Juristkontakt 6 - 2012

Meninger | Fag | DebattKommentarer til Paal Berg-artikkelJuristkontakt 5/12 hadde ensak om den nye Paal Bergbiografien.Stein Evju harfølgende kommentar til dendelen Juristkontakt skriverom Berg og arbeidsrett:– Det er kanskje i overkant å kalleBerg «arkitekten bak hovedavtalen av1935». Jardar Seims og Finn Olstadstudier av utviklingen frem til1935-avtalen gir lite hold for det.– Det er grunnleggende galt nårJuristkontakt skriver at «1935 avtaleninnførte riksmeglingsmannen». Ett erat en privat avtale for en begrensetdel av arbeidslivet ikke godt kunne«innføre» en offentlig forvaltningsmyndighet.Riksmeglingsmannensom institusjon ble innført medarbeidstvistloven av 1915, med virkningfra 1. januar 1916 - helt påsamme måte som Arbeidsrettengjorde det. Berg var da utnevnt til formannhøsten 1915, slik de øvrigedommerne også ble - de måtte jovære på plass da loven trådte i kraft1.1.1916.– Det er heller ikke riktig nårJuristkontakt skriver at 1935 avtalen«satte standard for alle senere lønnsforhandlingerfram til i dag».Hovedavtalen var og er en rammeavtalesom ikke beskjeftiger seg medannet enn noen formelle sider avtariffrevisjonsforløp. Det har værtstore variasjoner over tid mht hvordanlønnsforhandlinger har foregått iLO - NHO-området. Deres hovedavtaleer jo heller ikke mer enn en blantmange (NHO har 11 ved siden av deto med LO), og andre områder harvalgt andre modeller enn den i lo -NHO-avtalen - f.eks. finans, kommunal,og senest Spekter.– Det er kan hende også litt i overkantå fremheve at Berg avstedkomen rekke forlikte saker i Arbeidsretten.Berg bidro utvilsomt til endelforlik. Men forliksfrekvensen i hansperiode (1916-1940) var faktisk ikkevesentlig høyere enn i hele tidsrommet1916-2010 - 12,3 vs. 9,7 %. Deter lett å la det ene perspektivet fådominere når eller his man ikke girseg i kast med det komparative.Artikkelen hadde også en trykkfeil(et ord falt ut) som gir inntrykk avat Paal Berg av habilitetsgrunnerikke deltok i saken mot Quisling.Men det gjorde han (red.anm)JuristmøteDet 25. nord-nordiske juristmøtet i grenselandAv advokat Oddmund Enoksen, SortlandHaparanda i Sverige var 15.-17. juni i år vertskap for Detnord-nordiske juristmøtet.For 25. gang møttes juristerfra det nordlige Finland, Sverigeog Norge til faglig ogsosialt samvær.Oppmøtet var godt. Over 60 juristermed tillegg av foredragsholderehadde funnet vegen til Haparanda.Fra Norge møtte det jurister fraVadsø i nord til Bodø i sør.Haparanda ligger i Tornedalen vedutløpet av Torne elv, helt innerst iBottenvika. Torne elv ble riksgrensemellom Sverige og Finland (Russland)i 1809 da Sverige mistet Finlandtil Russland etter krigen mellomlandene fra 1808-1809. For befolkningai Tornedalen, som språklig ogkulturelt hørte sammen, ble den nyegrensa et kunstig skille som aldri bleakseptert.På møtet i Haparanda fikk juristeneet nærmere innblikk i dette. ForfatterenBengt Pohjanen, kjent for sinbrennende kjærlighet til Tornedalenog dalens eget språk – meänkieli,holdt et interessant og engasjertkåseri om livet i en liten grensebygd. Idag er grensa i Tornedalen nærmestutvisket. Haparanda og Tornio påfinsk side er sammenvokstetvillingbyer som samarbeider sværtgodt til felles beste.Hovedtema på møtet var megling– i tvistemål og i straffesaker.Lagdommer Anders Haugestad,jur dr Kajus Evasti og rådmann ThoreBrolin foreleste om megling i sivilesaker. Av de tre landene er det åpenbartFinland som har satset mest pårettsmegling, ikke minst gjennomopplæring av dommere.Sorenskriver Finn- Arne Selfors, drAune Flinck og dosent Tommy Andersoninnledet om megling i straffesaker(behandling i konfliktråd).56 Juristkontakt 6 • 2012