En kropp, norsk. Bind 2 - Norges Kristne Råd

mene knyttet til den. Den kristne kirke har ressursene til ååpne for et fellesskap som rommer alle. I det rommet kan vi gihverandre muligheten for å utfolde oss, slik som vi er.Å danne et menighetsnettverkHivmenigheten i Helligåndskirken er et eksempel på dannelsenav et sosialt og åndelig nettverk for mennesker somhar hiv eller aids tett på livet. Til å begynne med var menighetenmeget skrøpelig og introvert. Gudstjenestene bleholdt for hivsmittede alene, ettersom de andaktssøkendehadde et stort behov for anonymitet og eksklusivitet. Detvar altså en tendens til segregering, men det skyldtes jonettopp frykten for – og for noens vedkommende også erfaringeneav – grenseoverskridende fordømmelse i en kirkeligsammenheng.Med tiden er de hivsmittede kirkegjengere blitt mer tillitsfulleog åpne. De har begynt å føle seg hjemme i kirkerommet,og er i ferd med å få en fortrolighet oget tillitsforhold til personalet og den øvrigemenigheten i kirken.I dag tilbys andaktene til mennesker somer berørt av hiv eller aids – og altså ikke baretil hivsmittede. Målgruppen defineres bredere.Det betyr at alle smittede, pårørende,etterlatte, ansatte i hivmiljøet og andre somer engasjert i saken, er hjertelig velkommen.Hivmenigheten har ennå ikke mot tilå kime med kirkeklokkene og slå dørene påvidt gap, men utviklingen går i retning avfull integrasjon.Fire ganger i året, i januar, april, juli og oktober,feires hivandakten som en nattverdgudstjeneste medpåfølgende felles måltid. Det er betegnende at nettopp dissegudstjenestene trekker mange deltakere til seg – vanligvisover 20. De tilbyr nemlig to fellesskap – nattverdens og måltidets.De andaktssøkende får muligheten til å gå inn i en relasjon –både mellommenneskelig og til Gud. Kristendommens sterkestesymbol, korset, viser oss i korsarmene viktigheten av åstrekke seg ut mot livet – horisontalt så vel som vertikalt.Mennesker trenger trygge forankringer og nære forbindelser.Det gjelder ikke minst hivsmittede, som har opplevd såmange tap og brutte relasjoner, så mye forlatthet, ja kanskjeendog følelsen av gudsforlatthet.Det er mitt håp at det med tiden oppstår en større vilje iverden til å omfavne mennesker som lever med hiv eller aids.Vi har behov for et kristent fellesskap som ikke lukker seg omseg selv.KIRKEN 27