nivå.5 Gjennomføre en SKRIVEBORDSØVELSE (TABLE TOP)som gjelder radioaktiv forurensning/nedfall på regionaltog lokalt nivå.Epidemier 1 Nasjonale overordnede avklaringer av roller og ansvarknyttet til sikring av tilstrekkelig tilgang av vaksine,medikamenter og engangsutstyr.Jernbaneulykker 1 Planlegge og gjennomføre en felles SKRIVE-BORDSØVELSE (TABLE TOP) på en større jernbaneulykke.FylkesmannenFylkesmannenHelsedirektoratetJernbaneverketJernbaneulykker 2 Utbedre, usikrede planoverganger iht gjeldende krav. JernbaneverketJernbaneulykker 3 Gjennomgang av beredskapsplaner med hen syn til togavsporinghvor togsettet havner i vann.Skogbrann 1 Gjennomføre forebyggende skogbranntiltak i forbindelsemed rydding og rensk av vegetasjon i tilknytningtil jernbanenBrann i fjerntliggendeovernattingsvirksomhetBrann i fjerntliggendeovernattingsvirksomhetIndustribrann/-eksplosjon2 Registrere og dokumentere muligheter for bruk avslokkevann.3 Registrere og dokumentere alternative bygg for evakueringav personell utsatt for brann på fjerntliggendeovernattingsvirksomhet.1 Samordningsplan for utnyttelse av felles kompetanseog spesialutstyr i forbindelse med en større industriulykke.JernbaneverketJernbaneverketKommuneneKommuneneKommunene

Hendelse Nr Tiltak HovedansvarligSide 87Vannforsyningssvikt 1 Sikre vannkilder gjennom arealplanlegging. KommuneneVannforsyningssvikt 3 Gjennomføre/oppdatere planverk for nødløsninger ogalternative vannkilder.Vannforsyningssvikt 4 Gjennomføre kompetansehevende tiltak på områdetrisikostyring og kontroll av varslingsrutiner som fangeropp trusselsituasjoner.Epidemier 4 Oversikt over kjøleanlegg mv. som kan forårsake legionellasmitte.Epidemier 5 Gjennomføre jevnlig oppdatering / revidering av smittevernplaner.Skogbrann 3 Utarbeide skogbrannforebyggende informasjonsstrategi.Skogbrann 4 Utarbeide/ajourføre oversikt over totale skogbrannressurser,herunder skogbrannreservenSkogbrann 5 Gjennomføre en samordnet SKOGBRANNØVELSE medtest av brannordningen (SKRIVEBORDSØVELSE/TABLETOP ELLER FULLSKALAØVELSE)Flom 1 Tilgjengelighet på flomsonekart - kartlegging og oppgraderingav lokale kartdata for innsending til NVE.KommuneneKommuneneKommuneneKommuneneKommuneneKommuneneKommuneneKommuneneStråling og radioaktivforurensningStråling og radioaktivforurensningStråling og radioaktivforurensning1 Kartlegge eksponeringssituasjonen for bygging av nyebygg (boliger, skoler og barnehager) som ved gjennomsnitteligstrømbelastning kan få felt over 0,4 mikrotesla(µT) ifm mobilmaster, kraftledninger etc.2 Utarbeide handlingsplaner med tiltak for å reduserekonsekvensene av forhøyde radonkonsentrasjoner forbygging av nye og eksisterende boliger, barnehager ogskoler. Tiltak kan være:• Kartbasert verktøy for bruk av i vurdering av radonfare• Sikre at data om byggegrunn og geologi, radon ivann i boret brønn, bygningskonstruksjon og radoni inneluft samles inn og gjøres tilgjengelig• Utarbeide grunnleggende informasjonsmaterialeom radon.6 Integrere kommunenes atomulykkes oppgaver i egnekriseplaner.Ekstremvær 1 Innhente kunnskap og kompetanse om hva klimaendringerer, konsekvenser og hvordan tilpasse samfunnsplanleggingeni forhold til klimaendringene.Epidemier 6 Tilsyn med at smittevernplaner er oppdaterte ogoperative og at de samhandler med annet planverk ikommuner og helseforetak.KommuneneKommuneneKommuneneKommuneneKommunene,Fylkesmannen

Side 88Hendelse Nr Tiltak HovedansvarligEpidemier 2 Sikre tilstrekkelig tilgang av vaksine, medikamenterog engangsutstyr gjennom avtale med Folkehelseinstituttet.Kommunene/SIHFUlykker med farlig gods 2 Mjøs-regionalt samarbeid om spesialutstyr- og anleggfor ”rensing av forurensede per soner”.Ulykker med farlig gods 3 Videreutvikle kompetansen for redningspersonell ikommunene.Dyresykdommer/DyreholdDyresykdommer/DyreholdDyresykdommer/DyreholdStråling og radioaktivforurensning1 Administrative og faglige beredskapsplaner for demest aktuelle alvorlige dyresjukdommene.2 Døgnbasert betjening gjennom telefonvakt utenomarbeidstiden.3 Gjennomføre en beredskapsøvelse (SKRIVE-BORDSØVELSE/TABLE TOP) med involvering av andreaktuelle o ffentlige organisasjoner.4 Foreta gjennomgang av eget beredskapsplanverk opp imot krav/forventninger til måle- og analyseoppgaver iforbindelse med radioaktiv forurensningVannforsyningssvikt 2 Godkjenning av vannverk med tilhørende beredskapsplaner.Lillehammer kommuneLillehammer kommuneMattilsynetMattilsynetMattilsynetMattilsynetMattilsynetTelefonisvikt 2 Sikre/dublere inntak fra telefonsentral. NetteierTelefonisvikt 3 Utvikle alternative tilknytningsløsninger mot Telenorsnett.Luftfartsulykker 4 Utarbeide felles kart (elektronisk) for området medalle veger, traktorslep, skogsbilveger m fl inntegnet, ogmed anbefalte ruter, inkludert en beskrivelse av forholdene/framkommelighetpå ruten, til de ulike områdenesom er lite tilgjengelig for motoriserte kjøretøyer.(oppdeling i soner eller søkeområder)Luftfartsulykker 5 Vedlikeholde en felles utstyrs-/ mannskapsliste og vedlikeholdav et felles elektronisk kart for hele området.Luftfartsulykker 3 Utarbeide felles utstyrs- og mannskapsoversikt forFagernes lufthavn, Nord-Aurdal, Etnedal og Øystre Slidrekommune, ifm havari utenfor flyplassens område/utrykningsområde. (dvs i lite tilgjengelig/vanskeligterreng.) Oversikten bør inneholde liste over relevantutstyr som kan rekvireres/lånes frafirmaer/enkeltperson-eri området.Skred 1 Program for kartlegging av steinskred og løsmasseskredmot utsatte områder for boliger, vei, jernbane ogkritisk infrastrukturNetteierNord-Aurdal kommuneNord-Aurdal kommuneNord-Aurdal kommuneNVE

Hendelse Nr Tiltak HovedansvarligSide 89Ekstremvær 2 Program for kartlegging av ulike typer skred i de mestutsatte områdene for boliger, veier, jernbane og kritiskinfrastruktur.Ekstremvær 3 Bruk av fagekspertise for grunnundersøkelser i tilknytningtil eksisterende bebyggelse, vei, jernbane ogannen kritisk infrastruktur med hensyn til fare forutglidninger, erosjon og ulike typer skred. I denne sammenhengbør det også utredes muligheter for varslingssystemer(sensorer)Vegtrafikkulykker 3 Planlegge og gjennomføre en felles SKRIVE-BORDSØVELSE (TABLE TOP) på en større TUNNELU-LYKKE.Luftfartsulykker 1 Videreutvikle samarbeid med Oslo Lufthavn Gardermoenom beredskap i kommunene som ligger i inn-/utflygningssone.Luftfartsulykker 2 Gjennomføre felles SKRIVEBORDSØVELSE (TABLE TOPELLER FULLSKALA) mellom Fagernes Lufthavn Leirin,Nord-Aurdal, Etnedal og Øystre Slidre kommune omberedskap/redning i kommunene som ligger i inn-/utflygningssonene. (Øvelser i tillegg til flyplassens egneøvelser.)Båt-/fergeulykker 1 Planlegge og gjennomføre en FULLSKALA SAMØVELSEpå en større båt-/fergeulykke. Ref tiltak Dykkerberedskappkt 5.3.5Ulykker med farlig gods 1 Planlegge og gjennomføre en FULLSKALA SAMØVELSEpå en større ulykke med farlig gods.NVENVEPolitietPolitietPolitietPolitietPolitietBrann i fjerntliggendeovernattingsvirksomhetIndustribrann/-eksplosjonBrann/eksplosjon iforbindelse med størremenneskeansamlingerBrann/eksplosjon iforbindelse med størremenneskeansamlinger1 Planlegge og gjennomføre en SAMØVELSE på branni fjerntliggende overnattingsvirksomhet. Skrivebordsøvelse(Table Top) eller fullskala3 Planlegge og gjennomføre en SKRIVEBORDSØVELSE(TABLE TOP) i forbindelse med en større industriulykke.1 Samordningsplan på felles tiltak i fm brann/eksplosjonmed større menneskeansamlinger2 Gjennomføre en INFORMASJONSHÅNDTERINGS­ØVELSE der flere turister av forskjellige nasjonaliteterer forulykket/skaddeTelefonisvikt 4 Ta initiativ til sambandsøvelse med andre redningsaktørerPolitietPolitietPolitietPolitietPolitiet

Side 90Hendelse Nr Tiltak HovedansvarligSkred 2 Basert på skredfarekartleggingsdata for Oppland,planlegg og gjennomfør EN snøskredøvelse i tilknytningtil vei/jernbane/skianlegg/hytteområde. (SKRIVE-BORDSØVELSE/TABLE TOP ELLER FULLSKALAØVELSE)Skred 3 Basert på skredfarekartleggingsdata for Oppland,planlegg og gjennomfør EN stein/løsmasseskredøvelsei tilknytning til veianlegg/jernbane/boligområde.(SKRIVEBORDSØVELSE/TABLE TOP ELLER FULLSKALA­ØVELSE)PolitietPolitietUforutsigbare menneskeligehandlingerUforutsigbare menneskeligehandlinger1 Utføre møte med kommunen med tema uønskedehendelser (skyting pågår)som skyldes psykiske lidelser.Fokus på forebyggende arbeid i skolen for å unngåuønskede hendelser av elever.2 Videreføre de faste årlig møte mellom politiet og kommunen(SLT)for gjensidig orientering og samkjøring avfelles tiltak på samfunnsutviklingen i kommunen.Vegtrafikkulykker 2 Planlegge og gjennomføre en felles SKRIVEBORDSØVELSE (TABLE TOP) på en større VEITRAFIKKULYKKE.Luftfartsulykker 6 Gjennomføre SKRIVEBORDSØVELSE (TABLE TOP) fellesfor kommuner nord og vest for Gardermoen og vedLeirin.Vegtrafikkulykker 1 Kartlegge ulykkesstrekninger/steder. Analysere årsakeneog fremme tiltak.Uforutsigbare menneskeligehandlinger3 Videreutvikle samhandlingen mellom distriktspsykiatriskesentere og kommunens primærhelsetjeneste.Epidemier 3 Beskrive rutiner for å sikre tilgang av eget helsepersonell,herunder vaksinering; - i eget beredskapsplanverk,som også må ta inn andre aspekter enn deepidemiologiske.PolitietPolitietPolitietPolitietTelefonisvikt 1 Sikre kritiske knutepunkt TelenorIndustribrann/-eksplosjonStatens vegvesenSykehuset InnlandetHFSykehuset InnlandetHF2 Kompetansehevende tiltak på industrivern. Virksomhetseier(offentlige og privatebedriftseiere)Datasvikt 1 Forebyggende tiltak. Opplæring, ROS-analyser Virksomhetseier(kommuner, regionalestatetater, priv.bedrifter m.fl)Datasvikt 2 Utarbeide/oppdatere planer for krisehåndtering oggjennomføre øvelserVirksomhetseier(kommuner, regionalestatetater, priv.bedrifter m.fl)

Hendelse Nr Tiltak HovedansvarligSide 91Datasvikt 3 Tiltak for å redusere sårbarhet: Bruk av Virksomhetseier(kommuner, regionalestatetater, priv.bedrifter m.fl)Datasvikt 4 Etablere rutiner for reservekopiering og planer Virksomhetseier(kommuner, regionalestatetater, priv.bedrifter m.fl)Ekstremvær 4 Vurdere rutiner på forebyggende tiltak med hensyn tilrensk av avløpssystemer, rensk/sikring av løse blokker,steiner, løsmasser etc.Virksomhetseier(kommuner, Statensvegvesen, Jernbaneverketm.fl)Strømsvikt 1 Gjennomføre ROS-analyser av langvarige strømstanser. Virksomhetseier(kommuner, nettselskaper,landbruket,helseforetak m.fl)Strømsvikt 2 Gjennomføre/oppdatere planverk for etablering avnødstrøm.Virksomhetseier(kommuner, nettselskaper,landbruket,helseforetak m.fl)Strømsvikt 3 Gjennomføre oppdatering av beredskapsplaner Virksomhetseier(kommuner, nettselskaper,landbruket,helseforetakm.fl)

Side 92VEDLEGG 13:HASTIGHETSOVERVÅKING OG FJERNSTYRING AVJ ERNBANESTREKNINGER I OPPLANDSpesifisering av typer hastighetsovervåking ogfjernstyring som finnes på strekningene i Oppland.”D-ATC” og ”lokalstyrt av togekspeditør” er beskreveti tabellen under:D-ATC = delvis automatisk hastighetsovervåkning.Dette er hastighetsovervåkning som har en funksjonalitetbegrenset til kjøring mot hovedsignal i”Stopp”, hastighet over første sporveksel i innkjørtogveien,samt eventuelle midlertidige hastighetsnedsettelserinnkodet i baliser 1) utlagt i sporet for formålet.Lokalstyrt av togekspeditør = Person på stasjonsom har ansvar for å ivareta nødvendig sikkerhet itogfram føringen inne på stasjonen, samt i tillegg sikreat det kun er et tog på strekningen mellom stasjonenepå s trekning som ikke er fjernstyrt. Stiller fxsignaler og sporvekslere og gir avgang.Banestrekning Driftsform Oppland strekning Hastighetsovervåking & fjernstyringDovrebanen(Eidsvoll-TrondhjemRaumabanen(Dombås – Åndalsnes)Elektrisk Lillehammer-Hjerkinn D-ATC og fjernstyrt, unntatt Dombås stasjon.Dombås stasjon har D-ATC, men er lokalstyrtav togekspeditør.Diesel Dombås – Bjorli Ingen D-ATC eller fjernstyring, unntattD ombås stasjon.Stasjonene på denne strekningen er kunlokalstyrt av togekspeditørDombås stasjon har D-ATC men er ogsålokalstyrt av togekspeditørGjøvikbanen(Oslo – Gjøvik)ElektriskStryken – GjøvikStrekningenStryken – Roa:D-ATC og fjernstyring, unntatt Roa stasjon.Strekningen(Roa) – Gjøvik:Roa stasjon har D-ATC men er lokalstyrt avtogekspeditør.Ingen D-ATC eller fjernstyring. Stasjonenepå denne strekningen er kun lokalstyrt avtogekspeditør.Roa - JevnakerD-ATC og fjernstyrt, unntatt Roa stasjon.Roa stasjon har D-ATC men er lokalstyrt avtog ekspeditør.1)BALIS (fr: balise, sjömerke) er en del av en telekommunikasjonsutrustning og plassert midt i et jernbanespor. Balisen sender informasjonom kommende banestrekning till et passerende tog.

NOTATER:Side 93

Side 94

Side 95