Juristkontakt 6 - 2012

Tidligere NHO-sjef FinnBergesen d. y er jurist avutdanning, men hansegentlig fag er ifølge hamselv forhandling.Av Henrik Pryser LibellFinn Bergesens lov om forhandlinglyder at «forhandlinger tar den tidensom er til disposisjon».– Om du har en uke, eller om duhar fem måneder, så tar det den tidenman har. Det blir veldig intenst motslutten, mange tror det gjøres sistenatten, slik er det ikke. Det liggerlangt arbeid forut for den siste fasen.I den delen av forhandlingen forsøkerdu å danne deg en oppfatning omstandpunktet: hvorfor de står på detde står på. Mange forhandlinger sommøter veggen og ikke lykkes, skyldesat partene ikke var dyktige nok på åkartlegge på forhånd, sier Bergesen tilJuristkontakt.– Det er massevis av uformellesamtaler utenom formelle kanaler,forteller Bergesen, om sin erfaringetter en mannsalder som forhandlinger.– Forhandlinger har en spesielldynamikk som er helt annerledes ennløsningen i en domstol, der dommerenavgjør. Det handler om å snakkeseg frem til enighet, sier han.– I forhandlinger finnes det alltidet lite mulighetsvindu. Når duhar funnet det må man definerehvilke utfordringer som må løses forat partene krabber gjennom det– Vi måtte sørge for at folk ikkebare oppfattet NHO som menn i dressmed smoking og sigar, men som enorganisasjon som talte hele næringslivetssak, sier Finn Bergesen.(Foto: Erik Thallaug)samme vinduet. Det handler ikkebare om å klargjøre sitt eget standpunkt.Like viktig er å forstå motpartensstandpunkt.Han mener forhandling er et fagog at det er hans egentlige fag, selvom han formelt sett er jurist avutdanning .– Det var vel tilfeldig at jeg blejurist. Jeg ville jobbe med samfunn ogvurderte statsvitenskap, men på1960-tallet var det et altfor ungt fag.Jussen var etablert, sier Bergesen, somble utdannet i 1973.Han var ingen typisk jusstudent,ifølge ham selv.– Jeg hadde full jobb ved siden avstudiene som nattbefal i militærpolitiet.Vi var flere jusstudenter som jobbetder, sier han.Mange av demsom har vært lenge i ensektor, føler det som om”de har tatt et valgFra jusstudiet gikk veien til toppenav NHO via en lang karriere innenfisk, først i staten, så i næringen. Bergesenjobbet ti år i Fiskeridepartementetog Utenriksdepartementet ogsiden som generalsekretær i Fiskarlaget.Det var her han begynte med forhandling,men det var ikke planen frastarten.– Jeg søkte fire jobber, og fikk to.Den jeg valgte var i Fiskeridepartementet,og oppgavene innebar implementeringav handelsavtalen med EFog begynnelsen på havrettrettsforhandlingene,sier Bergesen.FiskeriÅret var 1973 og Norge hadde akkuratsagt nei til EF. Fiskeridepartementetvar et svært økonomisk viktigdepartement den gang som nå, mendette var i et Norge som ennå ikkehadde begynte å leve av oljepenger.Jobben var inngangsporten til enkarriere innen fisk og handel, somsiden skulle bringe Bergesen til toppenav NHO. Fra departementet gikk hantil stillingen som fiskeriattaché iWashington, men dekket ogsåOttawa. Deretter returnerte han tildepartementet som byråsjef for internasjonaltkontor. Forhandling om kvotervar en av hovedoppgavene for kontoret.Russland, Island, Færøyene og EFvar blant forhandlingspartene forNorge. Bergesen var forhandlingslederi EF-og Islandsforhandlingene.Juristen husker han følte tyngden avansvaret ved å representere Norge.– Jeg var en ung byråsjef, og vi forhandletom verdier for milliarder avkroner av vesentlig betydning for helekyst-Norge, erindrer Bergesen.Erfaringen som forhandler staketut kursen for den unge byråsjefen;– Forhandlinger har preget livetmitt senere. I alle jobber jeg har hattsenere har forhandlinger vært et sentraltelement, sier Bergesen.En annen forhandling Fiskeridepartementetstod for var forhandlingenmed fiskerinæringen om støtte.Fiskarlaget representerte næringen,og i 1983 gikk Bergesen over tilnæringen, som generalsekretær i organisasjonen.– Det var en meget sterk organisasjonden gangen, sier Bergesen.Forhandlinger var sentrale også iFiskarlaget. Det ene var forhandlingenom kvotene, det andre var deårlige forhandlingene med staten omoverføringer til næringen.– Jeg og den daværende lederenEinar Hepsøe mente overføringenefra staten på sikt ikke var noen fordelfor næringen. På landsmøtet i 1986 lavi frem en langsiktig strategi for Fiskarlagetom å gjøre næringen uavhengigav staten, forteller han, om noesom siden viste seg å bli et vannskillei næringens historie.– Mange var skeptiske, også innennæringen selv. De var redd for at visagde av den grenen vi satt på, sierBergesen i dag;Juristkontakt 6 • 2012 27