Juristkontakt 6 - 2012

JURISTkontaktw w w . j u r i s t k o n t a k t . n oNR 6 – 2012 46. ÅRGANGSorenskriver Geir Engebretsen etter terrorsaken• Grensen mot media flyttet• Kan endre fremtidige sakerKarriereråd for jurister // Rettshjelp vant prisKritisk til ny vergemålslov // Forhandleren Finn Bergesen

FREMTIDSPERSPEKTIVER29. – 30. november 2012• 4 fagspor• 40 foredragsholdere• Musikk og underholdning• KongressFestwww.juristkongress.nowww.sandnes-media.no29.-30. november 2012Thon Hotel Arena, Lillestrøm2 012 JURISTKONGRESSNORGES JURISTFORBUND

Innhold56LederGeir Engebretsen6Geir EngebretsenSorenskriveren i Oslo tingretthar hatt et travelt år.12Siden sist14Juristforbundet med president?16202622. juli-rapportenRettssikkerhetsprisenFinn Bergesen16Sterk rapportHvilke følger bør22. juli-rapporten få?30Sommerskole hos Wiersholm32Ny vergemålslov3639DoktorgraderBokanmeldelse20PrisvinnerStudentdrevne rettshjelpstiltak ertildelt årets Rettssikkerhetspris.40Min arbeidsplass44Arbeidslivet464950KarriererådJuss-Buss kommentererMagne Skram Hegerberg32OverformynderenMarianne Karlsen advarermot konsekvensene av ny lov.5159Fag / Meninger / Debatt– Knut Rønning– Magnus Bøe Ødegård– Stein Evju– Oddmund Enoksen– Fredrik S. HeffermehlStilling ledig40Vanskelige sakerVi har besøkt fylkesnemnda forbarnevern og sosiale sakeri Bergen.64Nytt om navnDet ble truffet en rekke rettslige avgjørelsersom kan få betydning for fremtidige sakerGeir Engebretsen, side 8Doktorgrader – side 36

lørDag 22. SEptEmBEroVer Hele landetBli med påJuristdagen!DiSSE BYENE Er påmElDtSortlandHarStadMo i ranaVerdaltrondHeiMMoldeÅleSundSogndalleikangerStaVangerSandneSkriStianSundSkienSandefjordtjøMeMoSSSkikongSbergdraMMenoSlo (2 StandS)lilleStrøMHaMarjuristdagen blir stadig viktigere somjuristforbundets verktøy for å vise hvajurister kan og gjør.lørDag 22. SEptEmBEr stårjurister av alle slag på stands i omkring25 norske byer. gi folk juridisk hjelp - brukdin fagkompetanse - og bygg nettverk medandre jurister. der du bor!bli med og bygg juristenes omdømme!kontakt oss på e-post: juristdagen@jus.no.FaKta• juristdagen arrangeresfor 7. gang• 12 000 henvendelserhar blitt besvart• Mest spørsmål omarv, ekteskap og fasteiendomwww.juristforbundet.no

6 Juristkontakt 6 • 2012

Sorenskriver Geir Engebretsen i Oslo tingrettFikk Norgeshistoriensstørste rettssak i fredstid– Vi får håpe, for alles skyld,at Norge aldri får en såalvorlig sak igjen, sier hanetter at rettsforhandlingenei 22. juli-saken er avslutteti tingretten.Av Henrik Pryser LibellFoto: Thomas HaugersveenLite kunne sorenskriver Geir Engebretsenane om hva som ventet hamda han i fjor var på hytta i Bohuslän iSverige den 22. juli.– Allerede dagen etter ble det ganskeklart for oss at dette ville påvirkearbeidshverdagen vår dramatisk i langtid framover, sier Engebretsen.Han avbrøt ferien og kom hjemfor å forberede fengslingsmøtet mandag25. juli.– Det gjorde inntrykk på alle osssom var på jobb å se den voldsommeinteressen ved tinghuset denne dagen.Bygningen var omringet av folk, ogmange hundre journalister fylte gangene,sier Engebretsen.Tidenes trykk utenfra kom samtidigmed avvikling av sommerferie ogminimumsbemanning.– En utfordring og en påkjenning,bekrefter Engebretsen.Men ferieavviklingen kom også tilnytte ved at det gjorde det lettere åhuse kolleger i Høyesterett, som varkontorløse en periode etter bombeeksplosjonen.Engebretsen avså sitt egetkontor til høyesterettsjustitiarius ToreSchei.Gjennomføringen av det førstefengslingsmøtet måtte skje på enmåte som sikret åpenhet og godinformasjon til det store presseoppbudet.– Selve rettsmøtet forløp etterplanen. Rent juridisk var det kanskjeikke så krevende. Men det praktiskeog formidlingen av informasjon varkrevende, ikke minst med 500 journalisteri bygget.Etter at dommeren hadde lest oppkjennelsen om varetekt på en pressekonferanse,svarte Engebretsen påspørsmål fra journalister fra hele verden.Noen av de praktiskegrepene vi tok har fått”prinsipielle følger– Og sikkerheten?– Det var politiets ansvar å få siktedetrygt inn og ut av bygget. Og detvar vel bare denne første dagen detvar knyttet en viss opplevelse av dramatikktil dette.– Sier du at det kunne gått galt?– Vi lever i et sivilisert og velorganisertsamfunn. Det er uvant i norskrettssystem at en folkemengde stårutenfor og venter på en siktet person.Det har aldri skjedd før. Men sikkerheten,nei, den var aldri truet. Politiethar under hele domstolsbehandlingenav 22. juli-saken hatt meget god kontrollpå sikkerheten. Bygget er dessutenkonstruert slik at det skal væremulig å gjennomføre dette på en godmåte, svarer sorenskriveren.Nye grepSenere etapper i terrorsaken ble merutfordrende også juridisk. Ny juridiskmark måtte pløyes, blant annet forholdettil mange fornærmede parterog aktører og overføring av rettssakenover videolink.– Noen av de praktiske grepene vitok har fått prinsipielle følger, sierEngebretsen.Som følge av det store antalletsom hadde rett til å følge saken, bledet gitt hjemmel i straffeprosessloven§ 96c annet ledd for at fornærmede,etterlatte og deres representanterkunne følge saken gjennom lyd- ogbildeoverføring fra andre steder ennrettssalen. Lovendringen ga ogsåmulighet for oppnevning av koordinerendebistandsadvokater i storesaker.– Hvorfor valgte egentlig retten detre bistandsadvokatene som bleutnevnt til koordinerende i dennesaken?– Det ble klart allerede få dageretter 22. juli at antallet fornærmedeog etterlatte med krav på bistandsadvokatville bli meget stort. Det villederfor bli nødvendig med en koordinerendefunksjon. Advokat FrodeElgesem var advokat for AUF. AdvokatSiv Hallgren er leder av Advokatforeningensbistandsadvokatutvalg.Advokat Mette Yvonne Larsen var enav de aller første bistandsadvokatenesom ble oppnevnt i saken. Ut fra enkonkret vurdering valgte Oslo tingrettå gi disse tre bistandsadvokateneen koordinerende rolle i denne storesaken. Det var til stor praktisk nytte.– På hvilke områder vil dennestore rettssaken endre domstolarbeidet?– Bruken av overføring av lyd ogbilde til lokaler utenfor rettssalen eren viktig erfaring som vil være tilJuristkontakt 6 • 2012 7

Samler erfaringeneEngebretsen sier tingretten nå holderpå med en erfaringsrapport, og harogså sendt ut spørreskjemaer til pressenog mange av de involverte, blantannet vitnene.– Til nå har vi fått mange positivetilbakemeldinger, også fra støttegruppeneomkring i landet, presseorganisasjoneneog andre aktører. Alt vi fårtilbake har nesten utelukkende værtpositivt. Vi håper Oslo tingrettsbehandling av 22. juli-saken har blittopplevd som ryddig og ordentlig – ogmed en verdighet som en så alvorligstraffesak krever.– Hva har ikke fungert så bra?– Det har vært noen helt konkrete,praktiske ting, særlig under forberedelsene.Det var mye logistikk rundt dethele, fra enkle ting som brusautomaterog matservering til trådløst nettverk,parkeringsplasser for satelittbiler, kab-Det ble flyttetnoen grenser og snuddnoen juridiske steineri forholdet mellom”domstol og medialing for live-sendinger og ikke minstakkrediteringssystemet. Vi sørget altsåfor at nærmere fire tusen personerkunne følge saken i over tjue ulikelokaler på ulike tidspunkt gjennom tiuker. Det store sikkerhetsoppbudet fornesten tusen mennesker som skulleinn og ut av tinghuset hver dag, varogså kompliserende. Det ble likevellangt mindre tidkrevende enn vi fryktetpå forhånd, sier Engebretsen.Nå skal han samle inntrykkene, forå ta vare på de erfaringene man gjordeseg under arbeidet med denne saken.– Rettssaken angår jo hele retts-Norge. Det kan virke som om Domstoladministrasjonenhar villet styredeler av organiseringen av rettssaken?– Nei, slik opplever vi det ikke.DA har vært en viktig samarbeidspartner,ikke minst for de 17 tingretteneog i diskusjonen om teknologiskløsning for overføringen av rettssaken,sier Engebretsen.– Det er også DA som har håndtertbudsjett og økonomi, legger han til.22. juli-saken har medført storekostnader, også for rettsapparatet.Det samlede budsjettet for alt arbeidetmed gjennomføringen av domstolsbehandlingenvar på ca. 97 millionerkroner.Rettsal 250 ble ombygget for vel25 millioner, forsvarergruppen bleutvidet fra en til fire forsvarere, og rettenhar oppnevnt to doble team medsakkyndige i tilregnelighetsspørsmålet.– Hvilke følger for domstolen hardet at man fikk to motstridende rapporterfra sakkyndige?– Hva det betyr i denne konkretesaken, er det ikke passende for meg åspekulere i. Men det rettspsykiatriskeregelverket vil ganske sikkert bli gjenstandfor debatt og kanskje endringer.Her er det viktig å ta seg tid tiltrekke pusten og telle til ti når vi haranalysert rettssaken.Strukket seg langt– Har en så stor enkeltsak skaptrestanser?– Det er klart det er brukt sværtmye ressurser på denne saken. Det harvært en utfordring for domstolen åbruke så mye energi på én arbeidsoppgave.Samtidig har vi hatt som mål atdet ikke skulle påvirke den vanligedriften. Takket være en positiv oppslutninghos alle de som ikke har jobbetmed 22. juli-saken, har vi nestenklart å holde «business as usual». Dessutenhar vi vært styrket bemanningsmessigfor å klare det. Mange av minekolleger har strukket seg langt utoverdet man kan forvente for at resultatetskulle blir bra, sier Engebretsen.Til enhver tid har 10-20 ansattejobbet med saken hele tiden, og 6-7dommere har hatt sentrale oppgaver.– Det er mange veldig kompetenteog erfarne medarbeidere i Oslo tingrettsom sammen har bidratt til saksforberedelsenog gjennomføringen av hovedforhandlingen.Jeg føler meg ekstremttakknemlig og glad for å få jobbe medså mange engasjerte, kreative og dyktigekolleger. Vi har følt sterkt på ønsket omat samfunnet skulle oppleve domstolsbehandlingensom rettferdig, ryddig ogåpen, sier Engebretsen.– Var det en lettelse å endelig tasommerferie i år?– Det er klart. Det har vært en krevendetid. Jeg har vært mye på jobb detsiste året, og i tillegg tenkt på arbeidetmed denne saken, både dag og natt.På toppen av avviklingen av 22.juli-saken, lyktes Engebretsen sommekler ved vårens lønnsoppgjør åmekle til en delvis enighet i kommuneoppgjøreti Oslo, mens det ble fullstreik i staten og andre kommuner. Isommer har han endelig fått hvile ut- ved sommerhuset der han i fjor fikksjokkmeldingen om 22. juli.10 Juristkontakt 6 • 2012

Norges Juristforbund inviterer tilRettssikkerhetskonferansen 2012Rettssikkerheten må stadig byggesog vedlikeholdes for å opprettholdes.Det skal Rettssikkerhetskonferansenvære en årlig påminnelse om.RettsikkerhetskonferansenHer er noen smakebiter fra åretsprogram…Torsdag 13. september 2012 kl. 12.00-17.00(kaffe/registrering fra kl. 11.30)Gamle Logen, Grev Wedels plass 2, OsloÅpen for alle | Gratis adgang | Enkel bevertningRettshjelp i fremtidenInstituttet for Fremtidsforskning i Københavnhar sammen med foreningen DanskeAdvokater laget scenarier forrettshjelpsmarkedet om ti år. IFFs adm.direktør Ulrik Blinkenberg kommer.Rettsstatens prinsipperVår demokratiske rettsstat bygger påprinsippet om at alle har rett til rettergang ogrettshjelp, uansett hvor alvorlig forbrytelsener. Hva tenker årets mest omtalte advokat omdette? Geir Lippestad kommer.Kvinner som utsettes for voldVold mot kvinner, særlig i nære relasjoner, erdessverre ikke uvanlig. Har disse kvinnenenoen reell rettssikkerhet? Juridisk rådgivningfor kvinner (JURK) arbeider aktivt motvoldtekter og vold mot kvinner. Daglig lederGunhild Vehusheia kommer.RettssikkerhetsprisenVinneren av Rettssikkerhetsprisen 2012 blir presentert og fårutdelt prisen av juryleder Odd-Einar Dørum. Vinneren holderRettssikkerhetsforedraget 2012. Juryens beslutning er ennåikke offentlig.Baksnakk i Gamle LogenEtter Rettssikkerhetskonferansen invitererJuristforbundet deltakerne til et glassog en prat i Gamle Logens salonger.Dommernes uavhengighetBalansen mellom de tre statsmaktene er engrunnpilar i demokratiet, og i en rettsstat hardu rett til å bli dømt av en uavhengig dommer.Er vi gode nok på dette? SpørDommerforeningens leder i forbindelse med100 års jubileet. Håvard Holm kommer.Påmelding på www.juristforbundet.noRETTSSIKKERHETSKONFERANSEN arrangeres av Norges Juristforbund og skal belyse rettssikkerhetsprinsippetfra ulike sider, med særlig fokus på fagområdet til årets vinner av Rettssikkerhetsprisen.

Kreftforeningen med rettshjelp i TrondheimJuristkontakt har tidligere skrevet omKreftforeningens rettshjelpstiltak - somgår ut på at jurister på frivillig basis girjuridisk bistand til kreftpasienter ogpårørende i Oslo og Tromsø.Stasi-forskere får ikke innsyn i NorgePolitiets sikkerhetstjeneste (PST) harikke oversikt over hvor mange agenterden tidligere østtyske militære etterretningstjenestenStasi hadde i Norge. PSThar heller ikke kapasitet til å gå gjennomsitt historiske arkiv for å finne ut hvormange som var Stasi-informanter iNorge under den kalde krigen.Det gårfram av et skriftlig svar til Høyres stortingsrepresentantAnders B. Werp somPST har sendt Justisdepartementet,melder NTB. Werp har engasjert seg forat Stasi-ekspertene Helmut Müller-Enbergsog Thomas Wegener Friis skal fåinnsyn i det Norge måtte ha av såkalteVant over UNEYalda Bahadori(10) og hennesforeldre får bli iNorge etter atde vant sak mot staten ved UNE. AdvokatArild Humlen har ført saken forfamilien. – Det kan hende UNE anker,men jeg tror ikke det. Denne saken harså mange spesielle forhold at den ikkedanner noen bred presedens for barn påflukt, sier han til Fagbladet. I oktoberfører han saken til Nathan (6), som skalutvises med familien til Etiopia. – Deter en klarere sak med et større potensialfor å danne presedens for andre barn,mener Humlen. Rundt 450 barn i familiermed avslag på asylsøknad her boddmer enn tre år i Norge. Humlen ogAdvokatforeningen har nå ført syv sakerbasert på barns beste for familier medavslag på asylsøknad. De har vunnetfem. Én skal prøves for Høyesterett.Fra høsten er tilbudet i gang også vedSt Olavs hospital i Trondheim, opplyseradvokat Berit Hernes Bakke i Kreftforeningen.Tilbudet fungerer ved at pasienterog pårørende får juridisk bistand pådrop in eller de kan bestille time. – Viskal ha første juristvakt på Vardesenteretpå St Olavs hospital i september. Vi harforeløpig tre jurister som er klare til ågjøre en innsats i Trondheim, men skullegjerne hatt flere. Vi har jurister overhele landet som bidrar i prosjektene,men vi trenger flere, sier Bakke.Rosenholz-filer og annet Stasi-materiale.Forskerne arbeider for at Norge skal fåRosenholz-filer om norske borgere ogdele dette med Stasi-arkivet i Tyskland.Det er den amerikanske etterretningstjenestenCIA som sitter på de 381CD-rom-platene som gjør det mulig åfinne fram i de kodede henvisningenesom ligger i selve papirarkivet. Etter atjustisministeren Grete Faremo i aprilinnrømte at det i et «begrenset antallsaker finnes kopier av dokumenter fraStasi-arkivet, herunder også Rosenholz-filer,har ikke Werp hørt noe merom saken.Flere på juristarrangementerI første halvår i år stod Juristforbundetfor 41 arrangementermed 2407 deltakere. Det er ethopp i deltakelsen fra tilsvarendeperiode i fjor, da antallet deltakerevar 1846.– Det kommer generelt flerepå alle arrangementene våre, sierarrangementssjef Trond Egil HustadJakobsen i Juristforbundet.Han viser blant annet til konseptetJuristforum. Og i slutten avnovember går Juristkongressenav stabelen, Juristforbundetsdesidert største arrangement.Den rødgrønneregjeringen holdermer hemmeligBruken av Regjeringens interne regjeringsnotater,R-notatene, er mer enn fordobletunder de rødgrønne, viser kartleggingerDirektoratet for forvaltning og IKT(Difi) og Aftenposten har gjort. R-notateneer statsrådenes egne forberedelser tilsaker som skal behandles av Regjeringenog er unntatt offentlighet. – Alternativeløsninger og tiltak som kan gi sammeresultat risikerer å forbli en hemmelighetnår det ikke utredes på forhånd. Ingenkjenner til saken før utvalget som utredertiltaket plutselig er i gang, sier seniorrådgiverMargaret Hagevik i Difi. – Saksbehandlingengår så å si under jorden. Byråkrateneforteller i undersøkelsen at brukenav R-notater på et så tidlig tidspunkt i saksbehandlingener helt nytt under de rødgrønne,skriver Aftenposten.Fratatt advokatbevillingenSigurd Klomsæt er fratatt bevillingensom advokat, etter et vedtak i bevillingsnemnda.Klomsæt svarer med søksmål.Bakgrunnen for innstillingen fraTilsynsrådet er at Klomsæt skal ha lekketpolitiets bilder av Anders BehringBreivik fra terroraksjonene 22. juli tilmediene. Klomsæt nekter for at haneller hans advokatkontor har lekket bildene,melder NTB.Kvinneandelen øker– men ikke blant lederneSiden 2003 har andelen kvinneligejurister økt i både privat og offentligsektor. Den gang utgjorde kvinner 40%av juristene i privat sektor. I 2011 vardet 49% kvinner i privat sektor. Menkvinnene er best representert i de lavestbetalte juriststillingene, der de utgjør67%. På øverste trinn er de 36%, og deter det enste tallet som ikke har sterkvekst i perioden.– Kvinner er fremdeles underrepresenterti ledende stillinger, sier analyseansvarligMerete Helle i Juristforbundet.12 Juristkontakt 6 • 2012

– Dom ute av proporsjonerDommen overtre russiskekvinner i bandetPussy Riottrekker i tvilRusslands vilje til en rettferdig og transparentrettsprosess, sier EU. To års fengseltil de tre kvinnene etterlater et«alvorlig spørsmålstegn» ved det russiskerettssamfunnet, mener EUs utenrikspolitiskesjef, Catherine Ashton.Også den amerikanske ambassaden iMoskva kalte dommen og straffene for«ute av proporsjoner», melder Jyllandsposten.De tre ble dømt for hooliganismei forbindelse med en punk-happeningmidt under en gudstjeneste i enortodoks kirke. De tre kvinnene ønsketå protestere mot Vladimir Putin.Danske juristersøker seg nedoverSliter etter bomben i RegjeringskvartaletEtter 22. juli har Nasjonaltkunnskapssenter for traumerog stress (NKVTS)foretatt en undersøkelseblant de ansatte i Regjeringskvartaletog deres arbeidsmiljø.Flere sliter i kjølvannet av terrorangrepetviser de første resultatene, ifølge Dagsavisen.Det er foreløpig bare Kunnskapsdepartementetog Helse- og omsorgsdepartementetdet foreligger resultater fra.Det kommer fram at opp mot 17 prosentNi av ti arbeidsledige danske jurister ogøkonomer er klare for i høy eller noengrad å søke en jobb som krever mindreutdanning enn det de har. Det viser enundersøkelse utført av fagforeningenDJØF, melderE24. Ledigheten i Danmarkhar økt siden finanskrisen i 2008,og ligger nå på 8,1 prosent. Landet harlikevel klart seg bedre enn mange av deandre EU-landene. Det gir Danmark en10.plass på listen over EU-landene medden laveste arbeidsledigheten.av de ansatte oppgir at de er nokså sikrepå at «det bare er et tidsspørsmål førarbeidsplassen min blir rammet av terror.»Like mange oppgir at det hender deføler seg utrygge når de er på jobb. Ibegge departementene mener to av tredet har vært for lite trening på evakueringog rømning etter terrorangrepet.Over halvparten er usikre på hva de skalforeta seg hvis det oppstår en nødssituasjon,og like mange mener sikkerhet ernedprioritert på arbeidsplassen. Historisk revidering av Grunnloven uten debattI september fremmes forslagene til historiensdebatten vil ta seg opp, men også hanstørste revidering av Grunnlo-syns debatten har vært laber, med tankeven. Men interessen er lav. Leder av på de «enorme endringene som kangrunnlovsutvalget, Inge Lønning, være aktuelle». Professor Eivind Smithsier det har vært vanskelig å få til en tror lite debatt skyldes en blanding avoffentlig debatt. – Vi er i ferd med å lite kunnskap og «unyansert holdning tillage en ny grunnlov uten at en bred og menneskerettighetene». – Det er hellernasjonal prosess ligger til grunn, sier ikke populært å komme med innvendingerMorten Kinander, jurist i tankesmientil forslagene, siden alle iCivita, til Aftenposten. Stortingsrepresentantutgangspunktet er for menneskerettig-180x33 annonse_Layout Anders Anundsen 1 05.01.11 (Frp) tror 09.55 Side hetene.1Juristkontakt for barenoen tiår siden ...Juristkontakt for 40 år siden«Det er ca. 5400 jurister i Norge. 5 % tilsvarerkvinnenes andel av juristene. I juristenesfordeling på yrker dominerer privatpraktiserendejurister med ca. 21 % av totalen.»(Fra en yrkesundersøkelse for jurister)Juristkontakt for 30 år siden«Hvorfor lar Justisministeren seg benytte avvenstresiden som bevisst søker å sverte vårtpolitikorps?»(Spørsmål i Stortinget fra Carl I. Hagen tiljustisminister Mona Røkke ang. politivold-rapport)Juristkontakt for 20 år siden«Etter min oppfatning trenger vi etpolitidirektorat. Det nytter ikke lenger å lappepå dagens system. Det fører bare til atetatslederen utfører alle sine disposisjoner påvegne av statsråden. Noe som lett fører tilhandlingssvekkelse.»(Departementsråd Leif Eldringi Justisdepartementet)Juristkontakt for 10 år siden«Tore Schei ble i høst leder for landets øverstedomstol. Den nye Høyesterettsjustitiarius loverat han vil fortsette arbeidet med å åpnedomstolen for innsyn.»(Åpenhet og innsyn er en forutsetning for tillitt,sier den nye lederen av Høyesterett)VI OVERSETTER JURIDISKE DOKUMENTER FOR JUSTISDEPARTEMENTET, OVER100 ADVOKATKONTORER, RETTSINSTANSER OG POLITIDISTRIKT OVER HELE LANDET.VI TILBYR OGSÅ TOLKETJENESTER TIL OVER 90 SPRÅK.Tlf: 22 47 44 00, E-post: translations@amesto.com, www.amesto.noTranslationsJuristkontakt 6 • 2012 13

Juristforbundet kan fåpresident på heltidHittil har politisk leder avJuristforbundet hatt vervetved siden av sin vanligejuristjobb. Nå kan lederpostenbli på fulltid medtittelen president.Av Ole-Martin GangnesSpørsmålet om heltidsengasjement avpolitisk leder skal legges fram forJuristforbundets representantskapsmøtei november og dermed avgjøresder. Men hovedstyret i Juristforbundetanbefaler i et styrevedtak fra isommer at representantskapsmøtettilrettelegger for en ordning der forbundslederengasjeres på heltid.Styret foreslår at funksjonsperiodenfor leder gjøres fireårig, samtidigsom maksimal funksjonstid settes tilto perioder.Det foreslås også at dagens betegnelse«forbundsleder» sløyfes til fordelfor tittelen president.Hovedstyret i Juristforbundet anbefaler en ordning der forbundsleder engasjerespå heltid.Den størstepolitiske satsningen”i forbundet noensinnemellom forventninger til politiskledelse og det som kan leveres forstor. Mulighetene er for begrenset.Han forteller at dobbeltrollen ogsåer problematisk dersom forbundslederhar en lederjobb, slik han selv har.Politisk satsning– En overgang til heltidsengasjertleder vil representere en nyvinning ogden største politiske satsningen i forbundetnoensinne, sier dagens «deltidsleder»av forbundet, Curt A. Lier.Han kombinerer i dag ledervervetmed sin fulltids lederjobb i Oslo-politiet.Lier mener det nå er helt nødvendigå gjøre om den politiske lederfunksjonenav Juristforbundet til etheltidsverv dersom man har ambisjonerom et mer slagkraftig Juristforbund.– Er du selv kandidat til heltidsvervet?– Det skal jeg ta stilling til dersomjeg får en henvendelse fra valgkomiteen,sier Lier.Men han er ikke i tvil om at tidenhar løpt fra den gamle modellen.– Da jeg ble valgt som leder avforbundet for to år siden opplevde jegat representantskapet hadde sterkeforventninger til styrking av det politiskelederskapet. Men det er sværtvanskelig, om ikke umulig, å kombinereslagkraftig politisk ledelse av forbundetmed en fulltids lederjobb iarbeidslivet. Dersom man har ambisjonerom noe mer enn en rent sekretariatledetorganisasjon er man nødttil å gjøre noe. I dag blir avstandenBachelor-diskusjonutsettes• Hovedstyret har tidligereprinsipielt gått inn for atbachelorkandidater i rettsvitenskapbør gis et medlemstilbudi Juristforbundet.Men saken legges ikke framtil endelig behandling forrepresentantskapet inovember. Hovedstyretmener ønsker å arbeide merlangsiktig med saken ogvidereføre diskusjonen,heter det i et styrevedtak.14 Juristkontakt 6 • 2012

– Jeg har møtt meg selv i døramange ganger. Det ligger til rette forrollekonflikter i hverdagen. Alt i alt erjeg er ikke tvil om at hovedstyretsanbefaling til høstens representantskapsmøteer den riktige når det gjelderveien videre for Juristforbundet.– Bør tilretteleggesI hovedstyrets vedtak drøftes flerepraktiske spørsmål i forbindelse medeventuell overgang til heltidsengasjertleder – som for eksempel forholdetmellom president og forbundetsgeneralsekretær (som leder sekretariatet).Det anbefales å utarbeide eninstruks om dette.I vedtaket heter det videre at heltidsengasjertleder ikke bør væreansatt på vanlige vilkår eller underlagtde bestemmelsene og reglene somgjelder for ansatte medarbeidere. Enetterlønnsavtale bør derfor vurderesmener hovedstyret, og antyder at denbegrenses til et halvt år.Hovedstyret tar også opp spørsmåletom alle fremtidige ledere avJuristforbundet må være heltidsengasjerte.«Det bør ikke settes som kravat fremtidige ledere må fungere påheltid for å kunne gå inn i vervet,men det bør tilrettelegges slik at detteer en mulighet», heter det.Anbefaler kontingentøkningRepresentantskapsmøtet inovember skal ta stilling til eneventuell kontingentøkning ogfremtidig kontingentstruktur.Hovedstyret anbefaler i et vedtakfra i sommer en økning av kontingentenmed virkning fra nesteår.– Det er svært vanskelig, om ikkeumulig, å kombinere slagkraftigpolitisk ledelse av forbundet meden fulltids lederjobb i arbeidslivet,sier Curt A. Lier. (Foto: ThomasHaugersveen)Rettspolitisk forening i samarbeid med KROM og Forsvarergruppen av 1977 arrangerer gratisHØSTSEMINAR21.-22. september i OsloAdvokat Frode Sulland - Prof. Emeritus Thomas Mathiesen - Advokat Hege Salomon - Prof. Emeritus Nils ChristieFredag kl. 18:00 på AsyletSiling av EMD-sakerLørdag kl. 10:00 i Fritt Ords lokaler:Rettpsykiatriens rolle i det norske rettsvesenetBistandsadvokatens rolle i dagens rettssystemVi samles til fest på Dattera til Hagen fra kl 18 - cc: 100 kronerPROGRAMMET OPPDATERES FORLØPENDEJuristkontakt 6 • 2012 15

22. juli-rapportenSterke reaksjoneretter rapport– Det var tragisk å høre atdet kunne vært unngått, detsom drepte fire av vårekolleger og skadet flere.Men vi var jo klar over dettemed Grubbegata frafør. Det var opplagt at hvemsom helst rett og slett barekunne kjøre inn dit, sierSylvia Peters, hovedtillitsvalgtfor Juristforbundeti Justisdepartementet.Av Henrik Pryser Libell• Angrepet på regjeringskvartalet22/7 kunne ha vært forhindretgjennom effektiv iverksettelseav allerede vedtatte sikringstiltak.• En raskere politiaksjon varreelt mulig.• Det skjer ikke en dypere erkjennelsesom gjør at de ansvarligefaktisk opplever å ha ansvar.(Konklusjoner i 22 juli-rapporten)Et overdreventhemmelighold samten tiltakende”ansvarspulveriseringRapporten fra den regjeringsnedsatte22. juli-kommisjonen retter kraftigkritikk mot både departementene ogpolitietaten. Rapporten konkluderermed at angrepet med en bombebilkunne vært forhindret gjennom effektiviverksettelse av allerede vedtattesikringstiltak, og ikke minst at en raskerepolitiaksjon på Utøya var reeltmulig. Gjerningsmannen kunne medandre ord ha vært stanset tidligere.Granskingen viste imidlertid at detakutte helse-og redningsarbeidet blegjennomført på en god måte.Et hovedpoeng i rapporten er atNorge ikke var godt nok forberedt pået tenkbart terrorangrep.– Etter kommisjonenes oppfatningviser arbeidet med Regjeringens sikkerhetat risikoen forstås og ansvaretplasseres tydelig på det intellektuelleplan, men det skjer ikke en dypereerkjennelse som gjør at de ansvarligefaktisk opplever å ha ansvar, og at dehar viljen og evnen til å gjennomføredet man faktisk har bestemt seg for, sakommisjonsleder og advokat AlexandraBech Gjørv på pressekonferansender rapporten ble presentert.“Penger var aldri et hinder» saBech Gjørv om sikringen av regjeringsbyggene.Et prosjekt for sikringhadde pågått allerede i syv år daangrepet skjedde, og prosjektet haddefått alle midler det hadde bedt om,det var gjennomføringen som sviktet:– Oppsummert er det kommisjonenssyn at en manglende erkjennelseav sårbarhet og risiko, et overdreventhemmelighold samt en tiltakendeansvarspulverisering med overdrevenrespekt for det konstitusjonelle ansvarer bakenforliggende årsaker til at det22/7 var mulig å parkere en bombebilutenfor høyblokka, skriver kommisjonen.Penger var derimot et hinder fordeler av politiaksjonen. Det var derfordet ikke fantes helikopter og manglendemidler begrenset operasjonssentralenei Oslo og Nordre Buskerudpolitidistrikt sin evne til å styre politiaksjonene.Kommisjonen skriver atpolitiet evnet å mobilisere en godttrent og utrustet politistyrke tilUtøya, men at utfordringene viste segå ligge i ledelse og kommunikasjon.Konkret pekes det på mangel påIKT-utstyr, svikten i riksalarmsystemet,og uklarhet om det kommisjonenkaller «kulturen» i politietaten.16 Juristkontakt 6 • 2012

22. juli-rapportenSverre Bromander,leder av Politijuristene– Politiet må måles påresultatene sine, ikkeaktivitet og antall ansatte– Den viser at norskpoliti har svært mye ålære. Utfordringenemed kultur og holdningersitter dypere og ermer gjennomgripendeenn eventuelle utfordringer på ledernivået.I den grad man skal rangere utfordringene,er det kultur og holdningersom bør få størst fokus. For stort ogensidig fokus på mer ressurser til politietsom eneste løsning, kan hindre forbedringspotensialeti å realiseres.– Jeg håper at rapporten betyr at politietvil utvikle seg i retning av å bli enkunnskapsorientert organisasjon. Deter dessverre svært liten åpenhet forkunnskap og forskning i norsk politieller i norsk justispolitikk. Rapportenmå føre til at politiet måles mer påresultater, ikke på aktivitet. Det vil siat politiet ikke trenger å måles påhvor mange som er ansatt, eller hvilkestillingstitler man har.– Beredskap er å forberede seg på detdu trodde ikke ville skje, og forberedeseg på kaos. Da trenger vi noen somtenker annerledes, og ikke flere somtenker likt. Også håper jeg vi tar innover oss at ledelse innebærer ansvar, påalle nivåer. Det er andre ledere enntoppledelsen som må ta sin del avansvaret. Å ha et rent fokus på at dettekun var systemsvikt er ansvarspulverisering.Og det bekymrer meg at manikke er med på å ta større personligansvar, blant annet med tanke på dendebatten om bevæpning av norskpoliti som nå ulmer.Curt A. Lier,leder av Norges Juristforbund– Lang vei å gå– Rapporten fra 22. juliKommisjonen er grundig, pedagogisk oggod. Den peker på enrekke forbedringspunkterbåde for norskpoliti, og samfunnet forøvrig. Spesielter det interessant at Kommisjonenunderstreker at våre politiske lederemå ta sin del av ansvaret for at Norgeikke var forberedt på en terroraksjonav den type vi ble utsatt for i fjor sommer.Nå er det viktig å styrke vårberedskap mot denne typen hendelser,gjennom å fokusere på å forbedreutstyr, opplæring, ledelse og rutiner. Vihar antageligvis en lang vei å gå før vikan føle oss sikre på at vi vil kunnehåndtere en eventuell ny terroraksjonpå en bedre måte.Sylvia Peters,hovedtillitsvalgt for Juristforbundeti Justisdepartementet– Må ansette folk tiloppgavene– Det var tragisk å høreat det kunne vært unngått,det som dreptefire av våre kolleger ogskadet flere. Men vi varjo klar over dette medGrubbegata fra før. Det var opplagt athvem som helst rett og slett barekunne kjøre inn dit. Det var flere slikespørsmål om sikkerhet i Høyblokka,blant annet hvordan folk skullekomme ut hvis det begynte å brenne.Ingen hadde svar på det heller.– Det vi er opptatt av nå, er sikkerhetenved våre midlertidige lokaler iNydalen. Folk kan fortsatt kjørelastebil rett frem med en ødeleggendekraft. Det er klart, man kan ikke sikreseg mot alle slags tilfeller, som småkofferter og lignende, men store bilermå man i alle fall kunne hindre.– Det andre som bekymrer oss etterrapporten, er hvem som skal gjøre alledisse endringene som ledelsen i departementethar lovet. Etter kommisjonsrapportengikk de veldig sterkt ut, mende bruker ikke en krone til dette. Deskal styrke beredskapen, sier de, mendet er ingen nye ressurser eller ansattehyret inn til å gjøre oppgaven. Betyr detat det blir lagt på oss som allerede er ijobb som saksbehandlere? For her eralle allerede presset på tid for å ta igjenarbeidet som gikk tapt i ukene etterangrepet. Folk dropper ferie og jobberovertid, så jeg lurer på hvem skal desette til å styrke denne beredskapen. Vier ikke styrket med noe mannskap. Nårman går så sterkt ut med alt hva de skalsette i gang, så er det første naturligeskrittet å styrke bemanningen. Det harvi ikke sett noe til.– Det gjør ikke saken bedre at departementetfor tiden har mange midlertidigesjefer. Jeg er rett og slett ganskeforbannet over situasjonen.Christian Lundin,bistandsadvokat og lederav pilotgruppa som testererstatningssaker etter 22. juli– Kan få betydning forerstatningsmåling– Som bistandsadvokatmener jeg at rapportenbør få betydning forutmålingen av erstatningenfor tort ogsmerte. For tiden liggersakene hos Erstatningsnemda forvoldsoffer, etter at vi som bistandsadvokaterhar påklaget vedtakene somer truffet av Kontoret for voldsoffererstatning.I første omgang er detErstatningsnemda - og senere evt.domstolene - som skal avgjøre omrapporten skal tillegges vekt ellerikke, og i så fall i hvilken utstrekning.– Jeg leder gruppen bistandsadvokatersom har valgt ut femten prinsipielleJuristkontakt 6 • 2012 17

22. juli-rapporten22. juli-saker, for å fastsette oppreisningenfor den enkelte kategori avskadde og etterlatte. Det er viktig åfastslå, da det er anslått to til tre tusenerstatningskrav etter 22. juli. Det erviktig med likebehandling, men detkan i enkelte saker være grunnlag for åargumentere for en høyere erstatningenn det som fastsettes i pilotsakene.– Et søksmål mot staten på basis avkommisjonens rapport ser jeg ikkesom sannsynlig. Det er heller ikkehensiktsmessig for de etterlatte.Arne Johannesen,leder av Politiets Fellesforbund– Vi trenger en debatt omstyringen av politiet– Denne rapporten måbli tatt på alvor på allenivå, og det er først ogfremst et lederansvar. Ipolitiet ser jeg nå politimestreneta detteansvaret. Etaten er ydmyk og tar innoverseg Bech Gjørv sin gode analyse.Men på politisk nivå ser vi kontureneav ansvarsfraskrivelse. Faremo pekernedover i systemet. Jeg forventertydelige politiske signaler. Av ni anbefalingerom politiet i rapporten er syvspørsmål om politikk og økonomi.Det gjelder blant annet en størreinvestering i IKT eller hvis alle bileneskal ha terminal. Betydelig mer tid tiloperativ trening, krever også midler.– Jeg ser frem til en debatt om å endrekulturen, ikke minst ledelseskultur. Vier en etat som har vært svært juriststyrt.Uten å lansere noen profesjonskamp,mener jeg vi trenger en grundigdebatt om hvor mye politioperativerfaring det er i toppledelsen i norskpoliti. Når vi sammenligner med forsvareteller med britisk politi, ser vi atalle i toppledelsen der er folk medoperativ trening, mens i Norge er detflest jurister. Det gjelder både i mangepolitidistrikter og i Politidirektoratet.– Jeg frykter dessuten at etterforskningenkan bli skadelidende om manfokuserer for mye på beredskap. Dethandler ikke bare om antall helikoptre,men om hverdagsberedskapen.Vi ser tendenser til et ønske om koblingav beredskapen i politiet medForsvaret, men jeg håper politikernehar med seg den tydelige rolledelingenvi har i fredstid selv om man kanutvikle et samarbeid.Odd Einar Dørum,tidligere justisminister– Må følges opp snarestmed klar tidsplan– Innstillingen er rystende,solid og tindrendeklar. Regjeringen,Stortinget ogulike institusjonernevnt i rapporten børraskest mulig behandle hvordan mankan følge opp de 31 punktene somkommisjonen definerer og sette forpliktendetidsfrister for å få dette til.Kommisjonen går inn på kultur ogledelse og bidrar til praktiskehandlinger. Det må bli satt trykk pådet å sikre det.På et annet tidspunkt bør man setteseg ned for å sikre de tekniske spørsmålenesom er reist og vurdere sikringav nødnettet og IKT-systemer. Det åøve, er et tiltak og det krever penger.Kommisjonen har stilt sin viktigsteutfordring til alle i Norge: ha en mentalitetom at det kan tenkes at det skjernoe forferdelig.Åse Michaelsen, medlem avStortingets justiskomite (Frp)– Politiledelse må øves pådet operative– Rapporten må få konsekvenser forstrukturer i kommandolinja i politiet,ikke minst lederskapet.Å endre selve tankesetteti politiet er jonoe en ikke kan vedtaseg frem til. Politiettrenger et fagbasertlederskap. Det er veldigmange jurister i politiledelsen. Deer gode på lovverk, men ikke nødvendigvispå det operative. Skal de blidet, må de øves.– Jeg ser for meg at Stortinget er nødttil å bevilge de midler forandringenekrever, men vi må ha et bedre systemfor tilbakemelding til Stortinget omhvordan midlene brukes. For ikkelenge siden møtte JustiskomiteenPolens politidirektør, og han viste tilen mengde IKT-utstyr som polskpoliti hadde installert takket være denorske EØS-midlene. Det blir jo littironisk å se for oss som sitter og vethvor elendig det er fatt i norsk politi.- Rapporten bør også føre til at vi tartak i når politiet er på jobb. Politietmå være på jobb når det erkriminalitet i å bekjempe.Trude Wold, bistandsadvokat i22. juli-saken– Mange etater villeblitt dømt hardt– Det er en alvorlig ogærlig rapport. Myndighetenemå naturligvista den på alvor ogetterkomme anbefalingene,men jeg er ikkeenig i den linjen særlig VG har frontet,med at hoder skal rulle. Kanskje, hvisanbefalingene ikke følges opp, menakkurat nå bør politiet få tid og rom tilå følge det opp. Jeg mener også at rapportenbør få konsekvenser for straffeutmåling.Jeg jobber mye med barnevernetsom advokat. Jeg er redd det ermye som ville bli påpekt, ikke minstmed tanke på lederskapskultur, hvisflere offentlige etater skulle gjennomgåspå samme vis.18 Juristkontakt 6 • 2012

JURISTKONGRESSNORGESJURISTFORBUND*QR-kodewww.sandnes-media.noTid:29. og 30. novemberSted:Thon Hotel Arena, LillestrømPåmelding: www.juristkongress.no før 28. september 2012Pris: 2900/5800 kroner. Eget gratis kurs for tillitsvalgteBLI INSPIRERT – KOM PÅ JURISTKONGRESSSe filmen på http://www.juristkongress.no/nyhet.php?art=122eller bruk QR-koden til høyre.* QR-koder er lenker til nettsider o.l. som kanleses av f.eks. smart telefoner med riktigprogram. Last ned et leserprogram til dintelefon allerede nå. QR-koder vil bli myebrukt på JuristKongress 2012.29.-30. november 2012Thon Hotel Arena, Lillestrøm2 012 JURISTKONGRESSNORGES JURISTFORBUND

Rettssikkerhetsprisen 2012Årets Rettssikkerhetsprisrettshjelptiltak over heleHøstens nye medarbeidere ved Juss-Buss i Oslo er Erling Fasting, Marie Lilleløkken, Thea Sjuve Johansen, PederChristian Borgenheim, Marit Lomundal Sæther, Magnus Osa Lie, Christine Palm, Hedda Larsen Borgan, BenedikteCecilie Nilsen, Victoria Bendiksby Wilkinson, Andrea Salomonsen.Juridisk Rådgivning for kvinner (JURK), Juss-Buss,Jushjelpa i Midt-Norge, jussformidlingen i Bergenog Jusshjelpa i Nord-Norge deler årets pris.Av Ole-Martin Gangnes– Gjennom å gi gratis rettshjelp ellerjuridisk bistand i enkeltsaker gir studentrettshjelpstiltakeneet vesentligbidrag til å styrke rettssikkerheten forsine klientgrupper, skriver juryen i sinbegrunnelse for å gi fem studentdrevnerettshjelpstiltak over hele landetårets Rettssikkerhetspris.Tiltakene er noe ulikt organisertnår det gjelder saksområder og vekt-20 Juristkontakt 6 • 2012

til fem studentdrevnelandetlegging av rettspolitikk, men alle harden samme målsettingen: Å yte rettshjelptil dem som ikke har råd til åbetale en advokat, samt arbeid for åstyrke svake gruppers rettsstilling ogtilgang til rettshjelp.Prisen er opprettet av NorgesJuristforbund og juryen består avOdd-Einar Dørum, Hanne SophieGreve, Hanne Harlem, Pål W. Lorentzenog Curt A. Lier – og deles utunder Juristforbundets rettssikkerhetskonferanse13. september iGamle Logen i Oslo.Juryen peker på at tiltakene brukererfaringer fra rettshjelpsvirksomhetentil viktig rettspolitisk arbeid, ogat tiltakene bidrar til opplæring avfremtidige jurister. De supplerer detteoretiske jusstudiet med praktiskarbeid.– Saksbehandlerne i studentrettshjelpstiltakenefår i sin arbeidsperiodeerfaring med mange saksområder avstor velferdsmessig betydning, oftelite vektlagt i utdanningen, sierjuryen.Dessuten har studentrettshjelpstiltakeneinspirert mange tidligeremedarbeidere til å skrive studentavhandlingerog forskningsrapporter.– Således har de økt forståelse forog innsikt i en rekke rettsspørsmål,mener prisutdelerne.OppsøkendeDen gang avtroppende JURK-lederGunhild Vehusheia var ikke i tvil omat rettshjelptiltak som Juridisk Rådgivningfor Kvinner er et viktigrettspolitisk bidrag, da Juristkontaktintervjuet henne i fjor.Jushjelpa i Midt-Norge tilbyr gratis juridisk rådgivning og hjelp til alleinnbyggere i Midt-Norge.– Det trengs en vaktbikkje sompasser på rettspolitisk. Arbeidet vedJuridisk Rådgivning for Kvinnerbestår av tre deler - saksbehandling avenkeltsaker, rettighetsinformasjon ogrettspolitisk arbeid - og det er viktigat vi har en klar bevissthet om hvordanvi bruker de ulike kanalene til åbedre rettstilstanden for kvinner iNorge, sa hun.I 2010 startet JURK opp med«oppsøkende rettighetsturneer» rundtom i landet.– Informasjon til kvinner ute i distrikteneer utrolig viktig. Du måkjenne til rettighetene dine før dukan hevde dem. Gjennom mer satsningpå oppsøkende turer ser vi at vinår ulike kvinnegrupper som trengerdet mest; de med lav inntekt, minoritetskvinnerog kvinner utsatt for vold.– Vi erfarer også at det er storekunnskapshull hva gjelder kjennskaptil rettigheter, spesielt hos minoritetskvinner.Og kunnskap om rettsreglerer så komplisert at vi ikke kan overlatedette til de ansatte på krisesentreneeller på voksenopplæringene - de vilheller ikke selv ha ansvar for dette.JURK er også viktig av en annengrunn, mener Vehusheia: Som en viktigopplæringsinstitusjon for kvinneligejusstudenter.Lav inntektJussformidlingen i Bergen drives avstudenter ved Det juridiske fakultet iBergen. Hvert år tas det inn 22 studenterfor et ettårig fulltidsengasjement.– Jussformidlingen er et lavterskeltilbud.Vi tar i utgangspunktetalle saker, uavhengig av en personsinntekt. Vi tilbyr rettshjelp gratis, ogfremmer jussen som tvisteløsningsverktøy.Tilbakemeldingene vi får erat klientene ofte ikke har andre alternativer,noe som gjør at konflikteneuten vår hjelp ville forblitt uløst, sadaglig leder Trond Angeltveit tilJuristkontakt da vi besøkte rettshjelpstilbudeti Bergen i fjor.Juristkontakt 6 • 2012 21

– Det er store kunnskapshull hvagjelder kjennskap til rettigheter,sier Gunhild Vehusheia.– Vi ønsker å hjelpe flest muligbest mulig, og ser på muligheten forutvidelse. Slik det er nå, er vi på etmaksimum av saker vi kan ta i forholdtil kapasitet.Særlig er det områdene arbeidsrett,arve- og familierett og avtaleretthenvendelsene relaterer seg til. Ogdet er gjerne den del av befolkningenmed lavere inntekt som benytter segav tilbudet.– Mennesker fra alle samfunnslaghenvender seg til oss, men størstedelenav henvendelsene kommer frapersoner med lavere inntekt.Praktisk jusVed Juss-Buss i Oslo har ti nye medarbeiderestartet i høst. Det var enJussformidlingen i Bergen og Trond Angeltveit forteller at klientene ofte ikkehar andre alternativer.entusiastisk gjeng studenter sommøtte Juristkontakt da vi besøkteJuss-Buss nylig.– Jeg søkte Juss-Buss fordi jegmøter de klientene man ikke hører såmye om på studiet, de ressurssvake.Det er en stor klientgruppe man ikkenødvendigvis har så mye å gjøre medsenere i arbeidet som jurist. Det tiltrakkmeg også at det var en så praktiskanvendelse av jussen, som ellerser et veldig teoretisk. Juss-Buss bidrartil å gjøre loven lik for alle, sierChristine Palm.Peder Kristian Borgenheim sier atrettshjelptiltakene og Juss-Buss erviktig for å fylle hullene som statenetterlater.– I et velfungerende samfunn erdet staten som burde gi alle borgernemulighet til å ta i bruk rettssystemet,men det er ikke alle individene somdekkes, selv om dette er ting Norgehar forpliktet seg på internasjonalt.Juss-BussDrives av jusstudenter fra Detjuridiske fakultet ved Universiteteti Oslo. Driften på Juss-Buss startet som et forskningsprosjekti 1971. Det viste segat det var et stort behov blantfolk flest for juridisk rådgivning,og som et resultat avdette fortsatte driften i Juss-Buss.Jushjelpa i Midt- NorgeJushjelpa i Midt-Norge er drevetav studenter og har avtalermed flere av Trondheimsadvokatkontorer for kvalitetskontrollav arbeidet. Tilbyrgratis juridisk rådgivning ogkan bistå med rettshjelp tilalle innbyggere i Midt-Norge.Jussformidlingen iBergenDrevet av studenter ved Detjuridiske fakultet, Universiteteti Bergen. Jussformidlingentilbyr gratis rettshjelp og gratisjuridisk bistand til privatpersoner.Det gis bistand uavhengigav bosted og personligøkonomi. Saksantallet er stigende.22 Juristkontakt 6 • 2012

Ønsker å bli overflødig– Vi jobber på et vis for ågjøre oss selv overflødige,sier daglig leder MaritLomundal Sæther ved Juss-Buss i Oslo – et av rettshjelptiltakenesom tildeles åretsRettssikkerhetspris.Av Henrik Pryser LibellDet startet i en buss på 1970-tallet. Nåholder de til i Arbins gate bak Slottet iOslo sentrum. Men konseptet er erstadig det samme for rettshjelpstilbudetJuss-Buss, som drives av jusstudenteneved Universitetet i Oslo. Studentenegir gratis jusråd til dem som ikkehar andre muligheter til rettshjelp, ogde jobber politisk med å forbedre derettighetene deres klienter, ulikeressurssvake grupper, har.Juss-Buss utgjøres av til enhver tid30 studenter, som går turnuser i halvannetår tilsammen. Hvert semesterbegynner ti nye. Arbeidet med saker– Vi avviser ingen, men det er fleresaker vi ville jobbet mer inngåendemed. Vi er helt presset saksbehandlingsmessig,sier daglig leder MaritLomundal Sæther i Juss-Buss.er delt inn i grupper med spesieltfokus på enkelte svake grupper, blantannet innsatte i fengsler, familier iøkonomiske vansker og innvandrere. Itillegg kommer rettspolitisk arbeid.– En overordnet oppgave for Juss-Buss i år blir å jobbe med oppfølgingav stortingsmeldingen om rettshjelp.Vi ønsker at den førstehjelpstjenestenVi jobber for enallmenn retts-”hjelpsordningsom ble testet ut i noen kommuner iBuskerud, Rogaland og på Sørlandetskal utvides til flere kommuner, helsttil hele landet, erklærer daglig lederMarit Lomundal Sæther overforJuristkontakt.Førstehjelpstjenesten er offentligrettshjelp, der advokater tar imothenvendelser, og hver bruker har enhalv, til en time, hvor de kan leggefrem sin sak. Advokaten kan da gi rådom hva slags sak de har, og hvor deeventuelt kan søke videre hjelp.Overflødig– Vårt mål er på et vis å bli overflødigesom saksbehandlere. Vi jobber for enallmenn rettshjelpsordning og vi vilselv kun være et supplement til denne,der den ikke dekker, eller der det erbehov for å jobbe rettspolitisk. Vi serimidlertid at vi har noen funksjonersom det offentlige ikke kan dekke påen tillitsvekkende måte. Det rettspolitiskearbeidet vårt og det at vi kan fungeresom vaktbikkjer i fengselsvesenet,i utlendingsforvaltninga og hos Nav, ereksempler på dette, sier Sæther.Jusshjelpa i Nord-NorgeJusshjelpa i Nord-Norge erdrevet av studenter ved Detjuridiske fakultet, Universiteteti Tromsø. Jusshjelpa iNord-Norge tilbyr gratis rettshjelpog gratis juridisk bistandtil privatpersoner i Nord-Norge. Målsetningen er å girettshjelp til de som trengerdet mest.Juridisk Rådgivning for Kvinner (JURK)Drives av kvinnelige jusstudenter ved Universitetet i Oslo, og yter gratisrettshjelp for kvinner innen de fleste rettsområder. JURK mottar henvendelserfra kvinner over hele landet. JURK er inndelt i flere saksbehandlingsgrupperog driver utstrakt rettighetsinformasjonsarbeid.Juristkontakt 6 • 2012 23

Den gamle «Juss-Bussen» fra 1970-tallet.Selv har hun akkurat overtatt vervet,og skal ha det i halvannet år,mens hun har permisjon framasteroppgaven. Hun overtar etterKirsten Vikesland Mæhle.I høst har de ti nye «juss-busserne»for semesteret startet opplæringen.Introduksjonsuken byr blant annet påomvisning i Oslo fengsel, møte medGatejuristen og med Sivilombudsmannen.– Arbeidsuka er 16 betalte timerbetalt, betalt med 104 kroner timen,forklarer Sæther.Heltidsmedarbeiderne jobbet i fjor igjennomsnitt 42,9 timer pr. uke, og tjenerpå det vel 6700 kroner i måneden.– Vi jobber som regel minst femtiprosent over det gratis. Mange jobberganske mye når man har vervet, og detgjelder både saksbehandlingen og detrettspolitiske arbeidet, sier Sæther.Rettssikkerhetsprisen• Prisen er opprettet av NorgesJuristforbund og ble førstegang utdelt i 2006.• Prisvinnere skal ha utmerketseg i sitt arbeid eller virkeved å: Styrke rettssikkerhetog likhet for loven innenforsitt virkeområde. Bidra tiløkt forståelse for og innsikt ilov- og regelverket. Bidra tilmer effektiv saksbehandlingog sikrere beslutninger gjennomutnyttelse av juridiskkompetanse. • Tidligere vinnere er ToreSandberg,CarstenSmith,Ada Sofie Austegardog Stine Sofies Stiftelse,Gatejuristen (CathrineMoksnes), Trygve Lange-NielsenogAnders Bratholm.Jusshjelpa i Nord-Norge informerer.24 Juristkontakt 6 • 2012

Enorm pågangDe mange arbeidstimene skyldes ikkeminst at det er enorm stor pågang avsaker.– Vi avviser ingen, men det er fleresaker vi ville jobbet mer inngåendemed. Vi er helt presset saksbehandlingsmessig.Har vi ikke mulighet selv,henviser vi dem til andre instanser.Det er en stor utfordring å få til åjobbe rettspolitisk i tillegg til å ta segav sakene, ikke minst fordi klientenestår på døren og ber om hjelp, sierSæther.– Samtidig ser vi viktigheten av åpåvirke rettspolitisk, da vi bedrersituasjonen til mange når vi får gjennomslagfor våre standpunkter. Juss-Buss har derfor et mål om å jobbe såmye rettspolitisk som mulig.– Vi ser fler husleiesaker etter atleiemarkedet i Oslo har blitt veldigpresset de senere årene. Utleierne erblitt røffere og setter ugunstigere vilkårfor utleier. Vi ser også flere sakermed ungdom over 18 og under 26 årmed gjeld, og vi ser fler utenlandskeinsatte i fengsler som lever underseparate forhold fra de andre i fengslene,sier hun.– Også de utenlandske fangeneskal rehabiliteres tilbake til samfunnetDaglig leder Marit LomundalSæther i Juss-Buss frykter atutenlandske fanger skal blien slags B-fanger.– Også de utenlandske fangene skalrehabiliteres til samfunnet, sier hun.Juss-Busslederen mener det erformålstjenelig å utdanne fangeri norske fengsler, selv om de skaltilbakeføres til et annet land ennNorge.– De bør likevel få undervisningi ting de kan få behov for, som foreksempel engelskundervisning ellerfagarbeid, slik at de kan finne enannen levevei når de slippes ut.– Vil fengselsoppholdet da virkeavskrekkende på fanger fra fattigeland?– Hvis man tenker slik, da gir manjo opp rehabiliteringstanken generelt.Vårt utgangspunkt er at folk ikkeønsker å gå en kriminell levevei. Bådetidligere norske kriminelle og tidligereutenlandske kriminelle somfengsles i Norge, må få samme tilgangtil verktøy for å leve et liv uten kriminalitetnår soninga av fengselsstraffener over. Det har utenlandske samfunnlike stort behov for som det norskesamfunnet.Fengselsbesøk er en av mangeaktiviteter Juss-Buss arbeider med.Ingen romfolk til Juss-BussJuss-Buss har ikke mottattnoen henvendelser fra dennye gruppen romfolk i Norge,opplyser rettshjelpstiltaket.– Har dere gitt hjelp til romfolk?– Vi har ikke hatt noen henvendelserennå. Juss-Buss hadde faktisken egen sigøynergruppe da de startetopp på 1970-tallet. De jobbet medromfolk, men romfolk som var norskestatsborgere. Ennå i vår tid har Gjeldog familierettsgruppa drevet prosjektermed gjeldsforedrag tilpasset dennorske romfolk-gruppa.– Men de nye rom, som er kommetfra Romania og Bulgaria?– Det er spørsmål vi vurderer å tatak i rettspolitisk utover høsten ellertil neste år. Ut over de sosialrettsligespørsmålene, har gruppas juridiskeproblemer ofte falt utenfor Juss-Busssaksområder. Vi vurderer imidlertidfortløpende om dette er et områdehvor Juss-Buss har noe å bidramed rettspolitisk som kan bedregruppas vanskelige situasjon.Juristkontakt 6 • 2012 25

Forhandleren26 Juristkontakt 6 • 2012

Tidligere NHO-sjef FinnBergesen d. y er jurist avutdanning, men hansegentlig fag er ifølge hamselv forhandling.Av Henrik Pryser LibellFinn Bergesens lov om forhandlinglyder at «forhandlinger tar den tidensom er til disposisjon».– Om du har en uke, eller om duhar fem måneder, så tar det den tidenman har. Det blir veldig intenst motslutten, mange tror det gjøres sistenatten, slik er det ikke. Det liggerlangt arbeid forut for den siste fasen.I den delen av forhandlingen forsøkerdu å danne deg en oppfatning omstandpunktet: hvorfor de står på detde står på. Mange forhandlinger sommøter veggen og ikke lykkes, skyldesat partene ikke var dyktige nok på åkartlegge på forhånd, sier Bergesen tilJuristkontakt.– Det er massevis av uformellesamtaler utenom formelle kanaler,forteller Bergesen, om sin erfaringetter en mannsalder som forhandlinger.– Forhandlinger har en spesielldynamikk som er helt annerledes ennløsningen i en domstol, der dommerenavgjør. Det handler om å snakkeseg frem til enighet, sier han.– I forhandlinger finnes det alltidet lite mulighetsvindu. Når duhar funnet det må man definerehvilke utfordringer som må løses forat partene krabber gjennom det– Vi måtte sørge for at folk ikkebare oppfattet NHO som menn i dressmed smoking og sigar, men som enorganisasjon som talte hele næringslivetssak, sier Finn Bergesen.(Foto: Erik Thallaug)samme vinduet. Det handler ikkebare om å klargjøre sitt eget standpunkt.Like viktig er å forstå motpartensstandpunkt.Han mener forhandling er et fagog at det er hans egentlige fag, selvom han formelt sett er jurist avutdanning .– Det var vel tilfeldig at jeg blejurist. Jeg ville jobbe med samfunn ogvurderte statsvitenskap, men på1960-tallet var det et altfor ungt fag.Jussen var etablert, sier Bergesen, somble utdannet i 1973.Han var ingen typisk jusstudent,ifølge ham selv.– Jeg hadde full jobb ved siden avstudiene som nattbefal i militærpolitiet.Vi var flere jusstudenter som jobbetder, sier han.Mange av demsom har vært lenge i ensektor, føler det som om”de har tatt et valgFra jusstudiet gikk veien til toppenav NHO via en lang karriere innenfisk, først i staten, så i næringen. Bergesenjobbet ti år i Fiskeridepartementetog Utenriksdepartementet ogsiden som generalsekretær i Fiskarlaget.Det var her han begynte med forhandling,men det var ikke planen frastarten.– Jeg søkte fire jobber, og fikk to.Den jeg valgte var i Fiskeridepartementet,og oppgavene innebar implementeringav handelsavtalen med EFog begynnelsen på havrettrettsforhandlingene,sier Bergesen.FiskeriÅret var 1973 og Norge hadde akkuratsagt nei til EF. Fiskeridepartementetvar et svært økonomisk viktigdepartement den gang som nå, mendette var i et Norge som ennå ikkehadde begynte å leve av oljepenger.Jobben var inngangsporten til enkarriere innen fisk og handel, somsiden skulle bringe Bergesen til toppenav NHO. Fra departementet gikk hantil stillingen som fiskeriattaché iWashington, men dekket ogsåOttawa. Deretter returnerte han tildepartementet som byråsjef for internasjonaltkontor. Forhandling om kvotervar en av hovedoppgavene for kontoret.Russland, Island, Færøyene og EFvar blant forhandlingspartene forNorge. Bergesen var forhandlingslederi EF-og Islandsforhandlingene.Juristen husker han følte tyngden avansvaret ved å representere Norge.– Jeg var en ung byråsjef, og vi forhandletom verdier for milliarder avkroner av vesentlig betydning for helekyst-Norge, erindrer Bergesen.Erfaringen som forhandler staketut kursen for den unge byråsjefen;– Forhandlinger har preget livetmitt senere. I alle jobber jeg har hattsenere har forhandlinger vært et sentraltelement, sier Bergesen.En annen forhandling Fiskeridepartementetstod for var forhandlingenmed fiskerinæringen om støtte.Fiskarlaget representerte næringen,og i 1983 gikk Bergesen over tilnæringen, som generalsekretær i organisasjonen.– Det var en meget sterk organisasjonden gangen, sier Bergesen.Forhandlinger var sentrale også iFiskarlaget. Det ene var forhandlingenom kvotene, det andre var deårlige forhandlingene med staten omoverføringer til næringen.– Jeg og den daværende lederenEinar Hepsøe mente overføringenefra staten på sikt ikke var noen fordelfor næringen. På landsmøtet i 1986 lavi frem en langsiktig strategi for Fiskarlagetom å gjøre næringen uavhengigav staten, forteller han, om noesom siden viste seg å bli et vannskillei næringens historie.– Mange var skeptiske, også innennæringen selv. De var redd for at visagde av den grenen vi satt på, sierBergesen i dag;Juristkontakt 6 • 2012 27

– Men det var nødvendig endring.Det førte til en helt fornyet interessefor fisk i investorkretser og iverksatteen ny dynamikk i næringen selv, sierBergesen. Plutselig ble fisk et tema påOslo Børs.– Var det ideologi som drev deg tilå foreslå endringen?– Nei. Det handler også om frihetfra staten. Staten kunne bruke overføringenetil å styre næringen til åfremme sine egne mål, sine distriktspolitiskemål og andre mål, ikke defiskeripolitiske eller de som sattnæringen i sentrum.EU-kampEt av produktene av fornyelsen av fiskerinæringenble Norges Sildesalgslag,som Bergesen ble leder for i 1989.– Det var mange framsynte fiskerei sildesalgslaget som hadde langsiktigeperspektiver og god forståelse forstrategi, sier Bergesen.Han satt som sjef for Sildesalgslagetda EU-kampen kom til Norge forandre gang. Denne gang var han totiårs forhandlingserfaring klokere - ogkunne selv konstatere hvor viktig forhandlinger - og hvor lite som skal tilfor å velte alt.Bergesen var ikke i forhandlingsdelegasjonen,men satt i Brüssel sområdgiver under forhandlingene.– Sildesalglaget hadde ikke noevedtak for eller mot EU før folkeavstemningen,men jeg vil si at ganskelangt frem til avtalen var på plass, varstemningen mest for, sier Bergesen.– Det endret seg da EU-avtalen låpå bordet, inkludert fiskeriavtalen. Isluttfasen måtte Norge bøye av forkrav fra irene om rettigheter på blantannet makrell, som ville sluppet innirske båter på områder der vi ikkeønsket det. Saken var egentlig ikkenoen avgjørende sak i seg selv, menførte likevel til at stemningen snuddefullstendig i Sildesalgslaget.– Jeg snakket med både utenriksministerenog fiskeriministeren omdette. Jeg sa: «Dere mister alle fiskernei vestlandssektoren hvis deretillater det.» Og det gjorde de. Detvar en bitteliten del av makrellfisket,men den hadde en stor effekt, sierBergesen.– Så et nei kunne blitt et ja i 1994uten denne klausulen?– Det er ikke for meg å påstå, mendet var særdeles uheldig det der.Bergesen tror ikke det finnes noen«fasit» for om en forhandling førte tilrett resultat eller ei.– Forhandling er jo et spørsmålom fordeling. Om den er rettferdigeller ei, er umulig å avgjøre objektivt.Rettferdighet er ikke objektiv. Hva dumener er rett og galt, avhenger avhvor du sitter i forhandling. Det eringen «sanhet» som avgjør om etttype fartøylag skal ha 40% av kvoten,et annet 20. Det er bare hva resultatetblir. Det vil alltid være noen sommener de få for lite, sier Bergesen.”Jeg var en ungbyråsjef og vi forhandletom verdier for milliarderav kronerI 1995 skiftet Bergesen igjen beite,og denne gang til matvarekonsernetKavli, men etter en disputt medeierne blant annet om selve styringsmodellen,gikk han selv av i 1998.Det var på dette tidspunkt i historientilbudet om NHO-sjefsstillingendukket opp. På dette tidspunkt varKarl Glad NHO-direktør og det varen såkalt hodejeger som kontaktetBergesen med tilbudet.– Jeg fikk tilbud om mange jobber,og NHO-stillingen var bare en avdem. Spontant sa jeg faktisk nei, sierhan;– Jeg var ikke sikker på om jegønsket å utsette meg for driten somfølger med en slik jobb, sier han.Men etter å ha tenkt etter komhan til at «hvis jeg sier ja, så kommerjeg til å angre på det mange gan-ger hvis jeg sier nei, så angrer jeg pådet hele tiden». Dermed ble Bergesen-periodeni NHO-innledet.Snobbe ned NHO– Noe av det jeg er stolt over å ha fåtttil er at NHO gikk fra å være en medlemsorganisasjontil å bli en sterkeresamfunnsaktør. Folk kunne si «NHO,det er næringslivet», som var opptattav at gjennom NHO skulle næringslivetsnakke med en stemme.For å få det til måtte opinionensoppfatning organisasjonen «snobbesnoe ned». Bergesen kaller det enalminneliggjøring av oppfatningen.– NHO var ikke den organisasjonenmange oppfattet det som. Dethandler ikke om å forandre selveorganisasjonen, men oppfatningen avden. Vi måtte sørge for at folk ikkebare oppfattet NHO som menn idress med smoking og sigar, men somen organisasjon som talte helenæringslivets sak, sier Bergesen.Han tok organisasjonen på en langreformprosess som varte tre år før allevar enige om det «nye NHO». Slikeprosesser er også forhandling.– Forhandling er jo ikke bare moten motpart, men handler også om åvære enig innad, sier Bergsen.NHO må for eksempel før lønnsforhandlingmed arbeidstakerorganisasjonenå bli enig med alle sine bransjeforeningene,som ofte har ulikeinteresser.– Hvordan samler man frontene?– Vi møtes i forhandlingsdelegasjonenukentlig i månedsvis i forveienfor å diskutere posisjoner, men også,kanskje vel så viktig, for å bli kjentmed hverandre, og forstå hverandresposisjoner, og vite hvorfor vi står dervi er. Det er for at vi skal slåss som énsamlet enhet når vi møter motparten.Det er veldig viktig å kunne stolepå hverandre når tilbudene kommerog presset øker mot slutten av tidsfristenepå en forhandling, sier NHOveteranen.En av hans hardest forhandlingervar den om pensjonsforliket i 2005. I28 Juristkontakt 6 • 2012

2005 stod partene i arbeidslivet påtampen av en storstreik over pensjonsrettigheteneog AFP-ordningen.Ifølge mediene innkalte statsministerentil hemmelig toppmøte mellomlederen i NHO og LO i de opphetedemaidagene, som til slutt endte i forlik.I dag forteller imidlertid daværendeNHO-leder Finn Bergesen d.ytil Juristkontakt at løsningen var påplass allerede lenge får lønnsforhandlingene- der pensjon var hovedspørsmålet- gikk inn i sin siste fase.– Det var allerede avklart et kompromissi forveien, forteller han, omhvordan partene ble enig om at AFPble omdannet fra førtidspensjoneringtil tilleggspensjon, det såkalte pensjonsforliket.– LO-leder Roald Flåthen,arbeidsminister Bjarne Håkon Hansenog jeg var alt blitt enige om etkompromiss vi trodde kunne værebærekraftig allerede måneder i forveien,forklarer Bergesen.– Enighet? I hemmelighet?– I blant handler det hele omtiming. Løsningen ble presentert i densiste fasen. Frem til da var det minjobb å styre forhandlingene og delegasjonenfra min side i retning av forliket,mens de andre partene sidenmåtte gjøre det samme på sin side,forklarer Bergesen, og letter på sløretom de sentrale lønnsforhandlingene.Som NHO-leder fra 1998 til 2010har Bergesen, som er jurist, vært medpå elleve lønnsforhandlinger. Pensjonssakeni 2005 var den vanskeligste.– Hadde enigheten blitt kjent før,hadde det blitt sendt ut til underorganisasjonene,det ville kommet massemotforestillinger og enigheten haddegått i oppløsning, slik at man haddemåttet starte om igjen, sier han, igjenvel vitende om at tid er en nøkkelfaktori det han kaller «Bergesens lov omforhandlinger».StyrearbeidI dag er han gått av som leder, og harpensjonert seg i det som kan kalles en– PLAN Norge er ekstremt dyktig, kanskje den flinkeste i det internasjonalePLAN-nettverket, sier Finn Bergesen. Her på tur med PLAN til Vietnam tidligerei år. (Foto: Erik Thallaug/PLAN)”LO-leder RoaldFlåthen, arbeidsministerBjarne Håkon Hansenog jeg var enige om etkompromiss alleredemåneder i forveien«styre-fase». Bergesen har et egetfirma som driver rådgivning, og hansitter i mange styrer. Blant annet harhan ledet rådet som foretok sammenslåingenog endringene i det nye biodiversitetsuniversitetetpå Ås, i detsom tidligere var landbrukshøyskolen.Et annet verv han selv er opptattav er styreformannsvervet i bistandsorganisasjonenPLAN. Organisasjonendriver hjelp til å skaffe barnutdanning og ernæring, og byggerblant annet skole verden over medgaver fra norske faddere.– PLAN Norge er ekstremt dyktig,kanskje den flinkeste i det internasjonalePLAN-nettverket, sier Bergesen,og sier at organisasjonen knapt larpenger gå til spille i administrasjon.– Det har gjort inntrykk å ha setthvordan PLAN med små midler kangjøre store endringer der de bistår, foreksempel med noe så enkelt som å fåfolk til å vaske hendene og ved åbygge enkle latriner, sier Bergesen,som har vært på prosjektbesøk blantannet i Zimbabwe og Vietnam.Han tror utdanning og utvikling avnæringsliv er hva u-landene mest trengerfor å komme ut av fattigdommen.– Mer av bistanden vår burde gåtil å bygge næringsliv i andreland. Bistand i tradisjonell forstandfungerer ofte som vedlikehold av fattigdom,sier Bergesen, og viser til atland som har kommet ut av u-landsfellener land som har satset pånæringslivet, for eksempel Sør-Koreaog Kina. De satser også sterkt påutdanning.Oppdraget for PLAN ser han sominteressant - men også som en slagssamfunnsplikt:– Jeg mener mennesker som harvært sentrale i det offentlige skyldersamfunnet å gjøre en humanitærtjeneste.Juristkontakt 6 • 2012 29

AdvokatsommerChristian Rydland, Julie Sofie Lerum og Bettina Banoun, Magnus Hellesylt og Jan Fougner (Foto: Annett Aabel)Peder Aas måtte vitnei ”Wiersholm tingrett» omran av tørrfisk da WiersholmSummer School gikk avstabelen for sjette gangi august.Av Henrik Pryser Libell– Vi finner grunn til å minne retten påat disse dokumentene først var tilgjengeligfra hjemmesiden ett år etterranet av Peder Aas sin lastebil,sier jusstudent Ingeborg Kristine Lind.Hun holder innledningsforedragetfor prosedyrelaget «Simens Angels»,det ene av seks lag under Wiersholmsommerskoles prosedyrekonkurranse.De andre er «The Elbow Pusher», «DeFire Musketerer», «Team Spirit»,«Nederlaget» og «The Fantastic Four».Lagene utgjøres av 24 jusstudentersom er silt ut etter en søknadsprosesstil å delta på sommerskolen ikontorlokalene til Wiersholm i Vika iOslo. Søkerne er fra fakultetene iOslo, Bergen, Tromsø og i år deltar forførste gang også jusstudenter fra Høyskoleni Lillehammer.Sommerskolen består av bådeforelesninger og øvelser. Høydepunkteter fredagens prosedyrefinale, derde seks lagene møtes til dyst i «Wiersholmtingrett».Tre lag representere saksøker, og treden saksøkte, i en case der trailersjåførenmed det velkjente navnet Peder Aashar fått sin tørrfisklast ranet i Sør-Italiapå vei til Napoli - mens han kjørte påoppdrag for «Transportkongen».30 Juristkontakt 6 • 2012

skolenVi har stortfokus på talenter for”mulig rekrutteringMarte Høvde og Aleksandra Segelstad,fra henholdsvis studiet i Bergen ogOslo, liker at sommerskolen vedadvokatfirmaet Wiersholm byr pålangt mer praksis enn det teoretiskestudiet.dommere i «Wiersholm tingrett», ogskal avgjøre hvilket lag som har klarerseg best i prosedyrekonkurransen.– Et stort apparat med partnere,advokater og stabsansatte bidrar tilat arrangementet fungerer knirkefrittbåde faglig og sosialt gjennomhele uken, sier HR-sjef HildeSimenstad i Wiersholm til Juristkontakt.– Vi har i likhet med mange andrearbeidsgivere stort fokus på talenterfor mulig rekruttering når de er ferdigemed masterstudiet, sier hun.Ifølge Simenstad er sommerskolenadvokatfirmaets viktigste rekrutteringskilde.Det er sjette gang skolenarrangeres.Mer praktiskAleksandra Segelstad, fra «Nederlaget»,studerer til daglig i Oslo. MarteHøvde fra «De Fire Musketerer» studereri Bergen.– Jeg har hørt mye godt om dennesommerskolen fra andre, derfor søktejeg, sier Høvde.– Den har så mye mer praktiskperspektiv enn studiet. Vi øves både iforhandlingstaktikk og i prosedyre.Det er det lite av på studiet. Her erdet mye mer samarbeid og fokus på ålære underveis, sier Segelstad.– En ting er å lese det i boken, noeannet er å legge det frem i retten.Utredningssjef i forsikringsfirmaetLars Holm stiller også som vitne i retten,alle spilt av Wiersholms egneadvokater. «Peder Aas» stiller i ruteteskjorte og caps, mens lagene og dommernestiller i rettssalssort.En humring går gjennom denvelkledde salen av jusstudenter når«Peder» forteller at han har vært i sjåførbransjensiden han var 16 år.DugnadsskolePartnerne Magnus Hellesylt, Jan Fougnerog Bettina Banoun er for dagenSemantix tolk• Profesjonelle medarbeidere• Tolker fra Norsk Tolkeregister• Ring 02510 — alltid åpentwww.semantix.noM121-0010 Semantix tolk_no.indd 1 2012-07-04 15:47:54Juristkontakt 6 • 2012 31

Ny vergemålslov i 2013 – store endringer for overformynderneFrykter flere søksmålnår staten tar advokateneut av OverformynderietNeste år trer den nye vergemålsloven i kraft. Da tar staten overOverformynderiet, og de profesjonelle advokatene skyves ut til fordelfor en ny type verger. Målet er et likt tilbud landet over, men resultatetkan bli dårlig rettsikkerhet og flere søksmål, frykter overfor mynderen iBergen, Marianne Karlsen.Av Henrik Pryser Libell32 Juristkontakt 6 • 2012

Neste sommer forsvinner ordet«umyndiggjøring» fra loven. Overformynderietoverføres fra kommunenetil Fylkesmannen. Det blir enklere åutnevne verger og enklere å «delvisumyndigjøres» enn i dag. Domstolenefår i tillegg en sterkere og mer aktivrolle. Dette er noen av følgene nården nye loven om vergemål endeligtrer i kraft 1. juli 2013. Loven blevedtatt i 2010, etter at et lovutvalgkom med det første utkastet i 2004 .– Det er på høy tid at vi får en nylov, sier overformynderen i Bergenkommune, Marianne Karlsen, tilJuristkontakt.Den forrige loven er fra 1898 -Lov om umyndiggjøring - og 1927 -Lov om vergemål.Marianne Karlsen har vært overformynderi Bergen i ti år. Hun erutdannet jurist, slik de fleste overformynderneer, og hun har vært med ideler av planlegging av en ny vergemålslov.Neste år blir hun og henneskolleger ansatte hos Fylkesmannen istedet for Bergen kommune.Tidligere gikk klager på saker hosOverformynderen til Fylkesmannen.Nå vil klagen på saker gå til dennyopprettede sentrale vergemålsmyndighet,som legges til Hamar. Dette eren av mange endringer.– Den nye loven har mange fordeler.Men den har også ulemper. Det erflere endringer jeg ikke tror blir til detbedre, sier Karlsen.Hun peker spesielt på bruken avlekfolks «verger» til enhver situasjon. Idag brukes nemlig ofte advokater tilvergesakene. Etter en ny lov kan lekfolkbli utnevnt til verger, på sammemåte som lekfolk kan bli meklere ikonfliktråd. En verge er en personsom settes til å ta juridiske eller økonomiske,og etter ny lov av og til ogsåpersonlige valg, på vegne av vedkommendede er verge for. Begrepet«umyndig» omfatter i dag de som erunder 18 år og de som er umyndiggjortav retten. I tillegg er den størstegruppen i dag de som er underlagt«hjelpevergemål» og som i utgangs-”Innføringen aven vergegruppe somutelukkende skal beståav lekfolk, er etter mittsyn en fare forrettssikkerhetenpunktet har sin rettslige handleevnei behold.– Innføringen av en «vergegruppe»som utelukkende skal bestå av lekfolk,er etter mitt syn en fare for rettssikkerhetensnarere enn en forbedringav dette. Vi opererer med vanskeligejuridiske problemstillinger i mangesaker, og det er viktig å håndtere disseriktig slik at resultatet blir riktig forden enkelte som vi skal ivareta. Konsekvensenekan ellers lett bli en rekkesøksmål mot staten på grunn av feilbegått av vergen, sier Karlsen.Mange grupperDisse nye vergene skal kunne settesinn i tilfelle der folk trenger en «hjelper»eller helt eller delvis fratas rettshandleevnen.I Bergen alene utgjørden gruppen som er under vergemål,samt de som er under hjelpevergemål,til enhver tid rundt 3000 personerog i Hordaland fylke opp til 6000.Det er ikke bare barn under 18 årmed store formuer, slik en ofte tenkerpå med ordet overformynder. Detgjelder også blant annet eldredemente, voksne manisk depressive,folk med spillegalskap og psykiskutviklingshemmede. Mange av dissesitter på formuer, slik for eksempelmange gamle sitter på et hus ellereiendom, eller de kan ta opp gjeld forå finansiere spillegalskap.– Vi har også grupper med personersom oppholder seg på institusjonerhvor de er innlagt ved tvang ellerfrivillig, og hvor de ikke er i stand til åsørge for sin økonomi, noen ganger pågrunn av sinnslidelse og vrangforestillinger,forklarer Karlsen.En problemstilling her kan være athusleie ikke betales, at regninger blirliggende og at rettigheter går tapt fordivedkommende ikke svarer på post.– En gang måtte vi oppnevne hjelpevergefor en person fordi vedkommendeikke ville signere på søknad omuførepensjon, noe som var helt nødvendigfor personens økonomi, sier hun.Domstolen mer aktivEtter ny lov kan fylkesmannen oppnevneverger for de som helt ellerdelvis fratas sin rettslige handleevne,men domstolene må beslutte atdet skal oppnevnes verger for dengruppen som blir helt eller delvis fratattsin rettslige handleevne.– Vergesystemet i ny lov er iutgangspunktet en forbedring, mendet er etter mitt syn for unyansert påmange områder. Det tar ikke høydefor behovet for skille mellom de heltenkle sakene og mer kompliserte forhold,mener Karlsen.Hun mener loven burde skilt mellomsaker der lekfolk og nær familieer aktuelle som verger og saker deradvokater bør oppnevnes. Den nyeloven legger ikke opp til et slikt skillemellom hvem som bør benyttes somverger.– Dette er etter mitt syn en svakhetved lovendringen. Konsekvensenkan bli et økt antall saksanlegg motstaten, mener Karlsen.I sine ti år som overformynder iBergen har hun hatt en lang rekkesaker der hennes kontor har bruktadvokat til å ta beslutninger på vegneav de umyndige.– Advokatbruken har helt sikkertavverget en del erstatningssaker motkommunen. En konsekvens av atadvokatene nå er tatt ut av alle saker,også de kompliserte, er nok flere søksmålmot kommunene i fremtiden,tror hun.– Lovgivers intensjon er god. Deter å sørge for at det finnes gode vergeri kommuner der det ikke er nokkompetanse fra før, og i rene timerhyret inn vil det nok bli billigere ennadvokater, selv om advokatene er påoffentlige salærer.Juristkontakt 6 • 2012 33

Men hun mener innsparingen kan blirborte i erstatningene og søksmålenesom kan komme, og er bestemt på atloven i stedet burde skilt på «enkle»tilfeller og kompliserte.Jurister trengs– Har du eksempler på problemstillingerlekfolk ikke kan avgjøre likegodt som jurister?– Vi har mange. Blant annet en sakder et barn hadde arvet midler avbesteforeldrene og som ville hindre athvis hun døde skulle alt gå til hennesmor og ikke noe til faren. Egentlig erdet opp til Kongen i Statsråd å godkjenneet testament fra en under 18år, men slike saker er ofte delegert tilJustisdepartementet. Arveloven angirfremgangsmåten for dette og sakengikk via en advokat som ble oppnevntav overformynderiet. Advokatenutredet saken nøye, og hadde blantannet samtale med den umyndigejenta og sikret seg at hun ikkevar påvirket av verken mor eller andreparter. Det er ikke sikkert en lekmannville tenkt på dette påvirkningsforholdetnår vergen skulle tavalg, - og det kunne gi grunnlag forklager på saken eller søksmål i etterkant,sier Karlsen.Hun ser også for seg mulighetenfor problemer som kan oppstå når enav flere barn til en eldre person somer senil blir utnevnt som verge.– Selv om de andre barna vedoppnevningen var enige i dette, kandet etter noe tid bli spørsmål om pen-gene blir forvaltet rett. Blir noen forfordeltmed hensyn på gaver? Tarvedkommende ut midler til seg selvogså? Vi har flere saker hvor dette harvist seg å være tilfelle, og hvor vi haroppnevnt en advokat blant annet forå se nærmere på saken i forhold til tilbakebetaling,og annet.– En lekmann har etter mitt synikke de samme forutsetningene somen advokat til å «rydde opp» og sørgefor at de riktige grep her blir tatt.Gaver som gis til noen av barna ogikke til andre kan utgjøre en så storforskjell at det representerer «forskuddpå arv». Tar man ikke høyde foralle disse problemstillingene underveiskan det lett føre til søksmål mellomsøsken i ettertid når arven skalfordeles.Mellomkategorier av umyndigAndre eksempler på forhold advokaterofte tar høyde for - og som lekfolklett glemmer - er tilfeller som odelsrettog frafallelse av arv og vergenshabilitet, arvetvister hvor en eldreeller en mindreårig er en av arvingene,nabotvister og frafall av heftelser ieiendom og adopsjon. Slike saker ersom regel ikke så kurante - og de kreverspesialister, forklarer Karlsen.– Jo flere advokater tidlig i fasenpå de kompliserte saken, jo færrerettssaker siden, sier Karlsen til Juristkontakt.Imidlertid understreker MarianneKarlsen at loven er full av forbedringer.Den viktigste av disse er at detblir mulig å skille mellom umyndiggjortog de som er underlagt hjelpevergemål.Ny vergemålslov innfører mellomordningerher. I gammel lov er det entenumyndiggjøring eller ingenting.– Ny lov gjør det mulig å nyansere.I virkeligheten er det slik at mange avdem som er underlagt hjelpevergemål,og således skal ha sin rettsligehandleevne i behold, i realiteten ersterkt senile, demente, funksjonshemmede,psykiatriske tilfelle og lignendesom ikke er i stand til å samtykkeeller uttale seg. Men de umyndiggjøresikke ofte fordi familien synes detblir for stigmatiserende for dem,mener Karlsen.I ny lov vil domstolene kunnefrata vedkommende den rettsligehandleevnen helt eller delvis, og manbenevner det ikke som umyndiggjortmen kun at personen er underlagtvergemål. Retten vil kunne besluttedelvis fratagelse for en viss tid, ellerfor et bestemt område.En person med spillegalskap kanfratas rett til å ta opp forbrukslån,men kan fortsatt inngå avtaler om åkjøpe bil, for eksempel, sier hun.– Eller en person arver en del aven bedrift, og personen har spillegalskap,hvilket gjør at hun kan bruke sindel av bedriften til spill og dermedsette hele bedriften over styr. Med nylov kan man gå til retten og be om atdenne personen frasies retten ti åbruke sin andel, forklarer Karlsen.FremtidsfullmakterEn annen forbedring i Karlsen øyne ermuligheten for alle til å inngå en slags«fremtidsfullmakt». I den fullmakten girman tillatelse til at den og den navngittepersonen være verge hvis noeskulle skje som gjør at man trenger slikverge. Dessuten får mindreårige nåmedbestemmelse i saker vedrørendedem selv på det økonomiske områdetfra de er 12 år og ikke 15. Og samboerefår nå like retter som ektefeller.Imidlertid er Karlsen bekymret foren endring når det gjelder pengeneOverformynderen forvalter. I 2013 blirnemlig «småkommunenes» løsning forpengeforvaltning gjeldende for alle -også for storbyene. Karlsen mener detburde vært omvendt. Storbyene har enmodell for forvaltning av overformynderimidleneder alles midler samles i enfelles forvaltning under det enkelte overformynderiog så hentes avkastningen utog tillegges den enkeltes inneståendemidler hos overformynderiet.I småkommuner er det motsatt.Der er det privat kontoforvaltning.Nå blir privat forvaltning normen foralle overformynderiene.Resultatet, slik Karlsen ser det, vilbli lavere avkastning for hver personog dessuten mer byråkrati til å forvaltealle disse enkelkontoene.34 Juristkontakt 6 • 2012

Enorm vekst i beløpeneFeltet overformynderenforvalter blir stadig størreog viktigere, etterhvert somantallet saker hos Overformynderietøker – og ikkeminst verdiene som forvaltes.– Antall saker har økt med ti prosenti året, dokumentert. Tilsammen hardet vært en dobling av antall saker imin tid som overformynder, somsnart er 12 år, forteller MarianneKarlsen til Juristkontakt.Samtidig har veksten i midler tilforvaltning vært enorm. I 2002 forvaltetOverformynderiet i Bergen 506millioner kroner. I 2011 var tallet økttil 1, 3 milliarder kroner.I 2002 forvaltetOverformynderiet i Bergen506 millioner kroner.I 2011 var tallet økt til”1,3 milliarder kronerKarlsen mener denne vekstenblant annet skyldes velferdsøkning,økningen i boligpriser og økt levealder.– De eldre eier for eksempel husnår de blir senile og må flytte til sykeogaldershjem. Disse husene har stegetmye i verdi og når huset selgesblir midlene overført til Overformynderietsforvaltning, selvsagt på denenkelte eldre sitt eget navn. Noen harfremhevet at vi ser eldrebølgen alleredenå, slik at flere lever lengre selvom deres sinnstilstand og hukommelseikke lenger er intakt, sier hun.– Flere umyndige barn som harpengene underlagt Overformynderiethar fått flere midler som følge av storegaver fra foreldre og besteforeldre. Deter blitt mye mer penger i det norskesamfunn og det ser nok vi resultatet av.Advokatforeningens rettssikkerhetsutvalg inviterer til artikkelkonkurranse i forbindelse medutvalgets arbeid med nytt rettssikkerhetsprogram. Tema for artikkelen kan værekonsekvenser ved den økende detaljreguleringen i samfunnet, om individenes rettsstillingsvekkes som en konsekvens av styrkingen av fellesskapets interesser, og om individetsintegritet og frihet må beskyttes gjennom lovgivning for å bevare grunnleggenderettsstatsidealer. Artikkelen er ment å belyse rettstatens dilemmaer når rettssikkerheten skalivaretas og utvikles, og vil inngå i utvalgets arbeid med nytt rettssikkerhetsprogram.Alle innsendte artikler vil bli vurdert av et bredt sammensatt panel. De tre beste artiklene vilbli belønnet med henholdsvis kroner 25.000,-, 10. 000,- og 10.000,-. Juryen vil kunne foreslåen annen fordeling innen den gitte ramme avhengig av bidragenes kvalitet.Frist for innsendelse: 1. oktober 2012. Artikkelens lengde bør ikke være over 15 A4-sider.Artikkelen sendes til: post@advokatforeningen.no. Bidraget må merkes tydelig med forfattersnavn, telefonnummer, e-postadresse og postadresse.Nærmere opplysninger kan fås ved henvendelse til: Advokatforeningen ved rådgiver StianOen på e-post: sto@advokatforeningen.no eller telefon 22 03 51 06Juristkontakt 6 • 2012 35

DoktorgraderJuristkontakt presenterer doktorgraderi samarbeid med de juridiske fakulteteneUniversitetet i TromsøSusann Funderud Skogvang– Private fiskerettigheter stopper ikke ved marbakkenDoktoravhandlingen «Rettentil fiske i fjorder og kystnærefarvann» drøfter hva somskal til for at det kan anerkjennesprivate fiskerettigheteri saltvann.Susann Funderud Skogvang forsvarteden 1. juni 2012 doktoravhandlingen«Retten til fiske i fjorder og kystnærefarvann» for graden PhD i rettsvitenskapved Universitetet i Tromsø.I avhandlingen drøftes hva somskal til for at det kan anerkjennes privatefiskerettigheter i saltvann.Hovedregelen er at retten til saltvannsfiskeer fritt for alle som en allemannsrett.I denne undersøkelsen harimidlertid Skogvang sett på unntakenefra denne regelen. Det problematiseresom faktisk fiske kan ha værtutøvet på en slik måte at det har dannetgrunnlag for private rettigheter.Hva er i så fall det rettslige grunnlagetfor slike rettigheter? Kan manbenytte rettsinstitutter som alderstids bruk og lokal sedvanerett, gjennomanalogier fra erverv av rettigheterpå land? Disse spørsmål drøftes idoktoravhandlingen. For det førstedrøftes grunnlaget for rett til fiskebasert på eiendomsrett til grunn påland, såkalte strandfiskerettigheter.For det andre drøftes grunnlag for fiskerettigheterbasert på fiske i fjorderog helt kystnære farvann, såkaltehjemmefiskerettigheter.Dette rettsområdet er lite problematisertog analysert tidligere. Spørsmåleter ikke regulert i lov. Undersøkelsenbygger derfor på en analyse avrettspraksis, juridisk litteratur, sedvanerog rettsoppfatninger. I tilleggbelyses viktige prinsippers betydningpå området. Dette gjelder særlig nærhetsprinsippetog avhengighetsprinsippet.– Det materialet som er gjennomgåttviser at det gjennom alle tiderhar eksistert ulike private fiskerettigheter,særlig i fjordene og de heltkystnære farvannene, sier Skogvang.– Også det omfattende arbeidetsom ble gjort i forbindelse med Fiskerigrensesakenmot Storbritannia i1951 viser at Norge har anerkjent ogdokumentert eksistensen av privatefiskerettigheter. Det har altså til alletider og fram til i dag i norsk rett værtvesentlige modifiseringer i hovedregelenom fritt fiske og fiske som allemannsrett.Dette kan eksempelvis fåbetydning for spørsmål om plasseringav oppdrettsanlegg, fortrinnsrett tilfiskeplasser og fortrinnsrett til kvoter.Avhandlingen tar ikke sikte på å kartleggehvor slike fiskerettigheter eksisterer.Gjennomgangen til Skogvang viserimidlertid at det er behov for en klargjøringvedrørende lokaliseringen avfiskerettighetene og hvilket rettsligvern slike rettigheter har mot inngrep.Det kan være grunn til å lovfeste rettentil kartlegging av saltvannsfiskerettigheter.En lovfestet rett til kartleggingmå imidlertid gjelde for heleNorge, ikke bare i de sjøsamiskeområdene.– Min doktoravhandling vil væreviktig i dette kartleggingsarbeidet.Det er et analyseverktøy som kanbenyttes i ethvert område hvor detpåstås å eksistere private fiskerettigheter,avslutter Skogvang.Susann Funderud Skogvang fra Manndaleni Kåfjord kommune er født 16. juli1975. Hun er cand.jur. fra UiT våren2000. Foruten erfaring fra undervisningog forskning ved Det juridiske fakultet iTromsø har Skogvang praksis som advokat,utreder i Høyesterett og sekretær forEkspertgruppen for utarbeidelse av Nordisksamekonvensjon. Hun var medlemav Kystfiskeutvalget for Finnmark og erforfatter av boken Samerett samt flereartikler i same- og fiskerirettslige spørsmål.Hun er også styreleder i RidduRiddu Festivála AS. Skogvang er i dagansatt som førsteamanuensis på Detjuridiske fakultet i Tromsø.36 Juristkontakt 6 • 2012

Universitetet i OsloCamilla LiedEtterlyser tettare samarbeid rundt «gatas folk»Ein ny rapport viser at det erstort behov for gatejuristarsom spesialiserer seg på rettshjelpfor rusavhengige på gata.Samtidig dekker tilbodet berreein liten del av dei samansetteproblema som pregar livet tildesse menneska.Av Jorunn Kanestrøm (UiO)I si doktorgradsavhandling «Irriterendetil stede. Om gatejuristar i Oslo ogKøbenhavn» har Camilla Lied evaluertgatejuristordningane i Noreg og Danmarksine hovudstadar. Det er fyrstegong eit slikt forskingsarbeid blir gjortpå denne typen rettshjelparbeid, fortelforskaren.Evalueringa bygger på feltarbeid,studier av dokument og intervju medbrukarane, juristane, dei frivillige ogandre relevante aktørar, mellom annaJuss-Buss og Rusmiddeletaten i Oslo.Breispektra hjelp– Etter mitt syn vil ei større grad avsamlokalisering og samarbeid mellomhjelpetiltak, som saman kan gje breispektrahjelp over ein lav terskel, væreav det gode. Om ein ikkje allereie kangje eit slikt tilbod innanfor gatejuristtilbodet,bør dialogen mellom hjelpetiltakavære nær, og det bør være lett forbrukarane å kome seg frå eit hjelpetiltaktil eit anna, oppsummerar Lied.Brukarane i fokusBrukarperspektivet har vore sentralt iforskinga hennar. For å få fram ei fyldigskildring av korleis målgruppaopplever gatejurist- tilbodet, har Liedmellom anna intervjua ti av Gatejuristeni Oslo sine klientar og 86 personari målgruppa.– Brukarane av Gatejuristen måetter mitt syn ha eit sentralt fokus nårein skal studera gatejussen sineeigenskapar og mogelegheiter. Å studerekorleis rettshjelparane sjølve serpå sitt arbeid, får liten interesseverdiom vi ikkje får med perspektivet tildei som mottar rettshjelp.Eit mørkt hjørneGatejuristar arbeider i eit «mørkthjørne», der store og samansette problemer overrepresentert, fortel Lied.Målgruppa for gatejuristane er gjernedei som fell mellom alle stolar, ogsom har eit stort behov for langvarigog tolmodig bistand med god takhøgdeog lav terskel. I fylgje Liedmeir enn antydar forskningsmaterialethennar at menneska i målgruppatruleg ikkje ville fått rettshjelp nokonannan stad, om det ikkje var for gatejurist-tiltaket.Bustad, gjeld og helseDei fleste av sakene til Gatejuristen iOslo kjem inn under helse- og sosialområdet.Sakene er gjerne knytta tilbustad, gjeld og helse.– Sakene er gjerne ikkje så kompliserte,men dei har gjerne stor velferdsmessigbetyding for den enkelteklient, fortel ho.LampespørsmåletI avhandlinga diskuterer Lied omGatejuristen i Oslo i større grad børinnlemma nødvendig praktisk hjelp iarbeidet dei gjer for gatas folk. Eiteksempel er ein situasjon der klientensit i mørke i leiligheita som Gatejuristenhar hjelpt han med å få. Kanskjefordi han ikkje veit korleis lampenhan har fått pengar til eller hjelp til åkjøpa skal monterast. Gadejuristen iKøbenhavn yt slik hjelp, mens gatejuristanei Oslo gjerne heller viser klientanetil ein annan instans.– Intervjua med brukarane oghjelpeapparatet syner at gatejuristtiltakabør ha ein terskel i sitt arbeidsom er så lav at nærleiken til brukaraneblir stor. Dette inneber også atein går litt lenger i arbeidet enn åberre fokusera på det juridiske. Detkan innebære å hjelpe til med åhenge opp lampen, fortel Lied.Dei gode historieneLieds materiale dokumenterer at eingatejurist kan gjere ein forskjell, av ogJuristkontakt 6 • 2012 37

Doktorgradertil berre ved å være til stades. I intervjusamtalarmed Gatejuristen der Liedspurde om kva som hadde skjedd nårGatejuristen hadde lukkast, viser detseg at solskinhistoriene kjem nårGatejuristen har vore fleksible, «gåttlitt lenger» og har klart å ta tak i fleireproblemstillingar på same tid.Rettshjelpsbegrepet på strekk– Dette er også eit ressursspørsmål.Det kan sjå ut til at gatejuristtiltakmed begrensa ressursar bør ha hovedtyngdaat innsatsen sin på rettshjelparbeidet.Men samtidig er detnaudsynt å legge rettshjelpbegrepetpå strekk for at det skal fungere forgatas folk. Alternative ressursnettverk,sosialarbeidarrollene, psykologtilbodetog mødregruppetiltak somGadejuristen i København innlemmeri sitt hjelpetilbod, ser ut til å ha storbetyding for velferda til dei rusavhengigesom lever på gata. Å få slike tilbodlokalisert til ein stad kan værepositivt for brukarane.– Det treng ikkje være fysisk samlokalisering,men det er viktig å sikreein nær dialog mellom tiltaka så ikkjeklientane forsvinn på vegen mellomtiltaka.forhold til det offentlege, og at det ervanskeleg å få i gang endringar i forholdtil situasjonen generelt for målgruppa.Menneske i botnsjiktet i samfunnetmanglar goder, og dette ervanskeleg for retten å avhjelpa, slikgjeldande rett framstår i dag, fortelforskaren.Frustrasjonen– Eg hadde før ein ganske stor tillit tildet offentlege hjelpeapparatet. Dethar eg fortsatt, men synet mitt harnok blitt meir nyansert etter samtalaneeg har hatt med Gatejuristensklientar og andre i målgruppa, fortelLied.Ho viser til klienten «Jorunn» sioppleving av møtet med det offentlegeog hjelpeapparatet som eit overgrep,som «Jorunn» kallar voldtekt avliv.Liknande kritikkar av hjelpeapparatetkjem hyppig til syne i LiedsmaterialeCamilla Lied disputerte for gradenph.d. ved Det juridiske fakultet,UiO, over avhandlingen «Irriterendetilstede. Om gatejuristar i Oslo ogKøbenhavn» 3. mars 2011.Norskproduserte ogspesialtilpassedeDommer- og advokatkapper(Dame og herremodell)ProtokollførerkapperMaktesløyseEit viktig spørsmål i avhandlinga erkorleis gatejuristar kan fungera sommellommenn og kulturtolkar mellom«gatas folk» og offentleg forvalting.– Det å være eit talerøyr for tungtrusavhengige og arbeide for deirarettstryggleik er ei utfordring somkrev stor arbeidsinnsats, kunnskap,optimisme og samarbeid mellommange instansar. Gatejuristane fortelofte at dei kjenner seg makteslause iASKappene lagesi førsteklasses materialer,og har helforetforstykke.Trøa, 6493 LyngstadTlf: 71 29 57 31, Fax: 71 29 57 01E-post: ernastorvik@gmail.comWeb: www.pallansom.noKr. 4 000,-eks. mva.og fraktannonse.86x86.pallan.indd 1 16.08.12 10.3938 Juristkontakt 6 • 2012

BokanmeldelseBirgitte Langset Storvik:Straffegjennomføring etter lov av18.mai 2001 nr 21, 2.utgaveDette er 2. utgave av boken,og den er oppdatert i henholdtil endringer i loven,forskriftene, retningslinjerog rundskriv. I tillegg til relevantrettspraksis og uttalelserfra sivilombudsmannen.Boken dokumenterer de tildels kompliserte vurderingerkriminalomsorgen må foretai grensen mellom effektivstraffegjennomføring og personvern.Anmeldt av Øystein SkograndBoken illustrerer at straffegjennomføringsretter strafferett innenfor forvaltningsrettsligerammer. Straffegjennomføringsloven,forskrifter ogretningslinjene er de primære rettskilder.Storvik påpeker under forvaltningspraksiset ønske om å systematiserepraksis slik at den blir mer ensarteti alle fengsler og regioner (ogdepartement).Interessant er også å se de ulikehensyn som skal tillegges vekt undersaksbehandlingen, bla den alminneligerettsoppfatningen og formåletmed straffen. Mao skal hensynene tilleggesvekt både under straffeutmålingenog under gjennomføringen avstraffen.Boken behandler det brede spekterav gjennomføringsformer kriminalomsorgenhar til rådighet, fra fengselmed særlig høyt sikkerhetsnivå tilhjemmesoning. Hovedregelen er atsoningen skal starte i fengsel medhøyt sikkerhetsnivå, i motsetning tileks Danmark hvor innsettelse somhovedregel skjer i fengsel med lavtsikkerhetsnivå. Grunntanken er etprogresjonsprinsipp som innebærer atinnsatte starter i fengsel med høytsikkerhetsnivå og «utsluses» viaåpnere form for soning til løslatelse.Forfatteren presenterer de ulikehjemler for bruk av kontrolltiltak ogde nærmere vilkår. Dette gjelder bådefor besøkende og innsatte. Lovgiverhar her gitt kriminalomsorgen enomfattende adgang til kontroll sombegrunnes i bla bekjempelse av narkotikabruki fengslene.Adgangen til brevveksling, besøkog telefonering er viktige elementer iinnsatte rehabiliteringsprosess. Hergjennomgås kriminalomsorgen hjemlerfor kontrolltiltak. Kapasitetshensynbegrenser adgangen til individuellevurderinger av behovene for kontroll.Dette betyr bla at alle telefonerfra fengsel med høyt sikkerhetsnivåavlyttes uansett hva domfelte sonerfor.Permisjoner er viktige virkemidleri domfeltes rehabiliteringsprosess.Fremstillingen viser den komplisertesviktfarevurderingen som kriminalomsorgenmå foreta i en rekke saker.Naturlig nok vies prøveløslatelsesinstituttetmye oppmerksomhet av forfatteren.Reglene om prøveløslatelseer skjerpet inn og forvaltningspraksisviser i dag at det ikke ligger noenautomatikk å bli løslatt på 2/3 tid.Storvik fremhever Europarådetstorturovervåkingskomité kritikk motNorge flere ganger for bruk av restriksjoneri form avbrev- og besøksforbud,bruken av politiarrestog at kvalitetenav varetektsoppholdet.Kriminal omsorgen harfulgt opp komiteensanbefalinger.Både reglene for forvaring,samfunnsstraff ogsoningsutsettelse gis engrundig behandling i boken.Boken er i første rekke enlærebok for aspirantene vedFengselsskolen. Straffegjennomføringsrettenhar så langt vært viet liteninteresse i det juridiske fagmiljøet.Men boken bør vekke juridiskinteresse hos advokater, dommere ogandre som arbeider med strafferett.Boken er den eneste i Norge somfremstiller reglene i straffegjennomføringsrettenpå en grundig måte.Boken er skrevet av en praktiker medinngående kunnskap om forvaltningspraksisog de utfordringer som ligger iå praktisere en fullmaktslov med tilhørenderegelverk hvor vedtakene ersvært skjønnspreget. Forfatteren harløst de pedagogiske utfordringer påen meget god måte. Hun illustrererproblemstillingene med praktiskeeksempler. Selv om dette er en lærebok,er den tankevekkende, og børmotivere for dypdykk i straffegjennomføringsretten.Juristkontakt 6 • 2012 39

Min arbeidsplassJuristkontakt besøker en juristarbeidsplass.Barnerettens eget domstolvesenFylkesnemndene for barnevernog sosiale saker fatterblant annet vedtak omomsorgsovertakelse av barn,og det fastsettes samvær islike saker.Av Henrik Pryser LibellFylkesnemndene kan fatte vedtak omfratakelse av foreldreansvar og gi samtykketil adopsjon i foreldrenes sted.Nemndene kan også fatte vedtak omtvangsplassering av barn med alvorligeadferdsvansker. Det er klageorgani forhold til visse midlertidige vedtaksom barneverntjenesten og NAV sosialtjenestenfatter.I forhold til voksne kan fylkesnemndafatte vedtak om tvangsinnleggelseav rusmiddelavhengige. Detkan bestemmes at gravide rusmiddelavhengigeskal være på institusjoninntil barnet er født.Fylkesnemnda i Oslo og Akershushar myndighet til å fatte tvangsvedtaki forhold til smittebærere av alvorligesykdommer.Vedtak om bruk av tvang overforpsykisk utviklingshemmede kanpåklages til fylkesnemnda.– Det eneste som skiller prosesseni nemndene fra alminnelige domstolerer at vi ikke har kapper, sier juristog daglig leder av fylkesnemnda i Bergen,Torstein Røed.Fylkesnemndas vedtak skalbegrunnes og skrives som om de vardommer. Nemndas saker starter medsaksanlegg utarbeidet av det offentlige.Private parter får oppnevnt advokatpå det offentliges bekostning. Fylkesnemndasvedtak fattes etter atpartene har vært hørt i et rettssalsliknenderom, og etter bevisførsel somforegår på samme måte som reglene itvisteloven gir anvisning på i sivilesaker for domstolene, forklarer han.Røed er på en måte nemndas«sorenskriver». Han forklarer nemndasrolle slik;Fylkesnemnda er et spesialistorgansom fatter tvangsvedtak, hovedsaklig40 Juristkontakt 6 • 2012Fra venstre Ivar Eilertsen, BjørgLongva Todnem, Ove Veum, ReidunnMagnussen, Torstein Røed og KirstiStrømstad.

Ønsker du å fortelle omdin arbeidsplass?Kontakt omg@jus.nomed basis i barnevernloven, men ogsåetter ny lov om kommunale helse-ogomsorgstjenester og lov om smittevern.Vel 90 prosent av sakene ersaker basert på barnevernsloven, bådei Hordaland og på landsbasis. Tilsammen er det tolv fylkesnemnder iNorge. Fylkesnemnda for barnevernog sosiale saker, Hordaland og Sognog Fjordane er i Bergen. Sakene iHordaland avvikles i nemndas lokaleri Bergen, mens saken i Sogn og Fjordaneavvikles i Sogn og Fjordanefylke. Møtelokalene er innredet påsamme måte som en rettssal.– I dag skal jeg for eksempel tilFørde for å lede en 4-12-sak, enomsorgsovertakelsessak, som skal settesder, forklarer Røed.Ulik bakgrunnAlle juristene i fylkesnemnda har tittelennemndsleder. Nemndsleder foretarsaksforberedelse, administrerer forhandlingsmøtetog skriver vedtaket.Nemndsleder er også med og fatterVi hadde nylig ensak med en baby på firemåneder, der det blekonstatert ti ulike brudd”på skjelettetavgjørelsen, sammen med en oppnevntfagkyndig - ofte psykolog - og ettalminnelig medlem. Fagkyndige oppnevnesfra utvalg som departementethar opprettet. Alminnelige medlemmerblir trukket fra utvalg med utgangpunkti domstolenes meddomsutvalg.– Sakene varer som regel to ellertre dager, forklarer jurist ReidunnMagnussen, som er en av åttenemndsledere i Bergen.Til sammen er det ca 70 jurister, ihele nemndsystemet. Forut for sin tidi fylkesnemnda var Magnussen blantannet privatpraktiserende advokat.Bjørg Longva Todnem, som i tillegg tilMagnussen, har vært i nemnda sidenFylkesnemndene forbarnevern og sosialesaker i Hordalandog Sogn Fjordane• Statlig organ som i fagligespørsmål har en uavhengigstilling. Administrativtunderlagt• Sentralenheten for fylkesnemndeneunderBarne-, likestillings- oginkluderingsdepartementet.Fylkesnemndas vedtakkan overprøves av domstolene.12 nemnder i Norge.• Fatter tvangsvedtak i medholdav lov om barneverntjenester,samt vedtak om tvangsinnleggelseav voksne rusmiddelavhengige,herunder gravide rusmiddelavhengige.1993, har tidligere bl.a. jobbet i sosialdepartementet,i administrasjonenpå UiB og som advokat.– Jobben i nemnda er allsidig. Deter det jeg liker med den, sier Todnem.Ivar Eilertsen er også en av de somhar jobbet på kontoret lengst - hankom fra stillingen som attføringsdirektøri Arbeidsdirektoratet i Oslo, oghar tidligere også vært sosialsjef i Bergenkommune. Ove Veum har blantannet bakgrunn som advokat og politijuristog Kirsti Strømstad har bakgrunnfra Kommuneadvokaten, Fiskeridirektoratetog som advokat.– Det finnes ingen «klassisk» bakgrunnfor de som jobber her, sier Eilertsenog Magnussen. Det eneste nemndsledernehar felles er at alle har værtdommerfullmektiger, og at de oppfyllerde formelle kravene til dommere.AdferdssakerJuristene forklarer at de fleste sakenesom behandles er barnevernsaker.Disse kan deles inn i adferdssaker ogJuristkontakt 6 • 2012 41

Kirsti Strømstad er saksbehandleri fylkesnemnden.omsorgssaker. I adferdssaker er foreldreneofte «på parti» med barnevernet.I omsorgsakene er foreldrenesom regel uenige med barnevernet.Den «klassiske» omsorgssaken handlerom hvorvidt foreldre skal fratas dendaglige omsorgen eller ei. Den klassiskeadferdssaken handler om å plassereungdom som har så storeadferdsproblemer at hverken skoleeller foreldre takler dem lenger.– Vi snakker da om ungdom somstikker hjemmefra kanskje allerede i14-årsalderen, de møter ikke på skolenog lar seg ikke korrigere. Ofte erdet snakk om ganske stort misbruk avrusmidler i tillegg. Vi kan i slike sakervedta tvangsplassering på institusjon.Formålet med plasseringen erbehandling, forklarer Strømstad.Maksimumstid er ett år.Den «klassiske» omsorgssakenhandler om foreldre som ikke takleroppgaven.– Det kan for eksempel dukke oppbekymringsmeldinger fra helsesøstreJeg blir ennåsterkt engasjert”i hver enkelt sakeller barnehager som merker segekstremt dårlig kontakt mellom morog barn, barn som kommer ustelt ibarnehagen, barn som fast kommerfor sent, foreldre som er ruset når dehenter eller leverer eller tar ut barnav barnehage eller skole over lang tiduten å si fra. Også naboer og slektningerkan varsle, forklarer Veum.I de mer «klare» sakene er detsnakk om vold i hjemmet, seksuelleovergrep eller alvorlige rusproblemer.– For eksempel har vi hatt sakermed barn som ikke får mat, eller somblir slått. Vi hadde nylig en sak meden baby på fire måneder, der det blekonstatert ti ulike brudd på skjelettet.Det var sykehuset som meldte fra,forteller Veum.Omsorgssvikt– Dette er den åpenbare omsorgssvikten,men det finnes også mindre tydeligomsorgssvikt. Foreldrene kan klare denpraktiske omsorgsutøvelsen, med sviktealvorlig når det gjelder følelsesmessigomsorg. Denne typen omsorgssvikt kanskyldes at foreldrene har psykiske problemerselv, for eksempel som følge avat de selv har vært utsatt for omsorgssvikt.Slike saker er vanskelige, ikkeminst fordi foreldrene ofte ikke selvforstår at de gjør noe galt, sier Røed.I alle saker skal barneverntjenestenvurdere om omsorgsovertakelseer nødvendig, eller om det kan skapestilfredsstillende forhold for barna vedhjelpetiltak i hjemmet. Det kan væreordning med støttekontakt, besøkshjemi helger, tilsyn i hjemmet, urinprøvetaking,osv.Når det er fattet vedtak omomsorgsovertakelse kan barnet bliplassert i fosterhjem eller institusjon.Foreldrene kan etter en tid kreve vedtakom omsorgsovertakelse opphevet.Dersom det ble fattet vedtak omHva gjorde du før lunsj?Ove Veum– Jeg administrerte, ledet, forhandlingenei en sak som dreide ombegjæring om omsorgsovertakelseav et barn. Det var berammet todager til saken, som gikk i rettslokalether på huset.Bjørg Longva Todnem– Jeg administrerte her på huset ensak som handlet om opplevelsenav omsorgsovertakelsen for tobarn. Det var andre dag av en forhandlingpå to dager.Kirsti Strømstad– Jeg skrev vedtak i sak som akkuratvar avsluttet forhandling i ogsom gjaldt begjæring om omsorgsovertakelsefor to barn. Det blir påpå 12-15 sider.Ivar Eilertsen– Jeg skrev ferdig en avgjørelse somgjaldt omsorgsovertakelse for tobarn. Vedtaket er på rundt 11 sider.Reidunn Magnussen– Jeg skrev vedtak i en omsorgsovertakelsessakfor to barn. Vedtaketblir på vel 15 sider.omsorgsovertakelse for et lite barn ogforeldrene bruker lang tid på å blirusfrie, kan det likevel hende at deikke kan få barnet tilbake. Dette kanskje dersom barnet har knyttet segslik til fosterhjemmet og miljøet der,at det kan føre til alvorlige problemerfor barnet om det blir flyttet, forklarerMagnussen.Dersom foreldrene er uenige i fylkesnemndasvedtak kan de bringevedtaket inn for tingretten. Rent unntaksviskan en også få avgjørelse overprøvdav lagmannsretten og Høyesterett.Også barneverntjenesten kanbringe fylkesnemndas vedtak inn forretten.Rettssikkerhet– Hvorfor en spesialdomstol, hvorforkan det ikke behandles av tingretten?– Bakgrunnen for å opprette fylkesnemndenevar bl.a. behovet for42 Juristkontakt 6 • 2012

jurister med særlig kjennskap til bl.a.barnevernsområdet. Dette skyldes atdenne typen saker er så kompliserteog fordi avgjørelsene får svært alvorligekonsekvenser for de berørte partene.Jurister med innsikt innenfordette fagfeltet vil gi de private partenebedre rettsikkerhet, sier Røed.Han får støtte av Veum.– Før jeg begynte i nemnda, jobbetjeg som advokat og hadde slike sakerfor kommuner. Spesialiseringengjorde at det var forskjell på åbehandle saker i nemnda kontra tingretten.– Sakene vi jobber med er tragiskeog triste. Likevel har nemndslederejobbet i fylkesnemndsnemndene isnart tjue år. Det sier litt om hvorinteressant arbeidet er. Ingen saker erlike. Jeg blir ennå sterkt engasjert ihver enkelt sak. Sakene og menneskenei dem er så forskjellige. Selv omjussen kan synes å være lik, er ikkesakene like. En føler at en gjør noemeningsfullt.Røed og Todnem samtykker, menRøed presiserer at det er «jus og ikkesosialt arbeid» juristene i nemnda drivermed.– Det vi gjør er å forvalte lovverket.Vi fatter vedtak ut fra gjeldendelovverk, sier Røed, som likevel eropptatt av at sakene i nemnda ogsågrenser opp mot områdene psykologiog psykiatri.Økning i antall saker– Selv om Norge blir rikereog rikere, øker sakstilfangetvårt, og de sakene som havnerher er kun de alvorligste.Økt saksmengde har ført til lengresaksbehandlingstid enn det som erlagt til grunn i loven. I revidert statsbudsjettfor 2012 er det satt av ti millionerekstra. Midlene skal brukes tilreduksjon av restanser.– Det har vært satset ekstra påbarnevernet, og det er blitt opprettetflere nye stillinger. Dette kan væremedvirkende til at fylkesnemndenefår flere saker, sier daglig leder av fylkesnemndai Bergen, Torstein Røed.Han tør ikke spekulere i hva økningeni antall saker skyldes. Det kanhende at det er mer omsorgssvikt ennfør. Det kan også tenkes at økt bevissthetknyttet til hvor alvorlig ulike typeromsorgssvikt er, har ført til flerebekymringsmeldinger til barnevernet.– Men et er sikkert. Selv omNorge blir rikere og rikere, øker sakstilfangetvårt, og de sakene som havnerher er kun de alvorligste - de sommå løses med tvangsvedtak når alleandre frivillige tiltak er prøvd ut.At bare de alvorligste sakene havneri fylkesnemnda mener han ergrunnen til at barneverntjenesten fårmedhold i vel åtte av ti saker.– Vi har høstet kritikk for å væreet organ som strør sand på barneverntjenestensforslag til vedtak. 80 prosentmedhold er omtrent den sammemedholdsprosenten som påtalemyndighetenfår i straffesaker, og ingensier domstolen er i påtalemyndighetenslomme av den grunn. De sakersom kommer for nemndene er godtdokumenterte og begrunnet før dekommer dit, sier Røed.– Vi er opptatt av vår uavhengighet,og vi er akkurat like uavhengigeav barnevernet som domstolene er avpolitiet.Vil tette lønnsgap– Da vi ble ansatt i 1993 fikkvi samme lønn som tingrettsdommerne,sier ReidunnMagnussen, som leder forFylkesnemndsledernes Forening.Dette mener styret i FylkesnemndsledernesForening at nemndsledernefortsatt bør ha, både ut fra de kravsom stilles til nemndsleders kvalifika-sjoner og ut fra nemndsledernesarbeidssituasjon. Over tid er lønnsgapetmellom tingrettsdommerne ogfylkesnemndslederne blitt på ca140.000, sier Magnussen, som frykterfor at dårlig lønnsutvikling over tid vilføre til at enda flere nemndsledereønsker seg over i domstolene, samt atnytilsatte slutter eller søker permisjonetter kort tid i fylkesnemndene.Styret i FylkesnemndsledernesForening har drøftet om det fortsatter riktig å være med i Juristforbundet,som forhandler via Akademikerne.Akademikerne går som kjent inn forlokale lønnsforhandlinger, med individuellavlønning etter innsats. Individuelle,lokale forhandlinger vil etterstyrets syn føre til redusert uavhengigheti forhold til arbeidsgiver. Somen konsekvens av dette vil rettsikkerhetenbli så svekket at fylkesnemndeneikke lenger oppfyller de kravenesom stilles til domstoler og domstollignendeorgans uavhengighet, menerde.Juristkontakt 6 • 2012 43

Arbeidslivet Råd fra Juristforbundets eksperterLytting - hemmeligheten bakvellykkede forhandlingerRoar T. Wægger,advokatfullmektigErik Graff,spesialrådgiverJeg kjenner en del mennesker som alltid ser ut som om de får det de ønskernår de forhandler eller generelt kommuniserer med andre. Det later til at dealltid vet hva de skal si til helt riktig tid. Jeg har ofte undret meg over hva deter som gjør dem vellykkede. Etter å ha studert og jobbet med forhandlinger,har jeg begynt å forstå årsaken til deres suksess – de lytter.I forhandlinger overrasker det meg stadighvor ofte gode muligheter og løsningerikke blir fanget opp fordi denene parten ikke lytter etter hva somblir formidlet. Kanskje Hollywood-filmenekan ta skylden for noe av dette; imange filmer blir økonomiske ogmenneskelig store og viktige avtalerforhandlet raskt og med bruk av barenoen få ord. En del ganger fulgt oppmed noen utilslørte trusler – en slags«drop in -forhandling». I virkelighetenkrever forhandlinger mye tid, hardtarbeid og lange forberedelser.Forberedelse er nøkkelen til vellykkedeforhandlinger, og det involverertre stadier: lag en egenvurdering– hva er din målsetting, vurder dinmotpart – hva er mest sannsynligderes målsetting, og så – vurder hvilkethandlingsrom kan jeg forsøke åskape før du går i gang med forhandlingen.Det meste av arbeidet pådette tidlige stadiet er gjort internt.Spør deg selv:Hvordan forhandler jeg som advokatpåvegne av min klient, eller somtillitsvalgt på vegne av mine medarbeidere,eller på vegne av meg selv,om jeg ikke kjenner, eller forstår hvajeg skal forhandle om og hvorfor?Å bygge en forhandlingsstrategi ogfinne de beste alternativene til enfremforhandlet avtale, avhenger avflere kritiske elementer: du må forståklientens interesser og behov som liggerbak de fremsatte krav(ene). Hvorforer de viktige, hvilken betydning vilde vil ha for klienten og hvor liggerfellesinteressene med motparten.En ting er sikkert når det gjelder åforholde seg og forhandle med mennesker:alle har sine egne meningerom hvordan den beste løsningen serut. Spør en avdelingsleder om etatensbehov, og svaret vil mest sannsynligvære annerledes enn en annen ledersønsker. På dette stadiet er du påmange måter en fasilitator, ikke enforhandler.; Først etter at du har foretatten opptelling av hvordan interessene,ønskene og behovene til de duforhandler på vegne av er oppfylt,funnet den mest solide felles plattformen(å stå på) og tilrettelagt for denbeste gjennomføringen av avtalen ogmulighetene for å unngå senere konflikt,kan du gå videre med og landeden vellykkede forhandlingen.Å spille på samme lag er kritisk.En god forhandler vil forsøke åutnytte eller ta fordel av situasjonenom de ser uenigheter i motpartensforhandlingsgruppe. Så, hvordan kandu bli mer vellykket i dineforhandlinger? Du lytter.Aktiv lytting er kanskje den viktigstepersonlige egenskapen du kan ha.Mennesker som har lyktes i arbeidsliveter generelt gode og effektivekommunikatorer, og gode kommunikatorerer gode lyttere.Så hva skal til for å bli en god lytter?Det er viktig å stille åpne spørsmål:de som ikke kan bli besvart med«ja» eller «nei». Åpne spørsmål startermed ordene: hvem, hva, når, hvor,hvorfor og hvordan, og intensjonenmed spørsmålene er å samle informasjonom den andre parten. Å planlegge44 Juristkontakt 6 • 2012

spørsmålene vil hjelpe deg å få fremhva de ønsker, og hvorfor dette er viktigfor dem. Mao de interesser som liggerbak kravene motparten fremmer.Andre teknikker, som å være stille,omformulere og reflektere, er ogsågode verktøy for deg som forhandler.De færreste liker en ubehagelig stillhet,og ved å bruke en pause medstillhet oppmuntrer du motparten tilå dele mer informasjon. Omskrivingog refleksjon hjelper deg å få bekref-tet budskapet som er sendt.Teknikker for aktiv lytting bør alltidbrukes i kommunikasjon, og spesieltnår du forhandler. Lytt til hva denandre virkelig sier. Lytt etter hva deter de ikke sier, og still dem spørsmålpå tilsvarende måte. Som forhandlervil jeg oppmuntre deg til å bestrebedeg å finne en vinn-vinn situasjon.Dette kan ikke bli oppnådd uten enatmosfære som bygger på tillitt ogforståelse. Tillitt og forståelse kan ikkeoppnås uten at du er villig til å investeretid til å lytte og lære.Mange av dere skal i gang medlønnsforhandlinger i løpet av høsten,noen som tillitsvalgte, andre i egnelønnsforhandlinger, og atter andre somledere på vegne av sitt firma eller virksomhet.Fremfor å fokusere ensidig påalt det viktige du skal fortelle for åoverbevise motparten, vil jeg oppmuntredeg til å fordele tiden til å lyttemer - «Secret of talking is listening».Tillitsvalgt – ikke alltid enkeltJuristforbundets lønns- og interessearbeidet forutsetter kompetente ogmotiverte tillitsvalgte. Lokale forhandlinger får økende betydning, og deter stadig flere virksomheter som må dekkes. Behovet for godt fungerendetillitsvalgte på lokalt nivå er en nødvendig og kritisk faktor.Rollen som tillitsvalgt er krevende. Detskal skapes gode og balanserte løsningeri skjæringspunktet mellom ledelse ogansatte. Tillitsvalgte skal først og fremstivareta de ansattes interesser, enten detgjelder lønn, organisering av virksomheteneller faglig profilering. Det er viktigå se mulighetene, det er viktig åkommunisere godt med motparten ogdet er ikke minst viktig å forhandlemålrettet. Forhandlinger er å gi og ta.Skal du få noe på ett område, må du gipå et annet. Gjenytelsene varierer. Kanskjetrenger ledelsen støtte for forslagtil ny lønnspolitikken eller utkastet tilny organisasjonsmodell. Interesserepresentasjonsom utelukkende byggerpå krav, trusler og obstruksjon fungererdårlig over tid. Stort sett genereres innflytelsenår begge parter oppnår noe oger nyttige for hverandre.Tillitsvalgte vil til tider føle segensomme, - omtrent som ledere. Deskal fronte medlemmenes ønsker ogkrav, med tilhørende mulighet for åbli bebreidet for manglende resultat,eller for å ha gått over til «fienden».Innrømmelser som gis under veis erikke alltid like lette å forstå for demsom ikke har deltatt. Og da skytes deti stedet på pianisten. Mange tillitsvalgtehar opplevd uberettiget og urimeligkritikk fra egne medlemmer.Men også motparten har forventinger.De tillitsvalgte skal holdeorden i egne rekker, og de kan fort bliansvarliggjort for forhold som egentliger ledelsens ansvar. Til tider glemmerledelsen at de tillitsvalgte errepresentanter. De stilles personlig tilansvar og beskyldes for manglendelojalitet eller destruktiv oppførsel.Tillitsvalgte må hele tiden avveieinteressene og sette riktig kurs motmålet. Noen ganger må det stås hardtpå egne krav, mens andre situasjonerkrever kompromiss og imøtekommenhet.Ofte må strategiske valg tasder og da. Noen trives med dette ogønsker en slik handlefrihet. Andre tillitsvalgtehar behov for en tettere forankringhos egne medlemmer.Det er ingen klar fasit for hvordanrollen som tillitsvalgt kan gjøres mestmulig overkommelig.Noen tentative anbefalinger:• Et avklart mandat fra medlemmeneer en fordel hvis det er praktiskmulig – sjansen for uberettigetkritikk i etterkant reduseres• Sørg for å få tilstrekkelig handlefriheti konkrete situasjoner, ogaksept for at du må gi noe underveis – skal du lykkes trenger durom til å manøvrere• Det er viktig at gruppen har gjennomtenkteog langsiktige strategierfor hva den vil oppnå, enten detgjelder lønn eller andre tema - detgjør det letter å forklare konkretehandlingsvalg• Det er greit å flagge ambisjoner,men viktig å beholde nøktern realismeinternt – urealistiske forventningerblir fort en tikkende bombe• Vær tydelig på hvilken arbeidsformdu vil velge før du påtar deg vervet– vil de ha en kompromissløs sluggerer kanskje ikke du den rette.Fortsatt ikke enkelt, men kanskje noe åta med seg videre. Uansett må ikke detpositive glemmes. Rollen som tillitsvalgter krevende, men nettopp derforutviklende. Du må takle kompleksesituasjoner og avveie et mangfold avinteresser. Du utvikler et bredt registerav ferdigheter, ikke minst analytiskevne og kreativitet. Samtidig blir dubevisst egne sterke og svake sider.Mange toppledere i nærings- og samfunnslivhar en karriere som tillitsvalgtbak seg, og det er neppe helt tilfeldig.Juristkontakt 6 • 2012 45

Gir karriereråd til jurister– Vis deg mer fremJurister som ønsker å gjørekarriere må vise frem segselv og det de kan, flaggeinteresse for nye jobber,pushe sjefen for å få nyeoppgaver, ta mer kontaktmed eks-kolleger og væremindre opptatt av karakterer.Juristkontakt har snakketmed karriererådgivereni Juristforbundets nye «Karrieretelefon».Av Henrik Pryser LibellVis deg frem blant juristene. Holdforedrag, skriv artikler, gå på møter ogkonferanser, snakk mer om jobb påfest og ta mer kontakt med eks-kolleger,andre jurister og andre som kanvære interessante i karrieresammenheng.Det er noen av rådene fra karriererådgiverInger Christine Lindstrøm.Lindstrøm har selv studert toavdelinger jus, men byttet beite for åjobbe direkte med ledelse. Hun har iåtte år jobbet med karriererådgivningi kunnskapsbedrifter.– Utenfra ser det gjerne lett ut nårnoen bytter jobb eller forfremmesinternt, men i virkeligheten ligger detofte mye tid og arbeid bak. Mangeønsker at neste karriereskritt lå rettforan øynene på dem. Slik er det ofteikke, sier Lindstrøm til Juristkontakt.For konsulentselskapet AS3 girLindstrøm råd om karriere til juristergjennom «Karrieretelefonen», et medlemstilbudtil Juristforbundets medlemmer,der juristene som melder segpå får en 45 minutters samtale på– Nettverking handler om å være nysgjerrigpå informasjon, og for eksempelholde kontakt med tidligere kollegereller studiefeller om hvor dearbeider nå, sier karriererådgiverInger Christine Lindstrøm.telefon med Lindstrøm om sin karriere.På forhånd sender man inn CV ognoen problemstillinger en ønsker å senærmere på. Medlemstilbudet varnytt i fjor og har begrenset med plasser.Til nå har rundt hundre juristerhatt sine 45 minutter med rådgivning.– Hva kan egentlig en karrieretrenerfortelle som man ikke alt vet selv?– Som karriere-coach hjelper jegden som ringer inn med å identifiserekarrieremuligheter og hva personenønsker seg. Karriere betyr ikke alltidå skifte jobb, men man burde hellerikke være redd for å skifte jobb. Førstgår jeg som regel gjennom om manhar snudd alle steiner der man er. Harman det, bør man vurdere å se utoverarbeidsplassen, sier Lindstrøm.Hun mener flere jurister burde sepå sin rolle i arbeidslivet som merdynamisk.– Altfor mange er overdrevent trofastemot arbeidsgiveren sin, sier hun.Årsaken, tror hun, er at mange erbåde usikre på hva de får og hvordande kan bytte jobb. Dessuten er josvært mange fornøyd med arbeidsplassende er på nå.LønnsforhandlingKarrieretelefonen er det første samarbeidAS3 har hatt med en arbeidstakerorganisasjon.– Ser du på karriererådgivningsom en moderne form for lønnsforhandling?– Nei. Karriere handler om flereting, ikke bare ny jobb og økt lønn.For noen er karriere mer lønn, mendet handler også om å skaffe seg nyeutfordringer og andre typer oppgaver.For noen, særlig folk som er i etableringsfasen,kan det å gjøre karrierehandle om å finne en jobb der en kansatse på jobb og samtidig ha tid til barn,familie og aktiviteter utenfor jobb.Lindstrøm er spesielt opptatt avkarrieregrepene hun kaller nettverking.– Mange tror det bare handler omå skaffe seg jobb gjennom bekjentskaper.Det er feil, sier Lindstrøm.Hun mener nettverk handler om åvise frem hva du kan og flagge overforandre at du er interessert i nye utfordringer.– Nettverking er å være nysgjerrigpå informasjon, og for eksempel holdekontakt med tidligere kolleger eller46 Juristkontakt 6 • 2012

studiefeller om hvor de arbeider nå.Her er det lov å tenke litt i henhold tilhva en ønsker å jobbe med. Ønsker enfor eksempel å jobbe seg inn mot etadvokatfirma, er det en fordel å holdekontakt med folk som er i advokatjobberog snakke med dem om oppgaverde har. Det handler ikke om å snakkemed folk som skal ansette deg. For å sidet enkelt, du kan gjerne snakke meden ansatt i Thommesen for siden å sirkledeg inn en jobb i Wikborg Reineller omvendt, sier Lindstrøm.Hun sier man like gjerne kan kalledet å gjøre research.– Mange jobber, i alle fall utenomoffentlig sektor, går via bekjentskaper.Slik har det alltid vært. Derfor er detviktig at du konsekvent signaliserer atdu er åpen for tilbud.Artikler og konferanserArenaer der andre jurister og potensiellekolleger er - som konferanser, fagdager,arrangementer i regi av juristorganisasjoneneeller bransjearrangementer- er en anledning til å drivenettverking. Ifølge Juristforbundets karriererådgiverkan man også drive nettverkingnår man treffer interessantepersoner i sosiale sammenhenger.– Vis interesse for deres jobber ogsnakk ikke for mye om din egen. Inviterdem siden på Linkedin, sier Lindstrøm.Mange hun har snakket med iKarrieretelefonen blir «kalde avskrekk» over denne metoden, særligdet å ta kontakt med eks-kolleger forå fiske etter ny jobb.– Mange føler at de bedrar sinnåværende arbeidsgiver ved i det heletatt å tenke tanken. Da spør jeg demom de tror at arbeidsplassen deresklapper sammen om de ikke er der.Men som sagt kan man gjøre karriereder man er ved å vise at man vurdereralternativer.Utviklingssamtaler med sjefen eren god anledning til å si at manønsker seg nye oppgaver.– Det setter en selv på lederensagenda. Man trenger ikke «true» medå gå til en ny jobb, man kan elegantbegynne å gi «musikalske signaler»; siat man har vært på stedet lenge og siat man er interessert i å utvikle seg,sier Lindstrøm.Lindstrøm går ofte gjennomCV-er. En god CV skal ikke være forordrik, men heller ikke for ordknapp.Den skal få frem hva man er spesieltgod på. Lindstrøm minner om atGoogle-profil og Linkedin er nyedimensjoner ved CV-ene (se egensak). Hun har merket seg at juristerskiller seg ut på ett punkt;– Jurister er den eneste yrkesgruppejeg vet om der mange føreropp karakteren sin på CV-en.Hun har forståelse for dette, ikkeminst fordi advokatfirmaene leggerstor vekt på karakter.– Men ikke la en lav karakter blien sperre. Mange jurister ser det somat en karakter uten laud automatisklukker dører. Det er feil, for jeg hartruffet drøssevis av jurister som hardårlig karakter fra studiet, men harhatt strålende karrierer, sier hun.oger den nye CV-enEn god profil på Google kanvære like viktig som en god CV,og Linkedin har blitt en ny jobbarena.I år har antall nordmenn pådet sosiale mediet Linkedin passert400 000. Linkedin er et sosialtmedium, ikke ulikt Facebook,men til bruk i arbeidssammenheng.Alle kan ha en profil påLinkedin under sitt eget navn ogprofilen minner som regel om enCV.– Linkedin har nådd en kritiskmasse det siste året. Nå harrekrutteringsbransjen begynt åbruke det aktivt. Mange bedrifterer kommet på Linkedin, ogmange bruker nå Linkedin somet sted å annonsere jobber på,sier karriererådgiver Inger ChristineLindstrøm.Viktig på nett er også densåkalte «google-profilen», det vilsi inntrykket man får når mansøker på en persons navn påinternett.– Alle arbeidstakere googlesav sjefer som vurdere å ansettedem. Sjekk hva som dukker oppnår du googles, sier Lindstrøm,som mener at en jurist kanpåvirke profilen ved å være aktivog synlig innenfor feltet mankjenner eller er spesielt opptattav.– Delta gjerne i humanitæreorganisasjoner, rettshjelpstilbudog andre verv. Vurder å skriveartikler i fagblader og lignende,arranger et seminar, holde noenforedrag, driv undervisning. Kortsagt alt man kan for å gjørekunnskapen sin tilgjengelig utenforder du jobber. Nevn gjerneartiklene du skriver i Linkedin-profilendin, oppfordrer Lindstrøm.Hun mener en god Linkedin-sideen stille og forsiktig måteå antyde at man er interessert iandre jobber, selv om man alleredehar en jobb man er fornøydmed.Juristkontakt 6 • 2012 47

Populært tilbudJuristforbundets”Karriere telefon» har fåttoverveldende respons.– Telefonen har vært en uventet storsuksess. I løpet av noen få timer varalle timene booket opp, fortelleradvokat ved Juristforbundets advokatkontor,Birgitte Marie Formo.Mange som ønsker en samtale fårdessverre ikke plass. Tilsammen harrundt hundre jurister fått en prat omsin karriere gjennom ordningen. Tilhøsten går neste runde av stabelen.Også den ble fulltegnet på noen timer.Juristforbundet tolker interessen forkarriererådene som et tegn på at– Telefonen har vært en uventet storsuksess, sier advokat Birgitte MarieFormo i Juristforbundet.mange jurister har behov for en profesjonellog uhildet sparringspartner.– Mange av dem kan vel ikke lettsnakke med kolleger om mulighetenefor eksempel for å bytte jobb, sierFormo.Som advokat rådgir hun Juristforbundetsmedlemmer i mange arbeidslivskonflikter.Formo sier til Juristkontaktat bare noen få av dem somhar ringt inn vurderer jobbskifte pågrunn av mistrivsel i jobben. Evalueringsrapportenefra de første hundresamtalene viser at de to største temaenefor praten var «generell status forkarriere» og dernest «jobb-mål». Brukav nettverk, CV og jobbintervju varogså temaer som gikk igjen.Kvinner midt i karrieren søker rådKvinner og folk midt i karrierensøker oftest karriereråd.Det viser evalueringen for deførste hundre samtalene iJuristforbundets nye karrieretelefon.Av rundt hundre samtaler i JuristforbundetsKarrieretelefonen er bare tremed menn. Imidlertid er alle aldrerepresentert, og offentlig og privatsektor er nesten likt fordelt. Det viserforbundets evalueringen av forsøketmed det nye medlemstilbudet.60 prosent av dem som har hattsamtaler i Karrieretelefonen tilhører«mellomnivået» i karrierestigen. Barefem prosent av dem som ringer harlederfunksjoner.– Lederne er ofte interessert i enny type ledelse. Man kan ha personalansvari en periode, men ønske om å48 Juristkontakt 6 • 2012gå over til å ha fagansvar eller mankan velge å ha mer fokus på prosjekterenn linjeledelse, forklarer karriererådgiverInger Christine Lindstrøm.Lindstrøm sier juristene hun pratermed tror forskjellen mellom karrierestigeri offentlig og privat sektorer større enn de faktisk er.– Det er nok en tendens til at manmed kompetanse i offentlig sektormener den formelle utdannelse, mensdet i privat sektor betyr mer hvilkeresultater man kan få til. Mange av demsom har vært lenge i en sektor, føler detsom om de har tatt et valg og ikke kanskifte sektor etter en tid, sier Lindstrøm.Det mener hun er feil. Flere juristerburde «spille» på sin sektor for å fågode jobber i den andre.– Mange karrierestarter foregår idet offentlige, men det kan også gåandre veien.Må søke flere jobberenn man trorSkal man søke jobb gjennom tradisjonelljobbsøknad må man forberedeseg på at det tar tid - og mangesøknader. Det gjelder også for jurister,selv om juristledigheten i Norgeer på under en prosent.– Mange blir overrasket over hvormange stillinger du må søke på for åkomme til intervju og hvor mangeintervjuer du må gå i for å få et tilbud.Du har størst sjanse for et intervjufor en jobb der du har bakgrunnsom åpenbart passer til kravene, sierkarriererådgiver Inger ChristineLindstrøm.Hun minner om at mange avslagpå søknader kan gå på selvtilliten løs.– Søk bare på jobber du virkelig vilha eller du tror du passer til, er Lindstrømsråd til jobbsøkere.Et annet råd er å sette seg iarbeidsgivers sted.– Se for deg hvordan din CV ogsøknad ser ut for arbeidsgiveren. Deer mer opptatt av hva du faktisk kanbidra med i fremtiden enn hva duhar på CV-en. Derfor er det viktig ålese jobbutlysningstekstene grundigog gjerne ta kontakt og spørre merom oppgavene før man skriver søknaden,sier Lindstrøm.

Juss-Buss kommentererUng og gjeldstynget– en bekymringsverdig utviklingNordmenn ligger for tiden pået historisk høyt gjeldsnivå.Statistikk innhentet fra NorgesBank viser at jo yngre husholdningener, desto større er gjeldsbyrden.Belåning er ofte uunngåelig for åanskaffe essensielle goder som egenbolig og bil. I disse tilfellene vil lånetgjennomgående være pantesikret.Varig betalingsmislighold vil medføretvangsrealisering av pantet. Mangeunge tar imidlertid opp usikrede lån iform av forbruksgjeld.Ifølge ferske tall fra inkassobransjenhar unge voksne i Norge (18-26år) en samlet forfalt inkassogjeld påover 1,1 milliard kroner. Dette er enøkning på nesten 25 prosent på ett år.Det har samtidig vært en urovekkendeøkning i antall unge personermed betalingsanmerkninger. I underkantav 28.000 unge voksne er i dagregistrert med en betalingsanmerkning,noe som er en økning på 18 prosentover ett år. Utviklingen viserklart at kredittilgangen er for storsammenholdt med betalingsevnen.Juss-Buss mener at utviklingen må gisbehørig oppmerksomhet av Stortinget.Unge voksne er i en fase av livetder de går fra å være umyndige til åbli myndige - med de rettigheter ogplikter dette fører med seg. De er istor grad en sårbar og utsatt gruppesom verken har erfaring med å inngåprivatrettslige avtaler eller å balanseresitt private budsjett. Spørsmålet erom den unge og fremadstormende ergodt nok rustet til å klare seg selv ilivets første heat, med mindre foreldrenetrer støttende til. Vet egentligen 18-åring hva en fraværsdom i forliksrådetkan medføre og hva enutleggsforretning fra namsfogdenbetyr?Kunnskapsnivået om gjeld ogtvangsinndrivelse blant unge lånetakereer urovekkende lavt. Juss-Bussholder jevnlig foredrag om gjeld forskoleelever. Vi ser at det er et stortbehov for opplæring i privat økonomiog budsjettering. Verken på ungdomsskoleneller i den videregående skolefår elevene opplæring om konsekvenseneav å ikke betale regningene sine.Elevene er blant annet ukjent medvirkningene av betalingsmislighold ogat de må spare til egenkapital for å fålån til bolig. Overraskelsen er stor nårde blir fortalt at de må betale renterpå boliglånet, og hvor store beløp détutgjør over tid.Markedsføringen av forbrukslån eraggressiv fra mange kredittinstitusjoner.Annonsering på internett, herunderpå sosiale medier, har gjort atinstitusjonene i større grad enn tidligeretreffer yngre målgrupper, somoverilt slår til på lånetilbud. Forbrukerombudetgjennomførte nylig enundersøkelse om såkalte «raskekreditter», som er forbrukslån sommarkedsføres med kort behandlingstid.Gjennomgangen viste at fem selskaperopererte i strid med god markedsføringsskikk.Juss-Buss reagerer i denne forbindelsesærlig på at banker sender utkredittkort i sine studentpakker, utenat studenten har reservasjonsrett. Vårerfaring med yngre gjeldsklienter erat låneavtalen byr på mange misforståelserhva angår renter og omkostninger.Det minste man må kunneforlange er at studenten har en mulighettil å takke nei.Fra kredittyterens hold er detvidere et gjennomgående problem atkredittvurderingen er uten nødvendigforankring. I utgangspunktet er selvangivelsenog eventuelle betalingsanmerkningervurderingsgrunnlaget.Kredittinstitusjonene har dermedikke oversikt over lånesøkerens totalegjeldssituasjon. Altfor ofte får dengjeldstyngede tilgang til ytterligerelån som overhodet ikke kan betjenes.Juss-Buss mener at det må oppretteset nasjonalt gjeldsregister som kredittinstitusjoneneplikter å sjekke før degodkjenner et lån. I Sverige kaneksempelvis alle banker ved mottakav en lånesøknad raskt sjekke om vedkommendehar for mye gjeld fra før.Både lånetakeren og kredittyterenmå bære sin del av ansvaret, men problemeneog ringvirkningene angårhele samfunnet. Det er av stor betydningat gjeldsproblemene snarestavtar slik at man forhindrer de personligetragediene som er forbundetmed å komme i gjeldshengemyra.Bernhard Hagevik, Juss-BussJuristkontakt 6 • 2012 49

Magne Skram Hegerberg menerJuristkontakts faste kommentator er Norges Juristforbunds generalsekretærShould I stay or should I go?Å ta lederansvarkjølvannet av 22.juli-kommisjonsrapporten har en rekkeI av de lederne som fikk kritikk vært tydelige på at de taransvar. Ved å bli sittende. Dette reiser noen interessante oggrunnleggende spørsmål: Hva innebærer det å ta lederansvar?Hvordan har sittende ledere i så fall tenkt å ta ansvarfor de feilene som er begått? Har de selv vurdert å trekkeseg? Bør ledere som har begått (store) feil gå? Hvem erbest i stand til å vurdere om en leder bør trekke seg?Hvem er best i stand til å lære av og rette opp feil – de somhar begått dem eller andre/nye ledere?Det hevdes fra enkelte at det å kvitte seg med lederen i enorganisasjon etter store feil eller kriser ikke nødvendigviser lurt. Kvitter vi oss med ledere som har begått feil, kvittervi oss også med muligheten til å lære, hevdes det. Det ertil en viss grad riktig. På den annen side handler ledelse oglederansvar fundamentalt sett om tillit. Det er noe man får/har fra andre, ut fra den lederadferden man har utvist, deresultater man har oppnådd og hvordan man totalt sett harhåndtert lederjobben. Svikter man fundamentalt som leder,og mister tilliten, tar man lederansvar ved å gå av. Gjerne idialog med nærmeste overordnede. Før andre krever det.22.juli-saken dreier det seg om svært viktige samfunnsorganersom skal sikre trygghet, liv og helse, og dersomIfolk har mistet tilliten til ledere i slike posisjoner så kandet være et vesentlig argument for å få inn nye ledere.Debatten i etterkant av rapporten og de feilene sompåpekes har naturlig nok vært både følelsesladd og kraftig.Dette kan bli forstyrrende for den prosessen rapportenhandler om, nemlig å lære av de feil som ble gjort og iverksettenødvendige tiltak. Da kan det være betimelig med etlederskifte. Man skal heller ikke kimse av symboleffektenved at (topp)ledere fratrer, selv om det ikke bør værehovedargumentet for en lederavgang.Vurderingen av hvorvidt en leder leverer godt er summenav en 360 graders vurdering fra omgivelsene oginteressentene – fra overordnede, sideordnede, underordnede,kunder/brukere - og borgerne der det er snakk omsentrale lederstillinger i det offentlige. Likevel er det slik atvurderingen og beslutningen om en leder skal gå til syvendeog sist må fattes av overordnet leder. Ansvaret for å ansetteog avsette ledere tilligger nærmeste leder på nivået over, deter verken meningsmålinger, stemningsrapporter eller medieoppslagsom skal avgjøre om en leder bør gå eller ikke.Lederansvaret innebærer at du er ansvarlig for alt somskjer under din ledelse. Du forventes å levere resultateri henhold til instruks, styringsdokumenter og annet rammeverk.Du har også ansvaret for å skape deg et handlingsromog på eget initiativ kontinuerlig forbedre virksomheten din.Du har med andre ord ansvaret for både det du blir pålagtog det du selv forutsettes å se. Du har ansvaret for å avvergekriser og for å håndtere kriser best mulig om de oppstår.Dersom du svikter i både avvergings- og krisehåndteringsfasen,er det åpenbart modent for et lederskifte.Noe av utfordringen i 22- juli-rapporten var at flereledernivå i samme etat fikk kritikk, jeg tenker her påpolitiet. Da blir det rimeligvis mer krevende å gå til nestenivå for en avklaring og beslutning. Det er toppleder somhar hovedansvaret uansett, men i slike tilfeller kan detvære riktig at også ledere på andre nivå fratrer.Det er ingen menneskerett å være leder. Og det er somnevnt ikke gitt at man tar ansvar ved å fortsette i stillingen.Noen ganger er det mest ansvarlig og klokt å gå av,eller i det minste åpne for at dette kan bli utgangen. Deter forståelig at ledere ønsker å bli i stillingen for å ryddeopp. Og det er også et klart lederansvar å rydde opp. Deter imidlertid ikke klokt å «klore seg fast», spesielt ikke ikombinasjon med bortforklaringer. Det tar seg svært dårligut, og er langt fra å ta lederansvar.Det er uansett et åpenbart behov for revidering av«ledelse pågår»-instruksen i politiet, uavhengig av hvemsom går og hvem som blir. Juristforbundeter rede til å bistå med vår samledekompetanse og erfaring for å riggeen best mulig politietat og utvikleog implementere en hensiktsmessiglederpolicy. Det er etteralt å dømme lederkompetanseog god ledelse som er svaret,ikke mer styring og kontroll.Magne Skram Hegerberg50 Juristkontakt 6 • 2012

Meninger | Fag | DebattHer finner du både de juridiske fagartiklene og meningsytringer / debatt om jus, politikk og samfunn.Juristkontakt oppfordrer alle lesere til å delta. Enten du ønsker å dele en fagartikkel med andre ellerdu har en mening å ytre. Både små og store temaer er interessante. Send gjerne med et foto av deg selv.Juristkontakt tar forbehold om at svært lange innlegg må forkortes.Innlegg sendes med e-post til omg@jus.noDomstoleneDet innebærer at vi neppehar råd til den høye graden”av rettssikkerheten vi har i dagForholdet mellom rettsregler og ressurser i domstoleneAv sorenskriver Knut RønningHjelp – vi blir nedbemannet.Sandefjord tingrett, hvor jeger sorenskriver, er blant deførste som får merke innsparingstiltaksom fører tilreduksjon av antall dommerfullmektiger.Nå begynnerjobben med å forklare hvorforvi får lang saksbehandlingstid– igjen.Det er ikke lenge siden vi hadde presseoppslagsom «tingretten bryterloven» og «tregest i landet». Og formanneni justiskomiteen proklamertei media at saksbehandlingstid var etspørsmål om ledelse og at de somikke klarte å overholde fristene måttebyttes ut.Fra regelstyring tiløkonomistyringI Norge har man hatt stor tro på styringgjennom rettsregler. Har manvedtatt en lov, har man løst problemene.Og man har vedtatt mangelover. Men det tar lang tid. Først skaldet foretas lange utredninger, så skalloven vedtas og deretter gjennomføres.En annen styringsmodell – som ermer populær enn rettsregler i våredager - er økonomistyring. Det styres(Foto: Line Kristiansen)gjennom fastsatte budsjetter og økonomiskerammer. Når det ikke ersamsvar mellom rettsreglene og deøkonomiske rammene, oppstår detproblemer.Hvilken rettssikkerhet har viråd til?Det er bred enighet om nødvendighetenav å begrense presset i økonomienog holde offentlig bruk av pengernede. For at Norge skal ha håp om åopprettholde en god økonomiskplattform i årene fremover, må dettetil.Utviklingen gir nye behov. Detteinnebærer at vi må redusere det vibruker på velferdstiltak og servicetiltak.Selv om rettsvesenet ikke er blantde største postene på statsbudsjettet,gjelder dette også rettssikkerhet. Deter klart at det ikke er fornuftig åbruke penger på å gjøre sakene i rettenstørre og vanskeligere enn nødvendig.Det er egentlig ubegrensethvor mye ressurser man kan bruke påå skape tvil om skyldspørsmålet istraffesaker og på hvor mange argumentersom kan trekkes inn i andresaker. Men dette blir dyrt.I vårt rettssamfunn er det overordnetat man ikke skal risikere at uskyldigeblir dømt. Motstykket er imidlertidogså at mange skyldige går fri.Til tider ser vi at altfor mange anmeldelserav straffbare forhold blir henlagt.Dette gjelder til og med der gjerningsmannener kjent. Antakelig erdet en viss sammenheng mellom deressurser som kreves for å sluttføre enstraffeforfølgning og antall henleggelser.Jo større motstanden er fraskarpskodde forsvarere, jo færre sakerfår vi antakelig for retten. Det er bredenighet om at det skal være en høyterskel for å dømme folk. Men klarervi ikke å bekjempe kriminalitet, vilden øke. Og jo mer forsvar det er, jomer ressurser må det bevilges til påtalemyndighetenog domstolene for åkunne gjennomføre sakene. På denannen side kan et sterkt forsvar bidratil å sikre en kultur for å hindre justismord.Om samfunnet ikke stiller etrettsapparat til reell rådighet for siviletvister, må tvistene løses på andremåter eller ligge uløst. En risikerer daat den sterkeste vinner frem. Sakermellom private som gjelder store verdier,løses som regel ved forhandlingerutenfor domstolene. Det er upro-Juristkontakt 6 • 2012 51

Meninger | Fag | Debattblematisk. Men domstolenes eksistenser viktig som et bakteppe for at slikeforhandlinger kan finne sted på etbalansert grunnlag. Saker medbegrenset økonomisk verdi, som gjeldervanlige folk, er i praksis langt påvei ute av domstolene på grunn av dehøye omkostningene. Likevel økermengden av tvistesaker i domstolene.Fri sakførsel er det mye av. Men det ersvært få yrkesaktive som kan få slikstøtte. Og ikke helt sjelden har maninntrykk av at det gis fri sakførsel tilsaker som ikke fortjener slik støtte.Hensynene bak fri sakførsel er at ogsåubemidlede og folk med lave inntekterskal kunne fremme sine rettigheter.Men dette koster mye, også avressurser i domstolene.Utfordringen er å finne en passebalanse mellom disse hensynene. Detinnebærer at vi neppe har råd til denhøye graden av rettssikkerheten vi hari dag, men det er enighet om at vi fortsattskal være en rettsstat. Og det måvære reelt – ikke slik at ressursene tildomstolene og de andre aktørene blirkuttet i slik grad at vi bare sitter igjenmed et formelt skall som gir et tilsynelatendeinntrykk av rettssikkerhet.Det er sværtuheldig å giforventninger som”ikke kan innfrisDommernes uavhengighetVår forfatning har som en grunnleggendeforutsetning at dommerne skalvære uavhengige. Uavhengige dommereer en viktig del av rettssikkerhetenfor innbyggerne. Dette er nødvendigfor at folk ikke skal være rettsløseom de kommer i konflikt med stateller kommune.Uavhengigheten må ligge hos demsom er dommere. Det er ingen hjelpom det gis et skinn av at prinsippenefølges ved at Domstolsadministrasjonenbetraktes som den tredjestatsmakt. Domstoladministrasjonenbestår ikke av dommere. Uavhengighetener her tilnærmet like viktig somuavhengigheten i forhold til Justisdepartementet.Den enkelte dommermå også være uavhengig av domstollederved vedkommende domstol iden dømmende gjerning. Styrer Justisdepartementetgjennom Domstoladministrasjonen,som igjen styrergjennom den lokale domstollederen,er det en snedig omgåelse av grunnleggendeprinsipper.For at det skal være en reell uavhengighet,må det i utgangspunktetvære spillerom for å kunne sette innden tiden og de kreftene som en sakkrever. I dag er det imidlertid fastsattved lov hvor lang tid det skal ta å fåbehandlet en sivil tvist ved domstolene,og det er vedtatt som budsjettforutsetningeri Stortinget, etter budsjettforslagfra den utøvende myndighet,hvor lang saksbehandlingstidenskal være for straffesaker og siviletvister. I utgangspunktet er det godegrunner for at man ønsker kort saksbehandlingstid.For dem som er parteri en sivil tvist, kan en tvist somikke blir løst virke lammende ogskape mye ubehag over lang tid. Hvisikke strafferettspleien kan få unnasakene, får en ikke en effektiv kriminalitetsbekjempelse.Men en dommersom er underlagt et knallhardt regimeom hvor mange minutter man kanbruke på en sak, er ikke uavhengig.Saksmengden er ikke konstantMengden av straffesaker i en domstolvarierer med mange faktorer. For detførste er det spørsmål om hvor myekriminalitet det er i samfunnet – bådefaktisk og registrert. Videre avhengerdet av hvor mange saker som bliroppklart. Oppklaringsprosenten kanvære meget variabel. Videre avhengerdet av hvor mye som blir henlagt,hvor mye som blir avgjort ved foreleggog endelig av hvor mye som blirfremmet for domstolene.Når det gjelder sivile saker, ersaksmengden avhengig av hvilket faktiskrettshjelpsbehov som er til stedeog i hvilken grad de det gjelder velgerå gå til domstolene eller om de eventueltfinner andre løsninger. Her erdet variasjoner som har å gjøre medblant annet tilgang til advokater, tilgangtil fri rettshjelp og kost/nytte-vurderingerfor partene. Om deteksisterer andre arenaer er viktig.Eksempler er fylkesnemnda, konfliktrådene,advokatmekling og voldgift.Det er min erfaring gjennommange år at saksmengden i en lokaldomstol fort i noen grad blir tilpassetdomstolens ressurser og spisskompetanse.Hvis brukerne er fornøyd medmåten vi håndterer saker, kommerdet fort en økning, og hvis vi ikke harressurser til å hjelpe, får vi til en vissgrad en markedsregulert justering iform av for eksempel flere forliksløsningerutenfor retten og henleggelsereller forelegg i straffesaker.Men det har jo vært et en vanligoppfatning at hovedregelen er atdomstolene skulle være den alminneligearena for konfliktløsning. Mendette gjelder kanskje ikke lenger?Eller hvor langt skal vi gå med åbygge ned domstolene eller overføreoppgavene andre steder? Og blir detbedre og billigere?Kampen om minutteneMålene om rask saksbehandling er ipraksis konkretisert ved at økonomenei Domstoladministrasjonen harfastsatt parametere som konkretisererhvor mange minutter det skal ta åbehandle en sak, og det er skapt etdatabasert program som regner uthvilke ressurser en domstol bør ha forå overholde de normerte saksbehandlingstidene.Som regel får man hellerikke tildelt de ressursene som skullefulgt av disse beregningsmodellene.Domstoladministrasjonen har såfulgt opp hvordan den enkelte domstolligger an med saksbehandlingstiden.Domstollederne har stadig fåttforespørsler om dette, og har man lig-52 Juristkontakt 6 • 2012

Meninger | Fag | Debattget etter normene, har det klart værtforutsatt at domstollederen sørger forå øke tempoet hos dommerne ogsaksbehandlerne ved domstolen.Domstoladministrasjonen har delt utoversikter over behandlingstiden vedde enkelte domstoler, og pressenoffentliggjør gjerne hvem som tilenhver tid er dårligst i klassen.En måte å øke tempoet på fordommeren, er å sørge for å få redusertbevisføringen. En utmerket måte er åfå tilståelser, avskjære vitner og meklefrem forlik. På den måten går det raskere.Klarer man dette, blir det somregel ikke dårligere av den grunn –tvert imot. Men parameterne i ressursfordelingsmodellener slik innrettetat jo færre rettstimer det går medog jo færre vitner som blir hørt, jomindre blir ressurstildelingen til vedkommendedomstol i neste runde.Presset blir da enda større i nestebudsjettår.En annen måte å gå frem på, er åskrive kortere dommer. Konsentrerteforhandlinger og poengterte dommerer så absolutt et gode. Men det erogså betydelig fare for at kvalitetenblir dårlig, og da kommer det lettereen anke. Men det teller ikke i forholdtil saksbehandlingstiden – en ny saksbehandlingstidbegynner å løpe i lagmannsretten.Den faglige kvalitetenpå dommene er det tilsynelatendeheller ingen i Domstolsadministrasjonensom bekymrer seg over. Fordem som er parter, er det imidlertidgod grunn til å bekymre seg over det.En kontinuerlig kamp om minutteneer ikke sundt for helsen. Det harderfor oppstått sykemeldinger blantdommerne, blant annet hos oss. Ogarbeidsmiljøloven gjelder vel også idomstolene? Domstoladministrasjonenhar fortjenestefullt tatt konsekvenseneav dette. I brev av 27. juni2012 til domstolene uttales det atdet, når bemanningsressurser fallerbort, ikke kan forventes at dette kompenseresmed økt produksjon ogeffektivitet blant de gjenværendemedarbeiderne.Forholdet mellom regler ogressurserNår det er nedfelt i lovs form hvorrask en saksbehandling skal være, forventerfolk at loven skal følges. Ogdet forventes at de sakene hvor det erlovbestemt at saksbehandlingen skalpåskyndes, blir påskyndet. Videre forventesdet at saksbehandlingen skjerinnen de tidsmessige rammer som ervedtatt av Stortinget. Men når detikke bevilges nok ressurser til å gjennomføredet, blir folk med god grunnskuffet. Da taper man tillit til bådebevilgende/lovgivende, utøvende ogdømmende statsmakt. Og blir tillitstapetstort nok, blir virkningen alvorlig.Det er etter min mening sværtuheldig å gi forventninger som ikkekan innfris. Det er fint å formuleregode mål, men de bør formuleres påen måte man kan innestå for, også idårlige tider. Det er nødvendig å sørgeJuristkontakt leses avfor at det er balanse mellom regelverk,budsjettforutsetninger og budsjett.Her svikter det tidvis alvorlig.En privat bedrift kan ikke påta segavtalemessige forpliktelser som denikke har økonomi til å oppfylle. Detmå være en rimelig forventning atstaten heller ikke vedtar lover ellertreffer vedtak som innebærer det.Det aller verste er om vi ikke hartid til å se de menneskene vi har foranoss i retten. Dagen i retten er ofte enmeget viktig dag for parter/tiltalte,fornærmede og vitner. Vitner er ofteutrygge, og de ressursene som brukespå å skape trygghet for vitnene, erikke imponerende. Den behandlingenfolk får i retten, vil prege deres forholdtil rettsvesenet for livet. Og damå vi ikke være så opptatt av saksbehandlingstidenog jussen at vi ikke hartid til å se dem.Ressursene til rettsvesenet kanikke være ubegrenset. Det betyr at18 000jurister i ulike posisjoner!Dommere, dommerfullmektiger, advokater, advokatfullmektiger,jurister i næringslivet og off. administrasjon.Felles for dem er at de har juridisk utdanning.Du finner fagfolki Juristkontakt!Ledige stillinger formidles på trykk og nett.Ta kontakt med annonsesjefDagfrid Hammersviktlf. 930 65 180 / 64 95 29 11dhamme@online.noJURISTw w w . j u r i s t k o n t a k t . n onr 4 – 2012 46. ÅrGanGFår feildømtefrikjentKeith Findley og Wisconsin Innocence ProjectK ontaK tTingrett består på Tynset // Jobb som jurist under vernepliktVitnene fra Regjeringskvartalet // Rus i arbeidslivetJuristkontakt 6 • 2012 53

Meninger | Fag | Debattnoen forventninger må nedprioriteres.Og det vil komme høye rop når noeblir nedprioritert Men noen grep harhjulpet godt, for eksempel tilståelsesrabatter.Det har ført til en raskere ogmindre ressurskrevende behandlingav rettssaker.Når nedbemanningen nå er et faktumhos oss, venter jeg mange sinteog krevende henvendelser fra advokatersom krever saken sin prioritert. Vimå likevel velge å prioritere straffesakene.Bryter behandlingen av straffesakenesammen, kan det få uoversiktligekonsekvenser for samfunnet.Dette betyr at de sivile sakene månedprioriteres. Men denne gangengjør vi våre prioriteringer i full åpenhetog ærlighet og sier klart fra på forhånd.IdrettsjusInteressekonflikten i NIFs regulering av idrettensmarkedsavtaler Av Markus Bøe ØdegårdIdretten kommersialiseresi stadig større tempo ogoppmerksomheten rundtenkeltutøvere er økende.I kjølvannet av denne utviklingenoppstår det spørsmålmed tanke på retten tilkommersiell utnyttelse avutøvers intellektuelleeiendomsrettigheter.Særlig gjelder det retten til eget bilde,navn og signatur (IPR) og enkeltutøverensadgang til å tegne personligemarkedsavtaler.Det er sikker rett at en persons intellektuelleeiendom ikke kan utnytteskommersielt uten personens samtykke. Ivedtektene til Norges Idrettsforbund(NIF-loven) § 14-4 fjerde ledd slås detfast at utøver har eiendomsretten til egetnavn, bilde og signatur, innenfor debegrensninger som følger av NIFs regelverkog særforbundets rammer. For åkunne utnytte seg effektivt av de formuesverdiersom ligger i retten til egne IPR,kan man tenke seg at enkeltutøverenønsker å inngå personlige markedsavtaler.NIF har begrenset enkeltutøverensmulighet til å inngå personlige markedsavtalerved å legge eksklusiv avtalekompetansetil idrettens organisasjonsledd, jf.§ 14-4 første ledd. Det skal også nevnesat det følger en dispensasjonsadgang av§ 14-4 andre ledd, men en slik adgangadministreres av det enkelte særforbund.Hadde utøveren hatt sin personligeautonomi i behold ville en slikregulering vært uproblematisk. Utøverenssamtykke til reglene er imidlertidknyttet opp mot innmelding iden enkelte idrettsforening som igjener underlagt NIF. Uten slikt medlemskaphar utøveren ikke mulighet for ådrive sin idrett og realiteten i et sliktsamtykke er helt klart diskutabelt.Med dette forbudet oppstår det enøkonomisk interessekonflikt mellomprofilerte enkeltutøver og NIF somorganisasjon. Ser man for seg en enkeltutøversom har opparbeidet seg et markedspotensialsom står støtt alene, utenassosiasjon med foreningen, vil denneutøveren ha en økonomisk interesse i åkunne tegne personlige markedsavtaler.Med grunnlag i egne IPR og sin opprinneligeavtalefrihet er det i utgangspunktetutøverens rett å kunne utnytte dissekommersielle interesser.På den andre siden står NIF, som eravhengig av den oppmerksomhet toppidrettengenererer og utnyttelsen avutøverens IPR er nødvendig forforeningsøkonomien. Den eksklusiveretten på utnyttelse av utøverens IPRgir NIF en økonomisk trygghet og ensterk forhandlingsposisjons opp imotnæringslivet. Den økonomiske interessemotsetningeni forhold til enkeltutøverener tydelig, men det er imidlertiden nyanse her ettersom NIFs interessergrenser mot det ideelle ved å sørge foridrett for alle. Den kommersielle avtalefrihetentil utøveren, som individ,står dermed i sterk kontrast til det ideelleformål som står bak NIFs kommersielleutnyttelse av rettighetene.Idretten har tradisjonelt vært drevetpå ideelt grunnlag og det er blantannet dette som gjør at foreningsfrihetenikke er mer begrenset på området.Dette kan komme av at verdieneinvolvert har vært relativt beskjedne.I et historisk perspektiv har ikke norskeutøvere hatt et behov for enadgang til å tegne egne markedsavtaler.Deres IPR har ikke hatt en høy54 Juristkontakt 6 • 2012

Meninger | Fag | Debattnok status og verdi. I senere år har detimidlertid vært en økt kommersialiseringi idretten sammen med et sterkerefokus på enkeltutøvere. Dette ersærlig blitt merkbart i kjølvannet avBosman-dommen fra 1993.I dag, etter Bosman-dommen, haroppfatningen av hva som er rimelig iforholdet mellom klubb og spiller forandretseg. Gjennom Bosman-dommenhar individet og dets rettigheter fått meroppmerksomhet. Kommersialisering avidretten har skutt fart, og vern av enkeltutøverensøkonomiske rettigheter blirviktigere i takt med at de kommersielleverdiene øker. Regler som før dommenble sett på som en selvfølge ville i dagvært fullstendig urimelig. Som eksempelkan man trekke frem en spillers rett til åmelde overgang etter endt kontrakt.Makten til den enkelte spiller har økt irelasjon til klubbene. Denne utviklingenmå ha delvis overføringsverdi til verdigrunnlagetbak reguleringen av idrett iEuropa generelt.I en rekke europeiske nasjoner serman en regulering som avviker fra dennorske modellen når det gjelder enkeltutøverensIPR. I den europeiskemodellen er det i stor grad opp til utøverselv å ivareta egne interesser knyttettil IPR gjennom enkeltståendeavtaler eller gjennom kollektive avtalerutarbeidet av interesseorganisasjoner.De generelle bestemmelser man ser ide kollektive avtalene er særlig foku-”Kommersialiseringenog utøvermakter økendei Norden og de norskereglene er lite egnet tilå møte en slik endringsert på å unngå konflikter mellom deaktuelle markedsavtaler. Den avtalerettsligetilnærmingen er i stor gradnormen, og NIF sin generelle begrensningknyttet til utøvers utnyttelse avegne IPR utgjør et markert avvik frareguleringen man ser ellers i Europa.Selv om både Sverige og Danmarkkan sammenlignes med Norge, nårman ser på hvilke verdier som skalforvaltes, er avtalekompetansen derregulert avtalerettslig i motsetning tilen generell foreningsrettslig vedtektsbestemmelse.Trenden man ser er atkommersialiseringen og utøvermakter økende i Norden, og de norskereglene er lite egnet til å møte en slikendring når man ser på rekkeviddenav avtaleforbudet.Særlig i England er man kommetpå et helt annet nivå i forhold til deverdier som er involvert. Profilene ermer populære og markedet de når erstørre. Eksempler på idrettsutøveresom har store inntekter på sine IPR erblant andre David Beckham ogWayne Rooney. Om man tenker segdisse utøverne regulert av NIF-loven,vil det oppstå konflikter med tankepå den kommersielle utnyttelsen avIPR.I norsk sammenheng er PetterNorthug mest dagsaktuell i forhold tilsin personlige avtale med energidrikkenRedbull. Norges Skiforbund harher vært velvillig og tillatt inngåelseav avtalen. Konflikten knytter seg hersærlig til eksponeringen og det vilikke kommenteres her. Likevel viserdet at enkeltutøvere i norsk idrett haren slik status at de personlige avtalerkan generere konflikter mellomforening og utøver.Man kan man spekulere i om avtaleforbudetvil være begrensende påden absolutte toppidrett i Norge,ettersom utøverens inntektspotensialer begrenset dersom det enkelte særforbundikke er velvillig i sin håndhevelseav forbudet. Slik reguleringen eri dag, er mangelen på proporsjonalitetmellom partene slående og etterhvert som de økonomiske verdieneøker, vil også spenningen i interessekonfliktentilta i styrke.Artikkelforfatteren har skrevet enmasteroppgave (høsten 2011) somomhandler utfordringene til NIF-loven.Fokus i oppgaven er utøverens adgangtil personlige sponsoravtaler, som i dager prisgitt en aksept fra NIF.Juristkontakt 6 • 2012 55

Meninger | Fag | DebattKommentarer til Paal Berg-artikkelJuristkontakt 5/12 hadde ensak om den nye Paal Bergbiografien.Stein Evju harfølgende kommentar til dendelen Juristkontakt skriverom Berg og arbeidsrett:– Det er kanskje i overkant å kalleBerg «arkitekten bak hovedavtalen av1935». Jardar Seims og Finn Olstadstudier av utviklingen frem til1935-avtalen gir lite hold for det.– Det er grunnleggende galt nårJuristkontakt skriver at «1935 avtaleninnførte riksmeglingsmannen». Ett erat en privat avtale for en begrensetdel av arbeidslivet ikke godt kunne«innføre» en offentlig forvaltningsmyndighet.Riksmeglingsmannensom institusjon ble innført medarbeidstvistloven av 1915, med virkningfra 1. januar 1916 - helt påsamme måte som Arbeidsrettengjorde det. Berg var da utnevnt til formannhøsten 1915, slik de øvrigedommerne også ble - de måtte jovære på plass da loven trådte i kraft1.1.1916.– Det er heller ikke riktig nårJuristkontakt skriver at 1935 avtalen«satte standard for alle senere lønnsforhandlingerfram til i dag».Hovedavtalen var og er en rammeavtalesom ikke beskjeftiger seg medannet enn noen formelle sider avtariffrevisjonsforløp. Det har værtstore variasjoner over tid mht hvordanlønnsforhandlinger har foregått iLO - NHO-området. Deres hovedavtaleer jo heller ikke mer enn en blantmange (NHO har 11 ved siden av deto med LO), og andre områder harvalgt andre modeller enn den i lo -NHO-avtalen - f.eks. finans, kommunal,og senest Spekter.– Det er kan hende også litt i overkantå fremheve at Berg avstedkomen rekke forlikte saker i Arbeidsretten.Berg bidro utvilsomt til endelforlik. Men forliksfrekvensen i hansperiode (1916-1940) var faktisk ikkevesentlig høyere enn i hele tidsrommet1916-2010 - 12,3 vs. 9,7 %. Deter lett å la det ene perspektivet fådominere når eller his man ikke girseg i kast med det komparative.Artikkelen hadde også en trykkfeil(et ord falt ut) som gir inntrykk avat Paal Berg av habilitetsgrunnerikke deltok i saken mot Quisling.Men det gjorde han (red.anm)JuristmøteDet 25. nord-nordiske juristmøtet i grenselandAv advokat Oddmund Enoksen, SortlandHaparanda i Sverige var 15.-17. juni i år vertskap for Detnord-nordiske juristmøtet.For 25. gang møttes juristerfra det nordlige Finland, Sverigeog Norge til faglig ogsosialt samvær.Oppmøtet var godt. Over 60 juristermed tillegg av foredragsholderehadde funnet vegen til Haparanda.Fra Norge møtte det jurister fraVadsø i nord til Bodø i sør.Haparanda ligger i Tornedalen vedutløpet av Torne elv, helt innerst iBottenvika. Torne elv ble riksgrensemellom Sverige og Finland (Russland)i 1809 da Sverige mistet Finlandtil Russland etter krigen mellomlandene fra 1808-1809. For befolkningai Tornedalen, som språklig ogkulturelt hørte sammen, ble den nyegrensa et kunstig skille som aldri bleakseptert.På møtet i Haparanda fikk juristeneet nærmere innblikk i dette. ForfatterenBengt Pohjanen, kjent for sinbrennende kjærlighet til Tornedalenog dalens eget språk – meänkieli,holdt et interessant og engasjertkåseri om livet i en liten grensebygd. Idag er grensa i Tornedalen nærmestutvisket. Haparanda og Tornio påfinsk side er sammenvokstetvillingbyer som samarbeider sværtgodt til felles beste.Hovedtema på møtet var megling– i tvistemål og i straffesaker.Lagdommer Anders Haugestad,jur dr Kajus Evasti og rådmann ThoreBrolin foreleste om megling i sivilesaker. Av de tre landene er det åpenbartFinland som har satset mest pårettsmegling, ikke minst gjennomopplæring av dommere.Sorenskriver Finn- Arne Selfors, drAune Flinck og dosent Tommy Andersoninnledet om megling i straffesaker(behandling i konfliktråd).56 Juristkontakt 6 • 2012

Meninger | Fag | DebattFinn Arne Selfors, som er sorenskriveri Indre Finnmark tingrett,påpekte at konfliktråd var en særligaktuell metode i hans rettskrets pågrunn av likhetstrekk med tradisjonellsamisk konfliktløsning.I tillegg til hovedtemaet om megling,ble det satt søkelys på «Retten tilland og vatn på Nordkalotten». Dettevar en oppfølgning fra forrigenord-nordiske juristmøtet i Kauto-keino. Jur dr Eivind Torp og professoremeritus Bertil Bengtsson holdt innledningermed særlig fokus på densiste rettsutviklinga i Sverige.Om tre år skal neste nord-nordiskejuristmøte avholdes i Finland.Høyesterettsadvokat Gunnar Nerdrumhar i en årrekke vært norsk kontaktpersonog primus motor for denord-nordiske juristmøtene. På møteti Haparanda ble han behørig takketav for sin store innsats. Ny norsk kontaktpersoner advokat Hallvard Østgårdfra Tromsø.NobelprisenSannhetens øyeblikk for NobelprisenAv Fredrik S. Heffermehl, jurist og forfatterDet svenske stiftelsestilsynetsgransking av Nobelsfredspris ble innstilt meden beslutning 21. mars 2012som inneholdt sterk, mendiplomatisk formulert kritikk.Tilsynet valgte å si minst mulig om fortidenssynder, men i stedet kreve omfattendetiltak fremover. Tilsynet tok likeveli klare vendinger avstand fra enpåstand i saken fra Den norske Nobelkomitéom at den er uavhengig og ikkeskal ta direktiver fra noen. Dette stemmerikke med den svenske stiftelsesloven,som, ifølge tilsynet, legger det overordnedeansvaret for at testament ogformålsbestemmelse følges til styret iNobelstiftelsen i Stockholm. En forutsetningfor tilsynets henleggelse av sakenvar at Nobelstiftelsen utreder hva Nobelville med Fredsprisen og sørger for rutinerog en instruks som sikrer etterlevelse.Uten slike tiltak vil etterlevelseav ”ändamålsbeskrivningen i testamentet”svikte «over tid,» mente tilsynet.Stiftelsestilsynet (Länsstyrelsen) harogså bekreftet at resultatet av Nobelstiftelsensutredning kunne bli at den må beStortinget skifte ut den nåværendekomité med folk som har relevante kvalifikasjonerog holdninger ut fra prisensformål.Nobels formål, entydig og udiskutabelt,var å støtte arbeidet til det hankalte «fredsförfäktare» for en globalfredsorden bygd på folkerett og nedrustning,men Stortinget og Nobelkomiteenhar lenge bygd på sine egnehjemmelagde utlegninger av «fred» -et eget «fredsbegrep» helt fristilt fratestamentet. Det relevante vurderingstemaer de mottakere Nobelhadde i tankene og at han beskrevsine «fredsforkjempere» nærmere vedbegreper som internasjonalt samarbeid,fredskongresser og nedrustning.I boken som ledet til granskningen,”Nobels fredspris. Visionen somförsvann,” har jeg gitt en omfattendeanalyse av historikken og hva Nobelmente med de ordene han anvendte.Norske politikere må nå slutte åbruke pengene fritt, etter eget hode.Jagland, Lundestad og Stortinget børinnse at tiden er inne for at folk som vilfremme Nobels fredsvisjon overtar. Jeghar sett det som betryggende at en kompetentjurist nå er kommet inn i Nobelkomiteen.Advokatforeningens tidligereleder, Berit Reiss-Andersen, er godt kjentmed at det er testators vilje som gjelder,og kjenner det ansvar et styremedlemhar i forvaltningen av betrodde midler.Jurister rekrutterer jurister• Det eneste rekrutteringsfirmaet i Norge hvor juristereksklusivt rekrutterer jurister• Kontakt: Leif Tomas Vik (cand.jur./LL.M./advokat)eller Christian Fredrik Platou (cand.jur.)• Telefon: 22 59 80 00. Hjemmeside: headhunt.no/legalJuristkontakt 6 • 2012 57

Kurs for tillitsvalgteArbeidsrettslige temaer IIKurstittel:Arbeidsrettslige temaer IIMålgruppe: Tillitsvalgte i alle sektorerFra: Torsdag 1. november 2012 kl. 11.00Til: Fredag 2. november 2012 kl. 14.00Sted: Quality Spa & Resort, SonKursnummer: 2012662En mengde lover og andre bestemmelserregulerer arbeidstakernes rettigheter og plikter iarbeidsforhold.Dette kurset er oppfølging av kurset «Arbeidsrettsligetemaer I» og vil ta for seg sentrale enkelttemaer innenarbeidsretten.På dette kurset lærer du å sette tillitsvalgtrollen i forholdtil ulike, aktuelle situasjoner som kan oppstå på arbeidsplassen.Kurset er primært tilpasset tillitsvalgte i staten, men detvil også være nyttig for tillitsvalgte i andre sektorer.Deltakelse og opphold i enkeltrom er gratis.Reiseutgifter dekkes etter billigste reisemåte.Utvidet påmeldingsfrist: 12. september 2012.EKSTRA KURS:ForhandlingsteknikkKurstittel:ForhandlingsteknikkMålgruppe: Tillitsvalgte i alle sektorerFra: Torsdag 6. desember 2012 kl. 09.30Til: Fredag 7. desember 2012 kl. 14.00Sted: Thon Hotel Vettre, AskerKursnummer: 2012685Et viderekommende kurs for tillitsvalgte i allesektorer. Det forutsettes at kursdeltakerne harnoe forhandlingserfaring på forhånd.Kursdeltakerne vil få oversendt en case-beskrivelse noendager før kurset starter som deltakerne må sette seg inni. Kurset vil veksle mellom komprimerte forelesninger oglengre praktiske øvelser. Det legges opp til mye bruk avrollespill der deltakerne selv skal gjennomføre ulike typerforhandlinger. Teoridelen vil ta opp aktuelle forhandlingsteoretisketema og praktisk forhandlingsteknikk. Kurseter generelt i formen, dvs. det fokuserer på alle typerforhandlinger. Tema for øvelsene vil likevel være hentetfra situasjoner i arbeidslivet.Hensikten med kurset er å utvide deltakernes teoretiskeog strategiske forståelse av forhandlingsprosessen. Samtidiglegges det vekt på at deltakerne skal få testet egneferdigheter og utvikle disse videre. Vi ønsker å skape entrygg og åpen atmosfære der deltakerne skal få prøvd segog få tilbakemelding. Det legges betydelig vekt påegeninnsats fra kursdeltakerne, og man må regne mednoe utvidet arbeidsinnsats i forhold til øvrige kurs for tillitsvalgte.Deltakelse og opphold i enkeltrom er gratis.Reiseutgifter dekkes etter billigste reisemåte avNorges Juristforbund.Påmeldingsfrist: 16. oktober 2012.Påmelding til kurs på www.juristforbundet.no/tillitsvalgtSpørsmål om kursene: Solveig Dahl Kongsvik sdk@jus.noTlf. 22 03 50 09NORGES JURISTFORBUNDPRIVAT

Den høyere påtalemyndighetDen høyere påtalemyndighet består av Riksadvokatembetet,10 regionale og et nasjonalt statsadvokatembete og statsadvokateneved Økokrim. Den høyere påtalemyndighet harca 150 ansatte, hvorav omlag 100 statsadvokater.Budsjettet i 2012 er på ca. 148 millioner kroner.Riksadvokaten og de regionale statsadvokatene har den overordnedefaglige ledelse av straffesaksbehandlingen i politidistriktene og vedKripos og Politiets sikkerhetstjeneste. Den høyere påtalemyndighetskal gjennom sin fagledelse av politiet og egen straffesaksbehandlingbidra til å redusere kriminaliteten i Norge.Sentrale oppgaver for de regionale statsadvokatene er å avgjøre tiltalespørsmål,behandle klagesaker, aktorere straffesaker for alle rettsinstanserinkludert Norges Høyesterett og utføre fagledelse overforpolitiet.Fast embete ved RogalandstatsadvokatembeterVed Rogaland statsadvokatembeter er det ledig et fast embete somstatsadvokat med snarlig tiltredelse.Embetet blir ledet av en førstestatsadvokat og har i tillegg 6 statsadvokatstillingerog 4 kontorstillinger. Embetskretsen omfatterRogaland og Haugaland og Sunnhordland politidistrikt, og dekkerRogaland fylke samt deler av Hordaland og Vest-Agder fylker.Rogaland statsadvokatembeter har særskilt ansvar for saker medtilknyting til kontinentalsokkelen og Norges økonomiske sone.Kontoret ligger i Stavanger.Fast embete vedTroms og FinnmarkstatsadvokatembeterVed Troms og Finnmark statsadvokatembeter er det ledig et fastembete som statsadvokat tiltredelse 1. januar 2013.Embetet blir ledet av en førstestatsadvokat og har i tillegg 3 statsadvokatstillingerog 2,5 kontorstillinger. Embetskretsen omfatterTroms, Vest-Finnmark og Øst-Finnmark politidistrikt samtansvarsområdet til sysselmannen på Svalbard, og dekker Tromsog Finnmark fylker. Embetet har et særskilt ansvar for straffesakersom gjelder overtredelser av fiskerilovgivningen. Kontoret liggeri Tromsø.Fast embete og konstitusjonved Oslo statsadvokatembeterVed Oslo statsadvokatembeter er det ledig et faste embete somstatsadvokat med snarlig tiltredelse og minst en konstitusjon somstatsadvokat fra 1. oktober og i ett år.Oslo statsadvokatembeter ledes av en førstestatsadvokat/embetslederog er organisert i fire avdelinger som hver ledes av enførstestatsadvokat/avdelingsleder. Embetskretsen omfatter Askerog Bærum, Follo, Nordre Buskerud, Søndre Buskerud, Romerike,Østfold og Oslo politidistrikt og dekker Oslo, Akershus, Buskerudog Østfold fylker. Kontoret ligger i Oslo.For alle stillingene gjelder:Søkere må ha juridisk embetseksamen eller master i rettsvitenskapog det stilles høye krav til faglig dyktighet, samarbeidsevner,integritet og tilfredsstillende vandel. CV skal følge søknaden, ogdet bes opplyst om søkere behersker begge målformer. Søkerne vilbli ført opp på offentlig søkerliste, og man kan be om politiattest.Det er et mål at den statlige arbeidsstyrken i størst mulig grader sammensatt slik at den samsvarer med befolkningen ellersi samfunnet hva gjelder kjønn og etnisk opprinnelse. Kvinnerog personer med innvandrerbakgrunn oppfordres til å søke.Stillingene lønnes etter lønnstrinn 77 – 84 i Statens lønnsregulativ.Det trekkes pensjonsinnskudd.Spørsmål om stillingen ved Rogaland statsadvokatembeter kanrettes til førstestatsadvokat Harald L. Grønlien på telefon51 59 91 60. Søknader skal sendes til Rogaland statsadvokatembeter,Postboks 180, 4001 Stavanger eller på e-post tilpost.rogaland@statsadvokatene.no.Spørsmål om stillingen ved Troms og Finnmark statsadvokatembeterkan rettes til førstestatsadvokat Lars Fause på telefon77 66 00 70. Søknader skal sendes til Troms og Finnmark statsadvokatembeter,Postboks 2503, 9267 Tromsø eller på e-post tilpost.tf@statsadvokatene.noSpørsmål om stillingene ved Oslo statsadvokatembeter kanrettes til førstestatsadvokatene Jørn Sigurd Maurud ellerMorten Yggeseth på telefon 22 98 13 00. Søknader sendesOslo statsadvokatembeter, Postboks 8021 Dep, 0030 OSLO,eller på e-post til post.oslo@statsadvokatene.no.Søknadsfrist for alle stillingene er 12. september 2012.Sammen for framtidens luftfartJurist - fast eiendomFullstendig utlysningstekst og søknadsskjema på vår hjemmeside www.avinor.no under karriere i Avinor.For ytterligere informasjon, ta kontakt med Plan og Grunneiendomssjef Jan Ivar Lunde mobil 908 53 578.Søknadsfrist 07.09.2012.Avinor er et konsern i sterk utvikling som bidrar til at over 40 millioner flypassasjerer kan reise til og fra konsernets 46 lufthavner på en sikker og effektiv måte. Konsernets virksomhet harstor samfunnsmessig betydning og konkurrerer i et internasjonalt marked. 3200 medarbeidere har ansvar for et samlet lufthavn- og flysikringssystem. Avinor er et statlig aksjeselskap somfinansieres gjennom luftfartsavgifter og kommersielle aktiviteter.

Oslo kommunePlan- og bygningsetatenVil du være medå utforme Oslo?Lyst på en spennendeog utfordrende jobb?Foto: R. SandnesPlan- og bygningsetaten trengerengasjert og dyktig medarbeider:Plan- og bygningsetaten har ansvar forkommunens arealplanlegging, planogbyggesaksbehandling, byggetilsyn,kartforvaltning og måle- og deletjenester.Etaten kan tilby interessante og utfordrendejobber i arbeidet med byens arealmessigeog arkitektoniske utvikling. Våre ca. 440medarbeidere arbeider i et spennende,fleksibelt og tverrfaglig miljø i nye,moderne lokaler sentralt i byen.Arbeidsplassene i Oslo kommune skalpreges av mangfold, og våre ansatte skalgjenspeile byens befolkning. Vi ønskerrepresentasjon av kvinner og menn ialle stillinger. Personer med minoritetsbakgrunnoppfordres til å søke. Oslokommune legger vekt på å tilretteleggearbeidsforholdene for personer mednedsatt funksjonsevne.RESSURSSENTERETSeniorjuridisk rådgiverSammen med våre 4 øvrige jurister skal du foreståsaksbehandling, bistå med rådgiving og kvalitetssikring,samt delta i prosjekt- og utviklingsarbeid. Du vil videre gi internog ekstern opplæring i plan- og bygningloven, forvaltningslovenog offentleglova, og utføre annet regelverksarbeid herunderhøringsuttalelser med mer.Kontaktpersoner:Fung. enhetsleder Katja Beer, tlf. 23 49 11 68Fung. enhetsdir. Hilde Olea Simonsen, tlf. 23 49 14 52Mer informasjon om stillingen og mulighet for å søke,finner du på vår nettside: www.pbe.oslo.kommune.noEtaten foretrekker søknader via vårt elektroniske søknadssystem.Søknadsfrist: 09.09.2012www.pbe.oslo.kommune.no

Kreftforeningen søkerFRIVILLIGEJURISTERKreftforeningen tilbyr i dag gratis juridisk rådgivningtil kreftpasienter og pårørende. For å nåut til flere, søkes det etter jurister som ønsker ågjøre en frivillig innsats for kreftrammede gjennomKreftforeningens tilbud. Tilbudet vil være påVardesenteret ved Radiumhospitalet i Oslo.Tilbudet gis tirsdager kl. 1700–1900 ogtorsdager kl. 1000–1500.Som frivillig jurist ved Vardesenteret kan du hjelpekreftpasienter og pårørende med spørsmål innenulike rettsområder, blant annet arv og skifte, trygd,pasientrettigheter og pasientskadeerstatning. Dufår kurs og oppfølging av Kreftforeningens jurister.Det er ønskelig at juristene tar minimum 2–3vakter pr. halvår.Ta kontakt med advokat Berit Hernes Bakkei Kreftforeningen, tlf 97 53 23 77for en uforpliktende samtale,eller send en e-post til:frivillig@kreftforeningen.no.> kreftforeningen.noNordhordland tingrettDommarfullmektigNordhordland tingrett er fullfaglig førsteinstansdomstolfor 19 kommunar og har kontorstad i Bergen tinghus, midti Bergen sentrum. Tingretten har 23 medarbeidararog ledast av sorenskrivar.Ved Nordhordland tingrett vert det ledig stilling somdommarfullmektig med tilsetjing 25. februar, eller etteravtale. Me kan tilby store faglige utfordringar ved einhektisk og hyggeleg arbeidsplass.Me ynskjer oss ein dommarfullmektig med gode faglegekvalifikasjonar og relevant arbeidserfaring. Andre nøkkelorder; engasjert, reflektert, fleksibel og må inneha stor arbeidskapasitet.Tilsetjingsvilkår og lønn etter gjeldande dommarfullmektigavtale.Det er eit mål at arbeidsstaben skal gjenspeila befolkningssamansettingagenerelt, både når det gjeld alder, kjønn ogkulturelt mangfald.For nærmare opplysningar, ta kontakt med sorenskrivarHåkon Rastum tlf 55 69 99 10, eventuelt administrasjonssjefAnette Johansen tlf 55 69 99 11.Søknad kan sendast via annonse på Jobbnorge.noinnan 10.10.2012.

Stiftelsen KirkensBymisjon Oslo(SKBO) er endiakonalstiftelse medca. 1200 ansatte oglike mange frivilligemedarbeidereinnen sosial- oghelsesektoren.Gatejuristen er en avKirkens Bymisjons40 ulike virksomheterog institusjoner.Gatejuristen gir gratis rettshjelp til personermed rusproblemer. Gatejuristen i Oslo harfem faste ansatte og ca 80 frivillige juristerog advokater. Gatejuristen i Oslo har bistått iforbindelse med oppstart av gatejuristkontorer i:• Kristiansand• Trondheim• Tromsø• Bergen• StavangerLEDIG JURISTSTILLING SOMLEDER FOR GATEJURISTEN HAMARVi ønsker å ansette en jurist i 100 % stillingsom prosjektleder for Gatejuristen Hamarmed snarlig tiltredelse.Viktige arbeidsoppgaver vil være:• Utarbeide en konkret plan for oppstartog starte opp rettshjelpsvirksomhetenpå Hamar• Vurdere hvordan tiltaket kan nyttesi forbindelse med forskning,undervisning rettspolitikk,informasjonsarbeid, samt bidra tilnettverket av Gatejurister.• Arbeide for å skaffe midler til permanentdriftProsjekteder for Gatejuristen Hamar vil bliansatt i Gatejuristen og ha tilgang påkontorplass både hos Gatejuristen i Osloog på Hamar hos Kirkens Sosialtjeneste.Vi ønsker oss en medarbeider som harfølgende kvalifikasjoner:• Evne til å arbeide effektivt, selvstendigog løsningsorientert.• God muntlig og skriftligformuleringsevne.• Fleksibel og med gode samarbeidsevner.Vi tilbyr utfordrende, varierte oginspirerende oppgaver i et bredt fagligmiljø. Stillingen innebærer en interessantog meningsfull jobb utenom det vanlige.Det må påregnes noe ubekvem arbeidstidog reise. Lønn etter avtale.Søknadsfrist: 26. september 2012.Søknad med CV og rett kopi av vitnemål sendes:akn@gatejuristen.no eller Gatejuristen, Rådhusgata9, 0151 Oslo. Opplysninger om stillingen kan fåsved henvendelse til fungerende leder, Ann KathrinNordbø på 23 10 38 90 eller 920 87 511.JHR Produksjon 7/12FØRSTESTATSADVOKAT& STATSADVOKATØKOKRIM har eit ledig embete som førstestatsadvokat(teamleiar) ved Miljøkrimavdelingas påtale- og etterforskingsteamsom arbeider med straffesaker innanforområda forureinings-, natur-, kunst-, kulturminneogarbeidsmiljøkriminalitet.I tilfelle internt opprykk, blir det ledig eit embete somstatsadvokat på same team. Søkjer du båe embeta, må duregistrere to søknader. Båe stillinger finn du på okokrim.no– jobb – førstestatsadvokat/statsadvokat.Kontaktperson: avdelingsleiar Hans Tore Høviskeland,tlf. 23 29 10 00. Søknadsfrist: 05.09.2012ADVOKAT /ADVOKATFULLMEKTIGAdvokatfirma Wigemyr & Co DA er blant Sørlandetsstørste advokatfirmaer med en stadig økendeoppdragsmengde. Vårt mål er fortsatt vekst, og vi søkeretter 1-2 advokater/-advokatfullmektiger.Vi kan tilby:n Sterkt fagmiljøn Trivsel på jobbenn Gode muligheter for prosedyreVi søker kandidater med gode faglige kvalifikasjoner.Erfaring vil også bli tillagt vesentlig vekt. Vi kan ogsåvære interessert i andre former for tilknytning medallerede etablerte advokater.For mer informasjon: finn.no eller vårhjemmeside: www.ww-co.comSøknadsfrist: 7 septemberVåre kontaktpersoner er adv. Solveig Løhaugeneller adv. Helge Wigemyr.13 advokateryter bistandtil bedrifter ogprivatpersonerinnenforde flesterettsområder,med hovedvektpå alminneligforretningsjusog fasteiendomsrettsforhold.Vi holdertil i nye ogtiltalendelokaler sentralti KristiansandVestre Strandgt. 23, Postboks 716, 4666 KristiansandTlf.: 38 17 87 10 | krs@advokatgruppen.no

Plan- og bygningsavdelingen holder til i trivelige lokaler midti Asker sentrum, og har 58 medarbeidere som arbeider i et bredtsammensatt fagmiljø. Avdelingen har ansvar for kommunensarealplanlegging, byggesaksbehandling/-tilsyn,eiendomsmåling, geodata og matrikkelen. Vårt overordnede måler å utvikle Asker til et funksjonelt, miljøvennlig og egenartetsted å bo og arbeide.Gjennom denselvstendigestillingenog den høyefagligekvaliteten erdomstolenesamfunnetsfremstekonfliktløsningsorganer.Domstolenebidrar tilvern av denenkeltesrettigheter.DOMSTOLADMINISTRASJONENLedige dommerembeter• Embete som sorenskriverved Drammen tingrett(forn.kunngj.)• Embete som sorenskriverved Nord-Troms tingrett• Embete som sorenskriverved Rana tingrett• Embete som tingrettsdommerved Namdal tingrettFullstendig utlysing, med blant annetkontaktinformasjon på:www.jobbnorge.no ogwww.domstol.no/innstillingsradetSøknadsfrist: 12. september 2012Jobbnorge.noJuristStillingen er tilknyttet avdelingens juristgruppe, med stor fagligkompetanse.Vi søker deg som er nytenkende og samfunnsengasjert, og somønsker å jobbe i et tverrfaglig miljø, med høyt tempo og allsidigeutfordringer. Som jurist har du ansvar for å behandle klager påvedtak innenfor plan- og bygningsrettens områder. I tillegg skal dubistå med oppfølging av lovbrudd, og du har ansvar for behandlingav byggesaker og ekspropriasjon, hvor det inngår krav om juridiskspisskompetanse. I Plan- og bygningsavdelingen møter duutfordringer på alle nivåer.Søknadsfrist 17. september 2012Mer informasjon og full utlysningstekst finner du påwww.asker.kommune.no, ledige stillinger.Spørsmål kan rettes til plan- og bygningssjefElisabeth Kynbråten, tlf. 66 76 80 11/ 992 32 808 ellerjuridisk rådgiver Iren Meli Lundby tlf. 66 76 80 55.Personer med minoritetsbakgrunn oppfordres til å søke stillingen.DommerfullmektigDet er ledig stilling som dommerfullmektig ved Nordmøretingrett i Kristiansund. Tiltredelse etter avtale.Nordmøre tingrett er en fullfaglig domstol med 3 dommereog for tiden 2 dommerfullmektiger og 7 saksbehandlere.Dommerfullmektiger ved Nordmøre tingrett må regne meden travel hverdag med mange spennende oppgaver. Dommerfullmektigenefår etter kort tid full portefølje og behandleri hovedsak de samme typer saker som de faste dommerne.Politiattest vil bli innhentet for aktuelle søkere.Nærmere opplysninger fås ved henvendelse til dommerfullmektigÅge Gustad eller sorenskriver Ivar Svendsgaard,telefon 715 89600.Søknad sendes Nordmøre tingrett, postboks 632,6501 Kristiansund eller til Nordmore.tingrett@domstol.noSøknadsfrist 14. september 2012.ASKER | MULIGHETENES KOMMUNE

Nytt om navnVi gratulerer med dagen!70 år17.09.1942, Dag Valla seniorrådgiver29.09.1942, Thorbjørn Gjølstad,ekspedisjonssjef,Finansdepartementet60 år12.09.1952, Jan Morten Olsen,lagdommer, Agder lagmannsrett14.09.1952, Anne Merchant,seniorrådgiver,Utenriksdepartementet15.09.1952, Ragnhild Castberg,seniorrådgiver, Fornyingsadministrasjons-ogkirkedepartementet15.09.1952, Atle Staurem16.09.1952, Klaus Arne Iversen,advokat, Advokat Klaus A. IversenAS16.09.1952, Inger-Lise Abrahamsen,seniorskattejurist, Skattedirektoratet- Oslo18.09.1952, Evy Basso, fagsjef,Helsetilsynet i Troms19.09.1952, Karl Arvid Jomark,konsulent, Arbeids- ogvelferdsdirektoratet19.09.1952, Jon Bachke, advokat,Asker kommune21.09.1952, Tor Henning Olsen,eiendomssjef, Hasle EiendomsdriftAs21.09.1952, Kristin Løchen,trygderettsdommer, Trygderetten22.09.1952, Jarle Holen,seniorskattejurist, Skatt Vest -Bergen24.09.1952, Christen Thorleif Røer,advokat, Advonor Advokatfellesskap27.09.1952, Johan Breien, advokat,Bærum kommune -Kommuneadvokaten30.09.1952, Ann-Karin Bjerke,seniorrådgiver, Fylkesmannen i Osloog Akershus30.09.1952, Peter Såmund Nørgaard,advokat, Advokatfirmaet Hestenesog Dramer & Co. ANS30.09.1952, Peter A Blom,tingrettsdommer, Oslo tingrett50 år11.09.1962, Adalbjørg M Fife,advokatfullmektig, OsloUniversitetssykehus HF, JuridiskSeksjon18.09.1962, Leif Aleksandersen,politiinspektør, Agder politidistrikt- Arendal19.09.1962, Hans Egil Seljordslia,politiadvokat, Søndre Buskerudpolitidistrikt - Kongsberg26.09.1962, Helge Dolsvåg, advokat,Advokat Helge Dolsvåg MNA26.09.1962, Kaia Strandjord,statsadvokat, Trøndelagstatsadvokatembeter28.09.1962, Aud Gulaker Finbak,rådgiver, NAV Kontroll Vest29.09.1962, Arne Lyng,tingrettsdommer, Oslo tingrett01.10.1962, Karstein Egeland, advokat,Advokat Karstein Egeland01.10.1962, Evelyn Boge,spesialkonsulent, Bergen kommune- Bergen kommunale byggAnsettelser og utnevnelserAam, Veronica, kommuneadvokat,Halden kommuneAndreassen, John Ove,advokatfullmektig, AdvokatfirmaetHaver & Co. ANSAndresen, Ellen Moksnes, rådgiver,Direktoratet for naturforvaltningAndresen, Nina Elisabeth,politifullmektig, Asker og BærumpolitidistriktAndria, Marit C. Schage, rådgiver,Nærings- og handelsdepartementetApenes, Hans Christian, advokat,SamfunnsviterneBaadstø, Kristine, advokatfullmektig,Advokatfirmaet Wulff ASBacke, Steinar, advokat, KcoAdvokaterBaumann, Stine, advokat,Advokatfirma DLA Piper Norway DABendiksen, Bjørn-Ivar,advokatfullmektig, AdvokatfirmaetSteenstrup Stordrange DABergesen, Helene R Bjordal,advokatfullmektig, VierdalAdvokatfirma ASBirkelund, Kjell-Rune, advokat,Advokatselskapet T. H. Gjesdahl ASBjornes, Mathias, rådgiver, Oslokommune - Plan- og bygningsetatenBoasson, Siri Schøyen, seniorrådgiver/advokat, GIEK Garanti-instituttet foreksportkredittBondy, Anne Cecilie Lyche,seniorrådgiver, MeteorologiskInstituttBorgen, Thom Erik, politiadvokat,Helgeland politidistrikt - Mo i RanaBull-Engelstad, Kathinka, rådgiver,Politiets data- og materielltjenesteBørslien, Anne, rådgiver, Direktoratetfor Arbeidstilsynet, TrondheimChristensen, Hanne,advokatfullmektig, AdvokatfirmaetBorgeDagsland, Werner, rådgiver,SjøfartsdirektoratetDanielsen, Jan Henrik, rådgiver,Fylkesmannen i Vest-AgderDragsten, Marianne H., advokat,Advokatfirmaet AnskaffelsexpertenASEide, Mariann, skattejurist, Skatt Vest- BergenEriksen, Christopher B., advokat,Advokatfirmaet Hjort DAErvik, Yvonne, advokatfullmektig,Advokatfirmaet Selmer DAFagerli, Paal Baarsrud, advokat,Grahl-Madsen & Co AdvokatfirmaASFaltin, Oddvar Thorbjørnsen, juridiskrådgiver, LLH - Landsforeningen forlesbiske, homofile, bifile ogtranspersonerFinne, Halvor Haneborg,dommerfullmektig, Rana tingrettFive, Anniken, advokatfullmektig,Advokatfirmaet Haavind ASFjelnseth, Janne, advokat,Advokatfirmaet Krogstad AnsFuru, Erik Christian,ambassadesekretær, KöniglichNorwegische BotschaftGarlie, Gard Erik, advokat, SIMONSENAdvokatfirma Kristiansand DAGranberg, Katinka Mørch, clientservicing & marketi,Assuranceforeningen SkuldGrovassbakk, Inger-Johanne,seniorskattejurist, Skattedirektoratet- OsloGunnarsen, Marielle Kvalheim,førstekonsulent, Justis- ogberedskapsdepartementetHagavei, Stine, juridisk rådgiver,Universitetet i TromsøHagen, Kristin Vilde Ronold,skattejurist, Skatt Vest -Sentralskattekontoret forutenlandssakerHagen, Ola, seniorrådgiver, Barne-,ungdoms- og familiedirektoratet(Bufdir)Hansen, Brage Tommy, skattejurist,Skatt Vest - Sentralskattekontoretfor utenlandssakerHansen, Heidi, krigsadvokatfullm,Generaladvokatembetet/Krigsadvokatene for Nord-NorgeHaugen, Kay André Brudvik,gruppeleder, Bergen kommune -Kemneren i BergenHjortland, Andreas Grimne, innkjøper,Norges HandelshøyskoleHolko, Kristin Murberg, rådgiver,Integrerings- ogmangfoldsdirektoratet - IMDi Nord64 Juristkontakt 6 • 2012

Holm, Jørgen, advokat, HELPForsikring ASHäber, Mathias, politifullmektig,Sunnmøre politidistriktJean-Hansen, Giske Kristofa Wiede,jurist, SpareBank 1 Markets ASJohansen, Iolanta, nestled/best.ktr,Bydel 5 FrognerJohnsrud, Marit, advokat,Advokatfirmaet Johnsrud, Sanderud& Skjærstad ASJørgensen, Torill, advokat, Rolls-Royce, Bergen Engines ASJørgensen, Vegard Thunes,advokatfullmektig, AdvokatfirmaWikborg, Rein & Co.Kanebog, Sicilie Kristin,advokatfullmektig, AdvokatfirmaIversen & Bäckstrøm Iversen ASKarlsen, Arild, advokat, AdvokatfirmaAbrahamsen ASKirknes, Per, advokat, AdvokatfirmaetPricewaterhouseCoopers ASKlausen, Rune, dommer, OslobyfogdembeteKlem, Hege Aarli, advokat,Sørlandsadvokatene DAKliukaite, Lina, advokatfullmektig,AdvokatfirmaetPricewaterhouseCoopers ASKregnes, Sylvia Beate, advokat,Advokatfirmaet Bugge, Arentz-Hansen & RasmussenKrogstad, Gunnhild Fredriksen,rådgiver, NAV RørosLehn, Trine Lysaker, seniorrådgiver,Statoil Fuel & Retail ASHildegard,Lian, advokatfullmektig,Kleven, Steen og KristensenAdvokatfirma ANSLiland, Andrè Alexander, advokat,Deloitte Advokatfirma ASLindblad, Guri, skattejurist, Skatt Vest- BergenLindseth, Anders, advokat, SIMONSENAdvokatfirma Kristiansand DALund, Andreas, rådgiver, Nærings- oghandelsdepartementetLøken, Aleidis, advokat, AdvokatAleidis LøkenLøvdal, Elin Mack, advokat,Advokatfirmaet Bugge, Arentz-Hansen & RasmussenMalde, Erlend, advokat,AdvokatfirmaetPricewaterhouseCoopers ASMathiesen, Anja, politifullmektig,Hordaland politidistriktMelgård, Monica, advokatfullmektig,Advokatene Hagen og Tønsberg daMoe, Ingrid Juberg, høgskolelektor,Høgskolen i Nord-TrøndelagMorck, Christoph, advokat,Advokatfirma DLA Piper Norway DAMotzfeldt, Hanna Norum, rådgiver,Statens PensjonskasseMøller, Cecilie Schløsser, kst.statsadv, Oslo statsadvokatembeterNergård, Heidi, advokat, AdnorAdvokat ASNeslein, Kine Østbye, advokat,Advokatfirmaet Selmer DANilsen, Eirik Skogstad, rådgiver, NAVKlageinstans SørNorheim, Morten, advokatfullmektig,Kluge Advokatfirma DANoss, Amund, ekspedisjonssjef,FinansdepartementetNygaard, Anne, senior contractsengineer, Technip Norge ASTilbud til ledereJuristforbundet inviterer til kurs for ledere:Ny som leder? – Bli trygg i din nye lederrolleTid: Torsdag 25.oktober 2012kl 0900-1600Sted: Juristenes Hus,Kristian Augusts gate 9, Oslo,møterom Lillevik 7. etKursnummer: 2012924Alle som avanserer inn i en lederrolle for førstegang, vil oppleve andre forventninger fra omgivelsene,og ikke minst fra seg selv. Hvem som helstkan bli litt usikker i denne fasen. Dette kursetbevisstgjør deltakerne på de momentene som erviktige og annerledes som leder enn som en fagorientertmedarbeider. Ledelse er et eget fag; det målæres, og vi vil gi deg en god start på denne læringsprosessen.Målsetning med kurset:• Gjøre ledere tryggere i lederrollen• Gi ledere tilgang til enkle, nyttige og virksommeverktøy til lederhverdagen• Gjøre ledere bedre kjent med seg selv som ledereKursleder: Jan Ryssmo, Pondera ASEgenandel: Kr 350Oppgi ønsket giromottakerBegrenset antall plasserBindende påmelding innen 11. oktober 2012Mer informasjon og påmeldingsskjemafinner du på www.juristforbundet.noJuristkontakt 6 • 2012 65

Ofstad, Anne Kristin,advokatfullmektig, AdvokatfirmaetCampbell & Co ASOlsen, Benedicte, rådgiver,BrønnøysundregistreneOsestad, Jahn Egil, advokat,SIMONSEN AdvokatfirmaKristiansand DAPedersen, Stian, hms/k-koordinator,NorSea ASPettersen, Tove Julin, advokat,Advokatfirmaet Finn ASRasmussen, Isabelle Stødle, advokat,Arntzen de Besche AdvokatfirmaStavanger DAReiersen, Ekaterina,advokatfullmektig, AdvokatfirmaetSaemeRisbakken, Aslaug, kontorsjef,Universitetet i StavangerRøsgaard, Ellen Birgitte, advokat,Kristiansund kommuneSchie-Veslum, Camilla, rådgiver,Infotjenester ASSchjerven, Christine, advokat,KreftforeningenSeglem, Heidi, sen. consultant, StatoilASASolberg-Leinebø, Monica, advokat,Advokatfelleskapet M.N.A. Clausen,H. Dybwad, Falck PaulsenSporsheim, Roger, advokat,Advokatene Wold & coStokka, Trond Sigve Seime, advokat,Advokatfirmaet Nidaros DAStray, Bernt Jørgen, advokat, NHOMat og DrikkeStøve, Hildegunn Velsvik,seniorrådgiver, Norsk FilminstituttSunnarvik, Merete Jensen, jurist,Sandnes kommuneSwensen, Mari Vembe,advokatfullmektig, DeloitteAdvokatfirma ASSælen, Ingrid Aanderud, juridiskrådgiver, Arbeidstilsynet RegionVestlandetSørensen, Kjetil Bruland, rådgiver,SjøfartsdirektoratetVandraas, Regina Syse, rådgiver,Norges vassdrags- ogenergidirektorat (NVE)Vikheim, Hans A., kommuneadvokat,Trondheim kommune -KommuneadvokatenVoldstad, Line, advokat, AdvokatfirmaDLA Piper Norway DAWallevik, Cecilie, advokat, Kjærevik &Co, Advokatfirma ASWelde, Hilde, rådgiver, HordalandpolitidistriktWigum, Tor, universitetslektor,Universitetet i TromsøWiik, Elisabeth, sorenskriver, SøreSunnmøre tingrettWågheim, Toralf, dommerfullmektig,Asker og Bærum tingrettØstby, Roar, advokat, AdvokatfirmaetSmedsrud Stoltz ASØvrebø, Margrete, spesialrådgiver,FinanstilsynetNye medlemmer i JuristforbundetBjørnæs, Nicolai Maric,advokatfullmektig, AdvokatfirmaetLegalis ASGafurovic, Belma, rådgiver, NAVKlageinstans Oslo og AkershusGangsøy, Christian Krogh,advokatfullmektig, BDO AdvokaterASHarkema, Marloes, juristHeussche, Henrik Valderhaug,seniorkonsulent, Universitetet i Oslo,Nordisk institutt for sjørettHopen, Astrid Tuvin, juridisk rådgiver,NAV Ytrebygda SosialtjenesteJensen, Arnfinn, advokatfullmektig,Torkildsen, Tennøe & Co.Advokatfirma ASKotte, Kristin, skattejurist, Skatt Øst- OsloMellingen, Karen, advokat,RegjeringsadvokatenMoastuen, Linn, skattejurist, SkattNord - TromsøMonstad, Jon Bjørnar, rådgiver,Fylkesmannen i RogalandNilsen, Christine TønsbergOtto, Bettina, førstekonsulent, NAVInternasjonaltPettersen, Vegar Ringstad,advokatfullmektig, HELP ForsikringASRomsvik, Yngve Renè, rådgiver,Fylkesmannen i ØstfoldRøsæther, Anette, advokatfullmektig,Kjærevik & Co, Advokatfirma ASSeljevoll, Torbjørn, faglig leder,Statens vegvesen Region ØstSollid, Henning, førstelektor,Universitetet i TromsøStuart, Rachel Louise, solicitor, AkerSolutions ASATobiassen, Jostein, skattejurist, SkattØst - SandvikaWyk, Birgit van, advokatfullmektig,Gille Advokater DANye studentmedlemmer iJuristforbundetAhmad, Abdul Wahab, Universitetet iOsloAmundsen, Marie Anette,Folkeuniversitetet Midt-NorgeAsplund, Olaf Peter, Universitetet iTromsøAxelsen, Mari Emilie Haaland,Universitetet i BergenBlakstad, Erica, Universitetet i BergenBredesen, Silje Helen, Universitetet iOsloEliassen, Tom, Universitetet i OsloFjeldstad, Silje Borchgrevink,Universitetet i OsloFjell, Åsmund Kjos, Universitetet iOsloFloberghagen, Lars, Universitetet iOsloFrøyslie, Anniken Andreassen,Universitetet i OsloHatlebakk, Eldbjørg Helene,Universitetet i BergenHaukeli, Olav Endresen, Universiteteti OsloHessner, Ellen Margrethe,Universitetet i OsloHussain, Taiba, Universitetet i OsloKielland, Carina Raste, Universitetet iOsloLarsen, Even Guldbrand,Folkeuniversitetet Midt-NorgeLillestøl, Christoffer, Universitetet iOsloLind, Ingrid, Universitetet i OsloMamelund, Ulvhild Cecilie,Universitetet i OsloMedeiros, Francis Augusto,Universitetet i OsloRead, Ingrid Kaja, Universitetet i OsloRyen, Kjersti Lyster, Universitetet iBergenSadiq, Nadia, Folkeuniversitetet i OsloSandal, Sondre Andersen,Universitetet i BergenSara, Maret Aile, Universitetet iTromsøSvendsgaard, Guro Vågen,Universitetet i BergenSørensen, Fredrik Berg, Universiteteti Bergen

Kristian Augusts gate 90164 OsloSentralbord: 22 03 50 50www.juristforbundet.noHovedstyretCurt A. Lier, leder (direkte valgt)Karianne Løken, nestleder (direkte valgt)Lucie Christensen Berge (Juristforbundet-Privat)Jan Olav Frantsvold (Juristforbundet-Stat)Frank Grønås (Juristforbundet-Kommune)Håvard Holm (Juristforbundet-Dommerforeningen)Tina Elisabeth Ravn (direkte valgt)Trine Standal (direkte valgt)Amie Sørensen (Juristforbundet-Student)Nina Bergsted (ansattes repr.)GeneralsekretærMagne Skram Hegerberg msh@jus.noAdvokatkontoretJuristforbundet tilbyr sine medlemmer juridisk rådgivningog bistand innenfor arbeidsrettslige spørsmål, dessutengjennomgang av arbeidsavtalen. Kontakt på juristforbundet.noeller til advokat@juristforbundet.no.MedlemsfordelerSom medlem har du tilgang til gunstige priser på en rekkeprodukter og tjenester. Se oversikt på juristforbundet.no.For bank og forsikring, ring 04700. For alle andremedlemsrabatter, ring 21 08 28 08.ArrangementerJuristforbundet arrangerer en rekke kurs, konferanser,fagsamlinger og nettverksmøter i løpet av året, fordelt på enrekke steder i landet. Se kalenderen på juristforbundet.no.Ny stilling eller adresse?Meld alltid endring av stilling, arbeidssted ellerkontaktinformasjon til medlemsarkiv@jus.no ellerpå juristforbundet.no. Inn- og utmeldinger må skjeskriftlig (reglene finnes på juristforbundet.no).Kontingent kan betales med avtalegiro eller giroblankett.Du kan reservere deg mot å få ny stilling eller rund fødselsdag nevnt iJuristkontakt, informasjon på e-post eller informasjon om medlemsfordelerfra Juristforbundets samarbeidspartnere.

Kristian Augusts gate 90164 OsloSentralbord: 22 03 50 50www.juristforbundet.noKARRIERETELEFONEN– KOMMER HØSTEN 2012!Når hadde du karrieren din sist på service?Har du behov for en profesjonell sparringspartnernår det gjelder spørsmål knyttet til din karriere?Som et tilbud for våre medlemmer innen karrieretjenester tilbyr vi «Karrieretelefonen».Gjennom vår samarbeidspartner AS3 Companies Norge, får dumuligheten til å snakke med en profesjonell sparringspartner.Karrieresamtalen kan være en hjelp i forbindelse med spørsmål du har knyttet til:• Jobbmål – hva ønsker du deg videre?• Generell status for min karriere• Bruk av nettverk• CV og søknad• Jobbsøkingsprosessen• Jobbintervjuet• Rekrutteringsbransjen og headhuntereInformasjon om Karrieretelefonen finner du påwww.juristforbundet.no/arbeidsliv/karriere/karrieretelefonen